Søknad om anleggskonsesjon

KONSESJONSSØKNAD

Etablering av Mårvang transformatorstasjon

Søknad om anleggskonsesjon

Figur Sweco

Mars 2022

Lede AS

Konsesjonssøknad

Mårvang transformatorstasjon

Sammendrag

Lede AS søker med dette om anleggskonsesjon for bygging av ny 132/22 kV transforrmatorstasjon på Rjukan, kalt Mårvang transformatorstasjon, i Tinn kommune.

Stasjonen er planlagt på sørsiden av Fv 37.

Bakgrunnen for tiltaket er behovet for å øke kapasiteten mellom regional og distribusjonsnettet på Rjukan. Dette vil øke forsyningssikkerheten i området da kapasiteten i 22/11 kV nettet i dag er lav.

Det omsøkte anlegget vil bestå av 2 stk. 50 MVA 132/22/11 kV transformatorer inkludert sjakter, 2 sett 132 kV jordkabler (ca. 80 m trasé), 1 stk. 22 kV koblingsanlegg, kontrollanlegg, hjelpespenningsanlegg, kontrollhus, 2 stk. jordspoler, kondensatorbatteri og adkomstvei. Arealbeslaget til den nye transformatorstasjonen vil være ca. 4000 m². Omsøkte nettanlegg har planlagt byggestart i Q3 2023 og ferdigstillelse/idriftsettelse Q2 2025. Den nye transformatorstasjonen vil bedre forsyningssikkerheten i området samtidig som den vil tilrettelegge for utvikling av turist- og næringsvirksomhet.

Omsøkt tiltak vil beslaglegge areal som i dag hovedsakelig er åpent og gresskledd. Det vil medføre en lokal endring i landskapet, og vurderes derfor å ha en noe negativ virkning.

Området er i dag nokså preget av nærliggende infrastruktur, bl.a. vei, jernbane, koblingsanlegg og andre former for bygg og anlegg. Det vurderes derfor at det er en viss toleranse for et slikt anlegg. Det forventes ikke at tiltaket vil påvirke kantvegetasjon mot elva Måna. Det finnes ingen registrerte funksjonsområder for arter, eller naturtyper i tiltaksområdet. Jordbruksressurser forekommer ikke. Dersom areal i dag benyttes til lek eller rekreasjon vil dette arealet bli redusert, men det vil fremdeles være mulig å utnytte resterende areal og tilgang til elva vil ikke påvirkes.

1(36)

Innholdsfortegnelse

1 Generelle opplysninger 3

1.1 Presentasjon av tiltakshaver 3

1.2 Formelle forhold 4

1.2.1 Anleggskonsesjon 4

1.2.2 Ekspropriasjonstillatelse 4

1.3 Anleggets beliggenhet 5

1.4 Berørte aktører og konsesjoner som påvirkes av det omsøkte tiltaket 5

1.5 Samtidige søknader som påvirkes av det omsøkte tiltaket 5

1.6 Eier og driftsforhold 5

1.7 Øvrige tillatelser 6

1.7.1 Plan og bygningsloven (PBL) 6

1.7.2 Forskrift om konsekvensutredning 6

1.7.3 Lov om kulturminner 6

1.7.4 Forhold til naturmangfoldloven 6

1.7.5 Tillatelse til adkomst 7

1.7.6 Forurensingsforskriften 7

1.7.7 Miljø, transport og anleggsplan (MTA) 7

1.8 Framdriftsplan 7

2 Utførte forarbeider 8

2.1 Arbeid i forkant av konsesjonssøknaden 8

2.2 Forhåndsuttalelser 8

2.3 Kontakt med offentlige parter 9

3 Beskrivelse av anlegget 9

3.1 Begrunnelse 9

3.1.1 Dagens situasjon 9

3.1.2 Nullalternativ 11

3.2 Mårvang transformatorstasjon 11

3.2.1 Stasjonsanlegg 12

3.2.2 Nødvendig høyspennings anlegg 13

3.2.3 Adkomstvei 14

3.2.4 Anleggs- og riggområder 14

3.3 Systemløsning 14

3.4 Nettkapasitet 14

4 Økonomisk beskrivelse av anlegget 15

4.1 Kostnadsoverslag 15

4.2 Teknisk økonomisk vurdering 15

4.3 Endring i nettap 16

4.4 Endring i avbruddskostnader 16

5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 17

5.1 Arealbruk 17

5.2 Bebyggelse og bomiljø 18

5.3 Friluftsliv og rekreasjon 19

5.4 Landskap 20

5.5 Kulturminner 23

5.6 Naturmangfold 23

5.6.1 Kunnskapsgrunnlag 23

5.6.2 Status 24

5.6.3 Påvirkning anleggfase 26

5.6.4 Påvirkning driftsfase 26

5.7 Vassdrag og vannressursloven 26

5.8 Naturressurser 26

5.9 Samfunnsinteresser 27

5.10 Luftfarts- og kommunikasjonssystemer 27

5.11 Forurensning, klima og miljømessig sårbarhet 27

5.12 Magnetfelt 27

5.13 Støy fra anlegg 28

6 Sikkerhet og beredskap 29

6.1 Sikkerhet mot flom og skred 29

7 Offentlige og private tiltak 30

8 Innvirkning på private interesser 31

8.1 Rettigheter 31

8.2 Avbøtende tiltak 31

9 Vurderte, men ikke omsøkte, alternativ 32

9.1 Alternative plasseringer av stasjonen 32

9.2 Alternative løsninger på Mårvang 33

9.3 Kabel/linje til Mår 34

10 Vedlegg 35

11 Referanser 36

3(36)

1 Generelle opplysninger

1.1 Presentasjon av tiltakshaver

Lede AS er et av Norges største nettselskap. Selskapet distribuerer strøm til over 200 000 kunder i Vestfold, Grenland og Hjartdal i Telemark og Svelvik i Viken.

Selskapet eier og drifter regionalnettet i Vestfold og Telemark. Lede AS leverer i overkant av 7 TWh årlig; av dette er ca 30 % til store industrikunder, hovedsakelig i Grenland.

Lede AS drifter 17 600 kilometer strømnett, og forvalter en sysselsatt kapital tilsvarende 5 127 millioner kroner.

Lede AS omtales heretter som tiltakshaver.

Tabell 1 Informasjon om tiltakshaver.

Selskap Lede AS

Adresse Postboks 80

3901 Porsgrunn

Kontaktperson Paal Sanni

Epost [email protected]

Telefon +47 90187210

Organisasjonsnummer 979 422 679

Spørsmål om saksbehandling og høringsuttalelser rettes til:

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE, PB 5091 Majorstua

0301 OSLO [email protected] Tlf.: 09575

1.2 Formelle forhold

Tiltakshaver søker i medhold av Energiloven av 29.06.90 §3-1 om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg (se Kapittel 3 for teknisk beskrivelse):

Mårvang transformatorstasjon:

• 2 stk 50 MVA 132/22/11 kV transformatorer med tilhørende transformatorsjakter og nødvendig oljeoppsamling

• 1 stk. 22 kV koblingsanlegg plassert i bygg

• 2 sett 132 kV kabler fra Mår koblingsstasjon til Mårvang transformatorstasjon o Lengde på kabeltrasé: ca. 80 m

• Kontrollhus inntil 350 m²

• Adkomstvei ca. 50 m

Konsesjonssøknaden omfatter også etablering av nødvendige riggområder og mellomlager for masser i forbindelse med anleggsvirksomheten.

1.2.2 Ekspropriasjonstillatelse

Tiltakshaver har inngått minnelige avtaler med alle berørte grunneiere og det er derfor ikke behov for tillatelse til ekspropriasjon.

5(36)

1.3 Anleggets beliggenhet

De omsøkte anleggene ligger i Tinn kommune i Vestfold og Telemark fylke. Beliggenhet er vist på kart i figur 1.

Figur 1 Den omsøkte Mårvang transformatorstasjon ligger ved Rjukan i Tinn kommune.

1.4 Berørte aktører og konsesjoner som påvirkes av det omsøkte tiltaket

Det omsøkte tiltaket vil påvirke anleggskonsesjonene med NVE referanse; 202003886-2.

I tillegg vil det omsøkte tiltaket påvirke områdekonsesjon med NVE referanse; 202010929- 2.

1.5 Samtidige søknader som påvirkes av det omsøkte tiltaket

1.6 Eier og driftsforhold

Tiltakshaver Lede vil eie og drifte 132 og 22 kV anleggene på Mårvang transformatorstasjon. Stannum vil eie utgående kabler fra 22 kV anlegget på Mårvang.

1.7 Øvrige tillatelser

1.7.1 Plan og bygningsloven (PBL)

Ny transformatorstasjon på Mårvang skal ikke behandles iht. PBL fordi anlegg for omforming av elektrisk energi reguleres gjennom Energiloven og er unntatt reguleringsbestemmelsene i plan og bygningsloven (PBL). Unntaket er bestemmelsene om konsekvensutredning i kapittel 14 og om stedfestet informasjon i kapittel 2. Unntaket medfører blant annet:

• Konsesjon kan tildeles uavhengig av planstatus.

• For kraftledninger skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer.

• Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema.

Kommuner og statlige etater kan reise innsigelse mot konsesjonssøkte tiltak innen høringsfristen satt av NVE. Ved innsigelse skal OED behandle saken etter at NVE har fattet vedtak.

Anlegget krever ikke forhåndsmelding og konsekvensutredning iht. kapittel 14 i plan og bygningsloven. Tiltaket skal utredes som en del av søknadsbehandlingen. Virkninger av det omsøkte tiltaket er beskrevet i kapittel 5.

1.7.2 Forskrift om konsekvensutredning

Forskrift om konsekvensutredning stiller krav om melding og konsekvensutredning for kraftledninger med spenning 132 kV eller høyere og en lengde på mer enn 15 km.

Dette er ikke relevant for denne konsesjonssøknaden.

1.7.3 Lov om kulturminner

Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Iht.

kulturminneloven § 9 plikter tiltakshaver ved planlegging av offentlige og større private tiltak å undersøke før anleggsstart om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner.

Kulturminner er nærmere beskrevet i kapittel 5.5.

1.7.4 Forhold til naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven § 8 stiller krav om at offentlig beslutning som berører naturmangfold så langt som mulig skal bygges på vitenskapelig kunnskap og arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Videre stiller

§10 krav om at påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Da omsøkt tiltak ikke utløser krav om konsekvensutredning omtales naturforhold i kapittel 5.6.

7(36) 1.7.5 Tillatelse til adkomst

I planleggingsfasen gir oreigningslovens § 4 rett til adkomst for «Eigar til og rettshavar i slik eigedom som er nemnd i § 1, lyt tola at det på eigedomen vert gjort mæling, utstikking og andre førehandsundersøkingar til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep». Tiltakshaver vil i tråd med loven varsle grunneiere og rettighetshavere før slike aktiviteter igangsettes.

I bygge- og driftsfasen ønsker tiltakshaver å inngå minnelige avtaler om bruk av grunn i forbindelse med anleggsarbeider.

1.7.6 Forurensingsforskriften

I henhold til forurensningsforskriften skal tiltakshaver vurdere om det er forurenset grunn som blir berørt av inngrep. Dette er beskrevet i § 2-4, krav om undersøkelser. Ved terrenginngrep i forurenset grunn skal det utarbeides tiltaksplan i henhold til § 2-6.

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark er forurensningsmyndighet. Tiltakshaver er ikke kjent med at omsøkt tiltak kommer i konflikt med forurensede masser.

1.7.7 Miljø, transport og anleggsplan (MTA)

For nettanlegg som har anleggskonsesjon etter Energiloven, skal det dersom NVE vurderer det som formålstjenlig, utarbeides en Miljø-, Transport-, og Anleggsplan (MTA-plan) som NVE skal godkjenne før bygging kan starte opp. Formålet med MTA-planen er å sikre at anlegget blir bygget i samsvar med krav og vilkår i konsesjon og hvordan miljøet skal ivaretas under anleggsarbeidet. Gjennom kapittel 5 i konsesjonssøknaden er det kommet med forslag til tema som det er viktig at en eventuell MTA-plan belyser nærmere. MTA- planen vil utarbeides etter NVEs «Rettleiar for utarbeiding av miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for anlegg med konsesjon etter energilova».

1.8 Framdriftsplan

De omsøkte tiltakene er planlagt etablert iht. følgende plan:

Tabell 2 Framdriftsplan.

Steg Del av tiltak Planlagt gjennomført

1 Innsendelse av konsesjonssøknad Q1 2022 2 Tidspunkt for anleggskonsesjon Q3 2022

3 Prosjektering/planlegging oppstart Q2 2022 - Q1 2023

4 Byggestart Q3 2023

5 Ferdigstillelse/idriftsettelse av anlegg Q4 2025

2 Utførte forarbeider

2.1 Arbeid i forkant av konsesjonssøknaden

I 2020 ble det utført en nettutredning for å vurdere alternative tiltak for å øke kapasiteten mellom regional- og distribusjonsnettet på Rjukan. Nettutredningen presenterer de mest lønnsomme samfunnsøkonomiske løsningene for de alternative tiltakene. Konklusjonen fra utredningen er grunnlag for tiltakshavers prioritering av alternativ. Det prioriterte alternativet er beskrevet i kapittel 3. Vurderte, men ikke omsøkte alternativ er presentert i kapittel 9.

I forbindelse med nettutredningen i 2020 ble Statnett kontaktet for å undersøke tilgjengelig kapasitet i transmisjonsnettet. Statnett bekreftet da i brev av 8.9.2020 at der er ledig kapasitet for tilknytning av ca. 50 MW nytt forbruk på Rjukan, uten at det er behov for tiltak i transmisjonsnettet.

20.01.2022 ble det holdt et møte mellom Lede og Stannum for å avklare forventninger og grensesnitt i den nye transformatorstasjonen.

Tabell 3 Viktigste milepæler for arbeider som er utført i forkant av konsesjonssøknaden.

Hendelse Deltakere Tidspunkt

Ny transformatorstasjon på Rjukan? Tinn Energi og Skagerak Nett 02.02.2018 Forventet lastutvikling og muligheter

på Rjukan.

Tinn Energi og Skagerak Nett 06.08.2019 Orientering om situasjonen for

nettutvikling på Rjukan.

Tinn Energi, Green Mountain og Skagerak Nett

10.02.2019 Møte vedr. arealsituasjonen på

Svadde og ny nettstasjon.

Tinn kommune, Rjukan næringsutvikling, Stannum, Grunneiere,

næringsinteressenter og Skagerak Nett

08.06.2020

Befaring stasjonstomt. Stannum, Statkraft, Rjukan næringsutvikling og Skagerak Nett

16.09.2020

Styret i Skagerak Nett godkjenner IBP1 for ny transformatorstasjon på Rjukan.

14.12.2020

Befaring på stasjonstomt for Mårvang transformatorstasjon og statusmøte.

Stannum og Lede 27.09.2021

2.2 Forhåndsuttalelser

Det er innhentet forhåndsuttalselser fra Veimyndigheter og kulturminnemyndighet (Telemark og Vestfold fylkeskommune). Veimyndighet stiller seg positive til tiltaket.

Kulturminnemyndighet uttaler at undersøkelsesplikten iht. kulturminneloven § 9 er oppfylt.

9(36)

2.3 Kontakt med offentlige parter

Det er også opprettet kontakt med eier av jernbane (Norsk Idustriarbeidermuseum) som også er positivt innstilt til det omsøkte tiltaket. Nødvendige søknader ifbm. kryssing av vei og jernbane vil utføres. Dialog med offentlige parter vil pågå fortløpende i prosjektperioden for å ivareta nødvendige interesser.

3 Beskrivelse av anlegget

Dette kapittelet beskriver nødvendig tiltak som omsøkes i forbindelse med bygging av Mårvang transformatorstasjon.

Tiltaket som omsøkes er vurdert med hensyn til natur, miljø og samfunn.

Nullalternativet er omtalt i kapittel 3.1.2.

3.1 Begrunnelse

Bakgrunnen for tiltaket er behovet for økt kapasitet mellom regional og distribusjonsnettet på Rjukan. Det er i dag liten kapasitet i 22/11 kV nettet som forsynes fra Moflåt kraftstasjon.

I tilegg er det behov før økt forsyningssikkerhet i området da en feil i det eksisterende 22/11 kV anlegget i Moflåt kan føre til lange avbrudd og høye KILE kostnader.

Det er stor aktivitet på Rjukan både med industri og turistnæring, og det er foventet en stor lastøkning i årnene fremover. Basert på dette er det bestemt at det er behov for en ny transformatorstasjon sentralt i Rjukan. Det er i et forprosjekt utredet ulike alternativer og en ny transformatorstasjon på Mårvang er vurdert til å være det beste alternativet.

3.1.1 Dagens situasjon

Transformatorstasjonen er planlagt til Mårvang, sør for Fv 37 i Tinn kommune. Stasjonen vil plasseres i nærheten av eksisterende Mår koblingsstasjon. På sørsiden av planlagt stasjonsområde passerer 132 kV ledningen Mår-Mæl, denne er eid av Lede. Figur 2 viser hvordan område for planlagt ny tranformatorstasjon ser ut i dag.

Figur 2 Viser planlagt stasjonsområde. Mår koblingsstasjon vises til høyre, mens 132 kV ledningen Mår-Mæl vises til venstre.

Den nye transformatorstasjonen på Mårvang er planlagt tilkoblet eksisterende 132 kV felt i Mår transformatorstasjon.

11(36) Figur 3 Flyfoto over området for planlagte Mårvang transformatorstasjon, markert i grått. I tilegg er det vist nærliggende stasjoner og nett. De blå linjene illustrerer forskjellige spenningsnivå, forklaring er gitt i figuren.

3.1.2 Nullalternativ

Det er et gjensidig ønske og behov for å etablere en ny 132/22 kV transformatorstasjon på Rjukan. Det er forventet lastøkning i område i framtiden i form av både industri og turistnæring. Dersom dette behovet skal møtes er tiltaket nødvendig og det kan derfor ikke defineres et reelt nullalternativ. I tilegg til økt lastbehov er tiltaket nødvendig for å bedre forsyningssikkerheten i distribusjonsnettet i området.

3.2 Mårvang transformatorstasjon

Denne søknaden gjelder for 2 stk. 132/22/11 kV transformatorer, 2 sett 132 kV kabler, 22 kV koblingsanlegg og kontrollhus på Mårvang på Rjukan.

Anlegget plasseres på gnr./bnr. 121/63 og bnr. 121/55 i Tinn kommune. En situasjonsplan av anlegget er vist i figur 4.

Den nye transformatorstasjonen er planalgt sør for Fv 37 med planlagt adkomst via eksisterende avkjørsel fra Fv 37. Adkomstvei beskrives ytterligere i kapittel 3.2.3.

Etablerering av tiltaket forutsetter at bygningsmasse markert med skravert rødt i figur 4 i sanneres. Bygningen eies av Statkraft, men det er inngått intensjonsavtale om kjøp av bygget og eiendomen det står på.

Stasjonen vil tilkobles eksisterende, ledige, 132 kV felt i Mår transformatorstasjon via kabel.

Det er derfor ikke behov for å etablere nye 132 kV felt i Mårvang transformatorstasjon.

Figur 4 Situasjonsplan for tiltaket.

3.2.1 Stasjonsanlegg

Transformatorstasjonen bestykkes som følger:

• 2 stk. 50 MVA 132/22/11 kV transformatorer med tilhørende transformatorsjakter

• 2 sett 132 kV jordkabler

• 1 stk. 22 kV koblingsanlegg med totalt 18 felt o 7 stk. felt til Stannum

o 5 stk. reservefelt o 2 stk. transformatorfelt

o 1 stk. felt for stasjonstransformator o 1 stk. felt for kondensatorbatteri

13(36) o 2 stk. felt for spole og nullpunkt

• 1 stk. 7,5 MVAr kondensatorbatteri

• 1 stk. 200 kVA stasjonstransformator

• 2 stk. spole (inntil 200 A) og nullpunkt

• Hjelpespenningsanlegg

• Kontrollhus

• Adkomstvei

Det skal ikke etableres 132 kV felt i Mårvang transformatorstasjon. Den nye stasjonen skal tilkobles eksisterende og ledige 132 kV koblingsfelt i Mår koblingsstasjon via 132 kV kabler.

Kablene er planlagt ført under Fv 37 og jernbane fra Mår koblingsstasjon til Mårvang transformatorstasjon. Se vedlegg 10 for prinsippskisse av grøftesnitt. Det understrekes at vedlegg 10 viser et generelt grøftesnitt og at dette må tilpasses veieiers, baneiers og elkrafttekniske forhold i forbindelse med kryssing av vei og jernbane. Mår koblingsstasjon eies og driftes av Lede.

Mårvang transformatorstasjon vil ha en samlet transformatorytelse på 100 MVA. Med en transformatorytelse på 100 MVA er dette vurdert som en klasse 2 stasjon iht.

Beredskapsforskriften §5.2.

Enlinjeskjema for omsøkt løsning er lagt ved i Vedlegg 4. Nytt 22 kV koblingsanlegg etableres som innvendig luftisolert anlegg og vil også eies og driftes av Lede. Stannum, som er områdekonsesjonær, vil eie utgående kabler fra 22 kV anlegget.

På stasjonstomten vil det etableres to transformatorsjakter og et kontrollbygg som inneholder 22 kV koblingsanlegg og kontrollrom. I tillegg vil det etableres kondensatorbatteri, stasjonstransformator og spole og nullpunkt. Arealet for transformatorstasjonen anslås til ca. 600 m². En ny transformatorstasjon vil kreve et totalt areal innenfor stasjonsgjerdet på ca. 4000 m². Opparbeidet areal vil være ca. 2000 m². 3.2.2 Nødvendig høyspennings anlegg

2 stk. 132/22/11 kV transformator

Omsetningsforhold 132/22/11 kV

Ytelse 2 x 50 MVA

Plassering I sjakt

2 sett 132 kV jordkabler

Kabeltype TSLF 3x1x240 mm² AL eller tilsvarende

Nominelt spenningsnivå 132 kV

Overføringsevne Minimum 220 A per kabelsett (totalt 440 A)

Lengde Ca. 80 m

3.2.3 Adkomstvei

Adkomst til stasjonen er planlagt via eksisterende avkjørsel fra Fv 37. Denne veien krysser Rjukanbanen før den går videre ned mot planlagt stasjonsområde. Den eksisterende delen av adkomstveien må oppgraderes i tilegg til at det må etableres ny vei siste strekning inn til den planlagte stasjonen.

Adkomstvei dimensjoneres for tunge anleggsmaskiner og transformatortransport. Veien dimensjoneres for kjørebredde inntil 5 meter.

3.2.4 Anleggs- og riggområder

Anleggsområdet vises i situasjonsplanen og defineres som 3 meter utenfor gjerdet.

Anleggsområdet vil benyttes som riggområde i byggeperioden.

Planene er foreløpig og detaljeres i forbindelse med utarbeidelse av MTA-plan.

3.3 Systemløsning

Figur 5 viser systemløsning for omsøkt tiltak. Den nye transformatorstasjonen vil inneholde 2 stk. 50 MVA transformatorer og 1 stk. 22 kV koblingsanlegg med 18 felter.

Den nye transformatorstasjonen vil tilkobles eksisterende, ledige, felter i Mår

koblingsstasjon med kabler. Det er dermed ikke behov for å etablere 132 kV felter i den nye transformatorstasjonen.

Figur 5 Enlinjeskjema for omsøkt systemløsning.

Det omsøkte tiltaket vil øke forsyningsikkerheten i området og vil åpne for økt lasttutak.

3.4 Nettkapasitet

Det omsøkte tiltaket vil øke nettkapasiteten i 22 kV nettet i området. Som antydet i brev fra Statnett av 8.9.2020 er det ca. 50 MW tilgjengelig i transmisjonsnettet.

Transformatorkapasiteten i stasjonen dimensjoneres likevell for 100 MW for å sikre redundans i nettet. Økt transformeringskapasitet ned til 22 kV vil derfor gjøre det mulig å tilknytte et økt effektbehov i tiden framover.

15(36)

4 Økonomisk beskrivelse av anlegget

Dette kapittelet er en sammenstilling av de økonomiske vurderingene utført i nettutredningen i Vedlegg 9, kostnadene er oppdatert iht. endringer gjort etter at nettutredning ble gjennomført. Et sammendrag av kostnadene er presentert i Vedlegg 7.

4.1 Kostnadsoverslag

Tabell 4 viser investeringskostnadene for det omsøke alternativet. Kostnadsoverslaget inkluderer følgende anlegg:

- Ny transformatorstasjon på Mårvang

- Nødvendige oppgraderinger i Mår koblingsstasjon - Kabling mellom Mår og Mårvang

Tabell 4 Kostnadsoverslag.

Tiltak [MNOK*]

Investeringskostnad 82 220 000 kr

*eks. MVA

I nettutredning er det også gjort økonomiske vurderinger for de andre vurderte alternativene. Detaljer rundt disse alternativene er ikke inkludert i søknaden, men kan finnes i Vedlegg 9.

4.2 Teknisk økonomisk vurdering

En sammenligning av kostnader for omsøkt tiltak er vist i tabell 5. Det er benyttet en kalkulasjonsrente på 4% og en analyseperiode på 40 år. For uspesifiserte kostnader er det benyttet 10% av investeringskostnadene, mens drift og vedlikeholdskostnader er satt til 1%.

Tabell 5 Sammendrag av kostnader, nåverdi.

Diskonterte kostnader og nyttevirkninger

Omsøkt tiltak

Prissatte virkninger

Investeringskostnad inkl. kostnad for riving av eksisterende bygg

82 740 000 kr

Drift & vedlikehold 15 600 000 kr Planlegging og

prosjektering

15 760 000 kr

Uspesifisert 7 880 000 kr Sum prissatte

virkninger

121 980 000 kr

Det omsøkte tiltaket vil ha en total kostnad, over 40 år, på 121 980 000 kr. I tillegg får man ikke-prissatte nytteverdier fra et robust nettsystem med bedre fleksibilitet, kapasitet og forsyningssikkert for fremtidig elektrifisering.

4.3 Endring i nettap

I Vedlegg 9 er det sammenlignet nettap for de alternativene som ble vurdert i

nettutredningen. Her ble nettapene i regionalnettet vurdert til å være tilnærmet like for de vurderte alternativene, mens tapene i 22 kV nettet ble grovt vurdert. Kostnaden for nettapene for det omsøkte alternativet ble funnet til å være 512 986 kr/år.

4.4 Endring i avbruddskostnader

I Vedlegg 9 er det sammenlignet avbruddskostnader for de alternativene som ble vurdert i nettutredningen. Avbruddskostnadene i regionalnettet ble vurdert til å være tilnærmet like for de ulike alternativene, mens avbruddskostnadene for 22 kV nettet ble grovt vurdert.

Avbruddskostnadene for det omsøkte alternativet ble funnet til å være 136 584 kr/år.

17(36)

5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn

Det omsøkte tiltakets virkninger for miljø, naturressurser og samfunnsverdier belyses og vurderes i dette kapittelet. Tema som vurderes og beskrives følger NVE sin veileder for utforming av søknader for konsesjon og nettanlegg (2020), og aktuelle tema er tilpasset omfang og lokalitet. Omsøkt tiltak omfattes ikke av forskrift om konsekvensutredning og det er ikke utarbeidet melding med utredningsprogram for søknaden. Tiltakets påvirkning er for flere fagtema vurdert hovedsakelig for anleggets driftsfase, men for naturmangfold er det også gjort vurdering knyttet til anleggsfasen. Statens vegvesen håndbok V712 (2018) benyttes for vurdering av verdier og virkninger for de ikke prissatte temaene friluftsliv og rekreasjon, landskap, naturmangfold, kulturminner og naturressurser. Formålet med bruk av håndbok V712 og tilhørende metodikk er at leseren skal kunne følge vurderinger og at metodikken er anerkjent.

5.1 Arealbruk

Mårvang transformatorstasjon er i stor grad planlagt bygget på areal som iht. AR5-FKB data (arealressurskart) er registrert som jorddekt fastmark. Arealet kan med første øyekast fremstå som jordbruksjord, men er en steinfylling med et tynt lag med jord. Det er noe usikkert hva slags formål fyllingen har hatt, men det kan tenkes at det er overskudssmasser fra kraftindustrien som er deponert her. I tillegg til fastmark finnes det i dag en vei fra fylkesveien frem til eksisterende bebyggelse og et forsamlingshus på eiendommen.

Det aktuelle arealet ligger mellom fylkesvei 37 (Knut Dahles veg) og Rjukanbanen og elva Måna og utløpskanal fra Mår kraftverk.

Virkning

Transformatorstasjon og tilhørende anlegg og bygninger vil innenfor stasjonsgjerde beslaglegge areal. Stasjonsgjerde vil avgrense et område tilsvarende ca. 4000 m². Stasjonen vil ha en størrelse tilsvarende ca. 500 m². Kondensatorbatteri, stasjonstransformator, spole og nullpunkt vil kreve ca. 70 m². Ca. 700 m² areal er planlagt gruset, og ca. 700 m² areal er planlagt asfaltert. Arealbeslag vil dermed utgjøre ca. 1960 m². Nytt stasjonsareal er i sin helhet planlagt på areal som i dag er fastmark, bebyggelse eller vei/baneareal. Nye arealinngrep vil beslaglegge fastmark tilsvarende ca. 1200 m², samferdselsanlegg tilsvarende ca. 300 m² og bebygd areal tilsvarende ca. 460 m². Når det gjelder samferdselsanlegg som vei og jernbane vil ikke tiltaket føre til beslag, men vil tilpasses eksisterende infrastruktur.

Figur 6 Arelbeslag iht. AR5-FKB-data. Kilde: Geovekst/kommunene via Arcmap.

5.2 Bebyggelse og bomiljø

Det aktuelle tiltaksområdet er svært preget av eksisterende infrastruktur som veg, jernbane og nærliggende kraftverk, koblingstasjoner, transformatorstajsoner, samt industri på motsatt side av elva. Det finnes flere høyspentlinjer- og kabler som krysser den aktuelle eiendommen i dag.

Det finnes et boligområde ovenfor koblingsanlegg/transformatorstasjon, ca. 80 meter i luftlinje fra omsøkt tiltaksområde. Det finnes også en bolig øst av tiltaksområdet, ca. 65 meter i luftlinje. I tillegg finnes det i dag et forsamlingslokale som eies av Statkraft, men som planlegges revet som følge av omsøkt tiltak. Lede har avklart dette med Statkraft iht.

egne avtaler.

Virkning

Mårvang transformatorstasjon forventes ikke å ha noe negativ virkning for tema bebyggelse og bomiljø. Det nye anlegget vil ikke, eller i svært liten grad, påvirke eksisterende boligområder visuelt da eksisterende koblingsanlegg og transformatorstasjon allerede utgjør en visuell barriere mellom bebyggelse og omsøkt tiltak. Bolig øst av tiltaksområdet vil muligens påvirkes visuelt, noe avhengig av om og hvordan vegetasjon

19(36) rundt stasjon påvirkes. Dvs. om vegetasjonen beholdes eller fjernes som følge av tiltaket.

Det vil avklares nærmere i en eventuell MTA-plan.

Figur 7 Dagens situasjon med nærliggende jernbane, vei, koblingsanlegg, nettlinjer. Stasjonen er planlagt på gresskledd areal. Det hvite bygget lengst til høyre i bildet planlegges revet som følge av tiltaket.

5.3 Friluftsliv og rekreasjon

Omsøkt tiltak planlegges i et område som ikke er identifisert eller kartlagt som verdifulle areal for friluftsliv i offentlige innsynsløsninger. Det er heller ikke identfisert/registrert i det foreløpige arbeidet som Tinn kommune har gjort med hensyn til kartlegging av friluftsområder i kommunen. Tinn kommune har i e-post av 1. desember 2021 informert om at arbeidet med kartlegging og registrering av friluftsområder i kommunen er satt på vent.

Kommunen har ikke noe videre informasjon om at området har verdi for frilufstliv eller andre former for rekreasjon.

Arealet er inngjerdet mot jernbane og vassdrag og grunnen er i stor grad gresskledd. Det har kommet informasjon om at området tidligere har vært benyttet som fotballbane av barn i området, men det er usikkert om den fremdeles har verdi som lekeområde, men det kan ikke utelukkes. Det er ikke tilrettelagt adkomst til elva Måne fra eiendommene og det er lite

sannsynlig at det fiskes langs elvekanten fra den aktuelle eiendommen da det delvis er bratt ned mot elva og lite innbydende til slik aktivitet. Det finnes ingen stier på eiendommen.

I følge Tinn kommune går det en tursti på motsatt side av elva.

Det vurderes at området har liten verdi for bruk, men kan ha en begrenset lokal betydning for eksempel til enkelte aktiviteter. Området vurderes å være mindre attraktivt for opphold med hensyn til nærliggende vei og annen infrastruktur.

Påvirkning

Transformatorstasjon med adkomstvei, parkeringsplass og annet tilrettelagt areal, vil beslaglegge en stor del av eiendommen, men det vil fremdeles være mulig å ferdes i området utenfor det nye anlegget, eksempelvis langs elva. Deler av det gresskledde arealet vil fremdeles bestå. Det vurderes derfor at tiltaket vil ha noe negativ virkning.

5.4 Landskap

Tiltaksområdet ligger i det som i Nasjonalt referansesystem for landskap (Puschmann, 2005) er omtalt som landskapsregion 12 «Dal- og fjellbygder i Telemark og Aust Agder»

og underregion 12.14 «Vestfjorddalen/Gøysdal». Iht. referansesystemet er det store variasjoner innenfor landskapsregionen. Daler og vassdrag er dog en fellesnevner, selv om formene for disse også varierer innenfor landskapsregionen.

Tiltaksområdet ligger i et dalføre som er langt, dypskåret og nokså trangt. Dalsidene og fjellene er steile med tett barskog og lauvskog, samt partier med fjell i dagen i de bratteste fjellveggene. Dalføret strekker seg fra høyfjellet og ned mot Tinnsjøen. Vassdraget i dalføret har over tid ført med seg mye mengder løsmasser som har sedimentert og dannet morene i de lavereliggendene delene og mot utløpet i Tinnsjøen. Som for mange av dalførene i regionen har vassdragsregulering også i dette dalføret hatt en betydning ved at elvene i dag har begrenset med vannføring pga. utnyttelse til kraftkrevende industri og krafteksport, samtidig som at overføringer fra andre deler av vassdraget og andre vassdrag ledes til kraftverk i dalen med utløp til elva Måna.

Tiltaksområdet ligger lavt i dalføret og i en del av dalen som er relativt åpen sammenliknet med de høyereliggende delene. Det har bl.a. ført til at arealene i området er utnyttet i den grad det er mulig på begge sider av elva med bebyggelse, samferdselsanlegg, industri, landbruk og kraftanlegg.

Området har gode visuelle kvaliteter med bratte fjell og vassdrag i dalbunnen, skogkledde fjellsider og en elv som renner gjennom dalen. Men området er også sterkt påvirket av infrastruktur og inngrep med varierende grad av sammenheng. Det forekommer mye kraftdistribusjonsanlegg i området rundt planlagt tiltak, blant annet flere ledninger og koblingsanlegg.

21(36) Figur 8 Tiltaksområdet, til venstre i bildet, ligger i en lavereliggende del av en lang dal. Like over veien ligger det et koblingsanlegg. Kilde: Googlemaps.

Påvirkning anleggsfase

I anleggsfase vil området gjennomgå mange fysiske endringer som nok kan virke sjenerende for brukere og tilføre en viss visuell sjenanse og midlertidig brytning i landskapsbildet. I areal hvor det ikke er planlagt fysiske beslag i dagen, for eksempel kabelgrøfter, vil området istandsettes og revegeteres.

Påvirkning driftsfase

Transformatorstasjon med tilhørende anlegg, parkeringsareal og inngjerding vil tilføre området ny infrastruktur. Stasjonen vil være synlig lokalt, men vil ikke ha en ragende utforming. Og på grunn av vegetasjon i øst og sør, samt vegetasjon langs utløpskanal fra kraftverk i øst vil ny infrastruktur skjules noe. Da området er svært påvirket av eksisterende anlegg på begge sider av elva forventes det at det er en viss toleranse for et anlegg som dette, fremfor at anlegget etableres i nytt jomfruelig terreng. Det forventes ikke at transformatorstasjon med tilhørende anlegg og infrastruktur vil ha en særlig fragmenterende virkning i landskapet sammenliknet med bl.a. nærliggende koblingsanlegg. Som for alle nye inngrep forventes det at den nye infrastrukturen til en viss grad kan oppfattes som skjemmende for enkelte brukere av området eller forbipasserende.

Det vurderes at omsøkt tiltak vil gi noe negativ virkning.

Det er et mål for Lede at stasjonen tilpasses området i størst mulig grad, noe som blir et fokusområde i en eventuell detaljregulering og MTA-plan.

Figur 9 Dagens situasjon. Gresskledd fastmark langs jernbane og fylkesvei. Kilde: Googlemaps.

Figur 10 Situasjonsplan i fugleperspektiv (flyfoto). Det forventes at nærliggende vegetajson vil ha en begrensende effekt på tiltakets visuelle påvirkning lokalt.

23(36) Figur 11 Mårvang transformatorstasjon fra 3D-modell.

5.5 Kulturminner

Riksantikvarens innsynsløsning Askeladden viser ingen kulturminner på det aktuelle arealet hvor Mårvang transformatorstasjon søkes bygget. Vestfold og Telemark fylkeskommune har i uttalelse i e-post av 23.11.2021 uttalt at de ikke kjenner til at tiltak slik det er planlagt vil berøre kjente automatisk fredete kulturminner og har derfor ingen innspill eller merknader utover at undersøkelsesplikten iht. kulturminneloven § 9 er følgelig oppfylt.

Rjukanbanen er i dag en museumsbane og ligger mellom Fylkesveien og det aktuelle arealet hvor det søkes om ny transformatorstasjon. Jernbanen og all infrastruktur knyttet til banen er vedtaksfredet. Det inkluderer også signalanlegg.

Påvirkning

Det forventes ikke at omsøkt tiltak vil ha noen negativ påvirkning på kulturminner. Det kan være aktuelt å søke om tillatelse til mindre endringer av infrastruktur knyttet til jernbanen i forbindelse med utvidelse av adkomsten til området. Dette vil avklares nærmere gjennom detaljprosjektering av anlegget og i MTA-plan, og det er et mål fra Lede sin side at det hele skal gjennomføres uten at jernbaneanlegget skal skades.

5.6 Naturmangfold

Iht. til naturmangfoldlovens § 8 «Kunnskapsgrunnlag» skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Vurdering av naturmangfold for omsøkt tiltak er basert på oppdaterte offentlige kart- og innsynsløsninger som omfatter naturmangfold. Blant annet er Miljødirektoratets Naturbase, NIBIOs Kilden, Artsdatabankens Artskart, og NVE-atlas benyttet. Lede har gjennom diaolog med kommune, Statsforvalter og Fylkeskommune fått innspill/avklaringer om eventuelle verdier for naturmangfold i området/arealet. Det er i forbindelse med utarbeidelse av konsesjonssøknad gjennomgått bilder fra området av miljørådgiver.

Bildematerialet er omfattende og dekker alle arealer i og nær tiltaksområdet. I forhold til sakens karakter, som et begrenset inngrep i et allerede opparbeidet areal, vurderes det at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende.

5.6.2 Status

Gjennom søk i Miljødirektoratets innsynsløsning Naturbase og Artsdatabankens Artstkart er det ikke funnet informasjon om kjente naturverdier i eller rundt det aktuelle tiltaksområdet. I e-post av 30.11.2021 skriver Statsforvalteren i Vestfold og Telemark at de ikke kjenner til naturverdier av nasjonal eller vesentlig regional interesse innenfor det aktuelle området.

Tiltaksområdet består i dag av gressplen over en gammel fylling. Det står en høyspentmast på området. Mot nord grenser området mot jernbane og fylkesvei. Mot elva Måne (sør) og utløpskanal fra Mår kraftverk (vest) finnes det spredt forekomst av kantvegetajson, blant annet i form av bjørk, gran, gråor, rogn, samt andre treslag og buskvekster (bringebær, geitrams, ol.). Noe av kantvegetasjonen er nylig fjernet som følge av pågående arbeid i utløpskanal. Det er flere meter fra tiltaksområdet og ned mot elva. Elvekanten er utformet av fylling og stedvis plastret stein og innehar derfor ikke noe naturlig/fluktuerende elvekantutforming. Vegetasjon har fått grobunn i steinfyllingen og vokser spredt langs elvekanten. Langs eksisterende adkomstvei fra Fv 37 og frem til Statkrafts forsamlingslokale finnes det flere gamle bjørketrær.

Det er ingen utpregete funksjonsområder for arter innenfor eller i nærheten av det omsøkte tiltaksområdet, utover partier med kantvegetasjon mot elva.

Det vurderes at tiltaksområdet innehar svært begrensede verdier for naturmangfold da det i stor grad allerede er påvirket i form av å stort sett være et opparbeidet areal.

Kantvegetasjon langs elva har noe verdi, men den er også svært påvirket av pågående arbeid langs utløpskanal og en ikke-optimal utforming med tanke på fylling/plastring langs elvekant og flere meters fall mot elva.

25(36) Figur 12. Tiltaksområdet sett fra vest. Statkrafts forsamlingslokale ses i bakgrunnen.

Figur 13. Det forekommer kantvegetasjon mot elva Måne. Vegetasjonen vokser på en gammel fylling som faller flere meter ned mot elva.

5.6.3 Påvirkning anleggfase

Anleggsarbeidet i forbindelse med Mårvang transformatorstasjon vil føre til ny støyende aktivitet og økt menneskelig tilstedeværelse innenfor det aktuelle arealet og til og fra området i form av transport. Tiltaksområdet ligger i dag nær veg, jernbane og annen støyende infrastruktur som gir en viss toleranse for støyende arbeid og menneskelig tilstedeværelse. Da det ikke er idenfisert noen spesielle funksjonsområder, utover elvas kantvegetajson, i området anses derfor arbeidet som lite konfliktfylt i anleggsperioden. Det forventes ikke at elvas kantvegetasjon vil berøres i forbindelse med anleggsarbeidet da dette området ikke inngår i tiltaksområdet.

5.6.4 Påvirkning driftsfase

Kantvegetasjonen langs elva Måne og utløpskanal fra Mår kraftverk vil ikke påvirkes av omsøkt tiltak. Det planlegges ingen arealbeslag eller inngrep i elvas kantvegetasjon. Som følge av bygging av ny stasjon med tilhørende parkeringsareal kan det være nødvendig å fjerne noen eller flere av de gamle bjørketrærne langs eksisterende adkomstvei, men det vil tilstrebes å bevare denne trerekka. Trefelling vil vurderes nærmere i MTA-plan. Den nye stasjonen med ny adkomst og parkeringsplass vil ikke beslaglegge areal med særskilt verdi for naturmangfold. Det vurderes at tiltaket vil gi ubetydelig endring til noe negativ forringelse. Det negative aspektet henger sammen med at det kan være aktuelt å fjerne en trerekke med gamle bjørketrær og fordi transformatorstasjonen faktisk innebærer en fysisk endring.

5.7 Vassdrag og vannressursloven

Tiltaket vil i ikke berøre eller på andre måter komme i konflikt med nærliggende vassdrag eller forhold som må avklares etter vannressursloven. Elva Måne renner forbi tiltaksområdet hvor ny transformatorstajson ønskes bygget. Utløp fra Mår kraftverk gjennom egen utløpskanal ligger også like ved tiltaksområdet. Det aktuelle tiltaksområdet ligger ca. 4 – 5 meter i høyde over elva på en gammel fylling og i god avstand til elva og elvekanten. Elvekanten er en del av fyllingen og er delvis plastret. Kantvegetasjon langs elva vil ikke påvirkes av omsøkt tiltak, jf. Vannressursloven, jf. § 11. Det er heller ikke grunn til å forvente at tiltaket vil forringe miljøtilstanden i elva, jf. Vannforskriften § 5.

5.8 Naturressurser

Iht. FKB-AR5 data er det aktuelle arealet hvor ny transformatorstajson er planlagt i dag registrert som jorddekt fastmark, samferdselsanlegg (adkomstveg) og bebyggelse (Statkraft sitt forsamlingshus). Det finnes ingen landbruksarealer innenfor det aktuelle arealet og jorden har ingen verdi for jordbruk. Det er heller ikke identifisert andre naturressurser som vil påvirkes av det omsøkte tiltaket.

27(36)

5.9 Samfunnsinteresser

Det er sannsynlig at omsøkt tiltak kan komme lokale- og regionale entreprenører og aktører til gode gjennom engasjement i bygge- og driftsfasen. Dette avhenger selvfølgelig av hva slags tilbud som finnes lokalt og regionalt, samt hva slags kapasitet tilbydere har i de ulike fasene av prosjektet. For samfunnet i en større sammenheng vil fornyelse og kapasitetsutbedring av strømnettet være et positivt tiltak.

5.10 Luftfarts- og kommunikasjonssystemer

På grunn av anleggets beliggenhet lavt i terrenget (i en dalbunn) og på grunn av store nærliggende sentral- og regionalnettanlegg, forventes det at omsøkte tiltak ikke vil ha noe påvirkning på luftfarts- og kommunikasjonssystemer.

5.11 Forurensning, klima og miljømessig sårbarhet

Den største usikkerheten vedrørende forurensning, klima og miljømessig sårbarhet vurderes å ha tilknytning til at tiltaksområdet ligger nær elva Måna og at det ligger på en gammel fylling. Det vil derfor være nødvendig å gjennomføre miljøkartlegging i grunn. Dette vil gjøres i forbindelse med en eventuell detaljplanleggings- og prosjekteringsfase og i forbindelse med geotekniske undersøkelser. Dersom det påvises forurenset masse i grunnen vil det utarbeides nærmere tiltaksinstrukser for hvordan massene skal håndteres.

Da bygging av stasjon og tilhørende anlegg vil skje i relativt god avstand fra elva forventes det ikke at det er fare for forurensning til resipient eller at anleggsarbeid vil føre til setningskade eller erosjon langs elvekanten. Det vil gjennom geotekniske undersøkeser i en detaljprosjekteringsfase undersøkes hvorvidt det er fare for slike hendelser. Dersom det vurderes som sannsynlig vil skadereduserende tiltak vurderes nærmere.

Dersom Lede får konsesjon vil det utarbeides en detaljert og konkret MTA-plan som belyser hvordan anlegget skal gjennomføres i detalj og hvilke tiltak som skal gjennomføres for å forhindre utslipp til grunn og vann, eller andre former for miljøskade. MTA-plan vil blant annet beskrive prosedyrer og legge føringer for hvilke areal som skal benyttes, hvordan olje- og kjemikalier skal lagres, hvordan avfall skal håndteres og konkrete avbøtende tiltak for å minimere fare for forurensning.

5.12 Magnetfelt

I henhold til dagens forvaltningsstrategi skal det vurderes om det skal gjøres magnetfeltdempende tiltak dersom magnetfeltverdien beregnes til å overstige 0,4 μT i gjennomsnitt over året. Magnetfeltet øker proporsjonalt med strømmen i den strømførende komponenten og er uavhengig av komponentens spenningsnivå. Strømstyrken, og derav også magnetfeltet, vil variere gjennom døgnet og året.

Det er ikke dokumentert noen negative akutte helseeffekter ved kortvarig eksponering for høyspentanlegg så lenge verdiene er lavere enn 200 mikrotesla (µT). Dette gjelder for

voksne og barn. I dagliglivet vil ingen bli eksponert for verdier i nærheten av denne grenseverdien.

Nærmeste eksisterende bolig vil være ca. 65 meter unna nærmeste høyspenningsanlegg.

Ingen eksisterende boliger vil bli eksponert for magnetfeltverdier som overstiger utredningsgrensen som følge av det omsøkte tiltaket. Transformatoren er en av de største kildene til magnetfelt. Magnetfeltet fra transformatorer reduseres med avstanden til denne omvendt proporsjonalt i tredje. Det vil si hvis man dobler avstanden til transformatoren reduseres magnetfeltet til 1/8 del. Det vil si at dersom man har 7μT magnetfelt 2 m fra en transformator vil den være 0,86 μT 4 m fra og ca 0,1 μT 8 m fra transformatoren.

Det er ikke områder for varig opphold (bolighus, kontorer etc) nærmere enn 50 m fra transformatorstasjonen. Tiltak for å redusere magnetfelt er ikke vurdert som nødvendig.

5.13 Støy fra anlegg

Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) legges til grunn for støykrav fra anleggsarbeidene. Det vil måtte påregnes noe støy fra anleggstrafikk, men det vil tilstrebes å gjennomføre arbeider innenfor normal arbeidstid for anleggsvirksomhet.

Dersom Lede får konsesjon vil det utarbeides instrukser for støyende arbeid i MTA-plan, blant annet basert på gjeldende retningslinjer.

Transformatoren vil være den største kilden til støy i driftsfasen. Denne vil plassereres i transformatorsjakt som vil redusere støy til omgivelsene. Tiltakshaver vil ved bestilling av transformator stille krav til maksimal støy. Det kreves at transformatoren skal avgi maksimalt 52 dB 1 m fra trafo, målt i henhold til IEC 60076-10.

29(36)

6 Sikkerhet og beredskap

Anlegget skal prosjekteres, bygges, sikres og drives i henhold til krav i Kraftberedskapsforskiften. Dette kapittelet utdyper de forhold som er relevante i dette prosjektet.

Tiltakshaver eier store deler av regionalnett i området og har etablert beredskap for drift og vedlikehold. Omsøkte tiltak blir en del av dagens beredskapsplaner og iht. Lede sin egen internkontroll for krav til miljø og landskap.

6.1 Sikkerhet mot flom og skred

Elva Måna som renner forbi tiltaksområdet er regulert gjennom flere terskler og dammer oppstrøms og nedstrøms tiltaksområdet. Det finnes flere vannkraftverk som har sine utløp i elva. Kraftverkene er både elvekraftverk og kraftverk med overføringer fra vann og vassdrag på høyfjellet. Måna er flomutsatt, selv om terskler og dammer i elva har en flomdempende effekt. Tiltaksområde ligger på en fylling, ca. 4 – 5 meter over elva Måna.

Gjennom NVE sin innsynsløsning Aktsomhetskart er det mulig å se forskjellige flomberegninger for ulike flommer. For Måna er 200- årsflom beregnet/illustrert. Dersom det oppstår en 200 årsflom vil ikke tiltaksområdet påvirkes. Dvs. vann vil tilsynelatende ikke stige over elvas bredder og inn på arealet for Mårvang transformatorstajson.

Dersom Lede får konsesjon for Mårvang transformatorstasjon vil det gjennom detaljprosjektering gjøres nærmere vurderinger knyttet til flom og dersom det vurderes som nødvendig iht. gjeldende regelverk, vil det vurderes tiltak for å minimere risiko for skade.

Figur 14 Utklipp fra NVE sitt aktsomhetskart. Figuren viser elva Måna ved en 200- årsflom. Rødt rektangel viser tiltaksområdet for Mårvang transformatorstasjon.

7 Offentlige og private tiltak

Mårvang transformatorstasjon vil bygges i nærheten av Rjukanbanen eid av Norsk Industriarbeider Museum (NIA). Kontakt med NIA er allerede etablert, og det vises til kapittel 2.3 i denne sammenheng. I tillegg planlegges oppgradering av offentlig vei, og det vises her til kapittel 3.2.3. Det planlegges også for kryssing med kabler under Fv 37 og kontakt med veimyndigheter er etablert. Utover dette kjenner ikke tiltakshaver til offentlige eller private tiltak som må gjenomføres for å bygge omsøkt transformatorstasjon.

31(36)

8 Innvirkning på private interesser

8.1 Rettigheter

Det er inngått intensjonsavtale for kjøp av hele tiltaksområdet. Det er derfor ikke behov for å søke ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse i dette tilfellet.

8.2 Avbøtende tiltak

Det omsøkte tiltaket er planlagt med tanke på å oppnå gunstige tekniske løsninger som tar hensyn til samfunn og miljø.

Følgende tiltak er planlagt:

• Revegetering av anleggsplasser.

• Velge farge på fasade og taktekking som begrenser synligheten i terrenget.

• Unngå hogst i forkant av stasjonsområde, dvs. i retning Fv37 for å begrense skjemmende effekt i landskapet.

• Tidspunkt for anleggsarbeid. Det etterstrebes at støyende arbeid i anleggsfasen gjøres slik at det skaper minst mulig sjenanse for omkringliggende boliger.

• Oljegruber under transformatorer slik at utslipp kan unngås.

Forslag til avbøtende tiltak som fremkommer som inspill i forbindelse med konesjonsprosessen vil bli vurdert implementert som en del av arbeidet med MTA-plan.

9 Vurderte, men ikke omsøkte, alternativ

Det er vurdert løsninger med hensyn til plassering av transformatorstasjon. Vurderte, men ikke omsøkte alternativer, er kort beskrevet i kapittel 9.1.

9.1 Alternative plasseringer av stasjonen

Lede utarbeidet i 2020 en netturedning der det ble sett på ulike alternativer for å øke kapasiteten mellom regional og distribusjonsnettet på Rjukan. Disse alternativene er omtalt i sin helhet i Vedlegg 9 og vil derfor ikke utdypes her. Konklusjonen av denne utredningen var at den mest hensiktsmessige løsningen er å plassere ny 132/22 kV transformatorstasjon på Mårvang, grunnet blant annet:

- Ingen ras eller flomfare.

- Anlegget trenger betydelig mindre plass på denne lokasjonen enn de andre alternativene, grunnet synergieffekter fra forsyningsnettet, kapasitet på andre siden av Riksvei.

- Ingen kjente interessekonflikter og eier av tomt er positive til avhending.

- Ingen negativ påvirkning på forestående reguleringsplan for Svadde industriområde.

- Lavere investeringskostnader enn de andre alternativene.

- Lav risiko ved gjennomføring.

Plasseringen til de ikke omsøkte alternativene er vist i figur 15.

Figur 15 Vurderte, men ikke omsøkte alternativ. I tilegg kommer alternativ Såheim lokalisert ca. 5 km fra Svadde næringsområde.

33(36)

9.2 Alternative løsninger på Mårvang

Når det gjelder plassering av stasjonen på Mårvang er to alterantiver, i tilegg til den valgte løsningen, vurdert, men ikke omsøkt. Disse alternativene er vist i figur 16 og figur 17.

Alternativ løsning 1 er ikke valgt da det ikke er ønskelig å legge 132 kV kablene til Mår på elvesiden av stasjonen. Dette fordi 22 kV kabler fra stasjonen skal legges i dette området.

I denne løsningen vil man også kunne få utfordringer med å overholde avstandskrav til nærgående 132 kV ledning ved transport av transformator.

Figur 16 Alternativ løsning 1.

Alternativ løsning 2 er ikke valgt da det er ønskelig med en større stasjonstomt for lagring og for å lettere kunne manøvrere kjøretøy ved f.eks transformatortransport. Dette oppnår man med den valgte løsningen.

Figur 17 Alternativ løsning 2.

9.3 Kabel/linje til Mår

Som alternativ til kabling fra Mår koblingstasjon til Mårvang transformatorstasjon er det vurdert å bygge linje. Denne løsningen er derimot ikke valgt da den visuelt og økonomisk vil være et dårligere alternativ en den valgte løsningen med kabel. Ved å bruke linje ville det vært behov for å etablere plasskrevende master samt at en større endring i Mår koblingstasjon hadde vært nødvendig.

35(36)

10 Vedlegg

Vedlegg 1 Situasjonsplan Vedlegg 2 Fasadetegninger

Vedlegg 3 Visualisering av planlagt transformatorstasjon, 3D-tegninger Vedlegg 4 Enlinjeskjema (unntatt offentlighet iht. Kbf)

Vedlegg 5 Grunneierliste (unntatt offentlighet) Vedlegg 6 Innhentede forhåndsuttalelser

Vedlegg 7 Teknisk økonomisk vurdering (unntatt offentlighet iht. Kbf)

Vedlegg 8 Melding om sikring av konsesjonspliktige anlegg (unntatt offentlighet iht. Kbf) Vedlegg 9 Utredningsrapport ny transformatorstasjon på Rjukan (unntatt offentlighet iht.

Kbf)

Vedlegg 10 Prinsipptegning kabelgrøft

11 Referanser

Artsdatabanken (2022). Innsynsløsning Artskart. Informasjon om artsobservasjoner i Norge med belegg.

Geovekst/kommunene (2021). AR5-FKB data.

Googlemaps/Google Earth (2022). Bilder fra området fra Google.

Miljødiretoratet (2022). Innsynsløsning Naturbase. Informasjon om natur, friluftsliv, kulturminner og samfunnsverdier i Norge.

NIA (Norsk industriarbeidermuseum) (2022) E-post og telefonsamtale 26.01.2022 med Einar Gabrielsen om kryssing av jernbane.

NIBIO (2022). Innsynsløsning Kilden. Informasjon om arealbruk, skogbruk, landbruk.

NVE (2020). Veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg.

NVE (2022). Data fra NVE sin nedlastningsportal for kartdata.

NVE (2022). NVE Atlas. Innsynsløsning for vannkraft, vindkraft og nettanlegg i Norge.

NVE (2022). Aktsomhetskart. Innsynsløsning for bl.a. flom.

Puschmann, O. (2005). Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. «NIJOS-rapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås.

Tinn kommune (2021). E-post av 14.12.2021 fra Kristian Ingdal om friluftslivskartlegginger i kommunen.

Tinn kommune (2021). E-post av 02.12.2021 fra Jenny Fossum Grønn om friluftslivskartleggingener i kommunen.

Vestfold og Telemark fylkeskommune (2021) E-post av 23.11.21 fra Trude Aga Brun om ukjente automatisk freda kulturminner.

Vestfold og Telemark fylkeskommune (2022) E-post av 27.01.2022 fra Marte Thorset om kryssing av vei med boring.

Riksantivkaren (2022). Innsynsløsning Askeladden.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (2021). E-post av 30.11.2021 fra Astrid Lie Olsen om kjente verdier for naturmangfold og friluftsliv.