Forord / Sammendrag
Hafslund Nett søker konsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kV kraftledning mellom KH transformatorstasjon og St. Halvard transformatorstasjon i Sarpsborg kommune. Ny ledning vil erstatte dage ns 47 kV kraftledning som er omtrent 1,6 kilometer lang og ble bygd i 1959.
Kraft ledningen er en del av den 4 ,2 kilometer lange forbindelsen Navestad - St. Halvard.
På vestsiden av Glomma vil ny ledning gå i en omtrent en kilometer lang ny trase, inne på Borregaard AS sin eiendom . På østsiden av Glomma vil ny ledning følge eksisterende trase i omtrent 600 meter.
Bakgrunnen for tiltaket er behov for økt overføringskapasitet og at Borregaard AS onsker
a
flytteeksisterende kraftledning for utbygging av sitt industrianlegg. Omsøkt mastetype er rørmaster av stål.
0 9l 0,,19-august 2017
- Mt
f
or
Per Edvard Lund Avd.leder Nettstrategi Hafslund Nett ASSide2av23
Side 3 av 23
Innholdsfortegnelse
Forord / Sammendrag ... 2
Vedleggsliste ... 4
1 Generelle opplysninger ... 5
2 Søknader og formelle forhold ... 5
2.1 Søknad om konsesjon etter energiloven ... 5
2.2 Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse ... 5
2.3 Gjeldende konsesjoner ... 5
2.4 Eier og driftsforhold ... 6
3 Utførte forarbeider ... 6
3.1 Tilbakemeldinger private grunneiere ... 6
3.2 Innhentede forhåndsuttalelser ... 6
4 Beskrivelse av anlegget ... 6
4.1 Begrunnelse ... 6
4.2 Beskrivelse av kraftledning ... 7
4.3 Alternative løsninger ... 7
4.4 Systemløsning ... 7
4.5 Sikkerhet og beredskap ... 7
4.6 Teknisk/økonomisk vurdering ... 8
5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ... 9
5.1 Arealbruk ... 9
5.2 Bebyggelse og bomiljø ... 11
5.2.1 Magnetfelt fra kraftledninger og helse ... 11
5.2.2 Beregning av magnetfelt ... 12
5.2.3 Støy fra ledninger ... 13
5.3 Infrastruktur og bianlegg ... 14
5.4 Friluftsliv og rekreasjon ... 14
5.5 Landskap og kulturminner ... 16
5.5.1 Kulturminner og SEFRAK - registreringer ... 16
5.5.2 Kulturmiljø og landskap ... 16
5.6 Naturmangfold ... 16
5.6.1 Generelt om kraftledningene og konsekvenser for biologisk mangfold ... 17
5.6.2 Dyremangfold ... 17
5.6.3 Plantemangfold ... 18
5.6.4 Naturtyper og prioriterte arter ... 21
5.6.5 Tap av INON - areal... 22
5.7 Andre naturressurser ... 22
5.8 Samfunnsinteresser ... 22
5.9 Luftfart og kommunikasjonssystemer ... 22
5.10 Forurensing, klima og miljømessig sårbarhet ... 22
6 Avbøtende tiltak ... 22
7 Offentlige og private tiltak ... 22
Side 4 av 23 8 Innvirkning på private interesser ... 22
8.1 Erstatningsprinsipper og fremgangsmøte ... 23 8.2 Status for forhandlinger om minnelige avtaler ... 23
Vedleggsliste
Vedlegg 1 Trasékart Vedlegg 2 Ortofoto
Vedlegg 3.1 132kV-Kon stålmast-dobbelkurs Vedlegg 3.2 Tokurs rørmaster
Vedlegg 4 Oversikt naboer, off. etater, grunneiere Vedlegg 5.1 FMOS_tilbakemelding
Vedlegg 5.2 Uttalelse Fylkeskommune
Side 5 av 23
1 Generelle opplysninger
Hafslund Nett AS (HN) har anleggskonsesjon for å bygge og drive regionalnettet i Akershus, Oslo og Østfold fylker, samt omsetningskonsesjon som netteier. Kraftoverføringen i nettet består av kraft tatt ut fra sentralnettet, som er produsert i Solbergfoss og i Akershus Krafts og Hafslund Produksjons
kraftstasjoner i Akershus og Østfold, samt kraft tatt ut fra/levert til naboregionalnettet. Nettkunder i HNs regionalnett er nettselskap inkludert HN, samt større industribedrifter
.
Regionalnettet består av 1949 km luftledninger og kabler med spenningsnivå 132, 66, 50 og 33 kV fordelt på 169 transformatorstasjoner med transformering til 22 kV og 11 kV spenningsnivå. Maksimalt forbruk i regionalnettet for Oslo, Akershus og Østfold vinteren 2015/2016 ble målt til 4932 MW, mens overført energimengde til forbruk i 2010 var i underkant av 24 TWh.
Konsesjonssøker:
Hafslund Nett AS Drammensveien 144 0247 OSLO
Organisasjonsnummer: NO 980 489 698 MVA Kontaktperson:
Joakim Cornelius Steinseth 93821982
2 Søknader og formelle forhold
HN søker om å få bygge en ny 132 kV kraftledning mellom St. Halvard transformatorstasjon og KH transformatorstasjon i Sarpsborg kommune. Ny kraftledning vil erstatte dagens 47 kV kraftledning fra 1963, som vil bli revet i sin helhet. Behovet for reinvestering er basert på lastøkning i
forsyningsområdet og utbygging av Borregaard AS sitt industriområde.
2.1 Søknad om konsesjon etter energiloven
HN søker i henhold til Energiloven § 3-1 konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg og tilhørende bianlegg:
Ny 132 kV dobbelkurs kraftledning mellom avgrening KH transformatorstasjon og St. Halvard transformatorstasjon.
2.2 Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse
HN ønsker å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneierne. Om slike avtaler ikke oppnås, søkes det i medhold av oreigningslovens § 2 punkt 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene og tilhørende bianlegg, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel og transport.
Samtidig ber HN om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.
2.3 Gjeldende konsesjoner
Kraftledningen Navestad St. Halvard 1 og 2 går mellom Navestad transformatorstasjon og St.
Halvard transformatorstasjon i Sarpsborg kommune. Før kryssing av Glomma er det en avgrening inn til KH transformatorstasjon. Gjeldende anleggskonsesjon: NVE 200401111-6
Side 6 av 23
2.4 Eier og driftsforhold
Hafslund Nett AS er eier og skal drifte anlegget.
Tentativ tidsplan for gjennomføring:
Konsesjonsprosess: sommer/høst 2017 Vedtak konsesjon: i løpet av 2017 Oppstart anleggsperiode: februar/mars 2018 Driftsettelse: juni 2018
3 Utførte forarbeider
Det har blitt sendt ut informasjonsbrev til direkte berørte grunneiere. Blant disse er Sarpsborg kommune, Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen. Det er også blitt sendt ut informasjonsbrev til alle tilstøtende boliger rundt St. Halvard transformatorstasjon, på vestre og nordre side. Det ble gitt fire ukers tilbakemeldingsfrist hvor de kan komme med kommentarer og innspill.
Svarene kan leses i sin helhet i vedlegg 5.1 og 5.2.
3.1 Tilbakemeldinger private grunneiere
Borregaard AS er positive til tiltaket da det vil løsrive areal som de skal bruke til utbygging av sitt industrianlegg. Det er utarbeidet et utkast til minnelig avtale, som vil bli underskrevet når trasé og mastepunkter er fastsatt. Den vil deretter bli oversendt NVE.
Kingsrød Transport AS er positive til tiltaket. Ny kraftledning vil bli hevet slik at Kingsrød vil kunne bruke området under ledningen til parkeringsplass, noe de ikke kan per i dag. En minnelig avtale er utarbeidet og vil bli underskrevet når endelig mastepunkt inne på eiendommen deres er fastsatt.
Hafslund ASA er positive til tiltaket og det er utarbeidet et utkast til minnelig avtale. Denne vil bli oversendt NVE når underskrevet.
3.2 Innhentede forhåndsuttalelser
Østfold fylkeskommune har ingen merknader, fra hverken planseksjon eller kulturseksjon.
Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen har gitt en tilbakemelding. Det bes om å ta hensyn til trekkleden for vannfugler ved hjelp av fugleavvisere, vurdere masteplassering med hensyn til vegetasjon og ikke forringe dyrket mark mer enn i dag.
Sarpsborg kommune har ingen merknader på nåværende tidspunkt. Dette ble informert muntlig per telefon.
Statens vegvesen vil bli kontaktet i gjennomføringsfasen gjennom søknad om krysningstillatelse.
4 Beskrivelse av anlegget
4.1 Begrunnelse
47 kV dobbelkurs kraftledningen fra avgreningen ved KH transformatorstasjon til St. Halvard forsyner normalt stasjonene St. Halvard, Alvim og Grålum. Under Grålum ligger Østfolds nye fylkessykehus som en av de viktigste forbrukerne. Dersom en av linjene mellom KH og St. Halvard kobles ut ved tunglast, er lasten på de underliggende stasjonene så høy at gjenværende linje risikerer å bli frakoblet. Det er derfor ønskelig å øke overføringskapasiteten på denne linjen. I tillegg skal Borregaard Industri bygge et nytt fabrikkanlegg som medfører at nåværende 47 kV linje må flyttes inne på Borregaard sin eiendom.
Tiltaket er med i tiltaksplanen i KSU 2016-2036.
Side 7 av 23
4.2 Beskrivelse av kraftledning
Kraftledning mellom KH og St. Halvard er en del av den 4,2 km lange kraftledningen Navestad St.
Halvard 1 og 2. Kraftledningen mellom Navestad og avgrening KH vil ikke bli inkludert i dette prosjektet.
Ny kraftledning vil øke forsyningssikkerheten til Sarpsborg sentrum og forberede for videre lastøkning i området. Traséen er flyttet inne på eiendommen til Borregaard AS på vestsiden av Glomma, for å tilrettelegge utbygging av deres industrianlegg. Nye mastepunkter i eksisterende trasé har blitt plassert i tilknytning til eksisterende mastepunkter.
Ny kraftledning Lengde trasé 1,7 km
Spenningsnivå 132 kV (driftes på 47 kV i overskuelig fremtid) Mastetype Dobbelkurs rørmaster i stål (se skisse i vedlegg 3.1) Mastehøyder Gjennomsnitt 25 meter (maksimalt 30 meter) Strømførende liner AL59-454, tverrsnitt 454 mm2
Jordline En stk OPGW
Rydde- og
byggeforbudsbelte 40 meter (20 meter til hver side fra senter ledning) ryddebelte og 25 meter byggeforbudsbelte
Annet Fugleavvisere i spennet over Glomma
4.3 Alternative løsninger
En alternativ løsning er kabel. Det ble ikke vurdert grunnet høye kostnader, vanskelig krysning av Glomma og at det er en kraftledning der i dag.
En alternativ ledningstrasé lenger vest ble vurdert, men ikke omsøkt. Bakgrunnen for dette var vanskeligere terreng, flere vinkelpunkter og kortere avstand til bebyggelse ved St. Halvard transformatorstasjon.
4.4 Systemløsning
Ny kraftledning vil øke forsyningssikkerheten i inn mot Sarpsborg sentrum. Byen vil bli forberedt for videre lastøkning og gi en mer robust nettstruktur. Tiltaket tilrettelegger for fremtidig økt
spenningsnivå.
Linetype som vil bli benyttet er AL59-454, som har tverrsnitt på 454 mm2. Tverrsnittet valgt
understøtter de ovennevnte poengene. Linen har høy overføringskapasitet, mindre tap og den finnes flere steder konsesjonsområdet.
4.5 Sikkerhet og beredskap
Rørmaster av stål er en svært robust mastetype som har blitt brukt flere steder i HN sitt nett.
Konstruksjonen er enkel og har et lite arealbeslag på bakken. Den gir også fleksible muligheter for valg av masteplasseringer. Det er lett tilgang de aller fleste mastepunktene da det er kort avstand til vei. Dette gjør eventuelt vedlikehold og feilretting praktisk gjennomførbart.
På østsiden av Glomma er kraftledningen plassert i eksisterende trasé. Risikoen for naturgitte skader er antatt lik som for dagens ledning, og er vurdert til tilfredsstillende. På vestsiden av Glomma har traséen blitt forskjøvet sørvestover, i et område hvor det er påvist kvikkleire. Det ble bestilt en rapport med beskrivelse av grunnforholdene fra en geotekniker med lang erfaring i området. Det ble opplyst at forekomsten av kvikkleire i området var stor og at det har gått ras i samme område tidligere. Det ble derfor anbefalt at det gjennomføres grundige grunnundersøkelser før mastepunkter blir fastsatt. Det må understrekes at risikoen er ikke at bygging av mastene vil utløse skred, men at et fremtidig skred vil kunne ta med seg mastene og påvirke leveringssikkerheten i området.
Multiconsult utfører grunnundersøkelsene for HN. De fysiske undersøkelsene er ferdige, men endelig rapport og laboratorieprøver er ikke ferdigstilt ennå. Denne vil bli ettersendt NVE så raskt den er klar.
Side 8 av 23
4.6 Teknisk/økonomisk vurdering
Henviser til KSU 2016-2036. Det er ikke gjennomført noen utvidet samfunnsøkonomisk analyse utover dette.
Beskrivelse Kostnad Kulturminner 17 000
Skog 178 500 Isolatorer og armatur 375 800 Master 924 000 Montasje 4 736 825 Prosjektering 170 000 Juridisk bistand 42 500 Erstatning anleggsskader 85 000 Grunnerverv 62 500 Liner 374 850 OPGW 89 250 Lager 85 000 Distribusjonsnett kryssinger 500 000 Interne timer 605 625 Sum 8 246 850 Tabell 1 - Kostnadskalkyle
Side 9 av 23
5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
5.1 Arealbruk
Beskrivelse av rettighetsbeltet og klausulert areal
Hafslund har i dag et rettighetsbelte langs eksisterende 52 kV ledning mellom Navestad/KH og St.
Halvard trafostasjoner. Fra T avgreiningen ved Storediket og frem til St. Halvard trafostasjon, er dagens ledning ca. 1,7 km lang inkludert innstrekket på vegg ved St. Halvard trafostasjon.
På eksisterende 52 kV dobbelkursledning er rettighetsbeltet 20 m. Det totale arealet som dagens 52 kV ledning Storediket St. Halvard trafostasjon beslaglegger er dermed ca. 34,0 daa.
Ved bygging av ny 52 (132) kV ledning skal Hafslund Nett anskaffe et byggeforbudsbelte langs ledningstraseen som er 10 m til hver side av ytterfasene på ledningen. Den største horisontale faseavstanden (ytterfase - ytterfase) er på den nye ledningen ca. 7 m. Traselengde for ny kraftledning vil være den samme som i dag, ca. 1,7 km.
Arealet for byggeforbudsbelte som den nye 52 (132) kV ledningen vil beslaglegge er dermed ca. 45,9 daa. Netto økning av rettighetsbeltet på ny ledning er dermed ca. 11,9 daa.
Hafslund Nett omsøker et skogryddebelte på 40 meter rundt ledningen, det vil si 20 meter til hver siden fra senter av ledningen. Med en traselengde på ca. 1,7 km, vil areal for skogryddebelte være ca.
68,0 daa.
Hafslund Nett har sett behov for å ha muligheten til å rydde skog lenger ut enn 15 meter til hver side av regionalnett kraftledninger, og omsøker dermed som standard 40 meter ryddebelte. Dette innebærer dermed ikke at HN konsekvent vil hogge all vegetasjon innenfor 40 meter, men tilpasse etter forholdene. Det vil tilstrebes å hogge vegetasjon i en såkalt U-profil så langt det lar seg gjøre, som vil dempe inntrykket på kraftgaten. HN omsøker 40 meter ryddebelte i tro om at det er
samfunnsøkonomisk nyttig og en fornuftig rettighet for nettselskapet å ha for viktige kraftledninger.
Kommentar: I et område med eiketrær inne på Borregård sitt industriområde, vil det være noe begrensning i ryddebelte. FEF 2006 skal imidlertid følges med hensyn til sikker drift av omsøkt ledning.
Se figur Figur 1 for prinsippskisse over byggeforbudsbelte og skogrydningsbelte langs ny 52 (132) kV kraftledning.
Figur 1. Skisse over byggeforbudsbelte og skogryddingsbelte for ny 52(132) kV ledning
132 kV Rett til å hugge skog 40 m 3m
3,5 m Normalt
min 10 m
2-4mmin
Normalt byggeforbudsbelte 27 m 3,5m
SKOGRYDDEBELTE
132 kV
BYGGEFORBUDSBELTE
3,5 m Normalt min 10 m
3m 3,5m
3,45 m
2,55 m 2,45 m
Side 10 av 23 Reguleringsplaner
Arealtypene som berøres av den nye 52(132) kV kraftledningen er som følger:
LNF områder. Benyttes i dag til jordbruksproduksjon (kornproduksjon)
Næringsbebyggelse på begge sider av Glomma. Borregård fabrikker på deler av berørt areal.
Grønnstruktur. Ligger på sørsiden av Glomma mellom elva og næringsbebyggelse.
De ovennevnte areal er berørt også av eksisterende 52 kV kraftledning. Siste reguleringsplan for Sarpsborg sentrum er fra juni 2015, og det er ikke omregulert areal innenfor det området som ny 52(132) kV kraftledning vil berøre.
Jordbruk
Mellom St. Halvard trafostasjon og T avgreiningspunktet ved Storediket føres dagens 52 kV ledning over 2 stk. områder med åker/jordbruksland hvor det drives kornproduksjon.
Den ene åkeren delvis omkranser St. Halvard trafostasjon mens den andre åkeren delvis omkranser T avgreiningspunktet. Med et rettighetsbelte på 20 m vil dagens 52 kV ledning klausulere følgende mengde jordbruksareal:
Ved St. Halvard trafostasjon ca. 6,9 daa Ved T avgreiningspunkt ca. 4,8 daa
Totalt klausulerer dagens 52 kV ledning ca. 11,7 daa jordbruksland.
Den omsøkte 52(132) kV ledningen vil ha en annen trase ut fra St. Halvard trafostasjon, så nytt jordbruksareal vil bli klausulert her både på grunn av ny trase, men også på grunn av økt rettighetsbelte.
Inn mot T avgreiningspunktet vil traseen for ny 52(132) kV ledning være den samme som dagens 52 kV ledning, men på grunn av økt rettighetsbelte vil klausulert jordbruksareal også her øke.
Mengde klausulert jordbruksareal for ny 52(132) kV ledning med 28 m rettighetsbelte blir som følger:
Ved St. Halvard trafostasjon ca. 7,6 daa (økning på ca. 0,7 daa) Ved T avgreiningspunkt ca. 6,8 daa (økning på ca. 2,0 daa)
Totalt vil ny 52(132) kV ledning klausulere ca. 14,4 daa jordbruksland. Dette er en økning fra dagens klausulerte jordbruksareal på ca. 2,7 daa.
Allerede i dag har de som driver jordbruk på disse åkerområdene restriksjoner langs med og under de eksisterende 52 kV ledningene. Dette for å unngå at gårdsmaskineri som traktor og korntresker kommer i kontakt med strømførende liner og jordingsanlegg på mastene.
Selv om klausulert jordbruksareal øker ved bygging av de nye 52(132) kV mastene mellom T avgreiningspunktet ved Storediket og St. Halvard trafostasjon, så vil høyden under mastene øke.
Dette minsker risikoen for at noe kommer i kontakt med strømførende liner ved gårdsarbeid under eller ved ledning.
En annen bonus som oppnås med ny 52(132) kV ledning er at omfanget av selve masteplassene blir mindre. I stedet for 4 stk fundamenter i bakken ved masteplassene som i dag, vil ny 52(132) kV kraftledning kun ha et større fundament som i sum er mindre i omfang enn dagens master.
Bygging av ny 52(132) kV kraftledning mellom T avgreiningspunkt ved Storediket og St. Halvard trafostasjon vil dermed ha en liten positiv virkning på jordbruket.
Skogbruk
Det er i dag ikke aktiv skogsdrift langs traseen for eksisterende eller ny kraftledning mellom T avgreiningspunktet ved Storediket og St. Halvard trafostasjon.
Side 11 av 23 Det er imidlertid noe spredd skog langs traseen for ny 52(132) kV ledning. Den skogen som ligger i umiddelbar nærhet av ny kraftledning må hogges ned jmf ryddebelte på 40m. Den nedhogde skogen ligger inne på Borregård sin eiendom og vil mest sannsynlig bli benyttet som ved.
I et område med eiketrær inne på Borregård sitt industriområde vil det ikke bli felt flere trær enn strengt tatt nødvendig for å opprettholde krav i FEF 2006. I dette området med eiketrærne kan dermed skogryddebeltet bli noe innskrenket.
Forholdet til andre offentlige og private planer
Det anses som ikke nødvendig å omregulere areal på grunn av den omsøkte kraftledningen.
Utover dette er åpne databaser på nett gjennomgått og det er ikke funnet noe som vil medføre fremtidige konflikter med den nye 52(132) kV kraftledningen mellom Storediket og St. Halvard trafostasjon.
5.2 Bebyggelse og bomiljø
Kraftledningen går for det meste over dyrket mark og utmark, men passerer også noe bebyggelse. Det er kun industri- og næringsbebyggelse langs traséen. På østre side av Glomma går kraftledningen gjennom et næringsområde, som består av lager- og garasjebygg. Minste avstand fra strømførende liner og til bygningsvegg er omtrent 13,5 meter, som også vil gjelde for ny kraftledning. På vestre side av Glomma vil traséen flyttes lengre unna industribebyggelsen enn dagens trasé. Her vil nærmeste bygning komme omtrent 60 meter fra kraftledningen.
5.2.1 Magnetfelt fra kraftledninger og helse
Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente
elektromagnetiske felt. Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt.
Konklusjonene fra 2 ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at:
-verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. De er heller ikke funnet sikre vitenskapelige
holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng.
Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og I rapport avgitt av en arbeidsgruppe 1. juni 2005 nedsatt for å vurdere:
rategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skole sammenfatter arbeidsgruppen følgende:
er i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan
sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 T, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget
Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 T som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostna
Fra 2006 er det offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger eller ved anlegging av bygg nær kraftledninger, så skal det utredes mulige tiltak og kostnader ved disse, dersom gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir et sterkere magnetfelt enn 0,4 microTesla [ T]
i bygninger for varig opphold av mennesker. Eventuelle avbøtende tiltak kan være flytting av linjen eller endring av linekonfigurasjonen.
Side 12 av 23 5.2.2 Beregning av magnetfelt
For å kartlegge hvor utredningsgrensen går er det utført magnetfeltberegninger for å utrede hvilket magnetfelt som oppstår rundt den nye 52(132) kV ledningen mellom Storediket og St. Halvard trafostasjon.
Gjennomsnittlig strømbelastning på den nye kraftledningen er 570 A fordelt likt på de to kursene.
Følgende mastebilde er det analysert magnetfelt rundt:
Faseoppheng To kursmast med vertikalt faseoppheng
Faseavstand 3,8 m avstand vertikalt. 4,9 6,9 m avstand horisontalt
Pilhøyde Gjennomsnittlig 18 m pilhøyde på de nederste fasene på hver kurs Målehøyde Det måles magnetfelt 2 m over bakkenivå
Faserekkefølge Det antas motsatt faserekkefølge for å minimere magnetfelt. Det vil si at om fase R er nederst på den ene kursen, vil fase R på den andre kursen være øverst.
Se Figur 2 for magnetfelt fra omsøkt 52(132) kV ledning.
Figur 2. Magnetfelt rundt omsøkt 52(132) kV ledning Storediket - St. Halvard trafostasjon Det er ikke boliger/barnehager/boliger nærmere enn 40 50 meter senter av den omsøkte
kraftledningen. Dette er i nærheten av St. Halvard trafostasjon på andre siden av Osca.r Pedersens veg.
Gjennom industriområdet på Torp vil senter av omsøkt kraftledning føres ca. 14 15 m i avstand fra omliggende næringsbygg (Kingsrød transport). Denne type bebyggelse har ikke krav om 0,4 T elektromagnetisk felt.
Utredningsgrense 0,4 uT
52(132) kV luftledning:
Strøm i ledningen: 285 A pr kurs.
Felt beregnet 2 m over bakken.
Magnetisk feltstyrke:
Maks feltstyrke senter ledning: 0,60 T Utredningsgrense på 0,4 T: 11 meter Avstand 30 meter fra midtfase: Ca.. 0,1 T
Side 13 av 23 Foto 1. Bilde tatt fra Rv 111 mot Borregård fabrikker. Kingsrød transport til venstre (kilde: googlemaps.com).
Elektromagnetisk felt er imidlertid en del av vår elektriske hverdag. Som en sammenligning kan man se det elektromagnetiske feltet fra vanlig husholdningsapparater i Tabell 2.
Tabell 2. Oversikt elektromagnetisk felt vanlige husholdningsapparater (kilde WHO).
Apparat Avstand Elektromagnetisk felt Elektriske ovner 30 cm 0,15 - 0,5 T
Mikrobølgeovner 30 cm 4 8 T
Oppvaskmaskiner 1 m 0,07 0,3 T
Kjøleskap 1 m < 0,01 T
Vaskemaskiner 30 cm 0,15 3 T
Kaffetraktere 30 cm 0,08 0,15 T
Strykejern 30 cm 0,12 0,3 T
Støvsuger 1 m 0,13 2 T
Barbermaskiner 3 cm 15 1 500 T Varmekabler i gulv 5 cm 0,2 3 T
Vannseng 10 cm 0,04 2,5 T
Fotbad 10 cm Ca. 200 T
Kommentar: Det er i denne beregningen forutsatt at faserekkefølgen er som vist i Tabell 2 over. Om man har samme faserekkefølge på begge sider, og ikke som vist over (motsatt rekkefølge), vil avstand fra senter av omsøkt ledning til utredningsgrensen bli mellom 35 og 40 meter. Faserekkefølge på omsøkt kraftledning må dermed bli som vist i figuren over om man skal slippe å gjennomføre ytterligere tiltak for å begrense magnetfelt.
5.2.3 Støy fra ledninger
Støy fra denne type kraftledninger er ikke noe problem for folk flest. Kun under spesielle værforhold, med rim eller dogg på liner og isolatorer, kan det høres en svak knitrende lyd (også kalt Korona effekt). Lydnivået er imidlertid veldig svakt, og dempes fort. Lyden kan neppe høres mer enn 10-15 meter fra ledningen.
R T
S S
T R
Side 14 av 23
5.3 Infrastruktur og bianlegg
Det omsøkte tiltaket krysser følgende veier:
Riksveg 111
Tilkomstveg til renovasjonsanlegg
Opphaugveien, veg inne på Torp industriområde 4-5 stk veier inne på Borregård fabrikker sitt område
Disse vegene må stenges i kortere perioder når eksisterende kraftledning skal demonteres samt når ny kraftledning skal bygges/ liner trekkes fra mast til mast.
Stenging av veger vil bli nærmere avtalt med vegeier og Statens Vegvesen.
Utover ovennevnte kryssing av veger, vil ikke omsøkte tiltak ha særlig innvirkning på infrastruktur og bianlegg.
5.4 Friluftsliv og rekreasjon
Både den eksisterende 52 kV ledningen og den omsøkte 52(132) kV ledningen vil gå gjennom et område som i dag består enten av jordbruksland (kornproduksjon) eller industri/næringsområde. Vi kan neppe se at det direkte berørte området hvor ny 52(132) kV kraftledningen blir bygget vil være egnet eller brukt til friluftsliv eller rekreasjon.
Ny 52(132) kV kraftledning vil sees fra aktiviteter utført på Glomma (padling/roing). Her skal sies at det er flere ledninger som går over Glomma like ved Borregård industrier sine området i dag, inkludert den kraftledningen som omsøkt ledning skal erstatte. Man kan dermed si at ny 52(132) kV kraftledning over Glomma ikke vil medføre store negative virkninger i forhold til dagens situasjon for ferdende på Glomma.
Langs sør og vestbredden på Glomma går det en turvei fra Sundløkkaveien ved Hafslund kai og ned til riksveg 111. Det er pt usikkert hvor mye denne turveien benyttes som rekreasjon for de lokale som bor i området.
Foto 2.
Turveg mot Sundløkka, sett fra riksveg 111.
Kilde googlemaps.com.
Side 15 av 23 Foto 3.
Turveg mot riksveg 111, sett fra Sundløkka.
Kilde googlemaps.com.
Figur 3. Oversiktskart, tursti i området rundt Borregård fabrikker.
Ny omsøkt ledning vil være synlig fra turstien (gul pil), men det er også den eksisterende ledningen.
Om man står like sør for Dombergodden og ser øst nordøstover så kan man se ny 52(132) kV kraftledning spent over Glomma. Man kan også se den eksisterende 52 kV ledningen, men traseen for denne er noe lengre vekk enn trase for ny ledning. Omsøkt ledning er også noe høyere enn den eksisterende ledningen, og man vil dermed se den bedre enn den eksisterende.
Konklusjonen er at man vil få en marginalt negativ innvirkning på turopplevelsene ved denne turstien mellom Sundsløkka og Rv 111 enn man hadde før ny omsøkt ledning var bygget.
Side 16 av 23
5.5 Landskap og kulturminner
5.5.1 Kulturminner og SEFRAK - registreringer
Det er benyttet Askeladden / riksantikvaren sine nettsider for å undersøke om det befinner seg registrerte kulturminner langs omsøkt linjetrase. Hafslund Nett AS tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfull.
Når det gjelder kulturlandskaper så er databasen «naturbase» benyttet. Også her forbeholder Hafslund Nett AS om at datagrunnlaget kan være mangelfull.
Kulturminner
Det er per tid ikke registrert automatisk fredete kulturminner (på riksantikvaren sine nettsider) i nærheten av omsøkt linjetrase.
Det er imidlertid registrert «ikke fredete kulturminner» like i nærheten, se Figur 4.
Borregård hovedgård er registrert som et ikke fredet kulturminne.
Like nordvest for disse
grøntarealene, ligger Sannesund kirkested. Dette kulturminnet er heller ikke automatisk fredet.
Selv om de to nevnte
kulturminnene ikke er automatisk fredet, vil det være behov for å ta hensyn til disse kulturminnene under bygging av omsøkte tiltak.
Figur 4. Oversikt over Borregård hovedgård. Rød strek er omsøkt trase.
Under arbeidet med MTA plan vil det være behov for å nevne de ovennevnte kulturminnene. Det skal dog sies at sjansen/risikoen for at disse to kulturminnene skal bli skadet under arbeid med omsøkte tiltak er minimal. Begge kulturminnene er avskjermet fra området som er berørt av ny kraftledning.
Det er ikke gjennomført undersøkelser jmf Kulturminneloven §9 for dette tiltaket. I og med omsøkte tiltaks begrensede omfang og berørte område (i hovedsak nærings- og industriområde) antas det at det ikke er behov for arkeologisk arbeid i forbindelse med dette tiltaket.
Det skal bemerkes at det er en del arkeologiske kulturminner i området rundt det berørte. Valgt entreprenør må være obs på dette og ha rutiner for varsling av rett myndighet ved funn av potensielle kulturminner.
SEFRAK
Det finnes ingen registrerte SEFRAK bygninger i, ved eller i umiddelbar nærheten av omsøkt trase.
5.5.2 Kulturmiljø og landskap
I «naturbase» er det ikke funnet registrerte kulturmiljø eller kulturlandskaper i området som er berørt av den omsøkte nye 52(132) kV kraftledningen.
5.6 Naturmangfold
Kontroll av konflikter med vernede områder, naturtyper, prioriterte og rødlistede arter er gjort mot åpne databaser (Naturbase og Artskart). Hafslund Nett AS tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfullt.
Side 17 av 23 5.6.1 Generelt om kraftledningene og konsekvenser for biologisk mangfold
Etablering av den nye kraftledningen vil ha en liten negativ konsekvens for fuglelivet i og med at man erstatter ett langspenn med et annet. Det vil være likt antall strømførende liner som i dag, men de vil henge noe høyere. Fylkesmannen kommenterer (se vedlegg 5.1) at Glomma er en viktig trekklede for vannfugl, og at det derfor bør vurderes fugleavvisere. Da det utgjør en liten kostnad (3-4000 kr), har vi tatt forslaget til følge og vil montere fugleavvisere i spennet over Glomma.
Fugledød på grunn av strømgjennomgang er imidlertid et større problem ved lavere spenningsnivå enn for den nye 52(132) kV ledningen. Strømgjennomgang skjer når fugler kommer i kontakt med to faser eller fase til jord samtidig.
På lavere spenningsnivåer (ledninger bygget for permanent drift på 22 kV) er det kortere avstand mellom fase fase og fase jord. På den nye 52(132) kV ledningen vil det være 2,5 - 3,0 meter mellom fasene og i overkant av 1,5 meter fra fase til travers i mastene. Strømgjennomgang på større fugler kan imidlertid ikke helt utelukkes.
5.6.2 Dyremangfold
Området hvor ny 52(132) kV ledning skal bygges i er jordbruks og industri/næringsområder. Det er få/ingen dyr, utover katter, hunder og eventuelle smågnagere, som holder til i disse områdene. Fugler er omtalt i avsnittet foran.
Katter, hunder og smågnagere bryr seg ikke om en kraftledning flytter seg noen meter sørvestover.
Det kan hende en og annen hjort eller reinsdyr kommer innom området, men slike dyr er ikke hjemmeværende rundt Borregård industriområde.
Når det gjelder fuglelivet så vil den nye kraftledningen ha liten negativ innvirkning. Dette på grunn av at den nye kraftledningen skal erstatte en annen ledning med samme mastebilde, dog noe lavere.
Rovfugler
Det er ikke registrert rovfugler langs omsøkt trase.
Side 18 av 23 5.6.3 Plantemangfold
Se Figur 5 for registreringer i www.artsdatabanken.no. De registreringene som ligger nærmest det omsøkte tiltaket er vist av pilen i figuren.
Figur 5.
Registrerte arter mellom Storediket og St. Halvard trafostasjon
Rød strek er omsøkt trase.
Følgende registreringer ligger i nærheten av området berørt av omsøkte tiltak:
1. 2 stk registreringer
a. Bukkebeinurt, registrert i 1929 Art definert som NT (nær truet) b. Sandfaks, ukjent registreringsdato Art definert som CR (kritisk truet)
Bukkebeinurt Sandfaks
De arter som er vist i punktet over er i nærheten av det omsøkte tiltaket, men er vurdert liten risiko for at vil bli påvirket i anleggsperioden. Det vil derfor ikke bli gjort tiltak utover vanlig praksis for disse artene.
1
Side 19 av 23 såpass i nærheten av det omsøkte tiltaket (inkludert riving av eksisterende 52 kV ledning) at man bør være obs på dem. Nærheten til det omsøkte tiltaket er ikke umiddelbar, slik at sannsynlighet/risiko for at disse artene blir skadet, er minimal.
Det skal imidlertid bemerkes at registreringene og deres plassering ikke er de mest nøyaktige. Man må dermed være påpasselig når omsøkte tiltak starter bygging. Spesielt de arten under punkt 1b må underrettes om i en MTA plan som skal godkjennes før tiltaket starter bygging.
Eiketrær
Langs omsøkt trase for ny 52(132) kV vokser det eiketrær, se Figur 6 og Foto 4.
Figur 6. Oversiktskart eiketrær i/langs omsøkt trase.
Foto 4. Eiketrær langs veg inne på Borregård sitt industriområde.
I dette området (blått) vokser det eiketrær
Side 20 av 23 Det er kun et fåtall av disse eikene som har en omkrets på mer enn 2 meter, og dermed er
verneverdige. De av eikene som er over 2 m i omkrets (se Foto 5 under) blir ikke direkte berørt av ny 52(132) kV ledning mellom St. Halvard og Storediket.
Foto 5. En av de større eikene langs omsøkt trase som ikke direkte blir berørt av ny ledning.
Det er ikke funnet hule eiker.
Side 21 av 23 5.6.4 Naturtyper og prioriterte arter
Kontroll av konflikter med vernede områder og naturtyper er gjort mot åpne databaser (Naturbase).
Hafslund Nett tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfullt.
Naturtyper:
viktige eller utvalgte naturtyper (bokstavmerking refererer til Figur 7 under):
A: Borregård (ID: BN00097299). Omsøkt ledningstrase føres ca. 20 m unna naturområdet (parklandskap). Området rangeres som lokalt viktig.
Figur 7.
Naturområder nær Borregård hovedgård.
Svart strek = Eksisterende 52 kV ledning Rød strek = Omsøkt ny 52(132) kV ledning i ny trase
Blå strek = Felles trase for eksisterende og omsøkt ledning
Foto 6. Foto av prioritert naturområde (Borregård) som vist i figur over.
St. Halvard trafostasjon til høyre med eksisterende 52 kV ledning omtrent midt i bildet. Kilde googlemaps.com.
A
Side 22 av 23 5.6.5 Tap av INON - areal
Den omsøkte kraftledningen vil ikke medføre bortfall av INON områder.
5.7 Andre naturressurser
Ny kraftledning vil ikke medføre vesentlige endringer i ressursgrunnlag eller driftsforhold for driftsenheter innen jordbruk, skogbruk eller andre naturressurser.
5.8 Samfunnsinteresser
Når det gjelder de omsøkte nettanlegg, så vil dette gi positiv virkning for næringslivet og sysselsetting i byggetiden. Dette gjelder så vel lokalt som regionalt og nasjonalt. Det må likevel regnes med at en del materiell må kjøpes fra utlandet. Fordelingen blir dermed (anslagsvis):
Utlandet. I stor grad knyttet opp mot leveranse av armatur, liner og stål for ny ledning.
Nasjonalt. Anleggsarbeider og montasje av kraftledninger vil være norsk.
Lokalt. I stor grad begrenset til leveranse av sand/grus og transport av materiell.
Skogrydding av traséer. Losjering av arbeidskraft. Mulig planering og klargjøring av tomt til ny trafostasjon kan også bli gjort av lokale entreprenører.
En nøktern vurdering av potensialet for sysselsettingseffekt konkluderer med at tiltaket genererer omtrent 4-5 årsverk. Leveranse fra utlandet utgjør ca. 1 årsverk.
I driftsfasen vil de omsøkte anleggene være med på å opprettholde sysselsettingen for de ansatte hos Hafslund Nett AS.
5.9 Luftfart og kommunikasjonssystemer
Det vil ikke være langspenn på ny 52(132) kV ledning KH St. Halvard trafostasjon som må merkes etter
Et søk i Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet sin åpne database «finnsenderen.no» viser at ny 52(132) kV kraftledning ikke kommer i konflikt med noen radio eller tv-sendere.
Det tas også her forbehold om eventuelle mangler i datagrunnlaget for denne nettjenesten.
5.10 Forurensing, klima og miljømessig sårbarhet
Det er vurdert at det er liten risiko for utslipp og forurensning av luft, vann eller grunn/sedimenter.
Eventuelle beredskapstiltak vil bli beskrevet i MTA-planen.
6 Avbøtende tiltak
Etter ønske fra Fylkesmannen vil det bli etablert fugleavvisere på strekket over Glomma. Dette vil ta hensyn til vannfuglene som har trekklede langs elven.
Mastepunktene på jordet ved St. Halvard transformatorstasjon vil så langt det lar seg gjøre bli bygget om vinteren, utenfor vekstsesong.
Rydding av vegetasjon langs traséen vil bli gjennomført så skånsomt som mulig, og begrenset til et minimum.
7 Offentlige og private tiltak
Det er ikke nødvendig med offentlige tiltak for gjennomføring av tiltaket.
8 Innvirkning på private interesser
Ny kraftledning vil båndlegge nytt areal på vestre side av Glomma, inne på eiendommen til Borregaard AS. Sanering av eksisterende ledning vil løsrive noe mindre areal, så totalt båndlagt areal vil bli noe
Side 23 av 23 større enn i dag. Ny trasé er godkjent av grunneier. På østre side av Glomma vil traséen bli den samme, med utvidet byggeforbud- og ryddebelte. Dette er blitt informert til grunneierne, som har godkjent utvidelsen. Det vil ikke påvirke eksisterende bygningsmasse eller planlagt utbyggelse av båndlagt areal.
8.1 Erstatningsprinsipper og fremgangsmøte
Hafslund Nett vil gjennom forhandlinger med berørte grunneiere forsøke å komme frem til en minnelig løsning om avståelse av areal og nødvendige rettigheter.
Erstatningene som tilbys ved minnelige forhandlinger vil ta utgangspunkt i verdsettingsprinsipper brukt ved ekspropriasjon. Dette for å sikre en likebehandling av grunneiere som blir berørt av
infrastrukturutbygging som herværende tiltak. En avståelse av grunn til transformatorstasjon må gi netteier den fulle råderett over nødvendig areal som skal fradeles som en egen eiendom som netteier skal eie og være hjemmelshaver til. Det vil også være nødvendig å sikre nødvendige rettigheter og areal for adkomst til den nye eiendommen som ivaretar netteiers behov.
Nye føringsveier for jordkabler vil i hovedsak etableres innenfor areal båndlagt av eksisterende ledninger og av stasjonstomt. Det kan likevel oppstå behov for å føre jordkabler utenfor det båndlagte arealet. Avtaler på nye kabelanlegg inngås som en stedsvarig rett med rett til etablering, fornyelse, drift og vedlikehold. Avtalen(e) tinglyses på berørt eiendom.
Arealer som netteier midlertidige har behov for i anleggsfasen, skal avklares med grunneier så langt det lar seg gjøre. Benyttet areal skal istandsettes med mindre det avtales noe annet.
Dersom det ikke oppnås enighet med berørte grunneiere om det ovennevnte, vil de punktene det tvistes om måtte avgjøres ved et rettslig skjønn.
8.2 Status for forhandlinger om minnelige avtaler
Det er totalt tre grunneiere langs traséen som er direkte berørt. Prosessen med inngåelse av
minnelige avtaler er langt på vei, hvor det er lagd et utkast til avtale for alle tre partene. Det forventes at alle tre avtalene er underskrevet innen kort tid.
Det er ikke sett behov for å inngå avtaler med grunneiere som ikke er direkte berørt.