Innhold Rapport om arbeidsmarkedet Nr. 2/2001 Aetat

(1)

Innhold

Sammendrag ... 3

Utviklingen på arbeidsmarkedet... 5

1. Registrert arbeidsledighet ... 5

2. Yrkeshemmede... 12

3. Delvis sysselsatte ... 15

4. Etterspørselen etter arbeidskraft ... 17

Utviklingen i tilgangen og beholdningen av ledige stillinger 1984-2001... 19

0. Sammendrag ... 19

1. Innledning ... 19

2. Oversikt over stillingshistorikk 1983-2001 ... 20

3. Utviklingen i beholdning og tilgang av ledige stillinger 1984-2000... 21

4. Nærmere om utviklingen i tilgangen av ledige stillinger i perioden 1997 – 2001 .... 24

5. Nærmere om utviklingen i beholdningen av ledige stillinger i perioden 1997 – 2001 ... 25

6. Stillinger som arbeidsgiver har registrert på Internett under aetat.no ... 27

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i noen av landene i OECD- området... 29

0. Oppsummering... 29

2. Datakilder... 30

3. Utvikling i produksjonen ... 30

4. Sysselsetting og yrkesdeltakelse ... 30

5. Arbeidsledighet... 34

5.1. Arbeidsledighet blant utenlandske statsborgere ... 35

Sysselsetting, antall normalårsverk og antall utførte timeverk 1970-2000 ... 37

2. Utviklingen i hovedstørrelsene for sysselsetting og utførte timeverk ... 39

3. Sysselsettingen blant kvinner ... 42

4. Næringsvis sysselsettingsutvikling... 44

5. Mer om normalårsverk pr. sysselsatt, timeverk pr. sysselsatt og timeverk pr. normalårsverk fordelt på næringer ... 47

Overgangen fra Nordisk Yrkesklassifisering (NYK-65) til Standard Yrkesklassifisering (STYRK) ... 51

2. Nivåer i STYRK ... 52

3. Forskjeller mellom klassifiseringen i Aetats statistikk sammenlignet med Statistisk sentralbyrås klassifisering... 53

4. Hovedyrkesgrupper i bruk i Aetats statistikk ... 54

5. Eksempel på kombinert bruk av sysselsetting i AKU og registrerte ledige fordelt på yrker ... 56

Tidlegare arbeidssøkjarar og status på arbeidsmarknaden ... 59

1. Ordninga med sluttmeldekortet... 59

2. Kven svarer på sluttmeldekortet? ... 60

3. Aktivitet på arbeidsmarknaden for tidlegare arbeidssøkjarar. ... 62

(2)

Innhold 2

Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 19. juni 2001.

(3)

1. Sammendrag 3

Sammendrag

Arbeidsmarkedet har de siste årene vært preget av høy etterspørsel og mangel på arbeidskraft. Utviklingen i arbeidsledigheten har vært relativt stabil med en registrert ledighet på omtrent 60.000. Fra 2000 til 2001 ser den registrerte ledigheten ut til å holde seg rundt 62.000 helt ledige i årsgjennomsnitt.

De siste månedene har utviklingen imidlertid endret seg noe. Den registrerte ledigheten har vist en moderat økning i de to siste månedene sammenlignet med året før. Samtidig har nedtrappingen i de ordinære tiltakene vært av en slik størrelsesorden at summen av helt ledige og tiltaksdeltakere så å si er uendret for de siste månedene. I september og oktober har tilgangen på ledige stillinger annonsert i media blitt betydelig redusert, noe som kan indikere at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å reduseres.

Selv om det totale ledighetsnivået har holdt seg relativt stabilt de siste årene, har det skjedd betydelige endringer i utviklingen i den fylkesvise og yrkesvise ledigheten. I 1999 og 2000 falt investeringene innenfor oljerelatert virksomhet og skipsverftsindustri, noe som bidro til betydelig økning i ledigheten i Rogaland og i noe mindre grad også i Agderfylkene, Nord-Trøndelag og flere vestlandsfylker. Samtidig fortsatte ledigheten å falle over store deler av Østlandet som følge av fortsatt høy etterspørsel innenfor tjenesteytende næringer. Utviklingen bidro til økt ledighet blant menn og redusert ledighet blant kvinner.

Hittil i år har investeringene i oljesektoren tatt seg opp, noe som blant annet har medført nedgang i den registrerte ledigheten i fylkene med størst økning for ett år siden:

Rogaland og Nord-Trøndelag. Aktivitetsøkningen innen oljevirksomheten bekreftes av Aetats undersøkelse av sysselsettingen i denne sektoren som viser en sysselsettingsvekst på vel 2.000 personer. Flere østlandsfylker som blant annet Akershus og Oslo har nå betydelig økning i ledigheten. Dette må sees i sammenheng med svakere etterspørsel etter arbeidskraft innenfor tjenesteytende næringer, som en følge av relativt svak vekst i det private konsumet. Dette rammer næringer som varehandel og restaurantvirksomhet.

I Oslo og Akershus har enkelte problemer innenfor IKT-sektoren medført økt ledighet blant personer med denne kompetansen.

Situasjonen på arbeidsmarkedet gir nå totalt sett en gunstigere utvikling for menn enn kvinner.

Den økonomiske utviklingen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi er preget av usikkerhet etter terrorangrepet på USA 11. september. I tiden etter angrepet er tegnene på tilbakeslag i USA, Japan og andre asiatiske land blitt stadig klarere. Den økonomiske veksten i europeiske landene stagnerer. Kraftige stimulanser i den økonomiske politikken blant annet gjenom rentenedsettelser, særlig i USA, bidrar isolert sett til at veksten tar seg opp igjen i løpet av neste år. Risikoen for et større og mer langvarig tilbakeslag i verdensøkonomien har likevel økt i de siste ukene.

Fram til denne høsten var norsk økonomi lite påvirket av omslaget internasjonalt. Også i Norge har nå signalene om en svakere utvikling blitt tydeligere. Flere norske bedrifter, i eksportnæringene, reiseliv og detaljhandel, har fått merke følgene av at husholdninger og næringsliv har blitt mer tilbakeholdne. I Norge bidrar også en sterk krone til økt handelslekkasje. Aetat har i løpet av oktober i år mottatt varsler om nye permitteringer og oppsigelser fra norske bedrifter som omfatter om lag 6.300 personer, hvorav 4.600 er permitteringer og 1.700 er oppsigelser. Dette representerer en anslagsvis økning på 15- 30 prosent sammenlignet med i oktober i fjor. En tredjedel av fylkene har hatt en økning på 20 prosent eller mer i antall oppsagte og permitterte personer innenfor samme

periode. Sysselsettingen innenfor disse fylkene utgjør om lag en fjerdedel av total sysselsetting i landet. Telemark, Oslo, Rogaland og Nordland skiller seg ut ved å ha flest permitteringer og oppsigelser.

(4)

1. Sammendrag 4

Investeringene innen oljerelatert virksomhet antas å holde seg omtrent uendret i 2002, mens utsiktene utover det er høyst usikre og vil være en viktig faktor for

arbeidsmarkedet i 2003. Også utviklingen i oljeprisen vil ha innvirkning for

investeringsvirksomheten i oljerelatert virksomhet på noe sikt. Det kommende året ventes det fortsatt høy aktivitet innenfor boligbygging. Det er ventet lavere vekst i konsumprisindeksen framover. Dette fører isolert sett til sterkere reallønsvekst, noe som vil bidra til økt vekst i det private konsumet.

Norge er i en særstilling med stor finanspolitisk og pengepolitisk handlefrihet til å dempe en eventuell konjunkturnedgang. Myndighetene har bla. gjennom forslaget til

Statsbudsjett signalisert noe mer ekspansiv finanspolitikk det kommende året samtidig som Norges Bank om ønskelig kan påvirke privat konsum og investeringer gjennom rentefastsettelsen.

Alt i alt tilsier momentene over at endringen i den registrerte ledigheten ikke vil bli store de neste 2 årene. Imidlertid er usikkerheten knyttet til den internasjonale utviklingen, oljeprisene og doseringen av finans- og pengepolitikken stor. Forventningsdannelsen til private aktører har betydning også for realøkonomien, og kan bli påvirket av en usikker verdensøkonomi.

Konklusjon

Aetat forventer at mobilisering av arbeidskraft også i tiden framover vil bli

hovedutfordringen på arbeidsmarkedet. For deler av arbeidsmarkedet vil imidlertid svakere internasjonale konjunkturer kunne innebære lavere etterspørsel etter arbeidskraft. Dette vil igjen kunne øke forskjellene i de regionale og yrkesmessige utviklingstrekkene.

Aetat anslår på denne bakgrunnen at arbeidsledigheten vil øke fra 62.000 i gjennomsnitt i 2001 til 65.000 i 2002. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene. Vi ser foreløpig ikke for oss vesentlig økning i ledigheten fra 2002 til 2003, men usikkerheten på så lang sikt er selvsagt særlig stor. Man må være forberedt på at det kan bli større punktproblemer innenfor enkelte yrker og regioner. Høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet vil gi rekrutteringsproblemer på områder som boligbygging og helse- og

undervisningssektoren. Kravene til omstillinger på arbeidsmarkedet kan imidlertid bli økende.

(5)

Utviklingen på arbeidsmarkedet 5

Utviklingen på arbeidsmarkedet

1. Registrert arbeidsledighet

Sammenlignet med perioden 1984-1998, har den registrerte ledigheten de siste 3 årene holdt seg på et forholdsvis stabilt nivå. Siden mars 1998 og frem til i dag er forskjellen mellom det høyeste og laveste nivået i den sesongkorrigerte ledigheten på under 6.000 personer. De endringer vi har observert i månedstallene de siste par årene er derfor vesentlig mer moderate enn de variasjonene Norge opplevde på 80-tallet og store deler av 90-tallet. I første halvår i år var det en nedgang i de sesongkorrigerte ledighetstallene på 3.500, fra 63.400 personer i januar til 59.900 i juni. I 3. kvartal har imidlertid

tendensen vært motsatt med en økning til 61.300 i den sesongkorrigerte arbeidsledigheten. For september og oktober har vi sett en økning i ledigheten

sammenlignet med året før, og ved utgangen av oktober var det 60.000 registrerte helt ledige, noe som var 1.700 flere enn i oktober i fjor.

For oktober var det registrert 10.000 personer på ordinære tiltak, noe som er 5.100 færre enn i oktober i fjor. Også for ordinære tiltak er utviklingen vært noe mer stabil i de siste årene, enn hva tilfelle var på 80-tallet og store deler av 90-tallet. Justert for vanlige sesongvariasjoner var det i 1. halvår gjennomsnittlig 11.400 på ordinære tiltak. Samlet for 3. kvartal har det vært en reduksjon i de ordinære tiltakene på om lag 2.900 personer sammenlignet med 3. kvartal i fjor, noe som utgjør en nedgang på 32 prosent. Denne nedgangen i de ordinære tiltakene kan forklare noe av den veksten vi ser i den

registrerte ledigheten for samme periode.

Figur 1: Utviklingen i antall helt ledige og antall personer på ordinære tiltak. Januar 1998-oktober 2001. 3 måneders glidende gjennomsnitt av sesongjusterte tall.

Kilde: Aetat.

Forskjellen på endringene i ledigheten mellom menn og kvinner er forholdsvis små for 3.

kvartal i år. Ledigheten for menn var 34.600, som var en nedgang på 700 personer fra 3.

kvartal i fjor. For kvinner var antallet noe mindre, med en ledighet på 29.700 for samme 0

10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

jan.98 mar.98 mai.98 jul.98 sep.98 nov.98 jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01

Helt ledig Ordinære tiltak

(6)

periode. I forhold til samme periode i fjor økte ledigheten med 200 personer for kvinner.

Sett i forhold til arbeidsstyrken er det liten forskjell på menns og kvinners ledighetsnivå.

Blant de ordinære tiltaksdeltakerne er det også liten forskjell mellom kvinner og menn.

3.200 menn og 2.900 kvinner deltok i gjennomsnitt på ordinære tiltak i 3. kvartal 2001.

Reduksjonen i antall deltakere på ordinære tiltak sammenliknet med 3. kvartal 2001 utgjorde for menn 34 prosent og for kvinner 30 prosent.

Figur 2 viser at ledighets- og tiltaksnivå for menn og kvinner har utviklet seg forskjellig i 2001 i forhold til 2000. I hele 2000 var den prosentvise veksten i ledigheten høyere hos menn enn kvinner, med en positiv vekst hos menn, mens for kvinner var nivået i 2000 i stor grad det samme som året før. Fra desember 2000 til mars 2001 hadde kvinner og menn omtrent den samme utviklingen, mens etter mars i år har den prosentvise veksten i ledigheten blant menn vært gjennomgående lavere enn for kvinner. Vi kan også merke oss at den prosentvise endringen i ledigheten blant menn varierer innenfor et større intervall enn kvinner. Mens de prosentvise endringer i ledigheten blant kvinner stort sett ligger innenfor et intervall på +/- 5 prosent, er spennet for menn mellom –10 og 20 prosent. Forskjellen i utviklingen blant menn og kvinner har sammenheng med utviklingen i oljerelatert virksomhet, som hovedsakelig er en mannsdominert næring.

Investeringsaktiviteten i oljerelatert virksomhet hadde en kraftig reduksjon i gjennom hele 2000, mens investeringene har tatt seg opp gjennom 2001.

Fra januar 2000 og frem til mai 2001 har det vært sammenhengende vekst i tallet på ordinære tiltaksdeltakere. Frem til januar 2001 var det en del forskjeller i utviklingen mellom menn og kvinner på ordinære tiltak, jfr figur 2. Imidlertid har det vært en nedgang i ordinære tiltak fra og med juni i år. Utviklingen for kvinner og menn på tiltak har tilnærmet vært lik i hele 2001.

Figur 2: Registrert ledighet og tiltaksdeltakere (ordinære) fordelt på kjønn.

Prosentvis endring i forhold til samme måned året før. Fra januar 2000 til oktober 2001.

Kilde: Aetat.

Figur 3 viser at aldersgruppen under 20 år har den prosentvise største økningen i

ledigheten, noe som kan tilskrives økt ledighet blant menn i denne gruppen. Den største reduksjonen finner vi for den eldste gruppen over 60 år. For aldersgruppen 20-29 år

-60 -40 -20 0 20 40 60

jan.00 feb.00 mar.00 apr.00 mai.00 jun.00 jul.00 aug.00 sep.00 okt.00 nov.00 des.00 jan.01 feb.01 mar.01 apr.01 mai.01 jun.01 jul.01 aug.01 sep.01 okt.01

-20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20

Ordinære tiltak kvinner (Vens tre aks e). Ordinære tiltak m enn (Vens tre aks e).

Helt ledige kvinner (Høyre aks e). Helt ledige m enn (Høyre aks e).

(7)

faller ledigheten for både menn og kvinner. Forskjellen mellom menn og kvinner er størst i aldersgruppen 40-59 år, der vi ser en økning i ledigheten blant kvinner på om lag 5 prosent, mens blant menn reduseres ledigheten for denne aldersgruppen med om lag 3 prosent. Nedgangen i ledigheten for de eldste har blant annet sammenheng med at personer som tidligere ville vært ledige i denne aldersgruppen nå får tilbud om ulike førtidspensjoneringsordninger, blant annet avtalefestet pensjon. Dessuten har det vært en utfasing av såkalte ledige ”gavepensjonister”.¹ Det er i de siste årene ikke inngått nye avtaler om gavepensjon.

Figur 3: Helt ledige etter aldersgruppe og kjønn.

Prosentvis endring fra 3. kvartal 2000 til 3. kvartal 2001.

Kilde: Aetat.

Siden ordinære tiltak grad er rettet mot de som er helt ledige, vil en nedgang i de ordinære tiltakene bidra til et høyere tall på helt ledige. Imidlertid kan ikke den prosentvise veksten i ledigheten for menn under 20 år forklares ut i fra nedgang i ordinære tiltak for denne gruppen, da det viser seg at den prosentvise nedgangen i ordinære tiltak heller er noe mindre for denne gruppen enn for de øvrige. Utviklingen i ledigheten fordelt på alder det siste året bør sees i sammenheng med ledighetsnivået i de ulike aldersgruppene. Figur 3 og 4 viser at for de aldersgrupper som har den største prosentvise endringen i ledigheten, er også andelen av ledige i forhold til befolkningen lavest. Dette betyr at for aldersgruppene under 20, 40-49, 50-59 og over 60 år er det forholdsvis få ledige, noe som betyr at små endringer i nivået for disse aldersgruppene kan gi store utslag i de prosentvise endringene.

Figur 4 viser at det er for aldersgruppene 20-24 og 25-29 som har den største ledigheten i forhold til befolkningen. Begge disse gruppene ligger klart over gjennomsnittet med henholdsvis 4,8 og 3,9 prosent av den tilhørende befolkningen som helt ledig. Dette skyldes at ungdom som regel avslutter utdannelsen i denne alderen, og det vil ofte ta noe tid å etablere seg på arbeidsmarkedet. Videre er ungdom sin posisjon på

arbeidsmarkedet mest følsom overfor innskrenkninger på grunn av kort ansiennitet og midlertidige kontrakter. På den annen side er det lettere for ungdom å omstille seg til nytt arbeid enn for eldre fordi ungdom som regel har en kompetanse som er bedre tilpasset etterspørselen på arbeidsmarkedet.

1 Med ”gavepensjonister forstås eldre ledige med dagpenger som i tillegg mottar en mindre godtgjørelse fra -15

-10 -5 0 5 10

19 år og under

20-24 år 25-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år og over

I alt

Kvinner Menn

(8)

Figur 4: Helt ledige etter aldersgruppe.

Andelen av befolkningen som er helt ledig 3. kvartal 2001.

Kilde: Aetat.

Figur 5 viser at det er en nedgang i ledigheten for yrkeskategoriene industri og naturvitenskapelige yrker, mens alle andre yrker har en tilsynelatende økning i

ledigheten. Imidlertid er ikke endringstallene i statistikken over ledighet fordelt på yrker helt sammenlignbar for årene 2000 og 2001. Grunnen til dette er at Aetat har tatt i bruk et nytt saksbehandlersystem og endret yrkesklassifiseringssystemet fra Nordisk

Yrkesklassifisering (NYK-65) til Standard Yrkesklassifisering (STYRK) som er basert på ILO-standarden ISCO-88. Endringstallene er korrigert for overgang til STYRK. De nevnte endringene har imidlertid medført at for kategorien Ingen Yrkesbakgrunn har en fiktiv nedgang i tolvmånedersendringen på hele 76 prosent, noe som innebærer at endringstall for de øvrige yrkesgrupperingene ikke er helt sammenlignbare. Den prosentvise veksten for de ulike gruppene som er gjengitt i figur 5 er derfor for høye. Dette betyr at for industri og naturvitenskapelige yrker skulle nedgangen i ledigheten sannsynligvis vært større, mens for de andre yrkene er veksten trolig overvurdert i figur 5. Selv om endring i yrkesklassifisering gjør sammenligning med året før problematisk, kan det allikevel være rimelig å konkludere med at samlet sett er det de tjenesteytende næringer som har hatt vekst i ledigheten, mens i industrien har det funnet sted en reduksjon i ledigheten.

0 1 2 3 4 5 6

19 år og under 20-24 år 25-29 år 30-39 år 40 år og over I alt

(9)

Figur 5: Registrert ledighet fordelt på yrker. Prosentvis endring fra 3. kvartal 2000 til 3. kvartal 2001.

Kilde: Aetat.

Nivåtallene for de ulike yrkesgrupper, gjengitt i figur 6, viser at det er flest registrerte ledige innen industri, annet servicearbeid og merkantile yrker.

Figur 6: Registrert ledighet fordelt på yrker. Nivå 3 kvartal 2000 og 3. kvartal 2001.

Kilde: Aetat.

-100,00 -80,00 -60,00 -40,00 -20,00 0,00 20,00 40,00

Administrativt og humanistisk arbeid Undervisningsarbeid Bygge- og anleggsarbeid Annet servicearbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Helse, pleie og omsorg Handelsarbeid Transportarbeid Merkantile yrker Uoppgitt Naturvitenskapelige yrker Industriarbeid Ingen yrkesbakgrunn Riket

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000

Administrativt og humanistisk arbeid Undervisningsarbeid Bygge- og anleggsarbeid Annet servicearbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Helse, pleie og omsorg Handelsarbeid Transportarbeid Merkantile yrker Uoppgitt Naturvitenskapelige yrker Industriarbeid Ingen yrkesbakgrunn

3. Kvartal 2000 3. Kvartal 2001

(10)

Den registrerte ledigheten slår ikke likt ut for alle fylker i landet. Finnmark har relativt sett den høyeste ledigheten, med en andel av arbeidsstyrken på nesten 5 prosent. Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland, som alle har om lag 3,5 prosent av

arbeidsstyrken helt ledige, har også markant høyere ledighet enn landsgjennomsnittet.

De fylker som har den relativt laveste ledigheten er Akershus og Sogn og Fjordane med 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Oppland og Buskerud har også forholdsvis lav ledighet med en andel på om lag 2 prosent. For de andre fylkene er ledighetsprosenten nokså tett opp til landsgjennomsnittet (2,7 prosent), med avvik som er under +/- 0,5

prosentpoeng.

Figur 7: Registrert ledighet fordelt på fylker som andel av arbeidsstyrken for 3. kvartal 2001.

Kilde: Aetat.

Utviklingen i ledigheten slår også forskjellig ut alt etter hvor en er i landet. Figur 8 viser at regionen Rogaland/Agder er følsom overfor den oljerelaterte virksomheten. Når det gjelder investeringene i bygging av skip og oljeplattformer viser kvartalsvis

Nasjonalregnskapet at disse falt fra 1998 og ut 2000, mens det har vært en positiv vekst i 2001. Fra januar 1999 og frem til november 2000 ser vi at ledigheten i denne regionen steg med over 60 prosent. Ledigheten falt imidlertid kraftig i første halvår 2001, i en tid da oljeinvesteringene økte. Det er grunn til å merke seg at ledigheten i Rogaland/Agder fortsatt er betydelig høyere enn i januar 1999.

Vi ser også at de andre Vestlandsfylkene med Hordaland, Sogn og Fjordande og Møre og Romsdal har en lignende, men svakere utvikling. Også her påvirkes ledigheten av

oljeinvesteringene. Trøndelag har også hatt en vekst i ledigheten, med en utvikling som samsvarer med den vi ser i Rogaland, men denne utviklingen er enda mer moderat enn det en ser i de øvrige Vestlandsfylkene. Hvis en ser på Nord-Trøndelag isolert har utviklingen i dette fylket vært på linje med Rogaland/Agder.

Østlandsregionen har hatt den gunstigste utviklingen i denne perioden. Til en viss grad kan en si at den økningen en har sett i den sesongkorrigerte ledigheten på Vestlandet og i Nord-Norge blir oppveid av nedgangen i Østlandsregionen.

0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00

01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Riket

(11)

Et annet klart trekk som vi ser fra figur 8 er at den sesongkorigerte ledigheten begynte å stige fra juni/juli og frem til september for samtlige regioner. Fra september til oktober har det vært en utflating i veksten i de fleste regioner, mens i Oslo/Akershus og

Trøndelag er veksten stigende.

For Oslo/Akershus startet denne veksten i ledigheten allerede april i år, og i perioden fra april til oktober i år har ledigheten steget hele 20 prosent. At den sesongkorrigerte ledigheten begynner å øke samtidig i så å si alle regioner kan indikere, at dersom vi nå er vitne til starten på en ny økende trend i ledighetstallene, så er årsakene på et aggregert nivå og ikke industrispesifikke. Grunnen til dette er hovedsakelig at de ulike deler av industrien er konsentrert i noen regioner, dog ikke alle. En mulig årsak til veksten i ledigheten de siste månedene kan være at privat forbruk er i ferd med å avta noe. Dette er og i tråd med konklusjonen om at det kan være de tjenesteytende

næringer som er i ferd med å oppleve en økning i ledigheten. I tillegg viser statistikk fra Statistisk Sentralbyrå de næringer som opplever den største veksten i konkurser er IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), sammen med næring for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet. Nedgangen i tiltaksnivået kan også forklare mye av ledighetsveksten.

Figur 8: Utviklingen i antall helt ledige fordelt på regioner. Januar 1999–oktober 2001.

Sesongjusterte tall.

Kilde: Aetat.

80 90 100 110 120 130 140 150 160 170

jan.99 feb.99 mar.99 apr.99 mai.99 jun.99 jul.99 aug.99 sep.99 okt.99 nov.99 des.99 jan.00 feb.00 mar.00 apr.00 mai.00 jun.00 jul.00 aug.00 sep.00 okt.00 nov.00 des.00 jan.01 feb.01 mar.01 apr.01 mai.01 jun.01 jul.01 aug.01 sep.01 okt.01

Oslo/Akershus Oppland/Hedmark/Buskerud Østfold/Vestfold/Telemark Agder/Rogaland

Hordaland/S&F/M&R Trøndelag Nord-Norge Riket

(12)

Antallet helt ledige permitterte gikk ned med 22 prosent til 4.100 fra 3. kvartal i 2000 til 3. kvartal i 2001. Rogaland, Nord-Trøndelag og Aust-Agder som har den største

reduksjonen i den registrerte ledigheten fra 3. kvartal 2000 til 3.kvartal 2001, har også den største prosentvise nedgangen i permitteringer, noe som delvis kan sees i

sammenheng med en bedring i olje- og verftsindustrien.

Figur 9: Helt ledige permitterte fordelt på fylker. Prosentvis endring fra 3. kvartal 2000 til 3 kvartal 2001.

Kilde: Aetat.

Imidlertid meldte Aetat fylke til Aetat Arbeidsdirektoratet at i oktober er 4.500 personer blitt varslet om permitteringer og 1.700 er blitt varslet om oppsigelse. Det er

konkurranseutsatt industri som har meldt om flest permitteringer og oppsigelser i oktober 2001. Telemark, Oslo, Rogaland og Nordland skiller seg ut ved å ha flest permitteringer og oppsigelser. Oslo og Telemark er de fylkene som har størst økninger fra i fjor. Økningen i varslede driftsinnskrenkninger må ses i sammenheng med lavere etterspørsel og lavere salgspris på internasjonale markeder. Det er konkurranseutsatt industri som har meldt om flest permitteringer og oppsigelser i oktober 2001. Også bedrifter innenfor IKT-sektoren i Oslo har varslet om store oppsigelser og permitteringer.

Aetat Rogaland melder om en nedgang i antall permitteringer og oppsigelser i oktober sammenlignet med oktober i fjor. Dette kan forklares ut fra et spesielt høyt nivå ett år tilbake i tid. Permitteringer og oppsigelser som ble innmeldt i oktober 2001 kan i hovedsak forklares ut fra dårlige resultater innenfor industrien.

2. Yrkeshemmede

I 3. kvartal 2001 var det 6.400 flere yrkeshemmede enn ett år tidligere, noe som utgjør en vekst på over 11 prosent. Ved utgangen av oktober 2001 er det registrert totalt 65.100 yrkeshemmede.

-80,00 -60,00 -40,00 -20,00 0,00 20,00 40,00

(13)

Det har vært sterk økning i tallet på yrkeshemmede de to siste årene. Figur 10 viser at etter et stabilt nivå i hele 1999, får vi en akselererende vekst frem til starten på 2001. I hele år har imidlertid antall yrkeshemmede vist en stabil vekst på om lag 10-12 prosent.

For perioden januar 1998 til september 2001 sett under ett, har antallet på

yrkeshemmede vokst raskere enn de helt ledige. Denne forskjellen i veksten har nå ført til at tallet på yrkeshemmede er større enn helt ledige.

Figur 10: Yrkeshemmede og helt ledige registrert i Aetat.

Januar 1998–oktober 2001. måneders glidende gjennomsnitt av sesongjusterte tall.

Kilde: Aetat.

Det er spesielt 2 forhold som kan forklare denne utviklingen. For det første har skjerpede krav til uføretrygding ført til at flere utprøves for yrkesrettet attføring. For det andre opplevde vi en sterk vekst i arbeidsstyrken i perioden 1994-1998 på grunn av

høykonjunkturen. I denne perioden økte yrkesdeltakelsen fra 68 til 73 prosent. Denne økningen i yrkesdeltakelsen kan ha ført til et større innslag av grupper med helsemessige problemer blant de sysselsatte. En del av denne gruppen kan ha falt ut av arbeidsstyrken etter en tid, og meldt seg som yrkeshemmede arbeidssøkere.

I 3. kvartal i år var det 30.700 kvinner 33.400 menn registrert som yrkeshemmede ved Aetat. Figur 11 viser at for de tre første kvartal i år har det vært en vekst i tallet på yrkeshemmede for begge kjønn, og at veksten er sterkere for kvinner enn menn, selv om det fortsatt er flere menn som er yrkeshemmede. Yrkeshemmede kvinner økte med omtrent 12-13 prosent i hvert av kvartalene, mens veksten for menn er om lag 9 prosent. I tillegg ser vi at forskjellen i vekstraten blir større utover året.

50000 55000 60000 65000 70000

jan.98 apr.98 jul.98 okt.98 jan.99 apr.99 jul.99 okt.99 jan.00 apr.00 jul.00 okt.00 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01

Yrkeshemmede Helt ledige

(14)

Figur 11: Yrkeshemmede fordelt på kvinner og menn for de 3 første kvartal 2001.

Prosentvise endringer fra året før.

Kilde: Aetat.

Figur 12 viser at samtlige fylker, unntatt Oslo, Oppland og Sogn og Fjordane har en vekst som overskrider 4 prosent. Den sterkeste veksten finner en i Aust-Agder, Troms,

Vestfold, Hordaland og Rogaland, der veksten er 16 prosent eller mer. De tre nordligste fylkene har relativt flest yrkeshemmede i forhold til arbeidsstyrken (figur 13). Også i Telemark, Aust-Agder og Nord-Trøndelag er den relative andelen godt over

landsgjennomsnittet på 2.7 prosent. Akershus, Oslo, Rogaland og Sogn og Fjordande har alle en andel som ligger i nærheten av 2 prosent.

Figur 12: Yrkeshemmede registrert i Aetat fordelt på fylke. Prosentvis endring fra 3.

kvartal 2000 til 3. kvartal 2001.

Kilde: Aetat.

0 3 6 9 12 15

1. Kvartal 2. Kvartal 3. Kvartal

Kvinner Menn

0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0 20,0

(15)

Figur 13: Yrkeshemmede registrert i Aetat fordelt på fylke. Andel av arbeidsstyrken for 3. kvartal 2001.

Kilde: Aetat.

Aetat regner fortsatt med betydelig vekst i yrkeshemmede arbeidssøkere. Til neste år forventes det at trygdeetaten vil henvise til Aetat et betydelig antall personer som er uføretrygdede med sikte på reaktivisering til arbeid.

3. Delvis sysselsatte

Delvis sysselsette er registrerte arbeidssøkere som har hatt inntektsgivende arbeid i løpet av de to siste ukene, men mindre enn normal arbeidstid, og som søker arbeid med lengre arbeidstid. De delvis sysselsette er enten permitterte med redusert arbeidstid, eller de har deltidsarbeid og søker arbeid med lengre arbeidstid. Derfor vil tallet på delvis sysselsette både henge sammen med forholdene på arbeidsmarkedet generelt, og

tilbudet og etterspørselen etter deltidsarbeidskraft spesielt. Figur 14 viser at veksten i helt arbeidsledige var vesentlig større enn for delvis sysselsatte fra januar 1999 og frem til september 2000. Denne forskjellen har imidlertid avtatt det siste året. Veksten i delvis sysselsetting har også vært gjennomgående lavere enn for helt ledige, noe som betyr at forholdet mellom disse ikke er konstant over tid.

Figur 14: Delvis sysselsatte kvinner og menn. Prosentvis endring fra 3. kvartal 2000 til 3.

kvartal 2001.

Kilde: Aetat

0 1 2 3 4 5

-30 -20 -10 0 10 20

jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01

Helt ledig Delvis s ys s els att

(16)

I 3. kvartal 2001 var 64 prosent av de delvis sysselsatte kvinner. Totalt var det i 19.100 kvinner som var delvis sysselsatt, mens det var 11.000 menn. Figur 15 viser at det er en kraftig overvekt av kvinner for alle aldersgrupper unntatt de aller yngste og aller eldste.

Gruppene som inneholder de under 20 og over 60 år er imidlertid de med færrest delvis sysselsatte. Aldersgruppen mellom 30-39 år som har flest delvis sysselsatte har mer enn dobbelt så mange kvinner som menn.

Figur 15: Delvis sysselsatte kvinner og menn, nivå 3. kvartal 2001.

Kilde: Aetat

Figur 16 viser at blant de delvis sysselsatte er over 17 prosent innenfor helsesektoren. Til sammenligning er under 11 prosent av de helt ledige innenfor den samme sektoren. Det er også relativt flere sysselsatte innenfor næringene annet servicearbeid, merkantile yrker og handelsarbeid. For bygg og anlegg det forholdsvis få delvis sysselsatte i forhold til ledighetstallene. Både bygg og anlegg og helse og omsorg er yrker der en opplever press i på arbeidsmarkedet. Imidlertid er det langt større andel av kvinner innerfor helsesektoren, og det er i størst grad disse som velger delvis sysselsetting.

Figur 16: Delvis sysselsatte og helt ledige etter yrkesbakgrunn. Prosentvis fordeling på yrkesgrupper 3 kvartal 2001.

Kilde Aetat.

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

19 år og under

20-24 år 25-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år og over

Kvinner Menn

0 4 8 12 16 20

Helse, pleie og omsorg Annet servicearbeid Merkantile yrker Industriarbeid Handelsarbeid Administrativt og humanistisk arbeid Undervisningsarbeid Bygge- og anleggsarbeid Transportarbeid Naturvitenskapelige yrker Jordbruk, skogbruk og fiske Uoppgitt Ingen yrkesbakgrunn

Delvis s ys s els atte Helt ledige

(17)

4. Etterspørselen etter arbeidskraft

Utviklingen i tilgangen av ledige stillinger gir oss informasjon om endringer i

etterspørselen etter arbeidskraft og bedriftenes rekrutteringsproblemer. Grunnet endring i Aetats tjenestespekter overfor bedrifter, er statistikk over stillinger som meldes direkte til Aetat ikke sammenlignbare med ett år tidligere. Stillinger annonsert i media vil inntil videre gi best bilde av etterspørselssiden i arbeidsmarkedet.

Figur 17 gir en oversikt over hvordan den sesongkorrigerte tilgangen på ledige stillinger annonsert i media har utviklet seg fra januar 2000 til september 2001. Utviklingen viser at disse tallene til dels har store variasjoner over enkelte måneder. Tilgangen på ledige stillinger annonsert i media gikk litt ned høsten 1998 og holdt seg omtrent uendret i perioden høsten 1998- august 2001. Vi ser videre at det de siste par månedene har vært ytterligere nedgang i tallet på ledige stillinger slik at de ved utgangen av oktober lå på sitt laveste nivå siden vi begynte å måle disse stillingene isolert. Hittil i år har antall ledige stillinger annonsert i media hatt en nedgang på 6 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, noe som indikerer at etterspørselen etter arbeidskraft kan være på vei ned.

Figur 17: Tilgang av ledige stillinger annonsert i media pr. virkedag. Sesongjusterte tall fra januar 2000 til september 2001.

Kilde: Aetat

Den prosentvise endringen i tilgangen av ledige stillinger annonsert i media varierer over fylkene. Figur 18 viser at i spesielt i Oslo er det en betydelig nedgang i stillinger

annonsert i media. Dette kan indikere at etterspørselen etter arbeidskraft er redusert i Oslo. Også i Vest-Agder og Sør-Trøndelag er det en nedgang i tilgangen av ledige stillinger annonsert i media, selv om reduksjonen her er en del mindre enn for Oslo.

Størst økning finner vi Buskerud, Sogn og Fjordande, Nord-Trøndelag og Rogaland. For de to siste fylkene kan veksten her ses i sammenheng med økningen i oljerelatert virksomhet.

800 900 1000 1100 1200 1300 1400

jan.98 mar.98 mai.98 jul.98 sep.98 nov.98 jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01

(18)

Figur 18: Tilgang av ledige stillinger annonsert i media pr. virkedag fordelt på fylke.

Prosentvis endring fra 3. kvartal 2000 til 3. kvartal 2001.

Kilde: Aetat

For en nærmere beskrivelse om utviklingen i ledige stillinger henvises det til neste artikkel: Utviklingen i tilgangen og beholdningen av ledige stillinger 1984-2001.

-25 -20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20 25

01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark i alt

(19)

Utviklingen i tilgangen og beholdningen av ledige stillinger 1984-2001 19

Utviklingen i tilgangen og beholdningen av ledige stillinger 1984- 2001

0. Sammendrag

I løpet av de siste 15 årene har det skjedd endringer i tilgangen og beholdningen av ledige stillinger som ikke relaterer seg til konjunkturendringer. Særlig har opptrappingen av Aetats engasjement på kortidsmarkedet i perioden 1997 til sommeren 2000 og den påfølgende nedtrappingen i engasjementet på kortidsmarkedet deretter bidratt til å påvirke utviklingen i tilgangen av ledige stillinger i perioden 1997-2001. Fra og med mai 2001 har det også vært et større brudd i beholdningen av ledige stillinger. I april 2001 var beholdningen av ledige stillinger spesielt lav som følge av at oppdateringen av stillingsstatistikken kom kort tid etter påske.

I artikkelen gjør vi rede for i hvilken grad vi mener konjunkturutviklingen kan vurderes i lys av utviklingen i tilgangen og beholdningen av ledige stillinger i perioden 1984 –2001.

Vår vurdering er at tilgangen av ledige stillinger kun offentliggjort i media har vært en god indikator på utviklingen i etterspørselen etter arbeidskraft de siste 3 årene, og at utviklingen i beholdningen av ledige stillinger totalt har vært en god indikator for den kortsiktige utviklingen i stramheten på arbeidsmarkedet fram til og med april i år.

Samvariasjonen mellom tilgangen og beholdningen av ledige stillinger har gjennomgående vært stor i mesteparten av perioden 1984-2001.

I perioden 1985-1995 ga trolig stillinger meldt til Aetat bedre uttrykk for

konjunkturutviklingen enn stillinger offentliggjort i media. Dette skyldes at vi fram til 1995 fikk en gradvis bedre dekning av mediastillinger i Aetats registre. Det er imidlertid ikke mulig å framskaffe statistikk fordelt på kilde i denne perioden.

Alt i alt vurderer Aetat at utviklingen i beholdningen av ledige stillinger i januar til mars i år og tilgangen av ledige stillinger kun offentliggjort i media så langt i år indikerer noe mindre stramt arbeidsmarked og svakere utvikling i etterspørselen etter arbeidskraft.

Dersom det blir mer vanlig å lyse ut ledige stillinger gjennom eksempelvis private

formidlingsbyråer på Internett, taler dette for at antall mediastillinger på sikt vil kunne gå ned. Dette er forhold som må tas i betraktning ved analyse av ledige stillinger i årene framover.

1. Innledning

I løpet av de siste 15 årene har det skjedd endringer i tilgangen og beholdningen av ledige stillinger som ikke relaterer seg til konjunkturendringer. Særlig har Aetats

opptrapping av engasjementet på kortidsmarkedet i perioden 1997 til sommeren 2000 og den påfølgende nedtrappingen av engasjementet på kortidsmarkedet bidratt til å påvirke utviklingen i tilgangen av ledige stillinger de siste årene. Fra og med mai 2001 har det også vært et større brudd i beholdningen av ledige stillinger. I perioden 1985-2000 ble også utviklingen i tilgangen og ledige stillinger påvirket av en gradvis bedre dekning av mediastillinger i Aetats registre.

I denne artikkelen vil vi gjøre rede for endringer som har skjedd over perioden 1984- 2001, og de definisjoner som gjelder for beholdningen og tilgangen av ledige stillinger. Vi håper på denne måten at det vil bli klarere på hvilken måte man kan bruke utviklingen i tilgangen og beholdningen av ledige stillinger som indikatorer til å analysere

konjunkturutviklingen på arbeidsmarkedet.

(20)

Stillingstyper

Vi deler stillinger registrert i Aetats registre inn i 3 hovedkategorier:

- Stillinger som er meldt direkte til Aetat som oppdrag

- stillinger som Aetats servicesenter har registrert fra aviser, tidsskrifter og lignende - stillinger som arbeidsgiver har registrert på Internett under aetat.no.

Tilgangen av ledige stillinger

Tilgangen av ledige stillinger i løpet av en måned omfatter alle nye stillinger i Aetats registre i løpet av måneden. Med i løpet av måneden menes fra forrige månedlige oppdatering av statistikken fram til ny oppdatering av statistikken.

Da det kan være forskjellig antall virkedager (”arbeidsdager”) mellom oppdateringene av statistikken, korrigerer vi for antall virkedager i hver av periodene vi sammenligner.

Dette kan ha betydning dersom det eksempelvis er 20 virkedager i august ett år og 25 virkedager i august det neste året.

Stillinger blir meldt til Aetat som oppdrag. Dette betyr at det kan være flere ledige stillinger i et oppdrag. I tilfeller der det er klart at det er flere stillinger i et oppdrag, men antallet er ukjent blir det registrert som to stillinger.

Beholdningen av ledige stillinger

Beholdningen av ledige stillinger er alle ledige stillinger som er registrert i Aetats registre ved utgangen av måneden. Stillinger som er inaktive inngår ikke i beholdningen av ledige stillinger. Stillinger som blir registrert i Aetats registre en måned og blir inaktiv samme måned vil kun telle med i tilgangen av ledige stillinger samme måned og ikke telle med i beholdningen av ledige stillinger. Fra og med mai 2001 er avmeldingsreglene for ledige stillinger endret, noe som innebærer et brudd i beholdningen av ledige stillinger.

2. Oversikt over stillingshistorikk 1983-2001

I 1983 ble det innført et EDB-basert system over ledige stillinger registrert i Aetat. Dette systemet medførte et definisjonsmessig brudd i statistikken over ledige stillinger både når det gjelder tilgangstall og beholdningstall. Innføringen av det EDB baserte systemet medførte imidlertid ingen endringer i omfanget av stillingsstatistikken.

I 1980-årene ble det mer og mer vanlig at Aetat registrerte ledige stillinger som ble offentliggjort i aviser og tidsskrifter, men som ikke var meldt til Aetat. Dette førte derfor til at statistikken over ledige stillinger omfattet en stadig økende andel av alle

offentliggjorte ledige stillinger. Sentraliseringen av stillingsregistreringen, som startet med en del prøvefylker på slutten av 1992, har også medvirket til en økning i andelen av offentliggjorte stillinger som er med i Aetat sin statistikk. Nå regner vi med at

stillingsstatistikken omfatter de aller fleste ledige stillinger som blir publisert offentlig.

Imidlertid vil ikke stillinger meldt til private formidlingsbyråer på Internett, eller andre stillinger som kun ligger på virksomhetenes hjemmesider på Internett inngå.

I første halvår av 1990-årene ble alle fylker gradvis med i den sentrale stillingsregistreringen ved Aetats servicesenter.

Økningen i registreringen av ledige stillinger meldt til media har i perioden 1985-1995 bidratt til at den trendmessige veksten i ledige stillinger har overvurdert veksten i etterspørselen etter arbeidskraft og stramheten på arbeidsmarkedet i perioden. Dette bidro isolert sett til en gradvis økning av ledige stillinger offentliggjort i media i denne perioden.

Fra og med 1995 har Aetat hatt mulighet til å gjøre egne spesialanalyser av statistikken over ledige stillinger. I 1995 ble det foretatt noen definisjonsendringer i tallet på ledige

(21)

stillinger. Vi har anslått at denne endringen isolert sett kan gi en nedgang i tilgangen av ledige stillinger på 10 prosent fra 1994 til 1995. Endringene i beholdningen av ledige stillinger ble trolig langt mindre.

I perioden 1998 - sommeren 2000 økte Aetat satsingen på korttidsmarkedet. Dette medførte at en meget stor andel korttidsstillinger, som tidligere ikke ble offentliggjort, ble registrert ved Aetat lokal. Stillingene kunne blant annet være oppdrag for å fylle ledige vakter ved sykehjem, skoler og i varehandelen.

Den samlede veksten i tilgangen på ledige stillinger overvurderte derfor veksten i etterspørselen etter arbeidskraft. Fra og med sommeren 2000 ble formidlingsmonopolet opphevet og arbeidsgivere måtte betale for en del tjenester de tidligere fikk

vederlagsfritt. Dette medførte at færre kortidsstillinger som ellers ikke blir offentlig/

utlyst nå ble meldt til Aetat. Dette gav derfor en svakere utvikling i den totale tilgangen på ledige stillinger enn det konjunkturutviklingen tilsier. Stortinget har nå vedtatt at betalingstjenester i Aetats regi skal fases ut.

De siste 5 årene gir imidlertid utviklingen i stillinger kun offentliggjort i media et bedre bilde av utviklingen på arbeidsmarkedet. De siste månedene ser det imidlertid ut som om utviklingen i denne størrelsen har vært noe mer ustabil enn det som tidligere var vanlig.

Endringer i Aetats tjenestetilbud de siste årene har i liten grad påvirket beholdningen av ledige stillinger. Dette skyldes at registrering av ledige stillinger og formidling til vakter etc. ofte skjer omtrent momentant slik at disse stillingene går i avgang kort tid etter at de er registrert. Innføringen av nytt saksbehandlingssystem i Aetat har imidlertid medført brudd i beholdningen av ledige stillinger fom. mai 2001.

I de følgende avsnittene skal vi gi en nærmere bekskrivelse av utviklingen i beholdningen og tilgangen av ledige stillinger, og hvordan denne utviklingen må tolkes i lys av det som står beskrevet over.

3. Utviklingen i beholdning og tilgang av ledige stillinger 1984-2000 I figur 1 og 2 viser vi utviklingen i hhv. beholdningen og tilgangen av ledige stillinger sett i sammenheng med utviklingen i antall registrerte helt ledige i perioden mars 1984 - oktober 2001. Generelt vil man forvente at tallet på ledige og beholdningen og tilgangen av ledige stillinger vil vise motsatte utviklingstrekk. For å sammenligne utviklingen direkte har vi multiplisert antall helt ledige med –1 i figurene.

I figur 3 ser vi på samvariasjonen mellom beholdningen og tilgangen av ledige stillinger i samme periode.

Figurene viser at i hovedtrekk går ledigheten ned når tilgangen og beholdningen av ledige stillinger øker, slik at utviklingen i disse størrelsene synes å ha vært en god konjunkturindikator. Det fremgår av figur 3 at beholdningen og tilgangen av ledige stillinger tradisjonelt har samvariert sterkt.

Fra 1998 og fram til i dag har ledigheten holdt seg omtrent uendret på et lavt nivå.

Imidlertid er den registrerte ledigheten fortsatt nesten dobbelt så høy som i 1987 da ledigheten sist nådde et bunnpunkt. Samtidig ser vi at beholdningen av ledige stillinger i 2000 lå omtrent 50 prosent over nivået i 1987.

Et langt høyere nivå både på den registrerte ledigheten og på beholdningen av ledige stillinger tilsier at mistilpasningen på arbeidsmarkedet har økt betydelig fra 1987 og fram til i dag. Dette kan også være tilfellet. Imidlertid må man bla. ta i betraktning at som en følge av innføringen av den sentrale stillingsregistreringen ved Aetats servicesenter i Mo i