Utvidelse av Brevik transformatorstasjon

(1)

Skagerak Nett AS

Utvidelse av Brevik transformatorstasjon

Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse

17.12.20

(2)

(3)

Det søkes i denne konsesjonssøknaden om tillatelse til utvidelse av Brevik transformatorstasjon. Den aktuelle transformatorstasjonen ligger nær Brevik i Porsgrunn kommune i Vestfold og Telemark fylke.

Anlegget vil eies og driftes av Skagerak Nett. Figur A viser beliggenheten på kart.

Prosjektet inkluderer en ny stasjonsbygning som vil huse tre transformatorer og nytt apparatanlegg.

Prosjektet omfatter også nye kabler fra eksisterende apparatanlegg og frem til den nye stasjonsbygningen.

Figur B viser kart over nye og eksisterende bygninger.

Figur A Kartutsnitt som viser plassering

(4)

Figur B Situasjonsplan over tiltaket

Bakgrunnen for prosjektet er knyttet til behov for kapasitetsøkning i tiltaksområdet. Norcem i Brevik har planer om etablering av et CO2 fangstanlegg tilknyttet sementproduksjonen. Anlegget vil gi en betydelig reduksjon av CO2-utslippet ved et av Norges største punktutslipp, men medfører også et økt effektbehov.

Siden det ikke er tilstrekkelig kapasitet i eksisterende Brevik transformatorstasjon, søkes det nå om en utvidelse. Flere alternativer er vurdert og presentert i denne konsesjonssøknaden.

Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn er vurdert og presentert i denne rapporten. Forslag til avbøtende tiltak er også beskrevet. Totalt sett er tiltaket vurdert å ha noe konsekvens for bebyggelse og bomiljø. Visuell påvirkning er vurdert å ha liten negativ konsekvens for landskap og forurensning (i anleggsfasen). Det anbefales å gjøre støyreduserende tiltak i prosjekteringen av stasjonen. Øvrige utredningstema er vurdert til å ha ubetydelig konsekvens.

(5)

Innholdsfortegnelse

1 Generelle opplysninger ... 6

1.1 Søker – Skagerak Nett AS ... 6

1.2 Søknad om konsesjon – tillatelse etter lovverk ... 6

1.2.1 Henvisning til lovverk ... 6

1.2.2 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse... 7

1.2.3 Plan og bygningsloven ... 7

1.2.4 Konsekvensutredning ... 7

1.2.5 Naturmangfoldloven ... 7

1.2.6 Forurensningsloven ... 7

1.2.7 Fredete kulturminner ... 7

1.3 Anleggets beliggenhet, eier og driftsforhold ... 8

1.4 Forholdet til offentlige planer og konsesjoner ... 8

1.5 Tidsplan... 8

2 Beskrivelse av anlegget ... 9

3 Begrunnelse for konsesjonssøknad ... 11

3.1 Vurdering av alternative systemløsninger ... 11

3.1.1 Alternativ 0: Gjenbruk av dagens Brevik transformatorstasjon ... 11

3.1.2 Alternativ 1: Utvide Brevik transformatorstasjon ... 12

3.1.3 Alternativ 2: Ny transformatorstasjon ... 13

3.2 Teknisk/økonomisk vurdering ... 13

3.2.1 Forpliktelser ... 14

3.3 Nettkapasitet ... 14

4 Utførte forarbeider ... 15

4.1 Instanser og grunneiere ... 15

4.2 Oversikt over vurderte plasseringer ... 15

5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ... 16

5.1 Arealbruk ... 16

5.2 SF6... 16

5.3 Bebyggelse og bomiljø ... 16

5.3.1 Visuell påvirkning ... 16

5.3.2 Elektromagnetisk felt ... 16

5.3.3 Støy ... 17

5.4 Infrastruktur ... 17

5.5 Landskap ... 17

5.6 Friluftsliv og rekreasjon ... 20

5.7 Naturmangfold ... 21

5.8 Forurensing ... 23

5.9 Andre temaer ... 26

6 Sikkerhet og beredskap... 27

6.1 Risikovurdering ... 27

6.2 Tiltak ... 27

6.3 Konklusjon... 28

7 Avbøtende tiltak ... 29

7.1 Generelt ... 29

7.2 Naturmangfold, spesielt ... 29

8 Offentlige og private tiltak ... 30

9 Innvirkninger på offentlige og private interesser ... 31

9.1 Generelt ... 31

9.2 Status på forhandlinger om minnelige avtaler ... 31

10 Referanser ... 32

11 Vedlegg... 33

(6)

1 Generelle opplysninger

1.1 Søker – Skagerak Nett AS

Tiltakshaver og søker i denne konsesjonssøknaden er Skagerak Nett AS som også vil eie og drifte omsøkte anlegg.

Skagerak Nett AS er et selskap i Skagerak Energi konsernet. Skagerak Nett AS er et 100 % eiet datterselskap av Skagerak Energi. Selskapet har 200.000 nettkunder og drifter regionalnettet i Vestfold og Telemark. Skagerak Nett AS omtales heretter som tiltakshaver i denne

konsesjonssøknaden.

Kontaktinformasjon:

Selskap Skagerak Nett AS

Adresse Floodeløkka 1, 3915 Porsgrunn Kontaktperson Stian Skaatan

E-post [email protected]

Telefon 922 67 091

Organisasjonsnummer 979422679

Spørsmål om saksbehandling og høringsuttalelser rettes til:

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE, PB 5091 Majorstua

0301 OSLO [email protected] Tlf.: 09575

1.2 Søknad om konsesjon – tillatelse etter lovverk

Skagerak Nett søker med dette om tillatelse i henhold til Energilovens bestemmelser i § 2-1. Ifølge NVEs «Veileder for utforming av søknader om nettanlegg» kreves det konsesjon ved byggingen av nye elektriske anlegg og også ved overtakelse av drift av elektriske anlegg. Konsesjonskravet gjelder for både høyspente og lavspente anlegg.

Dette kapittelet henviser til og kommenterer relevant lovverk.

1.2.1 Henvisning til lovverk

Det søkes herved om følgende tillatelser for utvidelse av Brevik transformatorstasjon med nødvendige transformatorsjakter og bygninger som spesifisert i kap. 0:

• Ny stasjonsbygning med 132/22 kV transformering og 22/11 kV mellomtransformering.

• Utvidelse av eksisterende 132 kV anlegg med 2 stk. felter.

• To sett 132 kV kabler fra eksisterende 132 kV apparatanlegg, frem til ny stasjonsbygning bestående av tre transformatorsjakter og 22 kV apparatanlegg.

I medhold av lov av 29.06.90 nr. 50 «Energiloven» søkes det om anleggskonsesjon for bygging og senere drift av anleggene etter § 3-1 (konsesjon på anlegg).

(7)

Skagerak Nett tar sikte på å oppnå forhåndsavtaler med grunneiere som blir direkte berørt av tiltaket. Berørte grunneiere er informert om tiltaket.

I tilfelle frivillige avtaler ikke fører frem, søkes det i medhold av oreigningslovens § 2 punkt 19 (1) om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport.

Tiltakshaver ber om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før et eventuelt skjønn er avholdt.

1.2.3 Plan og bygningsloven

Sentral- og regionalnettanlegg, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som søker anleggskonsesjon etter energiloven, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun bestemmelsene om konsekvensutredninger og informasjon, behandles etter plan- og bygningsloven. Dette betyr at det kan gis konsesjon og bygges anlegg uavhengig av planstatus, at det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon for denne typen anlegg, og at det ikke skal vedtas planbestemmelser. Etter ikrafttredelse av ny plan- og bygningslov, kan ikke reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser, endre trasé eller løsninger.

Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra plan- og bygningsloven. Slike anlegg skal inntegnes på kart, gjennomgå offentlig høring og inkluderes i konsesjonsvedtaket. Veianlegg som ikke inngår i prosessen fram til

konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Dette kan være midlertidige veier i byggefasen og utbedring av eksisterende veier. Servicebygg og lignende som ikke omfattes av konsesjonsbehandlingen, krever ordinær behandling etter plan- og bygningslovens byggesaksregler.

1.2.4 Konsekvensutredning

Tiltakshaver søker om tillatelse i henhold til Energilovens bestemmelser i § 2-1. Ifølge NVEs Veileder for utforming av søknader om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg følger søknader for transformatorstasjoner og kraftledning med spenning lavere enn 132 kV saksgang uten

konsekvensutredning. Søknaden innehar likevel vurderinger av påvirkning på miljø og samfunn iht.

kravene som framgår av veilederen.

1.2.5 Naturmangfoldloven

Miljødirektoratets Naturbase [4] viser at det omsøkte tiltaket ikke vil komme i konflikt med områder vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven.

1.2.6 Forurensningsloven

Det vurderes ikke som nødvendig å søke tillatelser fra offentlige myndigheter i forhold til forurensningsloven. Gjennomføringen av anleggsarbeidet vil forholde seg til loven. Se nærmere beskrivelse i kap 5.8.

1.2.7 Fredete kulturminner

I henhold til lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 9 og 10 skal konsesjonssøker melde fra til kulturmyndighetene om den planlagte utbyggingen. Det foreligger ikke informasjon om kulturminner i området i databasen til Riksantikvaren. I tråd med kravene i kulturminneloven vil anleggsarbeidet

(8)

umiddelbart stoppes ved evt. funn av hittil ukjente kulturminner og kulturminnemyndighetene vil bli varslet.

1.3 Anleggets beliggenhet, eier og driftsforhold

Den aktuelle transformatorstasjonen ligger nær Brevik i Porsgrunn kommune i Vestfold og Telemark fylke. Anlegget vil eies og driftes av tiltakshaver. Figur 1—1 viser beliggenheten på kart.

Figur 1—1 Kartutsnitt som viser plassering

1.4 Forholdet til offentlige planer og konsesjoner

Det omsøkte tiltaket vil påvirke tiltakshavers anleggskonsesjon med NVE-referanse 202003886-2.

1.5 Tidsplan

Den planlagte fremdriftsplanen vises i Tabell 1.

Tabell 1 Fremdriftsplan

(9)

2 Beskrivelse av anlegget

Norcem i Brevik har planer om etablering av et CO2 fangstanlegg tilknyttet sementproduksjonen.

Anlegget vil gi en betydelig reduksjon av CO2-utslippet ved et av Norges største punktutslipp. Norcem har oppgitt et effektbehov på 30 MW for etableringen av fangstanlegget. Det er ikke kapasitet i eksisterende Brevik transformatorstasjon og det er derfor besluttet å utvide eksisterende stasjon med et nytt 22 kV anlegg med tilhørende transformatorsjakter for tre transformatorer (T3, T4 og T5).

Dagens 132 kV utendørsanlegg består av 8 felt eller områder. Dagens felt for måling vil bli bygget om til en ny avgang til transformator T4. Det vil bli etablert et nytt 132 kV felt til T3 som plasseres ved felt Langesund. Avstanden mellom 132 kV koblingsanlegg til nye sjakter for T3 og T4 er ca. 250 meter.

Dagens 132 kV koblingsanlegg før utvidelsen:

1. Felt Langesund 2. Felt Rafnes 3. Felt T1

4. Felt Porsgrunn 1 5. Felt T2

6. Felt Porsgrunn 2

7. Felt for spenningsmåling (Reservefelt)

8. Seksjoneringsbryter er plassert mellom feltene Porsgrunn 1 og T2.

132 kV koblingsanlegg etter utvidelsen:

1. Felt T3

2. Felt Langesund 3. Felt Rafnes 4. Felt T1

9. Seksjoneringsbryter er plassert mellom feltene Porsgrunn 1 og T2

Det er montert effektbrytere i samtlige felt mot samleskinne 132A/132B. Felt Langesund er bestykket med skillebryter mot samleskinne 132C, mens felt Porsgrunn 2 også har effektbryter mot

samleskinne 132C.

Dagens 132 kV utendørsanlegg utvides med transformatorfelter i hver ende av utendørsanlegget og tilknyttes 145 kV kabel som går til sine respektive transformatorer plassert i egne

transformatorsjakter ved nytt stasjonsbygg. 2 stk. 31,5 MVA (ONAN) transformatorer (132/22 kV – T3 og T4) plasseres nord for dagens transformatorer T1 og T2.

Ny transformator T5 med ytelse 25 MVA (ONAN) (22/11 kV) tilknyttes ledig felt i 11 kV anlegget samt i nytt 22 kV felt i ny stasjon, og vil gi delvis redundans for transformatorene (T1, T2, T3 og T4) i stasjonen.

Nytt 22 kV anlegg plasseres i bakkant av transformatorsjaktene for T3, T4 og T5.

(10)

22 kV anlegget vil bli etablert med 2-bryter system med effektbrytere mot begge samleskinner.

Anlegget vil bli bestykket med totalt 18 felt herunder felt for transformatorer, stasjonstransformator, kondensatorbatterier, måling og avgangsfelt.

22 kV jordspole tilkobles via transformatorenes nullpunkt til T3 og T4.

Hjelpespenning 230 VAC hentes fra dagens 11 kV anlegg.

Egen stikkontakt for mobilt aggregat plasseres på vegg ute ved rom for 230 VAC i nytt bygg.

En utvidelse av Brevik transformatorstasjon vil medføre følgende utvidelser:

• 132 kV koblingsanlegg:

- 2 stk. 132 kV transformatorfelt tilkoblet i hver ende av dagens 132 kV anlegg.

- 132 kV kabel mellom transformatorfeltene og nye transformatorer i utvidet stasjon.

• Nytt stasjonsbygg med tilhørende transformatorsjakter vil inneholde:

- 3 transformatorsjakter for T3, T4 og T5 med tilhørende transformatorer:

▪ T3 og T4 – 132/22 kV 31,5 MVA (ONAN)

▪ T5 – 22/11 kV 25 MVA (ONAN) - Rom for 22 kV anlegg

- Kontrollrom - 2 batterirom

- 2 DC rom med likerettere - AC rom

- Rom for samband

- Oppholdsrom med kjøkken - Ventilasjonsrom

- WC - Bøttekott

- Rom for 2 stk. kondensatorbatteri - Rom for jordspole

- Vindfang

- Gang for tilgang til batterirom etc.

Situasjonsplanen i vedlegg 1 viser tiltaket i kart.

(11)

3 Begrunnelse for konsesjonssøknad

Prosjektet med CO2-fangstanlegget har vært kjent for Skagerak i flere år, men sannsynligheten for realisering har vært vanskelig å vurdere pga. behovet for statlig finansiering. Prosjektet kom inn i LTP (langtidsplan) for 2019 – 2023 med oppstart i 2023 og ferdigstillelse i 2025. Ny informasjon fra Norcem tilsier en fremskynding av prosjektet til 2021 og ferdigstillelse våren 2023.

Prosjektet var formelt oppe i stortinget høsten 2020, og det er forventet at prosjektet investeringsbesluttes januar 2021. Det er viktig for Skagerak Nett å legge til rette for vekst og utvikling i sitt område. CO2-fangstanlegg ved Norcem vil kraftig redusere CO2-utslippene ved et av Norges største punktutslipp og bidra til at Norge kan nå klimaforpliktelser. Prosjektet er et nasjonalt og internasjonalt prestisjeprosjekt og Skagerak Nett bør med hensyn til omdømme ikke være et forsinkende element.

I valg av teknisk løsning er det vurdert flere alternativer i henhold til NVEs veileder for

konsesjonssøknader. Et av de alternative løsningene er imidlertid svært mye bedre teknisk sett og har gode synergier mot eksisterende nett. Investeringsomfanget i dette konseptet er også lavere enn alternativene. Med bakgrunn i dette er konseptvalget forenklet i denne søknaden og det er lagt større vekt på mulighetene innenfor det foretrukne konseptet heller enn å beskrive alternativene.

Figur 3—1 under viser hvor i Norcem sitt anlegg det nye tiltaket er planlagt. Effektuttaket vil i all hovedsak være knyttet til prosesser til venstre for midten av figuren. Helt til venstre i figuren er Skagerak Netts planlagte tiltak markert rødt.

Figur 3—1 3D-tegning av fangstanlegg hentet fra Norcems konsekvensutredning for tiltaket

3.1 Vurdering av alternative systemløsninger

Det er tidligere i prosessen vurdert flere alternativer ved etablering av ny stasjon hvor følgende er gjennomgått:

3.1.1 Alternativ 0: Gjenbruk av dagens Brevik transformatorstasjon

Stasjonen har i dag 2 stk. transformatorer 132/11 kV, hver på 40 MVA. Transformator T1 forsyner Norcem mens transformator T2 forsyner distribusjonsnettet i Brevik og Stathelle. Maksimalt forbruk på hver av transformatorene i dag er ca. 30 MW. Ved et lastpåslag på 30 MW til Norcem vil det ikke være nok kapasitet i eksisterende anlegg. 45 MVA er også dimensjonerende effekt på 11 kV

koblingsanlegg. Dersom det ikke gis konsesjon for tiltaket vil dagens Brevik transformatorstasjon ikke ha nok kapasitet og ytelse for å levere den økte belastningen.

(12)

3.1.2 Alternativ 1: Utvide Brevik transformatorstasjon

Tilkobling av nye 30 MW til Norcem kan løses med utvidelse av eksisterende Brevik

transformatorstasjon. En slik utvidelse av stasjonen er planlagt med 2x31,5 MVA transformatorer mellom dagens 132 kV anlegg og nytt 22 kV anlegg. En mellomtransformator mellom nytt 22 kV anlegg og eksisterende 11 kV anlegg vil gi nødvendig reserve ved utkobling av en av

transformatorene mot 11 kV i Brevik.

Skagerak Nett eier arealer (markert i Figur 3—2) som grenser til eksisterende transformatorstasjon og som kan benyttes for å utvide stasjonen med nye transformatorer og tilhørende 22 kV

koblingsanlegg.

Figur 3—2 Område for ny stasjonsbygning (markert med oransje farge)

Tilkobling av nye transformatorer til 132 kV kan gjøres med legging av nye kabler til 132 kV apparatanlegget som ligger i overkant av 200 meter fra transformatorene. Både legging av kabler med tanke på trasé og utvidelse av apparatanlegget er utfordrende, men vurderes å være gjennomførbart.

Valget av 22 kV muliggjør et mindre koblingsanlegg på 22 kV og færre utgående kabler mot Norcem.

Videre vil 22 kV passe inn med planene om ny Herum stasjon som vil forsyne næringsområdet ved Skjerkøya med 22 kV. Skjerkøya forsynes i dag fra Brevik med to stk. kabler som er dimensjonert for 22 kV, men driftes med 11 kV. Med et nytt 22 kV anlegg i Brevik kan kablene flyttes over til 22 kV og gi en god gjensidig reserve på 22 kV mellom Brevik og nye Herum. Dette vil bedre

forsyningssikkerheten i området.

En mellomtransformator mellom nytt 22 kV koblingsanlegg og eksisterende 11 kV anlegg vil gi nødvendig reserve ved utkobling av en av transformatorene mot 11 kV i Brevik. I dag er det ikke tilstrekkelig reservekapasitet i 11 kV nettet fra Langesund og Hovholt til å gi N-1 i tunglastperioder.

(13)

Alternativet til utvidelse av Brevik transformatorstasjon er å bygge en ny transformatorstasjon for å kunne tilknytte CO2-fangstanlegget. Etter en vurdering av alternative plasseringer i nærheten av nytt uttak, utpeker det seg et område nord for Brevik transformatorstasjon, angitt i Figur 3—3. Området ligger i nærheten av eksisterende ledninger og i relativ kort avstand til Norcem.

Figur 3—3 Situasjonskart som viser plassering av de gjennomgåtte alternativene

En transformatorstasjon i dette området planlegges med 2x31,5 MVA transformatorer mot et 22 kV- anlegg som forsyner det nye CO2-fangstanlegget. Det er videre satt av plass til utvidelser for å kunne flytte det eksisterende uttaket til Norcem fra Brevik transformatorstasjon til den nye stasjonen. Dette vil bidra til bedre reserver i eksisterende 11 kV distribusjonsnett forsynt fra Brevik.

Det vurderte området benyttes i dag til overskuddsmasse fra tunellbyggingen knyttet til ny motorvei gjennom Porsgrunn. Overskuddsmassene har fylt igjen et større rasområde fra 60tallet. Norcem har gjort en vurdering av geologien i området og vurderer alternativet med ny stasjon her som uaktuelt pga. for stor risiko knyttet til grunnforholdene.

Skagerak legger vurderingen til Norcem til grunn for beslutningen om at området er uegnet for etablering av ny transformatorstasjon.

3.2 Teknisk/økonomisk vurdering

Alternativ 0 gir ikke kapasitet for tilknytning av 30 MW og er derfor uaktuelt. Alternativ 2 gir

utfordringer knyttet til geologi, samt av avstanden til eksisterende stasjon gir dårligere muligheter for justeringer i stasjonen med bakgrunn i endret effektbehov. Det er kostbart å utnytte gjensidig

reservekapasitet mellom 11 kV anlegget i eksisterende stasjon og det nye 22 kV anlegget i den nye stasjonen.

Alternativ 1 med utvidelse av eksisterende transformatorstasjon står igjen som det eneste foretrukne og reelle alternativet for å kunne tilknytte 30 MW uttak ved Norcem. Alternativet gir flere

(14)

synenergier med eksisterende nettanlegg enn de andre alternativene og er også løsningen som gir de beste mulighetene for justering ved endret effektbehov.

Total kostnad for utvidelse av Brevik transformatorstasjon estimeres til 77,9 mill. kr.

Kostnadskalkylen inkluderer materiell, transport, montasje, planlegging og administrasjon (se vedlegg 12).

Årlige driftskostnader er beregnet til 1,5 % av investeringskostnaden. Kostnadsestimatet for Brevik transformatorstasjon er basert på kostnader fra andre tilsvarende stasjoner som Tørdal, Bergeløkka og Leinås transformatorstasjon. Endring i nettap, avbruddskostnader og flaskehalskostnader er ikke relevant for dette prosjektet og er derfor ikke beregnet.

Med et uttak på 30 MW til Norcem vil en større andel av fellesanleggene bli belastet kunden og Skagerak Netts sin andel tilsvarende lavere.

3.2.1 Forpliktelser

Nettselskapet har generelt leveringsplikt, med krav til kvalitet og stabilitet i forsyningen. I hht.

forskriftskrav om tilknytningsplikt, har Skagerak Nett oversendt en bekreftelse til Norcem på at vi kan tilknytte det nye fangstanlegget under forutsetning av at utvidelsen av transformatorstasjonen får konsesjon. Videre skal Norcem og Skagerak Nett inngå en intensjonsavtale/avtale om anleggsbidrag når dette er beregnet med oppdatert effektuttak.

Norcem har ihht. kontrollforskriften forpliktet seg til å dekke nødvendige utredningskostnader og kostnader i forbindelse med konsesjonssøknad. Dette gjelder også dersom tiltaket ikke realiseres.

3.3 Nettkapasitet

Transformatorstasjonene Langesund, Brevik og Hovholt, samt en del av Rafnes er forsynt via en dobbeltledning på felles masterekke fra Porsgrunn transformatorstasjon. Ved feil på en av de to ledningene fra Porsgrunn, vil det være tilstrekkelig kapasitet på den gjenværende ledningen. Dersom begge ledningene må kobles ut er det imidlertid ikke kapasitet i området til å opprettholde

forsyningen. Dette er en problemstilling som eksisterer i dagens nett og som bør løses uavhengig av 30 MW tilknytning i Brevik til CO2 fangstanlegg. Det er mulig å forsyne Brevik transformatorstasjon fra Bolvik koblingsstasjon via Rafnes transformatorstasjon, men på grunn av det høye uttaket til Rafnes, blir gjenværende kapasitet til Brevik svært liten.

(15)

4 Utførte forarbeider

4.1 Instanser og grunneiere

Søker har hatt dialog med berørte grunneiere om planarbeidet. De vil også få informasjon om høringsprosessen med mulighet til å uttale seg til NVE.

Kommune og fylkeskommune er informert om at planarbeidet er startet og at de vil få tilsendt søknaden på høring fra NVE.

Det søkes om ekspropriasjonstillatelse samtidig som det søkes konsesjon. Tillatelsen vil bli brukt i de tilfeller der det ikke lykkes å inngå minnelige avtaler.

Det er innhentet informasjon fra bl.a. Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, Miljødirektoratet (Naturbase), Riksantikvaren (Kulturminnesok.no), Artsdatabanken (Artskart), NGU (berggrunn, løsmasser, grus/pukk og mineralressurser), Statens kartverk (nasjonal database for tur- og

friluftsruter), Statens Vegvesen, SSB og NVE, samt gjennom feltarbeid i forbindelse med utarbeidelse av konsesjonssøknaden.

4.2 Oversikt over vurderte plasseringer

Det er gjort noen vurderinger av plassering av stasjonsbygning med tanke på støy fra

transformatorene. Det var opprinnelig planlagt åpne sjakter orientert med bjelkestengsler inn mot Skagerak sitt eget anlegg. Men med tanke på inntransport av transformatorene og konflikt med eksisterende bygninger og kabler vil det være en fordel om bjelkestengslene vendte ut mot

Kraftvegen. Støyvurderingene i kapittel 5.3.3 konkluderer at foretrukket orientering kan oppnås med tak over sjaktene kledd med lydisolerende materiale.

Det har vært vurdert alternative traséer for kabelføringen mellom 132 kV anlegg og nye

transformatorer. Eksisterende kabeltrasé (vist i Figur 4—1) til transformator T1 og T2 ligger svært tett opptil privat bygningsmasse og det er ikke ønskelig at nye kabler forlegges i samme grøft. Det er også vurdert ny kabelforlegning langs offentlig vei, men det vil være en mer kostbar løsning. Traséen som er valgt er utfordrende, men gjennomførbar.

Figur 4—1 Kart over eksisterende kabeltrasé i rødt

(16)

5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn

5.1 Arealbruk

Vi viser til situasjonsplanen (vedlegg 1) for en detaljert oversikt over arealbruken.

Bygging av anlegget og legging av kabel for tilkobling av strøm vil delvis skje på tomt som eies av Skagerak Nett AS.Det permanente arealbeslaget for bygget er på rundt 750 m2.

Kabelen skal graves ned og tildekkes og vil delvis ligge langs eksisterende veg og på privat eiendom.

5.2 SF6

SF6(svovelhexafluorid) er en syntetisk svært tung gass som blant annet benyttes som isolasjons og brytermedium i høyspenningsutstyr. Skagerak Nett vil i størst mulig grad gå for SF6-frie løsninger som kan leveres av de fleste leverandører.

5.3 Bebyggelse og bomiljø

5.3.1 Visuell påvirkning

Det er mye bebyggelse i området. Det nye anlegget vil ligge i et boligfelt bestående i hovedsak av eneboliger og tomannsboliger i tillegg til eksisterende transformatorstasjon. Boligfeltet ligger også tett på Dalen næringspark og Norcem sementfabrikk. Det nye anlegget og inngrepene vil bli godt synlig lokalt, men for store deler av boligfeltet vil de være skjermet på grunn av bygningsmasse og vegetasjon. De visuelle virkningene for bebyggelse er beskrevet i kapittel 5.5.

5.3.2 Elektromagnetisk felt

Netteier / utbygger skal ved oppføring av nye høyspentanlegg eller oppgradering av eksisterende anlegg, utrede om magnetfeltet i nærliggende bygg med langvarig opphold kan bli høyere enn 0,4 μT som følge av tiltaket. Dette gjelder hovedsakelig der barn har langvarig opphold; i skoler, barnehager og boliger.

Beregninger av magnetiske felt er utført for ulike strømførende komponenter i vedlegg 3, med utgangspunkt i «verste tilfelle». Resultatene av beregningene viser at:

• Magnetfelt som genereres av nytt høyspenningsanlegg er under grenseverdien til offentligheten på 200 μT.

• Magnetfelt i nærliggende boliger og andre bygninger er under utredningsnivå på 0,4 μT.

• Mennesker eksponeres ikke for magnetfelt som er over gjeldende grenseverdier i norsk lov Gitt gjeldende grenseverdier kreves det ingen tiltak for området, da magnetfeltene som oppstår rundt stasjonen og tilhørende kabeltraseer ikke overskrider grenseverdiene for eksponering av offentligheten eller yrkesmessig eksponering.

Det kreves heller ingen tiltak i forhold til eksponering i bolighus og andre nærliggende bygninger, da magnetfeltene i disse bygningene ligger under utredningsnivået.

Magnetfeltene overskrider utredningsnivået kun på enkelte områder tilknyttet

transformatorstasjonen og kabeltraseene. Det foreslås at berørte naboer informeres om hensynssone tilknyttet eksponering for magnetfelt i de områdene hvor magnetfeltet overstiger

(17)

Multiconsult har på oppdrag fra Skagerak Nett AS utført støyberegninger av utendørs lydforhold for driftsfasen i forbindelse med utvidelse av Brevik transformatorstasjon.

Basert på de forhold og det grunnlaget som er nevnt i vedlegg 4, tilfredsstilles grenseverdi for industri med helkontinuerlig drift (T-1442).

Fremtidig situasjon øker lydnivået utenfor vinduene til naboene med 1-3 dB og det kan derfor ikke sies at utvidelsen øker støyen «vesentlig» eller mer enn 3 dB. Mer utfyllende vurdering av støy er gitt i vedlegg 4.

5.4 Infrastruktur

Bygging av nytt anlegg vil medføre anleggstrafikk og transport av lange og tunge

apparatkomponenter som vil ha en midlertidig innvirkning på trafikkbelastning på det lokale veinettet. Det antas at komponenter og utstyr delvis vil komme som skipslast til en havn i regionen, for eksempel Norcem sitt havneanlegg i Dalsbukta, og bli transportert på Hillsvegen, videre på Sementvegen og Kraftvegen. Det er sannsynlig at noe utstyr og varer til byggingen også vil bli transportert via landeveien, for eksempel fra Porsgrunn eller Larvik.

Under anleggsfasen er det sannsynlig at både persontrafikk og godstransport på Hillsvegen, Sementvegen og Kraftvegen vil øke noe mellom riggområdet ved Norcem sitt anlegg og Brevik transformatorstasjon. Den økte trafikkmengden ifm. bygging av anlegget vurderes som så liten at tiltaket ikke vil medføre nevneverdige konsekvenser for eksisterende infrastruktur.

Ved prosjektering og bygging av anlegget vil Skagerak Nett AS formidle informasjon til eiere/forvaltere av eventuelle veier, vann- og avløpsrør og teleanlegg for tillatelse til kryssing/nærføring.

Porsgrunn kommune må søkes om igangsettings- og gravetillatelse iht. gjeldende regler og retningslinjer. Eventuelle konflikter med installasjoner i bakken identifiseres i prosjekteringen og løses med ev. omlegging.

5.5 Landskap

Områdebeskrivelse og verdivurdering

Overordnet ligger tiltaksområdet i landskapsregion Skagerrakkysten og underregion

Grenlandsfjorden. Landskapet i området har et skjermet indre kystslettelandskap som er slakt til småkupert med tett bebyggelse. Tiltaksområdet ligger ved et boligfelt nordvest for Brevik sentrum og er omringet av Dalen næringspark og Norcem sementfabrikk i nordøst og Dammane

landskapsvernområde og Frierflogene naturreservat i sørvest. Brevik transformatorstasjon ligger i nedre del av boligfeltet med et adskilt 132 kV apparatanlegg noe lenger sør. Boligfeltet består av nyere boliger og av eldre hus bygget for arbeidere og funksjonærer ved sementfabrikken. Flere av boligene i øvre del av boligområdet har utsyn over fjorden og næringsparken. Vegetasjonen i området er preget av hagevegetasjon og mindre randsoner med trær og busker. 132 kV

apparatanlegget og kraftledningstraseen i sør er godt synlig fra store deler av området. Deler av Brevik transformatorstasjon har en eldre arkitektur som fremstår mindre visuelt skjemmende enn andre deler av anlegget. Dagens situasjon på tiltenkt areal for nye trafosjakter fremstår noe rotete pga. oppbevaring av ulike materialer og hogstavfall. Det går en tursti/snarvei med belysning like nord for stasjonsområdet. Området er vurdert til å ha noe til middels verdi.

(18)

Figur 5—1 Det eksisterende 132 kV apparatanlegget er godt synlig i området. Den eldre delen av Brevik transformatorstasjon er vist på bildet til høyre.

Figur 5—2 Området rundt tiltaksområdet er preget av boligbebyggelse og hagevegetasjon med mindre randsoner med trær og busker. Norcem fabrikker kan ses i bakgrunnen på bildet til høyre.

Vurdering av påvirkning og konsekvens

Utvidelsen av Brevik transformatorstasjon vil innebære et nytt bygg med transformatorer i det nordvestlige hjørnet av eksisterende stasjon. Terrenget i området vil bli jevnet ut og vegetasjon og en fjellknaus vil bli fjernet. Deler av det nye bygget vil ligge noe nedsenket i terrenget, men trafoene vil være orienterte mot og ha adkomst fra Kraftvegen.

Med god arkitektonisk utforming vil anlegget bli en naturlig utvidelse av eksisterende stasjon. For de nærmeste boligene vil tiltaket sannsynligvis oppleves skjemmende på grunn av de høye trafoveggene og fordi de mister noe utsyn til fjorden og grøntarealer, selv om området fremstår noe rotete i dag.

Det vil være et lokalt inngrep som vil være godt synlig fra de nærmeste boligene, folk som ferdes på Kraftvegen og på turstien som passerer tiltaksområdet. Tiltaket vil være lite synlig fra resten av boligområdet på grunn av bygningsmasse og vegetasjon.

Ny kabeltrasé vil gå fra nye trafosjakter ved eksisterende stasjon til eksisterende 132 kV apparatanlegg. Kabeltraseen vil gå langs eksisterende vei (Kraftvegen), krysse Sementvegen, gå mellom to bolighus, for så krysse en liten bekk og et skrånende grøntareal med noe vegetasjon i form av busker og større trær, før den vil gå inn på området for apparatanlegget. Dette vil føre til en del inngrep i form av graving og fjerning av vegetasjon. Området vil bli istandsatt og på sikt revegetert slik at området visuelt vil fremstå omtrent slik det gjør i dag.

(19)

noe skjæring og fylling. Terrenget vil på sikt fremstå omtrent slik det gjør i dag. Selve apparatanlegget vil bli noe mer synlig i området på grunn av nye transformatorfelt, men dette vil trolig være minimalt.

Påvirkningen av landskapet vurderes som noe forringet. Tiltaket vurderes til å ha liten negativ konsekvens (-) for landskapet.

Figur 5—3. 3D visualisering av utvidelse av Brevik transformatorstasjon sett fra nordvest. NB! Det er også bebyggelse lokalisert langs Kraftvegen rett ovenfor trafoene.

Figur 5—4. 3D visualisering av utvidelse av Brevik transformatorstasjon sett fra sørvest. NB! Det er også bebyggelse lokalisert langs Kraftvegen ovenfor trafoene.

Det henvises til vedlegg 8 for visualiseringer i større format.

(20)

5.6 Friluftsliv og rekreasjon

Det ligger flere friluftslivsområder i nærheten av tiltaket (Figur 5—5). Det største, og det som delvis omkranser tiltaksområdet, er «A160 Frierflogene, Dammane – Versvika». Dette er et stort område karakterisert som et nærturområde og gitt verdi «svært viktig friluftsområde». Områdebeskrivelsen i Naturbase er: «Turområde av regional betydning med naturvernområder. Strandsone, kyststi, badeplasser, fiskeplasser».

Figur 5—5. Utsnitt fra Naturbase.no som viser kartlagte friluftslivsområder rundt tiltaksområdet.

Tiltaksområdet er markert med en rød ring.

Tiltaket vil ikke direkte berøre områder som benyttes til rekreasjon og friluftsliv med unntak av en mindre del av kabeltraseen som vil krysse et område like nord for dagens apparatanlegg. Dette arealet, som ligger mellom en privatbolig og apparatanlegget, preges av tett vegetasjon og noen enkelte eldre trær. Det bærer også delvis preg av å brukes til å lagre hageavfall og liknende. Det går ingen synlige stier gjennom dette området i dag. Kabelen skal graves ned og arealet skal revegeteres.

Tomten for ny stasjonsbygning er i dag benyttet til å lagre diverse materialer og ved og er ikke vurdert å være et areal som er i bruk til rekreasjon og friluftsliv.

Tiltaksområdet er vurdert å ha liten verdi for friluftsliv og rekreasjon.

Tiltaket berører et svært viktig friluftslivsområde, men arealet som berøres er lite og helt i utkanten av det kartlagte friluftslivsområdet. Kabelen skal graves ned og arealet skal revegeteres slik at det vil fremstå som i dag etter noe tid. Utvidelsen av trafobygget vil ikke berøre arealer som benyttes til rekreasjon, men bygget vil kunne ha en visuell betydning for nærområdet. Se vurderingen for landskap.

Arealene som berøres bærer ikke preg av å være mye brukt til rekreasjon. De har kun lokal betydning slik vi vurdere det og er mindre attraktivt som oppholdssted.

(21)

5.7 Naturmangfold

I forbindelse med utredningen for tema naturmangfold er det innhentet informasjon fra bl.a. Artskart [3] og Naturbase [4]. Videre er det gjennomført en befaring i området i 5. november 2020, for å vurdere potensiale for nye funn i tiltaksområdet.

Befaringen ble utført av biolog Auen Korbøl, under gode værforhold. Tidspunktet er noe sent på året for å få med alle karplanter i registreringen. Forekomstene av arter som ble registrert gir likevel et godt bilde på forholdene i området, og det samlede kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som tilstrekkelig for en vurdering av områdets verdi og tiltakets konsekvenser for naturmangfold.

Områdebeskrivelse og verdivurdering Verneområder

Det er ingen verneområder innenfor planområdet til dette prosjektet. De nærmeste verneområdene, Frierflogene naturreservat og Dammane landskapsvernområde ligger ca. 200 - 100 meter vest for tiltaksområdet. Dette er større sammenhengende arealer med hovedvekt vest for planområdet og dagens bebyggelse og infrastruktur.

Sammenhengende naturområder med urørt preg

Ny transformatorstasjon er planlagt rett ved siden av eksisterende transformatorstasjon, i et område som er preget av boliger og store industrianlegg. Det er ikke lenger sammenhengende naturområder med urørt preg / INON i tiltakets planområde.

Landskapsøkologiske funksjonsområder

Det er ikke registrert noen viktige landskapsøkologiske funksjonsområder (f.eks. viktige

trekkorridorer for fugl og annet vilt, større sammenhengende naturområder for arealkrevende og sky villmarksarter, viktige kantsoner langs vann- og vassdrag, etc.) i det aktuelle området. Det går en liten grønn gate mellom bolighus og 132 kV anlegget, men vi har ikke vurdert dette som en viktig korridor for vilt da den ender opp i et boligområde og flere veier.

Naturtyper/vegetasjon

Arealet som er planlagt utbygd ligger i all hovedsak i et boligområde og er preget av bebyggelse og veier, eksisterende transformatorstasjon og 132 kV apparatanlegg. Berggrunnen er kalkrik og har potensial for kravfulle arter. Det er registrert en naturtype av typen «rik edelløvskog» rett nord for planområdet, mellom planlagt tomt for utvidelse av transformatorstasjon og Norcem sitt anlegg.

Det er ikke registrert noen naturtyper eller verdifulle arter innenfor planområdet i Artskart eller Naturbase.

Det er generelt lite urørt natur innenfor planområdet. På tomten for utvidelse av

transformatorstasjon har det tidligere stått et bolighus, og det er rester av gamle frukttrær i det som har vært en hage. Tomten er planert ut med unntak av en mindre fjellformasjon i det nord-østre hjørnet. Arealer preges i dag av at det lagres alt fra ved til diverse maskiner og avfall på tomten (Figur 5—6).

(22)

Figur 5—6. Bildet til vestre viser tomt med lagring av diverse materialer og ved. Bildet til høyre viser gamle frukttrær inn mot dagens trafo.

Det ble ikke registrert noen sjeldne arter på tomten, og det er innslag av vanlige arter som hassel, bjørk, furu, lønn og selje i busk- og tresjiktet. Tomten er i ferd med å gro igjen, så de fleste trærne er yngre. Det ble registrert innslag av fremmede arter som skvallerkål, syrin, mispel, berberis og parkgulltvetann (Figur 5—7). Parkgulltvetann er kategorisert med svært høy risiko på

fremmedartslista fra 2018 med stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Fremmede arter bør kartlegges på et bedre tidspunkt av året for å få en god oversikt i forbindelse med en ev.

utbygging.

Figur 5—7. Bildene som viser fremmedarter på tomta. Mispel til venstre og parkgulltvetann til høyre.

Den planlagte kabeltraseen blir liggende i eksisterende vei og delvis i et areal med opparbeidet plen mellom to bolighus. Traseen passerer gjennom et lite parti med skog og busk før den kobles inn på 132 kV apparatanlegget. Arealet her er dominert av hassel i busk- og tresjikt med noen eldre trær av furu og lønn inn mot 132 kV anlegget (Figur 5—8). Gråor og hegg står langs et lite bekkesig som renner gjennom området. Det ble heller ikke her registrert noen sjeldne arter. Fremmede arter som skvallerkål og mispel ble registrert.

(23)

Figur 5—8. Bildet til venstre viser areal for kabeltraseen tatt mot nord med ryggen mot 132 kV anlegget. Bildet til høyre er tatt fra bekkesiget mot 132 kV anlegget.

Tidspunktet for feltarbeidet tilsier at et høyere antall karplanter kunne ha blitt registrert dersom arbeidet hadde funnet sted tidligere på året, men vi vurder ikke at dette ville gitt utslag på vår vurdering av området for naturmangfold.

Basert på foreliggende informasjon vurderes arealet for ny transformatorstasjon og tilhørende kabeltrasé å ha liten verdi for naturtyper og vegetasjon.

Fugl og annet vilt

Det ble ikke registrert fugl eller pattedyr under vår befaring, og det foreligger lite informasjon i Artskart for dette området. Området er et boligområde og innehar få naturlige habitat for fugl og vilt slik vi vurderer det.

Basert på foreliggende informasjon vurderes arealet for ny transformatorstasjon og kabeltrasé å ha liten verdi for fugl og annet vilt.

Omsøkt transformatorstasjon vil primært kunne påvirke naturmangfoldet i planområdet gjennom:

• Arealbeslag

• Støy og forstyrrelser i anleggs- og driftsfasen

• Mulig forurensning av vann og grunn i anleggs- og driftsfasen (se kap. 5.8)

Arealbeslaget knyttet til etablering av ny transformatorstasjon vil bestå i å etablere en trafostasjon på en allerede opparbeidet tomt som ligger brakk, og å legge en høyspentkabel til eksisterende 132 kV apparatanlegg. Kabelen skal graves ned og arealet skal tilbakestilles og revegeteres der det er vegetasjon i dag.

Anleggsarbeid med tilhørende støy og forstyrrelser antas å medføre små endringer for fugl og annet vilt. Dette begrunnes med at arbeidet vil skje nær inntil eksisterende transformatorstasjon og i et område som allerede er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet.

Påvirkningen på naturmangfold vurderes som en ubetydelig endring med ingen eller uvesentlige virkninger på kort eller lang sikt. Tiltaket vurderes til å ha ubetydelig konsekvens (0) for naturmiljø.

5.8 Forurensing

I forbindelse med utredningen for tema forurensning er det innhentet informasjon fra bl.a.

Miljødirektoratets «Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 2 Opprydning i forurenset grunn

(24)

ved bygge- og gravearbeider, M-820» [5], Grunnforurensning [6] og historiske flyfoto hos

karttjenesten ww.finn.no [7]. Videre er det gjennomført en befaring i området 5. november 2020, for å vurdere potensialet for funn av forurenset grunn i tiltaksområdet. Befaringen ble utført av

miljøgeolog Gjertrud Tveit Rødby, under gode værforhold.

Den planlagte utvidelsen av transformatorstasjonen vil medføre terrenginngrep i form av utgraving, oppfylling og sprengningsarbeider. Dette er aktiviteter som vil innebære bruk av tunge

anleggsmaskiner. Anleggsmaskiner representerer en risiko for hydrokarbonforurensning av jordmasser og grunn ved uhellsutslipp av drivstoff og olje i anleggsperioden.

Det er per i dag ikke undersøkt om det forekommer forurenset grunn i tilknytning til det eksisterende anlegget eller på området som er aktuelt ifm. utvidelsen. Det anbefales å gjennomføre en kartlegging av dette før anleggsarbeidet starter opp. Se grundigere redegjørelse for bakgrunn for mistanke om forurensning i vedlagte notat til konsesjonssøknad (vedlegg 5).

Det er ingen vassdrag i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet. Avrenning av sedimentholdig vann og/eller spredning av eventuell forurensning til omkringliggende resipienter vurderes til å ikke utgjøre en forurensningsrisiko for dette anleggsarbeidet slik det er planlagt per i dag.

Basert på de planlagte arbeidene og den geografiske plasseringen til de nye byggene/installasjonene har vi valgt å dele området som berøres av tiltaket inn i tre geografiske delområder. Se skissering av de tre delområdene i flyfoto over området i Figur 5—9. Disse delområdene er, hver for seg, å anse som relativt homogene basert på en overordnet vurdering av tidligere aktiviteter og antatte grunnforhold.

Figur 5—9 Omtrentlig skissering av de tre aktuelle delområdene som blir berørt av tiltaket. (Kartkilde:

https://kart.finn.no/)

Uhellsutslipp av drivstoff og olje vil være en forurensningsrisiko i forbindelse med anleggsarbeidet.

Omfanget av disse virkningene for tiltaket vurderes som begrensede i og med at en evt.

grunnforurensning kun vil påvirke lokale, avgrensede områder.

(25)

planlagt per i dag.

Samlet konsekvens for forurensning vurderes som liten negativ (-) for anleggsfasen og ubetydelig (0) i driftsfasen slik anlegget er planlagt på tidspunktet for denne konsesjonssøknaden.

Avbøtende tiltak

For å redusere risiko for utslippsuhell fra anleggsmaskiner bør entreprenøren etablere gode rutiner for maskinsjekk, da spesielt fokus på at hydraulikkslanger er hele og koblinger tette. I tillegg bør det utpekes et egnet område for påfyll av drivstoff for å hindre at evt. spill i den forbindelse går til grunnen. En slik påfyllingsstasjon bør plasseres på et godt avrettet område med fast dekke.

Oppfølgende undersøkelser

Forurensningsforskriftens §2-4 sier følgende om krav til undersøkelser:

«Tiltakshaver skal vurdere om det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført.

Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. Undersøkelsene skal som minimum avklare om normverdier, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, er overskredet.

Dersom undersøkelsene viser at det er forurenset grunn, jf. § 2-3 bokstav a, kreves det ytterligere undersøkelser og vurderinger for å klargjøre eventuelle konflikter mellom miljøhensyn og brukerinteresser og behov for tiltak.»

Vi anbefaler følgende fremgangsmåte for håndtering av fagtemaet forurenset grunn i det videre arbeidet med Brevik trafostasjon:

1. Befaring av området med påfølgende utarbeidelse av prøvetakingsplan av området som helhet iht. observasjoner i felt, planlagte tiltak og krav i Miljødirektoratets veileder

«Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009».

2. Miljøgeologisk grunnundersøkelse av delområde 1.

3. Utarbeidelse av tiltaksplan enten med utgangspunkt i analyseresultatene fra delområde 1 dersom disse viser overskridelser av normverdi for ren jord og/eller med utgangspunkt i mistanke om forurenset grunn på delområde 2 og 3. Prøvetaking av delområde 2 og 3 vil i tiltaksplanen bli foreslått gjennomført i anleggsfasen.

4. Miljøgeologisk grunnundersøkelse av delområde 2 og 3 i anleggsfasen.

5. Evt. revisjon av tiltaksplan med resultatene fra prøvetaking av delområde 2 og 3 dersom disse viser overskridelse av normverdi for ren jord.

Dersom det blir påvist forurenset grunn i forbindelse med tiltaket vil det tilkomme et krav fra

Porsgrunn kommune om sluttrapportering etter avsluttet tiltak. Denne sluttrapporten skal inneholde en beskrivelse av hvordan tiltaksplanen er fulgt og hvordan de forurensede massene er håndtert. Det skal også gå frem av dokumentasjonen hvilken type forurensede masser som er levert, hvor det er levert, mengder og dato for levering. Ved påvist grunnforurensning skal lokaliteten også registreres inn i Grunnforurensning.

(26)

5.9 Andre temaer

Kulturminner og kulturmiljø

Ifølge Riksantikvarens tjeneste på nett, Kulturminnesøk [2] er det ingen registrerte kulturminner innenfor tiltaksområdet. Tiltaket vil følgelig ikke ha noen innvirkning kulturminner eller kulturmiljøer innenfor eller i nærheten av planområdet.

Vassdrag og vannressursloven

Utvidelsen av Brevik transformatorstasjon berører ikke vann eller vassdrag. Kabeltraseen vil krysse en mindre bekk/fuktsig mellom dagens 132 kV apparatanlegg og bolighus. Kabel skal graves ned og vil legges under dette fuktsiget. Detaljene for denne «kryssingen» vil utarbeides i forbindelse med en MTA-plan.

Andre naturressurser

Den planlagte transformatorstasjonen vil ikke berøre kjente naturressurser som geologiske- og jordbruksressurser.

Samfunnsinteresser

På grunn av kort anleggsperiode, ansees ikke tiltaket å øke lokale sysselsettingseffekter nevneverdig eller antatt behov for varer og tjenester lokalt/regionalt i anleggs- og driftsfasen. Tiltaket ansees heller ikke å øke inntekter til lokalsamfunnet nevneverdig.

Norges klimaforpliktelser innebærer at klimautslippene skal ned med 40 prosent innen 2030. CO2- rensing og lagring vil være en viktig bidragsyter til dette. Realiseringen av tiltaket som planlegges av Norcem, vil trygge videre satsing på sementproduksjon i Brevik og dermed arbeidsplassene. Et slikt prestisjeprosjekt vil også ha ringvirkninger i regionen med tanke på kompetanse og videre

industrisatsing.

Tiltaket med CO2-fangstanlegget vurderes til å gi tilnærmet utelukkende positive samfunnsmessige konsekvenser. Dette er omtalt i konsekvensutredningen som er sendt på høring i november 2019.

Luftfart og kommunikasjonssystemer

Tiltaket medfører ikke luftledning eller konstruksjoner som vil være i konflikt med luftfart eller kommunikasjonssystemer.

(27)

6 Sikkerhet og beredskap

I dette kapitlet gis en gjennomgang av naturgitte risiko og risiko som kan få betydning for stasjonens tilgjengelighet under ekstraordinære hendelser og tilgang på reservedeler. Det er gjennomført en risikovurdering som omfatter fare for naturgitte skader på transformatorstasjon, design og tekniske løsninger. Det er også gjort vurdering av stasjonens tilgjengelighet ved ekstraordinære situasjoner, tilgang til reservedeler og reparasjonsberedskap etc. (Multiconsult, 2020). For en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til risiko ble det gjennomført en risikovurdering med representanter fra Multiconsult og Skagerak Nett.

6.1 Risikovurdering

Risikovurderingen har tatt for seg flere temaer som går på naturfarer, som lyn og vind og stasjonens tilgjengelighet ved uønskede hendelser samt tilgang til reservedeler og beredskap.

Utbyggingsområdet og stasjonen er designet til å tåle fremskrevet klimaendringer som hyppigere lynnedslag og sterkere vind.

Det er gjennomført vurdering for flom- og skredfare. Det er ingen bekker som kan forårsake flom i utbyggingsområdet. Det ble ved befaringen av området avdekket flere steder med berg i dagen, samt at det ikke ble funnet kvikkleire eller sprøbruddsmateriale (Multiconsult, 2020). Det konkluderes med at utbyggingsområdet ligger utenfor fare for flom og skred. Nærmere beskrivelse av geotekniske forhold er gitt i vedlegg 6.

I forbindelse med tidligere aktivitet på området, er det mistanke om forurenset grunn. Området hvor det er mistanke om oljeforurensning ligger utilgjengelig for prøvetaking, og det er derfor ikke påvist forurenset grunn. Som tiltak skal det i anleggsfasen tas prøver, og dersom det påvises forurenset grunn skal det utarbeides tiltaksplan for håndtering av massene. Det er også avdekket fremmede arter på området. For å unngå å spre fremmede arter til nye områder skal hver enkelt art vurderes hvordan den enkelte art skal behandles. Det utarbeides tiltaksplan for behandling av arten.

Anlegget er designet iht. kravene etter Kraftberedskapsforskriften. Dersom det skulle oppstå brann eller eksplosjon i transformatorstasjonen er denne designet slik at det ikke skal medføre risiko for spredning av materiell i boligområdet. Gjerdet er skissert nært veien som kan medføre

vanskeligheter for brøyting av snø langs Kraftvegen. Dersom det bygges opp høye brøytekanter nært anlegget kan det bli lettere å komme seg inn til anleggsområdet. Dersom brøytekantene langs Kraftvegen blir så høye at det letter adkomst for personer ufører villedede handlinger må brøytekanten fjernes.

6.2 Tiltak

Tabell 2 viser hvilke uønskede hendelser som er identifiser i risikovurderingen og tilhørende tiltak.

Det er ikke identifisert forhold som omfatter naturfarer. Håndtering av potensielt forurensede masser og masser med fremmede arter vil være sentralt. Fremkommelighet til stasjon med transformatorstasjon under anleggsfasen og plassering av gjerdet ble identifisert.

(28)

Tabell 2 Oversikt over identifiserte uønskede hendelser og tiltak

ID Uønsket hendelse Tiltak

4 Spredning av forurenset masser - Ta prøver under anleggsarbeid - Dersom forurenset masser- utarbeide

tiltaksplan som godkjennes av Porsgrunn kommune

- Vurdere risiko for forurenset grunn i SHA- plan

9 Spredning av fremmede arter - Vurdering av den enkelte art og forslag til tiltak for å håndtere arten

12 Ufremkommelig til anlegget med

transformatorstasjoner ved anleggsarbeid

- Frakte transformatorene via eksisterende kryss.

- Avklare med veieier om akseltrykk

- Vurdere behov for utbedring av vei og/eller kryss

14 Snøbrøyting langs kraftvegen kan medføre vansker med deponi av snø, og/eller høye brøytekanter.

- Brøyting av høye brøytekanter langs kraftvegen

- Låse inn verdifullt utstyr

6.3 Konklusjon

Basert på risikovurderingen vurderes det til at området er godt egnet til formålet, da det ikke representerer risiko for naturfare. Trafostasjonen er designet slik at det har god tilgang til reservedeler og reparasjonsberedskap. Skallsikringen blir ivaretatt.

(29)

7 Avbøtende tiltak

7.1 Generelt

Mulige avbøtende tiltak for landskap, friluftsliv og naturmangfold:

• Bevare større eksisterende vegetasjon ved kabeltrasé der det er mulig for å begrense synlighet til 132 kV apparatanlegg.

• God arkitektonisk utforming av utvidelse av eksisterende stasjon. Bør ha visuell tilhørighet til øvrig bygningsmasse på stasjon og ha lignende arkitektonisk uttrykk. Det kan med fordel anlegges sedumtak på trafobygningen for å dempe det industrielle uttrykket.

• Torv/jordsmonn fra det nye stasjonsområdet og kabeltrasé bør «skaves av», legges til side og benyttes til å tilbakeføre kabeltrasé. Ved revegetering må fremmede arter hensyntas.

7.2 Naturmangfold, spesielt

Mulige avbøtende tiltak

For å redusere konsekvensene for naturmangfold i området anbefales det å gjennomføre følgende tiltak:

• Dersom tiltaket medfører behov for utkjøring/deponering av masser utenfor anleggsområdet, må det enten:

a) gjennomføres en kartlegging av fremmede arter i vekstsesong før oppstart av arbeidene, eller

b) antas at fremmede arter forekommer i hele anleggsområdet.

Framgangsmåte a vil gi en sikker avgrensning av forekomstene. For masser med innhold av fremmede arter (enten kartlagt jfr. a eller antatt jfr. b) må det utarbeides rutiner som forebygger spredning av artene, herunder som gjelder avgrensning av anleggsområde, tildekking under transport, sikker deponering/gjenbruk og rengjøring av maskiner og utstyr som har vært brukt i anleggsarbeidene.

Både en eventuell kartlegging og beskrivelse av slike rutiner kan gjøres i forbindelse med utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan (MTA).

(30)

8 Offentlige og private tiltak

Kryssing av Sementvegen med planlagt ny kabeltrasé og videre kabelføring langs Kraftvegen vil medføre at deler av kommunal vei må reasfalteres etter at tiltaket er gjennomført. Utover dette er det vurdert at det ikke er behov for offentlige eller private tiltak for at prosjektet kan gjennomføres.

(31)

9 Innvirkninger på offentlige og private interesser

9.1 Generelt

Skagerak Nett AS vil ta initiativ til å oppnå minnelige avtaler med berørte grunn- og rettighetshavere.

De som har krav på status som ekspropriat ved et ekspropriasjonsskjønn, dvs. at de vil være part i en eventuell skjønnssak, har iht. til oreigningsloven § 15 annet ledd, rett til å få dekket utgifter som er nødvendig for å ivareta sine interesser i ekspropriasjonssaken. Hva som er nødvendige utgifter vil bli vurdert ut fra ekspropriasjonssakens art, vanskelighetsgrad og omfang. Rimelige utgifter til juridisk og teknisk bistand vil normalt bli akseptert. Skagerak Nett AS vil likevel gjøre oppmerksom på at

prinsippet i skjønnsprosessloven § 54 annet ledd, vil bli lagt til grunn i hele prosessen.

Bestemmelsen lyder:

”Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har vært nødvendige, skal retten blant annet ha for øye at de saksøkte til varetakelse av likeartede interesser som ikke står i strid, bør nytte samme juridiske og tekniske bistand.”

Det forutsettes at de som blir part i en eventuell skjønnssak skal benytte samme juridiske og tekniske bistand, dersom interessene er likeartede og ikke står i strid. Det bes om at de som mener å ha behov for juridisk og teknisk bistand i forbindelse med mulig ekspropriasjon kontakter Skagerak Nett AS, som vil videreformidle kontaktinformasjon til de som bistår i sakens anledning. Utgifter til juridisk og teknisk bistand må spesifiseres med oppdragsbekreftelse og timelister, slik at Skagerak Nett AS kan vurdere rimeligheten av kravet før honorering vil finne sted. Tvist om nødvendigheten eller omfanget av bistand, kan iht. til oreigningsloven bringes inn for Justisdepartementet jfr. kgl.res. 27.

juni 1997.

9.2 Status på forhandlinger om minnelige avtaler

Det vil kreves avtale om grunnervervelse for den planlagte nye kabeltraséen. Skagerak Nett vil gå i dialog med berørte grunneiere og søker å oppnå minnelige avtaler før en eventuell byggestart.

Grunneiere er til nå kun informert om planene.

(32)

10 Referanser

[1] NVEs «Veileder for utforming av søknader om nettanlegg»

[2] Kulturminnesøk, Riksantikvaren. http://www.kulturminnesok.no/

[3] Artsdatabanken. Artskart. https://artskart.artsdatabanken.no/

[4] Miljødirektoratet. Naturbase. http://kart.naturbase.no/

[5] Miljødirektoratets «Veileder til forurensningsforskriften kapittel 2»

[6] Miljødirektoratet. Grunnforurensning. https://grunnforurensning.miljodirektoratet.no/

[7] Historiske flyfoto. Finn. https://kart.finn.no/

(33)

11 Vedlegg

Vedlegg nummer Tittel

1 Situasjonsplan 2 Fasadetegninger 3 Magnetfeltberegninger

4 Støyberegninger og premissutforming 5 Notat om forurensning

6 Sikkerhet mot naturpåkjenninger, geoteknisk og bergteknisk 7 Risikovurdering - Unntatt offentlighet

8 Visualiseringer i 3D

9 Liste over berørte grunneiere og rettighetshavere - Unntatt offentlighet 10 Enlinjeskjema - Unntatt offentlighet

11 Melding om sikring av konsesjonspliktige anlegg - Unntatt offentlighet 12 Kostnadsoverslag - Unntatt offentlighet