Figur 1.1 Risikopåslag i obligasjonsmarkedet

(1)

0 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020

1) Indikative risikopåslag på seniorobligasjoner med femårs løpetid utstedt av banker og foretak med høy kredittgradering (BBB- eller bedre).

2)Det er en endring i datakilden i august 2015 fra DNB Markets til Nordic Bond Pricing som fører til et brudd i seriene.

Kilder: DNB Markets og Nordic Bond Pricing

0,5 1 1,5 2 2,5 3

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Figur 1.1 Risikopåslag i obligasjonsmarkedet

¹⁾

2)

Industri Forsyning Bank Finanskrisen

(2)

2014 2017 2020 0

2002 2005 2008 2011

1)Listepriser fra og med 1. kv. 2013. Nye lån fra og med 4. kv. 2013.

Kilder: Finansportalen, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

1 2 3

0 1 2 3 Figur 1.2 Rentemargin på utlån i banker og kredittforetak

Prosentpoeng over tremåneders Nibor. 1. kv. 2002 – 4. kv. 2021

¹⁾

Totale utestående utlån, husholdninger

Totale utestående utlån, ikke-finansielle foretak Utestående lån med pant i bolig

Nye utlån med pant i bolig, husholdninger Nye nedbetalingslån, ikke-finansielle foretak Listepriser for boliglån fra Finansportalen Finanskrisen

(3)

1983 1990 1997 2004 2011 50

100 150 200

50 100 150 200 Figur 1.3 Boligpriser i forhold til disponibel inntekt

¹⁾

Indeks. 4. kv. 1998 = 100. 1. kv. 1983 – 4. kv. 2021

1)

2018

. 2005 og nedsettelse av 2)Basert på data fra 4. kv. 1978.

Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Boligpriser / disponibel inntekt

Gjennomsnitt²⁾ Finansielle kriser

(4)

1979 1986 1993 2000 2007 2014 2021 0

20 40

0 20 40 Figur 1.4 Boligprisgap

Boligpriser i forhold til disponibel inntekt

¹⁾

. Avvik fra beregnede trender. Prosent. 4. kv. 1978 – 4. kv. 2021

1) . 2005 og nedsettelse av

2)Ensidig Hodrick-Prescott filter. Lambda = 400 000.3) Ensidig Hodrick-Prescott filter beregnet på data utvidet med en enkel prognose. Lambda = 400 000.

Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Gap mot trend ved gjennomsnitt siste 10 år

Gap mot trend ved ensidig HP-filter²⁾ Gap mot trend ved utvidet HP-filter³⁾ Finansielle kriser

(5)

0 1983 1990 1997 2004 2011 2018

1)Beregnede reelle salgspriser per kvadratmeter på de mest attraktive kontorlokalene i Oslo. Deflatert med BNP-deflatoren for Fastlands-Norge.

Gjennomsnittlig salgspris siste fire kvartaler.2)Basert på data fra 3. kv. 1981.

Kilder: Dagens Næringsliv, JLL, OPAK, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

50 100 150 200 250

0 50 100 150 200 250 Figur 1.5 Realpriser på næringseiendom

¹⁾

Indeks. 1998 = 100. 1. kv. 1983 – 4. kv. 2021

Realpriser på næringseiendom Gjennomsnitt²⁾

Finansielle kriser

(6)

1983 1990 1997 2004 2011 2018

1)Beregnede reelle salgspriser per kvadratmeter på de mest attraktive kontorlokalene i Oslo. Deflatert med BNP-deflatoren for Fastlands-Norge.

Trendene er beregnet basert på data fra 3. kv. 1981.2)Ensidig Hodrick-Prescott-filter beregnet på data utvidet med en enkel prognose. Lambda = 400 000.3)Ensidig Hodrick-Prescott-filter. Lambda = 400 000.

Kilder: Dagens Næringsliv, JLL, OPAK, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

0 40 80 120

0 40 80 120 Figur 1.6 Næringseiendomsprisgap

Realpriser på næringseiendom som avvik fra beregnede trender.

¹⁾

Prosent. 1. kv. 1983 – 4. kv. 2021

Gap mot trend ved gjennomsnitt siste 10 år Gap mot trend ved utvidet HP-filter²⁾ Gap mot trend ved ensidig HP-filter³⁾ Finansielle kriser

(7)

50 1983 1990 1997 2004 2011 2018

1)Summen av K2 husholdninger og K3 ikke-finansielle foretak i Fastlands-Norge (alle ikke-finansielle foretak før 1995), K3 ikke-finansielle foretak inneholder K2 ikke-finansielle foretak og utenlandsgjeld i Fastlands-Norge.2)Basert på data fra 4. kv. 1975.

Kilder: IMF, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

100 150 200 250

50 100 150 200 250 Figur 1.7 Kreditt

¹⁾

som andel av BNP

Fastlands-Norge. Prosent. 1. kv. 1983 – 4. kv. 2021

Kreditt/BNP Gjennomsnitt²⁾ Finansielle kriser

(8)

Gap mot trend ved gjennomsnitt siste 10 år Gap mot trend ved utvidet HP-filter²⁾ Gap mot trend ved ensidig HP-filter³⁾ Finansielle kriser

1983 1990 1997 2004 2011 2018

1)Summen av K2 husholdninger og K3 ikke-finansielle foretak i Fastlands-Norge (alle ikke-finansielle foretak før 1995). K3 ikke-finansielle foretak inneholder K2 ikke-finansielle foretak og utenlandsgjeld i Fastlands-Norge. Trendene er beregnet basert på data fra 4. kv. 1975.2)Ensidig

Hodrick-Prescott-filter beregnet på data utvidet med en enkel prognose. Lambda = 400 000.3)Ensidig Hodrick-Prescott-filter. Lambda = 400 000.

0 10 20 30 40

0 10 20 30 40 Figur 1.8 Kredittgap

Kreditt som andel av BNP. Fastlands-Norge. Gap beregnet som avvik fra trend.

¹⁾

Prosentenheter.

1. kv. 1983 – 4. kv. 2021

(9)

1983 1990 1997 2004

1)Ensidig Hodrick-Prescott-filter beregnet på data utvidet med en enkel prognose. Lambda = 400 000.

2011 2018

0 5 10 15 20

0 5 10 15 20 Figur 1.9 Dekomponert kredittgap

Kreditt som andel av BNP. Fastlands-Norge. Gap beregnet som avvik fra trend.

¹⁾

Prosentenheter.

1. kv. 1983 – 4. kv. 2021

Innenlandsgjeld (K2), husholdninger

Innenlandsgjeld (K2), ikke-finansielle foretak Utenlandsgjeld, ikke-finansielle foretak Samlet kreditt

Finansielle kriser

(10)

1980 1988 1996 2004 2012 2020

1)Sparing og nettofinansinvesteringer av husholdninger og ideelle organisasjoner. Sparing og nettofinansinvestering justeres ved å trekke ut mottatt aksjeutbytte. Disponibel inntekt justeres ved å trekke ut mottatt aksjeutbytte og legge til sparing i pensjonsfond.2)Årlige data før 2002.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

0 10 20

0 10 20 Figur 1.10 Husholdningenes sparing og finansinvesteringer

¹⁾

Som andel av disponibel inntekt. Firekvartalers glidende snitt. Prosent. 1. kv. 1980 – 4. kv. 2021

²⁾

Sparerate utenom aksjeutbytte Nettofinansinvesteringer utenom aksjeutbytte

Finansielle kriser

(11)

1980 1988 1996 2004

1)Total nettofinansinvestering minus nettofinansinvestering for offentlig forvaltning.2)Årlige data før 2002.

2012 2020

0 10

0 10 Figur 1.11 Privat sektors nettofinansinvesteringer

¹⁾

og bankenes nettoinvestering i utlandet

Som andel av BNP. Firekvartalers glidende snitt. Prosent. 1. kv. 1980 – 4. kv. 2021

²⁾

Bankenes nettofinansinvestering i utlandet Privat sektors nettofinansinvestering Finansielle kriser

(12)

0 1983 1990 1997 2004 2011 2018

1)Lånegjeld som andel av disponibel inntekt. 2)Renteutgifter og anslått avdrag på lånegjelden som andel av disponibel inntekt og renteutgifter.

3)Renteutgifter som andel av disponibel inntekt og renteutgifter.

100 200 300

0 10 20 30 Figur 1.12 Husholdningenes gjeldsbelastning, gjeldsbetjeningsgrad og rentebelastning

Prosent. 1. kv. 1983 – 4. kv. 2021

Gjeldsbelastning¹⁾, venstre akse Gjeldsbetjeningsgrad²⁾, høyre akse Rentebelastning³⁾, høyre akse Finansielle kriser

(13)

0 1980 1988 1996 2004 2012 2020

1)Gjeld som andel av disponibel inntekt, utbytter og renteutgifter.2)Renteutgifter som andel av disponibel inntekt, utbytter og renteutgifter.

100 200 300 400 500

0 10 20 30 40 50 60 Figur 1.13 Ikke-finansielle foretaks gjeldsbelastning og rentebelastning

Prosent. 1. kv. 1980 – 4. kv. 2021

Gjeldsbelastning¹⁾, venstre akse Rentebelastning²⁾, høyre akse Finansielle kriser

(14)

0 1983 1990 1997 2004 2011 2018

1)Norges Bank har utviklet modeller for å varsle finansielle kriser basert på utviklingen i kreditt og eiendomspriser. Modellene er beskrevet i Pengepolitisk rapport 3/14 (s. 40) og Anundsen, A.K, K. Gerdrup, F. Hansen og K. Kragh-Sørensen (2016) «Bubbles and crises: The role of house prices and credit». Journal of Applied Econometrics, 31 (7), november/desember, 1291-1311. Basert på et stort antall kombinasjoner av

forklaringsvariabler og trendberegningsmodeller anslås estimerte krisesannsynligheter.

Kilde: Norges Bank

0,2 0,4 0,6 0,8 1

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Figur 1.14 Estimerte krisesannsynligheter fra ulike modellspesifikasjoner

¹⁾

1. kv. 1983 – 4. kv. 2021

Modellvariasjon Finansielle kriser

(15)

1 Figur 1.15 Sammensatte indikatorer i temperaturkartet

¹⁾

1. kv. 1980 - 4. kv. 2021

1)Temperaturkartet følger utviklingen i et bredt sett av indikatorer. Utviklingen i hver enkelt indikator vises med en fargekode hvor grønn (rød) farge innebærer lave (høye) nivåer av sårbarhet. Sammensatte indikatorer er laget ved å ta et gjennomsnitt av individuelle indikatorer. For en detaljert beskrivelse av

temperaturkartet og de enkelte indikatorene, se Arbatli, E.C. og R.M. Johansen (2017) «A Heatmap for Monitoring Systemic Risk in Norway». Staff Memo 10/2017. Norges Bank.

Kilder: BIS, Bloomberg, Dagens Næringsliv, DNB Markets, Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), OECD, OPAK, Statistisk sentralbyrå, Thomson Reuters og Norges Bank.

(16)

2013 2016 2019 2022 0

0,5 1

0 0,5 1 Figur 1.16 CISS-indikatoren for Norge

¹⁾

Uke 38 2003 – uke 9 2022

1)CISS, målt ved sort linje, er høyere desto mer stress det er i delmarkedene (de fargede feltene over nullstreken øker) og desto mer samvariasjon det er mellom markedene (det grå feltet under nullstreken blir mindre). CISS er beskrevet i Pengepolitisk rapport 1/19 og Hagen, M og P.M. Pettersen (2019) «En forbedret sammensatt systemisk stressindikator (CISS) for Norge». Staff Memo 3/19. Norges Bank.

Kilder: Bloomberg, DNB Markets, Refinitiv Datastream og Norges Bank

Obligasjonsmarkedet Bankmarkedet Bidrag korrelasjon Pengemarkedet

Aksjemarkedet

Valuta- og råvaremarkedet CISS

2004 2007 2010

(17)

2019 2021 0

2007 2009 2011 2013 2015 2017

1)Norges Banks anslag på differansen mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente.

Kilder: Refinitiv Datastream og Norges Bank

0,5 1 1,5 2 2,5

0 0,5 1 1,5 2 2,5 Figur 1.17 Påslag i norsk tremåneders pengemarkedsrente

¹⁾

Femdagers glidende snitt. Prosentenheter. 1. januar 2007 – 18. mars 2022

Påslag i pengemarkedsrente Finanskrisen

(18)

2018 2019 2020 2021 2022 0

2015 2016 2017

1)The Markit iTraxx Europe Senior Financial index.

Kilde: Bloomberg

50 100 150

0 50 100 150 Figur 1.18 CDS-priser for nordiske banker

Seniorobligasjoner. Femårs løpetid. Femdagers glidende snitt. Basispunkter. 1. januar 2015 – 18. mars 2022

Swedbank Nordea Danske Bank

Handelsbanken Europa¹⁾

(19)

1978 1985

1992 1999 2006 2013 2020

0 10 20 30 40

0 10 20 30 40 Figur 1.19 Kredittvekst

Firekvartalersvekst. Prosent. 1. kv. 1978 – 4. kv. 2021

Nominelt BNP Fastlands-Norge Innenlandsk gjeld (K2), husholdninger Gjeld (K3), ikke-finansielle foretak Finansielle kriser

(20)

2012 2014 2016 2018 2020 0

2008 2010

Kilder: S&P Capital IQ og Norges Bank

5 10 15 20

0 5 10 15 20 Figur 1.20 Egenkapitalavkastning i store norske banker

Prosent. 1. kv. 2008 – 4. kv. 2021

Kvartalsvis egenkapitalavkastning (annualisert) Firekvartalers glidende snitt

Finanskrisen

(21)

2020 0

1990 1996 2002 2008 2014

1)Brudd i definisjonen av mislighold 3. kv. 1996 og 1. kv. 2018. Fra og med 1. kv. 2018 er 90-dagersdefinisjonen benyttet.

Kilde: Norges Bank

2 4 6 8 10 12 14

0 2 4 6 8 10 12 14 Figur 1.21 Misligholdte lån som andel av brutto utlån til sektoren

¹⁾

Alle banker og kredittforetak i Norge. Prosent. 3. kv. 1990 – 4. kv. 2021

Ikke-finansielle foretak Husholdninger Finansielle kriser

(22)

1987 1995 2003

1)Årlige data for utlånstap til og med 1991. Verdien for året er fordelt likt utover kvartalene.

Kilde: Norges Bank

2011 2019

0 1 2 3 4 5

0 1 2 3 4 5 Figur 1.22 Utlånstap som andel av brutto utlån

Annualisert. Alle banker og kredittforetak i Norge. Prosent. 1. kv. 1987 – 4. kv. 2021

Utlånstapsandel Finansielle kriser

(23)

0 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020

1)For banker som er finanskonsern benyttes tall for bankkonsern. For øvrige banker benyttes morbanktall. Nordea er tatt ut av historikken på grunn av omdannelse til filial i 2017.

Kilde: Finanstilsynet

4 8 12 16 20

0 4 8 12 16 20 Figur 1.23 Ren kjernekapitaldekning og ren kjernekapitalandel

Norske banker.

¹⁾

Prosent. 1996 – 2020

Ren kjernekapitaldekning (med overgangsregel) Ren kjernekapital / forvaltningskapital

Finanskrisen

(24)

0 0

1983 1990 1997 2004 2011 2018

1)Ensidig Hodrick-Prescott-filter beregnet på data utvidet med en enkel prognose. Lambda = 400 000.2)Ensidig Hodrick-Prescott-filter. Lambda = 400 000.

1 2 3 4

1 2 3 4 Figur 1.24 Referanseverdier for den motsykliske kapitalbufferen ved ulike trendberegninger

Prosent. 1. kv. 1983 – 4. kv. 2021

Referanseverdi basert på gap mot trend ved utvidet HP-filter¹⁾ Referanseverdi basert på gap mot trend ved ensidig HP-filter²⁾ Finansielle kriser