KRAFTUTBYGGING OG NATUR

KRAFTUTBYGGING OG NATUR

Eksempel fra Svartevassmagasinet i Sirdal og Miljødesign av Kvina

Per Ø. Grimsby

Fagleder Sira-Kvina kraftselskap

Hvordan sikre kunnskap, gjøre økosystemvurderinger og håndtere naturkonsekvenser ved kraftutbygginger

NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA

23.03.2015

Selskapspresentasjon 2

VANNVEISYSTEMET

23.03.2015 3

NØKKELTALL

 Installert effekt: 1760 MW ^{(≈ 6 % *)}

 Pumpe effekt: 200 MW

 Årsproduksjon: 6,3 TWh ^{(≈ 5 % *)}

• Norges største kraftverk Tonstad kraftverk produserer 4300 GWh

 Magasinkapasitet: 5,6 TWh ^{(≈ 5 % *)}

 Nedslagsfelt: 2700 km² (1,2 ganger Vestfold fylke)

 Ansatte: Ca. 100 årsverk

* referert totaltall for Norge

23.03.2015 4

Magasin: Svartevatn

• Dammer

– Dam Svartevatn – Overløpsterskel

• Reguleringshøyde: 119 m

• Magasinvolum – 1.400 mill.m

(Vannstand HRV)

PÅLEGG OM FORSTERKING AV DAM SVARTEVATN

 Påbygging av nedstrøms skråning fra damtå

• ca 420 000 m³ bygges på dammen

 Heving av morenekjerne

• ca 50 000 m³ graves av og bygges på damtopp

 Ombygging flomløp

• Innsnevring av overløpslengde

Sira-Kvina Svartevannsprosjektet - Brudd E 23.03.2015 6

Mai - desember

SOMMEREN OG HØSTEN 2011

VISJON: ERSTATNINGSBIOTOP

VISJON: ERSTATNINGSBIOTOP

Nytt våtmarksområde som erstatningsbiotop

• Reparere uheldige spor etter tidligere anleggsdrift (fremmedarter mv.)

• Skape en våtmark med mosaikk av små dammer, fukteng og myrdrag

• Tett oppfølging for å påse at resultatet blir som ønsket

• Et pionerprosjekt i Norge for reparasjon av inngrep i denne type natur

• Skape bevissthet om restaureringsbiologi som fagfelt

• Eget forskningsprosjekt knyttet til suksesjon, invasjon av arter

PROSESS



Ide’ på bakgrunn av ekstreme nedbørsmengder - Internt møte i Sira-Kvina 1.mars 2012



Møte med grunneier 19. mars



Møte med NVE, SVR, Sirdal kommune 22.mars – orientering om situasjon og invitasjon til dialog



Søknad sendt NVE og SVR 14.april.



NVE høringsprosess

• Uttale fra Sirdal kommune v/TLM 24.april



Orientering AU i SVR 9 mai



Vedtak §48 naturmangfoldloven fattet av SVR, 6.juni 2012



Vedtak etter vannressursloven fattet av NVE, 11.juni 2012

 SVR

• «Styret for SVR har vurdert søknaden frå Sira-Kvina kraftselskap om endring av arealbruksplanen for sikringstiltak på Dam Svartevatn inne i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Så langt vi kan sjå vil ikkje

tiltaket ha nemneverdige konsekvensar for verneverdiane i SVR og heller ikkje vere i strid med verneformålet. Føresetnaden for dette er at det vert etablert ein våtmarksbiotop for å bøte på både gamle og nye inngrep. Sikringstiltak på dammen må gjennomførast etter pålegg frå NVE. Tiltaket er av vesentleg interesse for samfunnet og løyve vert difor gjeve etter § 48 i

Naturmangfaldlova.»

• Vilkår:

+ Sira-Kvina må syte for nødvendig godkjenning frå grunneigar.

+ Arbeidet må gjennomførast i tråd med konsesjonsvilkåra og gjeldande planar.

+ Forvaltingssekretariatet må aktivt involverast i utarbeidinga av planen for våtmarksområdet og bli invitert til regelmessige møte i anleggsperioden.

+ Dei detaljerte planane for utforming av erstatningsbiotopen må godkjennast av SVR på eit seinare tidspunkt.

+ Anleggsperioden må vere avslutta i løpet av 2014.

+ Det må sikrast grei tilgang til turisthyttene i anleggsperioden

14

FAGGRUPPE DELTAKERE

 Sira-Kvina kraftselskap (PØG, KA, PMS): Ansvar for

prosjektgjennomføring. Leder prosjektet og faggruppen.

 Utøvende team (Norconsult v/EB og TI, Økogrønt v/RH): innleid fagekspertise på oppdrag fra Sira-Kvina

 Grunneier (SKY): Deler av Sira-Kvinas forpliktelser reguleres gjennom avtale.

 Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane ved MC/GS/TH: Forvaltningsmyndighet verneområdet. Tillatelse gitt gjennom §48 Naturvernloven med vilkår

 NVE v/JAE: Tillatelse gitt med hjemmel i konsesjon. Tillatelse gitt på vilkår.

 Sirdal kommune v/Sven Sandvik: Forvaltningsmyndighet etter PBL, utenfor verneområdet.

15

ANDRE BIDRAGSUTØVERE-SAMARBEIDSAKTØRER

 Nina Dolmen, NINA

 EcoManage – case

 Jonathan Coleman, UMB

16

ARBEIDSMETODER I FAGGRUPPEN

 Arbeider som et team

 Møter etter behov – milepæler. Vugge til grav prosess.

 Pionerprosjekt i Norge! – dette skal vi gjøre bra

 Se på tilsvarende prosjekt for å høste erfaringer

17

AKTIVITETER

 Fagruppen på tur til Sveits vår 2013

 Workshop’er

 Prinsipper for restaureringsbiotop utarbeidet

 Tiltaksplan presentert SVR styremøte 15.jan. 2015

 Godkjent detaljplan februar 2015

 Restaureringsbiotop ferdigstilles 2015

18

TILTAKSPLAN

 Type våtmark

 Bruddkanter

 Planskisser

 Oppfølging - utvikling

19

 Type våtmark

• Type nedbørsmyr – oligotrof (typiske arter: torvmoser, duskmyrull, starrarter)

• Torv hentes fra Suleskard ifm utbyggingsprosjekt

• Flytter inn skuffer med levede torv

• Utfordringer knyttet til:

+ Svært lite kunnskap knyttet til restaurering av våtmark

+ Egenskaper torv

+ Bunntetning

+ Deler med åpent vannspeil

20

 Bruddkanter

• Kompromiss mellom innfylling – størrelse på myrareal

• Normalt med «bart» fjell i området

21

22

 Profil (bruddkant – Godfarlona)

OPPFØLGING - UTVIKLING

 Suksesjonsprosesser tar tid!

• Plassere inn levende vegetasjon

 Eget forskningsprogram i samarbeid med NINA, UMB, EcoManage

• Masteroppgave UMB

• Samarbeid med SVR

 Informasjon

• Samarbeid med SVR

24

MILJØDESIGN I KVINA

Kunnskap som grunnlag for vinn-vinn (mer kraft og bedre vassdragsmiljø)

PÅGÅENDE FORVALTNINGSPROSESSER

 Revisjon av vilkårene for tildelt vassdragskonsesjon

• Kan åpnes i 2013 (Sira-Kvina kraftselskap)

• Krav fra kommunene

• Opprustnings- og utvidelsesprosjekter (O/U)

 Implementering av EUs vanndirektiv

• Prosess: Tiltaksplan medio 2015

 El-sertifikat ordning fram til 31.12.2020

• Gir lønnsomhet for marginale prosjekter

26

SENTRALE DOKUMENT MHT. REVISJON

 St.meld. Nr 37 (2000-2001). Om vasskrafta og kraftbalansen: ”Ved

handsaming av både revisjon og fornying av reguleringskonsesjoner vil Regjeringa leggja stor vekt på å halde oppe det eksisterande

produksjonsgrunnlaget for vasskraftproduksjon”.

 Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår 2012:«Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra tilliggende nedbørfelt kan en både sikre og øke kraftproduksjonen og få større fleksibilitet når det gjelder hensyn til miljøkrav i en revisjonssak.»

MILJØDESIGN KVINA

 Miljødesign i Kvina – pilotprosjekt

 Mål i prosjektet er å se forestående revisjon av konsesjonsvilkår og tiltaksplan etter vannforskriftsarbeidet i sammenheng med O/U- prosjekt vannkraft (fornybardirektivet)  mulighet for VINN-VINN

• Forløper til Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag

 Funksjonsmål i forhold til å doble produksjon av laksesmolt i Kvina.

• Se utbyggingsplanene i helhet for å skissere tiltak som samlet sett skal bringe smoltproduksjonen i Kvina tilbake til historiske nivå

+ Rafoss kraftverk og laksetrapp

+ Overføring av Knaben-Solliåna med nytt vannføringsregime

• Fisket tilbake til historiske nivå (fiskeregler og beskatningsnivå tatt i betraktning)

 Kartlegge flaskehalsene

• CEDREN

28

CENTRE FOR ENVIRONMENTAL DESIGN OF RENEWABLE

ENERGY – CEDREN

 Anadrom strekning

• Halvert produksjonspotensial pga regulering (NINA)

+ Redusert vanndekt areal vinter/sommer

+ Forsinket oppvandring av laks og sjøaure pga terskler

+ Betydelig tap av yngel/smolt pga sedimenterte oppvekstområder

+ Gyteplasser (naturlig plassert for langt fra oppvekstområdene)

 Ikke anadrom strekning

• Sedimentering

+ Knabensedimenter: 500 000m3 i Kvina lagret i terskelbasseng

• Gjengroing med krypsiv/flotgras

08.12.2010 31

HVA MÅ TIL PÅ ANADROM STREKNING?

1. Samplet plan og tiltak for habitat i hele strekningen som kompenserer for redusert habitatkvalitet

2. Vannpool få å redusere effekt av flaskehalser for produksjon

3. Full bestandsmessig funksjonalitet opp til terskelen ved Sagja

Gjennomført biotopforbedrende tiltak på

:

- Svindland (oppvandring)

- Liknes ved bybroa (etablert skjul- gyteplasser)

- Stadionterskel (oppvandring,

etablert oppvekst og gyteområder) - Klosterøya (skjul-gyting)

TEMA 4: VANNPOOL – HVORDAN?

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180

1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des.

Vannføring(m3 /s) Naturlig

Regulert

Vinterhabitat

smoltutvandring

klekking

yngel gyting

gytefisk vandrer

habitat

Building block method – Kartlegging av flaskehalser i elva som begrenser smoltproduksjon

VANNPOOL – KNABEN/SOLLIÅNA

I. Minstevannføring: 5 m3/s vinter og sommer (i dag 1,3 og 3,7)

II. Smoltslipp: 30 % økning i to døgn ved lav og stabil vårvannføring

III. Fiskerslipp: Slipp opp til 15 m3/s i to døgn ved tre anledninger

Forslag fra NINA:

HVA MÅ TIL PÅ IKKE-ANADROM STREKNING

1. Tiltak for å redusere erosjon av Knabensand

2. Opprensking av sedimenter

3. Skjøtsel av prioriterte områder ift krypsiv/flotgras

4. Kompensasjonstiltak for å bedre forhold for friluftsliv

08.12.2010 36

TIDLIGERE UNDERSØKELSER

08.12.2010 38

Utspyling?

AVTALEDOKUMENT KVINESDAL KOMMUNE

39

GØP-KØDD

 Dagens tilstand i regulerte vassdrag er ikke GØP, det mener jeg er kødd.

• Sira-Kvina litt i utakt med EnergiNorge

 Det er et enormt potensiale for miljøforbedringer i regulerte vassdrag gjennom miljødesign

• Men det krever betydelig FoU innsats

• Løses gjennom sektorlovgivningen med konsesjonsvilkår: Standard naturforvaltningsvilkår og revisjon av konsesjonsvilkår

 Miljødesign som metode får frem kostnadseffektive tiltak

• Bransjen har vært med å utvikle metoden

 ….og jfr. håndboka «mens en samtidig ivaretar kraftproduksjonen. Jeg mener i tillegg muligheter for å videreutvikle kraftproduksjonen

gjennom O/U

 «Off sett» - på tide å begynne å begynne å handle og ikke bare tenke

08.12.2010 40

«VINN – VINN» EKSEMPEL - KVINA INNSATSFAKTORER

Miljøtiltak Kraftproduksjon

M1: Biotopforbedringer K1: Rafoss kraftverk

M2: Laksetrapp Rafoss K2: Overføring av Knaben- og Solliåna M3: «Vannpool» - vannslipp til Kvina K3: Stakkeland kraftverk

M4: Opprensking Kvina K4: Eivindvatn kraftverk

41

Kraft

Forbedring

Miljøtilstand

Forringelse Krafttap

GWh/år Kraft- gevinst GWh/år

M1: Biotop- forbedring

K1: Rafoss M2: Laksetrapp K2: Overføring

Homstølvatn

M3: Vannpool – vannslipp til Kvina

40

0 140

100

80

-40 M: Miljøtiltak

K:

Kraftproduksjon

K3:

Stakkeland K4:

Eivindvatn

M4: Opprensking Kvina

180 200

«VINN – VINN» PAKKE, KVINA

42

FÅR EN TIL EN KUNNSKAPSBASERT FORVALTNING MED VINN-VINN

 Ulike prosesser (revisjon, konsesjon, vannplaner)

• Forhandler med vertskommuner, fylkesmannen og fylkeskommunen om nye konsesjonsvilkår

• Risikovurderinger

• Konsesjonssøknader Rafoss (OED), Knaben-Solliåna (NVE)

 Verktøy

• Tiltaksplaner etter vannforskrift er alt for dårlige (mangler kost-nytte)

• Miljødesign som metode, men må definere funksjonsmål for vassdragsavsnitt.

 Vilje?

08.12.2010 43

1.500 sider

Takk for meg!