Spirometri som screening,

(1)

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Erlend Hassel

Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland

Forsvarets Bedriftshelsetjeneste

1

(2)

Albertine i politilægens venteværelse

Christian Krogh 1887

2

(3)

Definisjon screening

• Screening er systematisk undersøkelse for å påvise en gitt sykdom eller risikofaktor for sykdom.

• Screening har ikke som mål å gi et endelig diagnostisk resultat, men skal påvise de personene som er aktuelle for nærmere undersøkelser.

3

Kilde: Store norske leksikon

(4)

Noen vanlige(?) screeningundersøkelser i BHT

• Spirometri

• Audiometri

• Bildeundersøkelser

• Spørreskjema

• Blodtrykksmåling

• Urin-stix

• Blodprøver

4

(5)

Alvorlig, irreversibel sykdom/død

Gir

symptomer

Kan oppdages med screening

Sykdommens alvorlighetsgrad

tid

(6)

Gir

symptomer

tid

Screening kan redde liv og helse

(7)

Gir

symptomer

tid

Hurtig utviklende sykdom

(8)

Gir

symptomer

tid

Hurtig utviklende sykdom

(9)

Gir

symptomer

tid

Hurtig utviklende sykdom

Falsk trygghet-

kan gi forsinket diagnose

(10)

Gir

symptomer

tid Død av

annen årsak

Langsomt utviklende sykdom

Overdiagnostikk = screening avdekker sykdom som ellers aldri ville gitt symptomer

(11)

Gir

symptomer

tid

(12)

Gir

symptomer

tid

Sykdommen må ha en effektiv behandling

(13)

Screeningtesten

• Ufarlig og akseptabel for de som skal screenes

• Lite ressurskrevende

• Effektiv (Høy spesifisitet og sensitivitet)

(14)

10 % er syke

=

100 personer

Test med

92 % sensitivitet 84 % spesifisitet

(15)

Sensitivitet: andel av de syke som får positiv test 10 % er syke

=

100 personer

92% sensitivitet 92 av de 100 syke får positivt testresultat

(sanne positive)

(16)

10 % er syke

=

100 personer Spesifisitet:

andelen av de friske som får negativ test

84% spesifisitet 144 av de 900 friske får positivt testresultat

(falske positive)

(17)

10 % er syke

=

100 personer Ved sensitivitet 92% og

spesifisitet 84%

får 92+144= 236 positiv test.

92 av de 236 med positiv test er syke = 39%

=

Positiv

prediktiv

verdi

(18)

1 % er syke

=

10 personer

Spesifisitet 84%:

158 av de 990 friske får positivt testresultat

Sensitivitet 92%:

9 av de 10 syke får positivt

testresultat

Positiv prediktiv verdi:

9/167 = 5 %

(19)

Fordeler og ulemper

Fordeler Ulemper

Kan unngå forverring av sykdom eller død

Overdiagnostikk

Kostnader

Falsk trygghet – forsinket diagnostikk

«intervallsykdom»

Falske positive – skaper bekymring

Evt. direkte skade/bivirkning av test eller videre utredning

(20)

Har et screeningprogram effekt?

Randomisert kontrollert studie

Gruppe som gjennomgår screening

Gruppe som ikke screenes

- Lever de som screenes lenger?

- Er dødelighet eller alvorlighet av aktuelle sykdom lavere?

- Hvor mange overdiagnostiseres som følge av screeningen?

- Hvor mange falske positive svar?

(21)

(22)

(23)

(24)

Spirometri

- undersøkelse av dynamiske lungevolum (PEF, FEV1, FVC etc)

- Skal gjennomføres standardisert, men i praksis svært variable resultat - Vil være påvirket ved en rekke sykdommer

- Vil være påvirket ved en rekke fysiologiske tilstander (aldring, vektøkning, etc)

(25)

Kriterier for screening (Wilson & Jungner, 1968. Forsmo, 2003) Yrkesbetinget

KOLS Astma Steinlunge

Allergisk alveolitt

Sykdommen må være hyppig forekommende og alvorlig Sykdommens naturlige forløp må være kjent, og den må karakteriseres av et langt presymptomatisk stadium Det må finnes effektiv behandling

Behandlingen i den presymptomatiske fasen må ha bedre prognose enn i klinisk fase

Det må finnes en enkel, trygg, billig og presis test, med god validitet Testen (og tiltak) må være akseptabel i populasjonen

Det må være kunnskap og enighet om fordelingen av normalverdiene for testen i befolkningen, samt grensen for positiv prøve

Programmet må være utprøvd i en randomisert, kontrollert undersøkelse

Nytten av programmet må oppveie fysiske og psykiske bivirkninger Deltakelse skal være basert på informert samtykke

Programmet må være kostnadseffektivt, og det må ikke finnes bedre metoder (primær forebygging)

✓ 



✓

?

!

✓



✓ ✓ ✓ ✓

✓ - ✓ -

✓() ✓() ✓() ✓()

 

✓/ 

   

!

? ? ?

   

(26)

(27)

(28)

Forskrift om utførelse av arbeid mv

(29)

Hvor skal man bruke resursene i BHT?

Mekanismer

Eksponering Helseutfall

- Kartlegging - Risikovurdering

- Risikoreduserende tiltak

Screeningundersøkelser

(30)

Primum non

nocere.

(31)

(32)

Her er noen av poengene fra diskusjonen:

Det er ikke vitenskapelig bevist at screening med spirometri reduserer sykelighet og dødelighet i asymptomatiske populasjoner.

Det er ikke sannsynliggjort at fordelene ved en slik praksis oppveier ulempene. Internasjonale retningslinjer råder mot screening for kols generelt, og mot bruk av spirometri som screening-verktøy spesielt (1, 2).

Referanser:

Screening for Chronic Obstructive Pulmonary Disease, US Preventive Services Task Force Recommendation Statement, JAMA 2016;315(13):1372-1377.

Global strategy for the diagnosis, management, and prevention of Chronic Obstructive Pulmonary Disease (GOLD) 2017 Report, www.goldcopd.org.

Når det gjelder bruk av spirometri i screening for astma eller andre lunge- eller luftveislidelser finnes det heller ikke her noe vitenskapelige bevis som støtter en slik praksis. Astma er en tilstand som ikke har noe påvistbart pre-klinisk stadium, og screening-undersøkelser vil av denne grunn ikke være egnet til å påvise undersøkelsen.