1
NVE`s fagdag om lavspenningsnett
Hvordan sikrer vi at lavspenningsnettet bygges fremtidsrettet?
Terje Hanssen Nelfo
Installering av krevende apparater
• Hvilke tiltak gjøres for å redusere spenningsutfordringer ved installasjon av apparater?
• Hvilke ekstratiltak må gjøres for å installere 3-fase 400V apparater i 230V nettet?
Tema gitt fra NVE
2
Hvem eier problemet?
Hva kan installatørene bidra med?
Hva kan gjøres av praktiske tiltak?
Hva kan forbedre situasjonen?
Sett fra NELFOs side
3
NELFO
Landsforening i NHO.
Ca 1.600 medlemsbedrifter i elektrobransjen
Medlemmene omsetter for ca 40 milliarder kroner. Ca 26000 ansatte Medlemsstyrt. Hovedstyre og utvalg fastsetter strategier og prioriteringer Hovedadministrasjon i Oslo. 26 lokalforeninger over hele landet
4
N ELFOs medl emsbedrifter etter størrel se
1998 –NELFO Statistikk 2014 –NELFO Statistikk
5
Årsverk: Ca 26.000 Bedrifter: Ca 1.200 Omsetning: Ca 24 mrd
Årsverk: Ca 24.000 Bedrifter: Ca 1.460 Omsetning: Ca 36 mrd
Kunden får ikke den effekten de forventer
– Endret bruksmønster – Mer krevende
– Har tilgang til bedre informasjon – Kostnadsbevisste
Installatørene møter kunden i «1. linje» og er konkurranseutsatt
Nettselskap har leveringsansvar i et monopolmarked Netteier og installatør har felles kunde men forskjellig ståsted og forutsetninger
H vem «eier» problemet?
6
Kunde
Elektro- entreprenør Netteier
7
Mer åpne verdikjeder i nettselskap
Bortfall av OED kompetanseforskriften (krav om tallfestet egenbemanning) Endring i NVEs kontrollforskrift om at tjenestekjøp fra nettselskap skal skje etter konkurranse og markedsvilkår.
Lovendring om selskapsmessig og
funksjonelt skille i nettvirksomheten.
Mer/reell konkurranse i markedet for entreprenørtjenester
NELFO har opprettet interessegruppe for nettentreprenører
Forbrukerfleksibilitet (Demand respons)
Digitalisering av kraftsektoren og utrulling av AMS gir store muligheter, under utrulling og etterpå
Sluttbrukere får bedre innsikt i eget energibruk –og mulighet til å delta i energimarkedet:
Formidlingsløsninger
Smart og effektiv energibruk Lokal produksjon og lagring
Nettinvestering vs fleksibilitet på kundesiden. Laststyring
Kan vi se nye samarbeidskonstellasjoner mellom nettselskaper og elektroinstallatører vokse frem?
Alt som er:
Lovlig
Praktisk gjennomførbart Teknisk mulig
Økonomisk forsvarlig - det forbruker ønsker å betale for
Hva kan installatørene bidra med?
10
• Forsterke installasjonen inne i huset
• Gi bedre informasjon til netteier om lastbehov
- Støy, spenningsavhengighet, startstrømmer, driftstid, overharmoniske ...
• Bedrer og raskere dialog mellom installatør og netteier
• Sette opp 230/400V transformator på egen 3-fase kurs
• Lage forriglinger/utkobling av uprioriterte laster
• Installere energistyresytemer, effektvakt med styrt utkobling av uprioriterte laster ol.
• Gi forbruker riktig informasjon ved kjøp av utstyr som krever store laster
• Bygge om utstyr –om mulig (lite ønskelig)
Hva kan installatørene bidra med?
11
Kjent problem
Netteier oppgir 10 kA maks og 1 kA min Vanskelig å få IkN
Lave kortslutningsstrømmer på inntakspunkt – et elsikkerhetsproblem
12
Spenningskvalitet
Er utstyr produsert slik at det tåler de «normale»
spenningsvariasjonene man kan forvente ut fra et nett som ligger innenfor kravet til forsyningskvalitet?
Utstyret skal ha den spenningen som ligger til grunn ved produksjon.
El-fergen MF Amper
Fergen hurtiglader ved hvert anløp fergekai Behov ca 1250 kW i ca 10min
Kapasitet i høyspent var h.h.v260 kW på ene siden og 400 kW på den andre
Nettselskap sier:
Dette er fine greier, vi kan oppgradere høyspent nettet, det koster ca 1 mill/km
På den ene siden er det 14 km, på den andre 20 km, til den nette totalsum på ca 35 mill.
Dette er det den som har behov for energi som skal betale fullt ut (Altså rederiet)
Det var et punkt som kunne kvalt hele prosjektet.
Eksempel på «ekstremlast» – El-ferge
14
Løsning
Det er installert en batteribank på land på hver fergekai, som lades opp med den kapasitet som er tilgjengelig i høyspent nett
Det er 50 minutter mellom hver gang fergen er på samme side av fjorden
Når fergen ankommer blir batteri på land «boostet» over på fergen, parallellkjørt med BKK nett på 260 kW, for å oppnå en overføringskapasitet på ca 1250 kW
Det kan da overføres vel 200 kWh på ca 10min
– (1250kw x 10/60time = 208, 33kwh)
Slik operer fergen fra dag 1
Eksempel på «ekstremlast» – El-ferge
15
Samme tenkemåte for:
• El-bil (32 kW)
• Induksjons komfyr (10 kW)
• Varmtvannsberedere
• Varmepumper (6 kW)
• Andre store laster
Batteri langtidslading, hurtig utlading
Tesla lanserer Power wall (Batteri vegg)
Eksempel - Andre last typer
16
• Solcelle anlegg
- Tilrettelegge for interessante + kundeløsninger
• Energistyresystemer
• Andre «+ kundeløsninger»….
Eksempel – andre løsninger
17
Fra foredrag på NVE energidagene 16.10.15 Av Atle Ripegutu, Agder Energi Nett
Elbiler - Fri avgift, parkering bomring, ferge kollektivfelt osv.
Politiker utspill om landstrøm på cruise skip i havn i Bergen
– Cruise skip «Hotel-last», 7-11 MW. Med 3 cruiseskip i havn i Bergen 20-30 MW?
«lavenergi hus utbyggere»
– Viktig å informere om at forbruker muligens i fremtiden trenger mer effekt til kommende utstyr
Politiske utspill - skaper utfordringer
19
Det finnes en lang rekke tekniske løsninger som kan redusere/balansere effektuttak
Lavspent nettet er for svakt i Norge i dag.
– Det var det allerede for over 20 år siden
Høyspent nettet er heller ikke rustet til å takle fremtiden Nettet må forsterkes betydelig for å takle fremtiden
Kostnader med dette bør være lavest mulig for forbruker Nye lavspent nettet må snarest mulig over til 400V TN-nett
– 230 V bestående anlegg kan oppgraderes til 400 V -men skeptisk…
Minimum kvalitet på nettleveranser må være mer «tydelig»
Videreføre prosessen med å rendyrke netteierrollen Få + kundeordningen «på plass»
Oppsummering
20
Til slutt………
Omstillingsevne er den viktigste kompetansen
21
2 2
