Samtale med barn

(1)

Samtale med barn

14. oktober 2014 , Lillehammer v/pob. Heidi Staxrud

Vestoppland pd.

(2)

• Straffesak og politiets rolle

• Samtale med barn når det er mistanke om overgrep

Dagens to temaer

(3)

Dommeravhør

Avhør av barn under 16 år og psykisk utviklingshemmede

27 politidistrikt

• Alle distrikt har egne dommeravhørere

• Distriktene kan be Kripos om bistand dersom saken/avhøret er spesielt krevende eller alvorlig

Roller innad i politiet:

• Etterforsker – leder etterforskningen

• Dommeravhører – foretar dommeravhøret

• Påtaleansvarlige – den som tar de juridiske beslutningene og har det overordnede ansvaret for saken

(4)

Dommeravhøret har to formål:

1. Bevisopptak

– for at barnet skal slippe å møte i retten må beviset sikres slik at man kan vise lyd og bilde opptaket i en evt.

rettssak.

2. Etterforskningsskritt

– ofte tidlig i etterforskningen – styrker eller svekker de opplysningene vi har og er styrende i forhold til

hvilke etterforskningsskritt som blir gjort videre

(5)

Hva skal til for å bli dommeravhører?

Etter- og videreutdanning i avhør av barn og Ungdom

^{(6-16 år)}

Metode: DCM – den dialogiske samtalemetode

Videreutdanning i avhør av særskilt sårbare

(barn i førskolealder og psykisk utviklingshemmede) Metode: SA - sekvensielt avhør

(6)

Sekvensielt avhør (SA)

Stammer fra USA og metoden Extended Forensic Interview(EFI) . Inneholde de samme prinsippene som DCM

• Bruker mer tid på både forberedelser og selve avhøret

• Deler opp avhøret i sekvenser

• Hver sekvens har sitt bestemt innhold

• Viktig at avhører er så trygg/erfaren at man kan følge barnet, ikke metoden slavisk

• Skape trygghet og tillit

• Identifisere den avhørtes kognitive utvikling og personlighet slik at man kan møte han/hun på en best mulig måte

(7)

Forberedelser til dommeravhør

• Etterforskningsplan

• Gjennomføre viktige etterforskningsskritt

• Oppnevne midlertidig verge

• Sørge for fritak av taushetsplikt

• Sørge for at følgepersonen er en barnet er trygg på

• Veileder følgepersonen på deres rolle og hva som skal sies til barnet

• Planlegge gjennomføringen av dommeravhøret

• Delta på det forberedende møte

(8)

Barnehuset Hamar

(9)

Avhørsrom, 2. etg.

(10)

Vente/lekerommet, 2. etg.

(11)

Medisinsk undersøkelsesrom

(12)

Dommerrommet, 1. etg.

(13)

Kjøkkenet

(14)

Dommeravhøret som bevis i straffesaken

Dommeravhøret er som regel et av de viktigste bevisene i en straffesak

Troverdigheten og påliteligheten til barnet vurderes

Ikke bare det som skjer i selve dommeravhøret som vurderes, men også det som har skjedd i forkant av dommeravhøret og det som skjer mellom to dommeravhør

(15)

Politiet gitt råd

• Ikke snakk med barnet i forkant av dommeravhøret

• Snakk med barnet, men still åpne, ikkeledende spørsmål

• Snakk med barnet, still åpne spørsmål, stans i tide, dokumenter omstendighetene rundt samtalen

Det siste rådet gjelder pr. dags dato

(16)

Samtale med barn

”Å oppdage og avdekke er noe annet enn å avhøre eller behandle. Å

oppdage er både å fange opp og å forholde seg til de fysiske og verbale signalene - eller de mer tydelige utsagnene barna gir. Vi vet i dag at det trengs kunnskap om samtalemetodikk for barn for at fagfolk skal føle seg trygge nok til å initiere avdekkende samtaler med barn, og for at slike samtaler skal gjennomføres på faglige forsvarlige måter, både sett i

relasjon til barns behov for ivaretakelse og de mer formelle og juridiske sidene ved slike saker.”

Åse Langballe, NKVTS, hvordan snakke med barn om sensitive temaer

(17)

•Noen grunnleggende samtaleteknikker

•Hvordan trene, reflektere, endre

•Mentale forberedelser

Samtale med barn – mistanke overgrep

(18)

Samtaleteknikker

•Åpne spørsmål

•Nøytral og trygg holdning

•Aktiv lytting

•Struktur

•Rammen rundt samtalen

•Nonverbal kommunikasjon

(19)

(20)

Teknikkene

• legger til rette for dialog og unngår utspørring/monolog. Mange barn har nesten ikke opplevd å bli snakket med, kun til

• kan føre til at barna husker mer – vi får mer fri fortelling noe som anses mer pålitelig

• gjør at barnet opplever å bli lyttet til(ikke avbrutt) og tatt på alvor - maktforholdet jevnes ut og det skapes symmetri/balanse

• skaper tillitt for det ligger mye empati i det å lytte og være interessert

(21)

Teknikkene må ikke føre til at man blir redd for å snakke med barn

”Spørsmålsformuleringer som karakteriseres som dårlige behøver ikke enkeltvis å ha negativ innvirkning på kommunikasjonen. Det er når den hemmende kommunikasjonen gjennom en holdning fremkommer som en stil hos den voksne at en uheldig effekt oppstår”

Kari Gamst, Profesjonelle barnesamtaler

(22)

Trene - reflektere - endre

• Komme ut av gamle mønstre

• Komme opp på et mer automatisert ferdighetsnivå Kan øve i det daglige, på nøytrale samtaler.

(23)

Eksempel på en nøytral samtale

Var det bra på skolen? Hvordan har dagen vært?

Sparka dere mye fotball? Fortell hva som har vært bra!

Sondre og Sivert sloss sier du Mmmm…

Du sa at Kari ødela fingeren sin.

Fortell hva skjedde med Kari

(24)

Hemmende kommunikasjon Fremmende kommunikasjon Var det bra på skolen? Hvordan har dagen vært?

Ja Bra

Sparka dere mye fotball? Fortell hva som har vært bra!

Ja Egentlig en vanlig dag, eller….nei, Kari ødela fingeren sin. Hun datt i gymmen da hun skulle sparke ballen.

Det var Sondre som sendte ballen litt hardt til henne.

Sondre var sur fordi han hadde sloss med Sivert før gymtimen startet.

Sondre og Sivert sloss før gymtimen……

Ja, de kranglet om en huske og så fløy Sivert på Sondre.

Mmmm ……

Katrine (læreren) stanset det ganske raskt.

Ok, men du du sa at Kari ødela fingeren sin. Fortell hva skjedde med Kari?

Hun ble hentet av moren sin. Jeg tror de dro til legen

(25)

Eksempel på en vanskelig samtale

Hemmende kommunikasjon Fremmende kommunikasjon Det blir fint å bo hos Katrine, Nora! Hva synes du om at du skal bo hos

Katrine, Nora?

Du ble så stille Nora, er det fordi

broren din sover eller er du sliten Du ble så stille, Nora, hva tenker du på?

(26)

Mentale forberedelser

Erkjenne overfor seg selv at overgrep skjer, og at jeg som jobber med barn plutselig kan komme i en situasjon der jeg må snakke med barn om dette

Tenke gjennom hvordan man ønsker å reagere

Når et barn åpner seg så trenger man ikke fordele skyld, og/eller si at det den voksne har gjort ikke er lov. Der og da er det viktigst og ta imot/lytte, kanskje høre om barnet har noen tanker om hva som bør gjøres.

Tåle at barn kan være lei seg og at vi ikke får gjort noe med det der og da

(27)

Et eksempel fra en illustrert samtale:

Jente: Jeg må ta pappa på tissen og dra den opp og ned.

Den voksne: Sånn skal ikke voksne gjøre mot barn, det er ikke lov. Det må være veldig vanskelig for deg!

Jente: Det hender ikke så ofte…

(28)

Å avslutte samtalen

• Oppsummer samtalen i grove trekk. Spør barnet om du har forstått riktig og om det har noe mer det vil fortelle.

• Åpne opp for at dere kan snakke mer sammen hvis barnet ønsker det.

• Lukk samtalen. Før samtalen over på et mer generelt, dagligdags og trygt tema igjen.

(29)

De minste barna

• Det er store individuelle forskjeller hos de minste

• De minste har lite utviklet språk og liten erfaring

• De bruker lengre tid på å tenke og på å si det de skal si

• De klarer ikke alltid å skille på fantasi og virkelighet

• De forstår ikke hva vi mener når vi spør for åpent

• De er egosentriske og klarer ikke alltid å skille på det de har opplevd selv og det andre har opplevd.

• Det er større rom for misforståelser

• De evner kanskje ikke å si ifra hvis vi som voksen sier noe som er feil.

(30)

• Vi vil så gjerne hjelpe og da blir det vanskeligere å stole på teknikkene eller teknikkene gjør at vi ikke tør stille fokuserte spørsmål

• For å dekke et straffebudet eller for å kunne sette i gang de riktige hjelpetiltakene trenger vi en viss informasjon, men forholdet mellom hva vi ønsker av informasjon står ofte ikke i stil til det de minste barna har forutsetning for å klare å fortelle.

Våre forventinger og/eller ønske om mer informasjon kan føre til et

visst press som gjør at barna vil ”please oss” ved å gjette seg til svaret.

(31)

Tips når man snakker med de minste

• Snakk på et enkelt og tydelig språk

• Korte setninger

• Et og et spørsmål

• Bruk de ordene barna bruker

• Ikke still det samme spørsmålet flere ganger, prøv heller å stille det på

• en annen måte.

• Gi de mestringsfølelse, men ikke ros for mye. Det kan også være ledende

• Ikke hal ut samtalen, små barn holder kort, blir de lei så svarer de det de

• tror er riktig for å slippe unna.

• Ikke stress

(32)

Dommeravhør av de minste

Hovedregelen er at vi dommeravhører barn fra 3 år

Ett dommeravhør av et lite barn er pr dags dato ikke nok til tiltale. Vi er avhengig av støttebevis.

Anbefaler en artikkel skrevet av Åse Langballe og Tone Davik:

”Du får gjøre så godt du kan”

(33)

Hjelpemidler

Små barn og bruk av hjelpemidler kan fort blir ledende

Hvordan man bruker hjelpemidler og når man bruker det er ganske avgjørende. For….

• Når er barnet over i rollelek?

• Forstår barnet at dukken skal forestille henne selv?

• Klarer barnet å tegne samtidig som det snakker uten å blande fantasi og virkelighet?

• Barnet lager en pølse av modellkittet, hvordan tolker vi det?

• Har barnet fått mulighet til å fortelle med ord før hjelpemidlene ble brukt?

(34)

Eks. fra barnehagen

Ansatt i barnehagen overhører samtale mellom to småjenter:

Marte: Jeg har vondt i tissen min i dag. Jeg slo den på sykkelen i går.

Synne: Pappa kosa tissen min i går han så jeg fikk vondt Marte: Men jeg kan ikke sykle på mange dager jeg nå Synne: Huff da…jeg kan sykle, jeg har ikke vondt nå Vurdering:

Skal jeg følge opp samtalen der og da, eller vente?

(35)

Eksempel på hvordan man kan følge opp

Synne! Da vi kledde på oss for å gå ut i stad så hørte jeg at du og Marte snakket om tissen. Fortell hva som skjer når du får vondt i tissen din?

Pappa koser tissen min

Hva gjør pappa når han koser tissen din?

Han gnikkegnur på den lenge

Fortell hva pappa gjør når han gnikkegnur lenge!

Han bruker fingrene sine sånn(viser ved å samle fingertuppene og gjøre bevegelse fram og tilbake)

Hvor er du og pappa når han gnikkegnur tissen din Å, se her er det blåbær.

Ja, se så fine blåbær…men du Synne. Jeg vet ikke om du hørte meg, men hvor er du og pappa når han gnikkegnur på tissen din?

Da er vi på badet eller i senga hans. Seeeee på alle de blåbærene.

(36)

Viktig å skrive ned samtalen så fort som mulig, så ordrett som mulig.

Fra eksemplet er ordet ”gnikkegnur” svært viktig. Dette ordet kan være dommeravhørers nøkkel for å hente tilbake temaet.

Nok til å anmelde? Vi kan kanskje ikke forvente så mye mer fra et lite Barn, så svaret er ja.

Må barnevernet snakke mer med barnet eller holder det med denne

samtalen før anmeldelse inngis? For straffesaken så er det helt klart best om det ikke snakkes mer med barnet, før politiet varsles og man får til et raskt dommeravhør.

Saker der små barn er fornærmet må anses som akuttsaker - glemselskurven er bratt og sjansen for påvirkning er stor.

(37)

Dersom man mistenker at barnet er utsatt for overgrep skal ALDRI foreldrene varsles. Det er politiet sin jobb å konfrontere foreldrene.

Politiet kan evt miste støttebevisene som finnes.

Rettssikkerheten til foreldrene svekkes i så fall også, et evt. negativt funn vil være til deres fordel