Gjøvik barnehage Vår praksis 1

Gjøvik barnehage Vår praksis

1

Språk og læring i en flerkulturell barnehage Identitetsdanning

Hvorfor:

Vår identitet kan forstås som vårt selvbilde, vår selvoppfatning og selvfølelse. Identiteten forteller hvem jeg er. For å forstå hvem jeg er og kan være, er jeg avhengig av å være i relasjon med andre mennesker. Både barn og voksne danner sin identitet i samhandling med andre. Gjennom å se andres reaksjon på seg selv blir barnet bevisst hvem det er og hva det kan¹. Berger og Luckman(2000 i Kunnskapsdepartementet:2006) peker på at mennesket har både en subjektiv og sosialt tilskrevet identitet. Den subjektive identiteten er individets opplevelse av seg selv. Barnet påvirkes av hva slags bekreftelse det får av andre barn og voksne. Om vi for eksempel skryter av at ”så fint det ble når du ryddet opp etter deg!” vil barnet kanskje fortsette å rydde for å oppleve positiv tilbakemelding. ”Nei nå har du rota igjen!” gir en annen respons. Identitet kan også være forventninger eller meninger som vi eller barnet har definert ut i fra faktorer som kjønn, kultur, sosial status, hudfarge eller lignende.

”Du som er jente må da ikke rope og skrike sånn!” Han er jo gutt, gutter gjør sånn de”, eller uttalelser som ”Det er typisk for disse innvandrerne.”² Dette er sosialt tilskrevne identiteter.

Samtidig er det viktig å vite at barnet selv har en definisjon på sin identitet. Denne er kanskje en annen enn vi selv har gitt barnet.

”Jeg hadde besøk av en kollega fra Somalia og hennes datter. Jeg definerte begge to som somaliere, selv om jeg visste at jenta var født i Norge og derfor var like mye norsk. Jeg spurte datteren hvordan hun syns det var å komme tilbake til Somalia på ferie. Hva mener du? sier jenta. Hvordan det er å besøke Somalia? Jeg forsto at jenta identifiserte seg som norsk. Hun kom ikke tilbake til Somalia, hun dro dit på ferie. ”

1 Speilingssteorien:Mead

2 Kunnskapsdepartementet 2006:24

Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder (Kunnskapsdepartementet:2006:29)

Gjøvik barnehage Vår praksis

2

”Jeg er fra Somalia” sier en annen jente. Også hun er født i Norge av somaliske foreldre.

Begge disse jentene hadde sin egen definisjon om sin identitet og tilhørighet. Den ene kjente seg norsk og somalisk, den andre kjente seg somalisk og norsk. Men denne definisjonen av identitet kan endre seg etter som hvor man er, og hvem man snakker med. Kanskje definerer begge jentene seg som norske når de snakker med besteforeldre i hjemlandet, eller kanskje er det slik at sammen med etnisk norske venninner er de somaliske.

Vi vil her ta for oss temaene:

 Identitetsdanning

 Morsmålet

 Barns språktilegnelse

 Tospråklighet - morsmålet som støtte

 Læring av 2.språket- en lang prosess

 Linker/ litteraturliste

 Vår praksis

Det er viktig at barnehagepersonalet anerkjenner bruken av ulike språk og kommunikasjonsmåter. Det skal oppleves som meningsfullt for hver enkelt å uttrykkeseg på sitt språk.(St meld 23:25)

Gjøvik barnehage Vår praksis

3

Morsmålet - en ressurs for styrking av identitet og opprettholding av familiebånd

Hvorfor:

Kjennskap til mange språk og kulturer er en døråpner i dagens samfunn. Det å prate mange språk ses på som en ressurs, og mye kommunikasjonen skjer på tvers av landegrenser og verdensdeler, kultur og fag. I tillegg til å være en berikelse for samfunnet er språket også viktig på det personlige plan. Det er språket som gjør deg til den du er. Språket fører med seg dine foreldres verdier og normer, din fortid og din fremtid.

Morsmålet har stor betydning for samhandling med familien i opprinnelseslandet.

Det er bindeleddet mellom barnet og familien deres. Språket er med på å opprettholde kultur og tradisjoner, og det forener på tvers av landegrenser.

Noen foreldre tror barnet blir bedre på norsk om det bruker det norske språket mer.

De snakker til og med norsk med barnet selv. Dette ser vi veldig ofte i hente og bringesituasjoner. Mor henvender seg til barnet på norsk, i stedet for på et språk hun

behersker. Foreldre gjør dette i god tro om at barnet lærer seg lettere norsk om det bare brukes ett språk, og at blanding av språk gjør barnet språklig forvirret. Dette stemmer ikke. Barn er kapable til å lære seg to språk samtidig.

Kanskje er det av respekt for barnehagen at foreldrene velger å bruke 2. språket sitt med barnet. Kanskje tror de at barnehagen foretrekker bruk av det norske språket.

Om foreldre velger norsk som kommunikasjonsspråk med barna, vennene snakker norsk, og barnehage og skolen er norskspråklige, kan barnet oppleve at norsk er statusspråk og at morsmålet ikke er det.

Hver gang vi skammer oss over vårt språk, skammer vi oss egentlig over hvordan vi blir oppfattet av andre (Loona i Kunnskapsdepartementet:2006:28)

Gjøvik barnehage Vår praksis

4

Dette kan gi barnet en negativ etnisk identitet eller en hverken - eller identitet³. Dette vi si at de ikke kjenner noen tilknytning til foreldrenes kultur, tradisjon eller språk, men heller kjenner seg nærmere den norske kulturen.

I andre tilfeller kan barnet kjenne at det ikke hører til noen steder. Ikke eier barnet sine foreldres tilhørighet til hjemlandet, og ikke har barnet tilhørighet til Norge.

Hvordan:

Vi har barn som er stolte av hvem de er og hvor de kommer fra. Vi støtter foreldrene og barna i å bruke morsmålet sitt og derfor har vi barn som tør å bruke morsmålet i samtale i

barnehagen. Vi synliggjør for foreldrene at alle språk hos oss er en del av barnehagens kultur.

Derfor har vi alfabeter hengende på veggene våre, vi ønsker foreldre velkommen på sitt språk, vi synliggjør flagg og kart inne i barnehagen. På denne måten får foreldrene den vissheten om at språket deres er bra for barnet sitt, og viktig for oss. At det er greit og viktig å prate

morsmålet sitt.

3 Engen og Kulbrandstad :2004:193

Språk gir mulighet til å kommunisere og gir identitet og

tilhørighet i et samfunn. Det er avgjørende for barnets utvikling, både intellektuelt sosialt og emosjonelt.(St,meld.23:17)

Gjøvik barnehage Vår praksis

5

Barns språktilegnelse

Hvorfor:

Allerede mens barnet er i mors mage lærer det språk. Godord og stemmeleie gir de første språklige inntrykkene. Barns første babling utvikler seg til ord når barnet får feedback fra de voksne rundt seg. Barnet lærer at språk har betydning. Gjennom interesse og gjentakelse fra voksne omsorgspersoner vil barnet etter hvert begynne å forstå at ordene representer ting og hendelser. Etter hvert vil språket brukes som redskap for egne tanker og følelser.

Ved å sammenligne barns språklæring som et tre, ser man at alle elementene henger sammen.

Til sammen danner dette en helhet av språkkunnskap. Når barn utvikler et språk er dette først og fremst fordi de er sosiale mennesker med ønske om å kommunisere med omverdenen.

Barn som er omgitt av språk og blir snakket mye med har gunstige betingelser for å utvikle språket. Dette forutsetter at barnet vokser opp i et språkrikt miljø som stimulerer og fremmer

Barns språkutvikling er et resultat av barnets iboende forutsetninger og omgivelsenes påvirkning. Barns oppvekstmiljø, språk, kultur, normer og oppdragelse i tillegg til den trygghet, kjærlighet og aksept barnet har blitt omgitt av, danner grunnlaget for barnets

språkutvikling(Espenakk.m.fl:2007: 49) Språket binder identitet, kultur og følelser sammen.

(Kunnskapsdepartementet:2006:26)

Stammen representerer barnets språkforståelse

Røttene er forutsetningene for å tilegne seg språket. Genetiske faktorer,

motivasjon, samspill, hukommelse og oppmerksomhet

Grenene representerer barnets evne til å uttrykke seg. Utvikling av ordforråd strukturer og grammatikk

Fritt etter Law(2000)

Gjøvik barnehage Vår praksis

6

utviklingen. Det er derimot viktig å ta hensyn til at barn kommer fra forskjellig

oppvekstmiljø, og derfor vil ha ulike forutsetninger og muligheter til å danning av språk.

Hvordan:

I samtaler med foreldre, enten det er i gangen ved hentetid, eller på foreldresamtale opplyser vi om viktigheten av å bruke morsmålet som støtte til norskinnlæringen. Vi forklarer foreldre at den beste jobben de kan gjøre for barnet sitt er å snakke morsmål til barnet, så vil vi ta oss av det norske språket.

Vi tilbyr også foreldrene bøker til hjemlån. Dette er bøker på morsmålet som vi har kjøpt via Deichmanske bibliotek, eller lånt gjennom det lokale biblioteket.

http://www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/det_flerspraklige_bibliotek/

Bøker vi eier og låner brukes også av de flerspråklige voksne i vår barnehage, i samtaler med barna.

Gjøvik barnehage Vår praksis

7

Tospråklighet- morsmålet som støtte Hvorfor:

I noen familier lærer barn to språk samtidig. Dette er om foreldrene har forskjellig språk og benytter hvert sitt språk ovenfor barnet. Barnet lærer språkene simultant eller samtidig.

Denne modellen framstiller den tospråklige utviklingen som et isfjell,l hvor toppene av isfjellet symboliserer den delen av språket en kan høre, og det som ligger under vann er barnets språklige fundament eller basis om man vil. Fundamentet omfatter mestring av uttale, lytteferdigheter, det grammatiske systemet og det sentrale ordforrådet. Jfr. språktreets røtter⁴ og stamme. Den viser at selv om barnet lærer seg to språk som er forskjellige fra hverandre, vil oppbygging, forståelse, begreper i det ene språket, være en støtte for det andre og vice versa.

Andre barn blir tospråklige fordi de lever i et samfunn som snakker et annet språk enn de selv gjør. Da lærer barnet seg først morsmålet sitt, og siden majoritetsspråket, eller det offisielle språket.⁵ (Espenakk m.fl.2007: 101)Denne måten å tilegne seg tospråklighet på kalles suksessiv språklæring.

4 Law(2000) i Espenakk, m.fl.( 2007)Språkveilederen, Bredtvedt kompetansesenter

5 Noen afrikanske land har engelsk eller fransk som offisielt språk, slik tyrkisk er det blant de tyrkiske kurderne.

Frankrike har to likestilte språk i fransk og engelsk. Der lærer ungene begge språk på skolen. I Norge er det norsk som er majoritetsspråket.

Felles fundament for tospråklighet

morsmålet Andrespråket

,

Dual isfjellsmodellen:

(Cummins, J:1984)

Gjøvik barnehage Vår praksis

8

Det både Chomsky og Piaget sier, er at alle de erfaringene vi gjør oss med et språk, gir oss en basis til å lettere tolke og forstå andre språk. Det er barnets tidligere erfaringer og kjennskap til begreper på morsmålet og 2.språket som gir nye ord mening og forståelse. Morsmål og 2.språk blir til gjensidig støtte for hverandre. Dette danner fundamentet i språket. Bråten sier:

Det er det innhold i den kultur som barnet lever seg inn i, som gir nøkler til å kunne tolke inntrykk som meningsfulle uttrykk⁶.

Om fundamentet er solid, vil barnet kunne bygge ny kunnskap på den kunnskapen det allerede har, og språkene vil dermed være gjensidig støtte for hverandre.

6 Bråten S(2004)Kommunikasjon og samspill- fra fødsel til alderdom, Oslo:Universitetsforlaget

Beskrivelse av en tospråklig gutt:

Intellektuelt ser det ut til at hans erfaringer med to språksystem har gitt ham mental fleksibilitet, bedre evne til begrepsdanning, et større mangfold av mentale evner. (Peal/ Wallace 1962)

Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og

leseforståelse.

(Kunnskapsdepartementet:2006:35)

Ubevisst bearbeider barna språket og dets regler, ved å aktivisere tilsvarende regler i det medfødte regelsettet.

Chomsky Mennesker bruker kunnskap

de allerede har for å forme, farge og prege inntrykkene slik at de skaper mening.

Piaget

Gjøvik barnehage Vår praksis

9

Hvordan:

Benevning:

En god relasjon legger grunnlaget for språktilegnelsen. Om barnet kjenner seg trygg på i gruppen, ligger forholdene til rette for læring av språk. Barn lærer gjennom konkret erfaring med miljøet rundt seg. Ved å være en tilstedeværende voksen og sette ord på det barnet erfarer, vil man kunne hjelpe barnet til en forståelse av ordenes betydning. Å kunne et språk betyr ikke bare å forstå ordet, men hvordan ordet brukes i en sammenheng, og dette krever at vi forklarer og viser barnet. Skal vi lage vafler en dag, benevner vi ingrediensene, vispen, øsa og bollen, samtidig som vi viser hva vi mener. Om barnet kan hjelpe til får det

førstehåndserfaring med redskapene og ingrediensene, og slik vil læringen være tilstede.

Vaffeljernet settes i og vi smører det med smør, før vi øser røre i jernet. I en slik læringsprosess er det viktig å være tilstede, la barnet erfare, og smake.

Det er jo slik vi jobber med små barn, både egne barn og de som begynner i barnhagen som ett og to åringer, men også minoritetsspråklige barn, uansett alder trenger denne konkrete måten å erfare språket på. Gjennom sansing og konkret erfaring med språket vil barnet lære seg det norske språket lettere.

Tilstedeværende voksne:

I arbeid med små barn, og minoritetsspråklige barn med kort fartstid i det norske språk er det viktig å benevne det vi gjør. Vi må, hele tiden, være tilstede for å forklare hva ordne betyr, hva redskaper brukes til og hvordan man bruker dem. I sandkassen når vi lager garasje til bilen for eksempel. Barnet kan få mye erfaring og læring i sandkassen. Det er ikke en

Meningen i de første ordene tilegnes gjennom enkle assosiasjoner ved at barn har direkte førstehåndserfaring med gjenstander og hendelser(…)Får å få gode stabile begreper bør barn få mulighet til å gjøre flest mulig førstehåndserfaringer.(Espenakk m.fl:2007:14) Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Den skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud(Rammeplanen:15)

Gjøvik barnehage Vår praksis

10

selvfølge at alle vet hva en garasje er, hva brukes den til, hvordan ser den ut. En tur i skogen bør legges opp på samme måte.

Jeg var på tur med 4 års gruppa en dag i vår. Vi gikk på en skogsvei og fant mange spor. Blant annet spor etter en hestesko. En ansatt fra Tyskland stoppet opp da hun hørte ordet hestesko. Hadde jeg visst at det het hestesko kunne jeg hjulpet datteren min med leksen her om dagen sier hun. De hadde i spørsmål ”hvilket dyr sover med skoene på?” og jeg visste ikke svaret, sier hun. I Tyskland kaller vi det ikke hestesko men hufeisen (hovjern)”

Dette viser hvor kulturelt betinget ord er. For oss er det en selvfølge at det heter hestesko, på samme måte som det heter halsbånd, hanske og skojern. Men uten å få konkret erfaring med ordene og uten at det er en voksen tilstede for å forklare, vil ikke ordene bli forstått. I dette eksempelet var det en voksen som fikk svar, og hun kunne sette ord på hva hun tenkte på.

Barna sier ikke nødvendigvis hva de syns er vanskelig med språket, så vi må sørge for at de får med seg og erfarer nye ord på et nytt språk. Det er vårt ansvar.

Bruk av konkreter:

Å bruke konkreter i samlingsstund er alfa og omega for språklæring. Høytlesing fra en bok vil fenge alle, om man har med seg en gjenstand eller to som støtte til historien. Om man tenker seg eventyret om ”Prinsessen som ingen kunne målbinde” for eksempel. Med alle de

gjenstandene Askeladden fant på veien, hvordan skal man forstå hva han fant uten bruk av konkreter. Det er til og med vanskelig for voksne å fatte hva vidjespenning eller skålbrott er, om dette ikke blir forklart. Eller om man tar eventyret om ”Prinsessen på erten” Hva er egentlig en prinsesse, og hvordan kan hun kjenne en ert under så mange madrasser? Det er mange uskrevne regler i eventyr som trengs å læres, og som kan gjøre innholdet uforståelig, om alle begrepene er ukjente og nye.

Eventyrbokser blir flittig brukt i vår barnehage. På samlingstunder eller i smågrupper hvor tema er eventyr, benytter vi oss av disse eventyrboksene. Boksene inneholder figurene i eventyrene samt andre gjenstander som er relevant for eventyret. Noen av figurene våre er fra kjøpte pakker som ”snakkepakken”, men mange har vi også laget selv, enten som hånddukke, utkledningsklær og masker, som skyggeteaterfigurer, eller som flanellograf. På samme måte som eventyr, har vi også visualisert og konkretisert sanger.

Gjøvik barnehage Vår praksis

11

Bæ bæ lille lam, Hjulene på bussen, Hokus og pokus og Se min kjole er noen av sangene som har blitt samlet i bokser eller visualisert. Sangkort er en annen vei å gå som også fungerer.

Det er mye lettere for alle barn, og minoritetsspråklige voksen å forstå innholdet i sanger, eventyr, bøker, om man har noe konkret å forholde seg til.

Om barnegruppen er flerkulturell kreves det at de voksne som jobber i barnehage og på skolen, er bevisste voksne som vet å legge til rette for inkludering av alle barna på en slik måte at det er forståelig for alle.

Gjøvik barnehage Vår praksis

12

Læring av 2.språket- en lang prosess Hvorfor:

Selv om barna begynner i barnehage tidligere enn før, og barnehage er vist seg å ha en positiv effekt på språket (st meld 41:42:67,91), er det viktig å ha fokus på kvaliteten av språkarbeidet og ikke bare tiden barna oppholder seg der.

Det tar mellom 3-7 år å lære seg et språk så bra at man kan bruke det språket som støtte til undervisning. Det situasjonsavhengige språket, som er det konkrete og nære språket tar det mellom 2-5 år å lære seg, mens det situasjonsuavhengige språk, som er det abstrakte språket, vil det ta 6-7 år å lære seg.⁷

Vi kan noen ganger bli lurt til å tro at barnas norsk er bra, fordi barnet snakker klart og riktig, og er god på det pragmatiske. De vet hvordan man bøyer ord riktig og plasserer ordene riktig i setningen. Vi hører at ordene er der, men oppdager kanskje ikke at forståelsen ikke er det.

Slik vil barna kanskje ikke få den støtte og hjelp som er nødvendig for å klare seg i skolen.

Læring dreier seg ikke bare om å tilegne seg informasjon, ferdigheter og forståelse, men også å vite når denne kunnskapen skal brukes, og det er her det er viktig å skille mellom ord og begreper, sier Engen og Kulbrandstad. Ord hører til i vårt språksystem, begreper hører til i vårt tankesystem. (2004:187) Dette krever en helt annen kompetanse.

Mange minoritetselever klarer seg rimelig bra de første årene på skolen, men får problemer med å følge med i undervisningen på mellomtrinnet. Dette er ofte elever med god dagligdags norsk ved skolestart, og har god fonologisk bevissthet. De

knekker lesekoden på ord relativt fort, og klarer å følge med i undervisningen så lenge oppgaven er lære å lese. De får imidlertid større problemer når utfordringen er å lese for å lære. (Engen og Kulbrandstad:2004:185)

Det er viktig å styrke den norsk-språklige kompetansen til barna, slik at de lettere og raskere kan lære seg det norske språket, også på et abstrakt nivå. Om grunnlaget er bra, og morsmålet er solid, må vi hjelpe barnet til å overføre begrepene det allerede har til norsk.

7st.meld:23:23

Gjøvik barnehage Vår praksis

13

Man kan sammenligne dette med å arkivere informasjon. Når barn lærer ord, plasseres disse ordene i forhold til annen kjent kunnskap og i forhold til andre ord.

Når barnet lærer ordet eple har de allerede smakt eple, de vet hvordan et eple smaker. Derfor er det mat. De lærer at eple passer inn i gruppa frukt, de vet også at eplet kan være gult, rødt, grønt. Dette lærer barna på morsmålet sitt. Når de skal lære seg eple på norsk, vet de fra før av hva et eple er og trenger derfor ikke lage en ny boks til ordet. Begrepet er på plass. Det er bare ordet eple de trenger å lære seg. Det er dette som er overføring. Når barnet har kunnskapen og forståelsen av ord på morsmålet, er det ikke noe problem å lære ordet på norsk. Det er når kunnskapen om ordet mangler, det kreves litt mer arbeid.

Om man for eksempel tenker seg et barn som har vokst opp i en ørken i Afrika og hører om snø, eller om julenissen for første gang. Barnet har aldri hatt kjennskap til verken julenissen eller til snø, og har derfor ikke en ”boks” for disse ordene. Betydningen av ordet er ikke tilstede, da barnet ikke har erfart verken snø eller julenisse i hjemlandet.

Da er det viktig å forklare, vise, erfare og snakke om hva disse nye ordene er. På denne måten vil etter hvert ordene og begrepene om snø, og julenisse være på plass.

Tufaax

rød grønn

eple

Læring av ord med konkret erfaring, eller bruk av konkreter

= begrepet er lett å lære

Gjøvik barnehage Vår praksis

14

.

Hvordan:

Når det gjelder barn som har norsk som 2.språk vurderer vi språket mildere enn når vi observerer etnisk norske barn. Hun prater jo bra norsk, sier vi, og sammenligner med andre barn fra samme landet. Eller vi sier: hun bruker jo språket i lek med andre, så da er det vel bra? Minoritetsspråklige barn som bor i Norge skal gå på skole her, og vil få samme pensum som etnisk norske barn, de vil stilles like store krav til som sine etnisk norske venner.

Da er det viktig at vi bedømmer språkferdighetene deres på riktig grunnlag. At vi ikke sammenligner med andre minoritetsbarn, men med etnisk norske barn på samme alder.

Det er vår oppgave å legge til rette så alle barn får et tilpasset opplæring slik at de kan beherske norsk på lik linje som vennene sine.

Noen ganger kan det til og med være lurt å ta stikkprøver av språket for å finne ut hvor barnet står.

En mamma kom til meg å spurte om jeg syns gutten hennes var klar for å begynne på skolen et år før tida. Han er så flink til å lese og regne, sier hun.

Jeg forklarer henne hvilke krav vi stiller til det norske språket, og viser til viktigheten av å forstå språket. Jeg tar fram en screeningstest som heter Språk 6-16. Testens formål er å finne ut om elevens språklige ferdigheter er adekvate for hans/hennes alder. (Bredtvedt

kompetansesenter 2005)

snø

vått kaldt

Kommer fra himmelen Vanlig på vinteren

Læring av ord uten konkret erfaring eller bruk av konkreter

= begrepet vil være vanskeligere å lære

Gjøvik barnehage Vår praksis

15

Denne Screeningtesten tar for seg temaer som setningsminne, ordspenn, motsetninger, ordkunnskap.

Motsetningsoppgavene er slik:

Er jakken pen eller er den_________?(stygg) Er gulvet vått eller er det__________?(tørt)

Et av spørsmålene i denne kartleggingen som handler om ordkunnskap er:

Hva bruker du en paraply til?

Et annet spørsmål er. Hva er en spiker?

Gutten kunne ikke svare på spørsmålene.

Jeg forstår hva du mener sier mor. Vi venter.

Observasjon og daglig oppfølging

På hjemmebesøk, besøksdag, ved tilvenning og i hente- og bringesituasjonen, har vi god mulighet til å bli kjent med barnet og foreldrene. Dette er også en fin anledning til å observere hvordan barnet bruker språket sitt i samtale med foreldre eller søsken. Selv om vi ikke forstår ordene barnet sier, kan vi oppfatte om dialogen en bra mellom dem. Om de har felles fokus og om det er turtaking.

Vi kan se hvordan barnet takler konflikter og uenigheter, eller hvordan det samhandler med foreldrene sine. Dette er også muligheten til å høre hva barnet interesserer seg for, hva det liker, og hva det helst leker.

Informasjon fra foreldre:

Vi benytter en foreldreundersøkelse som tar for seg foreldrenes inntrykk av barnets språk og sosiale utvikling. Den er tilpasset til vår barnehage etter inspirasjon fra kartlegginger

utarbeidet i Kristiansand kommune og Bærum kommune. Kartleggingen blir gjort av

foreldrene i barnehagen vår i samarbeid med pedagogisk leder på den første pedagogsamtalen, eller i de første ukene i barnehagen.

Gjøvik barnehage Vår praksis

16

Vi hjelper foreldrene med å fylle inn der det er nødvendig. Denne kartleggingen gir oss en oversikt over hvordan foreldrene opplever barnets språk på morsmål, sammenlignet med barn på samme alder, fra samme land, eller sammenlignet med barn fra Norge. Den kartlegger også hvordan barnet bruker språket sitt for å sette ord på følelser eller ønsker. (Den ligger som vedlegg under mottak av nye barn og foreldre)

Språkgrupper:

Vi er en flerkulturell barnehage, og all vår praksis gjelder alle barn hos oss.

Vi tilbyr språkgrupper for alle 4 og 5 åringene våre. Alle har godt av å lære ekstra språk, og for oss så er det viktig å ikke avgrense språkfokuset til bare å gjelde noen utvalgte. I

språkgrupper er hovedfokuset å ha det gøy..Gruppene blir lagt opp ut i fra nivå, og ikke alder.

På denne måten er forutsetningen tilstede for utvikling av språk. Det er mulig for alle å strekke seg etter ny kunnskap, om man kan knytte den opp mot noe som er allerede kjent.

(Vygotsky sin proximale utviklingssone)

Det er ikke så viktig om man svarer riktig eller galt. Ppå gruppene er det prosessen som skaper læring. Gjennom samtaler, fundering, og undring lærer barna å sette ord på språket og begrepene får mening.

Noen av målene for gruppene er å sette fokus på likheter og ulikheter, hva som passer

sammen, og hva som ikke gjør det. Det betyr blant annet at vi snakker om at bil er et kjøretøy på lik linje med tog, buss og fly, og at eple er frukt, akkurat som banan, pære, druer og kiwi.

I tillegg jobbes det med rim, rekkefølge, mengde og antall.

Gjøvik barnehage Vår praksis

17

Når ungene er klare for det, er det også fokus på bokstaver. Å finne framlyden i ord, eller siste lyden i ordet er en viktig del av dette. Å lytte til hvordan bokstaven lages med stemmen vår, hvordan vi former den med tungen, og hvordan den ser ut når vi skriver bokstaven på tavla hjelper til med å få bevisstheten for symbolene i alfabetet vårt og i navnet vårt.

Når det gjelder rim, leker vi mye med disse. Vi tuller oss fram til hva som rimer på navnet vårt, før vi avanserer til mus-hus, mann-tann, mann-brann osv. Rimene blir skrevet opp på tavla. Slik kan vi se at de slutter på de samme bokstavene. Derfor er det rim, ser ungene.

Her kommer også oppmerksomheten om bokstaverne fram, men det er ikke hovedfokuset på språkgruppene, det er en bonus. Fokuset er å øke bevisstheten om språket. Å få kunnskap om språket, om begrepene i språket vårt og å lære nye begreper.

Gjøvik barnehage Vår praksis

18

I språkgruppene er det aldri mer enn 5 barn med hver gang. Slik er det mulig å observere om noen sliter mer enn andre. Noen ganger er det nok å jobbe litt ekstra med et spesielt tema på språkgruppene, andre ganger trenger foreldrene og avdelingen å dras inn i læringen.

Foreldre blir hele tiden informert om hvordan det går på språkgruppe. Er det noe vi trenger å jobbe mer med, blir foreldrene informert om dette, og de tilbys redskaper til å få dette til.

Bøker vi lager selv er effektive hjelpemiddel og spesialtilpasset hvert enkelt barn sitt

fokusområde. Vi følger opp arbeidet med boka og hvordan det har gått. Avdelingene jobber på samme måten med ekstra fokus på enkelte tema, om noen barn trenger det. De vil også få en kopi av boka som foreldrene har fått, slik at arbeidet blir systematisk.

Noen ganger er det behov for å kartlegge mer:

Det er viktig å skille mellom barn som har bra morsmål, men som trenger å overføre

kunnskapen sin til norsk, og barn som trenger spesialpedagogisk hjelp. Ikke alle som har lite og dårlig norskspråk trenger ekstraressurser. De trenger bare tett oppfølging og systematisk arbeid fra barnehagen og familien til hjelp og støtte slik at overføring av begrepene skjer på best mulig måte.

Noen barn trenger derimot spesialpedagogisk hjelp eller logoped. Hos oss er det i hovedsak helheten av alle samtaler, observasjoner, vår kunnskap og foreldrenes innspill som danner utgangspunkt for videre henvisning, ikke et kartleggingsresultat.

Noen ganger kreves det likevel at vi bruker kartlegging for å finne ut hva barnets styrker og svakheter er, og på hvilket område barnet sliter.

Gjøvik barnehage Vår praksis

19

Ikke alle kartleggingsverktøy er like bra for å kartlegge minoritetsspråkliges språk, da de alle er laget på norsk, og ikke på barnets morsmål.

Ved å besøke andre kommuners hjemmeside eller dra på studieturer eller å spørre andre om praksis, har vi funnet mange gode verktøy, som vi enten bruker i sin helhet, eller tilpasser til vårt behov. Mange kommuner og barnehager jobber svært bra og har lang erfaring i arbeid med minoritetsspråklige barn og familier, og dette drar vi god nytte av.

Jeg syns Askeladden⁸ er et et bra verktøy for kartlegging av minoritetsspråklige barns

språkforståelse. Denne fungerer fint om hovedfokuset hos den som kartlegger er å finne ut om barnet forstår og vet bruken av gjenstandene, og om barnet oppfatter beskjedene som gis.

Vi har også laget en kortvariant av denne kartlegging som vi bruker til våre barn. Dette er om vi vet at barnet ikke har tålmodigheten til å fullføre hele kartleggingen, eller der hvor barnet sliter så mye med språk at forutsetningene for å få til hele Askeladden ikke er tilstede.

Denne tar for seg elementene i Askeladden, som vil si det auditive, det visuelle det taktile.

Ved å kartlegge slik vet vi hvilken læringsmetode som fungerer best for barnet vi kartlegger, og kan jobbe med språk på barnets premisser uten å vente på ressurser utenfra.

En kartlegging fra Saupstad skole og barnehager er akkurat tatt i bruk hos oss. Den heter Kartlegging for flerspråklige elever. Den er utarbeidet for å kartlegge minoritetsspråklige elevers språkferdigheter i norsk ved skolestart, og tar for seg tale/kommunikasjon, skrive, lese, og lytteferdighetene.⁹ Den er ikke prøvd mange ganger hos oss, men så langt ser den ut til å fungere fint for å kartlegge hva vi trenger å fokusere litt ekstra på ved innlæring av barnets norskspråk.

8 Askeladden (Næss og Sveen 1994)

9 http://www.trondheim.kommune.no/content/1117726528/Kartleggingsprover

Gjøvik barnehage Vår praksis

20

Linker :

 Informasjon og inspirasjon-Flerkulturelt arbeid i Norge, og prosjekter/filmer http://www.handboka.no/Barnehage/Temapro/Kdbe/sprak06.htm

http://www.hioa.no/Om-HiOA/NAFO

http://morsmal.no/index.php/no/om-barnehagen-norsk

 Materialer:

http://bedrift.okani.no/display.aspx?menuid=501

http://viewer.zmags.com/publication/c8ba8bfc#/c8ba8bfc/282

http://inpedas.mamutweb.com/Shop/List/pedagogisk-verkt%C3%B8y/1/1

http://www.cappelendammundervisning.no/undervisning/tema/barnehage/article.action?conte ntId=24006

 Kartlegging

http://kristiansand.kommune.no/no/Administrasjon/Oppvekstsektoren/Fagstoff- minoritetsspraklige-barn/

https://www.baerum.kommune.no/PageFiles/51377/Barnets%20språkhistorie.pdf

http://www.trondheim.kommune.no/content/1117726528/Kartleggingsprover

 Flerspråklig litteratur

http://www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/det_flerspraklige_bibliotek/

Gjøvik barnehage Vår praksis

21

Litteraturliste:

Berggren H og Tenfjord K, Andrespråkslæring, 2005, Gyldendal akademisk,Ooslo

Bråten S,Kommunikasjon og samspill- fra fødsel til alderdom, 2004 Oslo:Universitetsforlaget Engen, Thor Ola(red),Minoritetselever og språkopplæring,1996, Oplandske bokforlag, Oslo Engen, T O og Kulbrandstad L A, Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, 2004, AIT Otta

Hauge, An-Magrit, Den felleskulturelle skolen, 2004, Universitetsforlaget, AIT Otta Kibsgaard S og Husby O, Norsk som andrespråk i barnehage og skole, 2002, Universitetsforlaget, Oslo

Kunnskapsdepartementet, Temahefte om språklig og kulturelt mangfold , 2006, Oslo

Kunnskapsdepartementet, Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen, 2009 Kunnskapsdepartementet, Rammeplan for barnehagens innhold, 2006, Oslo

Stortingsmelding 23, Språk bygger broer (2007-2008) Stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehagen, (2008-2009)

Lillemyr, O F, Lek opplevelse og læring i barnhage og skole, 2004,Univeritetsforlaget, AIT Otta