Bakgrunn for vedtak
66 kV Kongsvinger-Norsenga
Kongsvinger kommune i Hedmark fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Eidsiva Nett AS
Referanse 201700882-10
Dato 07.12.2017
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Lisa Vedeld Hammer
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Eidsiva Nett tillatelse til å bygge og drive en ny 66 kV jordkabel mellom Norsenga og Kongsvinger transformatorstasjoner. Anlegget ligger i
Kongsvinger kommune. NVE gir også Eidsiva Nett samtykke til ekspropriasjon av grunn- og
rettigheter til bygging og drift av kabelen. NVE gir samtidig tillatelse til å rive den eksisterende 66 kV luftledningen mellom Kongsvinger og Norsenga transformatorstasjoner fordi den i dag drives med spesialtillatelse fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ettersom luftledningen går for nær flere boliger etter gjeldende forskrifter.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 1
1 Søknaden ... 1
1.1 Omsøkte tiltak ... 1
2 NVEs behandling av søknaden ... 2
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 2
2.2 Innkomne merknader ... 2
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 3
4 NVEs vedtak etter energiloven ... 6
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 6
5.1 Hjemmel ... 6
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 6
5.3 Interesseavveining ... 7
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 7
5.5 Forhåndstiltredelse ... 7
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 9
1 Søknaden
1.1 Omsøkte tiltak
Eidsiva Nett søker om tillatelse til å kable eksisterende 66 kV luftledning mellom Kongsvinger og Norsenga transformatorstasjoner i Kongsvinger kommune og om å rive den ca. 2,9 kilometer lange 66 kV luftledningen mellom de samme transformatorstasjonene. Første del ut fra Kongsvinger
transformatorstasjon er tidligere erstattet med jordkabel og nå søker Eidsiva om tillatelse til å skifte ut resterende del av luftledningen. Den nye kabelen er ca. 2,6 km lang og totalt sett vil kabelen mellom Kongsvinger og Norsenga transformatorstasjoner bli 3,4 km lang.
Bakgrunnen for søknaden er at ledningen i henhold til lovverket går for nær bebyggelse etter gjeldende forskrift, slik at DSB har gitt Eidsiva Nett dispensasjon for å kunne drive ledningen.
Tillatelsen fra DSB er gitt under forutsetning av Eidsiva Nett gjør tiltak for endre situasjonen.
Søknaden fra Eidsiva om å kable ledningen er Eidsivas forslag til løsning på kravet fra DSB.
Figur 1: Oversiktskart, omsøkt kabel i stiplet rød, eksisterende 66 kV ledning i heltrukken rød.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden, og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 66 kV Kongsvinger- Norsenga av 24.5.2017 ble sendt på høring 31.5.2017. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 20.8.2017. Kongsvinger kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Søknaden ble sendt på høring til DSB, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Kongsvinger kommune og Statnett. Eidsiva Nett orienterte berørte grunneiere om høringen av
søknaden. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Glåmdalen og Norsk lysingsblad.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt tre høringsuttalelser til søknaden. Uttalelsene er sammenfattet nedenfor. Eidsiva Nett kommenterte uttalelsene i epost av 8.9.2017.
Bane Nor uttaler seg til søknaden i brev av 11.7.2017. Bane Nor minner om Jernbaneloven § 10 som sier «det er forbudt uten etter avtale med kjøreveiens eier å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan.» Norsenga vil være start/endepunkt for omsøkt kabeltrasé og dermed være innenfor jernbaneloven §10 virkeområde. Av sikkerhetsmessige hensyn forutsetter Bane Nor at tiltaket foregår utenfor jernbanens eiendomsgrense. Dagens eiendomsgrense med jernbanen er ca. 15 meter målt fra midtspor mot syd ved Norsenga transformatorstasjon. Bane Nor vil ikke ha
innvendinger til tiltaket på dette vilkår, men ber om å bli nabovarslet i god tid før anleggsarbeidene igangsettes. Skulle tiltaket medføre bruk av kran eller lignende innenfor 30 meter fra jernbanens midtspor vil det i tillegg kunne bli stilt krav om bruk av sikkerhetsvakt mot jernbanen, som må bekostes av Eidsiva Nett.
Fylkesmannen i Hedmark uttaler seg i brev av 7.8.2017. Fylkesmannen peker på at det i området der kablene krysser E16 og jernbanen er det registrert Stavklokke i en bergskjæring. Stavklokke er
registret som nært truet på norsk rødliste og det bes om at det tas hensyn til eventuelle populasjoner av arten ved graving og plassering av kabelgrøften. Fylkesmannen har ingen flere vesentlige miljøfaglige merknader til tiltaket. Fylkesmannen minner om at graving i løsmasser kan medføre risiko for
spredning av fremmede arter, jf. Forskrift om forbud mot spredning av fremmede organismer § 18.
Hedmark fylkeskommune uttaler seg i brev av 11.9.2017. Fylkeskommunen har ingen merknader til søknaden.
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt anlegg er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne
merknader. Først beskrives de omsøkte endringene og deretter gjøres en vurdering av virkningene de kan medføre.
Vurdering av behov
Bakgrunnen for søknaden er å oppfylle krav fra DSB om å gjennomføre tiltak for å overholde den pålagte sikkerhetsavstanden mellom ledningen og bebyggelse. Kongsvinger kommune har tillat boligutbygging for tett opp til ledningen og Eidsiva Nett driver i dag ledningen med spesialtillatelse fra DSB. Tillatelsen for å drive ledningen er gitt under forutsetning av at det må gjøres tiltak. Eidsiva Nett sin løsning er å søke om tillatelse til å kable ledningen. I den samme masterekken som
eksisterende 66 kV ledning, er det også to 22 kV ledninger som Eidsiva Nett planlegger å kable i medhold av områdekonsesjonsordningen. NVE konstaterer at det er nødvendig å endre traseen for ledningen for å overholde kravene fra DSB og mener den omsøkte løsningen vil løse dette problemet på en god måte.
Vurdering av teknisk løsning
66 kV luftledningen er fra 1960 og de siste årene har den vært utsatt for flere driftsforstyrrelser.
Eidsiva Nett mener dette er tegn på at ledningen nærmer seg slutten av levetiden. Deler av ledningen mellom Norsenga og Kongsvinger er allerede kablet i forbindelse med utbygging av riksveg 2 mellom Kongsvinger og Kløfta. I forbindelse med andre kabelprosjekter i området har det blitt lagt ned tomme
rør for deler av den omsøkte kabelen. Eidsiva Nett søker om å benytte en kabel med tverrsnitt TSLE 3x1x630. Dette er samme kabeltype som Eidsiva har benyttet på den delen som ble kablet i
forbindelse med vegutbyggingen. Eidsiva Nett ønsker å standardisere kabeltverrsnitt i sitt nett og omsøkt type er valgt som et typisk tverrsnitt for dette spenningsnivået. NVE mener at å begrense de ulike kabeltypene i nettet vil gjøre det enklere å gjennomføre vedlikehold og reparasjoner. At deler av traséen allerede er kablet med valgte kabeltype, er også et argument. I kraftsystemutredningen for området er det skissert en fremtidig lastøkning på over 50% ved Norsenga transformatorstasjon fra 2016 til 2036. For Kongsvinger transformatorstasjon er det forventet en lastøkning på 75%. NVE støtter Eidsiva Netts omsøkte kabeltverrsnitt.
Eidsiva Nett har vurdert om det ville være fornuftig å gå over til 132 kV som spenningsnivå, men viser til at det ville krevd at Bane Nor også byttet spenningsnivå på sine anlegg. I tillegg vil Eidsiva Nett måtte bytte ut den delen av kabelen som allerede er lagt. NVE mener at lastøkningen som er skissert også tilsier at det ikke er nødvendig å gå over til et høyere spenningsnivå.
Investeringskostnadene for den omsøkte kabelen er estimert av Eidsiva Nett å være ca. 6 millioner kroner. NVE har gjort en vurdering av kostnadene og vi mener kostnadsestimatet kan være noe lavt.
Dette kan begrunnes med at NVE ikke har hensyntatt at det allerede er lagt rør for deler av
kabelstrekningen slik at kostnaden vil være lavere sammenlignet med andre kabelprosjekter. Eidsiva Nett har vurdert en alternativ løsning, som er å bygge ny luftledning som erstatning for den
eksisterende. Dette anslår Eidsiva Nett at har en investeringskostnad på 7,1 millioner kroner. Vanligvis er det dyrere å bygge en jordkabel enn luftledning, men Eidsiva Nett forklarer at dette ikke er tilfelle i denne saken fordi traseen er vanskelig tilgjengelig under anleggsarbeidet ettersom det er lite plass og den går gjennom tettbebygde områder. Dette medfører økte kostnader fordi det må brukes
komposittmaster og trekant-oppheng for å spare plass. NVE konstaterer at arealbegrensninger gir økte kostnader for en luftledning og at helt andre alternativer vil medføre vesentlig lengre traseer som gjør at kabel fortsatt vil komme økonomisk gunstig ut i sammenlikningen. NVE er derfor enig i å omsøkte 66 kV kabel er den beste tekniske og økonomiske løsningen mellom Norsenga og Kongsvinger transformatorstasjoner.
Virkninger for miljø-, naturressurser og samfunn
Å legge ledningen om til jordkabel gjør at luftledningen fjernes på strekningen. Etter at
anleggsarbeidet er over vil det ikke lenger være noen visuelle virkninger av anlegget. Den eksisterende ledningen går tett på dagens bebyggelse og NVE mener det vil være svært positivt visuelt sett å fjerne ledningen.
Rundt alle kraftledninger og jordkabler oppstår det elektromagnetiske felt. Ved etablering av nye nettanlegg skal elektromagnetiske felt beregnes. Grenseverdien for magnetfelt fra strømnettet er 200 mikrotesla for befolkningen, basert på internasjonale retningslinjer. Det er ikke dokumentert noen negative helseeffekter ved eksponering av for verdier som er lavere enn 200 mikrotesla, ifølge Statens strålevern. Norske myndigheter har i tillegg fastsatt et utredningsnivå på 0,4 mikrotesla i årlig
gjennomsnittseksponering for boliger, barnehager og skoler, for å ta høyde for den vitenskapelige usikkerheten som fremdeles eksisterer.
Kabling av ledningen medfører at det elektromagnetiske feltet reduseres raskere ved økt avstand til anlegget sammenlignet med dagens situasjon. Dagens kraftledning går nær flere boliger, og ved kabling av denne ledningen, vil boligene som ligger langs dagens ledning ikke lenger ha noe elektromagnetiske felt. Det er gjennomført beregninger for den omsøkte kabelen med et årsgjennomsnitt på 90 ampere, der utredningsnivået på 0,4 mikrotesla er ca. 2,65 meter fra
kabelgrøftens senter. Beregningene Eidsiva Nett har utført viser at ingen boliger vil få magnetfelt på over 0,4 mikrotesla. NVE konstaterer at det ikke er aktuelt å vurdere tiltak for å redusere
elektromagnetiske felt utover at dagens luftledning er søkt kablet.
Eidsiva Nett har undersøkt i naturdatabasen til Miljødirektoratet om tiltaket vil berøre særskilte naturinteresser som rødlistearter, prioriterte arter, utvalgte naturtyper og verneområder. I følge Eidsiva Nett er det ingen konflikter med særskilte interesser. Fylkesmannen i Hedmark påpeker at det i området der kablene krysser E16 og jernbanen er registrert Stavklokke i en bergskjæring.
Fylkesmannen viser til at stavklokke er registret som nært truet på norsk rødliste og det bes om at det tas hensyn til eventuelle populasjoner av arten, ved graving og plassering av kabelgrøften. Eidsiva Nett viser i e-post av 8.9.2017 til at ved detaljprosjektering av traseen og ved selve kabelleggingen, vil de søke å unngå at stavklokke blir berørt av anleggsarbeidet. NVE vil stille krav om at det i miljø-, transport- og anleggsplanen beskrives hvordan inngrep i stavklokkeforekomsten kan unngås.
Fylkesmannen i Hedmark peker på at graving i løsmasser kan medføre risiko for spredning av fremmede arter og viser til forskrift om forbud mot spredning av fremmede organismer § 18. Eidsiva Nett kommentere at de vil være oppmerksom mot spredning av fremmede organismer. Ifølge
naturbase er det flere registeringer av hagelupin langs traseen. NVE mener det er viktig at Eidsiva Nett vurderer risikoen for spredning av fremmede organismer og aktuelle tiltak for å hindre spredning.
NVE mener det er fornuftig at dette settes som vilkår til konsesjonen og dette bør gjøres som en del av miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA-planen).
NVE konstater at ingen kjente rødlistearter, prioriterte arter eller utvalgte naturtyper direkte berøres av anlegget. NVE mener tiltaket ikke vil ha betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5, og NVE gjør derfor ingen nærmere vurdering av
naturmangfoldloven §§ 8-12.
Kabelen skal legges innenfor et område som er karakterisert som aktsomhetsområde for flom og ligger i østre ende på grensen for 200 års-flom. Aktsomhetsområde for flom indikerer et område der
flomfaren bør vurderes nærmere der det er aktuelt med ny utbygging. NVE mener Eidsiva Nett bør vurdere risikoen ved å anlegge kabelen i et område som er definert som et aktsomhetsområde og at dette bør gjøres som en del av MTA-planen. NVE legger videre til grunn at Eidsiva Nett anlegger kabelen slik at den ligger trygt/sikkert sammenlignet med risikoen for en eventuell flom og vi forventer også at kabelen skal uformes med tilsvarende sikkerhet som gitt i kapittel 7 i byggteknisk forskrift (TEK 17) angir som krav for byggverk mv., jf. også veiledningen til TEK17.
NVE konstaterer at det ikke er kjente automatisk fredete kulturminner i traseen. Hedmark
fylkeskommune har ingen merknader til søknaden. NVE legger til grunn at Eidsiva Nett gjennomfører
§ 9 – undersøkelser, jf. kulturminneloven. Dersom det gjøres funn av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med arbeidene skal arbeidene stanses og kulturminnemyndighetene varsles, jf.
kulturminneloven § 8.
Den omsøkte kabelen vil innebære at Eidsiva Nett må gjøre tiltak i nærheten av jernbanen og Bane Nor ber om at de kontaktes i god tid før anleggsarbeidene igangsettes. Av sikkerhetsmessige hensyn forutsetter Bane Nor at tiltaket foregår utenfor jernbanens eiendomsgrense. Dette er fordi dersom anleggsarbeidene medfører bruk av kran el. innenfor 30 meter fra jernbanens midtspor vil kunne bli stilt krav om sikkerhetsvakt mot jernbanen. Eidsiva Nett viser til at prosjektet ikke er detaljprosjektert og nøyaktig angivelse av kabelgrøften ikke er prosjektert. Eidsiva vil kontakte Bane Nor og avklare den endelige kabeltraseen når detaljprosjekteringen settes i gang. NVE legger til grunn at dette avklares gjennom arbeidet med MTA-planen.
4 NVEs vedtak etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven § 1. NVE viser til krav fra DSB om at det må gjøres noe med eksisterende luftledning mellom Norsenga og Kongsvinger fordi den går nærmere bebyggelse enn det som er tillat i forskrift om elektriske forsyningsanlegg. NVE mener at den omsøkte kabelen vil ivareta kravet fra DSB på en god måte og at den tekniske løsningen med en kabel på hele strekningen mellom de to transformatorstasjonene, er en god teknisk og økonomisk løsning. Riving av eksisterende luftledning vil være visuelt positivt for nærliggende boliger langs dagens trase.
I medhold av energiloven § 3-1 gir NVE Eidsiva Nett AS tillatelse til følgende:
- Rive 2,9 km lang 66 kV ledning mellom Norsenga og Kongsvinger transformatorstasjoner.
- Bygge en ny ca. 2,6 km lang 66 kV jordkabel mellom Norsenga og Kongsvinger transformatorstasjoner.
Energimyndighetene har i medhold av energiloven myndighet til å fastsette hvilke vilkår et anlegg skal bygges og driftes etter. NVE vil sette vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og
anleggsplan som skal godkjennes av NVE før bygging av anlegget kan starte. Som en del av denne planen skal det beskrives hvordan masser skal håndteres for å unngå spredning av fremmede
organismer og hvordan inngrep i forekomst av stavklokke kan unngås. Eidsiva Nett skal også som en del av MTA-planen vurdere risikoen ved å anlegge kabelen i et område som er definert som et aktsomhetsområde.
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at Eidsiva Nett forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova § 12.
5.1 Hjemmel
Eidsiva Nett har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere
«så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt blir ca. 45 grunneiere berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.
5.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
Eidsiva Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Jordkabeltraseen
Her vil nødvendig areal for fremføring av jordkabelen bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør normalt en ca. 6 meter.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen.
5.3 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningslova § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i samfunnssikkerhet og beredskap avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3.
Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Vilkåret i oreigningslova § 2, annet ledd er derfor oppfylt.
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon
NVE har etter en interesseavveining funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Det foreligger derfor grunnlag etter oreigningslova § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Eidsiva Nett har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 2017000882- 13.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16.
NVE forutsetter at Eidsiva Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte
grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
5.5 Forhåndstiltredelse
Eidsiva Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse
innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Oreigningslova
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål.
I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Eidsiva Nett søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.