Kompetansesamling 15.11.17 Stillehavsøsters

Stillehavsøsters

Kompetansesamling 15.11.17

Stillehavsøsters

Flatøsters

Stillehavsøsters

Stillehavsøsters

• Gyter ved temperaturer > 18-20ºC (??) i 2-3 uker

• Synkronisert gyting av egg og sperm, eggene må befruktes i løpet av 10-15 timer

• Larveperiode 3-4 uker avhengig av temperaturen

• Larven kan bare bevege seg vertikalt, trenger assistanse fra havstrømmer (eller mennesker) for å transporteres over lengre distanser.

• Søker seg mot bunnen etter egnet substrat. Ofte er dette en annen østers, død eller levende. Blåskjellskall kan også være attraktive.

• Overlever temperaturer mellom -25 og +40ºC

År 2003 1 østers År 2005 2 østers

2 år (7-8 cm)

og 3 år (10-14

cm)

Stillehavsøsters

• Bla-bla

Revdannelse Vadehavet

Foto: Sonty567

Stillehavsøsters

•Undersøkelsen omfatter kommunene Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme

•Totalt 60 lokaliteter ble kartlagt

•Kartlagt areal 2,4 millm².

•13% av gruntvannslokaliteteneer kartlagt. Dette utgjør et areal på18,5 millm².

•Anslår å ha kartlagt 30-50% av relevante lokaliteter i de 6 kommunene

Stillehavsøsters

•Totalanslag kartlagte lokaliteter 2,8 millstillehavsøsters.

•Potensiale 136 millstillehavsøsters

•Anslag 2015 8-10 mill→ 1000 tonn

•Potensiale 25-30.000 tonn

•Kartlagt 30-50% av lokalitetene

Høy dødelighet, sannsynligvis forårsaket av

østersherpesvirus september 2014. Tetthet 2014 sannsynlig 50% høyere.

Stillehavsøsters

Larvik

•Bestandsanslag 700.000, potensiale 45 mill Sandefjord

•Bestandsanslag 1.600.000, potensiale 63 mill Stokke

•Bestandsanslag 160.000, potensiale 7 mill Tønsberg

•Bestandsanslag 2.000, potensiale 15 mill Nøtterøy

•Bestandsanslag 75.000, potensiale 2,5 mill Tjøme

•Bestandsanslag 260.000, potensiale 4 mill

Ca tetthet 300 øysters/m²

Danmark – Vadehavet og Limfjorden

Belgia

Stillehavsøsters på svaberg i Viksfjord 2015

Stillehavsøsters – betydning for hvem?

•Miljødirektoratet: Fokus på uønsket art/svartelista, er trusl mot habitat, utpekte innsatsområder; naturområder av nasjonal verdi, verneområder etc

•Fiskeridirektoratet: Næring og bærekraft, ”østers -jus”.

•Mattilsynet: Matsikkerhet/trygghet/kostholdsråd. Østersvarsel?

•Fylkesmenn. Fremmede arter/vannforskriften og friluftsliv.

•Kommunene: Lokal aktør; natur, næring, friluftsliv

•Fylkeskommunen Vannforskriften, -miljø, næring, friluftsliv

•Private næringsliv: Regionale/kommunale områder for friluftsliv og private badestrender (campingplasser og kystbaserte reiselivsbedrifter), annet

næringsliv.

•Innbyggere og brukere av kysten ønsker fortsatt «bading, sol, kyst, strender og svaberg»! Lokale initiativ.

Stillehavsøsters en

internasjonal sjømatressurs

•Årlig produksjon/høsting av stillehavsøsters på verdensbasis 5 millioner tonn.

•Asia viktigste område (Kina produserer > 80%).

•Frankrike hovedprodusent EU (115.000 tonn, bare oppdrett)

•USA, Australia og New Zealand store I semi- intensiv produksjon/høsting ville populationer.

•Total verdi 4-5 milliarder USD.

•Crassostrea gigas står alene for 700.000 tonn

Hva gjør vi ?

•Handlingsplan

•Bestandsmodell for Skagerrak

•Prioriteringsplan - fylke

•Informasjon

•Tiltak i verneområder, NP

•Lokale initiativ

Stillehavsøsters - bestandsmodell

•Nært samarbeid med Sverige og Danmark. Felles metodikk. Finansiering fra Nordisk Råd

•Feltkartlegging i Norge finansiert av:

Havforskningsinstituttet/Nærings og Fiskeridepartementet

•Fylkeskommunene (ikke Akershus/Oslo)

•Fylkesmennene (ikke Akershus/Oslo)

•Miljødirektoratet.

Utføres av Havforskningsinstituttet

Dronebilde fra Hui

Stillehavsøsters - prioriteringsplan

• Hvilke områder i Vestfold som bør gis høyest prioritet for fjerning eller reduksjon av

bestander av stillehavsøsters?

• Beskrive dagens situasjon i fylket, og områdene hvor stillehavsøsters utgjør den største trusselen mot naturmangfoldet og friluftslivet.

Konkretisere hvordan man bør prioritere innsatsen innenfor realistiske ressurser.

• Praktisk verktøy i forvaltningen.

• Oppfølging av direktoratets handlingsplan mot Stillehavsøsters.

Stillehavsøsters - prioriteringsplan

Hvilke tiltak/områder kan vi spare mye på å ta tak i raskt.

Prioritering av fjerning/ trussel-bilde i følgende typer områder:

•Naturvernområder der verneverdiene er direkte knyttet til sjøbunn/ grunne sjøområder/ tidevannssone

•Naturvernområder der verneverdiene er indirekte knyttet til sjøbunn/ grunne sjøområder/ tidevannssone (f.eks. beiteområder for fugl)

•Statlige sikrede friluftsområder i strandsonen som er særlig viktige mht. opphold, lek og vannaktiviteter og da særlig rettet mot barn.

•Viktige ålegrasenger, jf. naturbase verdi A

•Viktige bløtbunnsområder jf. naturbase verdi A

•Blåskjellbanker

•Særlige (u)gunstige områder som produserer mye egg og larver og dermed bidrar særlig til spredning av arten

Stillehavsøsters - Mattilsynet

Ilene NR

juli/aug 2017

Ryddeaksjon på Ilene NR

Ilene NR

juli/aug 2017

Ilene NR

oktober 2017