Utviklingsplan versjon 2 datert 17.09.09 – NVH evaluering av alternativ BD og E.
8.7 EVALUERING ALTERNATIV BD OG E
ALTERNATIV BD ALTERNATIV E
Potensial + Utfordring - Potensial + Utfordring -
DEN POLITISKE BESLUTNINGEN
Alternativet samsvarer best med grunnlaget for den politiske beslutningen om flytting av NVH (Jfr. rapporten ”Grunnlag for kvalitetssikring av konseptvalg – KS1” datert 29.09.05 om foreslått innplassering på Ås , Kap. 4.3.2).
OPPDRAGSBREVETS FORUTSETNING OM AT PLANLEGGINGEN SPESIELT SKAL IVARETA BEHOVENE FOR VETERINÆRMEDISINSK UTDANNING OG FORSKNING, DVS. EN ”FUNKSJONELL OG FREMTIDSRETTET
VETERINÆRMEDISINSK FORSKNING OG UTDANNING”
NVH vurderer ikke dette alternativet som et akseptabelt alternativ, i hovedsak fordi det blir for stor spredning mellom de veterinærmedisinske fagmiljøene
Alternativet er i hovedsak i tråd med oppdragsbrevet.
Fortsatt behov for endringer/tilpasninger
OPPDRAGSBREVETS PREMISS OM AT PLANLEGGINGEN MÅ BIDRA TIL AT FAGMILJØER
SOM NATURLIG BØR SEES I SAMMENHENG, LOKALISERES PÅ EN SLIK MÅTE AT DET LEGGES TIL RETTE FOR SAMARBEID OG UTVIKLING AV STØRRE OG MER ROBUSTE MILJØER, DVS. ”ET
FUSJONERT OG INTEGRERT UNIVERSITET”
IHA flyttes sammen med de veterinærmedisinske miljøene til et VHF.
Behov for riving av IHA.
Lang avstand til IKBM, som evt. også må flyttes nærmere VHF.
Skaper et mer todelt campus, og ikke et integrert universitet.
IHA flyttes sammen med de veterinærmedisinske miljøene til et VHF. Nærhet til IKBM der IKBM ligger i dag. Løsningen skapet et godt integrert universitet.
OPPDRAGSBREVETS PREMISS OM AT STATSBYGG MÅ VURDERE MULIG
UTBYGGINGSPOTENSIALE INNENFOR DE GJELDENDE REGULERINGSBESTEMMELSE NE FOR CAMPUSOMRÅDET Deler av den nye
bygningsmassen ligger innenfor regulert område
Alternativet vil kreve endring av kommuneplanen fordi den tar i bruk områder som ikke er regulert til bebyggelse.
B/D vil komplisere eksisterende kommunedel- planen med nedbygging av dyrket mark og flytting av hele SHF til LNF-område enten med sterke natur- og friluftskvaliteter eller med sterke kulturlandskaps- kvaliteter, alternativt fulldyrket mark.
Utvidelsesområder ligger utenfor regulert område.
Dette arealet er grovt
Ingen av alternativene oppfyller anmodningen om at utbyggingen skal skje innenfor gjeldende reguleringsbestemmelse.
Ås kommune har imidlertid selv signalisert at de ønsker å legge til rette for et smidig planløp.
Den store fordelen med dette alternativet er at det ikke blir nødvendig å flytte hele SHF fra campusområdet og bygge nytt i LNF-område nord for campus.
Storfefjøset må uansett bygges om, men behøver ikke å ferdigstilles før bygging av VH- fakultetet kan starte.
Arealet som skal bebygges er grovt beregnet til 60 mål. Arealet arronderer universitetet på en naturlig måte og forringer ikke nytteverdien av Kjerringjordet i vesentlig grad.
Berører en betydelig andel av jordbruksarealet i svært synlig kulturlandskap.
En relativt stor andel av bygningsmassen, og fremtidig utvidelsesområde, ligger utenfor område i kommuneplanen regulert til offentlig bygg,
beregnet til 60 mål utenom flytting av SHF. Dagens SHF dekker ca 70 mål.
SMITTEVERNHENSYN Gir god mulighet til fleksibilitet mhp smitteavstand mellom bygningene.
Fragmentering av rød sone (= høyeste beredskapssone) – bryter med prinsippet om at det skal kun være en rød sone. Slik det er tegnet er det lagt opp til flere røde soner.
Løsningen forutsetter flytting av SHF langt unna campus.
Det innelukkede uteområdet for dyr vil lage et stort smittepress blant pasientene som må bruke dette arealet
For begge alternativer:
Beslutningsgrunnlaget er foreløpig for upresist definert. For eksempel må konkrete
smittepunkter defineres, og transport og avstander mellom disse må
vurderes.
Rød sone er slik tegningene foreligger for liten. Mer av NVHs aktivitet må inn i rød sone (= høyeste
beredskapssone), og på samme måte som for Veterinærinstituttet må det settes opp NVH ren- uren (lab) på figurene.
Destruksjonsanlegget og rengjøringshaller for kjøretøy må legges i tilknytning til Rød sone.
Generelle prinsipper:
Periferi: Risikosonene bør legges perifert og ikke trekkes inn i sentrum av campus. Risikosoner er ikke steder som uten videre er åpne for allmennheten. Vår institusjon skal være modell for
smittehåndtering.
En mer kompakt løsning gir bedre planløsning som totalt vil gi bedre funksjonalitet, inkludert hensyn til smitte. Jfr.
prinsippskisse for disponering av enheter på Campus basert på konklusjoner etter
smittewoekshop i regi av Veritas 18. og 19. august 2009.
Gir god nok mulighet til fleksibilitet mhp smitteavstand mellom bygningene.
Plassering av de enkelte bygninger bør justeres slik at Dyreklinikken får direkte adgang til uteområdene
Dyrehospitalbygningene og
patologienheten bør plasseres slik at det ikke blir uhensiktsmessig transportvei for døde dyr.
Space: Smittesoner er for dårlig definert i begge alternativer. Konkrete risikopunkter må defineres. Risikosonene er plasskrevende og må kunne ekspandere på stedet, dvs. de må ikke bygges inneklemt slik at de ikke kan utvides.
Risiko for smitte utendørs er relevant. Eventuell avlessing av
risikomateriale/
risikopasienter utendørs er for eksempel kritiske punkter. Det må skilles klart på ulike
transportveier for ansatte med ulike formål og for kundetransport.
TILFREDSTILLELSE AV VIRKSOMHETSIDE OG PROGRAM
Alternativet gir en lite kompakt modell, som kan blokkere for interne synergieffekter og gjøre driften mindre effektiv.
Foreløpig er det ikke utarbeidet virksomhetside for DNU men B/D–alternativet legger ikke opp til interne synergier mellom basalfag, parakliniske og kliniske fag pga stor avstand mellom deler av bygg og plassering spredt rundt Fougnerhaugen.
Hovedfunksjonsprogrammet til NVH beskriver en rekke
Gir det mest kompakte
alternativet og legger forholdene til rette for effektiv drift og synergiutvikling. Vil også være det alternativet som tar høyde for fremtidig utvidelse av uteområder og bygningsmasse som en følge av endrede krav til dyrevelferd og
utdanningsprogram
Løsningen tilfredsstiller i stor grad virksomhetside og program som beskrevet i NVHs
hovedfunksjonsprogram
slike interne synergier ved VHF.
Ivaretar heller ikke synergier mellom VHF og IKBM Skaper et universitet med todelt campus
PLANENS OVERORDNEDE FUNKSJONALITET
Danner en rimelig nærhet mellom noen av nybyggene til VHF og eksisterende hovedbygninger som planlegges benyttet til felles studentfunksjoner. Dette er i hovedsak funksjoner som studentene vil bruke utenfor læringssituasjonen.
Dårlig struktur og
ufunksjonell plan med lange strekk i interne VHF avstander og til IKBM.
Hospitalet er ikke tilrettelagt godt nok for å bidra til ”et levende campus”. VH- fakultet blir fordelt på mange bygninger, og blir betydelig mindre kompakt enn alternativ E. Dermed reduserer mulighetene til å utvikle interne og eksterne synergier.
Ingen god funksjonalitet for studentene – For lange avstander, studentene skal være der undervisningen foregår.
For ansatte og studenter - Gir lange og ufunksjonelle avstander med hensyn på å utvikle en problembasert/
problemorientert læringsmodell.
Avstand fra
produksjonsdyrmedisin til dyrehospitalet er for stor.
Vindretning er i versjon 2 av utviklingsplanen plassert av NSW som et funksjonalitetskriterium.
Vindretninger kan variere i løpet av året. Andre forhold enn vindretning har kanskje minst like stor betydning for utendørssmitte, som fysisk avstand mellom risikopunkter og
kryssende ferdsel mellom risikopunkter. NVH oppfatter denne faktoren mer som et
smitterisikokriterium, men vil likevel knytte som generelle betraktninger til dette punktet her:
- Det er dokumentert at virus spres med luft, og dette vil være avhengig av årstid, fuktighet etc. I stillestående luft vil UV- lys ødelegge
mikroorganismer i løpet av få sekunder til minutter.
- Effekten av topografi og vegetasjon
(Fougnerhaugen) må
Danner en god og kompakt struktur og brukbar nærhet mellom nybyggene til VHF og eksisterende hovedbygninger som planlegges benyttet til felles studentfunksjoner.
Det er omtrent samme avstand fra dyrehospitalet til
Urbygningen i alternativ B/D som i alternativ E.
De samarbeidende instituttene IHA, IKBM og SHF er intakte og i drift og trenger ikke å bli berørt.
Byggeaktiviteten vil i det vesentlige foregå utenfor det
”gamle” campusområde, med liten innvirkning på den daglige aktiviteten i byggeperioden Dyrehospitalet kan bli et levende sentrum på campus.
Ekspansjon kan defineres i to retninger; klinkkrelatert virksomhet i en retning og ”rød sone” i motsatt retning.
Hospitalet er på den aktuelle tegningen inneklemt med relativt liten synlighet.
Løsningen kan med fordel speilvendes slik at hospitalet ligger mot E6. Dette vil også gi en bedre nærhet mellom utearealer for hest/familiedyr og dyrehospitalet.
Smittemessig vil det være naturlig å komme inn til laveste smitterisiko nivå først.
Store biler vil komme som inn- og uttransport til henvisningshospitalet som støtter trafikk fra E6 til
henvisningshospitalet.
Ved å beholde vist løsning med henvisningshospitalet i østlig retning må det være ekspasjonsmuligheter mot Ås sentrum.
Det virker uhensiktsmessig med en stor parkeringsplass plassert sentralt i VHF.
Ridebane har en ufunksjonell plassering sør for RV 152 ift resten av dyrehospitalet.
Ekspansjonsmuligheter syd for RV 152, noe som resulterer i ytterligere nedbygging av dyrket mark..
Løsningen betinger riving av mange bygg (bl.a. SHFs bygg). Disse må skaffes alternative lokaler gjennom helt nye bygg for SHF, og alternative lokaler for øvrig virksomhet.
Alternativet vil medføre stor byggeaktivitet på det nåværende UMB campus i en lang byggeperiode, og vil forstyrre daglige aktiviteter vesentlig.
også tas med i en totalvurdering.
- I forhold til alvorlige smittsomme sykdommer som spres via luftbåren smitte har imidlertid ingen av alternativene lange nok avstander som har vesentlig betydning for å hindre smittespredning.
Dersom slike infeksjoner opptrer vil dette uansett båndlegge hele campus.
Luktproblemer fra patologiavdelingen er pr.
i dag ikke noe problem på Adamstua midt i Oslo.
KOMPAKTHET OG AREALEFFEKTIVITET/
POTENSIAL FOR FAGLIGE OG SAMBRUKSMESSIG
SYNERGIER
De ulike VHF- \avdelinger blir fordelt på et stort antall bygninger med større avstand enn i alternativ E.
Utnyttelsen av avanserte instrumenter og annet vitenskapelig utstyr vil vanskeliggjøres når man er spredt på så mange ulike bygg. Løsningen gir behov for dublering av rom.
Dyrehospitalet vil bli liggende
Planen legger til godt til rette for faglige og sambruksmessige synergier innenfor fagområder prioritert av brukerne.
Se vedlagte illustrasjon med synergier
Løsningen gir god nærhet til IKBM og UMB-bygg.
Stor avstand til IHA i tiden før dette er realisert flyttet.
et stykke fra de øvrige bygningene i VHF- komplekset. Dette kan blokkere for interne synergieffekter og gjøre driften mindre effektiv.
Stor avstand til IKBM gjør at sambruk og dermed uttak av synergier blir vanskelig.
STEDLIGE FORUTSETNINGER
SHF blir flyttet til et LNF- område med sterke kultur landskapskvaliteter og natur og fritidskvaliteter.
Alternativet bygger ned både jordbruksområde og en kommunal turløype.
VHF blir i stor grad gjemt bort og skjult bak Fougnerhaugen.
Ubebygget tomt, som gjør byggeperioden kortere og byggearbeidet enklere.
Arkitektene vil stå friere i arkitektonisk utforming.
Parken mellom det nye og det gamle blir et naturlig
samlingsområde i større grad enn i dag.
Bebygger kulturlandskap og jordbruksområde.
FLEKSIBILITET (INDRE)
Det grønne draget kan gi avstander (som er ønsket pga smittevern) mellom funksjonene som kan begrense fleksibiliteten Parkeringsmuligheter for store dyretransportbiler ved dyrehospitalet og
produksjonsdyrklinikken er utilfredsstillende.
Planoppslaget gir gode muligheter for fleksible planløsninger.
Parkeringsmuligheter for store
dyretransportbiler ved dyrehospitalet og produksjonsdyrklinikken er ikke løst tilfredsstillende.
UTVIKLINGSMULIGHETER
Situasjonsplanen gir svært begrensete
utvidelsesmuligheter fordi tomten omkranses av LNF-
Utvidelse av begge alternativer innebærer utbygging av dyrket mark og kulturlandskap som
Utvikler det samlede universitet i større grad enn BD og tomten gir store endringsmuligheter for fremtiden.
Situasjonsplanen har på tilsvarende måte som B/D begrensete
utvidelsesmuligheter fordi tomten omkranses av dyrket
område. Jfr. NVH kommentarer under
oppdragsbrevets premiss om at Statsbygg må vurdere mulig utbyggingspotensiale innenfor de gjeldende reguleringsbestemmelsene for Campusområdet.
Området har ingen reelle utviklingsmuligheter for den delen av bygningsmassen som har dyr. Dyrehospitalet er låst inne av veier og annen bygningsmasse og utvidelse av
henvisningshospitalet må foregå sør for RV152.
tradisjonelt er viktig identitetsbærende områder.
mark/kulturlandskap og av boliger.
Dersom det åpnes opp for utnyttelse av disse områdene er imidlertid mulighet for gode løsninger i dette alternativet.
Ved å speilvende komplekset åpnes det for flere utvidelsesmuligheter på alle kanter.
IDENTITET/SYNLIGHET
Planoppslaget gir gode muligheter for identitetsskapende
enkeltelementer/bygninger.
Gir både VI og klinikken god synlighet fra
hovedadkomstveiene.
Planoppslaget gir ikke identitet til det nye universitet som helhet, fordi det ikke gir en integrert løsning. Store deler av VHF ikke synliggjort.
Planoppslaget gir gode muligheter for
identitetsskapende enkeltelementer/
bygninger.
Oppslaget gir også gode muligheter for en
identitetsskapende helhet som er godt synlig fra sentrale punkter i Ås.
Planoppslaget gir en dårligere mulighet for profilering av henvisningshospitalet.
Dette kan løses ved en speilvending mellom henvisningshospitalet og Veterinærinstituttet.
INFRASTRUKTUR OG LOGISTIKK
2 tydelige campus. Tydelig skille mellom VHF og ”gamle UMB”. Løsningen vil ikke gi effektiv drift og dermed mindre potensiale for å ta ut synergier enn alternativ E.
Transportvei for døde dyr mellom Dyrehospitalet og patologen er svært
Plantegninger ift transport for ulike brukergrupper er for svak.
Transport av biler med dyrehengere inn – uttransport må løses.
Kjerneområdet av campus blir så å si bilfritt, i alle fall med tanke på gjennomkjøring.
Korte avstander mellom VHF og resten av sentrale campus. Ett nytt integrert campus.
Akseptabel avstand til SHF med tanke på studenttrafikk
Krever omlegging av eksisterende veier og tilhørende infrastruktur.
Stor avstand til IHA i perioden før denne er realisert flyttet.
uhensiktsmessig og dermed ikke akseptabelt.
Det er en forutsetning at IHA er bygget nytt og flyttet før fase I kan realiseres Krever omfattende riving av bygninger på det ”gamle”
campus.
Dagens Reproduksjonsfjøs ved NVH er foreslått integrert i SHF. Det vil gjøre at veterinærstudenter kommer til å bruke mye tid ved SHF de siste 3,5 årene av studiet.
Lang avstand til SHF (1km) gir behov for kostands- og tidkrevende løsninger.
Må bygge ny vei til SHF dimensjonert for tunge lastebiler og
jordbruksmaskiner sommer og vinter.
Stor avstand til IKBM, Aud Max, Pentagon studentby og studentersamfunnet.
Lange avstander per dag for studenter ved VHF. Det må bli doble funksjoner når det gjelder kollokvierom, undervisningsrom, lesesaler og kantiner.
Kulvert/overgang RV 152 - må løses for frakting av dyr til eventuelle uteområder.
Kompakt løsning som utmerket vil legge til rette for effektiv utnyttelse av undervisnings-, kollokvie- og møterom på veterinærfakultetet . Avstanden mellom ulike laboratorier blir kort, slik at effektiv utnyttelse av avansert vitenskapelig utstyr blir lettere.
Kompakthet kan gi en bedre utnyttelse av
forskningsinfrastruktur.
Persontransportavstander er kortere på E-området enn på BD.
HENSIKTMESSIGE
UTEOMRÅDER FOR DYR
Gir ikke tilfredsstillende uteområder for verken mindre eller større dyr.
Longeringsbane og travstrekning kan neppe etableres. Uteområde for dyr midt inne i klinikkomplekset er fullstendig uegnet.
I tilleggg til ute- og mønstringsarealer for pasienter ved hospitalet for hest og familiedyr må det også være dyrevernsmessig tilfredsstillende arealer for hospitalets egne hester som brukes i undervisning og forskning. Arealbehovet til dette formålet er anslått til 4- 6 da. For hospitalets hester kreves minst 4 arealer 20 x 40 m for løse hester i tillegg til longeringsring (20 x 20 m) og travstrekning m(sving for halthetsundersøkelse (4 x 800 m).
Vil ha optimale muligheter for utvikling av gode uteområder for dyr som følge av endrede krav til dyrevelferd og
utdanningsprogram.
Longeringsbane og
travstrekning kan realiseres. I tillegg er det mulig å lufte hunder over et større område, noe som gir mindre smittepress.
Forutsetter utnyttelse av jordbruksarealer og andre ikke regulerte områder i syd og øst.
MILJØ-/ ENERGIPOTENSIAL
Medfører bebyggelse av noe dyrket mark som et resultat av utbyggingen.
Flytting av SHF krever inntrengning i LNF-område.
Krever riving og flytting av mange eksisterende bygg.
Begge alternativer vurderes å danne grunnlag for gode muligheter miljø- og energivennlig bygningsmasse.
Alternativ E er den mest kompakte og trolig den mest energieffektive løsningen.
Utbygget område på
Kjerringjordet kan tilbakeføres til dyrkbar jord.
Kompakt løsning gir mindre energibruk.
Medfører bebyggelse av noe dyrket mark, samt omdisponeringer av dyrket mark til andre formål (luftearealer, mønstringsbaner m.m.).
MULIGHET FOR GOD UTNYTTELSE AV LEDIG
KAPASITET VED UMB/
BYGNINGSMESSIG INTEGRERING
Endel av UMBs bygninger må rives og reetableres og en del må flyttes (IHA og SHF) før bygging settes i gang. Det må skaffes midlertidige løsninger for IHA-ansatte i påvente av nye bygg.
Stor avstand til IKBM
IHAs aktiviteter skal integreres i VH-fakultetet.
Dette inngår ikke i det opprinnelige vedtaket om flytting av NVH, og er heller ikke beskrevet i KS1, som danner grunnlaget for romprogram. Uten tilsvarende utvidelse av arealbehovet kan konsekvensen bli en uholdbar reduksjon i kontorstørrelser, laboratoriestørrelse og antall undervisnings-, kollokvie- og møterom, med svært negativ virkning på arbeidsmiljø og effektivitet i forskning og undervisning.
Ligger relativt nært store deler av eksisterende bygningsmasse på UMB, slik at det ligger godt til rette for god utnyttelse av eksisterende bygninger.
Trenger ikke rive eksisterende bygninger (SHF og IHA).
Storfefjøset må uansett bygges om/flyttes, men dette trenger ikke å ferdigstilles før bygging av nytt VHF. IHA-bygningen kan brukes av andre.
God nærhet til IKBM og nye bygg.
POTENSIAL FOR INTEGRERING MED ÅS SENTRUM
Ny bebyggelse vil strekke campusområdet vekk fra Ås sentrum. Dette kan være en utfordring mht ønsket om integrering med allmenne funksjoner og identitet som del av stedet Ås.
Økt avstand fra sentrum gjør bruk av offentlig transport (tog) mindre attraktivt.
Begge alternativer bør ta inn over seg
tilrettelegging for kollektivtrafikk.
Problemene med RV 152 finnes allerede i dag og bør derfor løses .
Legger opp til en unik mulighet for innovasjon og integrasjon mellom det nye universitetet og Ås sentrum – en nytenkning for miljøet med nytt og gammelt på hver sin side av et gammelt flott parkanlegg.
Gir gode muligheter for fortetting mellom campusområdet, Aud Max (synergi) og sentrum langs RV 152.
Gir bedre trafikksikkerhet og skaper god nærhet til studentboligområdet i syd og
knytter dette opp mot campus.
FREMDRIFT/GJENNOM-
FØRINGSMULIGHET INNENFOR GJELDENDE TIDSFRISTER
Vil kreve nyetablering av SHF, som må ferdigstilles før fase I og vil kunne medføre fremdriftskonsekvens.
Berører LNF- område og noe jordbruksareal nord for RV 152 som krever endring fra kommuneplan. SHF er ikke en gårdsbebyggelse men et industrielt forsøksanlegg.
Omfattende
interimsløsninger av eksisterende driftsbygninger (riving, interimsløsninger SHF og IHA, nyetablering)
Nye trafikale løsninger for RV 152 må utredes og det vil løse dagens problemer – løsning ikke nødvendigvis tunnel
Byggeaktiviteten vil ha liten innvirkning på den daglige aktiviteten i ”gamle”
campusområde i byggeperioden.
Byggeperioden kan evt. bli kortere fordi det ikke er nødvendig å avvente riving av bygninger.
Det bør også utredes om alternative veivalg enn tunnel kan gi bedre/billigere løsninger. Dersom en trekker alt. E noe lenger sørvest og eventuelt dreier det noe kan også større deler av veien ligge i bakkeplan.
Ligger i hovedsak utenfor område i kommuneplanen regulert til offentlig bygg, dette vil på tilsvarende vis som BD ha som konsekvens en planrisiko/
ny kommuneplanprosess og vil evt.
kunne ha betydning for planlagt fremdrift for prosjektet.
INVESTERINGSKOSTNADER
Antakelig vesentlig mer kostbart enn alt. E.
Byggeaktiviteten vil i det vesentlige foregå innenfor nåværende campusområde hvilket forstyrrer de daglige aktiviteter. Dette vil kunne medføre forsinkelser som i neste omgang fører til økte byggekostnader.
Vil kreve riving og
reetablering av SHF med ny vei.
Vil kreve riving av IHA- bygningen for integrering i dyreklinikk og reetablering av
For å få en helhetlig vurdering av alternativene bør investeringskostnadene for begge alternativer legges frem som del av beslutningsgrunnlaget.
Mulig å la SHF bli liggende der den er i dag bortsett fra nytt storfefjøs, vil ha gunstig kostnadsmessig konsekvens.
Krever noe ny veiføring på terreng, og også etablering av ca. 700 m tunnel.
(Kostnadsestimat 350.000,- pr lm). Det bør utredes rimeligere alternativer til dette.
En eventuell omlegging av Drøbakveien er ikke kostnader som berører
prosjektet direkte. Ved å trekke plasseringen noe lengre mot sørvest kan tunnelen dessuten gjøres vesentlig kortere, eller erstattes av gangbroer.
Vil kreve flytting av IHA-funksjonen for å sikre best funksjonalitet.
arealene i ny el eksisterende bygningsmasse.
Krever riving av en del mindre bygninger som evt.
må reetableres i eksisterende el. ny bygningsmasse.
ÅRS-/ DRIFTSKOSTNADER
Ekstrakostnader for VHF med å drifte SHF så langt borte. Dublering av kontorfunksjoner m.m. Om ikke dublering av kontorer, så sosiale lokaler og på SHF.
En naturlig konsekvens av å flytte NVH og VI til campus Ås er en ekspasjon av tomtegrunn.
Løsningen legger til rette for bedre oppgaveløsning og ressursanvendelse (eks Aud Max) enn det BD legger opp til.
Kompakthet og arealeffektivitet har en gunstig innvirking på driftsøkonomien.
Mattrygghet Paraklinikk
Samlokalisering pga stor labaktivitet
Klinikk
Inkl. røntgen
IHA
Prodmed (kontordelen)
Preklinikk
Samlokalisering pga Blokkundervisning og delvis felles forskn.lab.
Forbyggende helsearbeid -prod.dyrDyrevelferd Anatomi Patologi Med. genetikk
Figuren viser funksjonelle enheter på nåværende NVH med blålige sirkler, mens dagens IHA er angitt i grønt.
For NVH angir figuren både hva som er interne synergien innenfor disse enhetene og mot de andre enhetene på NVH.
For IHA angir figuren synergi-områder mot enheter på NVH.
IPM
IKBM Nofima
Skog og landskap Bioforsk
Det nye universitetet
Noragric
IMT
Veterinær- instituttet
VHF
Mikrobiologi Patologi Mattrygghet Miljøforskning Felles vet.med. bibliotek
Andre
BSL3 PATOLOGI
DYRESTALL BAKTERIOLOGI IMMUNOLOGI og SEROLOGI
PATOLOGI OBDUKSJONS-
ENHET PATOLOGI LABORATORIER
HISTOLOGI
PATOLOGI/ANATOMI LABORATORIER ELEKTRONMIKROSKOPI
HISTOLOGI
MATTRYGGHET -MIKROBIOLOGI
AMBULATORISK KLINIKK TEKNISK VASKEHALL, BIL ELEKTROFYSIOLOGI
MODELLFISK
AKVAMEDISIN- LABORATORIEDEL
FORSØKSDYR -IKKE SMITTE UNDERVISNING FRISKE PRODUKSJONSDYR DYREVELFERDS-
LAB
BIBLIOTEK
DYREHOSPITALET
VILTHELSE
BAKTERIOLOGI VIROLOGI/
SEROLOGI IMMUN- PROFYLAKSE
MYKOLOGI PARASITTOLOGI
FISKEHELSE HUSDYR
MAT- BAKTERIOLOGI
TOKSIKOLOGI KJEMI FôR- OG MATTRYGGHET MBE
ZOONOSE- SENTER
VI VHF
DRIFT VI
INN/UT_
BESETNINGER SMITTE ISOLAT
KURSSAL-SMITTE
EPIDEMIOLOGI BIOSTATISTIKK ANATOMI
DISSEKSJONS- ENHET PATOLOGI
OBDUKSJONS- ENHET
MEDIE-PRODUKSJON MED KONTORER AKVARIER SMITTE
AKVARIER KONTORER
DYREHELSE KONTORER
HELSE- OVERVÅKNING EPIDEMIOLOGI
KONTORER FISKE- OG VILTHELSE
KONTORER FOR- OG MATTRYGGHET
KONTORER HOVED ADMIN. OG
LEDELSE VI FELLES ANSATTE AREALER VI
FELLES- FUNKSJONER VI
BIOBANK
IMMUNOLOGI BAKTERIOLOGI/
MYKOLOGI VIROLOGI PARASITTOLOGI
INF.-BIOLOGI
KONTORER PATOLOGI OG ANATOMI
KONTORER INFEKSJONSBIOLOGI
BIOKJEMI FYSIOLOGI FARMAKOLOGI-
TOKSIKOLOGI MATTRYGGHET
-TOKSIKOLOGI HORMONLAB SENTRALLAB MEDISINSK
GENETIKK ERNÆRING KURSSAL- IKKE SMITTE
Avd FOR DYREFORSØK
UNDERVISNING PRODUKSJONSDYR MEDISIN
VET PUBLIC HEALTH KLIN AKVAMEDISIN
IHA KONTORER
BASALFAG OG PARAKLINISK
DRIFT VHF
FELLES ANSATTE AREALER VHF
FELLES- FUNKSJONER VHF
KONTORER HOVED ADMIN. OG
LEDELSE VHF
KONTORER PhD VHF FELLES
STUDENTAREALER KANTINE VHF
HESTE- KLINIKK MED UNDERVISNINGSROM
FELLESFUNKSJONER KLINIKKENE
ISOLAT BILLED- DIAGNOSTIKK
SMÅDYR- KLINIKK MED UNDERVISNINGSROM
SHF
KONTORER PATOLOGI
DEMO AUD
FUNKSJONSAREAL: MIKROBIOLOGI, MIKROSKOPI, MOLEKYLÆRBIOLOGI
BSL2 AREALER MED BSL2 STD
BSL3 VI
VHF
DYREHOSPITALET FUNKSJONSAREAL: MOLEKYLÆRBIOLOGI, HPLC, LC-MC
UNDERVISNING PRODUKSJONSDYR MEDISIN
PRODUKSJONSDYRKLINIKK
