• No results found

3. DET NYE UNIVERSITETET... 7

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "3. DET NYE UNIVERSITETET... 7"

Copied!
64
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

CAMPUS ÅS

SAMLOKALISERING AV NORGES VETERINÆRHØGSKOLE OG VETERINÆRINSTITUTTET VED UNIVERSITET FOR MILJØ OG BIOVITENSKAP UTVIKLINGSPLAN, VERSJON 2, 17. SEPTEMBER 2009

(2)

0. VERSJON 2, STATUS... 4

1. SAMMENDRAG... 5

2. OPPDRAGET... 6

3. DET NYE UNIVERSITETET... 7

3.1 BEGREPER 3.2 VISJON, VIRKSOMHETSIDE OG MÅL, særpreg, satsningsområder og utviklingsbehov... 8

3.2.1 FELLES VISJON FOR DET NYE UNIVERSITETET PÅ ÅS... 8

3.2.2 VISJON OG MÅL VETERINÆRINSTITUTTET... 8

3.3 ORGANISERING AV INSTITUSJONENE... 11

3.3.1 ORGANISERING AV VETERINÆRINSTITUTTET... 11

3.3.2 ORGANISERING AV DET NYE UNIVERSITETET... 11

3.4 UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSPLATTFORM, PEDAGOGIKK... 12

3.4.1 UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSPLATTFORM, NVH... 12

3.4.2 UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSPLATTFORM, UMB... 12

3.5 FAGPROFIL I FORHOLD TIL NÆRINGSLIV OG NÆRMILJØ... 14

3.5.1 VETERINÆRINSTITUTTET: NÆRINGSLIV OG NÆRMILJØ... 14

3.5.2 NVH: NÆRINGSLIV OG NÆRMILJØ... 16

3.5.3 UMB: NÆRINGSLIV OG NÆRMILJØ... 16

3.6 SYNERGIER... 17

3.6.1 GENERELT... 17

3.6.2 FAGLIGE SYNERGIER MELLOM VETERINÆRINSTITUTTET OG VHF... 18

3.6.3 EKSTERNE SYNERGIER... 19

3.6.4 ANNET SYNERGIPOTENSIAL... 20

4. FØRINGER FRA STATSBYGG... 22

5. MEDVIRKNINGSPROSESS... 23

6. SMITTEFORHOLD... 24

(3)

7. PROGRAM... 29

7.1 PROGRAMMERINGSPROSESS... 29

7.2 GRUNNLAGSTALL OG STUDIEPROGRAM... 29

7.2.1 DIMENSJONERENDE ANTALL... 29

7.2.2 DIMENSJONERENDE AREALER... 31

7.3 STATUS PROGRAMARBEID... 32

7.4 NÆRHETSDIAGRAM... 33

8. VURDERING AV TOMTEALTERNATIVER... 35

8.1 EVALUERINGSKRITERIER... 35

8.2 OPPSUMMERING/ VURDERING AV ALTERNATIVENE FRA VERSJON 1... 36

8.2.1 GENERELT... 36

8.2.2 TILBAKEMELDINGER PÅ LOKALISERINGSFORSLAGENE I VERSJON 1... 37

8.3 NÆRHET TIL IHA OG IKBM... 39

8.4 ALTERNATIV A... 40

8.5 ALTERNATIV BD... 40

8.6 ALTERNATIV C... 41

8.7 ALTERNATIV E... 41

8.8 EVALUERING ALTERNATIV BD OG E... 42

9 ENERGI OG MILJØ... 47

9.1 MILJØVENNLIG CAMPUSUTVIKLING... 47

9.2 VIDERE ARBEID MILJØMESSIGE FØRINGER... 47

10 FREMDRIFT BYGGEFASER... 49

11 FUNKSJONSPLANER... 50

12 KOSTNADER (ikke vedlagt Versjon 2)

(4)

0 VERSJON 2, STATUS

Foreliggende rapport er Versjon 2 i arbeidet med utviklingsplanen for samlokalisering av Veterinærinstituttet (VI), Norges

Veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for Miljø og Biovitenskap UMB), på Ås. Rapporten inneholder en videreutvikling av Versjon 1

(12.06.09) basert på tilbakemeldinger gitt skriftlig og gjennom møter med brukermiljøene (VI, NVH og UMB), Interimsstyret, Ås kommune og foreløpige innspill etter workshop hos Veritas med hensyn på. smitteforhold (endelig rapport er under utarbeidelse). I Versjon 2 skal betraktes som prosjektgruppens bearbeidelse av brukernes tilbakemeldinger på Versjon1.

Det primære målet med versjon 2 er å bringe prosjektet videre mot et omforent grunnlag for arkitektkonkurranse, det vil si å frembringe beslutningsgrunnlag for de mest kritiske valg i forhold til dette.

Versjon 2 har derfor et sterkt fokus på tomtevalg og er en forenklet rapport i forhold til Versjon 1 med hensyn på bakgrunnsmaterialet for utredningene og detaljer i forhold til planene.

Rapporten har sekundært til hensikt å informere om status i prosessen med utviklingsplanen, dvs.

å være et prosess-/arbeidsdokument som bringer utviklingsarbeidet videre.

Planlagte Versjon 3 vil være en videreutvikling av Versjon 2 etter tilbakemeldinger fra de involverte.

Det vil i løpet av høsten også stilles 3D-modell og fysisk modell til disposisjon for beslutninger i brukermiljøene etter nærmere avklaringer.

Oversiktsbilde over Campus Ås sett fra syd

(5)

Planen er at versjon 3 skal være den endelige versjon av utviklingsplanen og danne grunnlag for arkitektkonkurranse og planprogram. Versjon 3 planlegges å foreligge siste halvdel november 2009.

1 SAMMENDRAG (vil foreligge til Versjon 3)

Campus Ås, gammelt flyfoto

(6)

2 OPPDRAGET

Samlokaliseringen av Veterinærinsituttet, Norges Veterinærhøgskole og Universitetet for Miljø og biovitenskap på Ås gir en unik mulighet for å utvikle et fremragende miljø for utdanning og forskning innenfor Life Sciences i Norge.

Fusjonen mellom fakultetene og nærheten til Veterinærinstituttet skal legge til rette for et spisset faglig miljø der faglige synergier, et identitetsskapende og fremtidsrettet og bredt faglig fellesskap står i fokus.

Oppdraget er basert på stortingsvedtak om flytting av Veterinærinstituttet og Norges Veterinærhøgskole til Ås,

kunnskapsdepartementets brev oppdragsbrev til de tre institusjonene av 30.01.08 og til Statsbygg den 18.12.08.

Oppdragsbrevet til Statsbygg av 18.12.08 inneholder følgende føringer for det videre arbeidet (nummerert i henhold til kronologi i oppdragsbrevet, her presisert av Statsbygg/

arkitekt):

1. Det legges vekt på å oppnå et faglig, bygningsmessig og arealmessig samspill med instituttene som i dag er på Ås.

2. Profesjonsutdanningen ved Veterinærhøg skolen skal økes til opptak av 90 studenter pr.år (fra 70 i dag). Dette har konsekvens for dimensjonering av fellesfunksjoner, undersvisningsarealer og antall ansatte.

Det dimensjoneres forøvrig etter student tall for 2008 både for UMB og NVH. Evt økning utover dette vil kreve at Interimstyrets

avklaring med departementet.

For VI gjelder at dagens arealer blir erstat tet med nye som ivaretar behovet ut fra sam funnsoppdraget de har basert på en arealgjen nomgang der også muligheter for synergi og kostnadseffektive løsninger mellom institus jonene inkluderes.

3. Statsbygg skal bistå Interimstyret med å utvikle en funksjonsanalyse som identifis erer mulige synergieffekter mellom

fagmiljøene. Ut fra analysen må det vurderes hvordan funksjonene kan innpasses i eksister ende bygningsmasse og hvilke funksjoner som må plasseres i egne bygg.

4. Det skal utarbeides konkrete romprogram og forslag til nybygg og ombygninger av eksisterende bygningsmasse.

5. Statsbygg må vurdere mulig utbyggingspoten sial innenfor gjeldende reguleringsbestem melser. Dersom dette ikke

skulle være mulig, bes Statsbygg om å avk lare mulighetene for endringer i de

gjeldende arealdisponeringsplaner/regulering splaner.

6. Det forberedende arbeidet som Interimstyret, VI og departementene vil utføre, vil

legge grunnlaget for videre konkretisering av byggetiltakene.

7. Interimstyret skal vurdere muligheten for en trinnvis flytting, forutsatt at det foreligger en helhetsplan før byggingen av enkeltbygg starter.

8. Deler av VI og Veterinærmedisinske

funksjoner stiller spesielle krav til sikkerhet pga smittefare. Dette kan innebære at disse funksjonene må skilles fra andre funksjoner på campus.

9. Det skal utarbeides en fremdriftsplan med rapporteringstidspunkter overfor

departementet.

Urbygningen sett fra parken

(7)

3 DET NYE UNIVERSITETET 3.1 BEGREPER

Ber om innspill fra institusjonene på hvilke begreper som bør defineres i fbm utviklingsplanen.

Forslag:

VHF/ Veterinær- og husdyrfakultetet:

fellesbetegnelse for det nye fakultetet etter fusjon mellom dagens NVH og UMB, bestående av følgende institutter og enheter:

ber om innspill fra NVH og UMB på dette, er VHF det programmerte VF + IHA – eller inkluderer dette også deler av IKBM i tilfelle hvilke?

SYNERGIER:

ber om innspill fra insitutsjonen slik at vi kan benytte et omforent begrep.

Adkomst til tunbygningene

Gangvei ved Fougnerhaugen

Eksisterende parkering i hovedadkomstområdet

(8)

3.2 VISJON, VIRKSOMHETSIDE OG MÅL særpreg, satsningsområder

og utviklingsbehov

3.2.1 FELLES VISJON FOR DET NYE UNIVERSITETET PÅ ÅS

(skrives av UMB og NVH sammen)

3.2.2 VISJON, VIRKSOMHETSIDE OG MÅL VETERINÆRINSTITUTTET

3.2.2.1 Visjon og mål

Veterinærinstituttets visjon er ”Best på beredskap og fremst i forskning”.

Hovedmålet er at Veterinærinstituttet skal sikre god beredskap innen mattrygghet, fiske- og dyrehelse og bidra til god dyrevelferd, etisk forsvarlig husdyrhold og fiskeoppdrett, og miljømessig og økonomisk bærekraftig bioproduksjon.

For å sikre god beredskap skal

Veterinærinstituttet drive aktiv helseovervåking og målrettet diagnostikk, bidra med råd om forebygging og håndtering av sjukdommer, drive forskning og kunnskapsutvikling på internasjonalt nivå, ha et landsdekkende laboratoriesystem, ha god dialog med brukergrupper og drive målrettet kommunikasjonsvirksomhet. Veterinærinstituttet skal også tilby diagnostiske service-tjenester overfor dyreeiere, fiskeoppdrettere og næringsaktører.

I tillegg skal Veterinærinstituttet ha en effektiv organisasjon, kompetente medarbeidere og være en attraktiv arbeidsplass.

3.2.2.2 Særpreg

Håndtering av helse-og sykdomsproblemer hos dyr og menneske har stått sentralt i

samfunnsutviklingen for Norge som selvstendig nasjon. Veterinærinstituttet ble således etablert allerede i 1891 og flyttet inn i nye lokaler på Adamstua i 1914.

Den første og største utfordringen for laboratoriet var smittsom husdyrtuberkulose, altså en zoonose (sykdom som går både på dyr og mennesker).

Samtidig var sykdommer som smittsom

kalvekasting, harepest og reinpest alvorlige trusler både for dyre- og folkehelsa. Andre sykdommer og nye metoder for overvåking og kontroll av sykdommene kom i fokus etter hvert og dette krevde større plass og ressurser.

Etableringen av Mattilsynet i 2004, med ansvar for tilsyn i hele næringskjeden fra jord og fjord til bord, medførte en tydeligere rolledeling mellom forvaltnings- og forvaltningsstøtteinstitusjonene på matområdet. For Veterinærinstituttet har en slik utvikling gått gradvis, og i dag er dette tydeliggjort gjennom Veterinærinstituttets styringsdokumenter.

I de årlige budsjettproposisjonene fra

regjeringen til Stortinget er Veterinærinstituttets samfunnsoppdrag grundig omtalt. Herav framgår at Veterinærinstituttet skal være myndighetenes uavhengig biomedisinske beredskaps- og forskningsinstitutt med mattrygghet, dyrehelse, dyrevelferd, fiskehelse og fôrtrygghet som kjerneområder. Veterinærinstituttet er den

eneste forskningsinstitusjon i Norge som har dette samfunnsoppdraget. Veterinærinstituttet er lokalisert med hovedbase i Oslo og 5 regionale laboratorier langs kysten. På denne måte har Veterinærinstituttet god kontakt med brukerne og førstehånds kontakt med sykdomsproblemer i næringskjeden.

Den biomedisinske innrettingen av Veterinærinstituttet vil i noen grad stå i kontrast til virksomheten ved de øvrige forskningsinstitusjonene på Ås som har hovedinnretting mot bioproduksjon.

(9)

Beredskapsoppgaven forutsetter at instituttet har bred kunnskapsbase og noen utvalgte områder med spisskompetanse. Organisasjonen må være fleksibel og over natten må personale være innstilt på å skifte arbeidsoppgaver fra kunnskapsutvikling til beredskapsrelaterte oppgaver når det oppstår beredskapssituasjon med sykdomsutbrudd eller påvisning av skadelige agens/stoffer i fôr eller mat. Hendelser sist vinter med utbrudd av blåtunge, salmonella, fortråte og E.coli er meget illustrerende i så måte.

Samfunnsoppdraget med beredskap og kunnskapsutvikling medfører også stadig nye oppgaver bla grunnet internasjonalisering, nedbygging av tollbarriærer, nye krav til kvalitetssikring og akkreditering, nasjonale og internasjonale referansefunksjoner, mulige

klimaendringer med nye eller ”gamle” sykdommer, strukturendringer i primærnæringene, GMO, økte forbrukerkrav til matkontroll, muligheter for bioterrorisme mm.

Spesielt har internasjonaliseringen av handel med dyr og dyreprodukter ført til

overvåkingsprogrammer med store prøvetall, nye metoder og forskning som krevde ny teknologi.

Som ledd i Veterinærinstituttets beredskap for alvorlige smittsomme sjukdommer ble spesiallaboratorier for handtering av høyrisiko smittemateriale innredet. Infrastruktur og sikker drift av laboratoriene, spesielt for å sikre mot utslipp av smittestoffer, er blitt stadig mer komplisert.

Siden slutten av 1960 tallet og fram til i dag har det pågått en sammenhengende modernisering og utvidelse av bygningsmassen

på Veterinærinstituttet. Lokalene for obduksjon ble også utvidet for å gi plass til et nytt

stort fagområde, fiskesjukdommer, som oppsto i kjølvannet av den sterkt voksende oppdrettsnæringen i Norge. Halvparten av de arealer som instituttet disponerer i dag er kommet til de siste 20 årene.

Veterinærinstituttets bygningsmasse framstår i dag som velholdt og har så langt vært

hensiktsmessig for å dekke samfunnsoppdraget.

En viss plassmangel for noen funksjoner med dagens organisering og innretting av arbeidet har de siste år imidlertid blitt tydelig.

3.2.2.3 Satsingsområder

Med Veterinærinstituttets klare samfunnsoppdrag, vil satsingsområdene for instituttet alltid være forskningsbasert beredskap, kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling innenfor mattrygghet, fiske- og dyrehelse og dyrevelferd.

Spesielle satsingsområder vil være systematisk kompetanseheving hos alle medarbeiderne i instituttet og etablering og bruk av nye metoder og teknologi på alle relevante områder slik at instituttet fremstår som et moderne og på utvalgte områder ledende forskningsinstitutt i Europa når vi flytter inn og er etablert i nye bygninger på Ås campus.

3.2.2.4 Utviklingsbehov

Utviklingen de senere år har vist at det dukker opp nye sykdommer her i landet (eller ”gamle”

sykdommer som er utryddet) hos dyr og fisk eller fremmede stoffer/agens i for og mat, hyppigere og hyppigere.

For å nå sine mål innen beredskap, må Veterinærinstituttet utvikle og implementere nye diagnostiske og analytiske metoder som bidrar til å sikre raskere, mer kostnadseffektive og sikrere diagnoser og prøvesvar, utvikle og tilby IKT-løsninger og -service som tilfredsstiller Mattilsynets og næringenes behov for rask og sikker kommunikasjon av data, resultater og rapporter etc. samt etablere og utvikle systemer som legger til rette for effektiv bruk av telemedisin.

Det internasjonale nettverket må videreutvikles slik at Veterinærinstituttet til en hver tid

er oppdatert på utviklingen av dyre- og fiskesykdommer verden over.

Videre må Veterinærinstituttet bla videreutvikle kompetanse og teknologi i sine regionale laboratorier innen fisk- og dyrehelse, utvikle kostnadseffektive og brukervennlige teknologiske løsninger for bruk av PJS (Veterinærinstituttets elektroniske prøvejournalsystem) og Helsedata på web etc.

For å kunne ha en effektiv beredskap, må Veterinærinstituttet drive aktiv og styrt passiv overvåking av helsetilstanden hos landdyr og fisk. Overvåkingsarbeidet skal utvikles og forbedres bla ved å utvikle nye modeller for sjukdomsspredning, utvikle nye IKT baserte verktøy for sjukdomsovervåking samt utvikle risikobaserte overvåkingsprogrammer for villfisk og viltlevende landdyr.

Av stor betydning for beredskapen er også at Veterinærinstituttet videreutvikler rollen som nasjonalt referanselaboratorium (NRL)

(10)

for sjukommer hos landdyr, fisk, skjell, helseskadelige agens og GMO i fôr samt for patogene bakterier, virus, biotoksiner og GMO i mat.

For å nå sine mål innen forskning og

kunnskapsutvikling må Veterinærinstituttet bla videreutvikle og øke forskningsandelen med definert tid avsatt til forskning, videreutvikle nettverksbygging (konsortietenkning) internt og eksternt og identifisere og utvikle et antall faglige tyngdepunkt gjennom langsiktige målrettede satsinger. Veterinærinstituttet må videreutvikle den unike fagkompetansen innen patologi og gi denne særlig oppmerksomhet i planleggingen av Veterinærinstituttet 2018.

Av særlig betydning for etablering og bygging av det nye Veterinærinstituttet på Ås, er videreutvikling av forskningssamarbeidet med det nye universitetet og forskningsinstituttene på Ås samtidig som forskningssamarbeidet med fiskeforskningsmiljøene i Bergen og Tromsø, og samarbeidet med Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo opprettholdes og videreutvikles.

For at beredskapen og kunnskapsutviklingen ved Veterinærinstituttet skal bli slik

myndigheter og næringer ønsker det, må også kunnskapsformidlingen videreutvikles bla ved målrette innsatsen for å bli en viktig kilde til kunnskap om trygg mat, dyre- og fiskehelse for alle brukerne av Veterinærinstituttet

Bakterier i blodskål

(11)

3.3 ORGANISERING AV

INSTITUSJONENE 3.3.1 ORGANISIERNG AV

VETERINÆRINSTITUTTET

Veterinærinstituttet er siden 1997 organisert som ”Forvaltningsorgan med særlige

fullmakter”.

Dette innebærer at instituttet har eget styre med representanter fra eiere, brukere og ansatte og med styreleder utpekt av eierdepartementene. De særlige fullmaktene innebærer bla at regnskapsloven skal gjelde og at det er mulig å bygge opp en egenkapital for instituttet. Styret ansetter administrerende direktør i åremål på 6 år ad gangen.

Veterinærinstituttet ledes av administrerende direktør som til støtte i ledelsen av

instituttet har opprettet en ledergruppe bestående av lederne for fagavdelingene, administrasjonsavdelingen og forsknings- og kommunikasjonsstaben.

Det er for tiden fire fagavdelinger, For- og

mattrygghet, Dyrehelse, Fisk- og skjellhelse og Helseovervåking. De 5 regionale

laboratoriene i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø er organisert inn i

avdeling for Fisk- og skjellhelse. For tiden skjer den daglige administrering av avdeling for Fiske- og skjellhelse (med de regionale laboratoriene) med avdelingsdirektøren til daglig plassert ved Veterinærinstituttet Bergen.

Under hver avdeling er det fagseksjoner som ledes av en avdelingsleder. Det er for tiden mer enn 20 fagseksjoner i Veterinærinstituttet.

De regionale laboratoriene ledes av laboratoriestyrere.

I tillegg til representasjon i styret, deltar de ansatte også i ledelsen av instituttet ved at ledelsen regelmessig avholder informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter med de tillitsvalgte i institusjonen.

3.3.2 ORGANISERING AV DET NYE

UNIVERSITET

(12)

3.4 UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSPLATTFORM / PEDAGOGIKK

3.4.1 UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSPLATTFORM NVH (Beskrives av NVH, evt. utdrag fra

hovedfunksjonsprogram (arkitekt har ikke editerbar versjon.)

3.4.2 UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSPLATTFORM UMB

(Fra UMB/ teoretisk romprogram/ foreløpig sluttrapport 27.02.09)

”Pedagogiske utfordringer i det nye universitetet

Kvalitetsreformen har medført en del endringer i hvordan fag undervises på universitetene; fra å være mye forelesningspreget er det i enda større grad utviklet andre måter å undervise på gjennom gruppearbeid, problembasert læring, presentasjoner og diskusjoner. Som vitenskapelig høgskole var NLH i stor grad preget av ulike typer undervisningsmetoder også før kvalitetsreformen, og dette har bredt seg til større deler av universitetet.

Noe av UMBs styrke er nærheten mellom undervisere og studenter, og dette må vi ta vare på også i et større universitet ved å legge de fysiske forholdene til rette for samhandling mellom forelesere og studenter, og samhandling innen disse gruppene, på tvers av fagområder. Det må planlegges

mingleplasser og møteplasser som gjør det attraktivt å være i fagmiljøene i en større del av døgnet enn i dag. Dette bør også omfatte steder der mat og drikke kan skaffes rundt omkring på Campus.

Det kommer nye nasjonale føringer for universiteter og høgskoler som vil kunne ha betydning for hvordan man planlegger et nytt universitet; dette er Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket som Kunnskapsdepartementet skal legge fram i løpet av våren. Dette nasjonale

rammeverket vil si noe om hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene

skal ha erhvervet seg for henholdsvis bachelor-, master- og Phd-nivå. Sentralt i det nasjonale rammeverket er at det trekker opp retningslinjer for hvordan en bør gå fram hvis en skal sørge for at studiene blir slik at kandidatene gjennom dem utvikler den ønskede kompetansen. Kandidatene skal settes i stand til å handskes med de oppgaver de vil få i sitt fremtidige yrkesliv.

Allerede i dag er det største auditoriet ved UMB for lite til å romme alle studentene som skal ta noen fag, i hvert fall i starten av semesteret. Heller enn å planlegge for enda et stort auditorium, er det mer fremtidsrettet å planlegge for to nye mellomstore (=200 plasser) auditorier. Vi ser for oss at Aud Max kan legges bedre til rette for undervisning for de store kullene der det er behov for dette.

Bortsett fra noen slike mellomstore auditorier, tenker UMB at det må være mest mulig fleksibilitet i løsningene som velges slik at rommene kan benyttes til ulike formål og der innredningen kan tilpasses ulike type pedagogisk aktivitet; undervisningsrom, seminarrom, eksamensrom, grupperom, arbeidsplasser osv. Kanskje kan noen av de største rommene utstyres slik at det kan trekkes ut sitteplasser i trapp som i auditorium etter behov? Det som er viktig er å sikre fleksibiliteten også for fremtidens pedagogikk med mange typer størrelse på rommene og fleksible innredninger.

Bachelorstudentene har en del store emner i grunnfag der de undervises felles. Dette kan med fordel samles rundt bibliotek, studiesenter med alle funksjoner (grupperom, møteplasser, mat og drikke, bokhandel, studentenes informasjonstjeneste, boligformidling, datatjeneste, kopiering,

karriereveiledning, prest, psykolog, små trimrom med mer). Her bør det også være bokskap som studentene disponerer. Men bachelorstudenter bør ha noen emner som gis i fagmiljøene de tilhører, og dermed sikres å få kontakt med fagmiljøet tidlig i studiet. I disse bacheloromgivelsene kan man tenke seg noen utlånskontorer som kan bestilles på nett slik man i dag bestiller møterom.

Dette kan brukes fleksibelt for gjestelærere,

eller timer avsatt til studentveiledning i

grunnemner.

(13)

Masterstudenter må få arbeidsplasser i eller nær fagmiljøene. Undervisningsrom for masteremner bør også ligge i fagmiljøene og kan utnytte de samme rommene som de mer spesielle bacheloremnene som gis på instituttene.

Noen mer spesielle behov for ulike fag:

1. Laboratorier til ren undervisning må være store nok til å undervise ca 50 studenter av gangen og disse må ikke være utstyrt med overskap, da disse skygger for utsikt til tavlen. Laboratorier må ha samme grunnutrustning slik at alle typer lab kurs kan bruke samme rom. Dette sikrer størst mulig utnyttelse av arealene.

2. Masterstudenter som har eksperimentelle oppgaver må

bruke de samme forskningsfasilitetene som fagmiljøet bruker og vær

en integrert del av forskergrupper og fagmiljø. Forskningslaboratoriene må dimensjoneres deretter.

3. Noen fag, slik som landskapsarkitekter, kan med fordel ha arbeidsplass og undervisningsrom i samme lokale (med nettilgang) for å spare arealer.

4. Egne datasaler til undervisning må være forbeholdt emner som

krever stor datakapasitet. For øvrig bør universitetet legge vekt på å lage trådløse nettverk tilgjengelig i alle rom for å sikre fleksibiliteten.

5. En del undervisning må foregå i

spesialrom og fagmiljøene må selv definere

hvilke spesielle behov de har.”

(14)

3.5 FAGPROFIL I FORHOLD TIL NÆRMILJØ OG NÆRINGSLIV

3.5.1 VETERINÆRINSITUTTET:

NÆRMILJØ OG NÆRINGSLIV 3.5.1.1 Nærmiljø

Ås kommune er en typisk landbrukskommune og fra ca midten av 1800-tallet også en

høyskole- og senere universitetskommune.

Nærheten til hovedstaden preger også

kommunen ved at mange av innbyggerne har sin arbeidsplass i Oslo.

Nærhet til Det nye universitetet og forskningsinstituttene på Ås vil prege Veterinærinstituttets fremtidige utvikling.

Veterinærinstituttet har fra etableringen i 1891 vært et biomedisinsk forskningsinstitutt.

Forskningsmiljøene på Ås har hovedfokus på bioproduksjon. Veterinærinstituttets strategi vil fortsatt være å utvikle seg i biomedisinsk retning med nær kontakt med de øvrige biomedisinske forskningsmiljøene i Norge, men den nye beliggenheten på Ås vil trolig over tid med de nye samarbeidsrelasjonene, gi Veterinærinstituttet større innslag av virksomhet knyttet til bioproduksjon.

Det nye universitetet vil dessuten trolig bli en hovedleverandør av stipendiater, forskere og annet personell til Veterinærinstituttet. Vi må også forvente øket utveksling av personell mellom Veterinærinsituttet og de andre

forskningsinstitusjonene på Ås.

Ved flytting til Ås må det for Veterinærinstituttet

forventes at noen medarbeidere velger å

slutte og vil finne seg en ny arbeidsplass i

Osloområdet, andre vil på midlertidig eller permanent basis pendle mellom nåværende bopel i Osloområdet og Ås, atter andre vil

flytte til Ås. Over noe tid vil trolig flere ende i

siste kategori.

Veterinærinstituttet er et nasjonalt forskningsinstitutt, men det er også viktig med lokal forankring, også utenom forskningsmiljøene. Veterinærinstituttet ønsker at det er transparente forhold om virksomheten og at Veterinærinstituttet blir en institusjon som hele lokalmiljøet er stolt av å ha i sin midte.

At Veterinærinstituttet bla pga regler og

prosedyrer for kvalitetssikring og akkreditering må ha adgangsbegrensning til lokalene, noe av virksomheten vil også være inngjerdet, vil lett kunne resultere i at virksomheten oppfattes som ”mystisk” og spesiell.

Veterinærinstituttets virksomhet vil stå i kontrast til det publikumsåpne universitetet.

Besøk av skoleklasser og grupper av mennesker har alltid vært vanskelig å forene med virksomheten i instituttet. Trolig vil dette forhold kunne være av større negativ betydning i et lite samfunn som Ås sammenliknet med situasjonen i en storby

som Oslo.

Ved planleggingen og byggingen av det nye Veterinærinstituttet kan åpenhet i noen grad ivaretas med innsyn til spesielle aktiviteter gjennom innsynsvinduer fra områder der publikum kan ferdes. Utformingen av det nye Veterinærinstituttet der virksomhet

(administrasjon, ledelse, større møterom mm) som ikke er knyttet til laboratorier kan tenkes samlet i en egen del av bygningsmassen med særlig åpen og imøtekommende funksjoner.

Dette kan bli en utfordring bla for arkitektene.

De ansatte kan stimuleres til å delta aktivt i nærmiljøaktiviteter både på campusområdet og utenfor campusområdet. Det kan tenkes mange tiltak i denne sammenheng slik som ”åpne dager” til utvalgte områder i det nye Veterinærinstituttet. Det kan bli nødvendig med større vektlegging av

populærvitenskapelig informasjonsvirksomhet av virksomheten i Veterinærinstituttet spesielt beregnet til mer lokal bruk.

Det kan være nødvendig å ha fokus på

disse forhold i planleggingen og prosessen

fram til flytting slik at ”lukketheten” for

Veterinærinstituttet ikke fører til isolasjon og

fremmedgjøring i nærmiljøet.

(15)

3.5.1.2 Næringsliv

Veterinærinstituttets tjenester er særlig rettet mot myndigheter og forvaltning.

Gjennom prosessen med etablering av NOFIMA har skille mellom tjenesteyting for næring og forvaltning blitt forsterket.

Imidlertid innehar Veterinærinstituttet kompetanse som NOFIMA ikke har, og det synes klart at i oppdrag og forskningsprosjekter for næringene bør Veterinærinstituttets kompetanse utnyttes på en rasjonell måte. Dette vil hindre oppbygging av dobbelkompetanse på campus.

Forskningsinstitusjonene på Ås har i større grad enn Veterinærinstituttet, lange tradisjoner i tett samarbeid med næringene, både når det gjelder å komme fram til relevante forskningsproblemstillinger og

finansiering av forskning. I samarbeide

med forskningsinstitusjonene på Ås, vil Veterinærinstituttets kompetanse kunne bli utnyttet på en bedre måte enn tidligere til beste for norsk landbruk, havbruk og matproduksjon for øvrig. Dette vil kreve en tilpassing av de retningslinjene som er utarbeidet for fordeling av arbeidsoppgaver mellom forvaltningsstøtteinstitusjonene og oppdragsinstituttene ved etablering av NOFIMA. Bioparken i Ås ble opprettet for å bistå forskningsinstitusjonene med oppdragsvirksomhet av ulik slag. Nærhet til Bioparken vil kunne bidra til profesjonalisering av oppdragsviksomheten i Veterinærinstituttet.

Forskningsinstitusjonene på Ås har lange tradisjoner i tett samarbeid med næringene, både når det gjelder å komme fram til relevante forskningsproblemstillinger og finansiering av forskning.

(16)

3.5.2 NVH:

NÆRMILJØ OG NÆRINGSLIV 3.5.3 UMB:

NÆRMILJØ OG NÆRINGSLIV

Gris under narkose, illustrasjon fra NVH

(17)

Faglige synergier VH-Fak/VI

Mattrygghet Paraklinikk

Samlokalisering pga stor labaktivitet Inkl. akvamedisin

Klinikk

Inkl røntgen

IHA

VI

Patologi (obd + kontorer) BSL3 lab og obd sal Forskn.lab mikrobiol., patologi?

spesiallab., biobank Medieprod, glassvask

Prodmed (kontordelen) Fysiologi

Andre synergimuligheter

Samarbeid om smittefasiliteter for forsøksdyr og akvarier Felles veterinærmed. bibliotek Studentfasiliteter/læringssenter

Studentvelferd/studieadm.

Preklinikk

Blokkundervisning + delvis felles forskningslab.

Anatomi Patologi Avl +

Medisinsk genetikk

Figuren er utarbeidet av NVH. Figuren bør videreutvikles til også å omfatte aktuelle deler av IKBM, og at også fellesfunksjoner for UMB og NVH i det nye universitetet bør inn i en slik hovedfigur.

3.6 SYNERGIER 3.6.1 GENERELT

Synergitematikk er tilbakemeldt informativt av alle tre institusjoner sommeren 2009 og behandles her samlet på bakgrunn av dette.

Noe av forutsetningene for flytting av

VI og NVH til Ås, er at mulige faglige og arealmessige synergier innen mat, helse og miljø utredes og optimaliseres i prosjektet. Det har i prosessen med utviklingsplanen vært lagt stor fokus på arbeidet med synergier. Det har bla fremkommet faglige synergipotensial mellom institusjonene som bl.a. genetikk, ernæring, fysiologi, dyrevelferd, husdyrbruk, infeksjonsfag, næringsmiddelmikrobiologi, næringsmiddelkjemi og mattrygghet.

Det har vært et hovedmål i arbeidet med synergier å se mulighetene for å koordinere funksjoner slik at faglige miljøer med

betydelige felleselementer synliggjøres og legges nært hverandre dersom det er hensiktsmessig - og mulig - innenfor planforutsetningene. Dette vil kunne bidra til større faglig fellesskap, bedre beredskap og økt kvalitet på forskning og undervisning.

En annen positiv konsekvens av dette,

er at man også kan oppnå sambruk og

derigjennom redusere arealbehov og

investeringskostnader.

(18)

Faglige synergier omfatter synergier knyttet til både forskning og til undervisning. Hva som bidrar til synergier innen forskning og undervisning er ikke nødvendigvis likt. I tillegg er det nødvendig å skille mellom rent bruksmessige synergier (for eksempel at bygningsmassen gir muligheter for sambruk av laboratorier, utstyr eller læringsmiljø) og synergier som oppstår gjennom samlokalisering av fagpersoner.

Synergier er et viktig kriterium for å utvikle en god plan. Imidlertid vektlegges synergier noe forskjellig mellom de tre institusjonene.

Synergier mellom Veterinærfakultetet og Veterinærinstituttet er i større grad bearbeidet og tillegges større vekt enn synergier mot UMB.

For å oppnå godt faglig samarbeid og synergi vil det i mange tilfelle ikke være nødvendig med fysisk samlokalisering i samme bygg. ”Eksterne” faglige synergier som gir tverrfaglighet og styrke vil være svært viktig, og slike samarbeidspartnere kan være lokalisert i inn- og utland eller andre steder

på Campus Ås. Det er viktig å være spesifikk

i diskusjon av synergier, slik at faktiske synergier kan tas ut på en best mulig måte.

I tilbakemeldingene fra brukermiljøene på versjon 1, legges det vekt på at arbeidet med synergier må utvikles videre for å optimalisere planene – både situasjonsplan

og etasjeplaner – og etter hvert også

planløsninger på mer detaljert nivå. Mulighet for å tilrettelegge for faglige synergier er for alle tre institusjoner et viktig element i utviklingen av planen.

3.6.2 FAGLIGE SYNERGIER MELLOM VETERINÆRINSTITUTTET OG VHF 3.6.2.1 Generelle trekk

Faglige synergi og nærhet mellom de ulike veterinærmedisinske fagene har høyeste prioritet og er tett vevet sammen, hovedtrekk følgende:

Produksjonsdyrmedisin (landdyr og akvatiske dyr) hører sammen med mattrygghetsfagene.

Produksjonsdyrmedisin/akvamedisin/

mattrygghet støtter seg på ”laboratoriefag”

(patologi, immunologi, bakteriologi,

mykologi, virologi, parasittologi, toksikologi etc.) på samme måte som sports- og familiedyrmedisin gjør det.

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) er er det instituttet ved dagens UMB hvor Veterinærfakultetet har størst faglig samarbeid og synergipotensial. Synergier vil kunne oppnås innen fagfelt som fysiologi, ernæring, dyrevelferd, husdyrfag, genetikk og akvakultur/medisin.

Det er derfor et behov for nærhet mellom VHF og dagens IHA samt til enkelte forskningsgrupper ved IKBM. Betydningen

av nærhet til eksisterende lokaler for IHA og IKBM reduseres dersom en samlokalisering

/ flytting av hele eller deler av IHA og IKBM

koordineres med bygging av nye lokaler for NVH/Veterinærinstituttet. En samtidig

finansiering og bygging av nye lokaler for IHA

og deler av IKBM vært gunstig for å oppnå best mulig faglig synergi.

3.6.2.2 BSL3 lokaler

Det er enighet om at lokaler med BSL3 nivå (forskningslaboratorium, forsøksdyrrom

gnagere/flerbruksrom BSL3 og

obduksjonsfasiliteter) kun bygges av Veterinærinstituttet. For disse lokalene

foreligger ekstern synergi med NVH og UMB, men Veterinærinstituttet understreker at bruken må ta hensyn til beredskapsmessige behov som alltid må ha prioritet. Arbeidet i disse lokalene innebærer rutiner for inn- og utslusing av personell, prøver og utstyr.

Oppgavene legger ofte beslag på en halv dag eller mer. Avstanden til eksterne brukere blir ikke kritisk for å oppnå tilsiktet sambruk om disse lokalene.

3.6.2.2 Utstyr

Kostbart utstyr krever spesialkompetanse og utnyttelsesgraden vil øke i et framtidig samarbeid. Sambruk eller eventuelt samdrift er ønskelig. Det er vanskelig å se for seg alle framtidige muligheter og satsingsområder.

Bygningsmessig nærhet mellom laboratorier

(19)

er en fordel for sambruk på utstyrsområdet.

Praktiske og tidsbesparende løsninger vil bli vektlagt av brukerne. Dette vil innebære nærhet mellom Veterinærinstituttets

laboratoriebygg (BSL2) og NVHs

laboratoriebygg for parakliniske fagdisipliner.

3.6.2.3 Forsøksdyr

Sambruk av forsøksdyrlokaler vil gi bruks- og rasjonaliseringsgevinster i forhold til

separate løsninger ved hver enkelt institusjon.

Sikring, alarm- og overvåkingssystemer av lokalene vil bli ivaretatt på en bedre måte ved en samlokalisering. Dette forutsetter at eierskap og driftsansvar er klarlagt.

Forsøksdyr (landdyr og akvatiske dyr) er foreslått tillagt NVH med ekstern synergi både til VI og UMB. Det er imidlertid viktig at VI har nærhet til dette laboratoriebygget og spesielt obduksjonsfasiliteter, avfallshåndtering, ulike støttefunksjoner som vil gi driftsfordeler.

3.6.2.4 Medieproduksjon og glassvaskeri

Medieproduksjon og glassvaskeri er ført opp under Veterinærinstituttet som ekstern synergi med NVH og eventuelt UMB.

Tilfredsstillende løsninger for varetransport er en forutsetning, og da er avstand mellom produksjonslaboratorium og rekvirent

innen campus ikke avgjørende for et slikt samarbeid.

3.6.2.5 Biobank fjernlager

Konsept og løsninger for biobank fjernlager må utredes for de tre institusjonene (og

eventuelt Nofima og Bioforsk) med sikte på

samlokalisering. Det vil være en fordel om dette fjernlageret ble lokalisert på campus, men alternativer utenfor kan også være aktuelle. Areal for biobank nærlager må tas med og beregnes for hver fagdisiplin innen hver institusjon.

Inntransport av dyr til obduksjon,

avfallshåndtering og tekniske støttefunksjoner VI og NVH har felles interesse av et

samarbeid om inntransport av døde (eller levende) dyr til obduksjon og opplegget for avfallshåndtering og destruksjonsanlegg innen patologi. Det er imidlertid svært viktig å tilrettelegge for sikker intern

håndtering og avhending av avfall fra hele virksomheten. Det omfatter både normalavfall og spesialavfall og er svært variert

(løsemidler, kjemikalier, diverse spesialavfall fra drift, glass, matavfall, papir, kadaver, mikroorganismer, forurenset avløpsvann osv.) med krav om ulike behandlingsmåter for destruksjon og uskadeliggjøring. Det er en stor fordel om patologienhetene ved Veterinærinstituttet og NVH lå i nærheten av hverandre.

3.6.3 EKSTERNE SYNERGIER 3.6.3.1 Andre institutter på campusområdet

Med campus forstås hele området som er bebygget med institusjoner tilhørende UMB

og instituttene Nofima Mat, Nofima Marin,

Bioforsk og Skog og landskap. Når det gjelder faglige og driftsmessige synergier, vil ikke minst VIs lokalisering på campus i

forhold til de fire sistnevnte instituttene være

interessant. Samarbeidsmuligheter i forhold til disse er under utredning.

3.6.3.2 Lokaler for forsøk med akvatiske dyr

Diagnostikk og forskning knyttet til

sykdommer hos fisk er høyt prioritert

ved Veterinærinstituttet. Akvakultur i sin fulle bredde er et strategisk viktig fagfelt for Norges veterinærhøgskole og UMB

og dessuten for Nofima Marin. Det er

behov for tidsmessige forsøksfasiliteter for gjennomføring av sykdomsrelatert og produksjonsbiologisk forskning ved alle

institusjonene. Forsøksdyrenhet for fisk

på Campus Ås bør designes for pilot- og småskalaforsøk i ferskvannsakvarier.

Saltvannsakvarier kan bygges kystnært og i

rimelig avstand fra Campus Ås. NIVAs anlegg

på Solbergstrand kan være et godt alternativ

og bør utredes.

(20)

3.6.4 ANNET SYNERGIPOTENSIAL Det er i prosessen fremkommet betydelig potensial for sambruk av arealer

knyttet til felles undervisningsfasiliteter, administrasjon, drift mv. Dette er gjennom brukermedvirkningsprosessene fanget opp i romprogrammet, og videre utvikling av dette må ses i sammenheng med fremtidig organisering av det nye universitetet.

Et felles læringssenter er et annet behov som er sterkt signalisert, men ikke ennå nedfelt i program. Med en sentral plassering i campusområdet, vil et felles læringssenter bidra til et vitalt utdannings og forskningsmiljø over døgnet og året.

Et læringssenter forstås her som en funksjonell tilrettelegging for bedre

studiefaglig aktivitet gjennom at man ser på funksjoner som bibliotek, læresaler/auditorier, grupperom/kollokvierom, individuelle

studiefasiliteter (”lesesaler”), kantine,

bokhandel, Studentenes informasjonstjeneste (SiT), Samskipnaden, osv. under ett. I tillegg kan man også se for seg funskjoner som etableres i samarbeid med Ås kommune som fasiliteter for Selv om deler av disse elementene er programmert, er de ikke ennå programmert som fellesfunksjon mellom institusjonene.

Generelt er det også et stort potensial i å kunne lage felles laboratoriearealer i sambruk

Fiskeobduksjon. Illustrasjonsfoto fra NVH.

(21)

(laboratorielandskap) der man kan oppnå faglige synergieffekter mellom både forskere, teknikere/ingeniører, samt masterstudenter og videregående veterinærstudenter. En slik løsning vil legge godt til rette for sambruk av instrumenter og generelle laboratoriearealer, og muliggjør kostnadsbesparelse på

driftsmidler.

For eksempel har UMB gode erfaring med

et slikt felles plantecellelaboratorium, Senter

for klimaregulert planteforskning (SKP),

som ble opprettet i 1996. Etter opprettelsen

fikk man raskt både plassbesparelser og

kostnadsbesparelser i fellesfunksjoner for de

samlokaliserte forskergrupper. Bortsett fra det

kostnadsbesparende, er det i dag utenkelig

at forskningsmiljøet ville ønske å gå tilbake

til enkeltlaboratorier og miste kontakten med

hverandres kompetanse i gjennom det faglige

fellesskapet som er etablert.

(22)

4. FØRINGER FRA STATSBYGG

Arbeidet med utviklingsplanen skal fokuseres mot å utvikle de beste fysiske rammene for et fremtidsrettet nytt universitet etter fusjonen mellom Norges Veterinærhøgskole og

Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås, samt tilrettelegge for at Veterinærinstituttet får de beste fysiske forutsetningene for å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Statsbygg skal som Statens fagorgan i bygge- og eiendomssaker ivareta en rekke samfunnsmessige forhold i sine byggeprosjekter.

I tillegg kommer føringer som er gitt av at dette samlokaliserings-prosjektet er knyttet til campusutvikling. Campusområder har tradisjonelt vært bygget som monofunksjonelle områder tilrettelagt for ensidig undervisning og forskning.

Endret forståelse av hva kunnskap er, hvordan forskning foregår, ny pedagogikk og ny teknologi bidrar til nye fysiske krav for hvordan slike bygg bør være. Økte krav til fysisk utforming og mer bevisste brukere vil føre til at attraktive lokaler og campusområder blir en konkurranseparameter mellom de ulike studiestedene.

Følgende er føringer fra Statsbygg for dette prosjektet:

• Skape god arkitektur, med funksjonelle, fleksible løsninger, som ivaretar

smittehygieniske forhold.

Etablere lukkede smittesoner

med lavest mulig risiko for smittespredning, og tilrettelegge for ekspansjonsmuligheter innenfor disse. Skape fleksible og robuste laboratorier og dyrefasiliteter.

• Stille krav til miljøvennlige løsninger gjennom alle faser i prosjektet. Utvikle kostnadseffektive og bærekraftige løsninger med hensyn til arealeffektivitet og levetidsperspektiv. Tilstrebe 80% utnyttelse av areal åpningstiden og bedre utnyttelse av eksisterende bygg på UMB.

• Ivareta kulturminner, bygningsvern og av landsvernsplaner.

• Åpenhet og tilgjengelighet i bygningene. Sørge for universell utforming, innvendig og utvendig.

• Legge til rette for møter og samspill mellom mennesker med ulik erfaring og kunnskap i aktive læringsprosesser. Kantine og bibliotek plasseres sentralt med kort avstand til generelle studiearealer. Planlegge for å ivareta samspillet mellom IKT, pedagogikk og fysisk utforming av læringslokaler.

• Planlegge fleksible bygg med variasjon i typer møteplasser, læringsrom

og fellesarealer. Legge til rette for forskjellig pedagogikk og fremtidsrettet læring. Uteareal bør inngå som del av læringsarenaen.

• Tilrettelegge for etablering av gode

arbeidsplasser for ansatte på institusjonene.

• Ivareta utviklingen av campusområdet som en del av lokalsamfunnet på Ås.

Campusutvikling i samspill med

instituttsektoren, øvrige næringsliv, nærmiljø og kultur er vesentlig i denne sammenhengen.

(23)

Sentral brukergruppe på befaring, hestefasiliteter i Utrecht

5 MEDVIRKNINGSPROSESS

Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev til Statsbygg av 18.12.08 gir føringer for arbeidet med utviklingen av et fremtidsrettet utdannings- og forskningssenter på Ås.

Arbeidene med hovedfunksjonsprogrammet og utviklingsplanen ble igangsatt i februar 2009 med oppstartmøte med brukerne den 3. mars. Det har vært avholdt jevnlige møter med brukere i ulike grupperinger, samt møter med myndigheter (antikvariske, veimyndigheter, planmyndigheter mv.), til sammen har arkitekt deltatt i ca. 90- 100 eksterne møter i siden oppstart. Arkitekt og Statsbygg har etter ferdigstillelse av Versjon 1 deltatt i styremøter på alle tre institusjoner, Interimsstyremøte, formannskapsmøte i Ås kommune, ledermøte og det har vært avholdt en to dagers smitteworkshop hos Veritas med brukere fra alle tre institusjoner i tillegg til Statsbygg og arkitekt til stede.

I tillegg har det vært arrangert felles befaringer, Interimstyret med Statsbygg/ arkitekt har vært i Edinburgh samt i Ultuna ved Stockholm for SLU, veterinærrelaterte prosjekter relevante for sitt innhold og aktuelle som ferske byggeprosessreferanser. Gruppen høstet nyttige erfaringer fra ulike deler av fakultetenes prosesser, og det var mange gjenkjennelig aspekter der kunnskapen var direkte overførbar.

Tilsvarende har Sentral Brukergruppe vært i Utrecht og sett nylig ferdigstilte veterinærfasiliteter der.

(24)

Arbeidet med utviklingsplanen har i perioden fra februar 2009 vært organisert primært i og under følgende grupper:

Interimsstyret

I stortingets vedtak lå at det skulle nedsettes et Interimsstyre som skulle lede prosessen med fusjonen mellom NVH og UMB og slik også styre arbeidet med utviklingsplanen.

Interimsstyret består av 13 personer. Med unntak av Interimsstyrets leder, Arild Underdal, er alle medlemmene hentet fra styrene ved UMB og NVH. Prosessen skal forankres hos institusjonenes ledelse og nødvendige beslutninger tas i de nåværende institusjoners styrer. Interimsstyrets arbeid skal avsluttes senest 1. mars 2010.

VI sitt styre

Parallelt med Interimsstyret har VI sitt styre en tilsvarende rolle for VIs del av flyttingen til Ås.

Sentral brukergruppe

Medlemmer fra alle tre institusjoner, Statsbygg og arkitekt har deltatt i Sentral Brukergruppe, til sammen 17 medlemmer. Møtene har vært avholdt vekselvis i Statsbygg og de tre institusjonene slik at alle skulle bli kjent med hverandres eksisterende lokaliteter. Mandatet har vært å kvalitetssikre arbeidet med utviklingsplanen i tråd med Interimsstyrets føringer samt å koordinere arbeidet videre mot øvrige arbeidsgrupper.

Undergrupper/ temagrupper For programarbeidet har det vært opprettet arbeidsgrupper innenfor ulike temaer.

Målet med dette har i tillegg til konkret input til hovedfunksjonsprogrammet også vært å gjøre

institusjonene bedre kjent med hverandre og se på mulige synergier og samlokaliseringspotensial.

De 7 undergrupper har vært delt inn etter flg.

temaer:

Gruppe 1 Felles studentareal Gruppe 2 Administrasjon Gruppe 3 Faglige arealer Gruppe 4 Dyrefasiliteter Gruppe 5 Driftsarealer Gruppe 6 Utearealer

Gruppe 7 Kvalitetssikring smitte

Fordypningsgrupper

Enkelte av temaene i undergruppene har vært av for komplisert natur til at det var hensiktsmessig å bearbeide dette i fellesskap i undergruppene. Det ble derfor opprettet arbeidsgrupper for deltemaer som

- fiskefasiliteter - landdyrfasiliteter - henvisningshospitalet - kjemi og toxikologi - infeksjon og mikrobiologi

Ledergruppen

For overordnete og strategiske valg, har

Statsbygg og arkitekt arbeidet sammen med de tre lederne på institusjonene; rektor Knut Hove ved UMB, rektor Lars Moe ved NVH og leder av VI Harald Gjein

Koordineringsmøter Statsbygg/ arkitekt Det har vært avholdt ukentlige møter mellom Statsbygg og arkitekt for koordinering, strategiske valg og ulike faglige drøftinger.

(25)

6 SMITTEFORHOLD

Tematikk knyttet til smitteforhold har vært viet stor fokus i arbeidet med utviklingsplanen. Det har vært nedsatt et smitteutvalg med representanter fra de tre institusjonene og med ekstern leder fra SLU i Sverige som har arbeidet frem en omfattende rapport vedr. smitte.

Det er enighet i brukermiljøene om at

tilrettelegging for å sikre mot overføring av smitte internt på campus skal være et av de førende premisser for utvikling av området. I brukernes tilbakemelding på versjon 1 var smitteavstander antydet fra institusjonene. For eksempel mente NVH at avstanden fra rød sone til dyrehospitalet burde være minimum 200 meter, og til utearealet bør avstanden være lengre, minimum 500 meter fra rød sone.

Det har imidlertid vært et ønske fra smitteutvalget med ekstern kvalitetssikring av arbeidet med utviklingsplanen.

Det ble derfor avholdt en to-dagers

smitteworkshop/ Risk assessment i regi av Veritas 18. og 19. august 2009. Bakgrunnen for workshopen var å få ekstern ekspertise til å vurdere smitterisiko i foreliggende intensjoner og program i ny lokalisering av Det Nye universitetet og Veterinærinstituttet på Ås.

I tillegg til 4 personer fra Veritas, stilte 3 personer fra NVH, 2 fra VI, 2 fra UMB, 2 fra arkitekt NSW og 3 fra Statsbygg.

Veritas benyttet en metodikk kalt SWIFT-analyse

Diagram utarbeidet av Smittekomiteen i fbm smitterapporten våren 2009

(26)

som går ut på å stille What-if-spørsmål og vurdere årsaker, konsekvenser og tiltak i forhold til dette.

Det ble avtalt at det kun skulle gjennomgås alternativene B og D fra versjon 1 ettersom brukermiljøene kjente disse alternativene godt.

Arkitekt gikk likevel raskt gjennom pågående skisseutvikling innledningsvis, der også prinsipp for alt E ble vist, men det var enighet om at denne ikke skulle behandles i analysen da den på

forhånd ikke var kjent i brukermiljøene.

Det fremkom svært interessante og klargjørende diskusjoner, der også andre temaer som for eksempel vindforhold og luktproblematikk ble tatt opp.

Følgende nøkkelmomenter som fremkom under workshopen :

1) Det var enighet om at det er betydelig

potensial på campus Ås til å bygge fasiliteter i verdensklasse innenfor veterinærmedisin og Life sciences og legge til rette for at

Veterinærinstituttet kan utføre sitt samfunnsoppdrag.

Et yrende campusområde kan imidlertid også være utfordrende i forhold til smittetematikk og vil kreve soner med adgangskontroll, tiltak for transport av syke/døde dyr internt på campus samt gode rutiner for å unngå smitte ved mottak av kadavre.

2) Det kunne ikke identifiseres noen

risikofaktorer som kunne ekskludere noen av de to alternativene B og D under

workshopen.

3) Det var imidlertid enighet om at verken B eller D hadde nådd sin endelige form ift.

brukbarhet som de forelå i versjon 1.

Spesielt synes gruppen at VI i alternativ D var mindre godt lokalisert av mange grunner, bl.a pga. komplisert smitteadkomst.

4) Det var enighet om at VI burde lokaliseres ved randsonen til campusområdet for å lette atkomst av potensielt smittede objekter, og også å forenkle isolasjon av institusjonen om nødvendig.

5) Veier bør planlegges slik at gir rom for å skille mellom uren (smittet) og ren adkomst.

6) Konseptet Rød sone ble diskutert og det ble konkludert med at dette er en sone med adgangsbegrensning (ikke hygienebarriere), og at det innefor denne etableres ulike smittebarrierer inn mot laboratorier/patologi etc.

7) Campus er for liten til at risikoen for luftsmitte helt kan ekskluderes. Denne typen smitte kan imidlertid heller ikke sis å utgjøre en be tydelig risiko i forhold til:

a) forskning på sykdommer i laboratoriene som jo foregår ihht. internasjonale regler inne i bygningene.

b) mottak, prosessering og håndtering av avfall av materiale fra potensielt syke dyr, som det også vil være strenge rutiner for.

Dersom det legges til rette for gode og gjennomførbare rutiner i hht. internasjonale

standarder, må risikoen for brukerne på området for øvrig anses som lav.

Dersom det av en eller annen grunn skulle bli en endring på dette, (feks ved at nye tilfeller av sykdom oppstår), må nye rutiner vurderes igjen slik at lav-risiko kan opprettholdes.

8) Det var enighet blant brukerne om at det var et sterkt ønske om klinikken (med dyr som skal hjem) lokaliseres i god avstand fra potensielt smittede områder og aktiviteter som ved mottaket av objekter og dyr, avfall mv.

9) Det vil være behov for å se på og utarbeide retningslinjer for problemstillinger knyttet til arbeidsrutiner ved smitterisiko, transport av kadavre i og omkring campus, behov for prosedyrekontroll for å holde kjæledyr unna campus, avfall mv. slik at dette blir integrert i designet av campusområdet.

10) Det vil være behov for å utvikle et godt biorisk-management-system for driften på campus.

Det var et ønske fra bruker og Statsbygg at workshoparbeidet skulle kunne resultere i

konkrete forslag om avtander mellom funksjoner.

Veritas kunne imidlertid ikke konkludere vedr.

avstand pga. luftsmittehensyn, og det kom frem at det er langt flere forhold en fysisk avstand som spiller inn. Dette kan være topografiske forhold, vindretninger, annen bebyggelse, organisering av adkomstveier og –områder og ikke minst interne forhold i bygningene som infrastruktur

(27)

CAMPUS ÅS - SAMLOKALISERING AV NORGES VETERINÆRHØGSKOLE OG VETERINÆRINSTITUTTET VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

27

samt tilrettelegging for (og gjennomføring av) gode rutiner. Anbefalinger i smitterapporten vil bl.a. benyttes som innspill i videre vurdering av lokalisering av friske dyr (dyrehospital og SHF) i forhold til smittesonen og øvrig ekstern og intern organiseing av bygningene.

Veritas’ rapport forventes å foreligge den 18.

september 2009.

Operasjon, NVH

(28)

NÆR FELLESFUNKSJONER VHF ØVRIGE FUNKSJONER

CAMPUS ÅS SENTRALOMRÅDE

RANDSONE

IDENTITETSSONE VI

VHF

NÆR SIKKERHETSSONE: (Helst kun en)

så begrenset som mulig SMITTE / UREN ADKOMST

DYREHOSPITAL (SMÅDYR / HEST)

AVSTAND

VI

RANDSONE / SYNLIGHET

AMBULATORISK

ISOLAT

Prinsippskisse for disponering av enheter på Campus basert på konklusjoner etter smitteworkshop i regi av Veritas 18. og 19. august 2009 NÆR

NÆR STOR AVSTAND

SHF

(29)

7 PROGRAM

7.1 PROGRAMMERINGSPROSESS

Programmeringsarbeidet har tjent flere hensikter og foregått på flere nivåer:

1 for å se sammenhenger i funksjonene og kartlegge mulige faglige og arealmessige synergier for best mulig planlegging av Campus Ås

2 for å danne et omforent arealtall for kommuni kasjon med oppdragsdepartementene og som grunnlag for kostnadsestimat

3 for å omsette brukernes funksjonelle behov i byggbare størrelser, sammenhenger og enheter

4 for å skape samarbeidsfora og et felles dokument for å gjøre brukermiljøene ved de tre institusjonene bedre kjent med hverandre og hverandres fagområder

I løpet av prosessen med Versjon 1 kom gruppen et godt stykke på vei innenfor alle 4 punkter, men arbeidet er ikke ferdigstilt.

En annen viktig tilbakemelding er hvordan

institusjonene skal forholde seg til faseinndelingen som vedtatt av Interimstyret den xx. I

programarbeidet i versjon 1 er det lagt til grunn oppdragsbrevets krav til dimensjonering ihht student-tall for 2008 med høyde for økning i antall veterinærstudenter (punkt 2 i kapittel 2”). Dette har gitt et program med inndeling i faser som følger:

Fase 1: (teoretisk) flytting og modernisering av dagens (2008-) funksjoner ved de tre institusjonene ( bakgrunn for stortingsvedtaket fra 2008)

Fase 2: tillegg for ønskelige/fremtidsrettede funksjoner for fusjonert universitet og nytt VI i 2018

Fase 3: tilrettelegging for fremtidig utvikling av universitetet (utviklingsområder i planen, ikke arealfestet)

7.2 GRUNNLAGSTALL OG STUDIEPROGRAM

7.2.1 DIMENSJONERENDE ANTALL I tabellen på neste side fremgår antall studenter og ansatte som er lagt til grunn for programmeringen.

(30)

DIMENSJONERENDE TALL VF 1319 DIMENSJONERENDE TALL VI 283 DIMENSJONERENDE TALL UMB 4194

ANTALL STUDENTER 665 ANTALL STUDENTER 3066

ANTALL ANSATTE 654 ANTALL ANSATTE 283 ANTALL ANSATTE 1128

ANTALL STUDENTER 665 ANTALL STUDENTER 3066

IHA 221

Veterinærstudenter (90 stud., 6 år) 540 IKBM 393

Dyrepleiere 60 INA 292

Master IPM 351

BasAm (Akvamedisin) 30 IØR 429

MatInf (Mattrygghet) 30 IMT 645

Andre 5 ILP 454

NORAGRIC 281

SHFSKP SEVU

ANTALL ANSATTE 654 ANTALL ANSATTE 283 ANTALL ANSATTE 1128

Antall ansatte hovedadministrasjonen 91 Antall ansatte hovedadministrasjonen 28 28 Antall ansatte hovedadministrasjonen 75 90

Rektorat/ledelse 4 91 VI-Ledelse 13 Drifts- og serviceavdelingen 4 5

Infoavd. 1 Ledelse 2 Forskningsavdelingen 45 54

Sekretariat 6 Fou 2 Informasjonsavdelingen 11 13

Øk./pers. avd. 15 IK-Kvalitet 2 Personal- og organisasjonsavdelingen 9 11

IT-avd 9 Kommunikasjon 4 Sekretariatet 21 25

Studieavd. 11 Administrasjon 1 Økonomiavdelingen 17 20

Teknisk avd. 38 Dyrehelse 1200 1

Bibliotek 6 Fôr og mattrygghet 1400 1 Antall ansatte, institutt og sentre

SEVU 1 Helseovervåking 1510 IHA 133 160

Reg.lab 1000 IKBM 118 142

Antall ansatte, faggrupper 563 INA 86 103

BasAM 11 Antall ansatte, faggrupper 242 IPM 135 162

Administrasjon 6 Dyrehelse IØR 40 48

AkvaErnæ 27 Patologi 24 IMT 106 127

AnatPat 26 Bakteriologi 23 ILP 47 56

BioFys 21 MBE 0 NORAGRIC 41 49

Genetikk 26 Virologi og serologi 32 SHF 34 41

Sentrallab 16 Immunprofylakse 17 SKP 11 13

MatInf 23 Husdyrhelse og velferd 8 SEVU 7 8

Administrasjon 7

FamToks 19 Vilthelse 8 Antall eksternt ansatte 0

Mattrygghet 40 Fiske- og skjellhelse Kvote-/ NUFU-stipendiater

MIP 29 Fiskehelse 24 Eksterne samarbeidspartnere IHA

ProdMed Parasittologi 10

Administrasjon 5 Fôr og mattrygghet

Besetn.tj. 20 Kjemi 25

Stasjonærklinikk 21 Toksikologi 7

Teknikerteam 12 Matbakteriologi og GMO 23

SportFaMed Mykologi 11

Administrasjon 6 Helseovervåking

Hest 27 Epidemiologi 15

Røntgen 10 Zoonosesenteret 4

Smådyr 65 Akvarium

F-dyr avd. 8 Dyrestall 1

PHD 138 Medieproduksjon og glasslager 10

Dimensjonerende antall ansatte og studenter brukt som grunnlag i programmeringsarbeidet

(31)

DIMENSJONERENDE

AREALSTØRRELSERVF DIMENSJONERENDE

AREALSTØRRELSERVI DIMENSJONERENDE

AREALSTØRRELSERUMB

m2 Samtidighet Areal Samtidighet m2 Samtidighet

Kontorarbeidsplasser 6,5 KONTORER 6,5 KONTORER 6,5

(cellekontorer og landskap

gjennomsnitt) (cellekontorer og landskap

gjennomsnitt) (cellekontorer og landskap

gjennomsnitt)

STØTTEFUNKSJONER 5 % STØTTEFUNKSJONER 5 % STØTTEFUNKSJONER 5 %

(i prosent av programmert

kontorfunksjoner)) (i prosent av programmert

kontorfunksjoner)) (i prosent av programmert

kontorfunksjoner))

LAGER/ ARKIV 2 per adm. Ans LAGER/ ARKIV 2 per ans.

GENERELLE LABORATORIER Ikke aktuelt, spesifisert GENERELLE LABORATORIER Ikke aktuelt, spesifisert GENERELLE LABORATORIER 8

STØTTEFUNKSJONER Ikke aktuelt, spesifisert STØTTEFUNKSJONER Ikke aktuelt, spesifisert STØTTEFUNKSJONER 50 %

LESESALS PLASSER 2,5 40 % LESESALSPLASSER 2,5 40 %

GRUPPEROM 2,5 60 % GRUPPEROM 2,5 40 %

KANTINE 1,2 75 % 3 SKIFT KANTINE 1,2 75 % 3 SKIFT KANTINE 1,2 75 % 3 SKIFT

KJØKKEN 40 % KJØKKEN 40 % KJØKKEN 40 %

MØTEROM 20 1/20 MØTEROM 20 1/20 MØTEROM 20 1/20

UFORMELLE MØTESTEDER 10 1/40 UFORMELLE MØTESTEDER 10 1/40 UFORMELLE MØTESTEDER 10 1/40

BØTTEKOTT 1 1/50 BØTTEKOTT 1 1/50 BØTTEKOTT 1 1/50

GARDEROBESKAP 0,75 GARDEROBESKAP 0,75 GARDEROBESKAP 0,75

1 25 % SKAP 0,5

WC/ DUSJ 5 1/15 WC/ DUSJ 5 1/15 WC/ DUSJ 5 1/15

Dimensjonerende arealer brukt som grunnlag i programmeringsarbeidet

7.2.2 DIMENSJONERENDE AREALER

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

vaaler, Kjell, gårdbruker, Våler i Solør. Ødegård, Gunnar, agent og

152 NYTT SKOTSK MYRSELSKAP Straume, Sigmund, lensmann, Lunde i Telemark.. Sømna jordstyre, Vik

176 BESTEMMJELSER AV LETTILGJ·ENGELIG FOSF'ORSYiftE. BESTEMMELSER AV L~TTILGJENGELIG FO~FORSYRE. 5f for i år kan gi leserne in:µtrykk av atdet her i landet ennå ·ikke,

Innehaverne av noen få maskintorvanlegg - og av en enkelt torvbrikettfabrikk på Østlandet - som mer enn gjerne ville ha gått i gang med produk- sjon av torvbrensel både i

Brønnøy jordstyre, Brønnøysund..

Flåto, Hans H., småbrukar, Hovin i Telemark Fylkesarkitekten i Finnmark, Vadsø.. Gjestvang, Egil; forsøksassistent,

Matheson, Holm, gårdbruker, Lierfoss.. Rauk, Ole, gårdbruker,

Dersom bruken av jorda ikke skal forstyrres ved grøfting, er det mest hen- siktsmessig å få arbeidet utført om høsten, etter at avlinga er berget, men fØr høstpløyinga