Miljøvurderinger ved dumping

(1)

Småkraft AS

Miljøvurderinger ved dumping

Fjærlandsfjorden og Sognefjorden

2013-04-16 Oppdragsnr.: 5125296

(2)

n:\512\52\5125296\5 arbeidsdokumenter\rapport miljøvurderinger ved utfylling småkraft j03.docx 2013-04-16 | Side 2 av 18

J03 2013-04-16 Endelig versjon med tilførsel om sprøytebetong Pebec Glhau Glhau

B02 2013-04-12 For kommentarer fra oppdragsgiver Pebec Grs

A01 2013-04-04 Intern versjon for fagkontroll Pebec

Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.

Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Norconsult AS | Pb. 110, NO-3191 Horten | Apotekergaten 14, NO-3187 Horten

(3)

Innhold

1 Bakgrunn 5

1.1 Oppdraget 5

1.2 Registrerte naturtyper/naturverdier 5

1.3 Tidligere undersøkelser og lokale kilder til forurensning 7

2 Miljøundersøkelse 8

2.1 Bakgrunn 8

2.2 Kartlegging av sedimentforurensning 9

2.2.1 Prøvestasjonene 9

2.2.2 Sedimentets forurensningsgrad 10

2.2.2.1 Metaller 12

2.2.2.2 PAH 12

2.2.2.3 PCB 12

2.2.2.4 TBT 12

2.3 Behov for miljørettet risikovurdering 12

3 Miljørettet risikovurdering 13

3.1 Risikovurdering 13

3.1.1 Partikler 14

3.1.2 Porevann 14

3.1.3 Spredning av nitrogenforbindelser og partikler fra utlegging av

sprengsteinsmasser 15

3.1.4 Utslippsvann 16

3.1.5 Sprøytebetong med glassfiberarmering 16

3.1.6 Konklusjon 16

4 Referanser 17

5 Vedlegg 18

(4)

Sammendrag

Det er planlagt dumping av sprengstein på fem lokaliteter i Sognefjorden med Fjærlandsfjorden i forbindelse med at Småkraft AS skal etablere kraftverk.

Det er tatt prøver av sediment i alle utfyllingsområdene med unntak av ett. Der var sjøbunnen for bratt til å få tatt prøver. Undersøkelsen er gjennomført etter TA-2960/2012: Veileder for håndtering av sedimenter. PAH-forbindelsen benzo(ghi)perylen ble funnet i tilstandsklasse IV på alle stasjonene og indeno(1,2,3-cd)pyren ble funnet i tilstandsklasse III på en stasjon, etter tilstandsklasser i veiledning TA-2229/2007.

Risikovurdering for spredning viser liten spredning og lite vannvolum påvirket av konsentrasjoner over PNEC-kronisk. Det er ikke vurdert som nødvendig å iverksette tiltak for å begrense spredning. Dumpingen bør gjennomføres om vinteren for å begrense faren for eutrofiering som følge av tilførsel av nitrogen fra sprengstoffrester.

(5)

1 ^Bakgrunn

1.1 OPPDRAGET

Norconsult AS har på oppdrag fra Småkraft AS gjennomført vurdering av sedimentene i områder for dumping av sprengstein i Fjærlandsfjorden og Sognefjorden. Ved Berge/Bjårstad skal det etableres 200 m tunnel og 600 m sjakt. Det utgjør et volum på 6 500 m³. Ved Lidal skal det lages 1 600 m tunnel, 1 250 m sjakter og en byggetomt. Det utgjør et volum på 35 000 m³. Ved Romøyri skal det etableres 400 m tunnel, 400 m sjakt og en byggetomt. Det utgjør et volum på 8 500 m³. Ved Eitreelvi skal det etableres 100 m tunnel, 500 m sjakt og en byggetomt. Det utgjør et volum på 11 000 m³. Ved Eitreneselvi skal det etableres 525 m tunnel og 450 m sjakt. Det utgjør et volum på 11 000 m³. Anleggsarbeidet skal pågå i ca. 9 måneder ved Lidal og i ca. 3 måneder ved de andre stasjonene. På Eitreelvi, Romøyri og Lidal skal det bores sjakter nedenfra og oppover med en mini- tunnelboremaskin. Denne genererer slam-og kaksholdig vann som normalt sedimenteres. På disse anleggene ligger imidlertid tunnelmunningene rett i sjøkanten, og det fører til vanskeligheter med å skaffe plass til tilstrekkelige sedimenteringsbassenger. Det er derfor ønskelig å slippe borevannet rett ut i fjorden ved tre av områdene:

 Lidal: ca. 30 000 m³

 Romøyri: ca. 33 000 m³

 Eitreelvi: ca. 19 000 m³

Det vil ikke være aktuelt å slippe ut borevann fra Lidal og Romøyri samtidig.

Tiltak i forurensede sedimenter er styrt av veiledningen TA-2960/2012: Veileder for håndtering av sedimenter. Denne undersøkelsen skal vurdere om det er behov for tiltak knyttet til eventuelt forurenset sediment som følge av utfylling.

1.2 REGISTRERTE NATURTYPER/NATURVERDIER

Deler av Sognefjorden med Fjærlandsfjorden er nasjonal Laksefjord (Figur 1). Nasjonale

laksefjorder er opprettet for å beskytte de viktigste laksebestandene i Norge. Hele Sognefjorden er foreslått tatt inn i nasjonal marin verneplan, men er ikke med enda (Fiskeridirektoratets

kartverktøy).

(6)

Figur 1: Skravert grønt område er område for Laksefjord (Fiskeridirektoratets kartverktøy).

Det er ikke registrert marine verneområder i umiddelbar nærhet til noen av utfyllingsområdene.

Innerst i Fjærlandsfjorden, ca. 4,5 km innenfor nærmeste utfyllingspunkt, ligger Bøyaøyra naturreservat (Figur 2). Dette brakkvannsdeltaet er et viktig våtmarksområde med hensyn på deltaområdet som naturtype og verdien for våtmarksfugl i trekktida (Direktoratet for

naturforvaltning).

Figur 2: Bøyaøyra naturreservat ca. 4,5 km innenfor nærmeste utfyllingsområde (Dirkektoratet for naturforvaltnings kartverktøy).

(7)

1.3 TIDLIGERE UNDERSØKELSER OG LOKALE KILDER TIL FORURENSNING

Det er ikke registrert resultater fra undersøkelser i sediment i de aktuelle utfyllingsområdene i Vannmiljø (Klif). SAM-Unifob gjennomførte i 2006 en marinbiologisk undersøkelse i Sognefjorden (Johansen et al., 2007). Stasjonen "Sogn 5" var lokalisert midt i fjorden utenfor Eitreelvi. Det ble ikke påvist forurensning over tilstandsklasse II etter dagens klassifiseringssystem i denne undersøkelsen og bunnfauna var i tilstandsklasse I-II.

Ca. 4,5 km øst for Eitreelvi ligger det et deponi som er registrert å ha ikke akseptabel forurensning og behov for tiltak i tillegg er det noen andre lokaliteter på land med mistanke om forurensning (Figur 3). Den eneste registrerte påvirkningen i Vann-nett for Fjærlandsfjorden er avrenning fra landbruket. Arnafjorden er registrert med mulig effekt fra tidligere industrivirksomhet i Framfjorden.

For Sognefjorden er tilførsler fra "industrifjorder" og fiskeoppdrett registrerte påvirkninger. Alle de tre vannforekomstene er registrert med god samlet tilstand (vann-nett.no).

Figur 3: Lokaliteter med forurensning (rød trekant) og mistanke om forurensning (gul og lilla trekant) i nærheten av utfyllingsområdet (http://www.miljostatus.no/kart/).

(8)

2 Miljøundersøkelse

2.1 BAKGRUNN

Tiltak i forurensede sedimenter er styrt av veiledningen TA-2960/2012: Veileder for håndtering av sedimenter. Denne undersøkelsen skal vurdere om det er behov for tiltak knyttet til eventuelt forurenset sediment som følge av utfylling. Rapporten omhandler punkt 2 i Figur 4 og skal resultere i en tiltaksvurdering (punkt 3). Dette gjelder følgene forhold:

 Er sedimentet forurenset over grenseverdier?

 Vil forurensningen kunne bli transportert og spredd som følge av tiltaket?

 Er potensial for transport og spredning av forurensning knyttet til partikler og porevann uakseptabel stor?

 Er det behov for å utarbeide en tiltaksplan for utfyllingsarbeidet, og dermed ha bedre kontroll på tiltakets forurensningspotensial?

(9)

Figur 4: Utdrag fra TA-2960/2012, saksgang ved tiltak i sedimenter.

2.2 KARTLEGGING AV SEDIMENTFORURENSNING 2.2.1 Prøvestasjonene

Prøvetakingen ble gjennomført 29. og 30. januar 2013. Prøvene ble tatt med stor Van Veen grabb (0,1 m²) og representerer de øverste 0 til 5 cm av sedimentet. Hver prøve er en blandprøve av fire enkeltprøver. Prøvene ble analysert av det akkrediterte laboratoriet ALS Laboratory Group AS.

Prøvestasjonenes plassering er vist i Figur 5. På grunn av mye kabler på sjøbunnen er ikke prøvepunktene plassert nøyaktig der utfyllingen skal finne sted, men i nærheten. På stasjonen Eitreneselvi var det ikke mulig å få tatt prøve på grunn av svært bratt skråning ned til 1000 m dyp.

(10)

Figur 5: Prøvestasjoner sediment.

2.2.2 Sedimentets forurensningsgrad

Tabell 2 viser målte konsentrasjoner av forurensning i sedimentet. Konsentrasjonene er klassifisert etter TA-2229/2007, og fargehenvisninger følger Tabell 1.

Tabell 1: Beskrivelse av tilstandsklasser, Klif (TA-2229/2007)

(11)

Tabell 2: Analyseresultater med målte konsentrasjoner av forurensningsforbindelser i sedimentprøver fra utfyllingsområdene, klassifisert etter TA-2229/2007.

Kornfordelingen viser det er lite leire på alle stasjonene (<6 %). Ved Berge er 90 % av prøven silt og ved Lidal er 75 % av prøven silt. Ved Romøyri er over 50 % sand eller grovere og ved Eitreelvi er det ca. 60 % silt.

TOC verdiene varierer fra 1,1 til 1, 5 %.

Forbindelse Enhet ^{2. Berge} ^3.Lidal 5. Romøyri 6.Eitreelvi

Arsen (mg/kg TS) 8,64 9,94 4,27 4,22

Bly (mg/kg TS) 19,30 19,30 16,90 16,00

Kadmium (mg/kg TS) 0,37 0,32 0,20 0,25

Kobber (mg/kg TS) 38,80 40,70 33,00 26,40

Krom totalt (III + VI) (mg/kg TS) 22,00 20,80 16,00 25,10 Kvikksølv (mg/kg TS) <0,2 <0,2 <0,2 <0,2

Nikkel (mg/kg TS) 24,00 23,40 17,10 24,20

Sink (mg/kg TS) 119,00 110,00 90,50 73,50

Naftalen (mg/kg TS) <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen (mg/kg TS) <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften (mg/kg TS) <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren (mg/kg TS) <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren (mg/kg TS) 0,012 <0,01 <0,01 0,015 Antracen (mg/kg TS) <0,01 <0,01 <0,01 <0,01

Fluoranten (mg/kg TS) 0,021 0,015 0,015 0,027

Pyren (mg/kg TS) 0,017 0,014 0,013 0,024

Benzo(a)antracen (mg/kg TS) 0,010 <0,01 <0,01 0,019

Krysen (mg/kg TS) 0,012 <0,01 <0,01 0,019

Benzo(b)fluoranten (mg/kg TS) 0,055 0,038 0,041 0,092 Benzo(k)fluoranten (mg/kg TS) 0,021 0,015 0,014 0,030

Benzo(a)pyren (mg/kg TS) 0,012 0,011 0,013 0,023

Indeno(1,2,3-cd)pyren (mg/kg TS) 0,032 0,030 0,026 0,054 Dibenzo(a,h)antracen (mg/kg TS) <0,01 <0,01 <0,01 0,014 Benzo(ghi)perylen (mg/kg TS) 0,037 0,034 0,032 0,060

PAH(16) sum (mg/kg TS) 0,229 0,157 0,154 0,377

PCB 28 (mg/kg TS) <0,0007 <0,0007 <0,0007 <0,0007 PCB 52 (mg/kg TS) <0,0007 <0,0007 <0,0007 <0,0007 PCB 101 (mg/kg TS) <0,0007 <0,0007 <0,0007 <0,0007 PCB 118 (mg/kg TS) <0,0007 <0,0007 <0,0007 <0,0007 PCB 138 (mg/kg TS) <0,0007 <0,0007 <0,0007 <0,0007 PCB 153 (mg/kg TS) <0,0007 <0,0007 <0,0007 <0,0007 PCB 180 (mg/kg TS) <0,0007 <0,0007 <0,0007 <0,0007

SUM PCB7 (mg/kg TS) nd nd nd nd

Tributyltinn (TBT-ion) (mg/kg TS) 0,001 <0,001 <0,001 <0,001 Monobutyltinnkation (mg/kg TS) 0,001 <0,001 <0,001 <0,001 Dibutyltinnkation (mg/kg TS) <0,001 <0,001 <0,001 <0,001

TOC (% TS) 1,09 1,14 1,48 1,29

Tørrstoff (%) 44,9 46,9 57,9 54,2

Vanninnhold (%) 55,1 53 42,1 45,8

Kornstørrelse >63 µm (%) 4,4 19,1 55,5 36,8

Kornstørrelse <2 µm (%) 5,4 5,3 3,1 1,7

(12)

Det er påvist PAH-forbindelsen benzo(ghi)perylen i tilstandsklasse IV ved alle stasjonene og indeno(1,2,3-cd)pyren i tilstandsklasse III ved Eitreelvi. Resten av forbindelsene er i tilstandsklasse I og II.

2.2.2.1 Metaller

Kadmium er i tilstandsklasse II ved Berge, Lidal og Eitreelvi. Kobber er i tilstandsklasse II ved Berge og Lidal og kvikksølv er i tilstandsklasse I eller II på alle stasjonene (rapporteringsgrense for høy til å skille mellom tilstandsklasse I og II). Resten av metallene er i tilstandsklasse I.

2.2.2.2 PAH

Indeno(1,2,3-cd)pyren er i tilstandsklasse III ved Eitreelvi. Benzo(ghi)perylen er i tilstandsklasse IV på alle stasjonene. Dibenzo(a,h)antracen og sum PAH16 er i tilstandsklasse I ved Berge, Lidal og Romøyri. Resten av PAHene er i tilstandsklasse II og mange er under rapporteringsgrensen.

2.2.2.3 PCB

Det er ikke funnet PCB over rapporteringsgrensene. Konsentrasjonene er i tilstandsklasse I.

2.2.2.4 TBT

Det er kun funnet TBT over rapporteringsgrensen ved Berge, og konsentrasjonen er der i tilstandsklasse II.

2.3 BEHOV FOR MILJØRETTET RISIKOVURDERING

Tiltak i sedimentet vil kreve en miljørettet risikovurdering og eventuelt en påfølgende tiltaksplan for utfylling i forurenset sediment på grunn av overskridelser av PAH- forbindelsen indeno(1,2,3- cd)pyren på alle stasjoner og benzo(ghi)perylen ved Eitreelvi.

(13)

3 Miljørettet risikovurdering

Det er knyttet potensiell risiko til spredning av forurensning fra overflatesedimentet ved utfylling i området på grunn av konsentrasjoner av PAH-forbindelser. For å beregne potensiell risiko for spredning av forurensning er det gjort beregninger av oppvirvlet materiale samt hvor mye

forurensning som kan forekomme fra porevannet. Forutsetninger som er benyttet for beregningene er vist nedenfor:

 Massene er planlagt dumpet fra land. Det er antatt at utfyllingsarbeidet vil foregå over et tidsrom på 9 måneder for Lidal og 3 måneder for de andre stasjonene. Det er brukt en tiltaksperiode på 200 dager for Lidal og 65 dager for de andre stasjonene for å beregne spredning av forurenset porevann.

 Det er beregnet at volumet av sprengstein som skal fylles ut er 1,4 ganger så stort som volumet av tunneler, sjakter og byggetomter som etableres. Det er benyttet en konservativ antagelse om at massene vil legge seg med en tykkelse på 1 m.

 Det er beregnet at dumping av sand og grus fører til oppvirvling av den øverste cm av sedimentet og at dumping av store stein fører til oppvirvling av de øverste 10 cm av sedimentet. Det er benyttet en sedimenttetthet på 1,6 kg/L i beregningene

 Konsentrasjonen av forurensning i porevannet er beregnet ut fra mengde og

stedsspesifikke fordelingskoeffisienter, Kd, (fra TA-2802/2011). Utregningene er vist i tabell nedenfor. Spredning av forurenset porevann er sammenlignet med PNEC (kronisk) («predicted no effect concentration»), kronisk toksisitet for marine organismer) (TA- 2803/2011). Det er valgt å bruke verdier for kroniske effekter på grunn av tiltakets varighet. Det er beregnet hvor stort volum av resipienten som daglig vil påvirkes i konsentrasjoner over denne grenseverdien for økologisk effekt under tiltaket.

3.1 RISIKOVURDERING

Tabell 3 viser beregnet spredning av forurensning under utfyllingsarbeidene. Størst spredning forekommer ved dumping av store stein, når inntil 10 cm av sedimentet kan forventes påvirket. Ved prøvetaking ble det vurdert at de øverste 5 cm blir virvlet opp. Beregningene for oppvirvling av de øverste 10 cm er derfor konservative.

(14)

Tabell 3: Beregnet spredning av forurensning under tiltaket med partikler og porevann.

Fordi det er relativt liten variasjon mellom konsentrasjonene på de ulike stasjonene og fordi utfyllingsmengden ved Eitreneselvi er i lik som ved Eiteelvi antas spredningsrisikoen å være den samme ved Eitreneselvi som ved de andre stasjonene.

3.1.1 Partikler

Ut fra stoffenes enkeltkonsentrasjon er det beregnet mengde av totalt oppvirvlet materiale. Dette gir et innblikk i potensiale for spredning av partikkelbundet forurensning.

Ved Lidal er maksimal mengde oppvirvlet materiale beregnet til under 0,3 kg for hver av PAH- forbindelsene og ved Eitreelvi 0,15 kg for hver av PAH-forbindelsene. Ved de andre stasjonene er maksimal mengde oppvirvlet materiale beregnet til mindre enn 0,06 kg for hver av PAH-

forbindelsene. De store forskjellene skyldes forskjellene i mengden sprengstein som skal deponeres.

På bakgrunn av partikkelstørrelsene i sedimentet vil ikke partikkelbundet forurensning fraktes langt, men sedimentere raskt.

3.1.2 Porevann

Miljørisikovurderingen viser at det kan forventes spredning av benzo(ghi)perylen som fører til overskridelser av PNEC (kronisk) i et daglig volum på inntil 20 m³ ved Berge, 30 m³ ved Lidal, 13 m³ ved Romøyri og 39 m³ ved Eitreelvi. Indeno(123cd)pyren fører overskridelser av PNEC i et mindre volum enn benzo(ghi)perylen.

Analysert konsentrasjon (mg/kg TS)

Mengde oppvirvlet materiale totalt (kg)

Kd sed (L/kg) ved målt TOC

Mengde totalt spredt i porevann i tiltaks- perioden (mg)

Mengde spredt i porevann per dag (mg)

PNEC kronisk (mg/l)

Volum resipient påvirket over PNEC hver dag (m3)

Indeno(123cd)pyren 0,032 0,0047 25552 0,100 0,0015 0,000002 0,77

Benso(ghi)perylen 0,037 0,0054 11154 0,266 0,0041 0,000002 2,0

Indeno(123cd)pyren 0,032 0,0466 25552 1,005 0,0155 0,000002 7,7

Benso(ghi)perylen 0,037 0,0539 11154 2,661 0,0409 0,000002 20

Indeno(123cd)pyren 0,030 0,0235 26724 0,466 0,0023 0,000002 1,2

Indeno(123cd)pyren 0,030 0,2352 26724 4,665 0,0233 0,000002 12

Indeno(123cd)pyren 0,026 0,0050 34694 0,060 0,0009 0,000002 0,46

Indeno(123cd)pyren 0,026 0,0495 34694 0,601 0,0092 0,000002 4,6

Indeno(123cd)pyren 0,054 0,0133 30240 0,202 0,0031 0,000002 1,6

Indeno(123cd)pyren 0,054 0,1331 30240 2,015 0,0310 0,000002 16

Parameter

Partikler Porevann

Berge 1 10 Antall

cm.

virvlet opp Stasjon

Lidal 1 10

Romøyri 1 10

Eitreelvi 1 10

(15)

3.1.3 Spredning av nitrogenforbindelser og partikler fra utlegging av sprengsteinsmasser

Det skal deponeres henholdsvis 9 100, 49 000, 11 900, 15 400 og 15 400 m³ med sprengsteinsmasser ved Berge, Lidal, Romøyri Etreelvi og Eitreneselvi.

Det kan forventes en tilførsel av 13-40 kg nitrogen per 1000 m³ utsprengt masse (Hindar og Roseth, 2003). Uomsatt sprengstoff inneholder ca. 50 % ammoniumforbindelser og 50 % nitratforbindelser. Toksisiteten av NHx (NH3/NH4

+) vil være avhengig av pH-verdien i vannet. Ved normal pH i sjø (ca. 8-8,5) vil det meste av NHx foreligge som ammonium, NH4

+. Ved høyere pH- verdier derimot, vil en større andel av NHx finnes som ammoniakk, NH3. Ved anvendelse av sprøytebetong i tunneldrift kan avrenningen bli svært basisk og føre til dannelse av ammoniakk (Hindar og Roseth, 2003). Ammoniakk er akutt toksisk i lave konsentrasjoner for fisk. Alabaster og Loyd (1982) anbefaler å unngå ammoniakk-konsentrasjoner over 25 µg/L.

Nitratforbindelser har ikke direkte toksisk effekt, men kan føre til overgjødsling av vannmassene.

Dette kan gi økt algevekst og forstyrre likevekten mellom ulike organismer i vannet.

Tilstandsklassene med hensyn nitrat-nitrogen er gitt i veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997). I marine miljøer er nitrogen ofte vekstbegrensende og tilførsel av nitrat kan føre til eutrofiering (Bækken, 1998).

Ved pH 8,2 og temperatur 20 °C vil ca. 3,6 % av ammoniumnitrogen være tilstede som ammoniakk. En oversikt over mengder nitrogenforbindelser knyttet til de ulike mengdene sprengstein er gitt i Tabell 4.

Tabell 4: Mengder nitrogenforbindelser fra sprengstein i løpet av anleggsperioden.

Sprengsteinsmengde (m³)

Total nitrogen (kg)

Nitratforbindelser (kg)

Ammoniumforbindelser (kg)

Ammoniakk (kg)

9 100 118 - 364 59,2 - 182 59,2 - 182 2,1 - 6,6

11 900 155 - 476 77,4 - 238 77,4 - 238 2,8 - 8,6

15 400 200 - 616 100 - 308 100 - 308 3,6 - 11

49 000 637 - 1 960 319 - 980 319 - 980 11 - 35

Det er ingen informasjon om næringstilstanden i vann i utfyllingsområdet. I Tabell 5 er det gjort beregninger for mengden rent vann som kreves daglig for å oppnå nitrogenkonsentrasjon i tilstandsklasse II, basert på utslippsmengden knyttet til sprengstein. For ammoniakk er det beregnet mengden rent vann som kreves daglig for å nå konsentrasjon 25 µg/L.

Tabell 5: Mengde nitrogen og ammoniakk per dag og vannbehov for å nå akseptable konsentrasjoner.

Sprengsteinsmengde (m³)

Total nitrogen (kg)

Vannbehov (m³)

Ammoniakk (kg)

Vannbehov (m³)

9 100 1,8 - 5,6 5 515 - 16 970 0,033 - 0,10 1 310 - 4 032 11 900 2,4 - 7,3 7 212 - 22 191 0,043 - 0,13 1 714 - 5 273 15 400 3,1 - 9,5 9 333 - 28 718 0,055 - 0,17 2 218 - 6 823 49 000 3,2 - 9,8 9 651 - 29 697 0,057 - 0,18 2 293 - 7 056

(16)

Eutrofieringsproblematikk er knyttet til overflatelaget der fotosyntetisk produksjon foregår. Noe av nitrogenet vil frigjøres fra sprengsteinsmassene med en gang de kommer i kontakt med vannet.

Resten vil vaskes av på vei ned mot bunnen. Det meste av utvaskingen vil skje på dypere vann enn der fotosyntesen foregår. Forhøyede konsentrasjoner av ammoniakk vil kunne ha lokal toksisk effekt på fisk ved utfyllingene.

Skadepotensialet fra partikler fra sprengning antas å være høyere enn fra naturlige partikler fordi de er skarpere. Mengden partikler dannet vil avhenge av sprengningsmetoden og berggrunnen.

Direkte fra boring av ladehull antas dannelse av en partikkelmengde tilsvarende ca. 1 % av total tunnelmasse. Noen partikler vil bli liggende igjen, noe vil følge vann ut og noe vil være knyttet til sprengsteinen (Bækken og Dale 2011). Det har blitt målt konsentrasjoner mellom 0,3 og 6 mg SS/L i utløpet av Vangsvatnet under en utfylling (Bjerknes og Aasnes 1990). Disse konsentrasjonene er langt under anbefalte verdier for beskyttelse av fisk (Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk 2009). Nært utfyllingen vil konsentrasjonen være høyere.

3.1.4 Utslippsvann

Utslippsvannet fra sjaktingen ved Lidal, Romøyri og Eitreelvi inneholder partikler, men ingen andre forurensningsforbindelser. Partikkelstørrelsen vil være avgjørende for hvor langt partiklene

transporteres. Siden det ikke er registrert marine verneområder i nærheten av utslippsområdene, og utslippene vil foregå i samme tidsrom som utfylling er ikke partiklene problematiske med hensyn på nedslamming. Partiklene vil kunne ha lokale effekter på fisk dersom konsentrasjonene i utslippet er høye.

3.1.5 Sprøytebetong med glassfiberarmering

Ved Lidal, Romøyri og Etreelvi skal det etableres portalbygg. I portalåpningene kan det være behov for bruk av sprøytebetong med glassfiberarmering for sikring. Arbeidet med sprøytebetong vil foregå i god avstand til vannet og det er derfor ikke fare for utslipp til sjø under arbeidene.

3.1.6 Konklusjon

Spredningen av PAH-forbindelser er liten og volumet som daglig påvirkes av konsentrasjoner over PNEC-kronisk er lavt. Det er ikke behov for tiltak for å redusere spredning av forurensning.

Nitrogen knyttet til sprengstein vil føre til konsentrasjoner over tilstandsklasse II i et begrenset volum utenfor utfyllingsområdet. Det store vanndypet i utfyllingsområdene gjør at vanntilførselen er stor og fortynning går relativt fort. For å redusere muligheten for algeoppblomstring som følge av økt tilførsel av nitrogen, bør dumpingen gjennomføres om vinteren når fotosyntetisk aktivitet er lavest.

Vannvolumet som påvirkes av konsentrasjoner over anbefalt konsentrasjon for ammoniakk er mindre enn for total nitrogen.

Partikkelinnholdet i borevann vil kunne ha lokal effekt på fisk i utslippsområdet dersom konsentrasjonene er høye.

Siden alle dumpingsområdene, bortsett fra Eitreneselvi, ligger i nasjonal laksefjord er det viktig å unngå dumpuing når laksen er i fjorden. Det anbefales derfor at arbeidet gjennomføres om vinteren.

(17)

4 Referanser

Alabaster og Loyd (1982). Water quality criteria for freshwater fish. 2nd ed. Butterworths, London.

Bækken, Torleif og Dale, Trine, (2011) Miljørisikovurdering ved dumping av sprengstein fra vegtunnel i Vangsvatnet ved Voss. NOTAT 03.03.2011

Bækken, Torleif, (1998) Avrenning av nitrogen fra tunnelmasse, NIVA-rapport 3902-98

Bjerknes, V og Aasnes, K-J, (1990) Anleggsarbeid på RV 13 ved Bulken i Voss kommune. Effekter på vannkvalitet og bunndyr. NIVA-rapport 2428

Hindar, Atle og Roseth, Roger, (2003) E-18 gjennom sulfidberggrunn i Agder; anbefaling om avbøtende tiltak for å hindre sur avrenning og annen belastning av resipienter, NIVA-rapport 4642-2003

Johansen, P., Heggøy, E. og Johannessen, P. (2007). Marinbiologisk miljøundersøkelse av Sognefjorden i 2006. SAM-Unifob. Rapport nr. 7-2007

Karttjenesten Miljøstatus http://www.miljostatus.no/kart/

Karttjenesten Naturbase http://geocortex.dirnat.no/silverlightViewer/?Viewer=Naturbase Karttjenesten til Fiskeridirektoratet http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2 Karttjenesten Vannmiljø http://vannmiljo.klif.no/

Karttjenesten Vann-nett http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/

Klif (2008). Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment. TA 2229/2007

Klif (2011). Bakgrunnsdokument til veiledere for risikovurdering (TA-2803/2011).

Klif (2011). Risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802/2011).

Klif (2012). Veileder for håndtering av sediment (TA-2960/2012).

Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk. Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg.

Teknisk rapport 09, august 2009.

SFT (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997).

(18)

5 ^Vedlegg

1. Feltlogg prøvetaking 2. Analyserapporter

(19)

Vedlegg 1: Side 1 av 10

(20)

Vedlegg 1: Side 2 av 10 prøvetakingen:

Meget bratt skråning Mange kabler

2. Berge prøve 0

Kl. 10.56 29.01.13 Utstyr Stor Grabb Maksvekter Vær: Lett regn Kommentar:

For full grabb.

Prøve ikke tatt

N6122566 E00644682 Vanndyp:

159 meter

2. Berge Delprøve 1

Kl. 11.42 29.01.13 Utstyr Stor Grabb Uten vekter

Vær: Lett regn Kommentar:

Lysbrun topp (0-2 cm) av silt og leire. Under Mørk grå brun silt og leire (Fastere).

Biologi: Slange stjerne

Prøve: 0 til 5 cm

N6122504 E00644567 Vanndyp:

166 meter

Grabb-bilde:

(21)

Vedlegg 1: Side 3 av 10 Utstyr Stor

Grabb Uten vekter

Biologi: ingen observerte Prøve: 0 til 5 cm

E00644601 Vanndyp:

164 meter

2. Bjerge Delprøve 3

N6122473 E00644507 Vanndyp:

169 meter

Grabb-bilde:

(22)

Grabb Uten vekter

E00644406 Vanndyp:

170 meter

3. Lidal Begrensinger for

prøvetakingen:

3. Lidal Delprøve 1

Biologi:

sjøstjerne Prøve: 0 til 5 cm

N6120120 E00642384 Vanndyp:

178 meter

Grabb-bilde:

(23)

Grabb Uten vekter

Biologi:

sjøstjerne Prøve: 0 til 5 cm

E00642325 Vanndyp:

178 meter

3. Lidal Delprøve 3

Biologi:

Iregulær Kråkebolle Prøve: 0 til 5 cm

N6120113 E00642325 Vanndyp:

178 meter

Grabb Bilde:

(24)

Grabb Uten vekter

Biologi:

Iregulær Kråkebolle Prøve: 0 til 5 cm

E00642147 Vanndyp:

177 meter

5. Romøyri Begrensinger for

prøvetakingen:

(25)

Grabb Uten vekter

Grå sand med silt og leire.

Fastere under 3 cm

Biologi: mark observert, Iregulær Kråkebolle Prøve: 0 til 5 cm

E00640422 Vanndyp:

197 meter

5. Romøyri Delprøve 2

Fastere under 3 cm

Biologi: mark observert, Prøve: 0 til 5 cm

N6117278 E00640357 Vanndyp:

197 meter

Grabb bilde:

5. Romøyri Delprøve 3

Grå finsand med silt og leire. Fastere under 3 cm Biologi: ingen observert, Prøve: 0 til 5 cm

N6117268 E00640233 Vanndyp:

195 meter

Grabb Bilde:

(26)

Grabb Uten vekter

Fastere under 3 cm

Biologi: ingen observert, Prøve: 0 til 5 cm

E00640211 Vanndyp:

194 meter

6. Eitreelvi Begrensinger for

prøvetakingen:

Meget bratt skråning Kabel som krysser fjorden

6. Eitreelvi Delprøve 1

KL 11.48 30.01.13 Utstyr Stor Grabb 10 kg vekter

Vær: Regn og vind

Kommentar:

Grå brun silt og leire med sand Biologi: ingen observert, Prøve: 0 til 5 cm

N6103864 E00625486 Vanndyp:

196 meter

Grabb bilde:

(27)

Grabb 10 kg vekter

Vær: Regn og vind

Kommentar:

E00625464 Vanndyp:

197 meter

Kl. 12.24 30.01.13 Utstyr Stor Grabb 10 kg vekter

Vær: Regn og vind

Kommentar:

N6103988 E00625478 Vanndyp:

197 meter

Grabb bilde:

Kl. 12.38 30.01.13 Utstyr Stor Grabb 10 kg vekter

Vær: Regn og vind

Kommentar:

N6103872 E00625305 Vanndyp:

196 meter

Grabb bilde:

(28)

Vedlegg 1: Side 10 av 10 prøvetakingen:

Meget bratt skråning Som går ned til mer enn 1000 meter.

Ble gjort forsøk på å prøveta skråningen uten hell

Skråningen ble undersøkt med ekkolodd og ingen flate/slake partier ble funnet.

Ingen prøver samlet inn

(29)

Vedlegg 2:

(30)

__________________________________________________________________

ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen

N-0214 Oslo Norway

Web: www.alsglobal.no E-post: [email protected] Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77

Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

Norconsult

Prosjekt Småkraft Gaute Rørv ik Salomonsen

Bestnr 5125296 91778

Registrert 2013-02-08 Vestfj ordgaten 4

Utstedt 2013-02-21 N-1338 Sandv ika

Norge

Analyse av sediment

Deres prøv enav n 2. Bjerge

sediment

Labnummer N00235715

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign

Tørrstoff (E) 44.9 4.49 % 1 1 RATE

Vanninnhold 55.1 5.51 % 1 1 RATE

Kornstørrelse >63 µm 4.4 0.4 % 1 1 RATE

Kornstørrelse <2 µm 5.4 0.5 % 1 1 RATE

Kornfordeling --- se v edl. 1 1 RATE

TOC 1.09 % TS 1 1 RATE

Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 RATE

Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 RATE

Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 RATE

Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 RATE

Fenantren 0.012 0.004 mg/kg TS 1 1 RATE

Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 RATE

Fluoranten 0.021 0.006 mg/kg TS 1 1 RATE

Pyren 0.017 0.005 mg/kg TS 1 1 RATE

Benso(a)antracen^ 0.010 0.003 mg/kg TS 1 1 RATE

Krysen^ 0.012 0.004 mg/kg TS 1 1 RATE

Benso(b)fluoranten^ 0.055 0.016 mg/kg TS 1 1 RATE

Benso(k)fluoranten^ 0.021 0.006 mg/kg TS 1 1 RATE

Benso(a)pyren^ 0.012 0.004 mg/kg TS 1 1 RATE

Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 RATE

Benso(ghi)perylen 0.037 0.011 mg/kg TS 1 1 RATE

Indeno(123cd)pyren^ 0.032 0.009 mg/kg TS 1 1 RATE

Sum PAH-16* 0.229 mg/kg TS 1 1 RATE

Sum PAH carcinogene^* 0.142 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 28 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 52 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 101 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 118 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 138 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 153 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 180 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 RATE

As (Arsen) 8.64 1.73 mg/kg TS 1 1 RATE

Pb (Bly) 19.3 3.8 mg/kg TS 1 1 RATE

Cu (Kopper) 38.8 7.77 mg/kg TS 1 1 RATE

Cr (Krom) 22.0 4.39 mg/kg TS 1 1 RATE

Cd (Kadmium) 0.37 0.07 mg/kg TS 1 1 RATE

Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 RATE

(31)

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Deres prøv enav n 2. Bjerge

sediment

Labnummer N00235715

Ni (Nikkel) 24.0 4.8 mg/kg TS 1 1 RATE

Zn (Sink) 119 23.9 mg/kg TS 1 1 RATE

Tørrstoff (L) 40.0 % 2 V KARO

Monobutyltinnkation 1.13 0.401 µg/kg TS 2 C KARO

Dibutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C KARO

Tributyltinnkation 1.21 0.323 µg/kg TS 2 C KARO

(32)

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Deres prøv enav n 3. Kidal

sediment

Labnummer N00235716

Tørrstoff (E) 46.9 4.69 % 1 1 RATE

TOC 1.14 % TS 1 1 RATE

Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 RATE

Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 RATE

Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 28 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 52 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 101 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 118 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 138 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 153 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 180 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

Zn (Sink) 110 22.1 mg/kg TS 1 1 RATE

Monobutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C KARO

Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C KARO

(33)

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Deres prøv enav n 5. Romøyri

sediment

Labnummer N00235717

Tørrstoff (E) 57.9 5.79 % 1 1 RATE

TOC 1.48 % TS 1 1 RATE

Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 RATE

Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 RATE

Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 28 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 52 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 101 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 118 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 138 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 153 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 180 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

Zn (Sink) 90.5 18.1 mg/kg TS 1 1 RATE

Monobutyltinnkation 1.05 0.369 µg/kg TS 2 C KARO

(34)

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Deres prøv enav n 6. Eitreelvi

sediment

Labnummer N00235718

Tørrstoff (E) 54.2 5.42 % 1 1 RATE

TOC 1.29 % TS 1 1 RATE

Fenantren 0.015 0.004 mg/kg TS 1 1 RATE

Benso(a)antracen^ 0.019 0.006 mg/kg TS 1 1 RATE

Krysen^ 0.019 0.006 mg/kg TS 1 1 RATE

Dibenso(ah)antracen^ 0.014 0.004 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 28 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 52 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 101 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 118 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 138 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 153 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

PCB 180 <0.0007 mg/kg TS 1 1 RATE

Zn (Sink) 73.5 14.7 mg/kg TS 1 1 RATE

Monobutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C KARO

(35)

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

* etter parameternav n indikerer uakkreditert analyse.

Metodespesifikasjon

1 Analy se av sediment basispakke - del 1

Bestemmelse av Vanninnhold

Metode: ISO 760

Kv antif ikasjonsgrense: 0,010 % Deteksjon og kv antifisering: Karl Fischer

Bestemmelse av Kornfordeling (<63 µm, >63 µm og <2 µm)

Metode: CZ_SOP_D06_07_N11

Kv antif ikasjonsgrense: 0,10 %

Bestemmelse av TOC

Metode: DIN ISO 10694, CSN EN 13137

Kv antif ikasjonsgrense: 0,010%TS

Deteksjon og kv antifisering: Coulometrisk bestemmelse

Analyse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16

Metode: EPA 8270/8131/8091, ISO 6468

Kv antif ikasjonsgrenser: 0,010 mg/kg TS Deteksjon og kv antifisering: GC/MSD

Analyse av polyklorerte bifenyler, PCB-7

Metode: DIN 38407-del 2, EPA 8082.

Deteksjon og kv antifisering: GC-ECD Kv antif ikasjonsgrenser: 2 µg/kg TS

Analyse av metaller, M-1C

Metode: EPA 200.7, ISO 11885

Deteksjon og kv antifisering: ICP-AES

Kv antif ikasjonsgrenser: As(0.50), Cd(0.10), Cr(0.25), Cu(0.10), Pb(1.0), Hg(0.20), Ni(5.0), Zn(1.0) alle enheter i mg/kg TS

2 Bestemmelse av tinnorganiske forbindelser.

Metode: ISO 23161:2011

Deteksjon og kv antifisering: GC-ICP-SFMS Kv antif ikasjonsgrenser: 1 µg/kg TS

(36)

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Godkjenner

KARO Karoline Rod RATE Randi Telstad

Underleverandør¹ C GC-ICP-MS V Våtkemi

1 Ansv arlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier:

Ceska Lipa Bendlov a 1687/7, 470 03 Ceska Lipa Pardubice V Raji 906, 530 02 Pardubice

Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr. 1163.

Kontakt ALS Laboratory Group Norge, f or ytterligere informasjon

Måleusikkerheten angis som en utv idet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Genev a, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsf aktor på 2 noe som gir et konf idensinterval på om lag 95%.

Måleusikkerhet f ra underlev erandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere inf ormasjon, kontakt laboratoriet.

Denne rapporten f år kun gjengis i sin helhet, om ikke utf ørende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet.

Angående laboratoriets ansv ar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside www.alsglobal.no

Den digitalt signert PDF-f il representerer den opprinnelige rapporten. Ev entuelle utskrifter er å anse som kopier.

1 Utf ørende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør).

(37)

N00235715 N00235716 N00235717 N00235718

001 002 003 004

[g] 11.12 14.71 15.67 15.35

[%] 5.37 5.32 3.09 1.75

[%] 90.25 75.61 41.36 61.40

[%] 4.38 19.07 55.55 36.85

Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification:

Page: 1 / 1 Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > 0.063 mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand

>63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data.

CLAY (< 2 µm)

SAND (> 63 µm) SILT (2 - 63 µm) Sample label:

Lab. ID:

Gross sample weight

0.00 10.00 20.00 30.00 40.00 50.00 60.00 70.00 80.00 90.00 100.00

N00235715 N00235716 N00235717 N00235718

Miljøvurderinger ved dumping

Småkraft AS