• No results found

hva, hvorfor, hvordan? arbeidslivsfag Vurdering for læring i

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "hva, hvorfor, hvordan? arbeidslivsfag Vurdering for læring i"

Copied!
47
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Vurdering for læring i arbeidslivsfag

hva, hvorfor, hvordan?

trine.gustafson@aschehoug.no

(2)

Innhold

• Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag

– Læringsmål

– Vurderingskriterier

– Kjennetegn på måloppnåelse

• Underveisvurdering

• Litt om muntlig eksamen

(3)

Hva er dagens vurderingspraksis?

• Hvordan vurderer du elevene i dine/ditt fag i dag?

• Hvordan vurderer elevene seg selv og hverandre?

Lærers vurdering Elevens egenvurdering Kameratvurdering

Hva

Ukesluttprøver Lekseprøver Større prøver

Innleveringsoppgaver Arbeidsbøker

Prosess Produkter

Muntlige framføringer

Hvordan Observasjon Samtale en til en Gruppesamtaler Klassesamtale Elevsamtalen Halvårsvurdering Karakterer

Hva

Formulere egne mål Arbeide mot mål

Refleksjon knyttet til egen måloppnåelse på ulike oppgaver/prøver/

framføringer/produkter

Hvordan

Samtale med lærer en til en Samtale med medelev

Klassesamtale Elevsamtale Logg

Mappe

Hva

Respons på medelevers arbeid og prestasjoner

Hvordan

Tilbakemelding en til en Tilbakemelding i grupper Klassesamtale

Læringsvenn

(4)

Kompetansemål

• Faglig kunnskap

• Grunnleggende ferdigheter

• Læringsstrategier

(5)

Kompetansemål i Arbeidslivsfag

Tjenester og produkter

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• Planlegge og gjennomføre aktuelle arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav

• Velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester

• Utnytte råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte

• Ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr

• Beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdraget og kunne presentere dette for andre – også digitalt

• Bruke arbeidsteknikk og verktøy eller utstyr tilpasset arbeidsoppgavene

• Bruke relevante faguttrykk i det aktuelle fagområdet

• Dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid også ved hjelp av digitale verktøy

Yrkesetikk og arbeidsmiljø

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer

• Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler

• Holde orden på arbeidsplassen

• Yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet

• Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon

5

(6)

Fra kompetansemål til læringsmål

i Arbeidslivsfag

Fra Kunnskapsløftet til

lokal læreplan

(7)

Forslag til årshjul for underveisvurdering og dokumentasjon

Skolestart

Kartlegging - oppstartsamtale Underveisvurdering

Kartlegging - oppstartsamtale Underveisvurdering

Underveisvurdering Underveisvurdering

Elevsamtalen/

Foreldresamtale Elevsamtalen/

Foreldresamtale

Halvårsvurdering Halvårsvurdering/

Sluttvurdering

Kartlegging

Kartlegging

(8)

Et undervisningsforløp

Tilpasset opplæring Motivasjon

Underveisvurdering Egenvurdering

Dokumentasjon

Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp.

Black and Wiliam 2006

(9)

Eksempler på læringsmål i

Arbeidslivsfag - produktutvikling

Eleven skal delta i

produktutvikling, produksjon og salg av

• matpakker/konfekt/såpe

• kompostkasser/blomsterkasser/benker/Dvd- skap/modellhus

• mønsterborder/tallerkener og fat i keramikk

Eleven skal delta i

produktutvikling og produksjon av

• vannsøler

• småbiler i tre

9

(10)

Eksempler på læringsmål i Arbeidslivsfag - tjenester

Eleven skal delta i planlegging og gjennomføring av

• halloweenfest på fritidsklubb/gjestebud/klassefester

• kantinedrift

• salgsmesse/kafe/utstilling

• åpen datalab

(11)

Gode læringsmål

• Er forståelig og relevante for alle elevene

• Kan nås av alle elevene

• Inneholder minst ett output-verb (hvordan eleven skal vise at han/hun kan)

• Inneholder kunnskaps-, holdnings- eller ferdighetselementer

• Kan nås på ulike måter og til ulik grad av måloppnåelse

• Kan være laget med utgangspunkt i flere av

kompetansemålene i faget

(12)

Vurderingskriterier

Vi kan også utarbeide noen sentrale kriterier (og for hvert kriterium utarbeider vi kjennetegn på måloppnåelse).

Eksempel på kriterium: Å planlegge

Kriterium Lav Middels Høy

Å planlegge Jeg gjør enkle oppgaver etter instruksjon

Jeg deltar i planlegging

Jeg tar initiativ, kommer med ideer og er aktiv i

planlegging

(13)

Vurderingskriterier – hva skal vurderes i Arbeidslivsfag?

• Å planlegge

• Å utvikle nye produkter

• Å gjennomføre

• Å vurdere prosess

• Å vurdere resultat

• Å delta i …

• Å vise punktlighet

• Å bruke verktøy/utstyr

• Å samarbeide

• Å holde orden

• Å formidle/presentere

• Å reflektere

• Å produsere

(14)

Fra kriterier til kjennetegn på måloppnåelse

Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det

(Clarke m.fl 2006)

(15)

Blooms taksonomi for kunnskap

Lav Middels Høy

Reprodusere.

Eleven har mottatt og oppfattet.

Eleven gjengir,

beskriver og lister opp det han eller hun har lært.

Anvende.

Eleven har forstått og kan bearbeide kunnskap.

Eleven kan forklare med egne ord, og bruke kunnskapen i ulike situasjoner.

Vurdere.

Eleven har integrert kunnskap og kan analysere.

Eleven kan

sammenlikne, rangere og trekke konklusjoner med begrunnet

vurdering og kritisk sans.

15

(16)

Simpsons taksonomi for ferdigheter

Lav Middels Høy

Følge.

I en aktuell arbeidssituasjon benytter eleven en metode som er foreslått av andre, eller som eleven har lært seg å bruke.

Eleven følger metoden og har vansker med å finne alternative metoder for å nå målet.

Velge.

Mellom ulike metoder velger eleven den eller de som han eller hun mener er mest egnet for formålet.

Eleven kan gi relevant begrunnelse for valget.

Eleven viser vilje til å forsøke å løse oppgaven på en

annen måte, dersom

han/hun får det dårlig til på den første.

Utvikle.

Eleven løser oppgaver der han eller hun må bruke ulike metoder for å nå

målet.

Eleven viser evne og

utholdenhet til å komme i

mål, selv om oppgaven er

krevende.

(17)

Krathwohls taksonomi for holdninger og verdier

Lav Middels Høy

Lytte.

Eleven viser evne til å lytte og vise toleranse overfor andres

overbevisning.

Eleven henger ikke ut andre som har andre oppfatninger enn de selv har og fremhever ikke seg selv på

bekostning av andre.

Handle.

Eleven handler ut fra et gitt, anerkjent verdisett.

Eleven følger regler som er satt opp og tar ansvar for de oppgaver som blir pålagt.

Initiativ, ansvar.

Eleven viser evne til å sette seg inn i andres situasjon og tar

initiativ til engasjement

og relevant handling til

beste for fellesskapet.

(18)

Utvikling av kjennetegn - kvalitet eller kvantitet?

Kvalitet eller kvalitet?

Lav Middels Høy

Kvalitet

Blooms taksonomi

reprodusere anvende vurdere

Kvalitet

Simpsons taksonomi

følge velge utvikle

Kvalitet

Kratwhols taksonomi

lytte handle Initiativ, ansvar

Kvalitet (fra Lesesenteret)

med modellering sammen med selvstendig

Kvantitet av og til ganske ofte alltid

(19)

Eksempler på kjennetegn på måloppnåelse i Arbeidslivsfag

Kriterier Karakteren 1-2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6

Å planlegge Jeg gjør enkle oppgaver etter instruksjon

Jeg deltar i planlegging Jeg tar initiativ, kommer med ideer og er aktiv i planlegging

Å bruke utstyr Jeg bruker enkelt utstyr med noe hjelp

Jeg velger stort sett riktig utstyr og kan bruke det på riktig måte

Jeg velger riktig utstyr og bruker det på korrekt måte. Hjelper andre.

Å vise

punktlighet

Jeg er tilstede og deltar

Jeg kommer til avtalt tid og arbeider som avtalt

Jeg kommer til avtalt tid, arbeider og har med seg/meg utstyr som avtalt

Å vurdere resultat

Jeg gjenforteller det som skjedde

Jeg forstår og kan forklare hva og hvorfor ting gikk bra og mindre bra

Jeg viser vilje og evne til kritisk refleksjon, vurdering og analyse

(20)

Se veileder til læreplanen i Arbeidslivsfag

Undervisningsopplegg med vurdering

(21)

Kjennetegn på måloppnåelse

• sier noe om i hvilken grad elevene mestrer målene de arbeider mot

• sier noe om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til målene

• skal gi grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevenes arbeid sett i forhold til målene

Når vi setter opp kjennetegn sier vi samtidig noe om hva

som er viktig, hva vi legger vekt på i vurderingen.

(22)

Sammenhengen mellom kjennetegn og motivasjon

• Hvis avstanden mellom nåværende

ståsted og ønsket ståsted er for stor har det negativ virkning på motivasjon

• Nåværende ståsted og ønsket ståsted (jfr nærmeste utviklingssone)

• ”Dette er noe jeg kan klare” skaper

motivasjon

(23)

Kjedsomhet Frustrasjon

Utfo rdri ng er

Forutsetninger

Eva

Ove

Ane Kaj

Tilpasset

opplæring

(24)

Tilpasset opplæring

• Kjennetegn på måloppnåelse til de ulike

læringsmålene/kriteriene er et viktig virkemiddel for å realisere tilpasset opplæring.

• Kjennetegnene gir læreren en god mulighet til å gi konkret og presis veiledning til den enkelte elev.

• Det er viktig at vi formulerer kjennetegn på ulike nivåer slik at alle elever, både de faglig svake og de faglig

sterke, kan arbeide mot kjennetegn tilpasset sitt

kompetansenivå.

(25)

Vurdering for læring

• I god undervisning henger mål sammen med tilbakemeldinger, egenvurdering og utvikling av metakognisjon.

• Kunsten er å utvikle tilpassede mål og at

elevene forplikter seg til å arbeide mot målene.

(Visible learning, Hattie, 2009)

(26)

Vurdering for læring

Den vurderingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på elevenes læring.

Wiliam 2008

Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring.

St. melding 31: Kvalitet i skolen, 13. juni 2008

(27)

Vurdering:

Når, hva og hvordan gi tilbakemelding?

Underveis- vurdering gitt etter

Virkning på elevenes læring

Hva vurderer vi? Hvordan gir vi vår

tilbakemelding?

et langt tidsrom

Liten

påvirkning

Elevens utvikling over lang tid i forhold til kompetansemål, læringsmål og sentrale kjennetegn i faget. Vi vurderer sentrale elementer og mål i faget.

Elevsamtale Foreldresamtale Halvårsvurdering – skriftlig og/eller muntlig Karakterer

et

mellomlangt tidsrom

Noe

påvirkning

Elevens utvikling over noe tid/en periode i forhold til læringsmål og kjennetegn. Vi vurderer ulike elementer i faget innenfor et tema eller et noe avgrenset område.

Veiledningssamtaler

Skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger

Karakter

et kort

tidsrom (dag for dag, time for time)

Størst påvirkning

Elevens daglige arbeid med kriterier og kjennetegn. Vi vurderer de enkelte elementene i faget hver for seg.

Den daglige samtalen med elevene

Observasjon!

(28)

Hva som observeres: Beskrivelse av hva som skjer: Kommentar:

Å kunne bruke utstyr

Vurdere eget arbeid

Arbeidslivsfag Observasjonsskjema

Tema: Produktutvikling av kompostkasser Navn på eleven:

Dato:

Bruker enkelt utstyr med noe hjelp

Velger stort sett riktig utstyr og kan bruke det på riktig måte

Velger riktig utstyr og bruker det på korrekt måte.

Hjelper andre.

Gjenforteller det som skjedde

Forstår hva og hvorfor ting gikk bra og mindre bra

Viser vilje og evne til kritisk refleksjon, vurdering og analyse

(29)

Dokumentasjonsarbeid

• Lage informasjonsskriv om vurdering i faget

• Forklare på hvilken måte du skaffer deg vurderingsgrunnlag

• Datofeste større vurderingssituasjoner og også utsatt prøve, men presisere at

NB! elevens kompetanse viser seg kontinuerlig

(30)

Egenvurdering

• 1.44

(31)

Hva er egenvurdering?

For å kunne vurdere eget arbeid er det en forutsetning at eleven:

• kan identifisere egne styrker

• har oversikt over områder for forbedring

• har oversikt over nøkkelbegreper og spørsmål om disse områdene

• er kjent med og forstår mål og kjennetegn

• kan velge ut gode arbeider og forklare hvorfor de er gode

• kan gi beskrivende ‘feedback’ til medelever og bruke egen og andres ‘feedback’ for å gjenkjenne hva de har behov for å jobbe videre med og sette egne mål

(Stiggins et al., 2007 s.44).

(32)

Mappe/portfolio og egenvurdering

Mappen/portfolioen kan inneholde

• læringsmål

• kriterier

• kjennetegn på måloppnåelse

• elevens egne mål

• egenvurderinger/refleksjoner om måloppnåelse knyttet til ulike arbeider, for eksempel:

– Produkter – Oppgaver – Prøver – Tegninger – Bilder

– Filmer

– Osv.

(33)

Vurdering for læring

Oppsummering:

• Ved hjelp av læringsmål, kriterier og kjennetegn blir det tydelig for elevene hva de skal lære (kunnskap,

ferdigheter og holdninger).

• Ved hjelp av elevmedvirkning og egenvurdering øker elevenes forståelse av hva de kan og hva de skal lære.

• Ved hjelp av jevnlig underveisvurdering får læreren informasjon om elevenes faglige utvikling, og kan tilpasse opplæringen, og elevene får viktige

tilbakemeldinger og framovermeldinger.

(34)

Vurdering for læring

Læreren:

• Jeg vet hva eleven kan

• Jeg vet hva eleven skal lære

• Jeg vet hvordan eleven lærer best

= Jeg vet hva jeg skal gjøre for at eleven lærer mer!

(35)

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag.

Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert

lokalt

(36)
(37)

Sluttvurdering i praksis

«Baklengs planlegging»

Oppgaver og prøver er klare ved skolestart

– fungerer som kartlegging, underveisvurdering og sluttvurdering

Årshjulet

(38)

Sentrale forskrifter for lokalt gitt eksamen

§3-25

• Eksamen skal være i samsvar med læreplanverket

• Eleven kan få vist kompetansen sin i faget

(39)

Eksempel på en

eksamensoppgave i Arbeidslivsfag

Du arbeider i bedriften Nytt og Nyttig. Her produserer dere matpakker som selges til skoleelever og bedrifter i nærmiljøet.

Oppgaver – Du/dere skal

1) Gjøre rede for hvordan dere utvikler nye produkter (matpakker). Ca 5 min per elev.

2) Demonstrere og forklare underveis hvordan dere gjennomfører produksjonen av matpakker. Ca15 min pr elev.

3) Samtale om, reflektere over og vurdere eget arbeid, prosess og resultat. Ca 10 min pr elev.

I vurdering vil det legges vekt på (vurderingskriterier)

• at dere gjør rede for og viser hvordan dere arbeider med produktutvikling

• at dere både demonstrerer og viser i praksis noen av arbeidsoperasjonene dere benytter i produksjonen

• evne til initiativ og samarbeid med andre på gruppa

• at dere kan velge og bruke relevant utstyr/verktøy

• at dere har et bevisst forhold til valg av råvarer

• at dere beskriver, forklarer og reflekterer over det dere gjør

• at dere vurderer prosess og resultat

39

(40)

Vurdering muntlig eksamen

Kriterier Karakteren 1-2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6 Å presentere arbeidet

med produktutvikling Å demonstrere

arbeidsoppgaver Å ta initiativ og samarbeide

Å velge og bruke

relevant utstyr/verktøy Å velge og benytte råvarer

Å vurdere prosess og resultat

Vekting?

(41)

Vurdering for læring i

forberedelse til eksamen

• Eksamen består av oppgaver og mål elevene kjenner fra før.

• Eksamen gjenspeiler arbeidsmåter som elevene kjenner fra før.

• Elever som skal samarbeide bør være vant til det.

41

(42)

Elevens forberedelse

• Eksamenssituasjonen i arbeidslivsfag bør bestå av tre deler:

– Presentasjon – Demonstrasjon – Samtale

• Eleven må i forberedelsestiden forberede seg på alle tre delene

• Eleven må få informasjon om hvordan de tre

delene skal vektes

(43)

Veiledning

Sitat fra lokale retningslinjer:

Faglærer kan svare på spørsmål og veilede elevene, men ikke undervise. Hvor mye veiledning en elev kan få, må avgjøres av det profesjonelle skjønn hos faglæreren, det kan være fornuftig å avtale et møte neste dag med elever som ønsker det.

Veiledning er en målrettet samtale som stimulerer eleven til å finne egne svar. Veiledning skal oppmuntre til refleksjon og til at eleven er aktiv i samtalen.

43

(44)

Veiledning til muntlig eksamen

1. Veiledning – når elevene får oppgaven

Faglærer kan stille spørsmål for å forsikre seg om at eleven har forstått

• oppgaven, de ulike temaene og arbeidsoppgavene

• hva vurderingskriteriene betyr

• hva kjennetegn på måloppnåelse for de ulike nivåene innebærer

2. Veiledning – når elevene er godt i gang med arbeidet (dag 2)

Faglærer kan gi veiledning på spørsmål fra eleven.

(45)

45 45 45

Vurdering eksamen i Arbeidslivsfag

• Vurderingen skal være individuell

• Sensorene (ekstern og intern) samtaler om vurderingen

• Dersom det er uenighet om karakteren, avgjør den eksterne sensoren

• Sensorene begrunner karakteren med

utgangspunkt i kompetansemål og kjennetegn på

måloppnåelse slik at eleven forstår grunnlaget for

karaktervurderingen

(46)

BESTEMORS LOV:

Å ta folk på fersk gjerning i å gjøre

(47)

Sentrale kilder:

• Black and William (1998) Inside the Black Box

• Black and William (2006) Assessment for learning in the classroom

• Engh og Dobson (2011) Vurdering for læring i fag

• Gustafson og Sevje (2010) Underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse

• Hattie (2008) Visible Learning

• Hattie (2011) Visible Learning for Teachers

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

(flyktningenes nød som kunne reduseres med hjelp av amerikanske dollar). Dokumentenes kommuniserende form har vært grunnlaget for at jeg hele veien har spurt hvem Lewis, Butler,

Dømet der Aziz ikkje hadde ein forståing av at ei væske kunne ha ein oljete konsistens og virkemåte var òg eit tilfelle der forkunnskapane skapte ei konflikt mellom metafor og

Dette er imidlertid vanskelig å få til før Forsvaret får opp sitt nye Felles Integrerte Forvaltningssystem (FIF) i regi av prosjekt GOLF. 2) En del av datagrunnlaget i KOSTMOD

operasjonalisere. Det finnes foreløpig ikke et fullverdig forslag til hvordan et slikt rammeverk skal utformes og implementeres i organisasjoner og systemer. Forsøkene danner ikke et

Figur D.3 viser hvordan en kilde skal kobles til FPGA-modulen dersom et singel ended signal benyttes. Denne

Han er ikke fornøyd med kommunikasjonen og mener bedriften bør bli bedre til å kommunisere åpent, slik at riktig informasjon kommer ut til alle.. Han er imidlertid tilfreds med

Blant dem som mener at den langsiktige bistanden bør økes, mener 43 prosent at nødhjelpen også bør økes, mens bare 8 prosent mener at nødhjelpen bør reduseres.. Blant dem som mener

I årene som kommer vil vi trolig se at myndighetene vil finne det påkrevet å legge fram langsiktige perspektiver for norsk økonomi hyppigere enn det som hittil har vært tilfellet