~~ JOURNAL FOR DØVE
Utgiver: Norsk Døvehistorisk Selskap (NDHS)
Utkommer 2-4 ganger årlig og sendes gratis til NDHS-medlemmene.
Redaktør: Odd-Inge Schrøder, Skådalsveien 33 a, 0389 Oslo.
Nr. 1 - årgang 1
MEDLEMSBLAD FOR NORSK DØVE- ffiSTORISK SELSKAP
Vi har valgt å bruke den gamle vignetten til det første bladet for døve i Norge, som kom ut i desember 1890- nøyaktig for l O l år siden. Vi har bare tilføyet NYE foran liuelen.
N) e JoumaJ for Do ve skal være organ for Noro;k Døvchistorisk Selskap (NDHSl.
som ble stiftet den 2. februar 1990 a\
Norges Dpvel'orhund. Døves Trykkeri Als. Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, Døves Video, Døves Forlag Als og Institutt for tegnspråk. Kort og godt: Nye Journal for Døve skal være organ for d~jve
hi:,torisk arbeid.
Nar delte lc<.cs. er det stiftet to lokaJlag av NOHS- et i Trondhe1m den 2M. novem- ber og et i Oslo den 12. desemher l 991.
Nye Journal forD~lVC \'il samle:-.toffom
døve~ historie, gi tips om hvordan samle opplysninger, presentere ··nye·· fotos og tegninger. referater fra NDHS. fra lokalla- gene og f'ra kontaktpersoner.
S1yrer for NDHS:
Thorbjørn J. Sander Per 01·e Nyhraum Odd-Inge Srltråder
\'ctramedlemmer:
Nonmn Kuh'('nt'.\ ACI.Ie Lrnf{wl'r Hansen Anne O. Fo/land
GRAVENE TIL KJENTE PERSONER
Hvoruan skal vi linne frem til gravene til kjente personer innen døYemilj,1et? Hvor er gra\ ene til f.eks. Lars Havstm.l og Olaf Hassel''
Det vi kan gjøre, er å ringe el ler å skrive til Kirkevergen. og oppgi fullt navn og uødsar for den du leter efter.
Jeg ringte til Kirkevergen her i Oslo og fikk følgende svar om disse personer:
Erik Olsen Strangestad død 1893. bt!-
gravet ved Gamle Aker kirke. Oslo Døve- forening stelle graven hans frem til 1955.
Gravnummcret hans varC-011-12-005.
Lars A. Havstad død l 9 l 3. he gravet på Vår Frelsers gravlund med gravnummer B-03 1 -11-005/006.
Conrad Svendsen død 1943. også be- gravet pa Vår Frelser~ gravlund med grav- nummer B-058-08-02 1/022.
Jeg drog til kirkegården. men det var ikke
sa
lett å linne frem. for det var ingen folk der som kunne veilede meg. Ved ålese det som stOd på pinner som var stukket ned i jorden ved enkelte gravstener. opp- daget jeg følgende system, f.eks. for Ha\'·
stad. så betydde Bet bestemt sted på grav- lunden, 03 l var feltet. Il var rekken. 005/
006 var graven. DeL var flere av hans familie som var gravlagt der.
Odd-Inge Schrødn ved Conrad Swmdsen.1 gra1·.
Desember 1991
Jeg fant gravene til Havstad og Svend- sen. men graven til Strangestac.l 'ar des'- verre ~lettet ul. Og slik kunne jeg\ tsc frem graver under "hi~torisk vandring'' da NDI-IS hadde kur.'i i Oslo 24.-25. ol..tobcr.
Kanskje noen spør: H\ cm \ar de? - Strangestad var den første do\'C lærer i Christiania: Havstad den første d1we stu- dent og S\cnd..,en den l'oNe døveprest.
Dette er arbc1d som noen medlemm~:r
av NDHS 1-..an gjøre. nemlig registrere hvor kjente d{\\'C per:-oner eller per~oncr
tilknyllet uøvemiljoet er begravet. Det lin- nes f.eks. tngen bi\dc1 U\ 'ogneprcst Glc- ditsch som grunnla den for.'ilC døveskolen pa Vestlandet. Han var bestyrer på døve- sk.olen i Bergen (l 850-1859), men hans grav finnes vtsstnoJ.... 1 Volda. og da kan vi i c.let minste håpe å
ra
roto av hans grav.OlS
NDHS i 1992
Det er planer om 2-3 KURS 1 forbindelse med døvehistorie også i 199~. Dl' vil bli gjennomført i samarhcid mellom :--IDHS.
NDF,;studieorgamsasjonen og et par lokale døveffu·eninger.
Disse kursene er tenkt som ledd i opp- byggingen avdovmuseum og nasjonalt dø- vcbibliotek/videotek. Derfor er de noe a\- hengtg a\ hvordan saken med Rødbyggct i Trondheim utvikler seg. G<trdetslik at vi far plass der. så må vi planlegge hvordan hele landet kan V<ere med i oppbygg!ngen.
Nord-Norge var ikke representert på kur- set i døvchistori~k arbeid i Tmndheim. Dette ble rettet pa da Dmes fyll..cslag Troms holdt kuP> i Trom!\!' i forbindelse med siu5 ars jubileum. NDHS-forma11ncn var uer og foreleste om døvehistoric og In ordan man kan arbeide med dette. Del var :-.l emning for at .fylke.vla,S?l'IU! der nord ... kal fØlge opp dette. og få igang arheid i døveforeningene.
Slike mindre kur., kan det bli aktuelt å holde Oerc steder i 1992. kan~ kje sompted- ar/Jeider-kur.\.
Sa regner vi med at flere lol..allag a\' NDHS blir stiftet og kommer tgang med arbeidet rør NDHS-arsrnmet i 1992.
NDHSjormannen.
2
KURS I TRONDHEIM
Selv!>agt \ arTrondhe1m fØr!>l ute med his- wriekun;et- 6.-8. :-.eptember 1991. Kursle- der var Thorbjørn Johan Sander. som holdt foredrag om NDHS.
Ellers var det foredrag U\' amanucn"is Kari Helgesen fra Statsarkivet om innsam- ling. registrering og oppbevaring av histo- ri!>k materiell. Informasjon om folkebibli- oteket ved bi bl iote'-ar Einar Rædergard og om \taharki\Ct a\ stal'-ar'-ivar A~trid L<l\- lien.
Det var samling utenfor Waiscnhuscl.
der den første ~kol en var. en tur på Dom- kirken., kirkegard. om' i•ming i Trondheim Folkebibliotek. så i Stat ... aJkivet og sam- vær i d(6\cforenmgen.
En del a> tiden hlc ogsa brukt til ~
forberede demonstrasjonen for R0dhyg- gcl :.om døvemuscum.
Sander holdt foredrag om hva "i skal registrere, samle og arkivere. Deuc ble grunnlaget l or den 'idere gruppedi,ku- sjon som tok opp emner som lokallag og
"lo'-alc museer".
Gruppearbeidet \ar en viktig del av kurset som samlet følgende deltagere:
Håkon Fos,heim. Rune Peuersen. Thor- bjorn Thoma~;sen. Hul vor Greftegreff,lre- ne GreftegreiT. Trygve Skjølberg, Odd K.
Jenssen, Patrick J. Coppock, Johan Fjelle- stad. Bjørn Myran. Anne Holkesvik og Jann Tomassen.
ÅRSMØTE 1992
I 1992 skal vi ha arsmøte i NDHS. Menin- gen har vænå holde årsmøtet i forbindelse med Døves kulturdager. Eller kan det hol- des under Kulturuken på Hamar? Men kurset for Vestlandet var enig om at ar.;- møtet bør holdes sammen med kurs. Deue må sryret i NDHS snart la standpunkt til, og avgjøre tiden for arsmøtet.
N DH S-formannen
NYE JOURNAL FOR DØVE 1191
JOURNAL FOR DØVE
Grunnleggeren en· .lormwlfor Dm•e. Ct1rl Wer- ner. mr en inlemcnjmwll k]elll ~kc>ru:/clper.
Dette V<\r det ffbrstc blad for og av døve 'i vet om. som ble ulgill i Norge. Det var 3 døve menn ~o,om satte i gang dette. Men hvem 'ar disse redaktørene?
De het Carl Werner, Axel Fkischer og Chr. Bjørn~tad.
Carl Werner ble berornt i forrige århun- dre ute 1 Europa som glimrende skøytelø- per, og fikk bl.a. av den tyske keiseren et gullkors. som oppbevares av Oslo Døve- forening. (Fotoalbum med hilder av ham har Norges Døve-Idrettsforbund.) Siden ble han '-jøpmann i Prinsens gate 9 med en
JOURNAL FOR DØVE 1891
Pa h(~yrc side her ser du hvordan forsiden var på det første nummeret av JOURNAL FOR DØVE. som kom ut akkurat for 101 år siden -de~embcr l 890.
spesiallorretning i gummiartikler. det vil si regnkappcr og kalosjer. Han var gift med en hørende dame. Ingeborg. Selv dode han i 1903. kon for døveforeningens 25-ars jubileum.
Axel Fleischcr var malermester. Alt i prøvenummeret er det en melding om et foredrag a\ ham i døveforeningen: "Skal de døve gifte seg med hverandre?" Han ble forresten aldri gift. men han gjentok fore- draget silt flere ganger. så det var nok et aktuelt cmne.ll951 holdt døveforeningen en fest for ham, da han vru· 90 ar gru11mel.
Christian Bjømstad ( 1863-1891) var typograf hos J. Chr. Gundersen. ~om tryk- teJournal forDovc. Hanvarspesieh inter- essen i natur. itcn!>kap. og jeg har en notis- bok med oversikt over ulike in~cktcr. den ma være efter ham Det var han som fore- slo navnet "Journal for Døve". Han var ugirt. og døde altfor tidlig. efter 5 opera- sjoner i 1890/91.
Journal for Døve ko:-.tet i 1891 en krone året. og enkeltnumre 15 øre. Hva inne- holdt bladet? Det var innlegg om ··døv eller døvstum T, om teaterforesti Il ing. om jordens historie, brev fra døve i Bergen, om Balchen, om tegnspråket selvsagt, o.l.
Siden O\'ertok kobbcrstikker Ragnar Ziener efter Chri~tian Bjømstad. Med. ti- den kom døveprest Conrad S\'eodsen inn.
Carl Werner tlre1 forrewing i
o.,
lo. nR nedenfor 1er 1'1 omumse (or han.\ forreming c Journal for Dm·e.Carl Werner,
Prinsensgade S
G; h r i ~ t i an ra "
Specialforretning l. G-ummiartikler_
Regnkappe r , Ga l og e r og Sokker
i stort U <lTalg.
NYE JOURNAL FOR DØVE 1/91
P ro reunmmer. Decem ber.
l89(f ..
JOURNAL FOR DØVE.
Bladet udkommer fo1·eløbig hver anden maaned og koster kr. 1,00 81\rlig, hvortil for udenbys abonnenter kommer postporto kr. 0,18. Abonnement kan tegnes hos hr. Carl Werner, Prinsens gade no. 8. Enkelte no. af bladet
sælges for 15 øre. Avertissementsprisen er 1\) øre petitlinien.
lndledning.
Bindet, som idag udkommer som prøvenum- mer,
,;1
strrobe efter at ud{vlde et længe følt savn jbJandt de dove. Det::; formaal er at virke for oplysning samt soge at fremdrnge alt, bYad der kan være af interesse for de døve - , saaledes at det kan føre hygge og glæde med sig.Bladet vil nndgaa al politik.
En stor opmuotring vilde det derfor Yære for de llove, der har sat sig i spidsen for dette fore- tagende, om aUe dove og andre interesserede vilde tage venligst imod dette blad og for den gode sag stotte det ved at tegne sig for narligt eller hal marligt abonnement.
Da det er beregnet bilUgt, er foretagendet maaske voYsomt, men vi leYer i baabet om, at bladet efter ndstaaede gjenvordigheder, dog mna faa god fremgang og "Vinde alles sympathi; thi san
vilde meget Yære Yundet.
Ethvert !idet bidrag, al' bvad natur det end llr, til at lette og fremme bladets gjeming, mod- tages paa det taknemligste og med den overbeYis- ning, ·at det gavner en god sag. 1\Ied en hilsen til alle døve, ru ed ønsket om en gl æ de l i g
i
u l og godt ny ta ar - overleveres herved bladet til de ærede læseres Yehilje.Hvad vil de døve?
(efter "Taub:~tummen-courier"
r
Was wollen die Taubstummen ?')S. N. Loe;<•.
Siden talesproget under udtrykkelig udeluk- kelse af tegn blev indfØrt i de lande, hvor hidtil Abb6 de l'Epells methode herskede, gjør der sig gjældende "-'vide kredse iblandt de døve en be- vægelse, der træder altid kraftigere ind for tegn- methodens anvendelse. Det er jo ogsaa let for- staaelig; thi der kommer jo her i betragtning det spergsmaal, der egner sig til at paavirke uddao- nelseos art og maade hos de døve. HPJler ikke kan det nægtes, at der opstaar mangen falsk opfatning om tegnmethoden inden de døve læreres Jrreds, men ogsaa dybtgaaende vi~dfarelser om talesproget inden de døves. '~ Lærerne forkastede fuldstændig tegnene ved undervisningen, Jige~om deo i aaret 1881, i Mailan~ afboldte »Døvstummelæ~res con-
gresc
har forkyodt for hele verden; og dog har enhver døv lært at kjeride tegnene, som et uund- værligt hjælpenuddel V"ed den opdrageode noder- visning. Igjen er der mange døve, der betragteroplæ~lse i· talesproget for overflødig, og dog er
dette i sin fulde ret, som ho-redmaalet og kronen i de døves unden·isning. Talesproget er en herlig Guds gave: h>ilket mange do\·e ikke rigtig forstaar at skatte og vurdere hoit nok, fordi det ei er dem forundt af skjæbncn, fuldt og helt at kunne glæde- sig ved besiddelsen deraf.
Jeg formaar ikke at fatte, horledcs de, der interesserer sig for Heinickes methodes ,·edblivende bestnnen, kan miskjende tegnenes Yel~jorende ind- ilydelse ved unrler-ri:miugen.
Til forstanelse nf en mundtlig meddelelse træn- ges der en nøierc opfattelse af dens aandelige ind- hold gjennem tonerne, 1wormed den bliver med- delt. Tonerne alene danner bindeleddet mellem opfattelse og forstaaelse, de ''irker som lydbolger tillige aandelig yækkende. Talesproget henfører ikke en meddelelses aandelige indhold til de døves hjerte, da naturen har nægtet de døve opfattelsen af lyden.
Naar naturen paa den ene side bar sat en mangel, saa har den paa den anden side erstattet denne. Saaledes er tegnene erstatning for evnen til at opfatte tonerne. 'fegnet er for den døve, hvad lydtouen er for den hør€'nde; det er det som roør det ruuligt fur den dø\·e fuldstændig at op- fatte et begreb. Talesproget fuldstrondlggjort ved tegn er mere end indbegrebet af kraft og stof og aaben barer idetheletaget for den dø\·e sprogets >æsen.
Talesproget er forsaavidt nyttig, som det vel vil gjøre hint eller dette i begrændsningen af ordets rækkefølge forstaaelig, men <lerimod vilde det yderst vanskeliggjøre forstaae1sen af en fuld- endt sætning, dersom den dove kun er henvist til at aflæse efter ruunden, thi da afhænger det af den korrekte mnndbevæ~lse.
Yed hjælp af tale~proget ålene vil den døve aldrig forma.'\ at opfatte om f. x.: ordene: »Kom
bid"~: er udtalt i en befalende, bedende, eller tru- ende mening, thi mnndens bevægelser er i alle disse tilfælder næsten de samme. Først naar teg- nene kommer til og fuldst~ndiggjør det talte, vil enhver fin nnance blive klar for ham: ligesom tonerne for de hørende. Eller hvis man siger til den døve: :.Sig Leopold at han iaften Kl.· 6. skal være i kancellietc, saå vilde denn.e sætning u~en
besvær bli ve forstaaet. Men noget ande~ er deh om mRn f. ex. siger til ham; »Den Ranlre1ake hisro- rieskrivning udmærkede sig ved
en
sjeldeb kraft).karakterskildringim af indgribende perst>ilpgheder.c Vel vil han ogsaa godt kunne ·tæse a~nne
lange sætning, r;ten neppe opfatte meningen deraf.
Det er jo let begribeligl Thi, foråt have opp.1ærk.:
somheden henvendt paa at læse .ordene rigtig, maa han jo tabe enhver
mn
lighed forat forstaa indbegrebet.3
4
og han mcrtok hladl't' drift. l 1894 hadde Journal for Dme undcrtitelcn De dove' blad, og fra l S95 'ar det om\ endt. Idag er Dm es Blad organ lm det kirkelige dmc- arhcid
Derfor'~ ne' 'i det er riktig. hi,tori,J..:.
nilr t'\DHS ·' mcdlenhblad lar det 'amme na\net.
OlS
KURS l OSLO
I ()..,Jo \ar det J,.ur.., 25.-26. oktober 1991 nwd dl'ltagcrl' fn1 O\tland..,omn\tkl Kur ... ~
lcde1 I'horhj1m1 Johan S.mdcr. 'om orien- terte om 1\DIIS.
Det 'ar foredrag omJnn,ulllllng,arbeid 'cd fur,tcarki \'ar Andrea'
s,
akstucn l ra Rik,arki,ct. l:llcr' \ar det o1mi..,ning 1 U ni' cr,itet,hihlil'tckct,og pa Stat\ur(..i,ct 'cd Kari BrcJ,.J..c Beneuu:to\\Sander lwldt foredrag om h' a 'i 'kal regi,tre1c .... amle og .trkhcre. Dette ble grunnlaget for den 'idere gruppedi,ku- 'jon \Oill tok opp emner
'"Il\
lokallag og.. lokale nn•o;ccr"
I le rem deltagerne mt·ntc atm.mnl.llle Ill ~~ hcg) nne med '•'"c p.1 kontal,.tJX:r'o- ncr i de ulih• do' crore•ungcr p& <.·htlandct ull-.n) !let Q,)o-l.tgl'l.
Kur,d.:-1 tagerne '.1r med på en hi,wri..,lo,.
'andring omtalt .111nct 'ted 1 delte bladet.
Folgcndc 'ar med:
Inger \!ane Litama, ~lat l! Lunddand.
S'cn Bra<llhcn. Kjell Omahr Mork. Rag- nar Woll. Tore Chri,tian ... cn. Johannes Rcl-.-
ked;~l. Oc.ldlaug Kjt1llchcr!J, Kann Sy,·en- 'cn. Odd~ Inge Schrtidcr. Tor(' Krhtinn- -.cn .. \nm: O. l·olland. Henry LillCJurd.
Randi K' it\ a:r. Kan lldgc,cn. El-.c Jo- hanneS\ cua' og \ll1ra /uckcnnann.
Norsk Døvehistorisk Selskap
St y rct, 'al gt på .1r...mlltct• 1990. hc ... tar a\:
Thorhjum Johan S;uldcr, Bergen. kdcr (per,. 'am repr. '\orunn Kal\ ene,, Ber- gen).
OJd-lngc Sdutidcr. (),Jo. 't) re med- lem IJ?cr .... \ararcpr. Anne Odd,cig Fot- land. All.
Per
o,
c ~> hratcn. Al. '>l) re medlem ( p-:r .... 'ararepr. Aase L) ng\ :er Han,en.Trondheim).
Sclsl-.apch tlcdercn,>ac.lrc''c: Po,thoks
-~ 171. 5029 Bergen. Tlf. (05> 20 07 47.
Tcbllll. !05 1 21) ~l 25.
Scl-,kapct' leder fungerer og'a 'om ka'- _.,crcr. Mcdlcmsl-.ontingcntcn (kr l 00 for cnkcltpcr...<mer. kr 'iOO for foreninger o.a.) innhctale., pa po ... tgirokonto0824076644~.
Be gJerne om a fat i hen dl po.,tgiroinnbeta- ling,kort.
NYE JOURNAL FOR DØVE 1/91
BIRGITTE 1\IIARIE OG A N DREAS CHRISTIAN MØLLER
Her presenterer vi et riJ,.tig pent foto '"' i': orden~ for:-. te do' c lærer. Andrea., Chri'- tian ~toller ( 1796-1874> og han' hu-.tru. l bol\ en til Tryg' c Skjolhcrg ''Andrca ... Ctu~.,_
ti an !\Ioller- Do' stummcin..,titullct i Twnd- hjcm og pionertiden i norsk dm eunden i-.- ning" tc-.er vi at Anc.lrca' Chr. ~tuller hk dO\ 'om 2-åring li\ 1-.oppcr. Videre linm:r 'i c.lcr oppl)'ninger om at Andrea' giltct -,eg 30 ar gammel med jomfru Birgillc Marie Hobt. Det 'ar i aret l 826. den 26.
april. Ekteparet li kJ..: 9 barn, 3 gutll:r ug 6 jenter. Hun var horende. fodt den 4. uugu-.t l 804 og d11c.le l 864. Sch dmlc ,\ndrca-.
Chr. Molter julchcldcn ll:P4 og ble he- gravet pil Dornkirkcgarden 2. januar l X75.
Men graven ham. er ikke funnet ...
P~ fotoet ser' i at hun holdl·r -.in hand over hans. De -.er stive ut. men det 'k} Ide' o;ikkcrt nakkestølle .... om var ohligatori'k nar man ble fotografert i riktig gamle da- ger- man -.kulle ikke bc\'ege hmlct ...
Uildc med merkelig historie
Da Muller-boken -.kulle lr) kke!>. \ i'>tc det -.eg umulig a la ta 1 bilde a' ekteparet Andrea' C'hri..,tian og Birgitte Marie M<ll- lcr. Vi mane bruke kopi fra en av i .... og det hl c darlig og 't) gt.
Ved"' dukingen U\ \1øller-b) sten kom Jeg i prat med Brit Lund.lærerpadovc..,ko-
len i Trondheim. Hun fortalte at hun -.1\ullc .,kaffe o" et bilde a\ nri~inalen. altså få originalen avfotografert.
Senere traff jeg Brit Lund pa 1'\ordi.,(..
Ltdunningssymposium i O~lo og ved Do- ve-. kulturdager i Trondheim. og begge gangene nevnte hun at bildet skulle kom-
IlK Men tiden gikk -fra bcgynnebcn av mai og til...
l -.l ullen av november kom bildet i pos- ten. med en forklaring på den :-;tore for,in- kclscn. Brit Lund forteller:
..
NYE JOURNAL FOR DØVE 1/91
Originalen ble levert til Arve Forberg- skog. mens han hadde kontor i Rødbygget.
Det var før skolen hadde avsluttet nyttin- gen. Han utførte fotograferingen og la tilmen i et kjøleskap. sammen med nere andre filmer. Under auksjonen like ener-
pa.
der ~koien solgte alt ~om ikke ~kullefølge med til Heimdal, ble også kjøleska- pet solgt. med silt innhold. Det tok tid
rw
fotografen klarte å linne fram til den som hadde kjøpt kjøle:-.kapel. men heldig\ is var filmene i behold.- Dette bildet er en gave til dere fra døveskolen i Heimdal.
o;kriver Brit.
Tusen takk foren flott gave!!!
Th. J. S.
KURS I BERGEN
Det kurset som skulle vært holdt i mai, ble utsa!l li l 22.-24. november Kursleder var Thorbjørn Johan Sander. som orienterte om NDHS.
Det var foredmg om statsarkivcne i Norge nv føNesckrctær Knut Geelmuy- den og om biblioteket i Bergen av Vibeke Svendsen. Sander holdt foredrag om hva
vi :;kal registrere, ~am le og arkivere. Delte ble grunnlaget ror den videre gruppedb- kusjon -,om LOk opp emner som lokallag og
"lokale museer".
Gruppearbeidet mente at det var best med 3 Jag p<1 Vestlandet, nemlig:
a) lag for More og Romsdal
b) lag for Hordaland/Sogn og Fjordane c l lag for Rogaland
Det Y ar histori~k vandring ti l tomten for Bergen-.Døvstummein"titull og bygg hvor doveforeningen hadde lokaler i gammel ud. Sa \ar det omvisning pa Bergen off.
b1bhOLek.
Kursdeltagerne \ed tok å sende en reso- lu-.jon til Kirke-. utdannings- og for.,- kningsdepanernentet om a fa bn1ke "Rød- bygget" som et dovehbtorisk mu-.eum.
Med pa kurset\ ar følgende: Rune An- da, Berit Bjøro. Gunhilu Bjøro. Nils Bjnm.
S\'erre Bjørø, Erling Buanes. Einar Djup-
\'1"-. Jan Fraa~. Margot Hammer. I lilde- gunn Haugan. Kjetil l lestnes. ~orunn
Kalvenes. Asle Karlsen. Helge Kjolleberg.
Lorents Nes!>. Ei l i fOhna. Marta Sander og Svein T~mmerbakke.
Norsk DØvehistorisk Selskap
R E G N S K A P 1990
REFERAT FRA LOKALLAGET I OSLO
5
IOsloblelokaiLaga\ NDHSstiftetden 12.
de~ember. Til !>tede \ar Jon Martin Brauti, Trygve B_lcrck. Kjell Omahr Mørk. Johan·
nes Rekkedal, Andreas Enncsjø. Kornclia Kamin ska. Mira Zuckem1ann. Marit Lun- ueland. Margareth l l an vedl. Inger Marie Li1ama, Randi Leira Kvit\ær. Kristme Martinsen og Odd-Inge Schrt>dcr.
Laget v 11 arbeide for i\ ta \are på hi~t<>
rien til døve mennc~ker 1 Oslo og Ø•;tlun- det. det vi l s1 blandt annet hi-,torien til de ulike doveskolcr, til de ulike d~lvcforcnin
ger og idreltskluhhcr. dpvekirkcr .... pono;- hyller. Frel~esam1ecn\ arbeid hl and l di1H'
o.l. Lokale naboforeninger kan ha kon- taktpcr'>oner til lokallaget i Oo;lo om det ikke finnes en egen d<1\'Chi\lOrisk 'irk- somhct der på stedet.
Lo\ ble wdtatl. og til :-Lyre hl c folgendc valgt: Odd-Inge Sdll'iic/crsom leder. Kjell Omahr .'vfl;rJ;. og Randi Leira f.:ri/l'(l'l' til styremedlemmer .loltwme.\ Rekkedaf og
,\ndrca'i Erme.\jO td rcvi-.orer.
INNTEKTER: UTGIFTER :
Kont. 49 enkeltmedl ... kr 4.900,oo
u
14 koll. medl kr 7.000,oo Renter i 1990 ...
~~~~~~--~E----~Q~L~~---~E-1~~1Q~L~~
Inntekter i alt . . . . kr 12.105,23
Utgi~ter. . .
~~~~~~-~E----~Q1LQQ§~!92_1~!~~1~~~-~E-11~~Q1L~~
Portoutgifter ... kr 400,00
11
som stemmer med innestående på selskapets postgiro per 1.1.91.
Regnskapsbok, bilag og og funnet i orden.
., \ l
.
-·~,l.., _ .,Trondhe 1.m, • • • • • • • -: •. :i ....
kontoutskrift er kontrollert
-~~ -~~~·-··· ··
Odd K. Jenssen, revisor
Regnskapet for Norsk Døvehis10risk Selskap 1990 er re1·ida1 ogjimnet i orden. Regnskap bade .for /990 og !99 l .\kal /e~ges.frmn på selskapets årsmme /992.
6
Styrets første oppgaver er a utarbeide forslag til arbeidsprogram og forslag på arbeidsgrupper til neste medlemsmøte ut pa nyåret.
REFERAT FRA LOKALLAGET I TRONDHEIM
Vi har fåu referat fra Miflelse!>møtet den 28. novcmhcr 1991 i Trondheim ved Pa- trick J. Coppock. Til stede \ar Leander Johansen. Odd K. Jenssen. Rune Peller- sen. Bjørn rvtyran. Jann Tomas\Cil, Halv- or Greftegrcff. Irene Greftegrcfl og Pa- trick J. Coppock.
Navnet på laget ble Trondheim lokal- lag av Norsk Døvchi-.torisk Sel'>kap. La- get arbctdcr for a ta vare på hbtonen til dcwe mennesker i Sør-Trondelag, det \'il si blant annet historien til Trondhetm D!l-
\ eforcning. Trondheim off. <;kole for dø- ve og Dø\ es Menighet i Trondheim.
Lov ble vedtatt. og Pcurick J. Coppock ble valgt til leder. med div.,e "tyremed- lcrnmene: Irene' Grejiegre[(og Rune Pet- lenen. Som rcvi<.orer ble Odd K. Jt•nuen og Leander Johansen valgt.
Arbeidsprogram skal utarbeides 'ene- re av -.tyret. og -;iden skal arbeidsgrupper opprelles. Men del er to ting som ha!>ter nå:
l Rødbygget som tlovcmuseum- her vil
~tyret samarbeide med ahjonskomi- tcen og .,tiftcbcsstyrct for a sikre Rød- bygget for fremtiden.
2. Den 22. mai 1992 fe1re' med en kul- turhistorisk kveld i dcweforeningcn
l 00 ar"> jubileet for opprette hen av en forening for døve i Trondheim.
NDHS-
MEDLEMSTALLET
Ved utgangen av før-.te år- 1990 -hadde NDHS:
49 enkeltmcdJenuner 14 kollektive medlemmer
l løpet av hele det første året haude NDHS bare 904 kroner i utgifter. Di">se utgiftene var til porto. Samtidig ble inntek- tene pa over 12.000 kroner. AJto;å ble det pent overskudd ror det rør:.tc aret.
Regnskapet for 1990 er re\ i dert. Det er Odd K. Jenssen i Trondheim som er~elska
pets rc'l.isor. Han har nettopp i host gatt av med pensJOn som døvelærcr i Trondheun.
(Du linner regnskapet pa side 5.)
NDHS:f'ormannen
NYE JOURNAL FOR DOVE 1/91
l delte huset pa Sclw_(!e/(>kken holdt Balchens tløve.~kole 111 fra /858 til 1889. Denne tegningen er hentet fra forsiden pa Ski/ling-Maga~.in nr. 2-1870.
1/uset pa Schaftelf1kken står fremdeles i dag. godt redlikelwldt. Her er det fotografert ji·a baklidl•n. Na er det Froxner menighet som disponerer huset.
IDSTORISK VANDRING I OSLO
forbindelse med hi!>IOrisk kurs i Oslo hadde deltagerne en vandring med Odd- Inge Schroder som guide. Vi startet fra
TrcJoldtghet~kirkcn. Før kirken ble byg- get. hadue døve e le\'er stått på ski ned bakkene. Denne skolen lå på hjørnet a\
Tcatcrgaten/Akersgaten. og først i 1858 ble den flyttet.
l Nordal Bnms gate 17 hadde døvefore- ningen et 3-ctasj~ hus i mange år. Huset ble solgt. og for salgssummen kjøpte De døves forening en kirke - Døvekirken i Solies gate. Foreningen var kirkecier helt frem til l. verdenskrig.
Siden drog VI opp til Schwensens gate l -der ligger eiendommen (Høyen). hva fru Hedevig Rosings ·'taleskole for døvstum- me"(!) holdt til før skolen ble 11yLLet ril Holmestrand. Villaen ligger inneklemt mellom store murgårder bak Murkus-kir- ken.
Derefter dro vi til Ullevålsveien 78 på Lindem. der døveskolen holdt ril i mange år. før den flyttet til Skådalen i 1934.
Fortsatt finnes det mange elever som har masse c:koleminner derfra. Videre dro vi Li l Schafteløkken på Frogner, der Balchens skole la fra 1858 frem til 1889. Den gan-
NYE JOURNAL FOR DØVE 1/91
gen døve elever gikk der. fantes det ingen murgårder rundt den gule b)' gni ngen. Elev- cnehadde utsikt overOslofjorden og Bygd- øy. Da var det 96 elever (62 guller og 34 piker) og 9 lærere. Og da hadde Balchens døveskole uteksaminert 91 elever. Idag er det Frogner menighet som har aldershjem og menighetshus der.
Det er oppgave for en arbeidsgruppe i Oslo-laget å finne ut hvor lenge d{lveforc- niogen hadde lokale ulike ~tcdcr i byen.
f.eks. ble foreningen stiftet i Kongens gate 8. Men døvebasaren hadde holdtlil i Tek- nikken i Rådhusgaten. Arbeidsgruppen kan lage plakater med bilder fra rør og nå av ulike steder. skoler, hyller. forening og kirker. Oslo Døveforening haren historie- komite som :-nart er ferdig med kartleg- ging av forenmgens ulike lokaler.
Noe lignende kan andre lag og enkelt- personer gjøre.
OlS
EN STOR DAG FORllOARSIDEN
ol l konfirmanter fra Berge11 Dm•srtllltl/le·
in ~titllf 27. oktober l 88/
.. Bergenspostcn·· skriver i sin utgave for 27. oktober 1881 følgende <og vi bru- ker samme reuskriving som den gang):
AI det herværende Døvstummeinsti- tuts 73 Elever. bleve idag ikke mindre end li konfirmerede 1 Korskirken af Hr. Pastor Bull.
Saav idt vi ved. er der aldrig før ble vet konfirmere! saamangc døvstumme paa engang. og det var derfor ganske natur- ligt. at deri aarogsaa varstørreForskjcl end nogcnsinde før mel! em Konfirman- deme saavel med Hensyn til Evner som Kundskaber. Der var dem. som vidste
Et før-historisk høreapparat?
Fru omri.mingen pa Var Frefse1:~
grul'.\/()lfen m·er Lars A. Hm•Had.
lidet og som ogsaa havde meget ondt for at udtrykke ~ig ~>aledes. at man kun- de forstaa dere:. Tale. Men saa var der ogsaa saadannc. som ikke alene paa en særdeles tilfredsstillende Maade bcsva- redc alle dem forelagte Spørgsmaal, men ogsaa talte saa tydelig!. J,.Iart og vakkert, al man vanskelig kunde mær- ke. at deres Tale var forskjelhg fra de- res. der havde baade Hørsel og Mæle.
Den høitidelige Handling bivaanedes blaodt andre a1' Stiftcts Biskop. Konfir- mandernes Forældre og Slægtninge, DøvstummeinsULutets Lærere og nu- værende Elever amt af mange ar dem, der tidligere ere udgaaede fra Institulet.
og for hvem Konfirmation:.dagen all id synes at være en Høitidsdag.
(Ja. her ser vi at det var en -.tor skole i Bergen for l JO år siden. med hele 73 elever. Skolen holdt til i Nygaten. 'å det
(IlJustrasjonen med deue spørsmålet har vi funnet i det belgiske d~wcbladet.)
7
var kort vei til Korskirken. Vi merker O'>!>
at det \'ar bestyrer Waage- ikke pre\lCn- som overhørte konfirmantene. Waage var samtidig fonnann i Bergens Døvstummc- foremng - stiftet året før - og han var nok 11mk til
a
snakke med de do\'e.Men det var pastor Bull i Kor..,J..irken som forrettet gmls!Jenesten. og vi kan vel regne med at de døve ikke forsto noen ting a\ hans preken.-Ja. deL var en gang ... )
NDHS-
KONTINGENTEN
Th.J.S.
Vi s~ooer dette medlemsbladet til alle som har meldt seg inn i Norsk Døvehistorisk Selskap i 1990 og i 1991.
De som meldte seg 1nn i 1990. har nå fåll krav på medlemskontingent for 199 l.
NDHS har sendt ut postgiroblanketter. og vi håper at alle "gamle" medlemmer 'il bruke disse. sel\ om vi er s;\ sent ute.
Vi vet at mange har meldt seg inn i NDI-JS for å støtte arbeidet med dø,·ehisto- rie. Det er vi meget glade for. og vi håper at de vil fortscue. -Andre ~nsker å "ære aktive. De vil selv va:re med i arbeidet.
Også det er vi selvfølgelig glade for. Så er det noen som spør: Hva utbytte får jeg for pengene?? Og da er det lill vanskelig å svare. Vi harhau3 kurs i år. De som deltok pa kursene. fikk slippe med halv deltaker- avgift. hvis de var medlemmer. Det vil si at
8
Je sparte l 00 1-roner i forhold ti l ikke- medlemmene.-altsa hele årskontingemen
~purt! Og nå kommer et medlemsblad.
som vt trm inneholder nol.! verdifullt. Sft )JOE har medlemmene fatt tgjen for pen- gene.
Vi hapl.!r al medlemml.!ne -.yne~ al ar- beidet med d(wchistorie er vcn.lt a stf1Lie.
og ikke tenk. er sil mye på: "Hva rar jeg sel"
for disse pengene?''
NDHSfonnannCII
l:. rik OI'''" Strange~tad.
j41r.\IC' tl!we d,,,·elærer 1 01lo.
ERIK OLSEN STRANGESTAD
rødt 5. februar 1837 o dod 6. april 1893 var født i Treucn i Gudbrandsdalen. Han ble den· 5 år gammel a\ :-karl agen,-feber.
men beg} Ille pa Bak hem dø\ c'kole rør-. l
som 14-åring. Den gang lå døveskolen på hjømcl av Tcatergaten/ Akersgaten i Chris- tiania: ''Malthcbv" ble omradet kall. og det la nedenfor Trefoldighetskirken, -.om da ikke var b) gget. Elter ~d;s års \kolcgang ble han konfirmert. og Balchen tilh\)d hum å hl i lærer <.ler.
Han fulgte med da døveskokn Il y Het til Schafteløkken på Frogner i l 858. Erik Strangestad "ar lærer sammen med besty- rer Fredrik Glad Balchen i over 30 år. Han underviste i skrivning og regning, an,ku- else og religion. Han tok seg av svakt begavede barn. dessuten assisterte han på skolens ~komalervcrk~ted og r,lrtc tilsyn med eie\ ene om eftermiddagen.
Han matte slullc i 1887 pa grunn a~
kravet i den nye Jo." en om abnonueskole-
ne om at en døveskole enten skulle \ære oral eller manuell. Begg..: metoden· ar ikke tiltatt samtidig. Fra 1889 'ar han lærer ved Hamar dove~kole. men sluttet der i 1891, igjen på grunn av oralismens fremgang.
Likevel mouok han fra Stoninget en pensjon pa-lOO kroner<trlig. Han var ellers med i styret for De døve!> forening i Oslo fra stiftelsen i 1878 og frem til 1889. Den -.enere døveprest Conrad Svendsen lærte tegnsprog :n ham.
Erik Strangestad hadde en spesiell tin kontakt med sine elever, heter det i minne- ordet om ham i Journallor D~vc.
Vi har også hall andre døve som lærere:
Johan Julius Dirch. Per Persson og Tor- -.tein Simonsen i Trondheim: Hem1anna Berg. Anders Haukedalen og Anker Gus- frc i Oslo; Bernhard Bårdsen i Holme- strand; !'lils Gjerstad i Bergen; og Mar- grethe Hau berg i USA -111'('111 eril'ar de?
Vi skal prøve a lortelle lin om dem i kommende numre av N)e Journal for
D~)VC ...
OlS
Lover for
Trondheim lokallag av Norsk Døvehistorisk Selskap
Vcdtalt 28. 'november 1991
§l 1 'avn, tilknytning og formål:
§2
Trondheim lokallag av Norsk Døve- histori'>i-. Selskap er et selvstendig lo- kallag a' l\orsk Døvehtstonsk Sel- skap. Laget arh~ider med innsamling,
r~g1strcnng og forsvarlig oppbevaring a' histOriske dokumenter. bildcmatc- nell og a.ndrt• gjenstander. samt munt- lig historie i tilknytning til dovc.
Laget arheider for a ta vare på his- torien til døve menne-;ker i S!~r-Trøn
ddag, Jet vil si blant annet historien til Trondheim D~wctorening. Trondheim off.skolc ror duve og D'1ves Menighet i Trondheim. Lage L arbeider l or at det skal for~;kcs på døves kultur og histo- rie. Laget støtter ~likt arbeid praktisk gjennom å stille opplysninger og ma- teriell ti l rådighet.
Lokallaget arhctder for oppreuelse av et døvehistorisk museum og arkiv i Trondheim.
Medlemskap:
Som medlemmer kan opptas alle som er intere~sert i døvchistoric, eller som vil støtte virhomhet..:n.
§3 Arbeidsgruppl'r:
Aktivitetene innenfor hvert arbeid~
område drives a\ egne arbeidsgrup-
NYE JOURNAL FOR DØVE 1191
pl!r. Ledert'n U\ gruppen velges pa årsm<HCL. Styret har ansvar for å følge opp og samordne aktivitetene. samt å fordele '1konom1skc tih,kudd mellom de forskjellige arbl'id!>gruppene.
§.J Årsmøtet:
Årsmøte holdes en gang i året. i okto- ber eller november måned. ArsmøteL innkalles med sek<> uker... \ arsel med post til alle medlemmer. Lovforslag skal være leder i hende min:-.L fire uker for arsmøtet.
Arsmøtet behandler:
l. Innkalling
1. Valg a\ møteleder og referent 3 Sakllstc
4. Styrets beretning pr. 31. august 5. Årsregnskap pr. 31. august 6. Arbeidsprogram for kommende
periode
7. Fastsettelse a\ kontingent 8. Budsjell
lJ. Innkomne ~akcr
JO. Valg av leder og lo styremedlem- mer
Il. Valg av ledere for arbeidsgruppe- ne
12. Valg av rcvi-.or med \aramann 13. Valg av valgkomite med to med-
lemmer
§5 Oppløsning:
Oppl~>sning av laget ma vedtas med 2/3 nertall blant de tilstedeværende på ordmært ;1rsmote. og etterfolgendeek- straordinæn arsmote. Det ekstraordi- nære ar~møtct avgjør også hvordan lageh midler og eiendom ~kal dhpo-
nerc~ eller oppk>sntngen.
Hva videre med
Nye .Journal for Døve?
NDHS-styret følcrseg.litl stolte over å utgi eget medlemsblad. Dette første nummeret
Lr) kkcr vi 400 stykker av. Det er jo altfor mange. men v1 tror at nye medlemmer senere ogsii gjeme vil ha det. Lokal-lagene kan få noen eksemplarer å selge. til inntekt For lags-kassene. Kom med ønsker!!!
Og neste nummer? -Fmst rna vi se hva dette før~tc nummeret koster. Sa måNDHS- styrct disi-.utcre hva \i har råd til. Jeg vil tippe at neste nummer kommer i juni.
Alle NDHS-medlcnuner onskes et hjer- telig godt nytt år!
NDJ-IS-fomta/IIIC'n.
NYE JOURNAL FOR DØVE organ for Norsk Dnvehistorisk Selskap redaktør: Odd-Inge Schrodcr
Skådalsveicn .33 A 0389 Oslo
