Vilkårsrevisjon for Bergsdalsvassdragetog Torfinnsvassdraget .a

(1)

A':.. _· .a _-.

.

"- "-m i Yr

7 @ y

r

^?

Vilkårsrevisj on for Bergsdalsvassdraget og Torfinnsvassdraget

Innspel frå Fagrådet for Daleelva

Om Dale Jakt og Fiskerlag

Dale Jakt og Fiskerlag (DJF) forvaltar laks og sj øaurestamma i den anadrome delen av

Daleelva og har tilbod til sportsfiske for almenta. DJF driv eige klekkeri der det vert produsert laksesmolt og utlegging av rogn i elva. BKK bidreg med å dekk ja 2/3 av utgiftene til

klekkeriet. I tillegg har DJF et godt samarbeid med ulike forskingsinstitutt som forskar på ulike problemstillingar rund laks og aure. I samband med det, er det bygd ei smoltfelle i restfeltet der all utvandrande smolt blir registrert. Det er oppretta eit Fagråd for Daleelva, og det har utarbeidet femårs driftsplanar siden 1994. Fagrådet er samansett representamtar fra grunneigarar og dagpersonar og Dale Jakt og Fiskarlag har sekretær funksj on. Fagrådet har årlege møte med BKK, kommunen, Dale fabrikker og Statsforvalter ved milj øvernavdelinga.

Regulering av Hamlagrøvatnet

I fylgje konsesj onen for tapping av Hamlagrøvatnet skal tappinga opphøyra 15 mai, unnatak gjeld dersom det er trong for å oppretthalda minstevassføring i Daleelva. Fagrådet føreslår at ny dato vert sett til 1 mai. Dette vil gje

ei

raskare oppfylling av Hamlagrøvatnet. I tillegg vil det gje ein vassbank som gjer det lettare å oppretthalda minstevassføring og eventuelle maglege lokkeflaumar utan at de kj em i konflikt med kost/nytteverdi.

Ove rflate tapping.

Tapping av Ham lagr vatnet vert det gj ort via bot nt apping t il Kaldest ad kraft st asj on. Vida re blir Bergsvat net t appet t il Fosse kraft verk. Det t e result erer i unormal høg vasst em perat ur om vint eren (4 graderC)og unormal låg vasst emperat ur om sommaren (oft e under 10 gra der C). Dett e

gir ein

t emperat ur syklus gjennom året som ikkj e er nat urleg. Det er eit ynskj e

a

t app a frå overflat a slik at vasst empart uren fylgj er mest maglege årssyklusen for eit uregulert vassdrag, noko som v il kunne ha ein posit iv effekt på produksj on av fisk og bot ndyr i elva.

Minste yassf ring

fra

Storfo ssdamme n:

M inst evassf øringsst rekninga frå St orefossen og ned t il Dale kraftverk er ein svært v ikt ig st rekning for oppvekst av laks og sj øaure i Daleelva. Undersøkingar konkluderer med at my kj e av st rekninga sitt pot ensial t il fiskeproduksj on kan nytt ast ved minst evassføring over 500 1/s og opp t il 1000 I/ s

pa

grunn av st ørre vassdekt areal.

(2)

Ein vikt ig forut set ning i undersøkinga er at det fa kt isk er den vassføringa t il st ades frå st art en av modelleringa. Derfor ma minst evassf oringa malast ved innt aksdammen t il Dale fa brikker og nedre ende (t erskel smolt felle). M inst evann fr i nga ma vera defi nert på begge st ader. Berre slik kan f oru t setning a i modellberegninga ne si krast også i t ider med ekst rem t ørke og frost - t ypi ske flaskeha lsarforfiskeproduksj on. Kurva mellom vassføring og vassdekt areal i rappo rt en har

knekkpunkt ved 1 m?/ s, ikke ved 0,5. Det er slik at 90%av gyt eplassane er vassdekt ved 0,5 m?/ s. Det v il derfor være ein st ørre gevinst for milj ø og fisk hv is det vert sleppt 1 m?/ s.

Referanse: ht t ps:// norceresearch.brage.unit .no/ norceresearch-xmlui/ handle/ 11250/ 2628738 M inst evannf øring styrt et t er behov vil vera avhengig av gode t ekn iske ly sningar, malekvalit et , vedlikehald og f unkj sonsdykt igheit av vasslepp i all slags vær og isfo rhold. Dersom m inst evassfr i ng a vert innført et t er behov, må det samtidig innforast eit st rengt regelverk for å sikre at det fa kt isk vert t ilført rikt ig mengde vat n. Det t e inneber: Dobbet l sett av måleapparat og lukest yring som f ungerer uav hengig av kvarandre. Transparent og offent leg dat afremst illing på int ernett slik at folk kan følgj a med, ei avklaring og t eknisk løsning for

a

^sik^{r e} vassf øringa i ekst remversit uasj onar, ved ut fa ll av ut st yr og teknisk svikt , inkludert t ilsyn av milj øst yresmakter. Vi gj er merksam på at det t ek lang t id frå endringar vert gjort ved St orfossdammen f ør dett e er målbart fo r eksem pel ved innt aksdam men t il Dale fa brikker.

Vi slår fa st at auke i m inst vassføring vil gje ein st or milj øgev inst. BKK f øreslår at minst evassf øringen skal vera st yrt ett er behov . Dett e forut set at alt ut st yr f ungerer 100%,og må vedlikehaldast og fyjgj ast opp. Elles vil det kunne f ørekorne t ørrlegging og fiskedød. M ålest asj onen ved smolt fellen i rest f elt et er i dag et usikkert målepunkt sidan smoltf ella og t erskelen den er bygget på lekker fleire st ader. Skal lokalit et en bli eit fast målepunkt , må f ella byggj ast om slik at det blir eit nøyakt ig målepunkt.

Fagrådet for Daleelva slutt ar seg til dei faglege utgreingane og forslår/ krev ei minst evassføring på 1000 1/s målt ved innt aksdammen t il Dale fa brikker og t erskelen ved smolt fella. En m inst evassf øring må vera definert på begge st ader.

Vassføring nedstrøms Dale kraftverk.

M inst evannf øring bør au kast fra 3 m?/ s til 5 m?/ s. Det t e v il kunne redusera st randing av y ngel oggje langt mindre t ørr leggingsområde og avgrensa negat ive påv irkning av effektko yring a. To av de st ørst e og vikt igast e gyt eområda i Daleelva blir i st or grad t ørrlagt ved ei vassf øring på 5 m?/ s og enda fleire gyt egroper går t apt på 3 m?/ s. Ved gyt eom rådet i Veihølen (bilde 1 og 2)er det gjennomført t ilt ak av DJF i samarbeid med BKK f or

a

sikre vat n på gyt egropene ved låg vassf øring, men i det st ørre

gyt eom rådet ved Revebrua (bilde 3 og 4) er det ikkj e gj ennomført t ilt ak som hind rar t ørrlegging av gyt egroper. Tapperest riksj onarfr Hamlagro vat net ma sj aast i denne samanheng og auka

minst evannføring v il uanset t bli produsert gj ennom kraft verket og i praksis gj enno mf rast slik det vert gjort i dag. Dei f å dagane vassf øringa vert redusert t il 3 m³/ s fører t il t ørrlegging av gyt egroper når egga ligg i grusen, og yt t erlegare st randing av yngel og gyt efisk om haust en.

%z

• "_

vg r • -

j

(3)

Bilde 1 og 2.Stra nding av gyt efisk og gyt eom råder i Daleelva (Veihølen)

·7

--V-

^I ^I

_., _,,,... :

;i-;

±

Bilde3og 4 .St randing av vikt ig gyt eom råderiRevabrua.

Lokkeflaumar/ vassbank

Slukeevna til Dale kraftverk er på høvevis 33 m

³

/s og 12

rn³

/s fordelt på to aggregat. Det er behov for lokkeflaum ar når elva er open for fiske i perioden j uli - august når tilsiget

nedstrøms 1-Iam lagrøvatnet er låg. Allerede eksisterande konsesj on opner for ei slik loysning, Ved kongeleg resolusj on av 26.j uni 1987. Kap . 3 Avsnitt IV

« ... Dersom det viser seg nødvendig av hensyn til fiskeproduk sj on og utøvelse av fiske, kan det fastsettes spesifiserte restriksj oner for endringer av driftsvannforing en. »

Mengde vassføring, kor lenge og når behov er tilstades, må definerast. Vi føreslår ca. 8 lokkeflaumar, det vil seie ein kvar veke, vassmengde ca. 12 m

³

/s i min st 8 timar om dagen.

Det vil ha ein milj ømessig effekt ved a trigga/lokk a fisk opp frå Dalevågen og fjorden.

Det bør også vu rderast om det er mogleg å køyra kraftverket på en fiskevennleg måte? I staden for a koyre full produksj on i for eksempel to - tre dager, fordelast vassmengda med noko lg are kjoyri ng på fem dagar eller fordelast på andre måtar. Dette for a kompensera slik at vi far en fiskevenn leg kj øyring av kraftverket i perioden det er opna for fiske i Daleelva.

Bakgrunn:

Ved låg vassføring i lengre perioder blir laksen ståande i elvemunning/Dalevågen og fjorden.

Her er det fritt fiske utan nokon form for registering av fangst og mykj e av fisken blir fiska i Dalevågen når det er låg vassføring i elva i lengre perioder. Fisken i elvemunning/sj ø er heller i.kkje verna med døgnkvotar eller fredning av villaks slik som i elva, i tillegg er fisken utsett for lakselus. Låg vassføring i lengre periodar utan lokkeflaumar er negativt og gjer det vanskelig a forvalte fiskestamma

I 202 1 var vassføringa låg i hei I e fiskesesongen fra 1. j ul i - 1 5. sep tem ber bortsett frå to periodar der BKK auka vassføringa i nokre timer. Denne låge vassføringa i fiskesesongen medførte redusert utøving av sportsfiske og tap av viktige inntekter på fiskekortsalg for DJF Og grunnergarar.

Effektregulering - brå endringar i vassføringa.

Daleelva er sterkt regu lert og det blir gjennomført effektkøyring noko som fører til bråe

endringar i vassføringa. Dette resulterer i tørr legging og stranding av ynge l, gytegroper og

gytefisk om hausten. BKK har restriksj onar når det gjeld nedkj øring av Dale kraftverk,

(4)

nedkøyringa fra 10 m?/s til 5 m' /s skal skj e over m inimum 30 m inutter og nedkoyring fra 5 til 3 m?/s skal skj e over minimum 6 timar. På tross av denne praksisen observerer medlemm er i DJF død yngel i elvekanten ved nedkøyring av vatn frå kraftverket (b ilde nr .5 og 6) Dei sårbare omr åda må kart leggjast og vurderast slik at det kan gjerast tilpassingar av elvebotn i

<lei aktuelle områda for a minimera stranding og vasstandreduksjonar må avgrensast til I 0 cm/time i tråd med Bakken mfl. 20 16 sine anbefa]ingar.

Referanse: (s 189) https:/ /brage.nina.no/ni na-

xm l ui/bi tstream/hand I e/ 1 12 5 0/23 9 1 709/ninatemahefte62 . pdf?seq uence=3)

Bilde 5 og 6. Stranding av yngel i Daleelva

Biot opt iltak

Drift av Daleelva

Som ein del av BKK sin drift av kraftverket , bør sjølve elva også vera ein del av den drift a. Ved skader og eller andre forhold som kan sjaast i sammenheng med reguleringa, må BKK bidra med ly singar som kan hindra og redusera negat ive effekt er på elveprofilen og fiskest amma. I dag finst det kunnskap og gode ls ningar som kan t akast i br uk.

(5)

Fagrådet krev fast sett ing av følgende t ilt akivilkårene:

Elim inering av ut satt e st randingsom råde for gyt efisk, y ngel og gyt eområder. Tilpasse elvebot n i høve ti l effekt koyri ng.

Ripping av elvebot n der subst rat er har slamma/ kitt et seg og har redusert fisken sine skj ulest ader.

Rest aurering av sideløp/ flomløp som er vikt ig gyt e- og oppvekst om råder for aure.

Reet ablering og m ilj øvennleg skj t sel - ikke snauhogst - av kantveget asjon spesielt under kraft linjer.

Auka gyt em uligheit er ved ut legging av gyt egrus.

Referanser:

htt ps

://www.

ni na. no/ archive/ ni na / Ppp Base Pdf / t e ma heft e/ 052 .pdf Vurdering av t erskelane i Daleelva

Fagrådet føreslår at det vet gj ennomført ei samla vurdering av t erklanae i Daleelva. For eksem pel er den nederst e t erskelen nærast sjøen ut e av sin t ilt enkt e f unksj on. Også dei t o t ersklane ved ut løpet Dale 2 (bilde 7 og 8) medfører t urbulens i hølen der gyt esubst ratet er svært ust abilt . Ved flytt ing av t erkselen (forlenging av hølen) vil ein kunna få ein bet re vassf øring og mindre t urbulens.

Bilde 7 og 8. Terskelhøler ved utløp av Dale 2.

Overvåking av fiskiDaleelva

I dag blir st orleiken på fiskest amma v urdert i forho ld t il fa ngst regist rering fr å sport sfiske i elva. I t illegg blir det gj ennomf ørt gyt efiskt ellingar om haust en som er finansiert av BKK. For å kunne forvalt e fiskest amma på ein god måt e er dett e vikt ige dat a for a kunna fa ei t ot al oversikt over innsig av gyt efisk og kor mykj e fisk som blir og kan beskatt ast av spo rt sfiske og kor my kje fisk som gyt er om haust en.

All smolt som vert produsert i klekkeriet på Dale blir merka ved fett finneklipping. Dett e gjer det mogeleg

a

skilj a ut den nat urlege produsert e fisken fra villfisk når dei kj em t ilbake t il elva som gyt efisk. Ein del av smo lt en frå klekkeriet er også merka med passiv sendar operert inn i fisken (PIT) det same blir fisk som er fa nga i smolt fella. For

a

regist rera PIT merka fisk er det lagt ut t o PIT ant enner i elva og t o ant enner ved ut løpet av Dalevågen. Ant ennene regist rerer fisk ut av vassdraget og gyt efisk på veg inn og opp i elva.

Fagrådet fo r Daleelva meiner det er v ikt ig med langt idsovervåking av fiskest am mene. Overvåking i form av gyt efisktelling ,

ungfisk,

bot ndyr og vannkj emi er eit vikt ig grunnlag fo r å kunne fo rvalt e fiskest ammene i elva. M ålet må vera

a

finne ut kor st or negat iveffekt reguleringa og andre påverknader har på fiskest amma og økosyst emet og gjennomføra målrett a t ilt ak f or a unng a miljoskader.

Vilkårsrevisjon for Bergsdalsvassdragetog Torfinnsvassdraget .a

A':.. · .a -.

.

r