NOAH AS - Langøya
Innhold
1. Bakgrunn...3
2. Søknadens innhold ...5
2.1. Avslutnings- og etterdriftsplan for Nordbruddet ...5
2.1.1. Topptettings oppbygging...5
2.1.2. Avrettingslag for mineralsk tettesjikt...5
2.1.3. Mineralsk tettesjikt for å unngå inntrenging av nedbør i deponiene...5
2.1.4. Beskyttelsessjikt for underliggende lag...6
2.1.5. Vegetasjonsdekke...7
2.1.6. Vurdering av gassdannelse i deponiet...7
2.1.7. Avslutning mot tilstøtende terreng...8
2.1.8. Etablering av vegetasjon ...8
2.2. Vannhåndtering ...8
2.2.1. Dagens utslipp og framtidige utslipp fra Langøya ...8
2.2.2. Fastsettelse av kriterier for når sigevann kan slippes direkte til sjø...9
2.3. Overvåking og kontroll av deponi i etterdriftsfasen ...10
3. Verneverdier ...10
3.1 Vernevedtak...10
3.2 Verneverdier i Langøya naturreservat ...10
3.3 Verneverdier i resipienten rundt Langøya ...11
4. Høringsuttalelser med kommentarer fra NOAH ...11
4.1. Topptettingens oppbygging ...11
4.2. Avslutning mot tilstøtende terreng ...12
4.3. Etablering av vegetasjon...13
4.4. Naturmangfoldloven...13
4.5. Overvåking og kontroll...14
4.6. Etterbruk...14
4.7. Finansiell sikkerhet...14
4.8. Diverse...14
5. Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse ...15
5.1. Topptettingens oppbygging ...15
5.2. Vurdering av gassdannelse i deponiet ...17
5.3. Avslutning mot tilstøtende terreng ...17
5.4. Etablering av vegetasjon...17
5.5. Vannhåndtering ...17
5.5.1. Fastsettelse av kriterier for når sigevann kan slippes direkte til sjø ...18
5.5.2. Vurdering av framtidige utslipp ...19
5.6. Vurderinger etter vannforskriften ...20
5.6.1. Klassifisering av resipienten ...20
5.6.2. Endring i utslippene og påvirkning på vannforekomsten ...20
5.6.3. Overvåking i vannforekomsten ...21
5.7. Overvåking og kontroll i etterdriftsfasen...21
5.8. Naturverdier...22
5.8.1. Naturmangfoldloven...22
5.8.2. Forholdet til naturreservatet ...23
5.9. Finansiell sikkerhet...25
1. Bakgrunn
Langøya er en øy i Oslofjorden utenfor Holmestrand hvor det tidligere har vært drevet uttak av kalkstein. Dette har etterlatt to store steinbrudd som kalles Nordbruddet og Sydbruddet. Nordbruddet har et volum på ca. 5 mill. m3 og dypeste punkt på kote -45 meter. På 1980-tallet ble det besluttet å ta bruddet i bruk som deponi for avfallssyre fra Kronos Titan, i stor grad nøytralisert med kalkstein fra Langøya. I perioden fra oppstart og frem til ca. år 2000 ble virksomheten utviklet til et anlegg som var i stand til å behandle og/eller deponere et stort spekter av uorganisk farlig og ordinært avfall.
Det er NOAH AS som drifter deponiene på Langøya i dag.
I utgangspunktet var Nordbruddet delt i et deponi for ordinært avfall (Nøytraldeponiet) i nord og et deponi for farlig avfall i syd. Disse deponiene er adskilt med en permeabel steinfylling. Deponi for farlig avfall er senere overdekket av et deponi for ordinært avfall. Farlig avfall er deponert opp til kote 0 (ferdig sammenpresset), og ordinært avfall opp til maksimum kote 18 meter.
Etter oppfyllingen med farlig avfall til kote 0, er det lagt et horisontalt dreneringslag over det farlige avfallet. Dreneringslaget har som funksjon å transportere bort vann som trenger gjennom det ordinære avfallet (sigevann) slik at det begrenser vann- inntrengingen i det farlige avfallet. Dreneringslaget består av kalkstein og er ca. 1 meter tykt. Over og under dreneringslaget er det lagt en geotekstil-duk som skal hindre avfall i å trenge inn i dreneringslaget.
I 2008 ble deponeringen av farlig avfall avsluttet i Nordbruddet. Etter at gipsmassene hadde konsolidert som følge av belastning fra lagret stein, var det et ledig volum på ca. 180 000 m3 i Nordbruddet under kote 0. NOAH ønsker å benytte dette arealet, og har fått tillatelse til å etterfylle farlig avfall etter konsolidering i deponiet for farlig avfall i Nordbruddet opp til kote 0 fram til år 2020.
Geologiske og hydrogeologiske undersøkelser og erfaringer fra tidligere drift av kalksteinsbruddet viser at fjellveggen i deponiene i stor grad er svært tett og tilfredsstiller avfallsforskriftens permeabilitetskrav til geologisk barriere. Enkelte forkastninger og gjennomsettende eruptivganger som kunne representere potensielle lekkasjepunkter har blitt tettet ved hjelp av berginjeksjon. Dette innebærer at det borres hull i fjellveggen, og at det deretter sprøytes inn betong for å oppnå større tetthet i fjellveggen. Tettheten kontrolleres ved vanntapsmålinger. Åpninger og naturlige lavpunkter i bergkanten har på østsiden blitt tettet med betongterskler i kombinasjon med berginjeksjon opp til minimum kote 6 m, på vestsiden opp til kote 3 m. Tettheten i den geologiske barrieren er dokumentert gjennom vanntapsmålinger fra minimum kote -3 m til høyden på den geologiske barrieren.
For området i Nordbruddet som der deponi for farlig avfallsdeponi ligger, er det i tillegg til den geologiske barrieren installert en kunstig membran på sideveggene.
Membranen består av 1,5 mm High-density polyethylene (HDPE)- plast og går fra kote 0 og opp til deponiets skulderhøyde.
Figur 1: Prinsippskisse av ringdrenering i Nordbruddet
Langs kraterkanten er det innvendig i deponiet etablert et dreneringssystem, heretter kalt ringdrenering. Dette er vist i Figur 1. Ringdreneringen består av en steinfylling, et drensrør og målekummer for overvåking av vannstand. Ringdreneringen er konstruert slik at vannstanden langs ytterkant av deponi for farlig avfall (gipsdeponiet) ikke kommer over kote 0. Derved hindres en trykkgradient gjennom fjellveggen ut mot omgivelsene (sjøen). Ringdreneringen fanger opp vann fra avfall og nedbør og drenerer vannet til basseng på lavereliggende nivå syd i Nordbruddet. Her dreneres vannet videre ved selvfall til vannreservoaret i Sydbruddet.
Resipienten er «kystvannforekomsten Breiangen Vest», som er en del av Holmestrands- fjorden. Dette er en åpen fjord uten terskler. Resipientforhold ble belyst ved endring av tillatelsen 8. juli 2014, og vi henviser til denne vurderingen.
Miljødirektoratet har tidligere satt tidsfrister for avslutning av deponering og overdekning av Nordbruddet til henholdsvis år 2024 og år 2027.
Miljødirektoratet har i tillatelse til forurensende virksomhet for deponiene på Langøya satt krav om at deponiene i Nordbruddet og Sydbruddet skal avsluttes med topptetting som oppfyller kravene i avfallsforskriften. Hensikten med topptetting ved avslutning av et deponi er primært å lede nedbørsvann bort fra deponiområdet, og dermed begrense dannelse av sigevann. Miljødirektoratet har videre satt krav om at en beskrivelse av oppbygningen av topptettingen, og av de massene som skal benyttes, skal inngå i en avslutnings- og etterdriftsplan. En avslutnings- og etterdriftsplan skal også vise hvordan den driftsansvarlige skal vedlikeholde, overvåke, og føre kontroll med deponiet og forurensingsreduserende installasjoner etter at deponiet er avsluttet så lenge dette er nødvendig for å hindre forurensning fra deponiet. Avslutningen skal ha som mål å tilbakeføre Langøya som friluftsområde med gjenskaping av øyas naturlige vegetasjon og økologi i den grad dette er hensiktsmessig og miljømessig forsvarlig.
2. Søknadens innhold
Miljødirektoratet mottok 30. desember 2014 avslutnings- og etterdriftsplan for Nordbruddet fra NOAH. Hovedtrekkene i denne er gjengitt her.
2.1. Avslutnings- og etterdriftsplan for Nordbruddet
2.1.1. Topptettings oppbygging
Topptettingen i Nordbruddet vil omfatte både deponi for kun ordinære masser (Nøytraldeponiet) og deponi med ordinært avfall over farlig avfall (gips). Basert på kunnskap om deponiets oppbygging og massenes egenskaper er det gjort en simulering av transporten av vann gjennom deponiene etter at deponeringen er avsluttet
(etterdriftsfasen). Simuleringen viser at massene i deponi for ordinært avfall sammen med drenslaget på kote 0 forhindrer infiltrasjon av nedbør i deponi for farlig avfall under kote 0. Dersom en infiltrasjon på 3 % av årlig nedbør legges til grunn, vil andelen av det infiltrerte vannet som er i kontakt med det farlige avfallet under kote 0 utgjøre
<2%. Det innebærer at den avsluttende topptettingen primært vil fungere som en beskyttelse for de ordinære avfallsmassene i deponiet.
Topptettingen for deponiene på Langøya vil i hovedsak bestå av fire lag (nedenfra og opp):Avrettingslag for mineralsk tettesjikt, mineralsk tettesjikt for å unngå inn- trenging av nedbør i deponiene, beskyttelsessjikt for underliggende lag, vegetasjons- dekke på overflaten som tilfredsstiller arealbruken for området.
2.1.2. Avrettingslag for mineralsk tettesjikt
Før etablering av topptettingen, komprimeres og planeres toppavfallet. Hvis overflaten på avfallslaget ikke har nødvendig jevnhet eller fasthet, kan det legges inn et
avrettingslag som underlag for det mineralske tettesjiktet. Type avrettingslag vil være avhengig av valg av mineralsk tettesjikt. For komprimert tørrskorpeleire anbefales det å legge et lag med samme type leire (ca. 0,3 m) direkte på avfallet. Bentonittleire krever muligens et fastere avrettingslag, eksempelvis subbus (ca. 0,3 m).
2.1.3. Mineralsk tettesjikt for å unngå inntrenging av nedbør i deponiene Modellering av infiltrasjon av nedbør gjennom topptettingen indikerer at den hydrauliske konduktiviteten i det mineralske tettesjiktet bør være i størrelsesorden 10-9m/s for å oppnå en tilfredsstillende lav vanninntrenging.
Det har blitt gjennomført en omfattende gjennomgang, vurdering og testing av ulike materialer til bruk som mineralsk tettesjikt. Det har vært lagt vekt på å benytte naturlig geologisk materiale da dette ansees som det mest robuste i et langtids- perspektiv. NOAH har konkludert med at leire, som er et naturlig tett geologisk
materiale, best vil kunne imøtekomme overnevnte krav til tetthet, og er det materiale som er best egnet som mineralsk tettesjikt.
Det er to ulike leire-alternativer som ansees som mest aktuelle:
Leire fra anleggsvirksomhet
Kvaliteten og egnetheten på leirmaterialet vil bli dokumentert ved hjelp av laboratorieundersøkelser (korngradering, permeabilitetstesting, etc.) før den kan benyttes som tettesjikt. Ved riktig utvalg, utlegging og kontroll oppnås kravet til tetthet på 10-9m/s.
Leirematerialet legges direkte på avrettingslaget i flere tynne lag som komprimeres etter en fastsatt prosedyre til tilstrekkelig tetthet er oppnådd. Konsulenten
anbefaler en total mektighet på minimum 0,6 m ferdig komprimert materiale.
Totalt utgjør dette 3 komprimeringslag. Beregning av mektighet er basert på simulering av vanninntrenging.
Rå bentonittleire
Rå bentonittleire fra Tåsinge i Danmark (Dantonit AS). Materialet legges ut på et eget avrettingslag og komprimeres etter en fastsatt prosedyre til tilstrekkelig tetthet er oppnådd. Komprimert materiale kan oppnå en tetthet som tilfredsstiller tetthetskravet med svært god margin. Mektigheten på ferdig komprimert materiale vil ligge på minimum 0,3 m, avhengig av jevnheten i underlaget og utleggings- teknikk. Krav til mektighet er knyttet til robusthet ved utlegging og komprimering.
NOAH opplyser at de to alternativene er likeverdige gitt de tykkelser og det kontroll- omfang som er anbefalt. Den økte tykkelsen på norsk anleggsleire kompenserer for råbentonittleirens spesielt tette egenskaper. For å oppnå en sikker materialtilgang, ønsker NOAH å kunne benytte både norsk anleggsleire og råbentonittleire som mineralsk tettesjikt.
For leire som benyttes som impermeabelt sjikt i topptettingskonstruksjonen har bearbeidingen og komprimeringen stor betydning for sluttresultatet. Det er utarbeidet dokumentasjon som beskriver testing og kontroll av leira, og også hva som er viktig å passe på når leira legges ut og komprimeres. I tillegg er kvaliteten på leirmaterialer ømfintlig for frost og uttørking. NOAH angir at utlegging av leire bør skje i frostfrie perioder og at materialet må tildekkes ved fare for frost/uttørking.
Over leirlaget legget en fiberduk for å sikre separasjon av leire og beskyttelseslag.
2.1.4. Beskyttelsessjikt for underliggende lag
Hovedfunksjonen til beskyttelsessjiktet vil være å beskytte det mineralske tettesjiktet mot påvirkning av frost eller uttørking. Ved vurdering av frostbeskyttelse er det tatt utgangspunkt i frostsikring av veger oppbygd av steinmaterialer. Basert på Statens Vegvesens normer for området ble det anslått en lagtykkelse over det mineralske tettesjiktet på ~1,8 meter. I ettertid er dette verifisert med egne tester.
Deponiet ble først planlagt med et separat drenslag over leirlaget. Fordi beskyttelses- laget består av stedlig knust kalkstein og oppfyller kravene til drenerende egenskaper, har NOAH valgt bort et separat drenslag.
Mengden masse for beskyttelsessjiktet er anslått til ca. 780 000 m3 for deponiene på Langøya. For å redusere bruk av jomfruelige masser, ønsker NOAH å bruke
overskuddsmasser (jord) med egnede egenskaper i topptettingen i tillegg til velgradert kalkstein. De angir at ved bruk av lett forurenset masse over tettesjiktet må
utlekkingspotensialet være lavt.
2.1.5. Vegetasjonsdekke
Toppdekkets ytre helning og ruhet eller åpenhet styrer hvor mye vann som renner av fra overflaten før det når ned til drenslaget over tetningssjiktene. Overflatens tetthet og evne til å gro til er med på å bestemme mengden av vann som holdes tilbake på overflaten, hvor mye som fordamper og hvor mye som vil renne av fra overflaten. En tett eller tilvokst overflate bidrar til å hindre uttørking av og avdamping fra de mineralske lagene over avfallet. Ut fra en totalvurdering av topptettingens egenskaper, anbefales det derfor at det øverste laget består av finknust kalkstein iblandet vekstmedium med rask tilsåing av overflaten selv om en slik anbefaling kan synes å være i konflikt med de krav og føringer som er gitt i reguleringsplan og tillatelse. Mektigheten er planlagt å være ca. 0,3 meter.
En naturlig revegetering med kun knust kalkstein på overflaten, uten innblanding av organisk materiale og tilsåing, forventes å ta tid. En løsning med grove masser i toppen er ikke ønskelig da løsningen vil gi mindre avrenning fra overflaten enn en vegetasjons- kledd løsning vil gi, og således øke belastningen på dypereliggende drenslag. Et
vegetasjonssjikt forbruker vann samtidig som det også gir et bedre klima inne i underliggende beskyttelsessjikt. Det bidrar også til å redusere uttørking og gir økt frostbeskyttelse. Belastningen på drenslag vil imidlertid reduseres over tid som følge av en naturlig vegetering av området. I tillegg ønsker lokale brukerinteresser at området tidligst mulig skal få et grønt preg, og kunne brukes som friområde.
2.1.6. Vurdering av gassdannelse i deponiet
Det er utført gassmålinger på Nøytraldeponiet som består av ordinære masser.
Målingene viser at det ikke produseres gass i deponimassene. Videre er det i senere tid gjennomført undersøkelse av gassutviklingspotensialet i deponerte gipsmasser fra Langøya. Resultatene viser at potensialet for gassdannelse er lite, og at massene viste kjemisk og biologisk stabilitet.
I et deponi for ordinært avfall der det deponeres avfall med et visst innhold av organisk karbon, vil det normalt forekomme en viss gassproduksjon i den første perioden etter deponering. Konsulenten har vurdert det til at innholdet av organisk karbon i massene som deponeres på Langøya er såpass lavt at gassproduksjonen vil være over før deponiet tildekkes. Det er planlagt gassmålinger for å verifisere dette.
NOAH vurderer at det ikke vil være nødvendig med sjikt for gassdrenering i topptettingen på deponiet.
2.1.7. Avslutning mot tilstøtende terreng
Deponiet kan avsluttes mot tilstøtende terreng på to prinsipielt ulike måter, og NOAH har angitt at de vil benytte en kombinasjon av disse i avslutningen av Nordbruddet.
Toppdekket trekkes ut over tilstøtende terreng (bruddkant), også kalt «paraply- løsningen». Med denne løsningen sikres god overflateavrenning direkte ut i tilstøtende områder.
Toppdekket avsluttes innenfor tilstøtende terreng (bruddkant) – Med denne løsningen ledes overvann langs og på innsiden av bruddkanten (oppstikkende fjell) og videre ut i naturreservatet via naturlige lavpunkter.
I den løsningen som er angitt i planen for avslutning og etterdrift av Nordbruddet legges det opp til at ca. 10 % av overgangen mellom deponi og naturreservat langs østsiden av Langøya, og 3-4 % av hele omkretsen rundt deponiet, ikke går over bruddkanten.
2.1.8. Etablering av vegetasjon
Det er utarbeidet toppdekkekart/vegetasjonskart som viser hvilken vegetasjon som er planlagt etablert på forskjellige områder. Disse omfatter tørrsoner hvor det ikke skal være vegetasjon, grønne soner hvor det skal være ulike gresstyper, bekkedrag med buskvegetasjon og kalksteinssoner.
Det vil bli etablert en «tørrsone» i bruddkanten av Nordbruddet mot naturreservatet mot nord og øst på Langøya. Denne vil være minimum 15 meter bred. Denne sonen vil bli holdt fri for vegetasjon og vil fungere som en buffersone mot naturreservatet.
Veien i Nordbruddet og buffersonen vil også fungere som en del av sikringen mot uønsket spredning av planter og annen vegetasjon fra det framtidige friluftsområdet inn i naturreservatet.
2.2. Vannhåndtering
Utgangspunktet er dagens driftssituasjon der vann både fra Nordbruddet og Sydbruddet (nedbør og vann fra avfall, samt vann utpresset fra deponimasser) samles i vann-
reservoar plassert over deponimassene i Sydbruddet. Noe av vannet resirkuleres løpende i behandlingsprosessen, mens overskuddsvannet, 600.000-800.000 m3/år, renses og slippes til sjø. Denne situasjonen endres gradvis etter hvert som man passerer ulike faser på vei mot endelig sluttløsning der sigevannet ikke lenger renses.
Anlegget for vannhåndtering skal sikre at vannstanden i ringdreneringen holdes under kote 0, og dimensjoneres for en maksimalbelastning i de ulike faser basert på:
Ekstrem nedbør på ikke-tildekkede deponioverflater med tilhørende nedbørsfelt
Aktuell vanntilførsel via avfall
Aktuell utpresset vannmengde pga. konsolidering
2 dagers stopp i vannhåndteringssystem og renseanlegg 2.2.1. Dagens utslipp og framtidige utslipp fra Langøya
De årlige utslippene av renset sigevann fra deponiene i 2009-2013 var 2,3 kg arsen (As), 2,9 kg bly (Pb), 4,5 kg kadmium (Cd), 2,9 kg kobber (Cu), 18,8 kg sink (Zn), 14,5 kg
nikkel (Ni), 1,3 kg krom (Cr) og 0,026 kg kvikksølv (Hg). Etter avsluttet etterdriftsfase er det anslått et årlig sigevannsvolum på 12 300 m3, og dette er lagt til grunn for beregningene av utslipp av metaller i sigevann i denne fasen. De årlige utslippene er beregnet til 0,25 kg As, 0,13 kg Pb, 0,53 kg Cd, 0,11 kg Cu, 0,16 kg Zn, 0,2 kg Ni, 0,08 kg Cr og 0,00034 kg Hg. Tilførslene fra Drammenselva og Lierelva er meget store sammenlignet med utslippene fra deponiet både i driftsfasen og etter avsluttet etterdriftsfase (beregnede utslipp).
2.2.2. Fastsettelse av kriterier for når sigevann kan slippes direkte til sjø Ved endring av tillatelsen 8. juli 2014 ble det stilt krav om at NOAH skulle fastsette kriterier for når sigevann fra deponiene kan slippes direkte til sjø, og ikke lenger samles opp og ledes til renseanlegg. Kriteriene skulle oversendes oss for vurdering.
NIVA har på oppdrag fra NOAH foreslått kriterier for utslipp av urenset overskuddsvann fra NOAH Langøya, og disse er sendt oss.
NIVA angir at ifølge vannforskriften skal utslipp som ikke er omfattet av en utslipps- tillatelse ikke føre til forurensning i mottagende vannmasse. Konsentrasjonene i utslippet bør derfor være på nivå med gjeldende EQS-verdi eller lavere for å kunne vurdere stopp i rensing. De angir at tidvis forhøyede konsentrasjoner i utslippet (MAC- EQS, grenseverdier for akutt effekt i vannforskriften) vil være i tråd med dette kravet, og at mål om årlig gjennomsnittlig konsentrasjon i utslippet tilsvarende AA-grenser vil være en konservativ tilnærming med god sikkerhetsmargin med tanke på risiko for mulige effekter i resipienten.
NIVA angir at rensing av utslippsvannet fra anlegget på Langøya prinsipielt kan opphøre når følgende kriterier er oppfylt:
1. Totalt årlig utslipp fra Langøya bidrar ubetydelig sammenlignet med samlede tilførsler til Breiangen, og
2. konsentrasjonene i utslippsvannet ikke overskrider de til enhver tid gjeldende grenseverdier for god tilstand i resipienten, eller
3. konsentrasjonene i utslippsvannet ikke overskrider de nivåer som kan oppnås etter rensing med bruk av Best Available Techniques (BAT).
De to første kriteriene er sammenbundet og baserer seg på en svært konservativ tilnærming der de bl.a. ser bort fra den fortynning som umiddelbart finner sted ved utslippspunktet. De angir at dersom de to første kriteriene nås, bør rensingen kunne avsluttes uten videre undersøkelser eller vurderinger.
Veileder for innblandingssoner, som er under utarbeidelse av Miljødirektoratet, åpner for utslipp som overskrider EQS-verdiene. NIVA angir at prinsippene i denne trolig kan være anvendbare i forhold til en eventuell unntakssituasjon der det er vanskelig eller umulig å tilfredsstille en streng tolkning av vannforskriften.
NIVA anser ikke overvåkingsresultater av resipienten som egnet som kriterier for opphør av rensing, siden resipienten også påvirkes av andre kilder og tilførsler enn NOAH. Konsentrasjoner av miljøgifter i resipienten må antas å være betydelig påvirket av tilførslene fra Drammensfjorden der det utstrømmende brakkvannslaget
transporterer forurensing fra Drammenselva og Lierelva.
2.3. Overvåking og kontroll av deponi i etterdriftsfasen
Når driften stanser opp, deponiene er tildekket, størsteparten av konsolideringen i gipsdeponiet er unnagjort, og nedbør hovedsakelig renner av på overflaten, forventes vannvolumet (forurenset) ut fra deponiene på Langøya å reduseres fra 600.000 m3til 25.000 m3. Innholdet av forurensningskomponenter i utslippsvannet vil ikke være vesentlig endret (noen komponenter vil ha høyere konsentrasjon, noen lavere enn dagens rensede utslippsvann). Pga. store tetthetsforskjeller mellom utslippsvann og resipient forventes det en rask fortynning ved utslippspunktet.
I planen for avslutning og etterdrift er det angitt måleprogram for utslipp til sjø i etterdriftsfasen. Programmet vil omfatte prøvetaking av utslipp til sjø og prøvetaking av porevann/sigevann fra deponi i ringdrenering, med henholdsvis kvartalsvis og årlig prøvetaking. Vannmengde (utslipp til sjø) vil bli målt kontinuerlig. Etter 5-10 år ønsker NOAH å endre frekvensen til henholdsvis halvårlig og hvert annet år.
Videre er det planlagt overvåking av grunnvann i randsone/fjellbrønner, med årlig vannanalyse og kvartalsvis vannstandsmåling. Vannstandsmålinger i ringdreneringen vil bli utført kvartalsvis. Setningsforløp vil bli overvåket årlig.
Når det gjelder overvåking av vannveier, veier, toppdekket og overflater generelt vil dette bli gjort ved visuell inspeksjon to ganger per år.
3. Verneverdier 3.1 Vernevedtak
Langøya naturreservat ble opprettet ved kongelig resolusjon av 15. januar 1988.
Naturreservatet utgjør ca. 212 dekar, og Langøya er totalt ca. 990 dekar. Hele nordspissen med ca. 90 dekar inngår i naturreservatet. Langs østsida av øya er
reservatet smalt og bratt og grenser mot Oslofjorden, Re kommunes friluftsområder og NOAHs industriområde. Formålet med naturreservatet er, ifølge verneforskriften: "å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter med tilhørende kalkkrevende vegetasjon."
3.2 Verneverdier i Langøya naturreservat
Berggrunn. Berget, dannet fra avsetninger på sjøbunn og kalksteinen på Langøya inneholder mange fossiler. Det er funnet 80 forskjellige fossile dyrearter på Langøya.
De vanligste fossilene er deler av sjøliljestilker, armfotinger, blekksprut, mosdyr- kolonier, svamper og koraller. De best synlige fossilene er på østsiden og sørenden av øya.
Naturtyper. Langøya er dominert av tørr kalkfuruskog med noe kalklindeskog og åpen grunnlendt kalkmark. Den tørre kalkfuruskogen har fått verdi A (svært viktig) og har rødlistekategorien NT (nær truet). Kalklindeskog er en utvalgt naturtype. Den er viktig for det biologiske mangfoldet og har rødlistekategorien VU (sårbar). Naturtypen åpen grunnlendt kalkmark har rødlistekategorien sårbar. Den finnes både i reservatet og i friluftsområdene i nord og sør. Begge områdene er svært viktige for naturmangfoldet.
Nordenden av øya er mest variert. Blant annet vokser orkideen flueblom i dette området. Den er kategorisert som NT.
Det er kartlagt verdifulle ålegrasenger og bløtbunnsområder rundt mye av øya. Disse naturtypene er ikke av betydning for verneformålet for reservatet.
Artsmangfold. Rødlistede arter som er registrert på Langøya er lagt inn i databasen www.artsdatabanken.no. Det er registrert 38 rødlistede sopp-, lav- og plantearter. Av disse har 17 arter sannsynligvis blitt borte fra øya siden det er over 50 år siden de sist ble registrert. Tusengylden og Bulmeurt er kategorisert som «Sterkt truet», mens barlind, mandelpil og vifteglye er kategorisert som «Sårbare». Disse fem artene faller inn under kategorien “Truet” i Rødlista. Resten av plantene og soppene er kategorisert som «Nær truet». Det er registrert 28 rødlistede dyrearter på Langøya. De fleste er insekter. Én har kategoriseringen «Kritisk truet», 11 er «Sterkt truet», 10 er «Sårbar»
og 6 er «Nær truet». Flere av disse 28 artene er knyttet til plantearter som kan få vesentlig større bestand etter rehabilitering av bruddene.
I nordøst finnes to gamle steinbrudd i reservatet. Mangelen på jord i disse bruddene, og stort kalkinnhold, gir levevilkår for mange rødlistede arter som ellers er sjeldne i Norge. Slike arter blir utkonkurrert av vanlige arter der det er mer jord. Disse gamle steinbruddene er nå blant de viktigste områdene for artsmangfoldet i reservatet.
3.3 Verneverdier i resipienten rundt Langøya
Det er registrert bløtbunnsområder i strandsonen i sørenden, nordenden og vestsiden av Langøya, og ålegrassamfunn i sørenden og på vestsiden av Langøya, sør og nord for utslippspunktet. Rødtangskjær, som ligger oppstrøms Langøya, er beiteområde for andefugler. Det er rekefelt og fiskeplasser rundt Langøya.
4. Høringsuttalelser med kommentarer fra NOAH 4.1. Topptettingens oppbygging
Vestfold fylkeskommune påpeker i sin høringsuttalelse at det tidligere har vært en forutsetning at deponioverflaten skal tilføres stedegne kalksteinsmasser, og at øvre del av kalksteinslaget skal mettes med knust stein. Det har vært sett på som svært
ønskelig at de sjeldne plantene som vokser i kanten av Langøya, på grunn av kalk- forekomstene, kan vandre inn i området når de får de riktige miljøforholdene. De fremhever at forslaget fra NOAH nå er å innblande organisk materiale i toppsjiktet for raskere å få revegetert området, og at dette er et brudd på tidligere forutsetning om at det bare skulle være knuste stedlige kalksteinsmasser. Vestfold fylkeskommune mener at dersom topplaget består av tilstrekkelig tykkelse med godt knuste masser, bør det være grunnlag for en rask vegetasjonsetablering og at området bør få sin vegetasjon med naturlig frøsetting fra omgivelsene, eventuelt innplantning av sted- egne planter. Det er mange interesser knyttet til bruk av Langøya, og NOAH opplyser at de søker å i møtekomme de fleste ønsker ved å legge til rette for flere bruks- områder og naturtyper samtidig som overflaten skal inngå som en viktig del av en miljøsikker overdekning og avslutning av deponiet. Dette betinger en noe mer variert oppbygging av toppdekket enn hva Vestfold fylkeskommune ønsker.
Fylkesmannen i Vestfold angir at det bør settes som krav at massene over tettesjiktet ikke skal ha et forurensningsnivå som overstiger normverdiene for forurenset grunn.
NOAH er enig i at det skal settes strenge krav til masser over tettesjiktet, men at
utlekkingsegenskapene er viktigere enn den tradisjonelle klassifiseringen som bygger på innhold av ulike forurensningselementer.
Re kommune og Holmestrand kommune mener det bør tillates å bruke også andre rene masser enn stedegne kalksteinsmasser til toppdekket, fordi revegeteringen ellers tar lang tid og at dette er en utfordring i forhold til erosjon. De angir at dette bør avklares med FM som har ansvaret for naturreservatet på Langøya. NOAH opplyser at avslutnings- og etterdriftsplanen legger opp til en rask revegetering av hensyn til deponiets miljøsikkerhet, men at det samtidig er viktig å ivareta forholdet til natur- reservatets egenart.
Vestfold fylkeskommune påpeker også at terrenget er blitt mye brattere enn forutsetningen var i områdereguleringsplanen, hvor opprinnelig profil fra før kalk- uttakene startet, var forutsatt lagt til grunn. Re kommune og Holmestrand kommune oppfordrer til at Miljødirektoratet vurderer terrengutformingen slik at «godt fall» ikke betyr bratt terreng, men at det ikke skal stå vann på overflaten. NOAH opplyser i sine kommentarer til høringsuttalelsene at terrenget i avslutnings- og etterdriftsplanen er i samsvar med terrenget som er fastsatt i detaljreguleringsplanen.
Sande kommune, Re kommune og Holmestrand kommune påpeker at avslutnings- og etterdriftsplanen må bidra til å sikre at Langøya innehar den nødvendige fysiske og kjemiske robusthet i henhold til fremtidige klimatisk nedbør- og vannstandsendringer.
Fiskeridirektoratet region Sør påpeker at planen må bidra til at deponiene på Langøya blir sikret på en slik måte at fremtidige klimaendringer med hensyn til nedbør og hav- nivåendringer, ikke kan påvirke utslippene fra deponiene for farlig avfall i Nordbruddet på Langøya.
4.2. Avslutning mot tilstøtende terreng
Fylkesmannen gjør oppmerksom på at eventuell fylling inn i naturreservatet må behandles som søknad om dispensasjon eller grenseendring i henhold til verne- forskriften, og at slik fylling ikke er forenlig med verneformålet. De kan derfor ikke forskuttere om slike tiltak vil aksepteres.
NOAH anser den løsningen der toppdekket trekkes ut over tilstøtende terreng som best ut fra et miljøsikkerhetssynspunkt og ønsker å anvende denne så langt som mulig. På enkelte steder langs østkanten av Nordbruddet kan det unntaksvis bli nødvendig med små inngrep i naturreservatet for å få til en paraplyløsning. NOAH vil imidlertid søke å unngå slike inngrep gjennom terrengtilpasning. Dersom det blir behov for inngrep / å fylle inn i naturreservatet, vil dette kreve at det enten søkes om dispensasjon fra dagens grense eller at det gjøres en grensejustering. NOAH håper å få til løsninger som gjør at en grensejustering ikke blir nødvendig. En grensejustering krever en lang saksbehandlingsprosess i det en slik løsning vil kreve endring både i verneforskrift og i reguleringsplanen. NOAH angir at en søknad om grensejustering på nåværende
tidspunkt vil forsinke avslutningen av deponiene i vesentlig grad. De ønsker ikke denne løsningen. NOAH ber om at det ikke stilles nye og andre krav for dette området, i det disse kan komme i konflikt med de løsninger som er rettet mot en miljøsikker
avslutning av deponiene i det aktuelle området.
Fylkesmannen har forståelse for NOAHs bekymring om forsinkelse i prosessen med avslutning av Nordbruddet. De anbefaler at det igangsettes en grenseendringsprosess for både Nord- og Sydbruddet, siden grensene i reservatet som ble gått opp i 2007, ikke tidligere har blitt oversendt Miljødirektoratet for behandling. I og med at det er behov for en snarlig avklaring for Nordbruddet, og det er mindre inngrep og få grense- tangeringer her, anbefaler Fylkesmannen overfor Miljødirektoratet at disse sakene kan avgjøres ved at det søkes om dispensasjon. Avslutning for Sydbruddet ligger lenger fram i tid, og vil trolig også tangere grensene mot naturreservatet mer. Fylkesmannen anbefaler at det gjøres en grenseendring for Sydbruddet. Denne grenseendrings- prosessen kan da også inkludere de dispensasjonene som eventuelt er blitt gitt for Nordbruddet.
4.3. Etablering av vegetasjon
Fylkesmannen er skeptisk til bruk av kjemiske sprøytemidler for å fjerne vegetasjon fra
«tørrsonen» som heller mot reservatet på grunn av spredt avrenning inn i reservatet.
De aktuelle rødlistearter vil heller ikke kunne etablere seg i denne tørrsonen dersom all vegetasjon fjernes. NOAH tar dette til etterretning.
Norsk genressurssenter foreslår at arter med genressursverdi for mat og landbruk inngår i de plantesamfunn som skal etableres på Langøya. De angir at Langøya vil ha geologi og vokseforhold som vil gi gode habitater for spesielle genotyper av vilt- voksende nytteplanter. NOAH tar invitasjonen fra Norsk genressurssenter til informasjon.
4.4. Naturmangfoldloven
Sande kommune påpeker i sin høringsuttalelse at biologisk mangfold slik som marint kartlagte ålegrassenger, naturtyper på land, mv. må følges opp i samsvar med naturmangfoldlovens (nml) prinsipper.
Fylkesmannen påpeker at det lever mange rødlistede arter på øya, og at nml §§ 5 og 7- 12 dermed er særlig aktuelle i denne saken. Etter deres vurdering legger avslutnings- og etterdriftsplanen et godt grunnlag for å ivareta hensynet til naturreservatet og arts- mangfoldet på øya. Ny etablering av store arealer med grov kalkstein som gir en tørr overflate øker levemulighetene for flere av rødlisteartene. Enkelte av de andre
rødlisteartene kan finne gode grunnleggende vilkår på grasdominerte arealer hvis disse arealene stelles for å legge til rette for utvalgte truede arter. De anser det for
nødvendig at Miljødirektoratet sørger for en langt sterkere oppfølging av
forventningene til å ta godt vare på denne gode muligheten til å gjøre artsmangfoldet langt mer robust.
Fylkesmannen viser også til tidligere uttalelser om bruk av stedegne masser for å begrense faren for ytterligere spredning av fremmede arter som kan true mangfoldet for de rødlistede artene.
NOAH forstår nml dithen at NOAHs ansvar i forbindelse med etablering av avslutnings- og etterdriftsplanen er begrenset til å ta hensyn til verneområdene og deres verdier når terrenget og toppdekket etableres. Dette er løst gjennom å etablere en tørrsone mot naturreservatet slik at det stimuleres til naturlig revegetering i området inn mot
reservatet. Tørrsonen vil også fungere som en barriere mot spredning av fremmede arter inn i reservatet.
NOAH anser avslutnings- og etterdriftsplanen som et lite egnet verktøy for å gi
detaljerte føringer for den oppfølgingen som etterlyses av Fylkesmannen. NOAH ønsker imidlertid et videre samarbeid med Fylkesmannen for å ivareta naturreservatet. NOAH opplyser at de arbeider med mer detaljerte planer for etablering av toppdekket som det vil være naturlig å drøfte med dem.
4.5. Overvåking og kontroll
Vestfold fylkeskommune påpeker at vannforekomsten ikke må settes i risiko for fremtidige generasjoner, og at det er nødvendig at det utarbeides et overvåkings- program for Langøya som inngår som del av vannforskriftens krav til overvåking, og at dette betyr overvåking i 2021, 2027 og 2033. Etter dette vil det kunne avgjøres om ytterligere forlengelse er nødvendig. Hvilke stoffer man skal innrette overvåkingen mot, må avklares. Fiskeridirektoratet region Sør forutsetter at dagens resipient- overvåkingsprogram utenfor Langøya opprettholdes. For øvrig forutsetter
Fylkesmannen at Miljødirektoratet sørger for at det fastsettes et tilstrekkelig og langsiktig overvåkingsprogram også for avslutnings- og etterdriftsfasen. NOAH opplyser at langsiktig overvåking er redegjort for i avslutnings- og etterdriftsplanen, og at resultatene fra denne vil være avgjørende for omfanget av den videre overvåking.
4.6. Etterbruk
Sande kommune viser til tidligere uttalelse til Re kommune hvor Sande kommune påpeker at Langøya er en av få øyer i Vestfold som har et stort potensiale som rekreasjon og sjønært friluftsområde for regionens befolkning, og at etterbruken av Nordbruddet til friluftsliv avhenger av et toppdekke som inviterer til ferdsel og bruk av området. Og at det dermed er svært viktig at kvaliteten på toppdekkets masser består av jord med finfordelt (grus/pukk), noe som muliggjør en kvalitetsmessig rask
etablering av vegetasjon i friluftsområdet. Vestfold fylkeskommune påpeker at en annen viktig forutsetning er at området skal bli et fremtidig friluftsområde og er regulert til det. Det medfører at grunnen bør være god å gå og oppholde seg på. Re kommune og Holmestrand kommune mener videre at detaljplanen må definere inn flere stier på langs av øya slik at det kan avhjelpe framkommeligheten i forhold til det bratte terrenget som nå blir mot vest. NOAH mener det ikke er naturlig å fastsette traseer for stier gjennom avslutnings- og etterdriftsplanen, fordi formålet med denne er å sikre en miljøsikker avslutning på deponiene, men i stedet gjøre dette på et senere tidspunkt når den fremtidige bruken av arealene er mer avklart.
4.7. Finansiell sikkerhet
Vestfold fylkeskommune påpeker at det er nødvendig at fondet som settes av til
istandsetting, også vil kunne ta hånd om eventuell fremtidig forurensning og oppfølging av en langsiktig overvåking.
4.8. Diverse
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har ingen innvendinger mot søknaden under forutsetninger av at nødvendige risikoreduserende tiltak i forbindelse med vurdering av eventuell brann- og eksplosjonsfare (deponigass, H2) implementeres på
anlegget. NOAH opplyser at det ikke er forventet dannelse av eksplosive/brennbare gasser etter at deponiene er tildekket, og at behovet for risikoreduserende tiltak dermed ikke er til stede.
Statens strålevern har ingen kommentarer til avslutnings- og etterdriftsplanen.
5. Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse 5.1. Topptettingens oppbygging
Topptettingen skal hindre nedbør i å trenge ned i avfallet, og på den måten sikre at mengden sigevann fra deponiet holdes på et minimum. Topptettingen skal også kunne samle opp gass i deponier hvor dette er nødvendig.
Deponiet må ha tilstrekkelig helning slik at vann ikke blir stående på deponioverflaten, dette for å unngå at mer vann enn nødvendig infiltrerer gjennom topptettingen. Vi vurderer at den topptettingsløsningen som NOAH har valgt, med helning som angitt i søknaden, ivaretar disse forholdene. NOAH opplyser i sine kommentarer til hørings- uttalelsene at terrenget i avslutnings- og etterdriftsplanen er i samsvar med terrenget som er fastsatt i detaljreguleringsplanen, og vi forutsetter at dette stemmer.
NOAH ønsker å benytte komprimert tørrskorpeleire eller rå bentonittleire i det mineralske tettesjiktet. Begge disse alternativene vil være velegnet som mineralsk tettesjikt på deponiet. Vi aksepterer begge disse alternativene, så lenge utlegging av leira følger de anvisninger som er gitt i søknaden. Det er blant annet viktig at leira har de rette egenskapene, at den legges ut på riktig tidspunkt, at den tildekkes raskt etter utlegging og at den ikke utsettes for frost eller tørke. På bakgrunn av dette har vi stilt vilkår om kontroll av egenskapene til leira og krav til forholdene ved utlegging, jamfør punkt 3.10.1. i tillatelsen.
NGI som har vært engasjert av NOAH til å gjennomføre tester av kalksteinen som skal brukes i beskyttelseslaget viser til at leira i tettesjiktet er ømfintlig for frost. Dersom det blir frost helt ned til leirlaget, vil vannet trekke seg sammen i linser og i tynne sjikt. Når det tiner igjen vil det etter hvert dannes små sprekker der vannet har vært.
Det vil igjen innebære at vannledningsevnene kan øke og tettelaget kan miste noe av sine tetteegenskaper. NOAH har derfor gjennomført feltforsøk for å vurdere frost- inntrengning i knust kalkstein på Langøya. Forsøket viser at et beskyttelseslag på 1,8 meter er et konservativt mål tykkelsen på dekket må ha for å unngå frostinntrengning.
Vi har derfor stilt krav om minst 1,8 meter tykkelse på beskyttelseslaget. Videre må NOAH følge med på om dette er tilstrekkelig og om nødvendig øke tykkelsen på beskyttelsessjiktet.
Det er viktig å redusere avdampingen fra det mineralske tettesjiktet mest mulig, for å holde leira fuktig. Dersom leira tørker ut vil det kunne føre til sprekkedannelse og dårligere tetteegenskaper. Samtidig skal man forhindre at vann blir stående i deponiet over tettelaget. NOAH bruker knust kalkstein i beskyttelseslaget og opplyse at disse massene har drenerende egenskaper. Miljødirektoratet mener derfor at det ikke er behov for et eget drenerende lag. En fiberduk over leirlaget vil bidra til at leira ikke tørker ut i den tidlige fasen etter overdekking.
En tilvokst deponioverflate vil medføre redusert avdamping fra det mineralske tettesjiktet og også redusere erosjon. Det er derfor viktig at det etableres vegetasjon på deponioverflaten så raskt som mulig etter at deponiet er avsluttet. Naturlig
revegetering med kun knust kalkstein, uten tilførsel av vekstmedium og tilsåing, vil ikke være noen god løsning. Kun knust kalkstein på overflaten vil medføre at naturlig revegetering kan ta tid, og dette er ikke ønskelig. Vi har stilt krav om at det skal etableres vegetasjon på deponioverflaten så raskt som mulig etter at deponiet er avsluttet. Tilveksten må vurderes, og det må eventuelt tilføres jord eller annet materiale dersom tilveksten er dårlig. Vi har videre stilt krav om at dersom det skal benyttes vekstmedium, må det velges vekstmedium som i minst mulig grad gir negativ påvirkning på naturreservatet, og ikke tilfører uønskede planter/dyr til
naturreservatet.
I reguleringsplanen for Langøya var det i utgangspunktet lagt opp til at det skulle benyttes stedegne masser i vegetasjonsdekket på Nordbruddet. Dette er blant annet begrunnet med at de sjeldne plantene på Langøya vil bli best ivaretatt med denne løsningen. Vi er enig i at de sjeldne plantene på Langøya skal tas best mulig vare på, men samtidig er det etter vår vurdering behov for at det tilføres masser i vegetasjons- dekket, for å oppnå raskere revegetering på deponioverflaten. Dette vil gi den beste avslutningen av deponiet. Det er viktig at massene som tilføres området, og også eventuelle frø eller planter som benyttes, ikke påvirker naturreservatet negativt.
Vekstjord kan inneholde mange fremmede arter som ikke er ønsket på Langøya. Vi har derfor stilt krav om at masser som benyttes i topptettingen, og frø eller planter som benyttes, skal sjekkes/verifiseres, slik at det ikke tilføres uønskede planter/dyr til Langøya som kan medføre endret vegetasjon og artssammensetning i naturreservatet.
I områdereguleringsplanen for Langøya var det opprinnelig fastsatt at det kun skulle benyttes stedegne masser i topptettingen på Nordbruddet. I revidert område-
reguleringsplan fastsatt av kommunen 15. desember 2015 er dette kravet fjernet. I detaljreguleringsplanen er dette kravet ikke tatt bort. Det er dermed ikke samsvar mellom områdereguleringsplanen og detaljreguleringsplanen. NOAH opplyser at de er i dialog med kommunen om hvordan de skal fjerne kravet til stedegne masser også i detaljreguleringsplanen. En forutsetning for vårt vilkår om at det om nødvendig skal tilføres vekstmedium og tilsås for å oppnå rask revegetering i vegetasjonsdekket på Nordbruddet, er at detaljreguleringsplanen for Nordbruddet endres på dette punktet. I brev av 14. januar 2016 opplyser Re kommune at det bør tillates å bruke rene masser til toppdekket, og at dette bør avklares med Fylkesmannen som har ansvaret for naturreservatet på Langøya.
I avslutnings- og etterdriftsplanen har NOAH angitt at det kan være aktuelt å bruke lett forurenset masse med lavt utlekkingspotensial i beskyttelsessjiktet over det mineralske tettesjiktet. Vi anser det ikke for å være en akseptabel løsning å benytte lett
forurenset masse over det mineralske tettesjiktet. Det er viktig at massene som benyttes over tettelaget er rene masser, slik at det ikke er potensiale for avrenning av forurensning fra overflaten av deponiet til omgivelsene. Det kan kun benyttes rene masser over tettelaget, og dette er presisert i tillatelsen. Massene skal vurderes ut fra sammensetning av forurensningskomponenter, og ikke ut fra utlekkingsegenskaper.
5.2. Vurdering av gassdannelse i deponiet
NOAH har vurdert potensial for gassdannelse på deponiene, og konkludert med at det ikke vil være nødvendig med sjikt for gassdrenering i topptettingen på deponiene. Vi har stilt krav om at det skal gjennomføres gassmålinger for å verifisere hvor mye gass som dannes. Ut fra resultatene skal det gjøres vurdering av behov for tiltak, jamfør punkt 14.2. i tillatelsen.
5.3. Avslutning mot tilstøtende terreng
Ved avslutning av et deponi er det viktig at overflateavrenningen i størst mulig grad ledes bort fra deponioverflaten. Den beste løsningen er å lede overflatevannet på utsiden av den geologiske barrieren der det er mulig. Områdene på nord- og østsiden av Langøya består av naturreservat, og dette ligger på enkelte steder kant i kant med Nordbruddet. På disse stedene kan det være motstridende interesser mellom en optimal avslutning av deponiet og å ikke gjøre inngrep i naturreservatet. Dersom overflatevann fra deponiet ledes inn i reservatet, er det også viktig å påse at avrenningen ikke tilfører fremmede frø/spirer til reservatet fra masser som tilføres deponiet. Alternativt kan overflatevannet ledes på innsiden av bruddkanten og videre ut i naturreservatet via naturlige lavpunkter. Dette vil være en dårligere deponiteknisk løsning, men kan være nødvendig i områder hvor det ikke åpnes for å fylle masser ut i naturreservatet. Som utgangspunkt anser vi begge løsninger for å være akseptable, og åpner for at NOAH kan benytte begge løsninger ved avslutning av Nordbruddet.
Påfylling av masser inn i naturreservatet er imidlertid forbudt etter verneforskriften, jf. punkt IV nr. 1, slik at i grensen mot naturreservatet må valg av løsning vurderes konkret. Eventuell søknad om dispensasjon må sendes FM.
5.4. Etablering av vegetasjon
Det er viktig at tetteegenskapene i det mineralske tettelaget opprettholdes over tid.
Dette innebærer blant annet at det må gjøres tiltak for å hindre at røtter fra
vegetasjon på deponiet trenger ned i tettelaget. Det er stilt vilkår for å ivareta dette forholdet.
Vi har stilt krav om at det skal etableres en «tørrsone» i bruddkanten av Nordbruddet mot naturreservatet mot nord og vest på Langøya som skal være minimum 15 meter bred, og at det kun skal benyttes stedegne masser over tettesjiktet i denne sonen.
Formålet med denne sonen er å redusere risiko, og blant annet vanskeliggjøre
vegetativ spredning av uønskede arter inn i naturreservatet og redusere frøspredning fra deponioverflata inn i naturreservatet.
5.5. Vannhåndtering
Med den løsningen som er valgt, anslår NOAH at sigevannsmengden etter at deponiet er avsluttet vil være redusert fra 600 000 m3 til 25 000 m3per år. Bedriften peker på at dette er et svært usikkert tall og ønsker i utgangspunktet at grensen for når vannet kan slippes utrenset til sjø, settes til 50 000 m3. Miljødirektoratet viser til anslaget som bedriften selv har gjort i avslutningsplanen. Vi mener at rammen for utslipp til sjø uten rensing må håndteres strengt og setter i utgangspunktet grensen til 25 000 m3. Dersom det etter avslutning kan vises til svært liten grad av forurensning i sigevannet, kan vi imidlertid etter søknad fra NOAH, vurdere saken på nytt.
I søknaden har NOAH skissert fem faser for den videre vannhåndteringen, og vi støtter opp om de vurderinger som er gjort.
I den siste fasen vil kravene til utslipp uten rensing være nådd og sigevannet/innlekket regnvann via deponioverflata kan slippes urenset til sjø. NOAH ønsker å slippe dette vannet ut gjennom enkeltpunkter som etableres som åpninger i den geologiske barrieren. Vi anser ikke dette for å være en god og robust løsning i et langt tids- perspektiv. Å lage hull i den geologiske barrieren vil være en irreversibel løsning, som ikke er ønskelig. Miljødirektoratet anser det for viktig at NOAH kan iverksette tiltak for å ta hånd om sigevannet fra deponiene dersom det blir behov for det, og det vil
vanskeliggjøres dersom sigevannet ledes ut på denne måten. Tillatelsen åpner derfor ikke for at dette kan gjøres. Vi har stilt krav om at sigevannet skal ledes fra deponiene til resipient via sigevannsledning, jamfør punkt 3.10.4 i tillatelsen.
NOAH har planlagt å føre sigevann/innlekket regnvann fra den siste fasen av vann- håndteringen til dypt vann via rørledning. Vi har stilt krav om at det må gjøres vurderinger av hvordan eventuelt skifte av utslippspunkt kan påvirke resipienten, jamfør punkt 14.6. i tillatelsen.
5.5.1.Fastsettelse av kriterier for når sigevann kan slippes direkte til sjø NOAH har krav i tillatelsen om at sigevann fra deponiene skal samles opp og ledes til renseanlegg inntil forurensningsnivået i sigevannet er på et så lavt nivå at det er akseptabelt å slippe det direkte til sjø. Når kravene til utslipp uten rensing er nådd, og rensing av vann er avsluttet, er fase fem i vannhåndteringen oppnådd. NOAH har oversendt oss forslag til kriterier for når sigevannet kan slippes direkte til sjø.
NIVA har angitt tre kriterier for å vurdere når rensing av utslippsvannet fra anlegget på Langøya prinsipielt kan opphøre. De to første kriteriene må ses i sammenheng. Det første er knyttet til totalt årlig utslipp fra Langøya. Vi sier oss enig i at dersom totalt årlig utslipp fra Langøya blir som estimert i avslutnings- og etterdriftsplanen, vil dette utslippet ikke gi negativ påvirkning i resipienten sammenlignet med samlede tilførsler i Breiangen. Det andre kriteriet er relatert til vurderinger mot de til enhver tid
gjeldende grenseverdier for god tilstand i resipienten, og at disse ikke overskrides. Ut fra de estimater som er gjort for framtidig utslipp, vil konsentrasjonene i utslipps- vannet overskride de gjeldende grenseverdier for god tilstand i resipienten for enkelte komponenter, og dette må dermed vurderes ytterligere. Miljødirektoratet sier seg enig i at dersom totalt årlig utslipp fra Langøya blir som estimert i avslutnings- og
etterdriftsplanen, og konsentrasjonene i utslippsvannet ikke overskrider de til enhver gjeldende grenseverdier for god tilstand i resipienten, så kan rensingen avsluttes uten videre vurderinger. Det er viktig å være oppmerksom på at EQS, som definerer god tilstand, er beregnet på å brukes for å vurdere tilstanden i resipienten, og ikke for å vurdere selve utslippet. Dette vil dermed være en konservativ tilnærming. Det tredje kriteriet som NIVA angir, er at konsentrasjonene i utslippsvannet ikke overskrider de nivåer som kan oppnås etter rensing med bruk av BAT. Dette punktet anser vi som en tilleggsvurderinger til de andre kriteriene da det ikke er entydig hva som er BATnivå for rensing.
5.5.2. Vurdering av framtidige utslipp
NOAH har angitt at sigevannsmengden fra deponiet vil være redusert til 25 000 m3/år etter at deponiet er avsluttet. Det er viktig for belastningen på vannforekomsten at sigevannsutslippet er redusert så mye som mulig før rensing avsluttes. Vi har med bakgrunn i dette stilt krav om at sigevannsmengden fra deponiene skal være redusert til 25.000 m3/år, og den årlige sigevannsmengden ha stabilisert seg, før NOAH kan avslutte rensing av sigevannet.
Gjennomsnittlig renset utslipp av metaller (kg/år) i sigevann fra deponiene på Langøya i 2009-2013 er sammenlignet med totalt utslipp fra deponiene etter avsluttet
etterdriftsfase. De årlige utslippene fra Langøya reduseres betydelig når deponiene avsluttes og sigevannsmengden reduseres. Miljødirektoratet anser de angitte utslippene for å være akseptabel avrenning fra deponiene, og som ikke vil medføre noen negativ miljøkonsekvens i vannforekomsten.
Det må tas hensyn til at konsentrasjonen av miljøskadelige stoffer vil være høyere nær utslippspunktet. Ved fastsettelse av grenser for hva som er akseptabelt utslipp av sigevann må det også tas høyde for at det ikke vil være full innblanding i resipienten umiddelbart ved utslippene. Nivåer av miljøgifter bør derfor sammenliknes direkte med MAC-EQS (maksimal verdi miljøkvalitetsstandard), som er satt for å beskytte mot negative effekter av korttids (akutt) periodevise eksponeringer. Utkast til veileder for innblandingssoner, som foreligger som utkast fra Miljødirektoratet, åpner for utslipp som overskrider EQS-verdiene i en viss sone fra utslippspunktet. Denne er aktuell for bedrifter med punktutslipp av prosessvann, der prosessutslippet kan stoppes dersom det blir behov for det. Selv om denne veilederen ikke kan anvendes direkte på
sigevannsutslipp fra deponi, vurderer vi det til at det er rimelig å tillate et noe høyere utslipp enn MAC-EQS rett ved utslippspunktet. Hvor høyt utslippet kan være, kan f.eks.
relateres til hvilken primærfortynning som finner sted i resipienten.
AA-EQS (årlig gjennomsnitt miljøkvalitetsstandard) er satt for å beskytte mot negative effekter etter langtids (kronisk) eksponering, og NIVA har i sine vurderinger angitt AA- EQS som miljømålet for resipienten. AA-EQS er lagt til grunn for beregning av
fortynningsbehovet i resipienten, som vil være følgende; As – 0,54, Pb – 7,8, Cd – 252, Cu – 24, Zn – 7,2, Ni – 0,9, Cr – 1,0 og ikke noe fortynningsbehov for Hg. Dette er beregnet ut fra modellert konsentrasjon i dreneringsvannet i etterdriftsfasen (NGIs modell).
EQS-verdiene er i utgangspunktet beregnet på vurdering av tilstanden i resipienten, og se på effekter i denne, og ikke på vurdering av utslipp fra en punktkilde. Vi finner det imidlertid hensiktsmessig at EQS-verdiene eller tilsvarende verdier brukes som en indikasjon på hva som er akseptabelt utslipp.
Ved vurdering av hva som er akseptabelt påvirkningsområde i resipienten, anser vi det for å være hensiktsmessig at både MAC-EQS og AA-EQS for relevante stoffer legges til grunn, og at det defineres hvor stor sone i resipienten det er akseptabelt å overskride disse. Utenfor disse sonene skal det ikke være overskridelser av henholdsvis MAC-EQS og AA-EQS. Vi har stilt krav om at NOAH må sende oss et forslag til definisjon på hva som er akseptabelt påvirkningsområde i resipienten opp mot MAC-EQS og AA-EQS for
relevante stoffer. Vi vil vurdere forslaget, og deretter fastsette hva som er akseptabel sone for påvirkning og vilkår knyttet til dette.
Det er gjort beregninger av de årlige utslippene som finner sted etter avsluttet etter- driftsfase, og også av fortynningsbehovet i resipienten. Det kan være aktuelt å flytte utslippspunktet, men det er imidlertid ikke gjennomført fortynnings- og innlagrings- beregninger for utslipp i nytt utslippspunkt. Vi har stilt krav om at dette må gjøres før utslippet finner sted. Vi har stilt krav om at sigevannet skal ledes ut i vannstrømmen og at det må vurderes hvordan det kan tilrettelegges slik at sigevannet fortynnes så raskt som mulig for å unngå negativ påvirkning i resipienten. Vi har videre stilt krav om at NOAH skal vurdere om det bør installeres diffusor på utslippsstrømmen.
5.6. Vurderinger etter vannforskriften
5.6.1. Klassifisering av resipienten
Resipienten for utslipp av deponivann fra NOAH Langøya, samt eventuelt forurenset grunnvann, er "kystvannforekomsten Breiangen Vest", som er en del av Holmestrands- fjorden. Dette er en åpen fjord uten terskler.
NIVA har vurdert tilstanden i resipienten. Påvirkning på resipienten som følge av utslipp fra NOAH er vurdert på bakgrunn av årlige undersøkelser av blåskjell, sedimenter og bunnfauna. Siden overvåkingen utenfor NOAH startet i 1994 har
resultatene i hovedsak indikert god miljøtilstand. Undersøkelsen som er gjort for NOAH i 2015 viser at det er moderat økologisk tilstand og at kjemisk tilstand ikke oppnår god for de komponentene som ble undersøkt.
Det er kartleggingen av ålegrassamfunnet som viser klassen "moderat økologisk tilstand". Årsaken til dette er sannsynligvis partikkeltransport fra Drammenselva/- Sandeelva. Det er gjort et bredt spekter av undersøkelser av økologisk tilstand og alle andre kvalitetselementer viser "god tilstand". Undersøkelsen av metaller og miljøgifter i blåskjell viser lave nivåer. Det er likevel noen overskridelser av grensene for
kvikksølv, bly og arsen som også medfører at kjemisk tilstand oppnår "ikke god".
Grensen for disse komponentene har imidlertid blitt innstrammet og blitt svært
strenge. Det er lite sannsynlig at det er NOAH som er årsaken til overskridelsene og det er behov for å se nærmere på hva som er kilden til disse komponentene.
5.6.2. Endring i utslippene og påvirkning på vannforekomsten
Utslippene vil avta betydelig i mengde når deponiene avsluttes og avslutnings- og etterdriftsplanen iverksettes. Sigevannet vil fortsatt ledes gjennom renseanlegget, og konsentrasjonene vil være sammenlignbare med dagens utslipp. Vurderinger av dette utslippet etter vannforskriften ble gjort ved endring av tillatelsen 8. juli 2014, og det er dermed ikke behov for en ny vurdering etter vannforskriften av dette utslippet.
På ett tidspunkt vil utslippet fra deponiene på Langøya ha så liten påvirkning på resipienten at det er ønskelig at dette slippes direkte til sjø uten rensing. Dette vil være en liten vannstrøm sett i forhold til vannforekomstens størrelse og de gode fortynningsforholdene i området/resipienten. Det årlige utslippet av tungmetaller vil reduseres betraktelig. Konsentrasjonen i utslippet for enkelte komponenter kan øke, men dette vil kun gi påvirkning i den nærmeste sonen til utslippet. Vi har stilt krav om
at NOAH skal vurdere plassering av utslippspunktet, og at dette skal plasseres slik at sigevannet blandes så raskt som mulig inn i vannmassene og ikke gir negativ påvirkning i resipienten i nærområdet til utslippspunktet, utover det som aksepteres i
påvirkningssonen. Dette utslippet er ikke av en størrelse eller har et innhold som kan føre til at vannforekomsten Breiangen Vest endrer tilstandsklasse i negativ retning, medfører en forringelse av kjemisk eller økologisk tilstand eller vanskeliggjør oppnåelse av miljømålet i 2021. Totalt sett vil avslutning av deponiene med de
vilkårene som er satt for dette, medføre at belastningen på resipienten blir mindre enn i dag og være positivt for tilstanden i resipienten.
Vi har stilt krav om fortsatt overvåking i resipienten, slik at eventuell negativ
påvirkning avdekkes. Vi har stilt krav om at NOAH skal definere hva som er akseptabelt påvirkningsområde i resipienten, og oversende oss for vurdering. Rensing av sigevann kan ikke stanses før disse verdiene er nådd.
Det vil ikke finne sted noe nytt utslipp fra NOAH Langøya og vannforskriften § 12 kommer dermed ikke til anvendelse.
5.6.3. Overvåking i vannforekomsten
Sigevannet fra deponiene på Langøya vil være en signifikant, potensiell bidragsyter av forurensning til vannforekomsten. Miljødirektoratet ser derfor behov for at sigevannet fra deponiene overvåkes, og vi har derfor stilt krav om regelmessig overvåking i vann- forekomsten. Overvåkingen skal omfatte de stoffene bedriften har utslipp av, og som dermed kan påvirke resipienten. Overvåking skal gjennomføres hvert 3. år for metaller og miljøgifter i biota og for fjæresoneundersøkelser og hvert 6. år for sediment, bløtbunnsfauna og ålegras.
Vi legger til grunn at overvåkingen må videreføres så lenge det er behov ut fra
utslippets sammensetning og mengde utslipp. Dette følges opp i egen korrespondanse mellom NOAH og Miljødirektoratet.
5.7. Overvåking og kontroll i etterdriftsfasen
NOAH har angitt at framtidig overvåkingsprogram vil omfatte prøvetaking av utslipp til sjø og prøvetaking av porevann/sigevann fra deponi i ringdrenering, med henholdsvis kvartalsvis og årlig prøvetaking. Etter 5-10 år ønsker NOAH å endre frekvensen til henholdsvis halvårlig og hvert annet år. Etter vår vurdering er det hensiktsmessig å avvente diskusjonen om framtidig intervall for overvåking og kontroll til det foreligger resultater fra de første årene med overvåking av dette. Når disse resultatene
foreligger, og NOAH ser utviklingen i avrenningen fra deponiet, kan dere eventuelt ta opp denne problemstillingen på nytt og foreslå endring av intervall for overvåking og kontroll.
Det er satt konkrete minimumskrav til de forholdene som NOAH må føre kontroll og overvåking med i avslutnings- og etterdriftsfasen. Det er foreløpig ikke satt krav til at metangass skal overvåkes. Miljødirektoratet har imidlertid stilt krav om at det skal gjennomføres gassmålinger på deponioverflaten til ordinært avfall i Nordbruddet.
Dersom resultatet av disse målingene viser vesentlig utlekking av metan vil vi vurdere
å ta inn krav om kontroll av metangass i det frekvensbaserte overvåkings- og kontrollprogrammet.
Miljødirektoratet har stilt krav om at tilsåing/beplantning på deponioverflata skal gjøres med frø/planter som ivaretar det sjeldne plante- og dyrelivet på Langøya. Det er viktig at NOAH følger opp at det ikke etablerer seg invasive og fremmede arter på deponioverflata i etterdriftsfasen, og vi har stilt krav om at dette må følges opp i kontroll- og overvåkingsprogrammet.
5.8. Naturverdier
5.8.1. Naturmangfoldloven
I Naturmangfoldloven (nml) § 8 (kunnskapsgrunnlaget) er det stilt krav om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på
vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og
økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. I løpet av vår saksbehandling har vi blant annet sjekket Naturbase, Norsk rødliste, Artsdatabanken og Vannmiljø for å sikre god informasjon om alt naturmangfold i området som kan bli påvirket av tiltaket. Vi har videre lagt vernevedtaket, tidligere saksdokumenter og høringsuttalelser fra Fylkesmannen til grunn for våre vurderinger. Vi har sett disse opplysningene opp mot de opplysningene vi har om dagens og framtidig utslipp fra Langøya og overvåkings- resultater som foreligger om tilstanden i resipienten/vannforekomsten. Vi mener på denne bakgrunn at vi har den kunnskapen som foreligger om tiltaket og natur-
mangfoldet i området og at kunnskapsgrunnlaget er oppfylt, jf. forurensningsloven § 12, forvaltningsloven § 17 og nml § 8.
Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet, jf. nml § 9 (føre-var-prinsippet). Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon om hvordan tilførsel av vekstmedium og frø/planter på deponioverflaten kan påvirke reservatet negativt. Vi har med bakgrunn i dette stilt vilkår om at disse forholdene vurderes nærmere, og at det også vurderes hvilke tiltak som bør iverksettes for å unngå slik påvirkning. Tilførsel av vekstmedium og
frø/planter på deponioverflaten kan ikke igangsettes før disse forholdene er vurdert og akseptert av Miljødirektoratet.
Naturmangfoldet i sjø blir også påvirket av avrenning fra elvene i området, dvs.
Drammenselva og Lierelva. NOAH har hatt utslipp til sjø siden oppstarten av
deponiene i 1988 og det er gjort flere undersøkelser av livet i sjøen. De viser at det er godt med liv i fjorden. Vi mener at den totale belastningen på naturmangfoldet i sjøen vil avta når driften avsluttes, jf. nml § 10. Naturmangfoldet på land blir ikke utsatt for andre påvirkninger enn eventuell påvirkning fra drift og avslutning av deponiene. Med de vilkårene vi stiller, mener vi at avslutningen og etterdriften av deponiene ikke vil medføre en ytterligere negativ belastning enn ved driften i dag, jf. nml § 10.
Fylkesmannen påpeker i sine uttalelser at arealer av berg som tildekkes kan hindre framtidig forskning på disse arealene. De påpeker videre at rent kalkberg gir mer av den truede naturtypen Åpen grunnlendt kalkmark. Dette er en naturtype som er
leveområde for mange rødlistede arter. Fylkesmannen påpeker videre at andre rødlistearter kan finne gode grunnleggende vilkår på grasdominerte arealer hvis disse arealene stelles for å legge til rette for utvalgte truede arter. Miljødirektoratet stiller ikke spesifikke krav knyttet til dette. Våre krav er knyttet til deponikonstruksjon, men samtidig at det tas hensyn til påvirkning på naturreservatet når løsninger velges, jf.
nml § 49. Skjøtsel av områder er etter vår vurdering ikke en del av de krav som vi skal stille. Dette gjelder også traseer for stier.
Miljødirektoratet har stilt de kravene vi mener er nødvendige for å ivareta natur- reservatet på best mulig måte, og at dette ikke vil bli særlig berørt av tiltakene utenfor vernegrensen. Vi har gjennom vilkår 3.10.1. stilt krav til hva slags vekst- medium som kan benyttes i topptettingen på deponiet og etablering av «tørrsone» i bruddkanten av Nordbruddet mot naturreservatet mot nord og vest på Langøya for å hindre uønsket vegetasjon i å spre seg. Videre er det i pkt. 14.3 stilt krav om at det skal utarbeides en plan for hvordan det skal unngås at avrenning fra tilførte masser på deponioverflaten ikke inneholder frø som spres til naturområdet. De to punktene skal ivareta kortidsperspektivet ved selve avslutningen og et langtidsperspektiv som skal gjøres løpende. Vilkårene vil etter vår vurdering ivareta naturmangfoldet i det området, jf. nml § 49.
5.8.2. Forholdet til naturreservatet
Langøya naturreservat ble vernet ved kgl.res. 15. januar 1988. Formålet med vernet er
"å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter med tilhørende kalkkrevende vegetasjon". Verneformålet viser at det er kalkberget som skal bevares, herunder for å sikre arealer for framtidig forskning. I tillegg skal tilhørende vegetasjon også bevares. Naturreservatet dekker et areal på ca. 212 daa.
Det følger av verneforskriften punkt IV nr. 1 at i naturreservatet er alle inngrep i grunnen forbudt, herunder alle former for flytting eller påfylling av masse, stein og steinblokker, anlegg av veg, oppføring av bygninger eller andre faste eller midlertidige innretninger, fremføring av jordkabler og kloakkledninger o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær er fredet mot skade og ødeleggelse, jf. punkt IV nr. 2. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres.
Naturreservat er den strengeste verneformen, og i naturreservater er det derfor strenge restriksjoner knyttet til bruk som påvirker de naturverdier som omfattes av verneformålet. Verneforskriften gjelder i tillegg til annet regelverk. Tiltak i verne- områder må ha tillatelse både etter nml og etter det regelverket tiltaket generelt reguleres etter. Dette innebærer at eventuelle inngrep innenfor grensen til natur- reservatet krever særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten for verneområdet, i tillegg til bestemmelsene i detaljreguleringsplanen.
For tiltak utenfor naturreservatet som kan innvirke på verneverdiene innenfor
vernegrensen, gjelder nml § 49. Det følger av denne bestemmelsen at ved vurdering av tillatelse etter annen lov, skal hensynet til verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelse av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår.