Ragnar (2) Ragnar (2)
Fredag 14. januar 2005 Nr. 14 Uke 2. 137. årgang. – Løssalg kr 10,00
TIPSTELEFON
22 20 00 00
SMS OG MMS TIL1937
(merk sendingen med tips) MAIL/DIGITALFOTO TIL[email protected]
l Tekno l Spill l Utelivsguide
SIDER EKSTRA
32
Platekontrakt
etter en halv låt Platekontrakt
etter en halv låt
Christer Knutsen (29)
Leter Leter
19 DAGER ETTER FLODBØLGEN
fortsatt fortsatt
MARADONA:
MARADONA:
Større noen enn gang Større noen enn gang
Lider du av
MOBIL-
Lise Bang Ericsson
SPORTEN
10 DAGERS VARSEL: Varmere
SIDE 26 og 27Nordmenn sender 9,5 millioner SMS i døgnet
STRESS? TEST
SELV DEG
etter sønnen etter sønnen
SIDE 8, 9, 10 og 11
Foto: Yannis Behrakis/Scanpix
Foto: Bjørn Langsem
Mobilen skrus ikke av Jobb og fritid går i ett Avtaler inngås og
avlyses hele tida
SIDE 24 og 25 Kristin Trøan skrur aldri av mobilen sin.
Foto: Jon Terje H. Hansen
2
FREDAG 14. JANUAR 2005Leder
Utgitt av AS Dagbladet, Pb. 1184 Sentrum, 0107 Oslo. Sentralbord: 22 31 06 00. Trykkes i Lørenskog, Harstad, Trondheim, Bergen, Stavanger og Madrid.
ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen [email protected]
kulturredaktør:Hege Duckert[email protected] nyhetsredaktør:Eivind Ljøstad[email protected] politisk redaktør:Marie Simonsen[email protected] produksjonsredaktør:Lars Helle[email protected] utviklingsredaktør:Gunnar Bleness[email protected] adm. direktør:Anders Skogvold[email protected]
Grunnlagt 1869 av Hagbard Emanuel Berner
«Uavhengig og riksdekkende organ for frisinnet og framskrittsvennlig politikk i nasjonalt, sosialt og økonomisk henseende.»
lLEDER
Vår grønne
og våte vinter
l På Østlandet narrer naturen april i januar, på Vest- landet blåser hus på havet og folk har problemer med å holde seg oppreist i kastene, mens nordlendingene kanskje opplever været mer som de er vant med. Men under det hele ligger en opplevelse av at været endrer seg over relativt kort tid, og det bekreftes også av eks- perter som uttaler seg: Deres modeller indikerer at det blir oftere ekstreme utslag i værbildet.
l Dette er noe man erfarer ikke bare i Norge og ikke bare i det nordlige Atlanterhav. På vestkysten av USA og Mellom-Amerika har det i flere uker vært sterk vind og mye nedbør. Noen steder kommer det som regn og medfølgende flom, andre steder som snø og medfølgende kuldesjokk. Klimaekspertene kan for- telle oss at lavtrykkene som forårsaker de ekstreme værutslagene i Norge henger sammen med tempera- turøkningen i Indiahavet. Så alt henger på et eller an- net vis sammen og påvirker det som skjer i atmosfæ- ren. l Men klimaekspertene kan også sannsynliggjøre i tall at oppvarmingen i Indiahavet har noe å gjøre med menneskers utslipp av klimagasser. Vi skaper så å si vårt eget uvær, og professor Hans Drange sier til Af- tenposten at vi like godt må innstille oss på ekstrem- vær i den sonen av verden der temperaturene i dag ligger rundt null. Silkeføre og herlige skiturer i Marka vil bli erstattet av grønn vinter med sur våt vind. Men hvis det er rett at værutslagene er menneskeskapt, er det også mulig å påvirke dem hvis vi reduserer ut- slippene.
l Det var dette noen av verdens statsmenn og -kvin- ner møttes for å gjøre i Buenos Aires like før jul. Dess- verre kom det lite ut av dette møtet, bl.a. fordi USA i motsetning til land som Japan, Canada og EU, ikke an- alyserer situasjonen på samme måten som våre eks- perter. Og hvis USA ikke blir med på forpliktende til- tak, blir heller ikke u-landene med, til tross for at de bidrar sterkt til forurensningen av atmosfæren. Uten et forpliktende samarbeid, når man ikke engang de be- skjedne målene man lyktes å bli enige om i Kyoto. I så fall er det fare for at Finn, Gudrun, Hårek og Inga blir fulgt av hele den norske navnerekka, kanskje med langt større intensitet enn vi har hatt så langt i vinter.
Vart skræmt
lAntallet asylsøkere er i 2004 gått ned med 50 prosent i for- hold til året før. Ifølge Dagsavisen ba 15 614 mennesker om asyl i 2003, mens dette tallet var redusert til 8000 i 2004. Ikke noe annet land blant de rike europeiske har hatt tilnærmelsesvis så stor nedgang som Norge. Vårt image som landet som alltid hadde en menneskevennlig tilnærming til alle som søkte asyl, er blitt landet med jernneven.lNå skyldes kanskje nedgangen ikke bare Erna Solbergs re- striktive politikk, men hun tar gjerne æren. Hun mener det er et godt resultat av hennes politikk. Andre vil si at det passer dårlig for et land som ønsker å bli betraktet som en humanitær stormakt, med et varmt hjerte for alle som blir forfulgt på et el- ler annet vis i verden. Bak de 8000 tusen som nå ikke lenger kommer til oss ligger det store personlige tragedier, og selvsagt også noen kjeltringer. Men rett skal være rett: Erna Solberg har lyktes som menneskeskremsel. Og Norge sparer millioner på at de lot seg skremme.
lDIKTET
That’s rock and roll, mate
Fuglen sit på ei grein og vippar Det er tett før den styrtar mot den harde og brutale sanninga som alle
må møte ein gong Døden som ingen slepp unda eller kan kjøpe seg fri frå
Elise Nærø (17)
lEtt av fem utvalgte desemberdikt i Skolekammeret
lVi kårer nå månedens dikt.
Følg med via db.no/litteratur
Bølgen avdekker også et marked for sorgarbeid.
Tro og trøst
SIGNALER Maria Brit Espinoza [email protected]
HVOR SKAL DEN henvende seg for trøst og omsorg som ikke tror på Gud? Da de mange hjerteskjæ- rende historiene i etterdønninge- ne av flodbølgen ble formidlet av radio, TV og presse, var det nok flere som tenkte denne tanken. På direkten kunne vi se og høre hvordan naturen gikk amok og ødela alt som kom i dens vei.
Fremdeles formidles bilder av mennesker i bunnløs sorg. Mange har mistet alle og alt.
Medienes oppgave er selvsagt å bringe de enkelte individers his- torier fram. I tillegg henter vi inn ekspertise som uttaler seg om jordskjelv, utenrikspolitikk, hjel- pearbeid og ikke minst sjelsliv.
Siste kategori representert ved prester og psykologer. Selv såkalt hardbarka journalister forstår at en må snakke om hvordan dette
påvirker de indre instrument som gjør oss humane.
«SORGRØVERI» og «sorgmono- pol fra presteskapets side» er ut- trykk folk har brukt når de har snakket med pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund. Og overfor journaliste- nes fagblad Journalisten under- streker Brun-Pedersen at han på ingen måte kritiserer prestene, men framhever at mange har gjort en god jobb i denne svært vanskelige tida.
Humanetikeren minner oss imidlertid om at vi må ta på alvor at det finnes en god del folk som ikke vil henvende seg til den kristne gud. Vi er nødt til å vise mer respekt for at det finnes man- ge forskjellige livssyn, og alle for- tjener trøst når de er i sorg.
Redaktør Jon Magne Lund i den kristne avisa Vårt Land tar på sin side presteskapets inntog i sorg- arbeidet som et tegn på hvor sterkt kirken står. Da er det all grunn til å minne redaktøren om at mediene nok må bære en del
av skylda for dette.
Alternative røster må hentes inn, påpeker Brun-Pedersen helt korrekt.
DAGSREVYEN ringer ikke Lars Gule i Human-Etisk Forbund for å få en kommentar, skriver Lund i sin avis. Og understreker at selv statsministeren blir spurt om hvor Gud er i en slik situasjon.
Kjell Magne Bondevik har aldri lagt skjul på at han egentlig er prest, så det bør ikke overraske Lund.
Det som er vel verdt å merke seg, er imidlertid at vi i mediene godt kan skjerpe oss når det gjel- der kildebruk ved sorg, det gjel- der ikke bare Dagsrevyen. Vi bør alle huske å ringe også noen andre enn presteskapet neste gang na- sjonen trenger sjelesorg.
For til tross for at vi lever i en materiell velferdsnasjon, er vi ik- ke åndelig sterkere enn at vi frem- deles sliter med noe så utdatert som ei statskirke.
Det bør vi ta et krafttak og gjøre noe med.
TRØST:Sorg slår hardt, uansett tro. Det er også en utfordring for mediene. Her finner folk i Thailand trøst ved å tenne lys på Panang Beach i Phuket på nyttårsaften. Foto: Ole C.H. Thomassen
3
FREDAG 14. JANUAR 2005
LEDER
Fotografering av Dagbladets stoff og annonser for videreproduksjon er ikke tillatt uten etter avtale.
PÅ KORNET TomStalsberg [email protected]
Ja til våre reaksjonære
Latterliggjøring? Nei, dette er for en gangs skyld noe seriøst. Dag- bladets usedvanlig gode inter- vjuserie, der et frittgående panel kårer landets viktigste intellektu- elle, pågår i vår medium brow- avis.
I forkant ante man at dette vil- le være en åndelig åte for liten og storveies, og førstemann til lyst- betont å glefse etter byttet, det var VGs kommentator Anders Giæver.
Han etterlyser blant annet høyrevridde tenkere og filosofis- ke bakstrevere (hula hula), ja, han vil også gi de reaksjonære spalteplass.
Hvorfor det? De breier seg jo ut i VG hver eneste dag, men samtidig er Giævers b-stall gode samfunnsborgere, og det slår en midt i koilen at: Hvorfor presen- terer ikke Verdens Gang en egen motliste med intellektuelle? Den offisielle, bare i VG. Folkets ten- kere.
Det er mange av oss venst- reliberale sytere som mer enn gjerne ønsker å lese hva halv- broren til Suzanne Brøgger har på hjertet, eller få følelsen av å være indisk pariakaste under den britiske kolonitida ved å sitte ved siden av Francis Sejersted eller, nei.
Våger ikke å nevne hennes navn. Verken hun eller Janne Ha- aland Matlarys, men vi har alle godt av å høre en høymoralsk preken fra Per Lønning, mens vi venter på Kåre Willoch under tit- telen «Før, nu og efter, tanker jeg tenkte og skal tenke over».
Per Egil Hegge, ordets noble mann i tabloidavisa Aftenposten, lar seg også rangere både på bok- mål, nynorsk og sober trønderdi- alekt.
Men, hva med en Mona Levin?
En Arnie Norse and his oneleg- ged horse, eller Panzer Hagen i samtale med Stephen Ackles om jernteppets fall? Hva med brød- rene Dahl?
VG kan også ha en sms-kon- kurranse ved siden av: Hvem mener Du/De tenker mest likt Oddvar Stenstrøm? Fiskerimi- nistertenker Svein Ludvigsen bør også med. Han kan utdype hvor- for torsken lider i det stille. Tøv fra dårskapens hoffpressenarr?
No, baby dark blue. I love you.
lGiæver, ikke kast hansker i korthus eller stein i bringebærge- lé. Sette deg rolig ned sammen med dine i huset og kjør debatt.
Tipshonorar sendes Fritt Ord, for om tjue år blir både du og jeg og vi to stemplet som utrangerte der vi padler medstrøms i over- floden. I en tresko?
lDAGBLADET FOR 25 ÅR SIDEN 14. januar 1980
USA vil satse alt på å for- svare sine interesser i Midt- Østen. Om nødvendig vil amerikanerne gå i direkte militær konfrontasjon med sovjetrusserne. Dette blir hovedpunktet i en større utenrikspolitisk tale fra pre- sident Jimmy Carter i nær-
meste framtid, som skal inn- varsle et vendepunkt i for- holdet mellom supermaktene.
En ny epoke med kapprust- ning og kald krig kan følge i sporene av denne «Carter- doktrinen». Administrasjonen sammenligner den med Tru- man-doktrinen fra 1947.
lDAGBLADET FOR 10 ÅR SIDEN 14. januar 1995
Norges mange tusen hypo- kondere føler seg latterlig- gjort og neglisjert, men nå blir de tatt alvorlig. I Bergen åpner landets første polikli- nikk for hypokondere.
– Hypokondere er en for- sømt gruppe som ikke har hatt noe tilbud, mener over-
lege Ingvard Wilhelmsen.
– Hypokondere feiltolker kroppens signaler, uten at vi kan si hva mistolkningen skyldes. Mens de fleste fin- ner det normalt å ha hode- pine en gang iblant, kan en hypokonder tro at det skyl- des dødelig hjernesvulst.
I svingene
lOla nord- mann kjører stadig mer aggressivt.
lPå veien som på børsen.
Side 3
Marie Simonsen [email protected]
Oslo er uten identitet, sier en professor.
Det er noe av dens identitet.
Identitetskrise
LILLE OSLO, en egen planet, hvert strøk en verdensdel, synger Lars Lillo-Stenberg mildt og snilt der han suser av gårde over hovedsta- den. Stemmen og stemningen kunne ikke vært fra noe annet sted. Dette er umiskjennelig os- losk. Ikke bergensk, ikke nord- landsk, ikke trøndersk. Lite og stort på en gang. Litt ironisk og tilbakelent. Litt Jan Erik Vold, om ikke fandenivoldsk.
Og likevel påstår en professor at hovedstaden er identitetsløs. Å rakke ned på Oslo er nærmest en folkesport, en øvelse på linje med politikerforakt og tabloidhat, men når nordlendingen og No- bel-direktøren Geir Lundestad setter det på trykk i Store Norske Leksikon blir det en evig sannhet.
Det kan vi ikke ha sittende på oss.
INGEN ER FRA OSLO, vi kommer jo alle fra distriktene, slår Lunde- stad fast. Du finner nesten ikke et menneske som sier det er fra Os- lo. Ute i verden bruker folk det minste påskudd for å fortelle at de ikke er det. Slik er det ikke med andre europeisk hovedsteder.
Professoren belegger sin på- stand med et anekdotisk bevis om en kamerat som insisterer på at han er fra Sarpsborg, selv om han har bodd mesteparten av sitt liv i Oslo. Selv hender det jeg sier at jeg er fra Bodø, fordi det står i fød- selsattesten min, og jeg innbiller meg at det gir en viss journalistisk troverdighet. Se, jeg er ikke bare en forvorpen latte-urbanist uten provinsiell kredibilitet. Mitt førs- te blikk falt på Landegode. Jeg til- hører også det hardbarkede folke- ferd som har kjempet meg tve- bøyd gjennom blåsten, lidd meg gjennom mørketid og sett Dags- revyens meteorologer påstå at det er strålende sol over landet.
MEN SÅ ER JEG fra Oslo, det må tilstås. I niende generasjon. Det er så ille som det kan få blitt. Det kan trolig utledes av det en begredelig degenerering som ender i ja til EU og støtte til homofile prester. Selv kongefamilien vil ikke vedkjenne seg Oslo som hovedsete, men vil helst bo i Asker. Kongebarna på-
står til og med at de er oppvokst på landet, og svigerbarna kommer fra Kristiansand og Moss.
Men ifølge fødselsannonsene i Aftenposten kommer ikke alle Oslo-borgere fra distriktene, slik professoren spissformulerer. De kommer fra Ullevål og Aker. No- en også fra Punjab. I det lokale af- tennummeret har man de siste dagene forsøksvis lansert den vanvittige ideen at folk her er stolte av byen sin, men kommer likevel ikke utenom den sedvan- lige pisk meg! pisk meg!-øvelsen, hvor distriktskjendiser får ta i bruk sin jante: Dere skal ikke tro dere er noe.
OSLO–FOLK ER angivelig humør- løse og forfengelige; overflatiske og kalde. Dessuten spiser vi ruc- cola. For det er det ingen tilgivelse blant dem som ennå ikke har bo- satt seg på Grünerløkka. Troen på
at de ekte, norske verdiene kom- mer fra bygda stikker dypt, selv om innflyttere glatt innrømmer at det er mange av de samme ver- diene de har flyktet fra. Bort fra bygdedyret og janteloven, inn til frihet og muligheter.
DET ER romsligheten, som kjen- netegner Oslo, hevdet ordføreren da han protesterte mot en kon- servativ bispekandidat. Han mente kirken i likhet med byen måtte være åpen og inkluderende.
Oslo skal være en by for hele lan- det, ikke bare seg selv. Det kan gå på identiteten løs, men gir også byen mulighet til å skape seg selv på nytt, igjen og igjen. Det Oslo jeg vokste opp i var en lukket, ekskluderende by som ikke slapp fremmede innpå seg. Nå er det
«de fremmede» som har erobret byen og gjort den til sin egen. I den grad vi er moderne og urbane
skyldes det folk fra bygdene som utagerer i storbyen, mens innfød- te Oslo-borgere tvert imot identi- fiserer seg med sine bygder, enten det er Vinderen eller Vålerenga.
Lars Lillo-Stenbergs Oslo-tekster beveger seg rundt noen gater på Frogner.
OG SAKTE, men sikkert gir det en egen puls og identitet. Mens nordlendinger tidligere med rette kunne føle seg uvelkomne her og derfor kvittet seg med dialekt og identitet, kan hver enkelt nå skry- te av sine røtter uten å føle seg an- nerledes av den grunn. Det som er annerledes er blitt oslosk.
Det er Oslos utfordring å leke storby i et land av småbyer. Den skal være en smeltedigel. Ifølge ordboka er det noe som forand- res, omformes helt. Den byen professoren beskriver er allerede gårsdagens historie.
4 NYHET
FREDAG 14. JANUAR 2005– Drepte sin høy
BY FJ O
RD EN
Mosvatnet
Byhaugen Randa-
berg Hundvåg
Tjensvoll Ullandhaug
Hillevåg
Sør
S TAVA N G E R
E39
Her skjedde drapet
20©05 GRAFIKK UTSNITTUTSNITT
Legeteamet gjorde alt de kunne for å redde den høygra- vide kvinnen (21) og barnet hun bar, men til ingen nytte. Hennes mann er siktet for å ha knivdrept dem begge.
Tekst: Leiv Gunnar Lie [email protected] Eugene Brandal Laran [email protected]
STAVANGER (Dagbladet): Med flere knivstikk i ryggen ble den blødende 21-åringen fraktet til Stavanger universitetssykehus midt på dagen i går. I to hektiske timer forsøkte legene å redde bå- de den vordende moras og det ni måneder gamle fosterets liv.
Tatt– Barnet ble forløst fra mora og levde en stund etterpå, men det endte med at begge avgikk ved
døden, sier politiadvokat Geir Magne Torvestad ved Rogaland politikammer.
Den somaliske kvinnen og bar- net døde i 14.30-tida i går etter- middag. Da var hennes mann al- lerede tatt av politiet, siktet for å ha knivstukket henne. Den rundt 30 år gamle mannen ble imidler- tid ikke avhørt i går. Han måtte også behandles på sykehuset, hvor han nå ligger med politibe- voktning.
– Mannen ble selv innlagt med skader. Hvordan disse ble påført ham, har vi ennå ikke brakt klar- het i. Vi vurderer fortløpende når han vil være i stand til å avhøres, sier politiadvokat Geir Magne Torvestad.
Ukjent motiv
Etter det Dagbladet kjenner til, tror etterforskerne at det har vært et basketak mellom ektefellene forut for knivstik- kingen. Men de aner ikke hva motivet for ugjerningen kan ha vært.
Den somaliske kvinnen kom til Norge som kvoteflyktning for rundt tre år siden. Et drøyt år sei- nere fikk hun familiegjenforening med sin ektemann, og for ni må- neder siden ble hun gravid for
første gang. Ifølge politiets opp- lysninger hadde 21-åringen ter- min en av disse dagene.
Men så rammet tragedien. En gang mellom klokka 11.30 og 12.00 ble kvinnen stukket flere ganger med kniv i sin egen leilig- het i Sverdrups gate i Stavanger.
Klokka 11.58 ringte den soma- liske mannen selv til politiet og fortalte at kona var livstruende skadd. Han tok imot den første tjenestebilen som kom til åstedet.
Kona ble funnet blødende på
stuegolvet, politiet fant drapsvå- penet og mannen ble pågrepet umiddelbart.
– Ga mannen en tilståelse da politiet kom?
– Det kan jeg ikke kommentere på dette tidspunktet, sier politi- advokat Torvestad.
– Skremmende
Leilighetskomplekset hvor soma- lierne bodde, er kommunalt. In- donesiske Nurbaiti Abdurrah- man (24) var på vei hjem fra norskkurset sitt da hun så en am- bulanse i gata.
– De bar nabokvinnen ut. Hun blødde og jamret seg. Det var et skremmende syn, sier Abdurrah-
man. Hennes nabo og lands- mann, Muhammad Marzuki (30) kom hjem fra jobb og fikk høre at den somaliske mannen var siktet for drap.
– Vi har vært på hils, og vi fisket sammen en gang. Det var ikke så mye vi snakket sammen, for han snakket dårligere norsk enn meg.
Men han hjalp meg å bære inn en sofa en gang, og etter utseendet å dømme virket han som en snill mann. Jeg er sjokkert, sier Mar- zuki.
Politiets foreløpige siktelse lyder bare på «drap». Hvorvidt mannen skal siktes for ett eller to drap, er foreløpig ikke klart.
NABOER:Nurbaiti Abdurrahman og Muhammad Marzuki er sjokkerte over det som skjedde i blokka.
ÅSTED: Den 21 år gamle kvinnen ble stukket med kniv flere ganger i sin egen leilighet i Sverdrups gate i Stavanger. Hun ble funnet blødende på stuegulvet. Mannen ringte selv til
«Barnet ble forløst fra mora og levde en stund etterpå, men det endte med at begge avgikk ved døden.»
Geir Magne Torvestad,politiadvokat
5
FREDAG 14. JANUAR 2005
NYHET
gravide kone
politiet klokka 11.58 og fortalte at kona var livstruende skadd. Alle foto: Erling Hægeland
Det somaliske miljøet i Rogaland var i sjokk i går kveld. Omar Ali Abdi, leder for Somalisk Foren- ing, frykter at denne folkegruppen nå skal bli stigmatisert.
STAVANGER (Dagbladet): – Alle jeg har snakket med har reagert med fortvilelse og sjokk. Vi har aldri hatt noen liknende hendel- ser i Rogaland. Somalierne her i fylket er som en stor familie, og alle lurer på hva som har skjedd.
Vi kjenner ikke saken annet enn fra mediene, sier Abdi.
Ikke første gang
Drapene i Stavanger i går er dess- verre langt fra den eneste hendel- sen som har satt somaliske menn i et dårlig lys. En somalier er siktet for drapet på Hedda Karterudse- ter i Sogndal, en annen ble tatt for trikkedrapet i Oslo og i 2003 ble en somalier dømt for drap på sin kone og deres to barn. Abdi er enig i at dette går ut over ryktet til alle hans landsmenn.
– Ingen forklaring
– Vi har ingen forklaring på hvor- for det skjer, men bare beklager det, forteller Omar Ali Abdi.
– Vi er ingen drapsmaskiner, sier han.
Sjokkert
TALSMANN:Omar Ali Abdi, leder for den somaliske foren- ingen i Rogaland.
Prins Harry og Prins William må besøke Auschwitz og se fil- men Schindlers Liste som straff for nazi- flausen til lillebror.
Men britene får ikke en ny unnskyldning for fadesen.
6 NYHET
FREDAG 14. JANUAR 2005I STORBRITANNIA Halvor
Elvik
PÅ FØRSTESIDA:Kioskeierne Mohammad og Khan Ahmed leste tabloid dalebildene av prins Harry.
I TRØBBEL:Prins Harry er for alvor blitt den britiske kongefamiliens sorte får. Til sin far Prins Charles store fortvilelse.
Foto: Barry Batchelor/AFP/Scanpix
Prins Charles på
LONDON (Dagbladet): Prins Charles, Prins Harrys far, er ra- sende etter at hans yngste sønn møtte på kostymeball i nazi-uni- form.
Charles klandrer også sin eldste sønn, William, for skandalen. Begge sønnene var sammen da minsteprinsen plukket ut nazi-uniformen i en kostymeforretning.
Må se film
Avisen The Sun skriver i dag at Prins Charles har beordret begge sønnene til å avlegge besøk i dødsleiren Auschwitz for å sette seg inn i Hitlers folkemord. Han har også sagt at de skal se Steven Spielbergs film Schindlers Liste for å lære mer om jødeutryddel- sene.
Avisa skriver videre at Prins Harry kommer til å avlegge be- søk hos Storbritannias over- rabbiner Jonathan Sacks for å bli fortalt hvordan 6 millioner jøder ble utryddet av naziste- ne.Michael Howard, som leder det konservative partiet, sier at prin- sen bør be om unnskyldning per- sonlig. Howards oldemor ble myrdet i Auschwitz.
– Mange vil bli svært skuffet over dette fotografiet, sier han.
Frykter mediestorm Prins Charles vil likevel ikke kre-
ve dette av sin yngste sønn. Han frykter at en ny unnskyldning ba- re vil utløse mer medieomtale av saken, i følge avisa The Times i dag.
Prins Charles har også avvist kravet om at Prins Harry skulle slutte seg til sin onkel, Jarlen av Wessex, og 29 statsoverhoder ved en seremoni 27. januar for å mar- kere 60-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz-Birkenau konsen- trasjonleir. Prins Charles frykter dette ville utløse en mediestorm under den høytidelige sermoni- en. Men det sprøs om kritikerne sier seg fornøyd med dette. Blant annet krever Simon Wiesenthal- senteret i California at prinsen mye klarere må vise at han har
skjønt hvor sterkt han har dum- met seg ut.
Har tyske aner
Kostymeballet ble holdt i herre- gården til eksrytteren Richard Meade, som har vunnet OL-gull.
Barna hans, James (23), Harry (22) og Lucy (21), holdt felles fødsels- dagsfest for sine venner.
På festen i Wiltshire spradet prins Harry enten rundt med en drink i den ene hånda og en sigarett i den andre, eller han satt med en lettkledd dame på fanget.
Prinsens kostyme var ikke til- feldig sammenrasket. Det krever litt å få tak i nazisymbolene han brukte. Kostymeballets klestema var «kolonier og innfødte». Det er
i seg selv et nokså betent tema for overklassebarna. Festen fant sted like før finansminister Gordon Brown dro på turné til Afrika for å lansere sin Marshallplan mot fat- tigdommen i disse landene.
Prins Harry må ha tenkt noen ekstra runder på temaet «kolonier og innfødte» før han endte opp med å kle seg i ørkenuniformen til general Rommels panserstyr-
ker som sloss mot general Mont- gomery og hans tropper i Nord- Afrika i den andre verdenskrig.
Britene elsker kostymefes- ter, og overdrivelser blir tilgitt dersom hensikten synes å ha vært god. Problemet for Harry er at ingen av kommentatore- ne finner et humoristisk bud- skap i prinsens kostymevalg.
7
FREDAG 14. JANUAR 2005
NYHET
avisa The Sun med stor nysgjerrighet i går. Avisa var først ute med skan- Foto: David Loh/Reuters/Scanpix
SKANDALEPRINSEN hDianas yngste sønn havner hele tida i bråk. Allerede som tenåring røykte prins Harry ma- rihuana. Og han drakk alkohol før han var gammel nok til det.
hHan har klådd offentlig på
stripperen Lauren Pope på natt- klubben China White, og smek- ket til en paparazzi utenfor en annen nattklubb. Kommenta- torer beskriver ham i dag som en bortskjemt rikmannssønn.
hI oktober i fjor hevdet en tid- ligere lærer ved kostskolen Eton at hun var beordret til bidra til å jukse med prinsens eksamen- sarbeid. Saken ble undersøkt, og behørig avvist av en kommisjon.
krigsstien
– De må gjøre alt f Etter å ha blitt skylt to kilometer inn i landet,
begynte Lise Bang Erics- son og hennes manns kamp for å finne sønnen Ragnar (2 1/2). Nå fryk- ter de at letingen etter avdøde er avblåst. Ekte- paret søker fortsatt på egen hånd – i Thailand.
I THAILAND Thomas Ergo[email protected]
Bjørn
Langsem (foto) [email protected]
KHAO LAK (Dagbladet): Bølgene slår rolig mot sandstranda, havbrisen er varm, og sola steiker mot halsen. Lise Bang Ericsson (41) sitter på en liten gressvoll foran feriestedet Royal Orchid ved Bang Niang Beach. På stranda ligger opprevne kokospalmer og
8 NYHET
FREDAG 14. JANUAR 2005FLODBØLGEN I ASIA
FRYKTER AT LETINGEN STANSER:Lise Bang Ericsson på ruinene av bungalowen hvor de søkte tilflukt da flodbølgen slo mot dem. Da veggene i leiligheten ga etter, ble Lise, mannen
trær på kryss og tvers, med røtter store som sofaer og biler. Rett bak henne står tre hvite toetasjes bungalower hulter til bulter, som om de var sluppet ned fra himmelen. En an- nenetasje er falt ned på nabobungalowen.
Bare grunnmuren er igjen av bungalowen hvor de gjemte seg da bølgen kom. Betong- taket ligger henslengt på bakken ti meter lenger bort. Ingenting er rørt siden tsunami- en.
Få norske tilbake
Ekteparet Lise og Anders Ericsson (41) over- levde apokalypsen ved Khao Lak 26. desem- ber 2004. Deres sønn Ragnar Bang Ericsson, på to og et halvt år, er fortsatt savnet. 18 dager er gått, og foreldrene synes å være de eneste SAVNET:Ragnar Bang Ericsson.
nar ble tatt av strømmen, men fløt ved hjelp av baderingene.
– Ti ganger verre enn krig
Da Lise kom til seg selv, var hun på toppen av bølgen. Hun klamret seg til ei dør og surfet 800–900 meter av gårde. Vannet var nesten på høyde med palmetoppene. Landskapet hun surfet over, er i dag ei slette av knuste og sønderrevne bungalower.
En feltprest med erfaring fra mange kriger, sist Kosovo, sa nylig til henne at Bang Niang var ti ganger verre enn det verste han hadde sett.
– Jeg surfet av gårde mens jeg for- søkte å manøvrere unna biler, kjøle- skap, minibarer og palmer som fløt
for å finne Ragnar
9
FREDAG 14. JANUAR 2005
NYHET
FLODBØLGEN I ASIA
q
Anders Bang Ericsson og sønnen Ragnar tatt av strømmen – og forsvant fra hverandre. Nå frykter ekteparet at letingen etter Ragnar og de andre savnede skal stanse opp.
norske pårørende som er igjen i Thailand for å lete.
I går forsikret den norske ambassadø- ren i Bangkok at også thailandske myn- digheter fortsetter letingen etter døde – til land og til vanns. Men heller ikke i går var det letemannskaper å se i Khao Lak.
– Utenriksdepartementet sier de er til- freds med svaret fra thailandske myndighe- ter. Greit, men jeg er ikke tilfreds. Norge bur- de følge opp hvor de søker etter omkomne, og hvordan de søker. Benytter de manngard?
Båter? Dykkere? Likhunder? Det er ikke til- fredsstillende å få disse løftene, når vi selv ser at de holder på å trappe ned eller avslutte letingen, sier Lise Bang til Dagbladet.
Hun husker det som en deilig, fredfull
morgen. De hadde spist frokost ute, som vanlig, og Ragnar hadde lyst til å bade. I løpet av ferien hadde han lært seg å svømme, hjul- pet av de blå, oppblåsbare armringene.
«Mamma, se, jeg kan svømme!» sa han, og hoppet stolt fra kanten. Lise sto og døset i vannet. Hun hadde alltid tenkt seg regn, lyn og mørke som forvarsel på store naturkata- strofer – ikke sol, varme og stillhet. Så ropte noen. «Det kommer en flodbølge!».
«Nå skal jeg dø»
Lise og Anders tok med Ragnar opp i anne- netasje av deres norske venners bungalow.
De var en vennegjeng på seks voksne og fire barn, som hadde nytt jula under palmene.
– Vi så folk som strekte ut på stranda
etter å ha jogget. Vi skrek, men de sto med ryggen til bølgen, og ble bare slått rett ned.
– Bølgen så ikke så stor ut, og kom rullen- de mot oss, fredelig og sakte. Jeg sa til venne- ne våre: «Se der! Og se der!» Etter hvert ble den større og større. Vi prøvde å komme oss opp på taket. Alle thailenderne på bakken kom opp i leiligheten, Vi var 20 til 40 men- nesker innesperret i ei dødsfelle på 20–30 kvadratmeter. Så slo bølgen mot baderom- svinduet. Vannet fosset inn. Det var som i en film. Vannet steg, og idet jeg tenkte at «nå skal jeg dø», ga veggen bak oss etter. Alle ble spylt ut av rommet.
Ragnar, Anders og Lise kom vekk fra hver- andre i det øyeblikket vannet traff dem. Rag-
forbi meg. En strømledning datt ned i vannet. Jeg så for meg at det var dette som skulle skje: Jeg skulle kveles. Fem meter før ledningen svartnet det for meg. Da jeg kom til meg selv, var jeg for- bi. Døra var borte, og jeg ble presset sammen av materialer i vannet. Med rå kraft klarte jeg å presse meg vekk fra en husvegg jeg ble klemt inn i. Jeg kjente vannet roe seg, og for- søkte å sette ned beinet. Vannet sto til brys- tet. Jeg fant en stein, klatret opp, og orienter- te meg. Da var jeg cirka to kilometer fra her vi sitter nå, sier Lise.
«Dere må prioritere oss»
Fra steinen så hun en seks år gammel gutt som hun gjenkjente. Hun ropte, men han var utmattet.
– Jeg måtte gå ut i vannet og dra ham opp.
Han ville bare sove. Så ropte folk at det kom en ny bølge. En tysker kom kjørende med moped. Flere ville sitte på.
q
10 NYHET
FREDAG 14. JANUAR 2005FLODBØLGEN I ASIA
«Det positive er at han hadde på seg de blå svømmearmene. Har h
BASSENGET:Alt var fredelig og rolig sekunder før tsunamien. Lise slappet av i dette bassenget, og Ragnar hoppet stolt fra kanten – han h IKKE LETING:Her jobbes det med å få
tømt en liten innsjø, for å hente opp biler.
TAKKER:Lise Bang Ericsson er takk- nemlig for hjelpen fra thailenderne.
«Dere må prioritere oss. Gutten er hardt skadet,» sa jeg. Så kjørte han oss i sikkerhet.
Hun så folk komme ut av skogen, apa- tiske. Én med avrevet arm, andre med åpne sår. «Bølgen kommer!» ropte noen igjen. Folk grep mopeden, og igjen måtte Li- se sørge for at den skadde gutten ble priori- tert.
De kjørte opp i fjellene. På en oppsam- lingsplass kom thailendere med vann i sam- menbrettede bananskall.
Hun traff en av sine norske venninner, og de gråt av glede. De hadde overlevd.
De gikk til et blikkskur ved en gummi- plantasje, der gamle thaidamer stelte sårene med gress og urter.
De ble advart om en ny bølge, og ble sit- tende og stirre ut over havet i noen timer.
Seinere hinker de seg ned gjennom junge- len, får haik med to thailendere på motor- sykkel. De hører flapsene fra et helikopter, sjåførene vrenger av seg klærne, vinker med
dem, militærhelikopteret lander, og flyr dem til det lokale sykehuset.
– Også venninna mi var hardt skadet. Hun lå på en søppelpose og ventet på hjelp. Men vi ble ikke prioritert, for folk døde rundt oss.
Operasjonen ble stadig utsatt, og hun fryktet at de ville amputere. Men klokka tre om nat- ta ble hun sendt til et annet sykehus for ope- rasjon.
Lise og seksåringen ble liggende på en ma- drass i sykehusgangen, under åpen himmel.
Alt hun hadde, var sykehusklærne. En gam- mel thailandsk dame ga henne en kjole, 100 baht og sitt telefonnummer, om hun trengte hjelp.
Ragnar var borte
Seint neste kveld finner hun faren til seksår- ingen, og sin mann Anders. Sønnen Ragnar var forsvunnet.
– Under det vanvittige trykket fra bøl- gen gikk det dessverre ikke for Anders å
holde Ragnar, forteller Lise.
– Bølgen dro ham til venstre. Det positive er at han hadde på seg de blå svømmearme- ne. Har han ikke truffet på noe hardt, kan han ha klart seg. Vi har fortsatt håp om at han kanskje kan ha blitt tatt opp av noen, selv om håpet er tynt, sier Lise.
De 18 neste dagene har Lise og Anders gjort alt som står i deres makt for å finne Ragnar.
Om han ikke lenger lever, ønsker de å ta ham hjem og gi ham en grav. De har trykket opp etterlyst-plakater på både engelsk og thai, som er hengt opp ved sykehus, flykt- ningleirer og over hele Thailand, fra grensa til Malaysia og opp til Bangkok.
Hver time etterlyses Ragnar på thailandsk radio. Anders har etterlyst ham gjennom in- tervjuer i thailandsk TV, BBC World, CNN, Herald Tribune og The New York Times. I mangel på hjelp fra den norske ambassaden har thailendere de ikke kjente før tsunamien
PHUKET
Bang Thung
Thai Muang Thap Lamu
Pling
Khao Lak
Bang Sak BanBang Niang Ban Bang
Muang
Kapong
Andamman- havet
Ba Takua
Thung
PHANG NGA
10 km
Bangkok THAILAND UTSNITT
20©05 GRAFIKK
11
FREDAG 14. JANUAR 2005
NYHET
FLODBØLGEN I ASIA
– Vi søker ikke etter døde lenger
Under befaring i Khao Lak i går kunne ikke Dagbladet finne dekning for påstanden fra Thailands statsminister om at søket etter savnede fortsetter.
Tekst: Thomas Ergo [email protected]
KHAO LAK (Dagbladet): 15 marinedykkere ved Bang Niang Beach har i ti dager lett etter en patruljebåt som gikk ned under tsunami- en. – Vi skal finne patruljebåten, og så reise hjem, sier løytnant Nirun Kongna i den thai- landske marinen til Dagbladet.
– Foregår det organisert søk etter om- komne i havet utenfor Khao Lak?
– Nei, svarer marinedykkeren.
Men hvorvidt marineskipet i havshori- sonten søkte etter omkomne, visste han ik- ke. Det er svært langgrunt og dårlig sikt. Et problem er at mange trolig ble begravd un- der sand og mudder av den voldsomme strømmen, mener løytnanten.
– Vanskelig arbeid
Marinepolitiet i Phuket ville ikke uttale seg til Dagbladet i går. Vi ble anbefalt å reise til Khao Lak, for å møte eventuelle letemann- skaper. Vi kunne ikke se noen, men vi saum- farte ikke hele distriktet. Ved basen til veive- senet, som har ansvar for klarering og utpla- nering av raserte ferieresorter, ble vi fortalt at den aktive letefasen er over.
– Det finnes nok fortsatt noen omkomne i bygningene. Dette er et veldig vanskelig ar- beid, sier lokal veivesenleder Sarot Suwin- chai til Dagbladet.
– Men vi vil ikke søke etter døde lenger.
Nå vil vi bare grave med maskiner. Men hvis noen tilfeldigvis kommer over døde, melder vi fra, sier Suwinchai.
Ikke søking å se
Ved identifiseringsenheten Wat Yanyao fikk Dagbladet opplyst at bare noen få omkomne kom inn for «noen dager siden». Ved et opp- holdssted for militære i Khuk Khak fikk vi heller ikke opplysninger om søkearbeid.
– Det finnes ikke noe søketeam i Khao Lak. Jeg tror søkene ble avsluttet for mange dager siden. Bare den thailandske marinen søker etter døde, sa en menig i hæren til Dag- bladet. Ved en dam som tømmes for vann ved Khuk Khak stakk to karer i en båt kjep- per i vannet og fisket opp bildeler ettersom vannet sank. Blant tilskuerne var frivillige fra franske Féderation National de Protec- tion Civile, som for lengst hadde gått over fra søk og medisinsk hjelp til gjenoppbygging av flyktningboliger og forebygging av epide- mier.
– Vi har vært her i fire dager, og har ikke sett noe søketeam, sier legen Christian Mariabourg til Dagbladet.
DET LETES, MEN ...:Løytnant Nirun Kongnan, dykker i den thailandske mari- nen, leter ikke etter overlevende eller om- komne – men etter en patruljebåt.
an ikke truffet på noe hardt, kan han ha klart seg.»
Lise Bang Ericsson, om sin savnede sønn Ragnar adde jo nettopp lært å svømme.
hjulpet dem enormt, som med å undersøke om Ragnar kunne ligge på ulike sykehus. Li- ses søster og samboer har saumfart sykehu- sene i Bangkok. De har besøkt folk i jungelen og landsbyer.
– Vi har dermed fått avkreftet mange ryk- ter som har gått, sier Lise.
Takker gode hjelpere
Det kan ikke være tvil om at innsatsen også har gagnet pårørende som reiste hjem til Norge, og som venter på at deres savnede skal bli funnet. Men Lise er mest opptatt av å takke thailenderne – og de norske ved pårø- rendekontoret i Phuket, sjømannsprestene og helseteamet fra Norge.
– Thailenderne et utrolig folkeslag. De har satt sin egen sorg til side, for å hjelpe oss med å lete etter Ragnar.
– Og jeg lurer på hva som gjør at en som Jan-Erik tar seg fri fra jobb, forlater kone og barn og kommer ned til Thailand for å hjelpe
folk i nød, sier Lise. Hun sikter til Jan-Erik Loland, som nå leder pårørendekontoret.
Neste uke reiser de hjem til Narvik.
Hvorvidt de skal tilbake til Thailand for å lete mer, har de ikke avgjort.
– Vi følte at vi ikke kunne reise hjem før vi hadde prøvd alt. Etter hvert som tida går er vi realistiske og ser at håpet svinner. Men vi hå- per fortsatt på et mirakel. Og det er her jeg vil komme med mitt hjertesukk, sier hun.
Ruiner som ikke er ryddet
Lise har full tillit til Kripos og de nasjonale teamene som foretar identifiseringen av de avdøde. Men selv Thailands statsminister vedgår at minst 1000 avdøde ikke er funnet.
Den øde ruinsletta der familien nøt ferien inntil andre juledag, er ennå ikke ryddet, og høyst sannsynlig ligger mange under byg- ningsmassene. Men trass i Thailands og norsk UDs løfter, er det vanskelig å finne no- en som leter. Bulldoserne utjevner resort et-
ter resort. Under hauger av palmer, kvist og jord et par hundre meter vekk fra Royal Orc- hid, gjenkjenner vi lukta som har fulgt i kjøl- vannet av tsunamien.
– Hva ligger egentlig under her? Her kan det ligge hundrevis av personer, som vi risikerer vil bli begravd for alltid, sier Lise.
– Bør kreve redegjørelse
– Jeg syns Norge bør kreve en skriftlig rede- gjørelse om hvordan og hvor letearbeidet fortsetter. Norge kan tilby sin kompetanse på for eksempel undersjøiske søk. Finnene kan tilby sin kompetanse på likhunder. Det- te er en kjempeviktig sak for pårørende i hele Europa. Thailenderne har ansvaret, men står det på ressurser, må vi tilby hjelp, sier hun.
– Hvis Ragnar ikke lever, og vi skal kunne legge tapet av ham bak oss, må vi vite at alt – absolutt alt – er gjort for å finne ham, sier Li- se Bang Ericsson.
12 NYHET
FREDAG 14. JANUAR 2005FLODBØLGEN I ASIA
Vil gi tilbake til lokalsamfunnet i Phuket
Ikke akkurat UD
Her er beredskaps- rommet til rederiet Bergesen d.y. Det bør få både UD og Justisdepartemen- tet til å rødme.
Tekst: Jens Ove Kristiansen [email protected]
– Vi føler oss godt forberedt, ja, sier maritim direktør og leder for kriseteamet Leif A. Andersen.
Mens regjeringens beredskaps- rom ikke ble tatt i bruk på grunn av gammelt utstyr, og UD slet med dårlige dataprogrammer, mangler det ikke noe hos Berge-
sen. I rederiet vil de ikke mene noe om myndighetenes håndte- ring av flodbølgen i Asia, men de viser stolte fram sitt kriserom.
Alltid tilgjengelige
– Dette er sentralen, så har vi kon- torer rundt her med PC-er, arki- ver, kart og alt annet, forteller operasjonsleder Lars A. Kraft.
Den første fra kriseteamet på ti vil uansett når på døgnet være på plass i løpet av en time. Alle som er med, må ha mobiltelefonen på 24 timer i døgnet 365 dager i året.
– Resten vil være på plass i lø- pet av noen timer til, om de er i landet, sier Kraft.
Området ligger avlåst og skjermet fra resten av hoved- kontoret Bergehus i Oslo så ingen skal bli forstyrret. Her har man alt tenkelig utstyr.
Innenfor få meters avstand fin- nes sjøkart for absolutt hele ver- den, tegninger og spesifikasjoner for oppimot 100 skip rederiet eier og/eller driver, ned til minste de- talj. Det samme gjør informasjon
om spesielle lover og regler man må ta hensyn til i andre land, opp- lysninger om hvordan kjemikali- er og gass skipene frakter oppfø- rer seg ved en ulykke, etc. Også lokale kontakter og myndighets- telefoner verden over er klare.
– Alle vet hvor de skal sitte. De har sin egen telefon med navn på og alt de trenger for å gjøre jobben sin i det daglige er på plass på for- hånd, forteller Andersen. Skulle noe gå galt i fedrelandet, er man forberedt på det også. Oppladede lommelykter og gassbluss står klare – i fall strømmen skulle gå i Oslo og lyset forsvinne.
– Hvor raskt vil dere ha over- sikt over hvem som er om bord og hvem deres pårørende er?
– Om vi er på plass her, vil jeg si minutter – forutsatt at vi ikke er i havn og midt i et mannskapsbyt- te, sier Kraft.
Har ikke glemt
Rederiet har ikke hatt store ulyk- ker siden forlisene til «Berge Istra»
i 1976 og «Berge Vanga» i 1979.
KLAPPET OG KLART: – Vi føler oss godt forberedt, sier direktør Leif A. Andersen, leder for kriseteamet i rederiet Bergesen d.y. og opera- sjonsleder Lars Kraft. Kriserommet står klart 24 timer i døgnet 365 dager i året. Alle foto: Jon Terje H. Hansen
– Lær av rederier og oljeselskaper
Mens staten henger etter, er mange store norske selskaper blant de best forberedte i verden på kri- sehåndtering.
– Norske rederier og offshoresel- skaper er meget godt forberedt på kriser, sier Ragnar J. Værnes, pro-
fessor og direktør for Nutec be- redskap og kriseledelse AS. Ber- gens-firmaet er med sine vel 300 ansatte et av verdens ledende sel- skaper innen sikkerhets- og be- redskapsopplæring og bistand ved kriser. Blant kundene er man- ge av Norges største selskaper, samt store internasjonale kunder.
Værnes håper inderlig man har lært av det som nå har skjedd.
– Det koster mye penger og ik- ke minst tid, å øve beredskap og lage ordentlige rutiner. Men all erfaring viser at det er helt nød- vendig. Hvis du tror det er dyrt med kriseopplæring, så prøv en ulykke, sier Værnes.
Familiene Wallace Dahl og Sverdrup Ånensen fra Bærum har startet inn- samlingsaksjon for lokal- samfunnet i Bangtao i Phuket.
Tekst: Christina Halvorsen [email protected]
Dagbladet skrev i går om de to bærumsfamiliene som overlevde flodbølgen i Phu- ket med knapp margin.
Begge familiene fikk god hjelp av særlig én thaifami- lie på katastrofedagen og i dagene som fulgte.
Familiene er svært takk- nemlige for all hjelpen de
fikk og har satt i gang en innsamlingsaksjon blant venner og bekjente på www.bangtaosvenner.com.
I tillegg har Lasse Dahl satt i gang en kunstauksjon. Flere kjente norske kunstnere har allerede gitt bort kunstverk som skal auksjoneres bort på www.fineart.no. Inntek-
tene går uavkortet til gjen- oppbygging av det lille lo- kalsamfunnet Bangtao Beach i Phuket i Thailand.
– Vi vil vise dem den re- spekten de har vist oss og gi noe tilbake. Vi ønsker å bi- dra til at de kan få starte på nytt igjen, sier Vonnie Wal- lace Dahl.
NØDLYS:Skulle strømmen gå, er disse gasslyktene en halv- meter unna. Det samme gjelder ferdigladede lommelykter.
Men det som skjedde for 25–30 år siden er ikke glemt.
– Hvor ofte har dere øvelser?
– Med hele kriseledelsen her ved hovedkontoret et par ganger i året. Vi har også andre mindre øvelser, og øvelser som inklude- rer våre kontorer i utlandet, for- teller Andersen.
– Brukes lokalene ellers?
– Aldri. Her skal alt stå klart slik at kriseteamet kan rykke inn på minutter, sier Andersen.
7. januar, med UDs «kri- serom». Kontrasten er stor.
TIL MINSTE DETALJ:Her fin- nes detaljerte opplysninger om alle skip og om hva de frakter – samt sjøkart for hele verden.
i går, om hvordan de to familiene klarte seg.
13
FREDAG 14. JANUAR 2005
NYHET
3000 isbjørner ved Svalbard
Den norsk-russiske bestanden av isbjørn i områdene rundt Svalbard teller 3000 dyr. Det er en dobling siden 1973.
Det viser den mest omfattende isbjørntellingen som er gjort i Barentsområdet.
– Dette er gledelig nytt. Det betyr at vi på kort sikt ikke tren- ger å være bekymret for be- standen. Vi er likevel bekymret
for hvilke påvirkninger klimaend- ringer og forurensning kan ha på isbjørnstammen. Anslaget på 3000 dyr viser også at den inter- nasjonale isbjørnavtalen som kom i 1973, var viktig, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide.
Isbjørnen ble totalfredet i 1973. De beste bestandsanslage- ne fra den gang antydet at det var 1500 til 2000 isbjørner rundt Svalbard da. Tellingene ble gjen- nomført i fjor sommer. (©NTB)
BJØRNE- TELLING:
Det finnes nå rundt 3000 isbjørner i Sval- bard-området.
Foto: Aleksander Nordahl
Viruset «alle»
er smittet av
Nesten 90 prosent av seksuelt aktive mennesker er eller har vært smittet av HPV-viruset.
Det kan føre til liv- morhalskreft og andre krefttyper.
Tekst: Tone Rønning [email protected]
BERGEN (Dagbladet): – Vi reg- ner med at så godt som alle seksu- elt aktive mennesker, menn og kvinner, blir utsatt for HPV-viru- set en gang i livet. Så mange som kanskje 90 prosent har blitt smit- tet av viruset. Det kan føre til cel- leforandringer, og to prosent av kvinnene som får viruset, utvik- ler livmorhalskreft.
Antistoffer
Det ser også ut til at viruset øker risikoen for peniskreft, ende- tarmskreft, urinveiskreft, munn- hulekreft og lungekreft, men her gjenstår mye forskning, sier Ole- Erik Iversen, professor og overle- ge ved Kvinneklinikken ved Hau-
keland universitetssykehus.
Han understreker at det ikke er nok å bli smittet av viruset for å utvikle kreft. For de fleste vil vi- ruset gå over av seg selv. Det er kroppens egne antistoffer mot vi- ruset som kurerer infeksjonen.
– Viruset kan føre til fingervor- ter, kjønnsvorter og celleforand- ringer. Det kan ta 10–30 år før cel- leforandringene utvikler seg til kreft. Oftest vil de gå over av seg selv.
Vaksine prøves ut
En ny amerikansk undersøkel- se fra Indiana University i USA påviste ifølge forskning.no at 82 prosent av 60 jenter mel- lom 14 og 17 år testet positivt for HPV.
I gjennomsnitt var de smittet med fem HPV-typer. 95 prosent av jentene var seksuelt aktive.
– Dette er et virus alle seksuelt aktive blir eksponert for, men vi- ruset er ikke bare seksuelt over- førbart, sier Iversen.
Det finnes rundt 100 ulike HPV-virus, men det er det som blir kalt HPV 16 og HPV 18 som forårsaker flesteparten av krefttil- fellene. Vaksiner mot disse er nå under utprøving i Norge og andre land og kan være klar for det nors- ke markedet allerede neste år.
– Vaksinen er tiltenkt alle før de blir seksuelt aktive. Studier til nå viser at vaksinen gir 95 prosent beskyttelse mot alvorlige cellefor- andringer som følge av viruset.
Kroniske virusinfeksjoner kan vi- dereutvikle seg til kreft.
Svære dimensjoner – Da Taiwan begynte å vaksinere spedbarn mot hepatitt-viruset (leverbetennelse) på begynnelsen av 80-tallet, var leverkreft utbredt
i landet. 20 år etter er krefttilfelle- ne hos de vaksinerte redusert med 70–80 prosent.
Norge bruker 300 millioner kroner på at 500 000 kvinner hvert år tar celleprøver. Det er an- befalt å ta prøve hvert tredje år.
– Av de 400 som hvert år får livmorhalskreft har to tredje- deler av dem ikke tatt celle- prøve. Globalt er HPV-viruset et problem med svære dimen- sjoner, sier Ole-Erik Iversen.
FAKTA
Papillomavirus (HPV) hDet finnes over 100 typer av HPV-viruset.
hRundt 30 varianter av viruset blir overført gjennom seksuell kontakt.
hHPV smitter gjennom hud- kontakt og eneste beskyttelse mot det er derfor avholdenhet eller kondom.
hEnkelte typer av viruset kan skape infeksjoner i kjønns- organene og kan også øke risikoen for livmorhalskreft og andre krefttyper i kjønns- organene.
hHPV er innblandet i 90 pro- sent av tilfellene av livmor- halskreft.
hNoen typer HPV kan gi kjønnsvorter.
hAndre typer av viruset kan føre til fingervorter, kjønns- vorter og celleforandringer.
hMange får ikke symptomer selv om de er infisert og kan smitte andre.
Kilde: Forskning.no
Var innesperret i tre døgn
Politiet i Oslo tok seg i går inn i en leilighet hvor en kvinne hev- det hun hadde blitt holdt inne- sperret i tre døgn.
I leiligheten i Sars gate på Grøn- land pågrep politiet to menn.
– Kvinnen som hadde meldt fra til politiet, ble sendt til legevakta for sjekk. Hun var ikke synlig skadd, opplyser operasjonsleder Britt Børve i Oslo politidistrikt til NTB.De to mennene er siktet for fri-
hetsberøvelse. (©NTB)
Eggstokk-kreft feiltolkes ofte
Hos fire av ti kvinner med kreft i eggstokkene tolkes sympto- mene først i retning av annen sykdom.
Dette fører til at den rette kreftbe- handlingen forsinkes. Det viser en studie utført av gynekolog og stipendiat Torbjørn Paulsen ved Kreftregisteret. I et doktorgrads- arbeid har han funnet ut av cirka 38 prosent av norske kvinner med symptomer på kreft i eggstokke- ne først sendes til medisinske el- ler kirurgiske avdelinger. (©NTB)
14 NYHET SOGNDAL-DRAPET
FREDAG 14. JANUAR 2005– Jeg tok kvelertak på Hedda Hassan Hashin (35)
har i avhør innrøm- met at han tok kve- lertak på Hedda Karterudseter (19).
Tekst: Per Arne Solend [email protected]
BERGEN (Dagbladet): Den drapssiktede Hassan Hashin har i politiavhør gått langt i å innrøm- me at han tok livet av Hedda Kar- terudseter på rommet hennes på Sogndal folkehøgskule, 28. okto- ber i fjor.
Etter det Dagbladet erfarer me- ner politiet at Hashin i praksis har tilstått drapet.
– Men han erkjenner ikke straffskyld etter siktelsen, som er på forsettlig drap, sier politiadvokat Knut Broberg.
Hashin satt i lange avhør i Oslo i hele går. Konfrontert med den alvorlige siktelsen, og at politiet har flere tekniske funn som knyt- ter ham til åstedet, skal Hashin valgt å legge kortene på bordet.
– Han erkjenner å ha vært på
åstedet, og han erkjenner å ha tatt kvelertak på Hedda, sier Hashins advokat Herman Hoff, som bisto sin klient under avhøret i går.
Skjult av venner
Etter det Dagbladet erfarer, skal familie og nære venner ha hjulpet med å skjule Hashin i Nederland.
Hvor mye han har fortalt dem om grunnen til flukten, vet ikke poli- tiet. Til slutt var det elektroniske spor som avslørte Hashin. Da han skulle ta ut penger i en minibank slo politiet til, etter å ha sirklet
ham inn i flere uker. Til politiet har Hashin forklart at han fulgte Hedda hjem etter festen på ute- stedet Meieriet i Sogndal. I avhør har han sagt at de to var venner, og kjente hverandre fra før.
– Han er sliten etter tida på flukt, og synes det er greit å få for- klart seg for politiet. Han virker som en oppriktig person, sier Hoff.
Under oppsikt
Hashin ble tatt i den neder- landske byen Zwolle forrige fredag. Da hadde nederlands- ke spanere holdt leiligheten hans under oppsikt i flere da- ger.
Da Hashin forlot skjulestedet sitt om formiddagen, slo politiet til, og pågripelsen var udramatisk.
Like før drapsalarmen gikk i Sogndal, flyktet Hashin fra bygda.
Han tok ut en større pengesum, og tok nattbussen til Oslo. Derfra har flukten gått videre til Frank- rike, før han endte i Nederland.
Hassan Hashin har samtykket i varetektsfengsling, og vil ikke møte i dagens fengslingsmøte i Sogndal.
DREPT: Hedda Karterudseter ble kvalt på rommet sitt på Sogndal folkehøgskule 28. oktober i fjor. Foto: Privat
TILSTÅR:Hassan Hashin.
16 NYHET
FREDAG 14. JANUAR 2005GODT MÅLTID:Gorillaen Kibabu sitter og spiser morskt på ei gulrot. Hun er nettopp blitt mamma – og passer på at ingen utenforstående kommer i nærheten av den lille. Kibabu holder til i Taronga Zoo i Sydney, Australia. Foto: Rob Griffith/AP/Scanpix
Vil verne 16
nye lakseelver
Direktoratet for Naturfor- valtning (DN) foreslår at ytterligere 16 lakseelver vernes under ordningen nasjonale laksevassdrag.
Tekst: Ottar Jakobsen [email protected]
Samtidig tilrår DN å opprette ti nye fjordsystemer som nasjonale laksefjorder.
I februar 3003 besluttet Stor- tinget å gi 37 elver/vassdrag og 21 fjorder/havområder vernestatus under ordningen nasjonale lakse- vassdrag og laksefjorder. Det lå som forutsetning at vernevedta- ket skulle utvides, til omlag 50 vassdrag med tilhørende fjord/
havområder. Om DNs tilrådning følges får Norge 53 nasjonale lak- sevassdrag med 31 tilhørende na-
sjonale laksefjorder, ilagt et sær- skilt vern for å berge de siste nors- ke villaksstammene.
Nå ligger DNs innstilling på bordet, etter oppdrag fra Mil- jøverndepartementet.
Aller høyest prioriterer DN disse laksevassdragene: Bjerk- reimselva i Rogaland, Lærdalselva i Sogn og Fjordane, Orkla i Sør- Trøndelag, Verdalselva og Nam- sen i Nord-Trøndelag og Vefsna i Nordland. I tillegg foreslår DN å gi følgende vassdrag status som na- sjonale laksevassdrag: Mandalsel- va (Vest-Agder), Suldalslågen (Rogaland), Vosso (Hordaland) Nausta (Sogn og Fjordane), Bon- dalselva og Strandaelva (begge Møre og Romsdal), Ranaelva, Beiarelva og Saltdalselva (alle Nordland) og Lakhelle-Lakselv i Troms.
lVERDEN I BILDER
17
FREDAG 14. JANUAR 2005
NYHET
Superraskt bredbånd
Neste generasjons bredbåndslinjer er allerede lansert i Norge. Oppsikts- vekkende billig.
Tekst: Jan Thoresen [email protected]
ADSL 2+ betyr mer fart for penge- ne. Ny teknologi klarer å presse utrolige mengder data gjennom de gamle kobberlinjene som opp- rinnelig bare ble brukt til fasttele- fon. En av dem er ADSL. Det er den mest populære måten å få bredbånd hjemme på i Norge. Nå kommer ADSL 2+ med enda ras- kere linjer.
Teoretisk kan ADSL 2+ gi en hastighet hjem til deg på opp til 25 megabits. Gammeldags ADSL kan i dag gi opp til 8 me- gabits. Men du må bo under et par kilometer fra telefonsen- tralen.
Først i Norge
Selskapet SmartCall er et av de første i Norge som tilbyr den nye teknologien til private som bor på Holmlia i Oslo. De har i første omgang valgt å ikke selge de aller råeste hastighetene. Men prisene på fete linjer er oppsiktsvekkende lave.
Hesbynett tilbyr det samme i fire bydeler i Stavanger, og Data- guard har begynt å selge det til ut- valgte telesentraler i Oslo.
Prisene
Så mye gir ADSL 2+ deg for pengene:
h649 kroner i måneden for 10 megabits fra Dataguard.
h549 kroner i måneden for 8 me- gabits fra Smartcall.
h395 kroner i måneden for 4 me- gabits fra Smartcall.
Til sammenlikning koster den feteste ADSL linjen til NextGen- Tel 998 kroner for 8 megabits. Te- lenor Online selger i dag ikke ras- kere linje enn 2 megabits. Den koster i dag 546 kroner i måne- den. UPCs raskeste linje på fire megabits koster 799 kroner i må- neden.
Nye tjenester
Med så store hastigheter mot Internett åpnes det opp for en rekke nye tjenester. Blant an- net IP-TV.
– Vi kommer til å lansere fjern- syn, telefon og Internett via den- ne teknologien i løpet av noen måneder, sier utviklingssjef Eirik Gundegjerde i Stavanger-selska- pet Lyse Tele til Dagbladet.
Telenor har imidlertid ingen planer om å være i forkant.
– Vi venter med å lansere til ut- styret for fjernsyn via Internett blir billigere. Sannsynligvis lanse- rer vi innen halvannet år, sier konserndirektør Berit Svendsen i Telenor.
ISKUNST:
Skulpturer av is pryder denne parken sentralt i Moskva.
Men de siste dagene har det oppstått et problem: Det varme været har ført til at skulpturene smelter.
Sakte, men sikkert.
Foto: Mikhail Metzel/AP/Scanpix lVERDEN I BILDER
18 NYHET
FREDAG 14. JANUAR 2005På din side BOLIG
NYBYGGBOOM:I november 2004 er det registrert igangsatt 2916 nye bo- liger i Norge, mot 1944 nye boliger i november 2003, ifølge SSB.OVER TAKST:I fjor ble 59 prosent av bo- ligene som var lagt ut til salg på Finn.no solgt over prisantydning. 26 prosent ble solgt til lavere pris, ifølge Aftenposten.
Dette er ei brannfelle Downlights i taket er
blitt et must for folk som pusser opp. Men vær obs! Innebygd be- lysning er ofte ei brannfelle.
Tekst: Aud Dalsegg [email protected]
– Downlights er ei brannfelle der- som de er feilmontert. I dag er det mange som gjør dette selv, og da er risikoen for at det oppstår feil større enn når fagfolk gjør det.
Men også fagfolk installerer feil, det ser vi stadig eksempler på, sier fagsjef Trond Andersen i Norsk brannvernforening.
Han mener hovedproble- met er at monteringsanvisnin- ger ikke blir fulgt, dernest at folk bruker feil type lyspærer:
Sterk varme
– Innebygde spotlights med halo- genpærer produserer sterk varme.
Derfor er det viktig med god av-
stand til brenn- bart materiale.
Det skal være en beskyttelseskas- se rundt lampa som sørger for tilstrekkelig luf- ting.
– Det finnes mange «gjør det selv»-pak- ker. Er det lov å montere
downlights selv?
– Det er lov, men det er å anbe- fale at fagfolk tar seg av installa- sjoner. Tilkoplingen til strømnet- tet må en elektriker gjøre.
Feil pærer
Brannvernforeningen mener også feil bruk av pærer er et problem:
– Det er to typer halogenpærer til downlights og spotlights: en som kaster varmen oppover, og en som kaster varmen nedover. Ei pære som utvikler sterk varme oppover i taket, kan føre til brann dersom avstanden til treverk og isolasjon er kort. Valg av feil pære
Råd for belysning
KASSE I TAKET
Innebygd halogenbelysning må vanligvis monteres i en kasse over taket.
RIKTIG AVSTAND
Innfellingsavstander vil variere ut fra hvilken downlight som velges.
Normalt er kravene minimum 5 cm avstand fra brennbart materi- ale i horisontalretningen, og 8–13 cm i vertikalplanet. Hvis avstan- den kan etableres uten at lyskil- den kan komme i kontakt med brennbare materialer, eller at downlighten får tilstrekkelig kjø- ling i form av nødvendig friareal rundt seg, vil det ikke være nød- vendig med innfellingskasse.
RIKTIG PÆRE
Ved pæreskift, sørg for riktig ty- pe. Lampene er merket med hvil- ke pærer som skal brukes, men merkingen er ofte plassert på den delen som er gjemt oppe i taket.
SJEKK SYMBOLER
Sjekk også symbolene på pære- pakningen. Er det bilde av en pæ- re med «varmetråder» foran, be- tyr det at den avgir varmen fram- over, og omvendt.
KABLER
Forsyningskabler som er angitt i monteringsanvisningen skal bru- kes, man kan ikke uten videre byt- te ut den kabelen som medfølger.
DE SOM KAN DET
Det tryggeste er å overlate down- lightsmontering til autorisert in- stallatør, som uansett må brukes til selve tilkoplingen, med mindre det skjer ved stikkkontakt. Be om prisoverslag på arbeidet.
Aktuelle nettadresser:
www. brannvernforeningen.no, www.lyskultur.no, www.nelfo.no
Kilde: Norsk brannvernforening kan derfor få fatale konsekvenser.
Foreningen for el- og IT-bedrif- tene, NELFO, har de samme erfa- ringene:
– Problemet er velkjent. Mange tror at halogenpærer merket «ba- re» 12 volt ikke er så farlige. Men effekten er sterk. Er armaturen feil montert, kan den antenne nærlig- gende bygningskonstruksjoner, sier informasjonskonsulent Finn Bogegård i NELFO.
Forsikringsselskaper har de siste åra reist fem-seks reg- ress-saker mot elinstallatører etter branner eller branntilløp i innebygd takbelysning.
Utbredt
Innebygd takbelysning blir stadig mer utbredt, og brukes nå i de fleste byggeprosjekter.
– Fordelen er at belysningen er diskré og skjult. I oppholdsrom settes gjerne en dimmer på, og med demping blir lyset litt lune- re. I tillegg fordobles pærenes le- vetid, sier direktør Petter N. Haug i organisasjonen Lyskultur.
Men han hører stadig om downlights og branntilløp:
– Installatørene må bli flinkere, og være mer obs på hvor stor brannfare innebygd takbelysning i trehus innebærer. Denne typen belysning kommer bare til å bli mer utbredt i framtida. Det stiller kompetansekrav til både forbru- keren og fagfolkene, sier Haug.
DISKRÉ:Downlights gir effekt- fullt lys som kan dempes.
TRENDY, MEN BRANNFARLIG:
Downlights får stadig mer innpass i norske hjem. Men monteres ikke lysene riktig, kan de bli ei
brannfelle. Foto:
FAGSJEF:Trond Andersen i Norsk brann- vernforening.
19
FREDAG 14. JANUAR 2005
NYHET
Nidar gir opp etisk sjokolade
Norges største god- terileverandør, Nidar, dropper lanseringen av «etisk sjokolade».
De klarer ikke å utvikle et produkt som nordmenn liker.
Tekst: Hege Løvdal Gulseth [email protected]
Kakaobøndene i sør er blant ver- dens fattigste. Salg av såkalt etisk sjokolade sikrer dem en fast minstepris på kakaoen de selger.
Sjokoladeprodusenten Nidar har i et halvt år prøvd å utvikle en slik sjokolade, men ga opp like før jul.
– Vi har ikke klart å finne en løsning som tilfredsstiller våre krav til smak, hygiene og pro- duktsikkerhet, sier Nidars in- formasjonssjef, Ellen Behrens.
Nidar kjøper i hovedsak kakao fra Vest-Afrika. Der har bare et få- tall bønder sikret seg prisgaranti.
Under press
Aksjonsgruppa VIL har i flere år presset på for at Nidar skal produ- sere en etisk forsvarlig sjokolade.
Talsperson Geir Kjetil Sandve, er lite fornøyd med avgjørelsen til Norges største godterileverandør.
– Det er skuffende at de ikke tør å satse mer ressurser på dette. Det må jo gå an å produsere sjokolade som folk liker, sier han.
Ingen i aksjonsgruppa fikk smake på sjokoladen Nidar prøvde ut, det var bare forbe- holdt bedriftens interne smakspanel.
– Nidar er en liten bedrift langt fra Afrika og for å få til for- bedring er det bedre å jobbe sammen enn å stå alene. Derfor er Nidar med- lem i World Co- coa Foundation, som leder sjoko-
ladebransjens utviklingsarbeid, sier Ellen Behrens.
Hun legger til at de sammen med Kraft Foods og Hval Sjokola- defabrikk støtter et skoleprosjekt i Elfenbeinskysten med 1,5 mil- lioner kr over tre år.
– Smaker godt nok
– I forhold til de store behovene er denne summen puslete, mener Sandve. Nidar hadde i 2003 en omsetning på 1 milliard kroner.
I dag er det bare enkelte hel- sekostbutikker som selger utenlandsprodusert, etisk sjo- kolade i Norge.
Sandve mener denne sjokola- den smaker mer enn bra nok. Det samme synes John Aurtande, produktansvarlig i Max Havelaar, en norsk organisasjon for rettfer- dig handel.
– En norsk sjokolade hadde gjort flere butikker interessert i et slikt produkt, sier han.
– Vi gjorde en forundersøkelse som viste at det er en betydelig in- teresse for denne type sjokolade, innrømmer Behrens.
FAKTA Sjokolade
hNordmenn spiser 4. mest sjokolade i verden: 8,6 kg per person i året.
h90 % av all kakao pro- duseres av fattige bønder i Vest-Afrika. I-land som vi- dereforedler tjener mest.
hOverproduksjon har redu- sert kakaoprisen med to tred- jedeler på 20 år.
Kilde: Framtiden i våre hender
«Det må jo gå an å produsere
sjokolade som folk liker.»
Geir Kjetil Sandve, talsper- son for Aksjonsgruppa VIL
FÅR KJEFT:
Ellen Behrens i Nidar.
lVERDEN I BILDER
KALDT I KABUL:
Det er ikke uvanlig med minusgrader i Afghanistan på vinterstid, men snø er et velkomment syn i et land som har slitt mye med tørke. Denne kvin- nen balanserer et brett med mat gjennom ei sølete bygate i hovedsta- den Kabul.
Foto: Emilio More- natti/AP/Scanpix
