Program Torsdag 14. januar 2016, Sole Hotell, Noresund TILSKUDDSFORVALTNING

(1)

TILSKUDDSFORVALTNING

Torsdag 14. januar 2016, Sole Hotell, Noresund

Arrangør: Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og miljøvernavdelingen

Program

Kl 9.00 – 9.30: Frammøte, kaffe, rundstykker og sosial omgang

Kl 9.30 – 9.45: Velkommen og løst og fast v/Otto Galleberg, FM Buskerud Kl 9.45 – 10.15: Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel m.m.

v/Janne Fossum, FM Buskerud

- Erfaringer med nytt regelverk og nye skjemaer Kl 10.15 – 10.45: Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

v/ Ragnhild Skar, FM Buskerud

- Hvilke arbeidsoppgaver kan det gis tilskudd for?

- Stedlig kontroll av dokumentasjon av avløserutgifter Kl 10.45 – 11.00: Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

v/Pål Morten Skollerud, FM Buskerud - Erfaringer med ny forskrift

Kl 11.00 – 11.15: Pause

Kl 11.15 – 12.00: Produksjonstilskudd

v/ Ragnhild Skar, FM Buskerud

- Arbeid med driftsfellesskapssak – eksempel fra en konkret sak.

- Retting av søknadsdata jf. info fra Ldir.

- Erfaringer med fastsettelse av avkorting etter søknadsomgangen i august.

- Kontroll 2016

o Er det noe spesielt som FM bør ha fokus på i 2016?

o Felles tema for stedlig kontroll – kan det være aktuelt ved søknadsomgangen i august?

Kl 12.00 – 12.30: Regionale miljøtilskudd i Buskerud v/ Per Rønneberg Hauge, FM Buskerud - Erfaringer fra søknadsomgangen høsten 2015 - Innspill til justeringer før søknadsomgangen i 2016 Kl 12.30 – 13.30: Lunsj

Kl 13.30 – 15.30: Matrikkelen og Landbruksregisteret

v/Kay Henrik Bucher, seniorrådgiver Landbruksdirektoratet, Per Kristian Nilsen, seniorrådgiver Landbruksdirektoratet og Jan Børre Øien, oppmålingsleder Nes kommune

- Matrikkelen – hva er det, kommunens rolle og oppgaver, hvem gjør hva og når?

- Erfaring med endringene i Lreg som kom i vår - Automatisk innlesing av arealtall i Lreg - Oppgaver

(2)

- Pause når det passer Kl 15.30: Slutt

(3)

Sole, 14.01.2016

Fagsjef Otto Galleberg

(4)

«Løst og fast»

Fylkesmannen i Buskerud – ny organisering fra 1. juni 2015

• Ny Landbruks- og miljøvernavdeling

• Avdelingsleder Gunhild Dalaker Tuseth

• 3 Faggrupper:

• Forurensning og vann

• Skogbruk og naturmangfold

• Jordbruk og næringsutvikling

• Pål Morten, Jorunn, Ragnhild, Marit, Per, Leif,

Elin, Janne, Anita, Øystein, Otto

(5)

Tilskudd til tiltak i beiteområder 2016

• Brev sendt ut fra FM 5. januar 2016

• Beite- og sankelag kan søke

• 650 000 tildelt Buskerud av 9 mill kr.

• Til fellestiltak og elektronisk overvåkingsutstyr (i beitelag med store rovdyrutfordringer)

• Søknadsfrist til kommunen: 15. februar 2016

• Frist for kommunene til FM: 10. mars 2016

(6)

Klima og miljøtiltaksmidler

• Ymse søkere….

• 390 000 kr (redusert med 60 000)

• erosjon/forurensing/drenering/tekniske miljøtiltak – alt ut i fra Vannforskriftens formål.

• tiltak som øker karbonbinding og humusinnhold i jord

• arbeidet med insekter og pollinering.

• Fortrinnsvis ettårige prosjekt

• Søknadsfrist til FM: 5. februar 2016

(7)

Erstatning for avlingsskade

• Godt år i 2015 – få søknader

– Noen få rammet hardt pga flom

• Kontroll av ordningen fra L.dir hos Fm i 2015

– Avvik: Søknadsfrist, meldeplikt, trekk av høstekostnader – Merknad: Mangelfull kontroll fra kommunenes side,

saksbehandlingstid

• Viktig med framdrift i sakene etter at søknadsfrist er gått ut

• Elektronisk søknad, eneste mulighet fra 2017

(8)

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Sole, 14.1.2016 Ragnhild Skar

(9)

Grunnvilkår for å motta tilskudd til avløsning ved ferie og fritid – som før ..

 Foretaket må ha disponert dyr ved inngangen til avløseråret, eller slakta dyr foregående år.

 Foretaket må ha hatt faktiske utgifter til avløsning.

 Avløsertjenesten må være knyttet til jordbruksforetakets husdyrdrift.

(10)

Som før …

 Maksimalt tilskudd beregnes (av Landbruksdirektoratet) på grunnlag av o Dyretallet ved inngangen til avløseråret, dvs. 1.1.2015.

o For noen dyregrupper – antall slakta eller solgte dyr foregående år.

Se rapport AVLE-900, kjørt 14.12.2015 – ligger på RoB.

 Søknad sendes etter avløserårets slutt, dvs. 1.1.2016. Samme søknadsskjema som produksjonstilskudd.

 Søker kan få avløsertilskudd for utgifter til egen ansatt avløser (som søker har arbeidsgiveransvar for) og til kjøp av avløsertjenester fra avløserlag eller –ring.

 Maksimalt tilskudd for avløseråret 2015 er kr 74 200.

 Minsteutbetaling er kr 5 000.

 Refusjonsordning – utgiftene må kunne dokumenteres.

 Tilskuddet som utbetales er lik det laveste beløpet av dokumenterte utgifter og maksimalt tilskudd.

 Skoler og andre offentlige og private institusjoner har ikke rett på avløsertilskudd.

(11)

Nytt …

 Alle typer foretak må kunne dokumentere avløserutgiftene sine, også ANS og DA og eventuelle andre foretaksformer.

 Søker kan nå også få avløsertilskudd for kjøp av avløsertjenester fra andre enn avløserlag eller –ring.

 Ingen maskinelle kontroller lenger, verken mot Skatteetaten eller avløserlagene.

 Kontroll av avløsertilskuddet blir en del av kommunens stedlige kontroll («5%-kontrollen»).

 (Avløsertilskuddet utbetales til søkeren, kan ikke lenger be om at tilskuddet utbetales direkte til avløserlaget.)

(12)

Hvilke tjenester gir grunnlag for avløsertilskudd?

«Så lenge tjenestene er relatert til foretakets husdyrdrift, er det opp til foretaket selv – på samme måte som om avløseren hadde vært ansatt i foretaket, å bestemme hvilke avløsertjenester

foretaket trenger.»

(rundskriv nr 41/2015, kapittel 6.3)

(13)

Hvilke tjenester gir grunnlag for avløsertilskudd?

«… arbeidsoppgaver som det ikke er uvanlig at jordbrukere utfører selv.»

Det omfatter, eksempelvis (jf veiledningsheftet s 31):

 Tradisjonell fjøsavløsning.

 Saueklipping og klauvkjæring.

 Vedlikehold av driftsbygning – maling eller snekkerarbeid.

 Rundballepressing, jordarbeiding, spredning av husdyrgjødsel, gjerdehold, beiterydding og frakt av dyr til og fra beite.

Omfatter bare selve tjenesten; leie av maskiner eller andre varer som blir benyttet under utførelsen av tjenesten gir ikke grunnlag for tilskudd.

Fakturaer må spesifiseres!

MVA inngår ikke.

(14)

Hvilke tjenester gir ikke grunnlag for avløsertilskudd?

Eksempelvis tjenester som (jf veiledningsheftet s 31):

 Dyrlege

 Rørlegger og elektriker

 Regnskapsføring

 Rådgivning fra husdyrkontrollen

 Drektighetskontroll

 Service på maskinpark

(15)

Krav til faktura

Minimumskravene til innhold i salgsdokumenter:

 Dokumentasjonsdato

 Nummer som tildeles maskinelt eller er forhåndstrykt

 Selgers navn og organisasjonsnummer, ev. etterfulgt av bokstavene MVA dersom virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret

 Kjøpers navn, adresse eller organisasjonsnummer (her er det en del unntak når det gjelder kontantsalg)

 En klar beskrivelse av varen eller tjenesten

 Kvantum eller omfang av det som er levert eller ytet

 Tidspunkt og sted for levering av ytelsen

 Vederlag og betalingsforfall

 Eventuell merverdiavgift og andre avgifter. Merverdiavgift skal angis i norske kroner.

Se Hva skal stå på salgsdokumentene?

(16)

Kontroll av dokumentasjon

Foretakene må kunne framvise dokumentasjon på faktiske utgifter ved forespørsel fra kommunen.

 Kontrollen trenger ikke skje ved stedlig kontroll.

 Be heller foretak sende over dokumentasjonen.

 Eksempler på dokumentasjon:

o A-melding

o Bankbilag og faktura

o Regnskap som viser avløserringens refunderbare utgifter og hvordan disse er fordelt mellom medlemmene.

 Fakturaer må være spesifisert, dvs. vise hva som er leie av personell og hva som er utgifter til maskinleie og/eller andre varer.

(17)

A-melding

A-meldinga erstatter følgende skjemaer/oppgaver:

1. Lønns- og trekkoppgave

2. Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk

3. Årsoppgave for arbeidsgiveravgift / følgeskriv til lønns- og trekkoppgave 4. Melding til Aa-registeret

5. Oppgave til lønnsstatistikk

Sendes inn seinest den 5. i måneden etter utbetaling av lønn eller ytelser.

Sendes gjennom lønnssystem, regnskapsfører eller direkte registrering i Altinn.

A-meldingen

A-meldingen dokumenterer at arbeidsgiver har rapportert inn pliktige opplysninger til skattemyndighetene, mens fakturaer og bankbilag gir nærmere detaljer om hva tjenestene går ut på og at de er betalt.

(18)

Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.

- erfaringer med nytt regelverk og nye skjemaer

Sole, 14. januar 2016

Janne Fossum

(19)

Gjeldende regelverk

• Forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv.

• Kommentarer til regler i forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. samt retningslinjer for beregning av tilskudd og søknadsbehandling

• Jordbruksavtalen

• Søknadsskjema LDIR-151

• Saksbehandlingsblankett LDIR-152

(20)

Innstramming av

dispensasjonspraksis

• Det har blitt gitt dispensasjon i mange saker uten tilstrekkelig hjemmel i forskriften

• Det som var skrevet om dispensasjonsadgangen

i rundskriv gikk ut over det som kan tolkes ut av

ordlyden i forskriften

(21)

Hva innebærer dette?

• Ikke dispensasjonsadgang fra tidsbegrensningen ved sykdom.

– 365 dager – 26 uker

• Søknadsfrist

– «Særlige tilfeller», dvs. «force majour», ulykke, alvorlig sykdom, sykehusopphold og lignende.

– At eks. avløserlaget ikke har videresendt søknaden i tide eller at oversittelse av fristen gir økonomisk

konsekvens regnes ikke som «særlige tilfeller»

(22)

Hva med nye jordbrukere?

• Ikke uvanlig, men…

det er ikke praktisk mulig å få næringsinntekt fra et foretak før det faktisk eksisterer.

• Lovgiver har vært tydelig på at kravet ikke er ment å utelukke denne gruppen fra

tilskuddsordningen.

• Det er derfor adgang til å gi dispensasjon fra

kravet til næringsinntekt i slike saker.

(23)

Søknad og saksbehandling

• Nytt søknadsskjema og saksbehandlingsblankett

tatt i bruk 15. september 2015

(24)

Søknaden og søknadsskjema

(25)

Saksbehandling fra A-Å

• Mottatt-dato føres opp på søknaden med en gang

• Saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes

• Mangler dokumentasjon

– Etterspør dette, gi frist for tilbakemelding

– Kan avslå søknaden om fristen ikke overholdes

(26)

Søkers opplysningsplikt - krav til dokumentasjon

• Krav om at både faktaopplysninger som ligger til grunn for søknad om tilskudd og eventuelle vurderinger forvaltningen har foretatt skal

dokumenteres.

• Fakta dokumenteres ved hjelp av at (kopier av) dokumenter/utskrifter fra registre, lege/sykehus, NAV m.m. arkiveres i saken.

• Faktaopplysninger som er nødvendige, men som ikke nødvendigvis krever dokumentasjon for, «dokumenteres» ved at saksbehandler

noterer opplysningene og hvor han/hun har dem fra i et dokument som arkiveres i saken.

• Vurderinger dokumenteres ved skriftlighet i saksbehandlingen.

• Det er søker som har ansvaret for å skaffe og levere dokumentasjon på at vilkårene for rett til tilskudd er oppfylt.

(27)

DEL 1 – side 1 og 2

• For kommunens egen saksbehandling

• Er de ulike vilkårene for tilskudd oppfylt?

–  av når utsagnet stemmer overens med faktum i saken

• Årsaksavhengige

• Dokumentasjon

(28)

Oppfyller ikke vilkårene

• Bør saken vurderes for dispensasjon?

Hvis JA:

Kommunen oppgir hvilket vilkår som ikke er oppfylt og hva som gjør at saken bør vurderes for dispensasjon. Saken sendes FM for vurdering av

dispensasjonsspørsmålet.

Hvis NEI:

Kommunen avslår søknaden. Noter

vurderingene, daterer og signerer i merknadsfeltet, del 1.

Kommunen sender

vedtaksbrev til søker.

(29)

Oppfyller vilkårene

(30)

DEL 2 – side 3 og 4

• Fylles ut dersom vilkårene for tilskudd er oppfylt

• Kommunen fatter vedtak i saken

• Del 2 (side 3 og 4) oversendes FM etter at vedtak er fattet

• Delutbetaling, korrigerende sluttutbetaling

• FM anviser og sender «melding

om vedtak» til søker, på vegne

av kommunen

(31)

Saksbehandlingsrutiner – utsendelse av Melding om vedtak

Vedlagt i Tilskuddsmelding 5/2015, 26.05.2015

• Saksbehandlingsrutiner

• Rundskriv 2015-43 side 35 og 36

– Alternativ 1 og 3.3.1 gjelder for Buskerud.

– Stryk ut alt. 2 og 3.3.2

(32)

Opplysninger som kreves for å få anvist beløpet – del 2 må være fullstendig utfylt

• Når mottatt i kommunen

• Hvis sykdomsperioden passerer årsskiftet må det være to (2) søknader

• Ved ulike sykemeldingsgrader i en sammenhengende sykdomsperiode, må det fremgå i «oppdeling av søknadsperioden»

• Inntekter til fradrag

• Årsak må krysses av

• Antall dager og type avløser

• Det må være fornavn, etternavn og fødselsnummer på avløser(-e), NB:

11-siffer

• Dokumenterte utgifter må spesifiseres (flere typer avløsning)

• Maksimalt tilskudd ferie/fritid (sjekke mot AVL 900)

• Del 1 av sykdomsperioden kan ikke være mer enn 16 dager

(33)

Hvordan beregner vi da

tilskuddet i ulike situasjoner?

(34)

Beregning av tilskuddet

Fremgangsmåten kan oppsummeres slik:

1. Finn foretakets dagsats etter tabell 9.3 i Jordbruksavtalen

2. Grader eventuelt foretakets dagsats og maksimal dagsats for ordningen 3. Finn frem til inntekter som skal trekkes fra ved beregningen av tilskuddet 4. Omregn inntektene til beløp per dag

5. Trekk de omregnede inntektene fra maksimal dagsats for ordningen

6. Sammenlign maksimal dagsats for ordningen fratrukket omregnede inntekter (jf. pkt. 5) og foretakets dagsats etter tabell 9.3

7. Finn maksimalt tilskudd for perioden ved å multiplisere det laveste av beløpene i pkt. 6 med antall dager i tilskuddsperioden

8. Beregn de dokumenterte utgiftene til avløsning

9. Det laveste beløpet av dokumenterte utgifter og beregnet maksimalt tilskudd for perioden kommer til utbetaling

10. Dersom det i løpet av den totale tilskuddsperioden er foretatt delutbetalinger, og det ikke har vært dekning for alle utgiftene til avløsning i en eller flere av delperiodene, gjøres en beregning av totalt maksimalt tilskudd for hele søknadsperioden når denne er avsluttet. Dersom det til sammen er utbetalt mindre enn det maksimale tilskuddet for hele perioden, må det foretas en korrigerende sluttutbetaling slik at tilskuddsbeløpet blir det samme enten hele tilskuddet er utbetalt i etterkant av søknadsomgangen eller det er gjort delutbetalinger i løpet av perioden.

Delutbetalingene og sluttutbetalingen til sammen kan ikke overstige totalt maksimalt tilskudd og heller ikke de totale utgiftene til avløsning i hele søknadsperioden.

(35)

Beregning av tilskudd ved

- Sykmelding

(36)

Oppsummering

• Nytt søknadsskjema og saksbehandlingsblankett skal brukes fra 15. september

• Saken skal være godt opplyst før vedtak

– Søker har ansvar for å skaffe dokumentasjon

• Søknad om evt. dispensasjon skal behandles av Fylkesmannen før kommunen fatter vedtak

• Oppsummering - beregning av tilskudd (2.1.8)

• Kommunen sender del 2 av

saksbehandlingsblankett til FM for utbetaling

– Fullstendig utfylt med evt. merknader

• FM sender ut «melding om vedtak» på vegne av

kommunen

(37)

Spørsmål?

(38)

SMIL og drenering 2015 - 2016

Nyttårskonferansen tilskuddsforvaltning

14.01.16 Pål Morten Skollerud Landbruks- og miljøvernavdelingen

FMBU

(39)

Bruk av SMIL-midler i Buskerud i 2015

0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000 800000 900000

STILK

Bygninger og kulturminner kulturminner IMT

(40)

Drenering i 2015

0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000

Ramme kommunen Innvilget pr.dato

(41)

SMIL-midler 2016

0 1000000 2000000 3000000 4000000 5000000 6000000 7000000 8000000 9000000

Tildelt

(42)

SMIL - få nye signaler men:

• Fredede bygninger faller uten for

• Verneverdige bygninger fortsatt med i ordningen

• Prioritere tiltak med best mulig effekt for miljøet

• Aktivitetsfremmende tiltak

• Tiltaksstrategier skal vise hvordan SMIL og RMP kan ses i sammenheng

• For mange saker med utgått arbeidsfrist i noen fylker.

• Være nøye med vilkår!!!!!!!!!!!!!!!

(43)

Drenering 2016

• Avsatt 80 mill kr i 2016 + tidligere avsatt

• I Buskerud har vi fortsatt 6,3 mill kr på bok

• Forskriftsendring – kan gis tilskudd til

drenering på planerte arealer som ikke er drenert tidligere

• Kommunene får beholde det som er tildelt, og vi har rikelig med friske midler – se over

• Ved behov for mer, kan det søkes fra

sentralt avsatt pott

(44)

0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000

Tildelt

Tildelt Fylke Tildelt

Østfold 300000

Oslo og

Akershus 440000

Hedmark 700000

Oppland 380000

Buskerud 390000 Vestfold 370000 Telemark 180000 Aus-Agder 150000 Vest-Agder 130000 Rogaland 550000 Hordaland 350000 Sogn og

Fjordane 200000 Møre og

Romsdal 180000

Sør-Trøndelag 400000 Nord-

Trøndelag 430000 Nordland 450000

Troms 280000

Finnmark 120000

Total 6000000

Klima og miljøtiltaksmidler 2016

(45)

Utvalgt kulturlandskap Steinsletta - 2 ⁰¹⁵

(46)

2015

Enn om vi sår blomstereng?

Jordforbedring og pollinering!

• 13 interesserte grunneiere

• 18 blomsterfelt

• 90 daa

Frøblanding:

• Honningurt

• Lodnevikke

• Blodkløver / Kvitkløver

• Raigras

Tilskudd: 800 kr/daa

Fire blomsterfelt undersøkt

9.-14. aug. av BioFokus / Roald Bengtson

(47)

Andre aktiviteter i 2015

• Midler til disposisjon: kr 900.000,-

• Brukt til bl.a.:

– Investeringstiltak: kr 639.238,-

– Jordstruktur/Pionerblanding: kr 64.800,-

– Kartlegging pollinerende innsekter: kr 50.000,-

– Rapport fra området: kr 15.000,-

– C14 undersøkelser: kr 12.000,-

(48)

Klar for nytt SMISK-år i 2016

(49)

Produksjonstilskudd

Sole, 14.1.2016 Ragnhild Skar

(50)

Produksjonstilskudd

- Arbeid med driftsfellesskapssak – eksempel fra en konkret sak v/Marit Nerol og Håvard Holeplass

- Retting av søknadsdata jf. info fra Ldir.

- Erfaringer med fastsettelse av avkorting etter søknadsomgangen i august.

- Kontroll 2016

(51)

Produksjonstilskudd

- Arbeid med driftsfellesskapssak – eksempel fra en konkret sak v/Marit Nerol og Håvard Holeplass

- Retting av søknadsdata jf. info fra Ldir.

- Erfaringer med fastsettelse av avkorting etter søknadsomgangen i august.

- Kontroll 2016

(52)

Produksjonstilskudd

- Arbeid med driftsfellesskapssak – eksempel fra en konkret sak v/Marit Nerol og Håvard Holeplass

- Retting av søknadsdata jf. info fra Ldir.

- Erfaringer med fastsettelse av avkorting etter søknadsomgangen i august.

- Kontroll 2016

(53)

Produksjonstilskudd

«Du vil også få trekk dersom du i perioden 20. august – 20. september/

20. januar - 20. februar ønsker å oppjustere tall på dyr eller mengde frukt/bær/grønnsaker i en allerede innsendt søknad. Det samme gjelder dersom du oppdager at du har uteglemt noen søknadsopplysninger. En slik endring vil regnes som en ny søknad. Vær derfor nøye med at

opplysningene du sender inn er korrekte, slik at du ikke må gjøre endringer etter søknadsfristen.

Etter 20. februar kan forhold som du har uteglemt bare tas hensyn til dersom du har fått innvilget dispensasjon fra søknadsfristen.»

(Veiledningsheftet s 13)

OBS

(54)

Produksjonstilskudd – varsler på sms og epost

Har tydeligvis gått til «alle».

Noen foretak har misforstått og levert «søknad» selv om foretaket ikke har noe å søke på i januaromgangen.

o Ta kontakt med søker for å finne ut om søknaden er reell.

o Ikke reelle søknader avvises.

o Wespa genererer ikke noe vedtaksbrev.

o Kommunen må fatte vedtak om avvisning.

o Søker har klagerett.

Alternativt:

o Det enkleste er om søkeren selv sender en epost eller et brev om at foretaket trekker søknaden. Da holder det at dere bekrefter at dere har mottatt denne beskjeden.

(55)

Produksjonstilskudd

- Arbeid med driftsfellesskapssak – eksempel fra en konkret sak v/Marit Nerol og Håvard Holeplass

- Retting av søknadsdata jf. info fra Ldir.

- Erfaringer med fastsettelse av avkorting etter søknadsomgangen i august.

- Kontroll 2016

(56)

Produksjonstilskudd – avkorting

§11 Avkorting ved regelverksbrudd

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.

Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging skal tilskuddet avkortes.

Tilskuddet skal avkortes dersom foretaket ikke fører journal over plantevernmidler som brukes, med opplysninger om navn på plantevernmiddelet, tidspunkt for

behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som

plantevernmiddelet ble brukt på. Det samme gjelder dersom foretaket ikke kan fremlegge slike journaler for de siste tre årene.

§12 Avkorting ved feilopplysninger

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av §_10.

(57)

Produksjonstilskudd – hvor mye skal avkortes?

Simpel uaktsomt: Kan legge til grunn en standardisert avkortingsnorm.

I det faktisk berettigede tilskudd trekkes det fra et beløp tilsvarende den merutbetaling feilopplysningen i søknaden ville medført.

Grovt uaktsomt eller forsettlig: 60 – 100 %. Det er graden av utvist skyld hos søker som er vurderingstemaet for avkorting.

Ved manglende gjødslingsplan er normen at det totale areal- og

kulturlandskapstilskuddet avkortes med 20 %. Det tilsvarende vil gjelde for sprøytejournal. Det kan dermed avkortes med 40 % for tilfeller der begge deler mangler.

(Rundskriv nr 27/2015 kapittel 10.5.5)

(58)

Produksjonstilskudd – avkortinger i Buskerud 2010-2015

(59)

Produksjonstilskudd – hvor mye ble avkortet?

 De aller fleste avkortingene gjelder manglende eller mangelfull gjødslingsplan

- Brudd på annet regelverk + feilopplysning

- Noen har kun avkortet for brudd på annet regelverk, og ikke for

feilopplysning (selv om søkeren har krysset av for at gjødslingsplan finnes) - Varierende fra 5-20 % for brudd på annet regelverk

 Noen avkortinger gjelder feilopplysninger – areal eller dyretall

 Noen få avkortinger gjelder manglende eller mangelfull plantevernjournal.

(60)

Produksjonstilskudd – videre saksgang avkorting

 1. Alle aktuelle foretak har forhåpentligvis fått forhåndsvarsel og gitt mulighet til å uttale seg.

 2. Kommunen må sende søkeren begrunnelsen for avkorting i eget brev:

Brevet skal inneholde redegjørelse for vurderingene og begrunnelse for avkortinga. Vis til hjemmel for vedtaket. Vis også til tilskuddsbrevet.

 3. Tilfeller med avvik, men der det ikke er foretatt avkorting: Kommunen skal redegjøre for vurderingene sine skriftlig til foretaket.

 4. Vedtaksbrevet om avkorting eller orientering om at tilskuddet ikke vil bli avkortet, sendes ut slik at søkeren mottar det omtrent samtidig med tilskuddsbrevet fra Landbruksdirektoratet. Send kopi til FM samtidig.

(Rundskriv nr 27/2015 kapittel 10.5.2 – 10.5.4)

(61)

Regionalt miljøtilskudd – hvor mye skal avkortes?

Fordi RMP-tilskudd er et miljøtilskudd, skal brudd på dokumentasjons- kravet føre til sterkere reaksjon enn det som er fastsatt i forbindelse med produksjonstilskudd. Dette innebærer at brudd på regelverket for

gjødslingsplan og sprøytejournal skal få tydelige konsekvenser i form av avkortinger som kan utgjøre høyere prosentsats av det totale tilskudds- beløpet enn ved produksjonstilskudd.

Foretaket skal ha gjødslingsplan og sprøytejournal med mindre det er gitt dispensasjon fra forskrift om gjødslingsplanlegging eller foretaket ikke bruker plantevernmidler.

- Dersom foretaket ikke kan fremvise sprøytejournal og gjødslingsplan ved kontroll, skal tilskuddet bortfalle helt.

- Avkortingsbeløpet ved mangelfull gjødslingsplan kan utgjøre opp til 50 % av det totale tilskuddsbeløpet.

- Avkorting ved mangelfull sprøytejournal kan utgjøre opp til 25 %.

- Det kan dermed avkortes med inntil 75 % for tilfeller der både gjødslingsplan og sprøytejournal er mangelfulle.

(Brev fra Ldir av 9.10.2015)

(62)

Produksjonstilskudd

- Arbeid med driftsfellesskapssak – eksempel fra en konkret sak v/Marit Nerol og Håvard Holeplass

- Retting av søknadsdata jf. info fra Ldir.

- Erfaringer med fastsettelse av avkorting etter søknadsomgangen i august.

- Kontroll 2016

o Er det noe spesielt som FM bør ha fokus på i 2016?

o Felles tema for stedlig kontroll – kan det være aktuelt ved søknadsomgangen i august?

(63)

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2015.

Erfaringer og innspill

Per Rønneberg Hauge Landbruks- og

miljøvernavdelingen

14.01.2016

(64)

Normalt sett skulle vi i år ha utarbeidet ett nytt Regionalt miljøprogram for 2017-2020

• Denne jobben er utsatt ett år

• «Som ledd i sitt arbeid med rullering av det regionale miljøprogrammet bør fylkesmannen gjere ei evaluering av erfaringar og resultat frå

føregåande periode.»

«Sponheimutvalget» har kommet med omfattende forslag til

endringer/forenklinger :

• Fornuftig å avvente til utpå

forsommeren resultatet av årets

jordbruksforhandlinger før vi foretar

oss noe som helst ang. dette…

(65)

Landbrukets miljøutfordringer i Buskerud er uansett de samme:

• Ivareta et åpent og variert

kulturlandskap med levende bygder og videreføring av kulturtradisjoner

• Redusere negative effekter fra moderne landbruksdrift - som

avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler

 Ved tiltak som reduserer og fordrøyer avrenning fra jordbrukslandskapet

 Ved tiltak som opprettholder det biologiske mangfoldet over og under bakken

 Ved tiltak som øker jordas humusinnhold og bedrer jordsmonnets økosystem-

tjenester

• Kobling til Vannforskriften og satsing på klimatiltak blir vesentlig tydeligere

• Kommunenes fireårige strategiplaner er helt vesentlig for å få til en god kobling mellom nasjonale mål og lokale utfordringer

(66)

1.2 Tilskudd til beite av

lokalt verdifulle jordbruks..

Beitetrykk

Ett lam/kje pr 2 daa er alt for stort areal!

Kjør debatt…

1.2.2 Beite av verdifullt jordbrukslandskap i fjellet

• 1. vilkår: Kravet om at beite skal være inngjerda er borte?

(jf. PT kravet om permanent gjerde mellom innmarksbeite og utmark er fjernet)

Er det problematisk?

(67)

1.2.3 Bygdenært verdifullt kulturlandskap

1.vilkår – krav om permanent gjerde er tatt bort, følger av endringene i PT

Medfører det problemer?

Er problemstillingen annerledes

her enn i fjellet?

(68)

1.5.3 Bevaringsverdige husdyrraser

Tatt ut fra RMP fra i år –

søknadsåret 2016, inngår nå i

felles nasjonal ordning

(69)

2. Forurensning… (s.11-23)

 Avviklet fra og med i år (m/utbetaling i 2017):

• lett høstharving

• ingen/utsatt jordarbeiding i erosjonsklasse 1 og 2

innenfor uprioritert område

 Frigjorte midler skal disponeres til tiltak for å redusere utslipp til luft og til vann

«FM skal medverke til at

komm. prioritetar dei tiltaka som

har best effekt for miljøet. FM skal

òg medverke til aktivitetsfremjande

forvaltning av midlane, og at det i

komm. tiltaksstrategiar kjem fram

korleis SMIL og RMP kan sjåast i

samanheng.»

(70)

Vassforvaltningsplanane for 2016-2021 omfattar alle vassområde i landet, og vil bli godkjende i løpet av mars 2016. Samtidig startar neste planleggingsperiode, for forvaltningsplan 2022-2027. Arbeidet med vassforskrifta vil derfor føregå i to ulike fasar, både oppfølging av

vedtekne planer og arbeid med nye planer for neste periode. Fylkesmannen har viktige oppgåver når det gjeld landbruk i begge desse fasane.

Fylkesmannen må vurdere tiltak og legge til rette for nødvendig

tiltaksgjennomføring, seinast innan 2019. Prioritering av midlar

innanfor RMP og SMIL må medverke til gjennomføring av målretta tiltak. Innsatsen skal prioriterast for ei kostnadseffektiv gjennomføring.

I arbeidet med nye planar er det viktig at landbruksforvaltinga deltek i størst mogleg grad i alle delar av arbeidet. Fylkesmannen har eit ansvar for at landbruksfagleg kunnskap og kompetanse blir trekt inn i arbeidet,

gjennom involvering og medverknad. Dette er viktig mellom anna ved karakterisering av vassførekomstar og ved fastsetjing av miljømål, slik at utgangspunktet for tiltaksgjennomføringa blir så rett som mogleg, og at det blir fastsett realistiske miljømål.

Oppfølging av vassforskrifta

(71)

2.1.10 Miljøavtale

Trinn 1: Bedret jordstruktur i åpen åkerareal.

Ordningen er fortsatt under

utvikling, bl.a. utfordring i forhold til PT.

Avklares med Landbrukskontoret for Drm, Lier, Røyken og Hurum og NLR Viken.

- Er det andre som ønsker å gi

innspill?

(72)

2.3.4 Bruk av kompost

• Vilkår og veiledning

utvikles etter hvert som vi høster erfaringer fra

brukere av ordningen.

Foreløpig anbefaler vi at søker henter råd/bistand fra NLRØ/-V

• Vi trenger bl.a. å gå opp grensene mellom omdanna talle og dårlig kompost

• Slamkompost vil ikke være berettiget tilskudd, p.g.a.

dyrkingsrestriksjoner årene

etter spredning

(73)

Nesten ferdig…

Savner dere

retningslinjer fra FMBU for deres egen

saksbehandling?

Vil dere at vi skal trykke og sende ut «Veileder for søknad om: Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud

2016»…?

(74)

5.Forskrift om regionale..

§ 3. Grunnvilkår Tilskudd til

miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til - foretak som er berettiget produksjonstilskudd...

RMP-forskriften er ikke til hinder for at det søkes om RMP-tilskudd for areal det ikke søkes PT for, fra

samme eier av forskjellige foretak…

Nødvendig å ta inn fra PT-forskr.?

§4. Tilskudd til jordbruksareal, 1.punktum: Det kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd for

fulldyrket og overflatedyrket jord samt innmarksbeite som foretaket disponerer og driver aktivt på det tidspunkt eller i den perioden som fremgår av jordbruksavtalen.

(75)

Takk for oppmerksomheten!

(76)

Matrikkelen

Hva er det?

Hvem gjør hva og når?

Matrikkelkart Nes

Andre forhold

(77)

Hva er matrikkelen

• Grunneiendommer (knr / gnr / bnr / fnr / snr)

• Adresser (knr, gatenummer og husnummer)

• Bygninger (bygningsnummer)

• Hjemmelshavere og festere.

• Se info. om matrikkelen:

http://kartverket.no/eiendom/eiendomsinformasjon/matrikkelen/

• Innsyn i matrikkelen: www.seeiendom.no

Matrikkelen - hva er det, hvem gjør hva og når? Noresund 14.01.2016 2

(78)

Eiendomsdeling, lovverk

• Skylddelingsloven (1818 - 1980)

• Bygningsloven (1924 - 1965 - 1985)

• Plan- og bygningsloven (1985 – 2008)

• Plan- og bygningsloven (2008 – d.d.)

• Jordloven (1955 – 1995 – d.d.)

• Delingsloven (1980 – 2010)

• Matrikkelloven (2010 – d.d.)

(79)

Historikk,

eiendomsregister

• Grunnbokblad for hver eiendom fra 1848. Elektronisk grunnbok fra 1993.

• Gnr/bnr tildelt i 1863 – 83. I byer kunne det være adresser (frem til 1980).

• GAB-register fra 1980. GAB = Grunneiendom Adresse Bygning.

• Skyldverdier. I siste revisjon av skyldverdiene i 1863 – 83 ble verdiene fastsatt som mark og øre. Skylddelingsforretninger frem til 1980.

(80)

Historikk,

eiendomsgrenser

• Skylddelingsforretninger utført av lekfolk oppnevnt av lensmannen.

• Jordskiftesaker => jordskiftedom.

• Kart- og delingsforretninger etter delingsloven fra 1980.

• Oppmålingsplikt etter bygningsloven fra 1965 i byer og tettsteder. Det var også regler om oppmålingsforretning i bygningsloven av 1924.

(81)

Økonomisk kartverk (ØK) etablert 1960 – 2002.

- Flyfotografering.

- Hele landet under tregrensen.

- Ikke vann og vassdrag.

- M 1:5000 eller M 1:10000.

- Ca. 50 % av eiendomsgrensene ble signalert.

- Antatt nøyaktighet +/- 2m og +/- 4m.

- Synfaringer med eller uten grunneiere.

- Digitalisert fra ØK.

(82)

• Jordskiftekart ble i blant innpasset i ØK.

• Oppmålte grenser fra kommuner, jordskifteverket og

vegvesenet ble levert til Kartverket, som sydde sammen DEK.

• DEK ble etablert om lag i år 2000. DEK ble erstattet av matrikkelen i 2010 (DEK + GAB = matrikkelen).

• Grenser langs offentlig vei fra VBASE.

• Se også:

http://www.kartverket.no/globalassets/matrikkel/kurs/forkurs/p df/2-den-norske-eiendomsregistrerings-

historie.pdf?_ga=1.77681296.567550337.1452669743

(83)

Ajourføring eiendom

• Kommunen er lokal matrikkelmyndighet, og ajourfører matrikkelen. Kartverket er sentral matrikkelmyndighet.

• Oppmålingsforretninger etter matrikkelloven.

- nye eiendommer.

- oppmåling av eksisterende grenser.

- grensejusteringer.

• Føring av jordskiftesaker.

• Rettinger etter matrikkelloven § 26.

• Føring av grunnerverv til offentlig vei og jernbane.

• Sammenslåing.

(84)

Oppmålingsforretning

• Ny eiendom.

- saksbehandling etter PBL (og JL).

- fradeling ved utsatt oppmålingsforretning.

- oppmålingsforretning => protokoll.

- protokoll sendes til partene. Klagerett.

- kommunen tildeler nytt bnr (ingen nye fnr).

- matrikkelføring og tinglysing når gebyr er betalt.

- utsending av matrikkelbrev til partene. Klagerett.

(85)

• Eksisterende grense eller grensejustering.

- oppmålingsforretning. Finne ut hvilke dokumenter som beskriver eksisterende grense (skylddeling, jordskiftesak, målebrev).

- lete etter gamle delemerker. Sette ned eventuelle nye merker.

Innmåling.

Hvis uenighet: henvise til jordskifteretten eller tingretten.

- lage protokoll, som sendes ut. Klagerett.

- signaturer på avtale om grensejustering.

- matrikkelføring når gebyr er betalt. Skal ikke tinglyses.

- sende ut matrikkelbrev / matrikkelkart / signert avtale om grensejustering. Klagerett.

(86)

• Føring av jordskiftesak.

- «Jordskifte krevd» legges inn i matrikkelen på berørte

eiendommer når ny jordskiftesak opprettes etter melding fra JSR (jordskifteretten).

- Jordskiftesak ferdig: kommunen får tilsendt alle nødvendige dokumenter fra jordskifteretten: rettsbok, matrikkelføringskart, SOSI-fil med grensemerker, m.m.

- Saken føres og melding om matrikkelføring sendes til berørte parter.

- «Jordskifte krevd» slettes i matrikkelen.

- Melding til JSR om at saken er matrikkelført, og at «jordskifte krevd» er slettet.

(87)

• Retting etter matrikkelloven § 26.

- Gjøres på grunnlag av et krav om retting fra

hjemmelshaver(e). Kommunen kontrollerer at rettingen er i samsvar med gjeldende grensebeskrivelse (jordskiftesak, skylddelingsforretning, målebrev, ØK eller eldre privat

avtale). Dersom kravet innebærer en endring av grensen, skal den ikke føres etter matrikkelloven § 26.

• Sammenslåing.

- Signeres av hjemmelshaver(e).

- Sjekke om det blir prioritetskollisjon ved ulike pengeheftelser.

Hvis ja, må rekvirent få ryddet i pengeheftelsene først.

- Sammenslåing matrikkelføres og tinglyses.

- Melding til hjemmelshaver(e).

(88)

Matrikkelkart i Nes

• Oppmålingsplikt i Nesbyen sentrum fra 1952.

Hjemlet i bygningsloven. Målebrev ble laget.

- 1952 til 1965: målebrev og protokoll i bok. Ingen koordinater.

- 1965 til 1973: målebrev og protokoll i perm. Lokale koordinater

- 1973 til 1980: målebrev og protokoll i perm. NGO akse 2.

- 1980 til 2008: målebrev i perm. Protokoll i

eiendomsarkiv (byggesak, oppmåling, landbruk)

- 2008 til 2010: målebrev i perm. Protokoll i sak/arkivsystem.

EUREF89 UTM sone 32

(89)

• Fra 1973: folier i M 1:500 for Nesbyen sentrum.

• Fra 1980: ØK-folier i M 1:5000 eller M 1:10000.

• 1995 – 1997: la inn alle grensepunkt med NGO-koordinater inn i egen kartbase (ca. 1400 målebrev).

• Omkring år 2000: Kartverket digitaliserte grensene på ØK, og sydde dette sammen med koordinat-målte grenser i NGO.

Dette ble til DEK (digitalt eiendomskartverk).

• 2003: kontroll av DEK mot GAB. 653 GID manglet i DEK;

dvs. 12 %. I DEK var det ca. 800 sirkeleiendommer.

• 2004: oppdaget at skogbrukssjefen hadde eget kartarkiv med ØK, som han hadde ajourført / rettet på.

• 2007: fotograferte ca. 700 skylddelinger hos Kartverket.

• 2004 – 2010: rettet så mye som mulig i DEK før matrikkelloven kom. Blant annet jordskiftesaker.

(90)

• 2009: 98.8 % av GID i DEK. Ca. 70 GID mangler.

• 2010: matrikkelen erstattet DEK og GAB.

• 2010: mange rettinger i f.m. gårdskartprosessen.

• 2013: skannet jordskiftekart fra JSR Gol.

(91)

Andre forhold

• «Kommabruk», sammenslåing, pengeheftelser.

• Uregistrert jordsameie: ingen fradelinger.

• Servitutter / rettigheter som veirett og vannrett.

• Tidligere tider: fiskerett, jaktrett, fallrett, hamnerett kunne fradeles med eget gnr/bnr.

• Oppdeling av gardsbruk:

- opprinnelig gnr/bnr bør ligge på landbrukseiendommen.

- rydde opp i «kommabruk».

- sikre veirett, vannrett. Avløpsanlegg.

- oppmålingsplikt for nye parseller under 100 dekar.

(92)

• Behov for grensegang? Grensepåvisning av skoggrenser gjøres gjerne av JSR.

• Større makeskifte: JSR.

• Spørsmål om matrikkel, eiendomsgrenser, grunnbok, servitutter, «kommabruk», sammenslåing: kontakt de i

kommunen som jobber med oppmåling og matrikkelføring eiendom.

Greit å vite:

- hvor mange gnr/bnr mangler i matrikkelkartet?

- hvor mange sirkeleiendommer er det? Mange punktfeste?

- hvor er det uregistrert jordsameie? Jordskiftesak her?

- hvor er det eventuelle større mangler i matrikkelkartet?

(93)

KURS I

LANDBRUKSREGISTERET SOLE HOTELL

14.01.2016

(94)

Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

• Kjerneregister

• Understøtte lovpålagte forvaltningsoppgaver i landbrukssektoren

• Kunderegister for

Landbruksdirektoratet

FORMÅL

2

(95)

• Tilskudd

• Erstatninger og avgifter

• Resultatkontroll

• Statistikkproduksjon

• Utredninger og forskning

FORMÅL

3

Forvaltning av:

(96)

• Matrikkelintegrasjon – daglig oppdatering mot matrikkelen

• Ldir - manuell oppdatering av

«vanskelige/uteglemte» tilfeller

• Hjemmelshaverkontroll mot grunneiendommer

• Mindre rigid hjemmelskrav ved sammenslåing

NYTT SIDEN SIST

4

(97)

• Opprette og endre personer

• Hente inn foretak fra Enhetsregisteret

• Opprette hobbyforetak

• Opprette/ endre driftstilknytning for foretak

«NYE» TILGANGER FOR KOMMUNEN

5

(98)

• Større samsvar mellom AR5, gårdskart og Lreg

• Sikrere kontrollgrunnlag for PT

• Færre feilkilder ved overføring av jordregisterfiler

NYHETER I VENTE

6

Automatisk

jordregisteroppdatering

(99)

Vask av alle landbruks- og grunneiendommer i

Landbruksregisteret mot matrikkelen

STORVASK

7

(100)

• Landbrukseiendom

• Grunneiendom

• Foretak

• Bedrift

• Person

HOVED-

ENHETSTYPER

8

(101)

• Kommuneregulering

• Postnummer/poststed

• Jordregister

• Enhetsregisteret

MASKINELLE

OPPDATERINGER

9

(102)

• Enhetsregisteret: Foretak og bedrifter

• Matrikkelen: Hjemmelshavere

• DSF: Navn og adresse for personer, status levende/død

MASKINELLE

OPPDATERINGER

10

(103)

• Nye personer

• Arealendringer

• Endringer for grunneiendom og landbrukseiendom

• Knytning mellom foretak og landbrukseiendom

MANUELLE

OPPDATERINGER - KOMMUNE

11

(104)

• Areal på grunneiendomsnivå

• Betinget oppsummering til Landbrukseiendom

• Korreksjon av arealdata i

LREG etter dette MÅ ledsages av tilsvarende korreksjon i

kartgrunnlaget

JORDREGISTER – INNLESING TIL

LREG

12

(105)

Kvaliteten på jordregisteret er et direkte resultat av kvaliteten på de datakildene det er avledet fra:

• gårds- og bruksnummer fra Landbruksregisteret

• eiendomsgrenser fra Matrikkelen

• markslagskart fra AR5

JORDREGISTER- KVALITET

13

(106)

• 14.Februar

• 20. mai

• 30. juni

JORDREGISTER- OPPDATERINGER

14

(107)

ROLLER/

RELASJONER

15

(108)

Én eller flere personer har roller i foretak:

• Rolle enkeltpersonforetak:

Innehaver

• Selskap: Flere personer kan ha én eller flere roller, eks. deltaker,

daglig leder

ROLLER/

RELASJONER

16

(109)

• Foretaket kan ha én eller flere bedrifter

Administreres av Enhetsregisteret/

SSB

• Foretaket kan ha tilknytning til en landbrukseiendom gjennom en bedrift

• Foretaket kan i hovedsak kun være knyttet til én

landbrukseiendom samtidig*

ROLLER/

RELASJONER

17

(110)

• Personer, fysiske og juridiske, er tilknyttet landbrukseiendommer som eiere

• Landbrukseiendommer består av en eller flere tilknyttede

grunneiendommer.

• Arealopplysninger registreres på den enkelte grunneiendom og summeres på

landbrukseiendommen

ROLLER/

RELASJONER

18

(111)

• Den sentrale eiendomsenheten i Landbruksregisteret

• Eierenhet som kan omfatte flere grunneiendommer

• En eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- og/eller skogbruk.

Alt som tilhører samme eier i en kommune hører til samme

landbrukseiendom uten hensyn til om den omfatter flere

matrikkelnumre

(grunneiendommer)*.

LANDBRUKS- EIENDOM

19

(112)

• Den matrikulære

eiendomsenheten i landet

• Lagres og vedlikeholdes i Matrikkelen, tidligere GAB

GRUNNEIENDOM

20

(113)

En juridisk enhet, som

utfører næringsvirksomhet innen jordbruk eller

skogbruk, og som har selvstendig

beslutningsmyndighet.

FORETAK

21

(114)

En teknisk - økonomisk enhet under én ledelse, hvor det drives aktiviteter som faller innenfor

næringene jordbruk og/eller

skogbruk. En teknisk - økonomisk enhet er kjennetegnet ved felles anvendelse av arbeidskraft og produksjonsmidler (maskiner, bygninger, jord osv.).

BEDRIFT

22

(115)

Traktoren er foretaket, redskapen du kopler på traktoren er bedriften og området for arbeidet som skal utføres er landbrukseiendommen.

På samme måte som en traktor er avhengig av en redskap for å

utføre et arbeid på jorda, er et foretak avhengig av en bedrift for å få utført en virksomhet på

landbrukseiendommen.

TRAKTOR-

REDSKAP-JORDE- ANALOGI

23