Miljødirektoratet v/ Sissel Wiken Sandgrind Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim

(1)

1 av 14

Selskap Postadresse Besøksadresse Telefon Internet

Miljødirektoratet

v/ Sissel Wiken Sandgrind Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim

Gullfaks – Søknad om oppdatering av utslippstillatelse

Det vises til gjeldende Tillatelse til virksomhet etter Forurensingsloven for Gullfaksfeltet datert 26.11.2012 (deres referanse 2011/689 448.1).

Det søkes med dette om følgende endringer:

1. Kapittel 1- Oppdatering av aktiviteter som omfattes av tillatelsen

2. Driftskjemikalier: Endring av handelsnavn (gjelder Shell morlina) i ramme kapittel 3.2- Krav til stoff i svart kategori

3. Produksjonskjemikalier: Reduksjon i ramme for produksjonskjemikalier kapittel 3.3- Krav til stoff i rød kategori

4. Bore- og brønnkjemikalier: Endring i rammetillatelse, kapittel 3- Forbruk og utslipp av kjemikalier o Tilhørende:

 Vedlegg 1 Miljøvurdering

 Vedlegg 2 Kjemikalietabeller- grunnlag for omsøkte mengder 5. Oppdatering av kapittel 4- Injeksjon

6. Oppdatering av kapittel 6- Utslipp til luft

(2)

2 av 14

1. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen- kapittel 1

Følgende aktiviteter søkes om for Gullfaksfeltet og som spesifisert fra Tordisfeltet:

 Produksjon fra Gullfaksfeltet samt tilkoblede satellitter (Tordis, Vigdis, Visund og Gullfaks Sør).

Tordis ligger i blokk 34/7 i Tampen-område, og innehar en rekke havbunnsinstallasjoner hvor brønnstrømmen fra Tordis er rutet til Gullfaks C for prosessering, lagring og eksport. Vigdis har havbunnsinnstallasjoner hvor brønnstrømmene rutes til Snorre A for prossesering. Gass separert fra Vigdis hovedstruktur injiseres til Snorre-feltet mens gass fra Borg nord-vest og Vigdis Øst er rørlagt fra Snorre A til Statfjord A. Stabilisert olje transporteres til Gullfaks A for lagring og eksport. Visund er også et olje- og gass- felt I blokk 34/8 og 34/7, 22 kilometre nord-øst for Gullfaks-feltet i Tampen-området. Oljen herfra føres til Gullfaks for lagring og eksport. På bakgrunn av dette anses det som naturlig at bore- og brønnaktivitetet, samt forbruk og utslipp knyttet til disse aktivitetene søkes inn under tillatelsene for det feltet der disse aktivitetene fysisk foregår og at forbruk og utslipp, samt aktiviteter tilknyttet prosessering, lagring og eksport inkluderes på Gullfaks der disse aktivitetene fysisk foregår. Dvs. at bore- og brønnaktiviteter på Tordis som hører innunder Snorre er søkt inkludert inn i Snorres rammetillatelse, mens produksjonen fra Tordis (inkl. prossessering på Gullfaks C) har vært og ønskes fortsatt inkludert i Gullfaks sin rammetillatelse.

 Boring og komplettering av 2 brønner årlig per faste installasjon på hovedfeltet. I tillegg vil det periodevis kunne utføres ytterligere boring av dypere sidesteg, re-komplettering, plug and abandon (P&A) operasjoner, samt vedlikehold og brønnintervensjoner på eksisterende brønner etter behov.

 Boring, komplettering, P&A, drift, vedlikehold og brønnintervensjoner på inntil 37 brønner på Gullfaks Satelitter. Gullfaks Satellitter er en felles betegnelse for feltene Gullfaks Sør, Rimfaks, Skinfaks og Gullveig.

 Intervensjoner med intervensjonsfartøy på alle eksisterende brønner etter behov.

 Injeksjon av kjemikalie- og oljeholdig vann, kaks og faste partikler, samt boreslam (vann- og oljebasert) fra Gullfaks og andre felt, opprenskning av brønner fra Gullfaksfeltet, sand og avleiringer ved rengjøring av oljetog og produsertvannsystemer fra Gullfaks, samt vann og gassinjeksjon.

 Lasting og lagring av olje.

 Fakle/brenne over brennerbom på mobile rigger av inntil tre brønner i året.

 Energiproduksjon basert på totalt 741,1 MW nominell innfyrt effekt.

 Normal drift, rengjøring og vedlikehold.

For å påse at punkter som er dekket i dagens tillatelse tas med videre i oppdatert tillatelse, gjengis de ovenfor også selv om de ikke inneholder endringer.

Aktivitet som omfattes av dagens rammetillatelse omfatter kun boreoperasjoner i perioden 2011-2013. Det vil for Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter være behov for å utvide denne boreperioden. I tråd med forelenget

(3)

3 av 14

boreaktivitet vil det i denne sammenheng søkes om full oppdatering av rammetillatele som omhandler bore- og brønnkjemikalier.

Boringen som omsøkes for Gullfaks hovedfelt vil årlig utgjøre boring av to brønner i snitt per faste installasjon. Det vil da være snakk om boring av sidesteg fra eksisterende brønner f.o.m. 20’’ fôringsrør. Det vil i tillegg utføres periodevise kampanjer med ytterligere boring av dypere sidesteg (eksempelvis TTRD kampanjer) fra Gullfaks plattformene. Det vil fra år til år kunne være variasjoner i forbruk og utslipp av borevæske avhengig av hvilke brønner og seksjoner som skal bores. Behov for oppdatering av rammer skyldes blant annet boreplaner og boring av lange eller store seksjoner. Økt forbruk og utslipp kan henge sammen med boring i utfordrende formasjon, høy vinkel og dårlig hullrensing.

I forbindelse med planlagt bore- og brønnaktivitet på Gullfaks Satelitter er det ønskelig å utvide forbruks- og utslippsrammene grunnet planlagt 40 % økning i aktivitetsnivå. Det vil si, at av de 37 brønnene som er inkludert i dagens rammetillatele for Gullfaks satelitter, vil det årlig fullføres flere brønner sammenlignet med tidligere år.

Effektiviteten økes også slik at det vil årlig utføres flere andre brønnoperasjoner på disse brønnene sammenlignet med tidligere år. Søknad om utvidede forbruks- og utslippsrammer for Gullfaks Satellitter skyldes også økt borevæske- og kjemikalie- behov grunnet boring av flere seksjoner og topphull, samt boring av lengre seksjoner.

Ved boring av lengre og flere seksjoner øker også sannsynligheten for uventede hendelser som medfører behov for å repetere store seksjonsjobber, samt større væskevolum per seksjon (erfaringer fra 2013).

Det er ønskelig med en nærmere presisering i tillatelsen av væskevolumer som er tillatt injisert, og mer samsvar mellom kapittel 1 og 4 på dette punktet i gjeldende rammetillatelse. Statoil ønsker dette punktet endret etter ordlyd gitt i denne søknaden.

Det er for Gullfaks Satellitter tidligere gitt tillatelse til brenning over brennerbom tilknyttet spesifikke brønner, ref.

2007/1072 405.141. Det ønskes inkludert i aktivitetsbeskrivelsen i rammetillatelsen brenning over brennerbom på inntil tre (3) brønner per år på Gullfaks, som spesifisert i kap. 6. Utslipp til luft i denne søknad.

I Klimakvotesøknaden for 2013-2020 er det søkt inn forbrenning av brensler tilsvarende 741,4 MW. Vi ber om at utslippstillatelsen oppdateres i tråd med eventuell ny Klimakvotetillatelse for perioden 2013-2020.

2. Driftskjemikalier: Endringer i krav til stoffer i svart kategori - kapittel 3.2

Viser til brev sendt fra oss 24.05.2013 (vår referanse AU-DPN OW GF-00197) der vi orienterte om bruk av tetningsolje/barriereolje på Gullfaksfeltet i 2011/2012, og bakgrunn for overgang fra produktet Shell morlina Oil 5 til Shell morlina S2 BL5. Gjeldende rammetillatelse for Gullfaks angir produktnavnet Shell morlina Oil 5. Som

(4)

4 av 14

beskrevet i brevet fra oss er det i telefonsamtale med Miljødirektoratets Per Erik Iversen avtalt at produktnavnet blir korrigert til Shell morlina S2 BL5 ved neste oppdatering av rammetillatelsen. Shell morlina S2 BL5 brukes som barrierevæske på flerfasepumpe på Tordis. Vi ber derfor om at denne endringen tas inn i utslippstillatelsen.

GFA har en midlertidig tillatelse til bruk av samme kjemikalie ut 2014 mens stoffet er faset ut på GFB som informert om tidligere.

3. Driftskjemikalier: Krav til stoffer i rød kategori - kapittel 3.3

En ny brønn kom i produksjon på Visund Sør i september/oktober 2013. Dette gir høyere temperatur på væsken og fjerner behov for vokshemmer inntil slutten av feltets levetid hvor produksjonstemperaturen faller. Vi ber derfor om at rammen for røde komponenter under produksjonskjemikalier reduseres til samme maksimale forbruk som før vokshemmer på Visund Sør/GFC ble søkt inn i 2012, ref. tabell 3.1.

Tabell 3.1. Ramme for forbruk og utslipp av røde komponenter i kjemikalier på Gullfaksfeltet med tilhørende Satelitter

Bruksområde Maksimalt forbruk

kg/år

Maksimalt utslipp kg/år Bore- og brønnkjemikalier

Hovedfelt*

2502 0

Bore- og brønnkjemikalier Gullfaks Satelitter*

80 25

Produksjonskjemikalier 6000 200

Rørledningskjemikalier/sporstoff** 2000 1600

* Ramme for røde komponenter i bore- og brønnkjemikalier ønskes endret som gitt over, omsøkte volum omhandles under punkt 4 i søknaden.

** Rørledningskjemikalier/sporstoff tas her med i tabell for ordens skyld, men inneholder ingen endringer i forhold til dagens tillatelse.

4. Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier. Det søkes her om utvidete rammer for Gullfaksfeltet, i henhold til aktivitet beskrevet i kapittel 1. Det vises til vedlegg 2 for underlag for omsøkte mengder. De omsøkte mengdene som omhandles her er kun bore- og brønnkjemikalier ettersom det er disse kjemikaliene og rammene som det nå ses behov for å oppdatere. Prognoser for kjemikalier i oljebasert borevæske og oljebasert kompletteringsvæske er skilt ut fra øvrige kjemikalier og ført opp separat.

Kjemikaliemengdene for boring og brønn er basert på historiske data multiplisert med sikkerhetsfaktor avhengig av hva som kan forventes av nivå og type aktivitet de kommende årene.

(5)

5 av 14

Tabell 4.1 Anslåtte mengder årlig forbruk og utslipp fordelt etter komponenters miljøklassifisering. Det er ikke planlagt bruk av gule Y3 kjemikalier, og denne kategorien er derfor tatt ut av tabell. Mengder er fordelt etter Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satelitter.

Kategori og felt Forbruk grønne komponenter

(kg)

Utslipp grønne komponent

er (kg)

Forbruk (kg) Utslipp (kg) Forbruk røde kompone

nter (kg)

Utslipp røde kompo nenter (kg)

Forbruk svarte kompone

nter (kg)

Utslipp svarte kompon enter

(kg) Gul, Y1 Gul Y2 Gul, Y1 Gul Y2

Gullfaks hovedfelt kjemikalier

29 111 648 8 888 606 4 692 311 6 224 358 669 6 337 2 502 0 40* 0

Gullfaks hovedfelt Oljebasert bore- og kompletteringsvæske

13 152 556 0 6 365 861 436 555 0 0 287 366 0 0 0

Gullfaks Hovedfelt Opsjon- rød sement

35 288 9 732

Gullfaks Satellitter (GFS) 14 450 991 8 826 316 485 237 310 293 333 310 77 24 0 0

Oljebasert bore- og kompletteringsvæske GFS

9 829 277 0 3 049 465 148 733 0 0 47 714 0 0 0

*40 kg Svarte komponenter er fargestoff i Diesel, som skiller produktet fra vanlig avgiftspliktig diesel.

Tabell 4.1. viser total mengde stoff det søkes om for hver fargekategori innen bore- og brønnkjemikalier for Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satelitter. Tallene er avrundet i forhold til tabeller i vedlegg 2. Vedlegg 2 viser detaljert info om omsøkte mengder for Gullfaks Satellitter, Gullfaks A , Gullfaks B og Gullfaks C. Gullfaks Satelitter er tilknyttede felt med egen, uavhengig aktivitet og er skilt ut ved årsrapportering. Det er derfor hensiktsmssig at også rammene for bore- og brønnkjemikalier er spesifikke og adskilte for Gullfaks Satelitter og Gullfaks hovedfelt i rammetillatelsen. Det er hensiktsmessig at Gullfaks Hovedfelt har en samlet ramme grunnet lignende forhold, felles ramme for produksjonskjemikalier,felles løsninger og felles kommunikasjon mellom installasjonen på Hovedfeltet.

En slik oppdeling mellom rammene for Gullfaks Satellitter og Hovedfelt vil også forenkle oversikten over Gullfaks- feltet.

Det tas forbehold om at kjemikaliebehovet kan endres over tid, noe som kan medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn. .

4.1 Bruk av oljebasert eller vannbasert boreslam

Generell info om slamtyper benyttet og planlagt brukt på Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satelitter, samt begrunnelse for bruk.

Gullfaks Hovedfelt

For Gullfaks faste installasjoner er det planlagt bruk av vannbasert borevæske og kompletteringsvæske med retur til sjø for boring av øvre seksjoner, 20’’ fôringsrør. Alle topphull er boret på Gullfaks A, B og C. Nedre seksjoner planlegges boret med oljebasert slam med retur til riggen. Boring på Gullfaks hovedfelt er produksjonsboring. Det vil si at brønnene som bores er ment å umiddelbart skulle settes i produksjon etter ferdigsstillelse, eller å skulle

(6)

6 av 14

brukes til å øke utvinningen i andre brønner, såkalt trykkstøtte. Brønnene som nå planlegges tar utgangspunkt i eksisterende 20’’ foringsrør, eller planlegges som TTRD (through tubing rotary drilling).

I (14,7’’ x)17,5’’(x 20’’) seksjonen brukes det Glydril WBM på Gullfaksfeltet, og all borekaks deponeres da til sjø.

Ved boring av pilot i Lista/Shetland-formasjonen trengs det et slam som er godkjent geokjemisk og som gir best mulig resultat av kjerneboring og wireline- logging. I 12.2’’, 8,5’’, 6’’ og TTRD seksjoner skal det også bores med oljebasert borevæske. Borevæskesystem som kan være aktuelle er er EMS-4400, Versatec eller OBM Warp.

Oljebasert velges fordi det gir lavere friksjon, bedre formasjonsstabilitet og høyere borehastighet. OB Warp er en spesiell borevæske som er svært lite viskøs. Den er derfor uovertruffen i seksjoner som har smalt borevindu, eller som har smalt vindu for kjøring og sementering av liner/casing.

Gullfaks Satelitter

Her bores det stort sett re-entries, men ved utgangspunkt i en generell brønn frå sjøbunnen.

36`` x 42`` seksjonen bores knappe 100m fra sjøbunnen med retur til havbunn. Her brukes det sjøvann og høyviskøse bentonitt piller, gjerne i kombinasjon med enkelt polymerslam (CMC) veid til 1.40sg med barytt for fylling av brønnen etter endt boring.

26`` seksjon bores gjennom Nordland formasjon og stopper over Utsira sanden. Her bores det med samme slamvalg og premisser som for 36`` x 42`` seksjonen, og med retur til havbunn. Dersom grunn gass bores denne seksjonen til over gass sonen, 20`` conductor settes, og det bores så 17 ½`` x 20`` seksjon ned til over Utsira- sanden, og med retur til overflaten – det benyttes da en lett variant av Glydril vannbasert slam.

17 ½`` seksjon har fram til nå vært boret med Glydril slam , da med retur til riggen. Det bores da gjennom sandig og sandfri Hordaland, Rogaland og omlag 100 m inn i Shetland.

12 ¼`seksjonen bores vanligvis med oljeslam gjennom Shetland. Fordelen med oljeslam er at boring går betydelig mye raskere, og det oppstår ofte mindre grad av operasjonelle problemer ved bruk av oljebasert slam (vanligvis Versatec OBM) enn med vannbasert slam grunnet den reaktive Shetlandsformasjonen (skifer).

8 ½`` seksjonen bores i reservoaret med oljeslam (Versatec OBM), vanligvis i Brent formasjonen, men delvis også lenger ned i Statfjord-formasjonen hvor det er en del utfordringer mht paleosolar, dvs ustabil formasjon, som setter større krav mht kontroll på trykk flukturering for å unngå å provosere denne ustabile formasjonen (OB WARP OBM kan være aktuell borevæske her). I tillegg er det utfordringer med liten forskjell mellom slamvekt og maks trykk brønnen kan ha før slam går på tap.

Valg av borevæske type og slamsystem kan variere mellom de ulike brønnen og seksjonene avhengig av behov.

Bruk av oljeslam er en nødvendighet, da dette gir bedre formasjonsstabilitet, tåler høyere trykk/temperatur og gir mindre friksjon i seksjoner med høy vinkel. Enkelte kjemikalier i oljebaserte bore- og kompletteringssystem er klassifsert som røde på miljø. Miljømessig anses de ulike oljebaserte borevæskesystemene som tilnærmet lik.

(7)

7 av 14

4.2 Kompletteringsvæske

Valg av kompetteringsløsning styrer valg av kompletterigsvæske og i stor grad borevæskesystem.

Kompletteringsystem velges i forkant av boreoperasjonen og ut i fra optimalisering av brønnbane, screens som skal kjøres og produksjon. Ved bruk av vannbasert kompletterigsvæske benyttes det i stor grad vannbasert kompletteringsvæske og likeledes oljebasert kompletterigsvæske ved bruk av oljebasert borevæskesystem.

4.3 Brønnbehandlingskjemikalier

Begrunnelse for bruk av Statoil Marin Gassolje Avgiftsfri- svart miljøklassifisering

Det søkes om tillatelse til bruk av avgiftsfri diesel som kjemikalie i forbindelse med brønnbehandling, dvs. ved behandling med scaleinhibitorer. Den avgiftsfrie dieselen (Statoil Marine Gassolje) inneholder et svart fargestoff (10 ppm). Dieselen brukes i de brønnene hvor det er så lavt trykk at sjøvann alene vil gi en for tung søyle til at det er mulig å starte brønnene etter behandlingen. I løpet av behandlingen tilsettes sjøvann og diesel i intervaller, og scaleinhibitor tilsettes sammen med sjøvannet. Diesel vil ikke slippes til sjø, men vil følge produksjonsstrømmen.

Bruk anses å ikke utgjøre en fare for miljø. Nærmere miljøvurdering er gitt i vedlegg 1.

Begrunnelse for bruk av Polybutene Multigrade- rød miljøklassifisering:

Polybutene Multigrade har høyere viskositet, er mindre temperatursensitivt og har bedre trykkabsorberende egenskaper enn de gule alternativene. Polybutene Multigrade benyttes ved behov i wireline operasjoner til injeksjon mellom WL.BOP ventilene ved tap av brønnkontroll, i utstyr over BOP, eller ifm. spesielle fiskeoperasjoner. Polybutene Mulitgrade benyttes i unntakstilfeller som beskrevet her.

4.4 Sementeringskjemikalier

Kjemikalier som benyttes i sement er i stor grad klassifisert som grønn på miljø,og noen kjemikalier er også gule.

Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør- og overflaterør. På Gullfaks Hovedfelt er alle slot’er satt og boring vil foregå f.o.m. 17 1/2`` seksjonen. For Gullfaks Satelitter vil topphull bli boret og vannbasert boreslam benyttet t.o.m. 17 1/2`` seksjonen. Mindre mengder sement vil kunne følge retur av vannbasert borevæske til sjø. Sement med retur til rigg og sement ved retur av oljebasert borevæske vil sendes til land for avfallshåndtering.

Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/ nedspyling av sementenhet. Vaskevann med dødvolum og vedheng av sement på vegger av sementunit fra de ulike operasjonene slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drenasjesystem av størknet sement. Utslipp av sementmiksevann vil bli minimert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet og reduserer dødvolumet i tankene.

(8)

8 av 14

Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Dette utslippet er kun mindre mengder sementstøv som virvles opp under tilblanding av sement, anslagsvis noen få kg i året per installasjon. Dette støvet kommer fra sement klassifsert som grønn på miljø. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Slike utslipp rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.

Opsjon for bruk av sement kjemikalier klassifisert rød på miljø på Gullfaks Hovedfelt.

For Gullfaks Hovedfelt søkes det om opsjon for bruk av røde sementkjemikalier. Årsak til at dette søkes inn som opsjon er at det ikke er planlagt benyttet, men erfaringer på feltet tilsier at det kan bli aktuelt igjen. Det er kun mindre mengder røde sementkjemikalier som søkes inn, gitt i vedlegg 2. Røde sementkjemikalier vil herdes i brønn og vil dermed ikke gå til utslipp. Risiko for ytre-miljø eksponering anses dermed som ivaretatt ved eventuell bruk.

Det er ikke ønskelig å benytte røde kjemikalier i sement, og det er kun i spesielle tilfeller hvor annen sement viser seg å ikke være tilstrekkelig mhp krav til brønnkontroll og utfordringer i formasjonen det vil vurderes. Tilfeller hvor dette kan være aktuelt er ved sementering i ustabile formasjoner og ved boring av lange seksjoner. Sementen som her er omsøkt som opsjon er ekstra sterk og tettende ved hydrokarbonlekkasjer ved at sementen reagerer med hydrokarbonene og tetter eventuelle porer.

4.5 Bruk av hjelpekjemikalier

Hjelpekjemikalier er kjemikalier som benyttes på rigg, eksemplevis vaskemiddel, gjengefett, BOP væsker.

Begrunnelse for bruk av Jet-Lube Kopr-Kote- rød miljøklassifisering på Gullfaks Hovedfelt

Det søkes om tillatelse til bruk av Jet Lube Kopr- Kote som er et rødt gjengefett ved utfordringer som beskrevet under. Gjengefettet planlegges ikke benyttet som standard gjengefett, men det ønskes tillatelse til bruk for smøring av gjenger på borerør, i tilfeller hvor gult gjengefett viser seg å være utilstrekkelig ihht tekniske og operasjonelle behov. Dette kan være ved boring av lange seksjoner hvor det forventes høye torque verdier (borerør blir skrudd hardt sammen grunnet høy temperatur og friksjon), risiko for økt personelleksponering grunnet mye manuell håndtering av riggtenner og arbeid i rød sone, samt økt åpen hull tid ved potensielle vansker med å brekke opp rørkoblinger. Enhver eventuell bruk av Jet Lube Kopr- kote skal unngås så lenge ikke det totale risikobildet later til at dette er nødvendig. Miljøvurdering er gitt i vedlegg 1.

Bruk av subsea-væsker på Gullfaks Satellitter

Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av Castrol Transaqua HT2 og Pelagic Cleo på subsea-utstyr på Gullfaks Satelitter. Transaqua HT2 brukes som kontrollvæske på FMC subsea-utstyr, mens Pelagic Cleo benyttes som

(9)

9 av 14

preserveringsvæske i brønnene. Begge væskene brukes i åpne system med retur til sjø. Miljøvurdering er gitt i vedlegg 1.

4.6 Bruk av kjemikalier i lukket system

Søknad for bruk av kjemikalier i lukket system er sendt Miljødirektoratet, vår referanse AU-DPN OW GF-00228.

Mengder og beskrivelse av behov er gitt der.

4.7 Borekaks

Ved boring vil kaks generes og årlige mengder varierer med antall brønner, seksjonslengde og seksjonsdiameter.

For 2014 er det estimert at det for boring fra Gullfaks A vil 900 tonn kaks med vedheng av vannbasert borevæske rutes til sjø, og at 500 tonn oljeholdig kaks vil injiseres. For Gullfaks B estimeres 300 tonn WBM kaks til sjø, og 500 tonn oljeholdig kaks til injeksjon. For Gullfaks C er det estimert injeksjon av 500 tonn kaks, og potensielt 300 tonn kaks fra boring med vannbasert mud. Det tas forbehold om at dette kan endres med boreplanen Tabell 4.7.2 og 4.7.3 viser forventede masser for Gullfaks Satelitter i 2014, boret med henholdvis Deepsea Atlantic og Songa Dee.

Tabell 4.7.1 viser estimert mengde kaks og balanse for væskevolum for en gjennomsnittelig brønn på Gullfaks Hovedfelt.

Tabell 4.7.1 viser oversikt over estimerte mengder borekaks og borevæskebalanse for en gjennomsnittlig brønn på Gullfaks Hovedfelt. Hvorvidt kaks injiseres vil avhenge av injektorenes kapasitet på det enkelte tidspunkt.

Hullseksjon Seksjons lengde (m)

Borekaks per brønn (tonn)

Kaks- håndtering

Væskevolum (m3) Importert Gjenbruk Forbruk Igjen i

brønn

Til land Utslipp til sjø

Injisert

26`` N/A N/A N/A N/A N/A N/A N/A N/A N/A N/A

17,5``x20`` 1237 720 Til sjø 1873 822 1051 97 0 877 78

14,75``x 17,5``

826 367 Til sjø 1173 374 799 261 0 433 105

8,5`` Pilot 320 33 Injisert 455 290 165 59 0 0 106

12,25``x13, 5``

3157 642,1 Injisert 2155 1440 715 37 0 0 409

8,5`` 530 55,5 Til land 909 461 448 0 0 0 26

(10)

10 av 14

Tabell 4.7.2 Beregning av utboret masse for Deepsea Atlantic, GFS - 2014

Brønn: Seksjon m3 WBM cuttings m3 OBM cuttings ( til land)

34/10 P-4 H

36" x 42" (Bentonitt pillar og CMC spud) 89

26" (Bentonitt pillar og CMC spud) 17

17 1/2" x 20" (Glydril WBM) 111

14 3/4" x 17 1/2" (Glydril WBM) 233

13 1/2" (Versatec OBM) 92

34/10 P-4 H

36" x 42" (Bentonitt pillar og CMC spud) 89

26" (Bentonitt pillar og CMC spud) 17

17 1/2" x 20" (Glydril WBM) 111

14 3/4" x 17 1/2" (Glydril WBM) 233

33/12 N-1 BH

Totalt for 2014: 900 460

Tabell 4.7.3 Beregning av utboret masse for Songa Dee, GFS - 2014

Brønn: Seksjon m3 WBM cuttings m3 OBM cuttings ( til land)

34/10 I-2 AH

17 1/2" ( contingency) 218

12 1/4" 50

8 1/2" 51

34/10 I-4 AH

12 1/4" 56

8 1/2" 51

34/10 I-1 BH

5 3/4" 28

Totalt for 2014: 218 236

(11)

11 av 14

Generelt er utslipp ansett som en god løsning for håndtering av kaks med vannbasert borevæske. Generelt vil utslipp av borekaks inneholde ca 10 % vedheng av vannbasert borevæske etter at borevæsken har blitt separert fra kaksen på shakeren. Det er ikke dokumentert langsiktige og negative miljøeffekter ved slike utslipp, men det kan forvenets en lokal midlertidig effekt.

Ved utslipp av borekaks vil vannbaserte/vannløselige borevæskekjemikalier vaskes ut i vannsøylen, og kaksen vil falle til bunns over et stort område. Kaksen vil da være vasket ren for borevæskekjemikalier og foreligge i finpartiklær form. For havbunnresipienten er det antatt at utslipp av partiklulært materiale lokalt nær utslippspunktet kan påvirke biodiversiteten midlertidig på grunn av fysisk overdekking, men at dette ikke nødvendigvis vil ha en påvirkning i negativ retning for det marine miljø på lengre sikt .

Den vannbaserte muden inneholder i store grad komponenter som er hydrofile, og som derav vil fortynnes i vannmassene. Innholdet i vannbasert væske består hovedsaklig av lett nedbrytbare polymerer, naturlige forekommende salter, uorganiske leirer og vektmateriale (barytt). Vannløseliger organiske kjemikalier og polymerere er generelt sett lite giftige (se vurdering av enkeltkomponenter). Det antas også liten toksisk effekt knyttet til utslipp av barytt og kakspartikler. Større partikler vil raskt sedimentere til sjøbunn. Konsentrasjonen av mindre partikler vil raskt fortynnes til nivåer langt under toksisk nivå for dyreplankton og fiskelarver, og dermed ikke representere noen miljøbelastning i vannsøylen .

4.8. Gjenbruk

På Gullfaks Satellitter (Deepsea Atlantic og Songa Dee) og hovedfelt (Gullfaks A,B og C) forsøker man i størst mulig grad å gjenbruke borevæsker for å minimere kjemikalieforbruk og avfall. Gjenbruksprosenten er angitt i henholdsvis Tabell 4.8.1 og 4.8.2.

Tabell 4.8.1: Gjenbruksprosent oljebasert slam/borevæske (OBM)

RIGG Gjenbruk Til

gjenbruk Vedhengsfaktor Forbruksfaktor Utslippsfaktor Slop generert pr m boret Deepsea

Atlantic 67,9 % 75,6 % 1,4 2,5 0,0 0,01

Gullfaks A 76,9 % 61,3 % 4,8 15,0 0,0 0,16

Gullfaks B 83,8 % 71,4 % 0,8 6,3 0,0 0,04

Gullfaks C 69,4 % 59,4 % 1,4 2,7 0,0 0,03

Songa Dee 82,1 % 81,4 % 1,6 2,5 0,0 0,05

TOTAL 74,5 % 72,7 % 1,4 3,1 0,0 0,03

(12)

12 av 14

Tabell 4.8.2: Gjenbruksprosent vannbasert slam/borevæske (WBM)

RIGG Gjenbruk Til

gjenbruk Vedhengsfaktor Forbruksfaktor Utslippsfaktor Slop generert pr m boret Deepsea

Atlantic 35,4 % 60,8 % 1,0 2,2 1,0 0,10

Gullfaks A 39,7 % 38,4 % 2,9 4,9 3,4 0,09

Gullfaks B 49,8 % 40,2 % 4,0 6,7 5,5 0,13

Gullfaks C 43,9 % 35,4 % 2,5 5,6 3,1 0,08

Songa Dee 59,0 % 56,5 % 1,7 4,7 3,2 0,02

TOTAL 46,0 % 47,7 % 2,1 4,4 2,8 0,09

Under gjennomføring av bore- og brønnoperasjoner stilles det krav til overskudd av væsker for å sikre brønnkontroll, f.eks. ved væsketap til formasjon. Mengden overskuddsvæske avhenger av type væske, type operasjoner (type foringsør og linere), formasjon og seksjonslengder. Hvis væskene er i overskudd (ikke vært brukt i brønn) etter endt operasjon vil volumene lagres på riggen for senere bruk, eller sendes i land for bruk/gjenbruk på annen installasjon. Borevæske som har vært i bruk og som kan gjenbrukes vil benyttes på aktuell installasjon eller sendes i land for gjenbruk annet sted. Det er stort fokus på gjenbruk av borevæsker og gjenbruk vil alltid velges så langt dette er mulig.

Etter endt operasjon vil det kunne være mindre volumer av piller (LCM, viskøse piller) igjen på tanker og i pit’er som ikke har vært benyttet i brønnen som tiltenkt. Det er krav om vask av pit’er og tanker ved skifte av væskesystem og for å forhindre plugging av rørsystem og utstyr om bord på riggen. Vask genererer en betydelig økning av disse volumene. Dette vaskevannet med rest av pillevolum ønskes deponert til sjø for å unngå generering av større mengder slop som må transporteres til land for avfallshåndtering. Som kommunisert tidligere med Miljødirektoratet anser Statoil det som miljømessig fordelaktig å slippe disse volumene til sjø sammenlignet med transport av disse volumene til avfallshåndtering på land, da kjemikaliene som inngår ikke har noen negativ miljøpåvirkning.

Kotaminering av borevæsken med sement eller additiver slik at borevæsken havner utenfor spesifikasjonen og ikke er mulig å rekondisjonere til angitte spesifikasjoner vil medføre at borevæsken ikke kan gjenbrukes. Vannbasert boreslam og brine som har vært i brønn og er uten oljekontaminering (oljeverdier mindre enn 30 mg/ liter, basert på retorte målinger) rutes til sjø. Dersom volumene vannbasert boreslam ikke kan rutes til sjø vil disse volumene for Hovedfelt injiseres, avhengig av injektorenes status. Hvis ikke volumene kan rutes til sjø eller injiseres sendes disse i land for avfallshåndtering. For Gullfaks Satelitter som ikke har injeksjon vil volumene som ikke kan rutes til sjø sendes i land.

(13)

13 av 14

4.9. Substitusjon

Det holdes flere substitusjonsmøter med Statoil borevæske- og sementkontraktører årlig. I samarbeid identifiseres kjemikalier for substitusjon, samt planer for substitusjon og utfasing av kjemikalier etableres. For substitusjonspliktige kjemikalier som inngår i denne søknad har man enda ikke funnet gode kandidater og bruken av disse kjemikaliene kan derfor ikke utfases på nåværende tidspunkt.

5. Injeksjon- kapittel 4

Grunnet ulik ordlyd i kapittel 1 og 4 angående injeksjon i dagens tillatelse ønskes dette rettet opp, slik at det står det samme under begge kapitlene. Dette for å unngå misforståelser rundt hva som er tillatt injisert.

Det omsøkes dermed om injeksjon av følgende i kapittel 4.

 Kjemikalie- og oljeholdig vann

 Kaks og faste partikler, samt boreslam (vann- og oljebasert) fra Gullfaks og andre felt

 Opprenskning av brønner fra Gullfaksfeltet

 Sand og avleiringer ved rengjøring av oljetog og produsertvannsystemer fra Gullfaks

 Vann og gass

6. Utslipp til luft- kapittel 6

Vi ber også om at energiproduksjon/nominell innfyrt effekt justeres i tråd med Klimakvotesøknad for 2013-2020 som nå er til behandling i Miljødirektoratet, referanse 2013.364.S. Utslipp til luft vil være som omsøkt i søknad om kvotepliktig utslipp hvor Statoil søker om å fakle/brenne over brennerbom på mobile rigger av inntil tre brønner i året i forbindelse med brønnopprensking, brønntesting og annen brenning over brennerbom på Gullfaks Satellitter.

Tabell 6.1: Aktivitetsdata brenning over brennerbom Brenning av gass

over brennerbom (Kildestrøm 16)

Ant. brønner/år Antall døgn/brønn Mengde gass (Sm³/døgn)

Totalt årlig utslipp gass (Sm³)

3 3 1 500 000 13 500 000

Brenning av olje over brennerbom (Kildestrøm 17)

Ant. brønner/år Antall døgn/brønn Mengde olje (Sm³/døgn)

Totalt årlig utslipp olje (Sm³)

3 3 1000 9 000

Utslipp til luft grunnet brenning over brennerbom er estimert og summert i Tabell 6.2.

(14)

14 av 14

Tabell 6.2: Årlige utslipp til luft ved brenning over brennerbom

Aktivitet Utslipp (tonn)*

Totalt årlig utslipp

gass (Sm3) CO2 NOx CO N2O CH4 nmVOC Sox PAH PCB Dioxiner

13500000 31590 162 20,25 0,27 3,24 0,81 0,091395

Totalt årlig utslipp olje (tonn)

7 740** 24535,8 28,638 139,32 N.A. N.A. 25,542 5,24E-05 0,09288 2,97 0,000135 Sum utslipp 56125,8 190,638 159,57 0,27 3,24 26,352 0,091447 0,09288 2,97 0,000135

*Utslippene er beregnet med bruk av standard utslippsfaktorer i henhold til OLFs Veiledning til utslippsrapportering.

** Mengden olje i tonn er omregnet fra mengden olje i Sm3 ved å benytte faktor 0,86 for tetthet diesel lik 0,86 tonn/Sm3

Gassinjektorene på Gullfaks sør (subsea) er koblet opp mot produksjonsplattformene med en rørledning for injeksjon av produsert gass. Denne rørledningen er ikke koblet opp mot produksjonsanlegget og kan således ikke ta imot brønnstrøm. Dersom man velger å injisere brønnvæskene fra en rekomplettert/reboret brønn, vil reservoaret bli helt eller delvis ødelagt.

I tegningen under, ref. Figur.1, ser man de gule gassinjeksjonslinjene fra Gullfaks A til J og E subsea templatene.

Gassinjektorene er røde. Tegningen er fra 2008 og brukes her bare som illustrasjon.

Figur 1 : Gass-injektorer og gassinjeksjonslinjene fra Gullfaks A til J og E subsea templatene

(15)

(16)

1 av 59

Miljøvurdering av bore og brønnkjemikalier som inngår i vannbasert og oljebasert borevæske, vannbasert og oljebasert kompletteringsvæske, sement, brønnbehandling/intervensjonskjemikalier og hjelpekjemikalier/riggkjemikalier.

Tabell V1-1: Miljøvurdering av omsøkte bore- og brønnkjemikalier

Produktnavn Bruksområde Funksjon Farge-

klassifisering Miljøvurdering A153 - INHIBITOR

AID A153

Brønnbehandling Inhibitor, Annet Grønn A153 består av kaliumiodid og er miljømessig helt harmløst siden kjemikaliet er tilsvarende salter som finnes i store mengder i sjøvann.

A201 - INHIBITOR AID A201

Brønnbehandling Inhibitor, Annet Grønn A201 består av maursyre og vann. Produktet er Plonor og vil følge vannfasen til sjø hvor maursyren hurtig vil bli brutt ned av marine bakterier.

Ammonium Bisulphite

Brønnbehandling, komplettering Oksygenfjerner Grønn Ammonium bisulfitt er en oksygenfjerner som i reaksjon med oksygen danner sulfat. Plonor og miljømessig helt harmløs.

B143 - LIQUID ANTIFOAM B143

Sement Skumdemper. Gul B143 er skumdemper for borevæsker.

Kjemikaliet er basert på vegetabilsk løsemiddel og vann tilsatt additiver.

Kjemikaliet er har gul miljøfareklasse og vil brytes ned bakteriologisk i sjøen.

Komponentene er lite giftige og har intet potensiale for bioakkumulering. Lav miljørisiko.

B151 - High- Temperature Retarder B151

Sement Retarder Grønn B151 er et sementadditiv som i tillegg til grønn

miljøklasse er på Plonor. Ingen eller lav miljørisiko ved bruk.

B165 -

Environmentally Friendly Dispersant B165

Sement Dispertant Grønn B165 er et sementadditiv som i tillegg til grønn

miljøklasse er på Plonor. Ingen eller lav miljørisiko ved bruk.

B174 - Viscosifier for MUDPUSH II

Sement Viskositetsendrer Grønn B174 består av et grønt polysakkarid og

benyttes for å øke viskositet på fludiet. Lav

(17)

2 av 59

Spacer B174 eller ingen miljørisiko.

B18 -

Antisedimentation Agent B18

Sement Anti-sedimenteringsagent Grønn B18 brukes for å hindre sement å

sedimentere/pakke seg. Kjemisk sett tilsvarende sand, grøn miljøfareklasse.

B197 EZEFLO*

Surfactant B197

Brønnbehandling Surfaktant Gul B197 er et vannbasert produkt som

inneholder løsemidler og tensider. Kjemikaliet har gul miljøklasse der alle komponentene er biologisk nedbrytbare og ikke-akkumulerende.

Rundt 40% av produktet er gult og resten er grønt. Tensidene er overflateaktive og i konsentrert utgave giftige for akvatiske organismer. Produktet inngår vanligvis sammen med andre kjemikalier og stoffet fortynnes til mindre giftig nivå. B197 følger vannfasen fullstendig og vil blandes inn i vannsøylen dersom det slippes ut. I havet vil produktet brytes ned.

B213 Dispersant Brønnbehandling, Sement Dispertant Gul B213 – Dispersant er et

dispergeringskjemikalie som tilsettes vann i sementblandinger. Kjemikaliet er gult, dvs lite giftig, ikke bioakkumulerende og middels biologisk nedbrytbart, vurdert til Y2, men Y1 i henhold til HOCNF. Bruksområdet er slik at kjemikaliet blir støpt inn i sementen, slik at utslipp til sjø er svært lavt og begrenset til utslipp av vaskevann etter endt sementering . B232 Non-

Emulsifying Agent B232

Brønnbehandling, Sement Skumdemper. Gul B232 er en emulsjonsbryter, giftig for marine organismer, med lavt

bioakkumuleringspotensiale. Produktet er klassifisert som gult, man Statoil anser kjemikaliet som en substitusjonskandidat siden bionedbrytbarheten til kjemikaliet antas å være lav .

(18)

3 av 59

B-2505- FUTUR Blend-1.85SG – B2505

Sement- opsjon Sement elelr sementadditiv Rød B2505 består av sement og sand ispedd polymer. Selve sementen er Plonor mens additivet er rødt grunnet lav bionedbrytbarhet.

Komponenten er ikke giftig eller

akkumulerende, men persistent fordi den er utilgjengelig for marine mikroorganismer.

Komponenten vil være fanget i selve sement- matrisen og utslipp til sjø vil være lavt.

Polymeren tilsettes sementen for at herdet sement skal beholde en viss fleksibilitet, dvs hindre oppsprekking i vanskelige formasjoner.

B282 - Friction Reducing Agent B282

Brønnbehandling Smøremiddel Gul (Y2) B-282- Friction Reducing Agent (gul Y2) benyttes som smøremiddel i

brønnbehandlingsjobber. Dersom akutt utslipp vil det blandes inn i vannmassene. Lav eller ubetydelig giftighet. Produktet er

polymerbasert i klasse Gul-Y2. Ved eventuelt utslipp vil kontaminering være miljøfaren, uten kjent fare for gifteffekter.

B297 - Corrosion Inhibitor B297

Brønnbehandling Korrosjonshemmer Gul B297 inneholder kjemikalier med relativ høy giftighet for både plankton og fisk.

Komponentene har høy molekylvekt og vil derfor ikke ha fare for bioakkumulering.

Ingrediensene i produktet er beskrevet som lett nedbrytbare.

B298 - Fluid Loss Control Additive B298

Sement Tapt sirkulasjonsmateriale Grønn B298 er et middel for å hindre væsketap. Det består av vann og fortykkningsmidler og er innenfor grønn miljøfareklasse. Kjemikaliet er vannløselig og vil brytes ned i det marine miljø dersom utslipp. Lav eller ingen miljøfare forbundet med bruk eller utslipp

B323 - Surfactant B323

Sement Surfaktant Gul B323 – Surfactant brukes som spacer ifm

sementerings, dvs et skillearkskjemikalie mellom sement og andre væsker og har til hensikt å hindre sammenblanding. Kjemikaliet er i gul miljøfareklasse ved å være lett

(19)

4 av 59

nedbrytbar. To av komponentene er relativt giftige for marine organismer, men disse utgjør en mindre andel av produktet.

Bruksområdet er slik at dette kjemikaliet i enkelte tilfeller slippes til sjø.

B411 - Liquid Antifoam B411

Sement Skumdemper. Gul B411 – Liquid Antifoam er skumdemper som

tilsettes i vann som inngår i

sementblandinger. Kjemikaliet er gult, dvs lite giftig og biologisk nedbrytbart. Bruksområdet er slik at kjemikaliet blir støpt inn i sementen, slik at utslipp til sjø er svært lavt.

Baracarb (all grades)

Borevæske Tapt sirkulasjonsmateriale Grønn Plonorlisten, ingen miljøfare. Uløselig i vann og vil synke og sedimentere på havbunnen ved utslipp.

Baraklean Dual Komplettering/overhaling Vaske-agent Gul Hvis benyttet til å rense ut organiske

væskefaser i brønn vil dette returneres til rigg og sendes til land. Hvis ukontaminert vil det kunne slippe stil sjø og vil da løses i

vannkolonnen. Produktet biodegraderes fort i sjøvann.

Baraklean Gold Boring. Komplettering/overhaling Vaske-agent Gul Ved opprenskning av brønn benyttes dette kjemikalie til å fjerne oljebasert mud fra casing og borerør ved skifte mellom oljebasert til vannbasert kompletteringsvæske ved slutt av operasjon. Sendes til land for

avfallshåndtering. Ved utslipp av ukontaminert vil dette fordeles i vannsøyle og degarderes.

Barazan Boring. Komplettering/overhaling Viscosifier Grønn Grønt kjemikalie som ved utslipp vil fordeles i vannsøylen og degraderes til sukker.

Produktet degraderes lett i sjøvann.

Barite Borevæsker, sement Vektmatriale Grønn Baritt er finknust bariusulfat og er på

Plonorlisten, ingen miljøfare.

Barite/Barite Fine Borevæsker, sement Vektmatriale Grønn Baritt er finknust bariusulfat og er på Plonorlisten, ingen miljøfare.

(20)

5 av 59

Bentone 128 Oljebasert bore- og kompletteringsvæske

Viskositetsendrer Gul (Y2) Bentone 128 er en organisk leire. Produktet er uløselig i vann og benyttes hovedsakelig i oljebasert slam. Bentone 128 vil enten være løst i baseoljen eller settle ut og synke til bunns i det mediet produktet befinner seg i.

Dersom kjemikaliet slippes ut, vil det synke til bunns. Produktet er klasset som Y2/Rødt og vil brytes ned langsomt i sjø. Produktet er ikke akutt giftig eller akkumulerende. Det finnes ikke reele alternative til dette kjemikaliet per dags dato.

Bentone 38 Oljebasert borevæske Viskositetsendrer Rødt Bentone er en organisk leire som planlegges brukt for å øke viskositeten til det oljebaserte slammet. Dette bedrer kakstransporten og renser hullet. Det jobbes med å substituere Bentone 38. Potensielle kandidater har dog utfordringer med den tekniske kvalifiseringen.

Bentone 38 er en leire som er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke

bioakkumulerende. Den brytesimidlertid sakte ned ved utslipp til sjø.

Bentonite, API Vannbasert borevæske Viskositetsendrer Grønn Bentonitt er et naturlig mineral av finknust leirmateriale. Kjemiksliet er uløselig i både vann og olje og tilsettes borevæske som fortykkningsmateriale og vektmateriale.

Bentonitt har grønn miljøfareklasse og oppført på Plonorlisten.

Bestolife "3010"

NM SPECIAL

Hjelpekjemikalier/riggkjemikalier Gjengfett Annet

Gul Bestolife «3010» NM Special brukes som gjengefett i borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet er ut fra bransjestandard estimert til 10 % av forbruket. Boring ved bruk av oljebasert slam medfører ikke til utslipp av gjengefett da oljeholdig kaks injiseres eller

(21)

6 av 59

sendes til land for behandling. Produktet er klassifisert som gult med en tredjedel grønt og to tredjedeler gult. Produktet ansees ikke til å være miljøfarlig, utslipp til sjø er lavt, og produktet ansees for å ha lav risiko for negative effekter i det marine miljø.

Bestolife "3010"

ULTRA

Hjelpekjemikalier/riggkjemikalier Gjengfett Gul Bestolife «3010» Ultra brukes som gjengefett i borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet er ut fra bransjestandard estimert til 10 % av forbruket. Boring ved bruk av oljebasert slam medfører ikke til utslipp av gjengefett da oljeholdig kaks blir injisert eller sendes til land for behandling. Produktet er klassifisert som gult med en tredjedel grønt og to tredjedeler gult. Produktet ansees ikke til å være miljøfarlig, utslipp til sjø er lavt, og produktet ansees for å ha lav risiko for negative effekter i det marine miljø.

Biogrease 160R10 Brønnoperasjoner Smøremiddel Gul Biogrease 160R10 er et smøremiddel i gul miljøklasse ihht HOCNF. Produktet er ikke løselig i vann. Høy fortynning og lav giftighet vil utelukke fare for akutte toksiske effekter i nærområdet rundt utslippspunktet. Kjemikaliet er biologisk nedbrytbart i det marine miljø og det forventes ingen langtidseffekter.

Calcium Bromide Brønnoperasjoner Vekt/osmotisk kontroll Grønn Calsium Bromid Brine, CaBr2 er

kalsiumbromid som er på Plonorlisten og regnes som ufarlig for det marine miljø.

CALCIUM

BROMIDE BRINE

Boring. Komplettering/overhaling. Vektmateriale Grønn CaCl2 og lake av denne er kalsiumklorid som er på Plonorlisten og regnes som ufarlig for det marine miljø.

(22)

7 av 59

Calcium Carbonate (All grades)

Borevæske, komplettering Tapt sirkulasjons-materiale Grønn Any Calcium Carbonate discharged will sink to the sea floor and become incorporated into the sediment.

Calcium Chloride Brønnoperasjoner Vekt/osmotisk kontroll Grønn CaCl2 er kalsiumklorid som er på Plonorlisten og regnes som ufarlig for det marine miljø.

Calcium Chloride Brine

Oljebasert borevæske Vekt/osmotisk kontroll, Brine

Grønn Lake av kalsiumklorid er på Plonorlisten og regnes som ufarlig for det marine miljø.

Calcium Chloride Powder (All Grades)

Oljebasert borevæske Vekt/osmotisk kontroll Grønn

Pulver av kalsiumklorid er på Plonorlisten og regnes som ufarlig for det marine miljø.

Calcium

Chloride/Calcium Bromide Brine

Borevæske, komplettering Vekt/osmotisk kontroll Grønn CaCl2 og lake av denne er kalsiumklorid som er på Plonorlisten og regnes som ufarlig for det marine miljø.

Castrol Transaqua HT2

Subsea. Kontrollvæske. Hydraulikkvæske. Rød Castrol Transaqua HT2 er en

hydraulikkvæske som består hovedsakelig av vann og etylenglykol. I tillegg består produktet av en rekke gule additiver samt sporstoff av røde additiver. Grunnet de røde additivene, vil produktet som helhet være rødt, men i praksis kan det sammenlignes med de gule

alternativene siden rød mengde utgjør om lag 40 ppm av produktet og representerer ingen reel miljørisiko. Produktet regnes for øvrig som miljøakseptablet og bør kunne benyttes i tilfeller der de gule alternativene ikke er aktuelle. Produktet er helt vannløselig og vil ved bruk slippes til sjø.

CC-TURBOCLEAN Brønnoperasjoner Vaskekjemikalie Gul CC-Turboclean er et oljebasert vaskemiddel.

Produktet består av flere tensider/såpestoffer løst i dearomatisert løsemiddel og parafin.

Kjemikaliet har gul miljøklasse. Både løsemiddel og tensider er lett biologisk

nedbrytbare . Selv om produktet er oljeløselig, vil det pga tensidet emulgeres inn i

vannmassene. Bruksområde er utstyr- og

(23)

8 av 59

dekksvask der vaskevann går vanligvis til lukka dren. Produktet er i gul miljøfareklasse og vil brytes ned av marine mikroorganismer dersom det slippes til sjø.

Cement Class G with EZ-Flo II

Sement Andre. Sementering Grønn Sementproduktet er en uorganisk substans

som hovedsakelig består av Kalsiumoksid iblandet en rekke mineraler som kvarts, aluminiumoksid, jernoksid etc. samt additiver som MEG og eddik. Vanlig sement kalles også for Portlandsement og regnes som miljøakseptabel. Sement er listet på Plonor.

Herdet sement er en kompleks materie med ulike variasjoner av kalsiumhydroksider og er biologisk helt inert og kan regnes som et mineral. Under sementering offshore, vil hovedmengden av forbruket herde og stå i brønnen i tilnærmet uendelig tid, men det vil være et mindre utslipp ved sementering av topphull samt ifm vasking av tanker og utstyr.

Det er ingen miljøfare ved utslipp av mindre mengder sementslurry til en såpass stor resipient som det åpne hav.

Cement Class G with EZ-Flo II and SSA-1

Sement Andre. Sementering Grønn Sementproduktet er en uorganisk substans

som hovedsakelig består av Kalsiumoksid iblandet en rekke mineraler som kvarts, aluminiumoksid, jernoksid etc. samt additiver som MEG og eddik. Vanlig sement kalles også for Portlandsement og regnes som miljøakseptabel. Sement er listet på Plonor.

Herdet sement er en kompleks materie med ulike variasjoner av kalsiumhydroksider og er biologisk helt inert og kan regnes som et mineral. Under sementering offshore, vil

(24)

9 av 59

hovedmengden av forbruket herde og stå i brønnen i tilnærmet uendelig tid, men det vil være et mindre utslipp ved sementering av topphull samt ifm vasking av tanker og utstyr.

Det er ingen miljøfare ved utslipp av mindre mengder sementslurry til en såpass stor resipient som det åpne hav.

Cesium Formate Brine

Boervæske, komplettering Brine Gul Lake av cesium formiat har gul miljøklasse.

Formiat er maursyresalt og cesium regnes som harmløse metaller i det marine miljø.

Cesium Formate Powder

Boring. Komplettering/overhaling Vektmatriale i borevæsker Gul Cesium formiat har gul miljøklasse. Formiat er maursyresalt og cesium regnes som harmløse metaller i det marine miljø.

CESIUM FORMATE, CESIUM

FORMATE BRINE

Boring. Komplettering/overhaling Vektmatriale i borevæsker Gul Cesium formiat og vannløsinger av denne har gul miljøklasse. Formiat er maursyresalt og cesium regnes som harmløse metaller i det marine miljø.

CFR-8L Sementering. Miksevann. Dispersant Gul CFR-8L er et dispergeringsmiddel som brukes

i sementen for å endre reologien og konsistensen til sementblandingen for å gi lavere friksjon ved pumping av sementen.

CFR-8L forblir i sementen og kun vaskevann ved rengjøring av sementenhet og eventuelle utslipp av overskuddssement er forventet kilde til utslipp. Den gule komponenten i CFR- 8L brytes langsomt ned, men det forventes fullstendig biologisk nedbryting (Y1), stoffet er

(25)

10 av 59

ikke giftig og vil ikke bioakkumulere. Utslippet vil skje fra boreriggen over boreperioden i etterkant av sementjobber. CFR-8L er løselig i vann og vil raskt fortynnes ved

utslippspunktet. Det forventes ingen miljøeffekter av dette utslippet.

Citric Acid Borevæsker, komplettering pH controll Grønn Sitronsyre er en mild organisk syre som er listet på Plonor og regnes som harmløst mot det akvatiske miljøet. Dersom kjemikaliet slippes ut i det marine miljø, vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned av

mikroorganismer. Sitronsyre regnes ikke som betydningsfull akutt giftig for hverken marine mikroorganismer eller høyerestående hvirveldyr. Slippes store nok mengder ut i delvis lukka systemer eller begrensede resipienter kan BOD overskrides med påfølgende lokal H2S-utvikling. I det åpne marine miljø vil stoffet fortynnes lett i vannsøylen og i en resipienten med såpass stor kapasitet at bionedbrytbarheten vil gå hurtig.

CMC POLYMER (All Grades)

Boring: WBM, komplettering Væsketap kontrollkjemikalie.

Viskositetskontroll.

Grønn CMC står for karboxymetylcellulose og er i grønn miljøklasse, dvs Plonor. Ingen miljøfare forbundet med bruk eller utslipp til store resipienter.

D077 - Liquid Accelerator D077

Sement Aksellerator Grønn D077 inneholder kalsiumklorid og vann som

er på Plonorlisten og regnes som ufarlig for det marine miljø.

D168 - UNIFLAC*

L D168

Sement Væsketap additiv Gul D168 Uniflac*L er et additiv som tilsettes

sementblandinger. Kjemikaliet er gult, dvs lite giftig og biologisk nedbrytbart. Bruksområdet er slik at kjemikaliet blir støpt inn i sementen, slik at utslipp til sjø er svært lavt.

(26)

11 av 59

D174 - Expanding Cement Additive D174

Sement Utvidened

sementadditiv/miksevann

Grønn D174 er et sementeringskjemikalie som utelukkende består av Plonorlistede komponenter. Lav eller ingen miljøfare forbundet med vanlig bruk.

D193 Fluid Loss Additive D193

Sement Miksevann Gul (Y2) D193 Fluid loss Additive er et additiv som

tilsettes sementblandinger. Kjemikaliet er gult- Y2, dvs polymer som er delvis biologisk nedbrytbar og lite giftig sammen med additiv med høy giftighet men med god

bionedbrytbarhett. Bruksområdet er slik at kjemikaliet blir støpt inn i sementen, slik at utslipp til sjø er svært lavt og begrenset til restmengder fra rengjøring av utstyr.

D-2001 –

FlexSTONE Blend D2001

Sement- opsjon Miksevann Rød FlexStone Blend D2001 består av sement

ispedd en polymer. Selve sementen er Plonor og additivet er rødt grunnet lav

bionedbrytbarhet. Komponenten er ikke giftig eller akkumulerende, men persistent fordi den er utilgjengelig for marine mikroorganismer.

Komponenten vil være fanget i selve sement- matrisen og utslipp til sjø vil være lavt.

D31 - BARITE D31 Sement Vektmatriale Grønn D31 Baritt er finknust bariusulfat og er på

Plonorlisten. Naturlig forekommende mineral og ikke forbundet med miljøfare.

D75 - Silicate Additive D75

Sement Sement additiv Grønn D75 er et sementadditiv som består av sand

og vann. Ingen miljøfare forbundet med bruk.

D81 - Liquid Retarder D81

Sement Retarder Grønn D81 er et sementadditiv som består av

Plonorkjemikalier og vann. Ingen miljøfare forbundet med bruk. Benyttes dessuten i sementen og vil bli fanget i matriks slik at utslipp til sjø er minimalt.

D907 - Cement Class G D907

Sement Sement eller sement-

additiv

Grønn D907 er portlandsement, dvs vanlig støpesement, hovedsakelig kalsium- og silisiumoksid ispess aluminium og magnesium etc. Plonor og grønn miljøfareklasse. Liten

(27)

12 av 59

miljørisiko ved vanlig bruk og utslipp.

D956 - Class G - Silica Blend D956

Sement Miksevann Grønn D956 er portlandsement, dvs vanlig

støpesement, hovedsakelig kalsium- og silisiumoksid ispedd aluminium og magnesium etc blandet med støpesand. Plonor og grønn miljøfareklasse. Liten miljørisiko ved vanlig bruk og utslipp.

Deep Water Flo- Stop NS

Sementering Bore-smøremiddel Grønn Sementproduktet er en uorganisk substans

som hovedsakelig består av Kalsiumoksid iblandet karbonat og gips. Vanlig sement kalles også for Portlandsement og regnes som miljøakseptabel. Sement er listet på Plonor. Herdet sement er en kompleks materie med ulike variasjoner av

kalsiumhydroksider og er biologisk helt inert og kan regnes som et mineral. Under sementering offshore, vil hovedmengden av forbruket herde og stå i brønnen i tilnærmet uendelig tid, men det vil være et mindre utslipp ved sementering av topphull samt ifm vasking av tanker og utstyr. Det er ingen miljøfare ved utslipp av mindre mengder sementslurry til en såpass stor resipient som det åpne hav.

Duo-Tec NS Borevæske, komplettering Viscosifier Grønn Vil fordeles i vannsøyle da det er fullstendig løeslig i vann. Duotec NS består av

xanthangum som er en biopolymer listet på Plonor. Ingen miljøfare.

Duovis Plus NS Vannbasert borevæske Viscosifier Grønn Duovis PlusNS består av xanthangum som er en biopolymer listet på Plonor. Ingen

miljøfare. Produktet benyttes som

viskositetsendrer (fortykkningsmiddel) og vil tynnes i sjø dersom det slippes ut.

(28)

13 av 59

ECF-1748 Oljebasert væske Vaskemiddel Gul ECF-1748 er et oljebasert vaskemiddel.

Produktet består av flere tensider/såpestoffer løst i dearomatisert løsemiddel og parafin.

Kjemikaliet har gul miljøklasse. Både løsemiddel og tensider er lett biologisk

nedbrytbare . Selv om produktet er oljeløselig, vil det pga tensidet emulgeres inn i

vannmassene. Bruksområde er utstyr- og dekksvask der vaskevann går vanligvis til lukka dren. Produktet er i gul miljøfareklasse og vil brytes ned av marine mikroorganismer dersom det slippes til sjø.

ECONOLITE LIQUID

Sementering. Sement-miksevann. I Sement eller som sementadditiv

Grønn ECONOLITE LIQUID er natrumsilikat, helt vannløselig og grønn miljøklasse ihht OSPAR-kriteriene.

Ecotrol HT Oljebasert komplettering Væsketapskontroll Rød Ecotrol HT brukes for å bygge filterkake på brønnveggen og dermed hindre at vannfasen i oljemuden siver inn i formasjonen. Det er ingen alternativer til dette kjemikaliet per i dag som ikke også er rødt. Det vil ikke være utslipp til sjø av kjemikaliet under normal bruk.

Produktet er i rød miljøklasse grunnet lav bionedbrytbarhet. For øvrig er stoffet ikke akkumulerbart eller giftig.

Ecotrol RD Oljebasert borevæske Væsketapskontroll Rød Ecotrol RD (rød) brukes for å bygge filterkake på brønnveggen og dermed hindre at

vannfasen i oljemuden siver inn i

formasjonen. Det er ingen alternativer til dette kjemikaliet per i dag som ikke også er rødt.

Det vil ikke være utslipp til sjø av kjemikaliet under normal bruk. Produktet er i rød

miljøklasse grunnet lav bionedbrytbarhet. For øvrig er stoffet ikke akkumulerbart eller giftig.