”(…) Du skal liksom kunne ta bildet midt i skolegården, og hvis jeg kunne gjort det, så kunne jeg lagt det ut også”
#identitetsdanning gjennom bildedeling Hilde Vere Hilmarsen
Masteroppgave i pedagogikk - Allmenn studieretning
Institutt for Pedagogikk
Det utdanningsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO
Vår 2016
Sammendrag av masteroppgaven i pedagogikk Tittel:
”(…) Du skal liksom kunne ta bildet midt i skolegården, og hvis jeg kunne gjort det, så kunne jeg lagt det ut også”
#identitetsdanning gjennom bildedeling
Av:
Hilde Vere Hilmarsen
Eksamen: Semester:
Masteroppgave i pedagogikk Vår 2016 Allmenn studieretning
Stikkord:
Identitetskonstruksjon Selvpresentasjon Inntrykkshåndtering Kommunikasjon Literacy
Kjønn
© Hilde Vere Hilmarsen 2016
”(…) Du skal liksom kunne ta bildet midt i skolegården, og hvis jeg kunne gjort det, så kunne jeg lagt det ut også”
#identitetsdanning gjennom bildedeling
http://www.duo.uio.no
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Formålet med min masteroppgave er å få et innblikk i hvordan ungdom forhandler og uttrykker identitet i og gjennom en digital samhandling med andre. Tilnærmingen har en særlig orientering omkring praksis relatert til fremstillinger gjennom deling av bilder.
Utgangspunktet for studien er en sosial bildedelingstjeneste der det visuelle aspektet utgjør et hovedanliggende. Instagram brukes som et case og hensikten er å belyse ungdommers
billedlige fremstillinger og kommunikasjonspraksiser i lys av teori som gir en dypere forståelse av hva disse handler om på denne type arenaer. Disse ses i relasjon til teori omhandlende selvpresentasjon og inntrykkshåndtering, samt orientering omkring
literacypraksiser som en kommunikativ kompetanse. Studiens problemstilling er følgelig:
”Hva karakteriserer ungdommers billedlige fremstillinger og kommunikasjonspraksiser på en sosial bildedelingstjeneste, og hva betyr dette for deres identitetskonstruksjon?”
Studien har en kvalitativ tilnærming til metode og baserer seg i hovedsak på datamateriale fra semistrukturerte dybdeintervjuer. Disse gjennomføres med seks 14 år gamle ungdommer fordelt på tre jenter og tre gutter. De aktuelle ungdommene baserer seg på et formålsorientert utvalg fra gjennomførte mediedagbøker, hvor ungdommene ble valgt ut på bakgrunn av deres bruk av Instagram i løpet av dagene de skrev om, samt forskjell i fritidsaktiviteter- og sysler.
Intervjumaterialet organiseres ved bruk av tematisk analyse og formidler mønstre i materialet i relasjon til oppgavens problemstilling.
Det teoretiske bakteppet har et sosialkonstruktivistisk utgangspunkt og baserer seg på moderne teorier om selvet, hvor konstruksjon og utøving av identitet anses som situerte praksiser tilpasset kultur og kontekst. Forståelsen av identitet som kontekstavhengig og foranderlig tar utgangspunkt i teoretikere som George H. Mead (1962), Erving Goffman (1992), Anthony Giddens (1991) og Thomas Ziehe & Herbert Stubenrauch (1983). Begrep som kulturell frisetting, refleksiv identitet, selvpresentasjon og inntrykkshåndtering rammer inn bakenforliggende prosesser relatert til sosial samhandling og utgjør oppgavens teoretiske bakgrunn og overordnede utgangspunkt. Videre er Judith Butler (1990) og Candace West &
Don H. Zimmerman (1987) sine redegjørelser av- og syn på kjønn som kulturelt betinget og noe vi gjør, også en essensiell del av studien. Forskning utført av danah boyd (2007, 2008b, 2014a) belyser den gjennomgripende forståelsen som preger undersøkelsen. Hvorav literacy
som en kommunikativ kompetanse, tar utgangspunkt i David Buckingham (2006) og Colin Lankshear & Michele Knobel (2006).
Studiens funn viser at ungdommenes billedlige fremstillinger og kommunikasjonspraksiser i hovedsak situeres i en sosial kontekst bestående av venner og jevnaldrende. Bildene de deler tar utgangspunkt i hva de foretar seg på fritiden og som de anser har en type nyhets- og fortellerverdi blant disse. Videre ser vi at ungdommene fremstiller seg selv på bestemte måter gjennom å holde frem spesifikke identifikasjoner og uttrykk for livsstil. Interessene og
hobbyene som holdes frem på profilen er betydningsfulle for ungdommene og bidrar til å markere, samt avgrense deres utøvde identitet. Følgelig ser vi at ungdommene fremstiller seg selv i tråd med de oppfattede normene for praksisen. Dette gjør de ved å holde frem aspekter ved seg selv som de opplever at er sosialt attraktive og vil gi dem sosial anerkjennelse. Vi ser videre en tendens til at guttene og jentenes fremstillinger og kommunikasjonspraksiser står i en viss motsetning til hverandre, og er i overenstemmelse med kulturelle oppfatninger av hva det ligger til å være gutt og jente. Likevel viser forskjeller innad grupperingene at det er forskjellige måter å være gutter og jenter på, hvorav det å gjøre jente og det å gjøre gutt har flere nyanser til seg. Overordnet ser vi at deres øvrige kommunikasjonspraksiser krever ferdigheter av både teknisk, sosial og kulturell karakter og at ungdommene fremstår som kompetente brukere av mediet.
Det fremgår av praksisene til ungdommene i mitt utvalg at Instagram fremstår som en arena for vennskap, interesser og selvpresentasjon. Praksisene er tidkrevende på hver sin måte og det ligger mye arbeid bak fremstillingene deres. På denne måten blir identitet stående frem som et prosjekt, hvor ungdommene stadig stilles overfor vurderinger om hvem de anser seg selv som, hvordan de tror at andre oppfatter de og videre hvordan de ønsker å bli oppfattet.
Dette både i relasjon til innholdet de deler og hva de foretar seg mer generelt i mediet. På samme tid konstruerer og uttrykker ungdommene identitet og skaper således en fortelling om hvem de er som person, både overfor seg selv og de andre. Dog er det viktig å påpeke at ungdommene ikke nødvendigvis er bevisste identitetskonstruksjonen i seg selv når de deler det visuelle innholdet. Heller er praksisene deres og innholdet som holdes frem å anse som en del av en overordnet kommunikasjon blant vennene og andre jevnaldrende.
Forord
Det er med stor glede og entusiasme at jeg nå leverer fra meg masteroppgaven. Til tross for at arbeidet til tider har vært både krevende og frustrerende, har prosessen også vært uendelig spennende og jeg sitter igjen med en berikelse av kunnskap og erfaringer jeg i dag ikke ville vært foruten.
Det er flere flotte personer som på ulike vis har bidratt til min læringsprosess. Jeg vil først rette en takk til Øystein Gilje som var en døråpner for innsamling av datamaterialet og som gav meg gode tips i startfasen av prosjektet. Videre vil jeg takke læreren som sa ja til å være med og alle elevene som deltok ved å skrive mediedagbøker. En varm takk rettes til
ungdommene som lot seg intervjue. Takk for deres åpenhet og interesse. Å høre deres tanker og erfaringer har vært en gøy og lærerik opplevelse. Dere er fantastiske!
En spesiell takk til min veileder Hans Christian Arnseth for faglig kompetanse, verdifulle innspill og gode humør. Takk for at du har utfordret meg og stadig fått meg til å strekke meg lenger. Jeg vil også rette en takk til forskergruppen Mediate ved Irina Engeness og Palmyre Pierroux.
Tusen takk til familie, venner og medstudenter for deres urokkelige optimisme, engasjement og støtte. Takk for alle delte gleder og konstruktive samtaler. Takk til mamma og pappa som på alle måter har stilt opp for at jeg skulle komme i havn med oppgaven på en best mulig måte. Takk for oppløftende samtaler i stunder av frustrasjon og korrekturlesinger gjennom et helt studieløp. Takk til Belinda Berglund for all støtte, positivitet og gjennomlesing av oppgaven. Og videre takk til alle som tilbød seg å lese igjennom. Jeg er heldig som har dere!
Takk til Sanaz Atarodiyan; din omtanke og fortreffelige personlighet ville jeg ikke vært foruten i studieløpet. Takk til Malin Vik Malnes og Marie Frøiland for morsomme avbrekk og motivasjon nå i innspurten.
Hilde Vere Hilmarsen Oslo, januar 2016
Innholdsfortegnelse
1 Introduksjon ... 1
1.1 Tema og bakgrunn ... 1
1.2 Avgrensing ... 4
1.3 Problemstilling ... 5
1.4 Hva er Instagram? ... 6
1.4.1 En arena for vennskap, felles interesser og selvpresentasjon ... 6
1.4.2 Kjendisers imagebygging på Instagram ... 7
1.4.3 Muligheten til å avgrense tilgang til profilen ... 8
1.4.4 En indikator på popularitet og bekreftelse av sosial relasjon ... 9
1.4.5 Selvfremstilling gjennom kulturelle assosiasjoner ... 10
1.5 Metodisk tilnærming ... 11
1.6 Teoretisk utgangspunkt ... 12
1.7 Oppgavens struktur ... 12
2 Instagram: definisjon og funksjoner ... 14
3 Sosiale medier og ungdom: hva sier forskningen generelt? ... 16
3.1 Definisjon av sosiale medier ... 16
3.2 Forhandling av identitet i og gjennom digitale arenaer ... 17
3.2.1 Identitetskonstruksjon som situert praksis ... 18
3.2.2 Å fremstå som sosialt attraktiv ... 19
3.2.3 Visuell inntrykkshåndtering ... 19
3.2.4 Mangel på kontroll over inntrykkshåndtering ... 20
3.3 Oppsummering ... 21
4 Identitet, selvkonstruksjon og kjønn ... 22
4.1 Identitet som noe flytende og dynamisk ... 22
4.2 Identitet som sosial selvkonstruksjon ... 25
4.3 Å gjøre kjønn: et performativt perspektiv ... 29
4.4 En tilpasset identitet i tråd med kontekst og normer ... 32
4.4.1 Sosiale mediers kollaps av kontekst og det usynlige publikum ... 34
4.5 Behovet for sosial anerkjennelse og bekreftelse ... 37
4.6 Kommunikasjon gjennom bruk av symboler ... 39
4.6.1 Å kommunisere gjennom bilder: et visuelt uttrykk ... 41
4.7 Literacy som en kommunikativ kompetanse ... 44
4.8 Oppsummering ... 46
5 Metodisk tilnærming ... 48
5.1 Refleksjoner rundt valg av metode ... 48
5.2 Utvalg av informanter ... 49
5.3 Et kvalitativt forskningsintervju ... 52
5.3.1 Refleksjon rundt valg av intervjumetode ... 52
5.3.2 Et semistrukturert intervju ... 53
5.3.3 Utforming av intervjuguide ... 54
5.3.4 Gjennomføring av intervju ... 56
5.3.5 Kritikk av intervju som metode ... 59
5.4 Organisering og gjennomføring av tematisk analyse ... 62
5.4.1 Bli kjent med data ... 63
5.4.2 Koding av datamateriale ... 64
5.4.3 Å søke etter temaer ... 64
5.4.4 En gjennomgang av temaene ... 65
5.4.5 Definering av tema og produsering av endelig resultat ... 67
5.4.6 Kritikk av tematisk analyse ... 68
5.5 Vurdering av dataens kvalitet ... 68
5.5.1 Pålitelighet ... 69
5.5.2 Gyldighet ... 69
5.5.3 Generaliserbarhet ... 70
5.6 Kort presentasjon av ungdommene i utvalget ... 71
6 Identitet som iscenesettelse ... 73
6.1 Visuell kommunikasjon blant venner og jevnaldrende ... 73
6.2 Posisjonering gjennom synliggjøring av interesser, hobbyer og livsstil ... 76
6.3 Kommunikasjon gjennom bilder ... 81
6.4 Oppsummering ... 85
7 Identitetsdanning som relasjonell praksis ... 86
7.1 Identitetsuttrykk i tråd med oppfattede normer ... 86
7.2 Kommentarer og likes som sosial validering og innlemmet del av uttrykket ... 91
7.3 Identitetsuttrykk som kommunikativ kompetanse og beherskelse av mediesjanger ... 96
7.4 Oppsummering ... 102
8 Identitetskonstruksjon som utøving av kjønn ... 103
8.1 Maskuline og feminine identifiseringer og karakteristikker ... 103
8.2 En ”guttete” og ”jentete” inntrykkshåndtering ... 108
8.3 En ”kjønnet” praksis gjennom visse motsetninger i bruk av mediet ... 113
8.4 Oppsummering ... 118
9 Avslutning ... 119
9.1 Oppsummering av studiens gang ... 119
9.2 Hovedfunn og sentrale poeng ... 120
9.3 Funn i forhold til tidligere forskning ... 121
9.4 Refleksjon rundt studiens begrensninger og forslag til videre forskning ... 124
Litteraturliste ... 126
Vedlegg / Appendiks ... 137
Vedlegg 1 – Kvittering NSD ... 138
Vedlegg 2 – Informasjonsskriv ... 140
Vedlegg 3 – Intervjuguide ... 142
1 Introduksjon
Formålet med min masteroppgave er å få et innblikk i hvordan ungdom forhandler og uttrykker identitet i og gjennom en digital samhandling med andre. Min tilnærming har en særlig orientering omkring praksis relatert til fremstillinger gjennom deling av bilder.
Utgangspunktet for studien er en sosial bildedelingstjeneste der det visuelle aspektet utgjør et hovedanliggende. Jeg bruker Instagram som et case og hensikten er å belyse ungdommers billedlige fremstillinger og kommunikasjonspraksiser.
1.1 Tema og bakgrunn
Den visuelle kulturen preger samfunnet og bildet utgjør her et betydningsfullt element.
Dette viser seg både gjennom avisers vektlegging av bilder hvor disse ofte tillegges større plass en selve nyhetsteksten (Skog, 2013b). Det økte fokuset på bilder har skapt en endring som gjør at deling av bilder i dag utgjør et sentralt element i sosiale forhold. Dette har gjort at livet man lever er langt mer synlig enn det har vært tidligere, ved at bilder i dag deles med andre til enhver tid på ulike sosiale plattformer (Sarvas & Frohlich, 2011). På denne måten fungerer bilder også som en bekreftelse på at hendelser har funnet sted (Forsman, 2014).
Dette stiller ungdom overfor nye utfordringer knyttet til hvordan de utøver og forhandler identitet, da en stor del av deres digitale samhandling med andre forekommer gjennom deling av bilder i hverdagen. Dette fører således med seg endringer i hvordan ungdommer utøver identitet, da det visuelle aspektet utgjør en stor rolle i relasjon til hvordan de
iscenesetter seg selv digitalt. Med andre ord samhandler ungdom nå på en annerledes måte enn tidligere gjennom deres bruk av Internett og ulike kommunikasjonshjelpemidler.
Tilgangen er i liten grad begrenset og de fleste unge i Norge har i dag adgang til
smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner med oppkobling til Internett. Som en følge av dette har ulike typer sosiale medier blitt en innlemmet del av ungdomskulturen (Ito et al.
2010; Erstad, 2013). Den konstante tilgjengeligheten av og tilgangen til de ulike sosiale mediene, som for eksempel Facebook, Instagram, Snapchat og Youtube, har reist nye spørsmål omhandlende ungdommers konstruksjon og erfaring med deres identitet (Davis, 2013).
I en Ungdata-undersøkelse som ble gjennomført av NOVA1 om kartlegging av psykisk helse blant ungdomsskoleelever i Stavanger fra 2013, vises det til en forverring av jenters selvbilde og kroppsbilde sammenlignet med en undersøkelse fra 2010. Derimot kom guttene bedre ut i denne undersøkelsen, og viste lav eller ingen endring av selvbilde (Hartberg &
Hegna, 2014). Forskerne presenterer tanken om at endringen kan skyldes en nedgang i atferdsproblemer og en økning i psykiske plager. Videre foreslås blant andre økt bruk av datamaskiner, Internett og sosiale medier som en mulig forklaring. Videre fremheves det at gutter bruker mye tid til å spille dataspill, mens jenter derimot er mer opptatt av medier som Facebook og Instagram, samt hyppig lesing av ”rosablogger”2 (Hartberg & Hegna, 2014).
Dette ble blant annet omtalt på TV2 sin nettside med overskriften: ”Slik påvirkes ungdoms selvbilde av sosiale medier – stadig flere unge jenter sliter med negativt selvbilde”
(Lykkebø Hafsaas, 2014). Her utdyper forskerne for undersøkelsen at tallene viser at
”jentene måler sin verdi ut i fra utseende” og at et av problemene med de sosiale mediene er at de ”understreker det vellykkede” livet.
Imidlertid knyttes ofte populærmedienes fremstillinger av ungdom og deres bruk av sosiale medier i sammenheng med psykisk helse og begrepstermen ”generasjon perfekt”. Her forbindes ofte ungdommers praksiser på sosiale medier med et umettelig fokus på det perfekte liv med et tilhørende fokus på utseende, som igjen knyttes til uheldige
konsekvenser. Andre overskrifter som: ”Ny forskning: Mer enn to timer med sosiale medier hver dag kan gjøre ungdom psykisk syke” (Westeng, 2015), hvor det videre utdypes med at det gir en ”(…) økt sjanse for å utvikle depresjon. Økt bruk av sosiale medier kan også føre til psykisk stress og selvmordstanker”. Også overskriver som ”«Likes», selfies og hundrevis av digitale venner kan gi oss en selvtillitboost. Men pass opp – på lang sikt kan [selvbildet]
bli dårligere” (Kringsrød Moen, 2014), belyser blant annet dette. Med andre ord tenderer medieoppslag ofte til skildringer av potensielle farer og negative følger ved ungdommers bruk av sosiale medier. I tillegg til dette fokuseres det også på at skildringene på de sosiale mediene ikke viser bredden av livet og følgelig omtales som en konstruert og idealisert virkelighet. En mye omtalt sak internasjonalt omhandlende australske Essena O´Neill på 18 år, som proklamerte overfor sine drøyt halv million følgere at ”Instagram is not real”, støtter blant annet opp under slike fremstillinger. Saken handler om Essena sitt oppgjør med medieplattformen Instagram hvor hun avslører sine egne bilder som konstruerte og
1 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
2 En temablogg om tenåringsinteresser, gjerne om sminke og mote (https://no.wikipedia.org/wiki/Blogg)
manipulerte. Gjennom en redigering av den tilhørende bildeteksten beskrev hun hvor mye arbeid hun hadde lagt ned i portretteringene sine og det ble vist til hundretalls av forsøk på å få til et riktig ”stomach-sucked-in shot” (Elgot, 2015). Videre viste hun til en generell usikkerhet hos seg selv som person, og henviste til tvungede smil, samt betalte klær fra leverandører (Hunt, 2015).
Medieoppslag som viser uheldige og usunne syn relatert til utseende, preger oppfatningene vi gjør oss relatert til bruken. Også eldre medieoppslag fremhever en lei følge av et offentlig liv på nett. Et eksempel er Emilie Nereng, også kjent som bloggeren ”VOE”, som sluttet å blogge som en følge av lengre tid med negative kommentarer fra andre nettbrukere (Kruse Larsen, 2011). ”VOE” begynte å blogge som 13 år gammel i 2009 og ble i løpet av kort tid en av Norges mest leste bloggere (Nereng, 2009). I løpet av 2010 hadde hun 70 000 daglige lesere (VGTV, 2014). Bloggen hennes sentrerte seg omkring egen hverdag, hvor hun gjennom bruk av bilder, filmklipp og tekst viste til hva hun foretok seg. Blant annet viste hun dagens antrekk, tilhørende frisyrer og sminkevideoer. Men som en følge av lengre tid med netthets, endte hun opp med å oppsøke psykologhjelp og har i ettertid slitt med problemer knyttet til aksept av eget utseende (VGTV, 2014).
Med utgangspunkt i dette fremheves et tydelig fokus på utseende. Og det kan late til at negative tilbakemeldinger er en tilhørende del av det å fremstille seg selv på digitale arenaer. Selv om historier som tar for seg dette er viktig og må tillegges oppmerksomhet, finnes det imidlertid flere nyanser i ungdommers bruk av sosiale medier. Det er med andre ord forskjeller mellom bruken, og derfor også flere forskjeller enn de forholdsvis få som portretteres i populærmediene. I tillegg er en uheldig tendens at voksne ofte tror at de vet hva bruken handler om, uten at de nødvendigvis har noen innsikt i hva det egentlig går ut på (boyd, 2014a). For til tross for at flere og flere bruker sosiale medier, er fortsatt den
offentlige forståelsen og faktakunnskapen omkring bruken på et relativt lavt nivå (Asker, 2015).
Tall fra Medietilsynet (2014) viser at barn og unge i alderen 9-16 år er svært aktive på nett.
Det vises blant annet til at to av tre i denne aldersgruppen fotograferer og redigerer bilder.
Hvorav omtrent like mange redigerer film og video. Videre rapporteres det om at 94% av disse har tilgang til en mobiltelefon og 83% har en smarttelefon. Og det vises til at det å ta bilder er en av de vanligste tingene unge bruker mobilen til. I tillegg til dette, er også deling
av visuelt innhold på Internett en utbredt aktivitet (Medietilsynet, 2014). Da slike praksiser angår mange og videre stiller krav til ferdigheter og kritisk kompetanse, ønsker jeg å få et bedre innblikk i hva praksisene går ut på, og en dypere innsikt i hva det handler om. Jeg vil derfor foreta et dypdykk omhandlende ungdommers billedlige fremstillinger og
kommunikasjonspraksiser på nett med en særlig orientering omkring deres deling av bilder.
1.2 Avgrensing
Kaster vi et blikk på forskning om fotografiets historie og kameratelefonens inntog, kommer flere interessante faktorer til syne. Blant annet at smarttelefonen makter å fange det
spontane hverdagsøyeblikket, framfor de tidligere fotokameraene som kun ble medbragt med hensyn til dokumenteringen av spesielle anledninger (Weilenmann, Hillman, &
Jungselius, 2013). Men samtidig som smarttelefonen i dag muliggjør dokumentasjonen av mindre hendelser i hverdagen, vises det også til at denne dokumentasjonens sosiale del spiller inn allerede i det bildet tas (Weilenmann et al., 2013). Det vil si at man er bevisst over at bildene potensielt skal ses av andre. Dette er et interessant moment å ta i betraktning, da spesielt knyttet til perspektiv omhandlende selvpresentasjon og visuell
inntrykkshåndtering.
I forkant av denne oppgaven snakket jeg med noen ungdommer om hvilke sosiale medier som var mest populære blant dem og andre jevnaldrende. Facebook, Instagram, Snapchat og Youtube ble blant annet trukket fram. Imidlertid ble Instagram holdt fram som en favoritt.
Dette var i følge ungdommene noe alle brukte, både gutter og jenter. Dette gjenspeiles også i tall fra Medietilsynet (2014), hvor det vises til at Instagram er et av de mest populære mediene blant begge kjønn i aldersgruppen 9-16 år i Norge. I følge deres rapport utgjør jentene i aldersgruppen 12-14 år den høyeste brukerandelen innenfor denne aldersgruppen.
Mens guttene på samme alder bruker dette i noe mindre grad. Lignende viser også tall fra Ipsos3 (2015) blant voksne fra 18 år og oppover, hvor det også her er flere jenter enn gutter som er brukere av Instagram. Når det er sagt, ligger likevel Instagram på topp tre av mest populære medier hos guttene mellom 12-14 år (Medietilsynet, 2014).
Instagram er en del av den større digitale trenden hvor det billedlige utgjør et sentralt aspekt (Skog, 2013b). Mediets hovedanliggende i relasjon til det visuelle elementet, dets store
3 Markedsundersøkelser (http://www.ipsos-‐mmi.no)
utbredelse av brukere blant ungdommer og dets tilgjengelighet, samt store variasjon i bruk og praksiser med tilhørende motivasjoner, gjør Instagram til et svært interessant medium å anvende som et case.
Det påpekes av Storsul et al. (2008) at det er viktig å få kunnskap om ungdommers
samhandlinger på de digitale arenaene i tilknytning til hvordan de kommuniserer og videre tilegner seg normer for bruken. Det er mye arbeid som ligger bak fremstillingene, og det kreves komplekse ferdigheter og en øvrig kommunikativ kompetanse for å beherske det sosiale samspillet som forekommer i de sosiale mediene. Eksempelvis er det ikke bare å ta et hvilket som helst bilde og så legge det ut. Det legges ned mye arbeid og tid relatert til innholdet som deles. Dette ved at bildene blant annet komponeres, redigeres, kontrolleres og tilpasses. Med andre ord må bildene være innordnet den sosiale konteksten det skal deles innenfor med tilhørende normer og regler. Samtidig som bildet skal svare til hvem du anser deg selv som i relasjon til andre, skal det også kommuniseres på rett måte og videre ha en nyhets- og fortellerverdi. På denne måten stiller deltakelsen i medier som Instagram, krav til kompetanse både sett ut i fra et teknisk, sosialt og kulturelt perspektiv.
1.3 Problemstilling
Populærmediene fremhever en manipulert og falsk fremstilling av virkeligheten i sosiale medier, med fare for uhelige konsekvenser for psykisk helse. Dette i tillegg til
skrekkhistorier om hvordan man kan risikere å ende opp som offer for netthets som en følge av en offentlig skildring av livet sitt på nett. Med utgangspunkt i dette ønsker jeg å foreta et dypdykk på hva som gjør de sosiale mediene attraktive arenaer for vanlige ungdommer i Norge å være deltakere på. Tilnærmingen har en særlig orientering omkring praksis relatert til fremstillinger gjennom bildedeling og øvrig kommunikasjonspraksiser, hvor jeg bruker Instagram som et case å studere dette ut i fra. Prosjektets problemstilling lyder som følgende:
”Hva karakteriserer ungdommers billedlige fremstillinger og kommunikasjonspraksiser på en sosial bildedelingstjeneste, og hva betyr dette for deres identitetskonstruksjon?”
Betegnelsen ungdom omfavner et bredt aldersspenn og jeg anser det derfor nødvendig å presisere at jeg kun har valgt å ta for meg ungdom som er 14 år gamle. Disse utgjør en svært interessant gruppe fordi de er i et mellomstadie og ofte faller mellom to stoler. Mye
forskning har tillagt fokuset på hvordan blivende voksne konstruerer identitet. Men ettersom mye av identitetsutviklingen forekommer før fylte 18 år, vil det være interessant å se
nærmere på hvordan ungdom i en brytningsfase skaper identitet i og gjennom en digital arena (Peter, Valkenburg & Fluckiger, 2009).
1.4 Hva er Instagram?
Instagram er blant de mediene som øker mest i omfang på verdensbasis (Metronet, 2014). I dag har Instagram over 400 millioner brukere og tallet stiger stadig (Instagram, 2015a).
Hvorav norske brukere utgjør 1,5 millioner av disse (Ipsos, 2015). Mer enn 80 millioner bilder lastes opp i gjennomsnitt på verdensbasis og det gis 3,5 milliarder likes hver dag i applikasjonen (Instagram, 2015b). Den enorme brukermassen og utbredelsen i verden understreker Instagram som et spennende case i relasjon til ungdommers forhandling av identitet. Dette spesielt med tanke på den varierte bruken og praksisene som finner sted, samt forskjellige motivasjoner og orienteringer knyttet til bruken.
1.4.1 En arena for vennskap, felles interesser og selvpresentasjon
Samhandlingen som forekommer på Instagram, foregår hovedsakelig gjennom en visuell kommunikasjon med andre gjennom en publisering av bilder eller filmsnutter. Det er med andre ord det visuelle som kommer i første rekke, mens det tekstlige kommer i andre og kommenterer det billedlige (Weilenmann et al., 2013). Når dette er sagt, vil praksisene som forekommer på Instagram avhenge av deres motivasjon for bruken av mediet. Med andre ord kan Instagram brukes på ulike måter. Hva som utgjør brukernes motivasjon kan blant annet variere fra å omhandle spesifikke interesser, eller sentrere seg omkring vennskap og ens sosiale relasjoner. I flere tilfeller vil det også være en blanding av disse. Gjennom dette blir Instagram også en arena for selvpresentasjon ved at innholdet som deles gir uttrykk for identitet.
Hva slags motivasjon som ligger til bruk av mediet, vil både prege hva slags type innhold som deles og hva slags type innhold som følges. En interesseorientert bruk innenfor applikasjonen kan for eksempel handle om å følge bestemte fotballklubber, merkevarer, klesgiganter og humorsider. Eller for eksempel å følge ulike kjendiser som idrettspersoner, artister, tvpersonligheter og bloggere. Deling av innhold relatert til en interesseorientering har gjerne et gjennomgående tema for profilen der det delte innholdet handler om noe
spesifikt. Dette kan for eksempel være administrering av dedikerte fansider eller sider som eksklusivt gir deg sminketips eller utelukkende handler om hester. Dette kan også være sider som er sentrert omkring forskjellige memes4. Memes er bilder hvor handlingen tas ut av dens opprinnelige sammenheng og blir satt inn i en ny kontekst. Dette kan for eksempel være gjennom plassering av tekst med et humoristisk skråblikk (Lankshear & Knobel, 2006).
Imidlertid finner vi også denne typen innhold i praksiser som sentrerer seg omkring vennskap. Dog i en relativt mindre skala sett i forhold til det nevnte. Blant annet kan man dele et fanbilde av en artist på profilen, uten at dette gjør profilen til en fanside. Videre vil også praksiser innen denne inndelingen kunne synliggjøre ens interesser. Dette gjennom deling av bilder hvor du for eksempel baker eller som viser deg selv ta et snowboardtriks i skianlegget. Hva slags type hendelser og innhold som deles innenfor denne retningen, vil også ha variasjoner mellom seg. Hvilke bilder som deles fra livet overfor kontaktene i mediet, kan variere fra hverdagslige hendelser slike som bilder av hva man spiste til frokost, hvem man var med på kino, målet man scorte i fotballkampen eller bursdagen du deltok i.
Eller bildet kan vise hvor du var på ferie, fjellturen du gikk på eller selfien du tok i sola. En selfie er en svært utbredt og populær bildesjanger som deles med venner og følgere på sosiale medier. En bildesjanger kjente personer som for eksempel Barack Obama og Erna Solberg stadig benytter seg av. En selfie kan tas sammen med flere personer eller i et speilbilde, men karakteriseres i hovedsak som et selvportrett med en armlengdes avstand hvorav kameraenhetens skjerm er vendt mot en selv i det bildet tas (Rettberg, 2014). Disse bildene kan være av ulike typer, og de kan variere fra å være tilgjorte hvor en forsøker å fremstå perfekt, eller de kan ha en mer avslappet tone hvor man tar seg selv mindre høytidelig (Skog, 2013a).
1.4.2 Kjendisers imagebygging på Instagram
Et særegent element ved Instagram er muligheten til å følge ulike kjendiser. Kjendiser fra verden over er brukere av mediet og lar deg ha en direkte kobling til seg ved å følge dem der. På denne måten blir deres oppdateringer en del av nyhetsstrømmen din i applikasjonen.
Gjennom å følge en kjendis du interesserer deg for, har du mulighet til å få et innblikk i livet de lever på og utenfor jobb. Mediet blir er en del av hvordan kjente personer skaper og
4 Engelsk ord som uttrykkes ”mi:m/meem” (http://www.oxforddictionaries.com/definition/english/meme)
opprettholder et image ved å dele bilder som relateres til deres livsstil og måter å leve på (Skog, 2013b). Dette gir en makt til å skape en merkevare som i større grad styres av de selv, fordi bildene som deles fra deres liv gir følgere og bygger en fanskare. I denne settingen vil følgere indikere deres popularitet. Desto fler følgere de har, jo sterkere blir merkevaren. Dette vil igjen være gunstig for deres profesjonelle karriere ved at dette gjerne resulterer i nye jobbtilbud (Skog, 2013b).
Når dette er sagt, trenger en nødvendigvis ikke være kjent for et talent eller en karriere for at følgere gir deg en markedsverdi og jobbtilbud. Således kan en, uavhengig dette, likevel skape seg en merkevare og markedsverdi. Dette ser vi blant annet ved å trekke frem Kardashian5-familien som et eksempel. Hvorav deres bruk av Instagram og enorme
følgerskala bidrar til å gi dem en høy markedsverdi. Blant annet kan Kim Kardashian West trekkes frem med sine drøye 50 millioner følgere. Den enorme følgerskaren gir dem status og gjør dem svært ettertraktet grunnet muligheten de har til å utøve innflytelse på andre.
Selv om kjendisers praksiser og bruk av mediet har ulikheter mellom seg, og videre varierer etter hvor kjente de er og hva de er kjente for, er deres måter å bruke Instagram på, med på å sette agendaen for praksisen på dagsordenen. Dette gjenspeiles også i ulike bloggeres bruk av Instagram. Hvorav bruken ofte gjenspeiler deres gjennomgående tema for bloggen gjennom fokus på mat, trening, mote, inspirasjon og livsstil. Videre ser vi også tilfeller hvor personer bygger seg et image i og gjennom bruken av Instagram uten å være en kjent personlighet fra tidligere. Ekempelvis kan norske Andrea Brataas som administrerer Instagram-kontoen ”fashionforall” trekkes frem. Hennes deling av mote- og
inspirasjonsbilder hentet fra andre bloggere og delingstjenester, har gitt hun over 1,6 millioner følgere, og som 17 åring var hun blant de 100 mest fulgte Instagram-profilene på verdensbasis (Johannessen, 2013).
1.4.3 Muligheten til å avgrense tilgang til profilen
Imidlertid er det nødvendig å presisere at kjendiser og bloggeres følgerskarer skiller seg distinkt fra vanlige personers antall følgere. Videre vil også ens bakenforliggende
motivasjon for bruken variere fra dette. Hvorav innholdet likeså. Sett i forhold til kjendisers og bloggeres åpne profiler, samt mer tradisjonelle blogger slike som ”VOE” som er nevnt
5 Kjent fra den amerikanske reality-‐serien ”Keeping Up with the Kardashians”
(https://en.wikipedia.org/wiki/Keeping_Up_with_the_Kardashians)
tidligere, der hvem som helst har tilgang til det delte innholdet, har en på Instagram mulighet for å begrense hvem som har tilgang til profilen ved å ha en låst profil.
Velger du å ha en låst profil, vil denne kun være tilgjengelig for personene du velger skal ha tilgang. De får tilgang gjennom at du godtar en forespørsel fra disse. Har du derimot åpen profil, kan alle som er brukere av Instagram ha tilgang til det delte innholdet. En åpen profil blir ofte omtalt som offentlig profil, da denne ikke har noen begrenset tilgang. Ved å
begrense profilens innhold til bestemte personer, får du større kontroll over hvem som ser innholdet du velger å dele. Samtidig som du også vil ha større bevissthet rundt hvem det er som kommenterer og gir tilbakemelding på innholdet. Muligheten til å avgrense tilgangen og dermed tilskuere av innholdet, er synlig gjennom ungdommers bruk av Instagram og det er tydelig at de er gode på å håndtere mottakere av innholdet de deler. Blant annet har flere to profiler på Instagram som de bruker, hvor den ene profilen kun er tilgjengelig for et mindre antall personer. Mens den andre enten har et større antall følgere eller er helt åpen (Bentzen, 2015). En slik praksis og avgrensing av publikum, kan ses på i sammenheng med at praksisen ofte handler om å være sammen med vennene, hvorav det delte innholdet på den ene profilen kun anses å være tiltenkt og relevant for et mindre knippe av personer (boyd, 2014a).
1.4.4 En indikator på popularitet og bekreftelse av sosial relasjon
Den visuelle kulturen har brakt med seg en større eksponering av privatlivet ved at bilder som deles synliggjør livsstil og hva du foretar deg. Slik sett inngår Instagram som et ledd i en større pågående individualiseringstrend (Skog, 2011). Det visuelle innholdet som deles på Instagram, dukker opp i en kontinuerlig nyhetsstrøm til de andre brukerne som følger deg. Disse kalles følgere og er kontaktene du har tilknytning til i mediet. Disse kan for øvrig sammenlignes med Facebook sine ”venner”. I tillegg til at bildet dukker opp i
nyhetsstrømmen, blir dette også tilgjengelig fra profilen. Videre blir innholdet som deles disponibelt for tilbakemeldinger fra følgerne og andre brukere av Instagram som har tilgang til profilen. Tilbakemeldingene gis i form av likes og skriftlige kommentarer, og blir
liggende tilgjengelig under bildet. Dermed blir tilbakemeldingene; hvor mange som har trykket like og hvor mange som har kommentert, samt hvem disse er og hva de har
kommentert, en integrert del av det delte innholdet. På denne måten vil tilbakemeldingene som gis ha en sosial funksjon ved at den bekrefter ens sosiale relasjoner og dermed også
være en indikator på og målform for popularitet (Skog, 2012). Dette både overfor en selv og i relasjon til de andre tilknytningene du har på Instagram. Lignende er også gjeldende omhandlende målbarhet av hvor mange følgere du har, sett i forhold til hvor mange du selv følger. Dette også relatert til hvem du følger og hvem som følger deg, og videre hva du trykker like på. Hvem du fremstår som i relasjon til andre basert på dette, samt andres delaktighet gjennom de gitte tilbakemeldingene, vil følgelig fungere som uttrykk for øvrig sosial og kulturell tilhørighet.
1.4.5 Selvfremstilling gjennom kulturelle assosiasjoner
Vi fremstiller oss selv overfor andre til enhver tid. Det handler om elementer som
kommuniserer en mening og på denne måten blir uttrykk for hvem vi anser oss selv som i relasjon til andre. Med andre ord handler selvfremstilling om symboler som har kulturelle assosiasjoner og betydninger lagt til seg, og således kommuniserer en mening. Dette kan eksempelvis være type klær ungdommer har på seg, plakater de har hengende på rommet eller musikken de hører på. Alt dette er symboler som medierer en mening og danner en oppfatning av hvem man posisjonerer seg som i forhold til andre. På denne måten knyttes selvfremstilling til forhandling av identitet, da det er en måte man uttrykker hvem man anser som lik seg selv og videre identifiserer seg med. Hvorav måtene man fremstiller seg selv på både viser særegenhet og gruppetilhørighet på samme tid. Slik sett handler selvfremstilling om å gi uttrykk for hvem du er i dine sosiale relasjoner til andre (Hoem & Schwebs, 2008;
Buckingham, 2008).
Med andre ord er ikke Instagram spesiell i så måte, da selvfremstilling her i stor grad omhandler det samme. Hva ungdommer deler av visuelt innhold, og videre også hva de unnlater å dele, ses i sammenheng med en identitetsprosess knyttet til konstruksjon og forhandling av identitet, ved at de gir uttrykk for hvem de er i relasjon til andre. På denne måten vil innholdet som deles, både fungere som en avgrensing og konkretisering av hvem de anser seg selv som innenfor den sosiale konteksten. Selv om dette gir ungdommer en frihet til å skape seg selv online, stilles de imidlertid overfor utfordringer knyttet til at det samme innholdet deles overfor en større ansamling av bekjentskap innenfor samme
grensesnitt (Haugseth, 2013). Således vil utfordringer knyttet til en slik kollaps av kontekst bringe med seg usikkerhet om hvem som faktisk ser det delte innholdet, og hvordan dette
innholdet vil oppfattes av de ulike relasjonene her. Dette er utfordringer de stilles overfor i deres daglige praksiser (boyd, 2014a).
1.5 Metodisk tilnærming
For å se nærmere på hva som karakteriserer ungdommers billedlige fremstillinger og kommunikasjonspraksiser på en sosial bildedelingstjeneste, og videre hva dette betyr for deres identitetskonstruksjon, har jeg benyttet en kvalitativ framgangsmåte og baserer meg i hovedsak på datamateriale fra semistrukturerte dybdeintervjuer. Intervjuene ble gjennomført med seks ungdommer totalt, fordelt på tre jenter og tre gutter som alle fylte 14 år
inneværende år. I utgangspunktet hadde jeg to tilnærminger til innsamling av data. I første omgang ble det gjennomført mediegrafier, også kalt mediedagbøker, hvor ungdommer i to klasser på en skole på Østlandet skrev om sin hverdag med digitale medier knyttet til bruk av smarttelefon. Mediegrafiene var organisert som en skoleoppgave hvor ungdommene valgte tre dager i løpet av en uke som de skrev ut i fra. Kontakt med lærer ble opprettet gjennom Øystein Gilje6. I andre omgang ble de nevnte intervjuene gjennomført. Hvem som var aktuelle for intervju baserte seg på et formålsorientert utvalg med bakgrunn i
mediegrafiene og deres bruk av Instagram i løpet av dagene som ble skildret, samt forskjeller relatert til fritidsaktiviteter- og sysler. Analyse av intervjumaterialet
gjennomføres ved bruk av tematisk analyse, hvor data organiseres og formidles gjennom mønstre i materialet som er relevante i relasjon til problemstillingen. Dagbøkene ble ikke gjort til gjenstand for analyse, men har siden fungert som et bakteppe i studien.
Følgelig anser jeg det nødvendig å presisere at studiens overordnede formål omhandler bildedelingsaspektet mer generelt. Med andre ord vil studien omhandle hvordan et utvalg av ungdommer beskriver deres erfaringer med å dele bilder og hva praksisen betyr for de.
Studien vil belyse hva som karakteriserer deres billedlige fremstillinger og
kommunikasjonspraksiser, og videre hva dette betyr for deres identitetskonstruksjon. På denne måten vil dypdykket gi en indikasjon på hvordan ungdommene forhandler identitet i og gjennom et sosialt medie med en orientering omkring bildedeling.
6 Førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo
1.6 Teoretisk utgangspunkt
Studien har et sosialkonstruktivistisk utgangspunkt med grunnlag i moderne teorier om selvet og perspektiv om konstruksjon og utøving av identitet som situerte praksiser tilpasset kultur og kontekst. Forståelsen av identitet som kontekstavhengig og foranderlig tar
utgangspunkt i teoretikere som George H. Mead (1962), Erving Goffman (1992), Anthony Giddens (1991) og Thomas Ziehe & Herbert Stubenrauch (1983). Hvor begrep som kulturell frisetting, refleksiv identitet, selvpresentasjon og inntrykkshåndtering rammer inn
bakenforliggende prosesser relatert til sosial samhandling og utgjør oppgavens teoretiske bakgrunn og overordnede utgangspunkt. I tillegg til dette er Judith Butler (1990) og Candace West & Don H. Zimmerman (1987) sine redegjørelser av- og syn på kjønn som kulturelt betinget og noe vi gjør, også en essensiell del av studiens utgangspunkt.
Dertil anses de sosiale mediene som forskjellige arenaer for utøving av identitet og ikke som atskilte fra livet ellers. Således er den øvrige rammen for undersøkelsen at ”en virtuell identitet er forhandling av identitet utspilt i og gjennom en digital arena” (Benwell &
Stokoe, 2006, s. 278, min oversettelse). På denne måten anses de sosiale mediene som arenaer for kommunikasjon, hvorav forskning utført av danah boyd (2007, 2008b, 2014a) belyser den gjennomgripende forståelsen som preger undersøkelsen. Mens literacy som en kommunikativ kompetanse, tar utgangspunkt i David Buckingham (2006) og Colin
Lankshear & Michele Knobel (2006).
1.7 Oppgavens struktur
Denne delen har rammet inn den bakenforliggende tematikken for undersøkelsen, samt avgrensing og konkretisering av problemstilling. Det ble gitt en redegjørelse av Instagram som et case og variasjoner knyttet til bruk av mediet ble belyst. Til sist fulgte en
gjennomgang av studiens metodiske tilnærming og teoretiske utgangspunkt.
Neste kapittel, 2. Instagram: definisjon og funksjoner, gir en rent praktisk og funksjonell gjennomgang av applikasjonen hvor det blir gitt en gjennomgang av mediets funksjoner.
Kapittel, 3. Sosiale medier og ungdom: hva sier forskningen generelt?, gir en gjennomgang av forskningslitteratur og tidligere forskning som er utført på lignende problemstillinger knyttet til forhandling av identitet, med fokus på selvpresentasjon og inntrykkshåndtering.
Denne delen trekker på studier som går på tvers av sosiale medier og er ikke utelukkende lik alder som ungdommene i mitt utvalg. Likevel baserer den gjennomgåtte forskningen seg i hovedsak på ungdom og unge voksne.
Kapittel 4. Identitet, selvkonstruksjon og kjønn, redegjør for den teoretiske bakgrunnen. Her følger en gjennomgang av oppgavens innramming basert på en overordnet struktur
omhandlende identitet, selvkonstruksjon, utøving av kjønn, kontekst og normer, bekreftelse, kommunikasjon og literacy. Begrepene som gjennomgås har utgangspunkt i moderne teorier om selvet med tilhørende forståelse av identitet og konstruksjon av denne tilpasset kultur og sosial kontekst. Gjennomgangen gir innsikt i bakenforliggende prosesser relatert til sosial samhandling både ansikt-til-ansikt og digitalt i og gjennom sosiale medier.
I kapittel 5. Metodisk tilnærming, følger gjennomgangen av studiens metodiske tilnærming og framgangsmåte. Her gjennomgås refleksjon omhandlende valg av metode, utvalg av informantene og utforming av intervjuguide, samt gjennomføringen av intervjuene. Videre redegjøres det for organiseringen og gjennomføringen av den tematiske analysen. Etter dette følger en vurdering av dataens kvalitet ut i fra begrep om pålitelighet, gyldighet og
generaliserbarhet. Til sist følger en kort presentasjon av ungdommene.
De tre neste kapitlene presenterer den tematiske analysen og utgjør de tre overordnede temaene: 6. Identitet som iscenesettelse, 7. Identitetsdanning som relasjonell praksis og 8.
Identitetskonstruksjon som utøving av kjønn. Hvert av disse har tre tilhørende undertemaer. I disse kapitlene presenteres funnene i lys av teori.
Avslutningsvis i oppgavens siste kapittel, 9. Avslutning, følger en oppsummering av studiens gang, hovedfunn og sentrale poeng. Videre ses hovedfunnene i sammenheng med den tidligere gjennomgåtte forskningen. Til sist følger refleksjon rundt oppgavens
begrensninger og forslag til videre forskning.
2 Instagram: definisjon og funksjoner
Til tross for at studiens fokus handler om ungdommers billedlige fremstillinger og
kommunikasjonspraksis, og videre hva dette betyr for deres identitetskonstruksjon, vil jeg her gi en rent praktisk og funksjonell gjennomgang av Instagram. Dette for at en viss innsikt i applikasjonens funksjoner og muligheter, vil danne et nødvendig bakteppe for
gjennomgangen av analysen senere i oppgaven. Denne delen vil derfor gi en kort sammenfatning av mediets funksjoner.
Instagram er en mikroblogg- og bildedelingstjeneste som gir brukeren mulighet til å både ta, redigere og dele bildet innenfor en og samme mobilapplikasjon (Haugseth, 2013;
Weilenmann et al., 2013). Tjenesten ble lansert oktober 2010 (Tolentino, 2012), men ble i 2012 solgt til Facebook og eies nå av disse (Metronet, 2014).
Mediet ble utviklet som en applikasjon til smarttelefon, men har i senere tid også blitt mulig å bruke på Internett. Dog bærer mediet samme preg som den har i applikasjonsform ved at utformingen og funksjonene er de samme (Weilenmann et al., 2013). At Instagram omtales som en mikroblogg, handler om begrensninger grunnet innholdets størrelse. Da både i visuelt format og på antall tegn i tilhørende tekst og på profilen generelt. Videre kan
innholdet som deles, merkes gjennom bruk av tagger og dermed gjøres synlig for andre som søker på denne (Haugseth, 2013). En slik tagg er en type merkelapp som kalles hashtag (#) og lar deg enkelt plassere bildet innen en større sammenheng. Kort fortalt gir Instagram brukerne anledning til å dele et visuelt innhold i en kontinuerlig og gjennomgående strøm av visuelt innhold med tilhørende kommentarer og likes (Haugseth, 2013).
Bildene som deles i denne strømmen blir tilgjengelig gjennom ens egen profil. Den personlige profilen er bestående av et brukernavn og viser antall innlegg du har delt, hvor mange følgere du har og hvor mange du selv følger i mediet. Til venstre vises et selvvalgt profilbilde og under er det mulighet til å skrive inn en valgfri tekst. Videre under
tekstmuligheten ligger ens publiserte bilder. Disse kan enten ses på samlet i miniatyr hvor en ser alle bildene samlet eller en kan velge å se de store med antall likes, tilhørende bildetekst og kommentarer. Dersom en har lagt til stedsplassering på de delte bildene, kan en se disse bildene plassert utover et kart.
Figur 1 Instagramprofil Figur 2 Instagram nyhetssrøm
(Hentet fra: http://instagram.com/press) (Hentet fra: http://instagram.com/press)
Til høyre på profilen kan en få tilgang til bildene andre brukere har tagget deg i. Imidlertid avhenger synligheten av disse av personinnstillingene til den brukeren som har delt bildet.
Det er først hvis du følger denne personen eller at personen har åpen profil, at du vil ha tilgang til dette innholdet.
I bildets tilhørende kommentarfelt har en også mulighet til å henvende seg til ulike relevante brukere. Dette gjøres gjennom bruken av ”@” (att). Dersom en har en spesifikk bruker i tankene når en kommentar gis, kan denne merkes ”@navnpåbruker”. Dette indikerer at kommentaren er rettet til denne bruken (Weilenmann et al., 2013). På denne måten kan andre brukere direkte involveres i konversasjonen som finner sted utover eier av profil og sender av kommentar.
Instagram lar deg også få dele det aktuelle bildet utover applikasjonens egne rammer. Det vil si at i det du deler et bilde på Instagram, vil du også få muligheten til å dele dette på andre arenaer, slik som Facebook, Twitter, Tumblr og Flickr. På denne måten, fanger Instagram noe essensielt i tiden utover alt-i-ett funksjonen ved å ta, redigere og dele bildet innenfor samme innramming, nemlig det at Instagram anerkjenner brukernes samtidige deltaktighet på andre medieplattformer (Weilenmann et al., 2013).
3 Sosiale medier og ungdom: hva sier forskningen generelt?
I følgende kapittel vil det bli gjort rede for forskningslitteratur som rammer inn den overordnede konteksten for oppgavens problemstilling; ”Hva karakteriserer ungdommers billedlige fremstillinger og kommunikasjonspraksiser på en sosial bildedelingstjeneste, og hva betyr dette for deres identitetskonstruksjon?”. Det vil først i dette kapitlet gis en innramming av oppgavens anvendelse av begrepet sosiale medier. Etter dette følger en gjennomgang av tidligere forskning som vil belyse digital selvpresentasjon og sentreres omkring konstruksjon av identitet og inntrykkshåndtering på tvers av ulike sosiale medier.
Forskningen det vises til, omhandler ulike typer nettverkssamfunn og er ikke begrenset til samme alder som ungdommene i mitt utvalg. Likevel er gjennomgangen i hovedsak sentrert omkring ungdommer og unge voksne. Således vil gjennomgangen av forskningen gi en relevant innsikt i hvilke aspekter som har vist seg å være gjeldende i utøving og
konstruksjon av identitet på sosiale medier.
3.1 Definisjon av sosiale medier
Det finnes forskjellige typer sosiale medier. Disse varierer både i forhold til utforming og muligheter innad i mediet. Videre støtter de opp under ulike typer praksiser og forskjellige interesser (boyd & Ellison, 2007). Mizuko Ito et al. (2010) deler ungdommers praksiser i mediene inn i to sjangere som beskriver deltakelsens utgangspunkt og engasjement. Det være “friendship-driven” og “interest-driven”. En praksis som drives av interesse refererer til et engasjement som har rot i interessen, hvorav vennskap gjerne utvikler seg ut i fra denne. Slike sosiale medier kan for eksempel være ulike typer dataspill eller grupperinger i forbindelse med spill på andre plattformer (Gee & Hayes, 2012). Sjangeren vennskapsdrevet handler derimot om praksiser som vokser ut av vennskap og sentreres rundt hverdagslige samhandlinger med venner og andre jevnaldrende. Det er denne sjangeren som danner bakgrunnen for videre undersøkelse i denne studien og gjennomgående benevnelse av begrepet sosiale medier.
Til tross for at de sosiale mediene innehar muligheten til å opprette kontakt med fremmede, sentreres bruken i hovedsak rundt personer en allerede kjenner utenfor nettverkets rammer
(boyd & Ellison, 2007). Av denne grunn omtales sosiale medier også som “social network sites” og defineres på følgende måte:
Web-based services that allow individuals to (1) construct a public or semi-public profile within a bounded system, (2) articulate a list of other users with whom they share a connection, and (3) view and traverse their list of connections and those made by others within the system (boyd & Ellison, 2007, s. 211)
Innenfor denne typen medier er det aktørene selv som produserer og deler innhold. Når det er sagt, varierer de sosiale mediene etter hvordan innhold deles. Hva slags type innhold som deles vil være avhengig av mediets utforming og muligheter. Men generelt kan en i de sosiale mediene legge inn informasjon om seg selv på profilen. Denne informasjonen kan enkelte steder vektlegge bestemte forslag på type informasjon. Dette kan for eksempel være navn, bursdag, hjemsted, skole og interesser. Imidlertid vil dette variere mellom ulike medieplattformer. For eksempel er det ingen slike definerte forslag på Instagram utover brukernavn og valgfri tekstmulighet på profilen. Utover dette er det også flere variasjoner mellom ulike typer sosiale medier. Blant annet i forhold til brukere og
spesifikasjonsmuligheter, hvorav noen har mulighet for deling av visuelt innhold, mens andre igjen også har mulighet for instant messaging7 (boyd & Ellison, 2007, s. 214).
Selv om praksisene som forekommer i de sosiale mediene i stor grad er preget av mediets teknologiske rammeverk, er det viktig å påpeke at det er brukerne selv som produserer det delte innholdet og dermed skaper sin personlige variant av profilen som andre har tilgang til (boyd & Ellison, 2007).
3.2 Forhandling av identitet i og gjennom digitale arenaer
Sherry Turkle (1995) så på de digitale nettverkssamfunnene og den virtuelle verden
gjennom dets muligheter for en rekonstruksjon av seg selv og sin identitet. På denne måten tillegger hun et skille mellom konstruksjonen av ens virtuelle selv og personen en er i det virkelige liv. Dermed fokuserer Turkle (1995) på den digitale muligheten til å skape og konstruere seg selv og sin identitet på en ønsket måte. Foksuet tillegges med andre ord på
7 Oversatt til direktemelding (https://no.wikipedia.org/wiki/Direktemelding)
hvordan den digitale arenaens muligheter til å fremstille deg selv som en annen person, og som dermed er løsrevet fra den personen du ellers er i ditt virkelige liv. Imidlertid påpeker boyd (2014a) at dagens digitale tilstand skiller seg fra den som var tidligere. Med dette menes at livet som utspiller seg online, i stor grad er sammenvevd med livet offline. Dette ved at teknologien og de sosiale mediene ikke anses å være atskilt fra livet utenfor de sosiale mediene. Av den grunn står man ikke overfor et valg om å skulle være seg selv eller skape et alterego (boyd, 2014a, s. 46-47). Heller representerer de sosiale mediene
forskjellige arenaer for ulike utøvelser av identitet og fungerer følgelig som verktøy i
forhandling av denne (boyd, 2014a). ”En virtuell identitet er forhandling av identitet utspilt i og gjennom en digital arena” (Benwell & Stokoe, 2006, s. 278, min oversettelse). Imidlertid vil det være vesentlige forskjeller mellom ens utøvelse av identitet i relasjon til medier med fokus på fiktive rollespill og de bredere omfavnede sosiale mediene. Dog kan dette ses i sammenheng med de kulturelle forventningene som ligger til bruken av disse (boyd, 2014a, s. 37).
3.2.1 Identitetskonstruksjon som situert praksis
Forskning viser at kontaktene man har i de sosiale mediene ofte er tilknytninger som en kjenner til utenfor mediet (boyd 2007; Ellison et al. 2007; Zhao et al. 2008; Peter et al., 2009; boyd 2014a; Lindqvist Bergander, 2015). Dette har påvirkning på måten man
fremstiller seg selv på. boyd & Heer (2006) påpeker i sin studie at profilen ikke er en statisk representasjon, men heller en forlengelse av en selv. Og på denne måten å regne som en digital versjon av deg selv; din digitale kropp. Hvorav disse muliggjør en kontinuerlig kommunikasjon med de andre brukerne av mediet. I sin studie av Myspace8 viser boyd (2007) hvordan ungdommer gir uttrykk for identitet gjennom forskjellige elementer på profilen. Videre gir hun et innblikk i hvordan de gjør profilen til sin egen ved å holde frem aspekter de anser som betydningsfulle uttrykk for seg selv overfor andre. Hun viser her hvordan praksisen situeres innenfor en sosial kontekst blant venner og jevnaldrende, og videre preges av ønsket om en sosial anerkjennelse fra disse. Følgelig viser hun til hvordan ungdommene på ulike måter forsøker å styre hva slags inntrykk andre gjør seg av dem, basert på det delte innholdet. boyd (2007; 2008b) viser at ungdommer først tar utgangspunkt i venners profiler når de skal utforme sin egen profil, som en strategi for
inntrykkshåndtering. Dette gjøres i et forsøk på å få en forståelse av hva som anses å være
8 https://myspace.com; tidligere verdens største nettsamfunn (https://no.wikipedia.org/wiki/Myspace)
tillat og ikke innenfor den gitte konteksten og for å få en forståelse av hva bruken går ut på.
boyd (2008b) påpeker hvordan ungdommers strategier for inntrykkshåndtering handler om en posisjonering av seg selv innenfor den sosiale konteksten. Videre vises det til at den digitale inntrykkshåndteringen er krevende. Dette spesielt i forhold til tanker ungdommene hadde om hvem de trodde kom til å se profilene deres, hvem som faktisk ville komme til å se disse, og videre hvem som hadde anledning til å kunne se disse (boyd, 2008b).
3.2.2 Å fremstå som sosialt attraktiv
Forskning viser at fremstillingen av en selv på sosiale medier er sammensatt av eksplisitte og implisitte uttrykk (Zhao et al., 2008; Peter et al., 2009). I en studie gjennomført av Zhao, Grasmuck og Martin (2008) omhandlende identitetskonstruksjon på Facebook, fant de at uttrykkene som ble gitt var motivert ut i fra ønsket om å fremstå som sosialt attraktiv. Den rådende tendensen blant deltakerne var at disse fremstilte en mer eller mindre ønsket versjon av seg selv med fokus på kvaliteter som de anså var høyt verdsatt sosialt sett. Med andre ord fremhevet deltakerne aspekter ved seg selv på profilen som de anså var høyt sosialt ansett.
Dette var gjerne positivt ladede karakteristikker slike som ”well rounded” og ”thoughtful”.
Mens de videre utelot kvaliteter de karakteriserte som negativt ladede slik som innhold som skildret pessimisme, bekymringer og ”ikke-spontanitet”. Forskning utført av Manago, Graham, Greenfield & Salimkhan (2008) omhandlende selvpresentasjon på Myspace viste mye i likhet med dette at deltakerne uttrykte idealiserte aspekter ved seg selv. Dette i et forsøk på å skape et ønsket inntrykk av de som person. Lignende kom også til syne hos Michele Strano og Jill Wattai (2010) studie av inntrykkshåndtering på Facebook med fokus på sletting av bilder og fjerning av tagger fra bilder av deg lagt ut av andre. Det fremkom at deltakerne fjernet bilder fra profilen deres som de anså ikke gikk i favør til hvordan de ønsket å bli oppfattet. Bevissthet rundt hva slags inntrykk andre kan gjøre seg av deg som person, var også synlig hos Tanja Storsul (2011). Her ble det tydelig at ungdommene var forsiktige i måten de fremstilte seg på og videre utviste bevissthet omhandlende hvordan de kunne oppfattes av andre.
3.2.3 Visuell inntrykkshåndtering
boyd & Heer (2006) viser i sin studie av selvpresentasjon på Friendster9 at det visuelle innholdet på profilen er det første man biter seg merke i. Og at det visuelle komponentet
9 Tidligere sosialt nettverkssamfunn (https://en.wikipedia.org/wiki/Friendster)
dermed spiller en viktig rolle i fremstillingen av seg selv. Det samme viser seg også å være gjeldende i Andra Siibak (2009) sin studie av visuell inntrykkshåndtering i relasjon til valg av profilbilde. Siibak (2009) fant at ungdommene la vekt på at bildet svarte til de oppfattede forventningene til de andre brukerne i mediet. Blant annet fant hun at ”det å se bra ut på bildet” og at ”bildet var tatt i vakre omgivelser” var to av de viktigste elementene
ungdommene vurderte i utvelgelsen av et bilde. Forskning utført av Michele Strano (2008) omhandlet hvilke valg som tas i relasjon til profilbildet på Facebook, fant at den
bakenforliggende motivasjonen for delingen av bildet varierte mellom guttene og jentene.
Selv om innholdet i bildet var det samme, hadde de ulike oppfatninger om hva bildet uttrykte om de som personer. Likeså ble det vist til at det var en større sannsynlighet for at jentene fortalte at de valgte bildet fordi de så pene ut, framfor guttene (Strano, 2008).
3.2.4 Mangel på kontroll over inntrykkshåndtering
boyd & Heer (2006) viser til at profilenes kobling til andre brukere, gjør at disse fortløpende påvirker hverandre ved at profilene gir informasjon om den andre og omvendt. På denne måten vil ens fremstilling av seg selv til dels være utenfor egne hender. Dette kom også til syne i Walther, Van Der Heidem, Kim, Westerman og Tong (2008), hvorav andres
delaktighet på profilen både kan forsterke et ønsket inntrykk, men også svekke dette dersom det som deles står i motsetning til ens ønskede måte å fremstå på. Walther et al. (2008) viser til at utsagn gitt fra andre enn profileieren selv vil ha en større innflytelse på hva slags oppfatning andre gjør seg av deg som person, framfor uttrykk fremstilt av deg selv. Like fullt påpeker boyd & Heer (2006) og boyd (2008b) at et delt innhold kan stå i fare for å tolkes utenfor dens gitte sosiale kontekst. Dette kan skje ved at personen som ser innholdet ikke kjenner den tiltenkte konteksten og dermed medføre at innholdet står i fare for å bli tatt ut av sammenheng. Dette kan ses i lys av at det er et stort spenn av personer en har ulik tilknytning til i mediene. Dette blir også påpekt i forskningen til Ellison et al. (2007) hvor det blir synlig at tilknytningene de har på Facebook, er personer de kjenner til utenfor mediet, men at variasjonen av bekjentskap er forskjellig. Dette kan være en nær venn, noen som bor i nabolaget eller en klassekamerat. Det samme ser vi også hos Skog (2011) som snakker om et utvidet vennskapsbegrep på Facebook, som dekker alt fra nære bekjentskap til mer perifere bekjente, samt uvenner og ukjente.
Felles for gjennomgangen av forskningen overfor, viser at man gjør seg bevisste tanker rundt hvordan man fremstår på sosiale medier. Videre viser det til at man er observant på hvordan andre kan oppfatte deg som person, basert på karakteren av innholdet som holdes frem i mediet. Videre ser vi at identitetskonstruksjonene er situerte praksiser og at man har et tiltenkt publikum det tas utgangspunkt i når en fremsetter uttrykkene. Alt i alt viser forskningen hvordan en digital inntrykkshåndtering fremstår som krevende både teknisk og sosialt. Tatt i betraktning at den gjennomgåtte forskningslitteraturen har utgangspunkt i forskjellige typer sosiale medier, slike som Friendster, Myspace, Facebook og lignende, hvor det billedlige aspektet i større grad fungerer som et supplement til den øvrige profilen, blir det interessant å se hvorvidt de samme tendensene gjør seg gjeldende blant norske ungdommer på en sosial bildedelingstjeneste hvor det visuelle aspektet utgjør den største delen av deres uttrykk for identitet.
3.3 Oppsummering
Dette kapitlet har plassert bruken av begrepet sosiale medier innenfor retningen av en vennskapsorientert sjanger og omhandler de bredt omfavnede sosiale arenaene (Ito et al., 2010). Videre omhandler bruken av sosiale medier arenaer hvor det er brukerne selv som produserer og deler innholdet. Forskningen som fulgte, viste at de sosiale mediene representerer arenaer for utøvelse av identitet og videre fungerer som verktøy i
forhandlingen av denne (boyd, 2014a; Benwell & Stokoe, 2006). Det ble deretter vist til at digitale identitetskonstruksjoner situeres innenfor en sosial kontekst av ens tiltenkte publikum av personer man har en tilknytning til fra før av. Det ble også vist til at fremstillingen tenderer til å fokusere på aspekter som er ansett å være sosialt attraktive.
Dette i et forsøk på å fremstå på en best mulig måte overfor flest mulig personer.
Gjennomgangen viste at ens digitale uttrykk i stor grad lar seg påvirke av andre brukeres eksplisitte deltakelse på profilen. På denne måten viser gjennomgangen at en digital fremstilling av seg selv, er en krevende affære som både avhenger av ferdigheter og kompetanse av teknisk, sosial og kulturell grad.
For å få et bedre innblikk i identitet og en bedre forståelse av de bakenforliggene prosessene som knyttes til sosial samhandling, vil dette gås nærmere inn på i neste kapittel.