ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

(1)

Utarbeidet for Oppland fylkeskommune November – 2014

Versjon 2 .

Utredninger regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

(2)

Attraktive byer og tettsteder i Oppland

2

KUNDE KONTAKTPERSON

Oppland fylkeskommune Per Erik Fonkalsrud

TEMA

Attraktive byer og tettsteder, versjon 2

SELSKAP

Analyse & Strategi Østlandsforskning Geodata

FORFATTERE

Kaj Halvorsen Siri Holmboe Høibo Per Kristian Alnes Atle Hauge Xiang Ying Mei Merethe Lerfald Katrine Gløtvold-Solbu

DATO

November 2014

(3)

3

INNHOLD

FORORD 4

1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 5

1.1 Rapportens oppbygning 6

2 HANDELS- OG SENTERANALYSE 7

2.1 Forutsetninger og metode 7

2.2 Handelsvolumer 12

2.3 Etterspørsel 24

2.4 Dekningsgrader 31

2.5 Transportarbeid 40

2.6 Kjøpesentre og sentrum 45

2.7 Sosioøkonomiske effekter 53

2.8 Senterstrukturen og planprogrammet 55

2.9 Sammendrag del 1 63

3 NÆRINGSUTVIKLING, BOSETTING OG ATTRAKTIVITET 66

3.1 Arbeidsmarkedet og sysselsettingsutviklingen 67

3.2 Næringsstruktur 79

3.3 Foretaksetableringer og lønnsomhet 87

3.4 Befolkningsutvikling – nasjonale og regionale trekk 92

3.5 Flyttestrømmer i oppland 99

3.6 Befolkningstrukturen i Oppland 106

3.7 Befolkningsutvikling i kommuner, delområder og tettsteder 110 3.8 Befolkningsutvikling og næringsutvikling sett i sammenheng 130

3.9 Attraktivitet 133

3.10 Sammendrag del 2 152

4 LITTERATURLISTE 159

(4)

4

FORORD

Denne rapporten er utarbeidet for av Analyse & Strategi og Østlandsforskning på oppdrag for Oppland fylkeskommune.

Arbeidet er gjennomført i perioden august-november 2014. Kaj Halvorsen har vært

oppdragsansvarlig fra Analyse & Strategi, og utarbeidet rapporten sammen med Siri Holmboe Høibo fra Analyse & Strategi, og Per Kristian Alnes, Atle Hauge, Xiang Ying Mei, Merethe Lerfald og Katrine Gløtvold-Solbu fra Østlandsforskning. Geodata har hjulpet oss med kartmateriale.

Basert på innspill har vi laget en versjon 2 av rapporten der avsnitt om transportarbeid og tilhørende delkonklusjoner er revidert.

Vi vil takke styringsgruppa i Oppland fylkeskommune for et godt samarbeid, og ønske lykke til videre i planprosessen.

Oslo, november 2014 Analyse & Strategi AS Kaj W. Halvorsen

(5)

5

1 INNLEDNING OG BAKGRUNN

Oppland fylke har en lav befolkningsvekst og den demografiske utviklingen tilsier at andelen eldre innbyggere i fylket vil ligger over landsgjennomsnittet. Fylket ønsker derfor å tiltrekke seg nye innbyggere som ønsker å etablere seg og bli boende. Den regionale planen for attraktive byer og tettsteder, vedtatt av Oppland fylkeskommune, skal blant annet bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt hvordan Oppland kan gjøres attraktivt både for dagens befolkning og potensielle innflyttere. I forlengelsen av dette ligger også implisitt at man må gjøre byene og tettstedene attraktive for besøkende og for bedrifter.

Fylket tar utgangspunkt i at attraktivitet henger tett sammen med byer og tettsteder, og sentrum i disse. Attraktiviteten til by- og tettstedssentrum kan påvirkes av å tilby et bredt spekter av

møteplasser, handels- og servicetilbud, offentlige tjenester, utdanningsmuligheter, kulturtilbud, grøntområder etc. I tillegg må det være gode muligheter for god bokvalitet, gode oppvekstsvilkår, turområder nært sentrum. Byer og tettsteder som i tillegg fremstår med en identitet, gjerne tuftet på en historisk tilstedeværelse og estetisk utformede byrom oppfattes som attraktive.

Utfordringene for fylket er mange, og i planprogrammet har man trukket ut seks plantema:

Senterstruktur

Finne en dimensjonering og en struktur på senterstrukturen i fylket, tilpasset størrelsen og behovene til befolkningen

Attraktivitet og attraktive sentrum

Utvikle attraktivitetsbegrepet og tilpasse det til de forutsetningene som Oppland har.

Definere sentrumssoner, både prinsipielt og i kartfestede soner Transport

Redusere transportbehovet og legge til rette for myke trafikanter.

Varehandelens rolle i byer og tettsteder

Revidere retningslinjer og kjøpesenter og annen handel. Kartlegge dagens handel (inkludert netthandel og fritidsboligeiere) og hvordan denne bidrar/motvirker utviklingen av attraktive by- og tettstedssentrum.

Bolig og Bokvalitet

Tilrettelegge for et variert, attraktivt og bærekraftig botilbud for alle livsfaser Behovet for planbestemmelser

Vurdere behovet for å legge en generell stans (innen definerte områder) for all bygge- og anleggsvirksomhet.

(6)

6

I planprogrammet trekkes det frem et behov for utredninger. Med bakgrunn i den sterke veksten i varehandelsnæringen de siste 10 år, og mangel på oppdaterte datagrunnlag ønskes det en oppdatert analyse av varehandelen, bosettingen, sysselsettingen og næringsutviklingen i fylket.

1.1 RAPPORTENS OPPBYGNING

Fylkeskommunen ønsket å få gjennomført to analyser/utredninger. Den første analysen, «Del 1», er en oppdatert handelsanalyse. Den gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om dagens varehandel, herunder omsetning, struktur, dagens dekningsgrad og fremtidige behov. I tillegg ønsket

oppdragsgiver en analyse av betingelser for hvordan kjøpesentre og andre eksterne handelstilbud kan bidra til å styrke byer og tettsteder, og om disse kan sies å øke etter utjevne sosioøkonomiske forskjeller. Som en oppsummering til slutt evaluerer vi også om senterstrukturen i Oppland samsvarer med de overordnete målene i planprogrammet.

Den andre analysen, «Del 2», er en oppdatert analyse av næringsutvikling, bosetting og attraktivitet.

Den beskriver blant annet utvikling i sysselsetting, bosetting, pendling og bedriftsetableringer over de siste 10 årene. Videre drøfter analysen hvilke faktorer som har påvirket utviklingen og hva

innbyggere, besøkende og bedrifter anser som attraktivitet.

Vi oppsummerer delene hver for seg, og avslutter rapporten med et sammendrag av de viktigste funnene i rapporten.

(7)

7

2 HANDELS- OG SENTERANALYSE

Handels- og senteranalysen skal kartlegge varehandelen i Oppland fylke, slik den er etablert i dag. Vi ser på omfanget av varehandelen opp mot varehandelsbehovet til befolkningen og andre viktige etterspørselsgrupper. Så går vi inn på forholdet mellom tilbud og etterspørsel av varer i fylket og hvor stort transportarbeidet som utføres i tilknytning til varehandel. Vi adresserer også i denne delen noen utfordringer og muligheter knyttet til kjøpesentre, og til slutt analyserer om senterstrukturen er hensiktsmessig vurdert opp mot de målene som er satt i planprogrammet.

2.1 FORUTSETNINGER OG METODE

Det geografiske området for denne handelsanalysen er Oppland fylke. Vi har også tatt med varehandelsomsetning, men ikke etterspørsel, fra de tre tilgrensende kommunene Ringerike, Ringsaker og Hamar.

Omsetningsdata er basert på innrapporterte data fra Brønnøysundregistrene. Omsetning for filialer er hentet fra Geodata, basert på antakelser om omsetning pr ansatt i filialen.

Vi deler varehandelen inn i tre varegrupper: Dagligvarer (VG1), fagvarer (VG2) og Store varer (VG3) Omsetning og etterspørsel beregnes på grunnkrets og aggregeres deretter opp på kommunalt, regionalt og fylkesnivå, i henhold til gjeldende regionstruktur og senterstruktur for fylket.

En handelsanalyse hviler alltid på et sett av forutsetninger og antakelser knyttet til blant annet geografisk område, omsetningsdata, varegrupper, avstander og geografiske og politiske regioner.

2.1.1 Geografisk område

Det geografiske området for handelsanalysen er Oppland fylke. I samråd med oppdragsgiver har vi inkludert handelstilbudet som ligger i kommunene Ringsaker, Hamar og Ringerike. Hensikten med det utvidete geografiske området er å kunne se på mulige handelslekkasjer til handelssteder som Rudshøgda, Hamar by og Hønefoss, som ligger i disse kommunene. Se Figur 1 for kart over det geografiske området.

(8)

8

2.1.2 Beregningsgrunnlag

Informasjon om omsetning og sysselsetting er basert på data fra Brønnøysundregistrene, og er hentet ut gjennom Geodatas ArcGIS Business Analyst modul. Bedriftsuttrekket er gjort basert på næringskode-klassifiseringen (NACE 2007) som bedriftene selv har rapportert til

Brønnøysundregistrene. Bedriftsuttrekket inkluderer alle varehandelsbedrifter, herunder internettbasert varesalg (NACE-kode 47), samt bedrifter som selger bildeler¹ og

byggevareforretninger².

En veldig stor andel av salget av motorvogner, motorsykler og båt foregår i annenhåndsmarkedet.

Omsetningen i annenhåndsmarkedet fanges bare i begrenset grad opp av sentrale registre. I en analyse som denne der det er et poeng å se på balansen mellom tilbud og etterspørsel har det liten hensikt å inkludere disse varegruppene³.

En utfordring med bruk av omsetningstall fra Brønnøysundregistrene er at filialer og underenheter ikke rapporterer omsetning. Omsetningen for disse beregnes basert på antall ansatte multiplisert

1 45320 - Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler

2 46732 - Engroshandel med trelast, 46739 - Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted

3 I 2013 omsatte bilbransjen i Oppland for om 2,0 mrd. kr. Til sammenligning var den beregnede etterspørselen etter motorvogner, motorsykler og båter fra befolkningen i Oppland fylke 3,4 mrd. kr.

Figur 1. Geografisk område for handelsanalysen. Kilde: Geodata

(9)

9

med normal omsetning pr ansatt i den aktuelle bransjen. Datagrunnlaget inneholder en rekke konsern der både morselskap og datterselskaper inngår. For å unngå dobbeltelling av omsetning er morselskapene tatt ut av datagrunnlaget, og omsetningen i datterselskapene er skalert slik at summen av datterselskapenes omsetning harmonerer med totalomsetningen i konsernet. Fordeling av omsetning ut på datterselskapene gir også et mer korrekt geografiske bilde av hvor den faktiske omsetningen foregår.

2.1.3 Varegrupper

Varene som omsettes i varehandelsbedrifter har ulike egenskaper og knyttes til ulike

handelsmønster. Dagligvarer handles for eksempel hyppig, mens klokker handles sjeldnere. Handler man en genser kan man bære den med seg i en pose, men handler man en oppvaskmaskin trenger man gjerne bil for å få den med seg hjem. Butikkene som disse varene handles i har også ulike egenskaper. Dagligvarebutikkene ligger ofte nært der folk bor. Urmakeren og klesbutikken ønsker gjerne en eksponert plassering nært befolkningstette senter, mens elektrobutikken gjerne legges der det er godt med plass til både butikk, lager og parkering.

Det har dermed en hensikt å gruppere handelsvarer i ulike grupper. Dette kan gjøres på mange måter, og vi har valgt en tredelt inndeling.

Tekstboks 1. Inndeling - varegrupper

*Befolkningens etterspørsel etter drivstoff i Oppland beregnes til om lag 1,1 mrd. Bensinstasjonene i Oppland omsetter vi om lag 1,4 mrd.

kr. Vi antar at differansen blant annet skyldes dagligvareinnkjøp. Ettersom bensin dessuten er en vare som handles relativt ofte og i store kvanta, gjerne nært der man bor/jobber eller på veien i mellom, har vi valgt å inkludere drivstoff i VG1

Det er ikke uproblematisk å dele inn varetypene i grupper. Skillene er ikke entydige. Man kan godt komme ut av en elektrobutikk bærende på en pose med et lite kamera, eller man kjører en stykke til et hypermarked for å gjøre ukens storhandel av dagligvarer. Bransjeglidning kompliserer dette bildet ytterligere:

- Utvalget av for eksempel kajakk, ski, sykkel, friluftsutstyr tilsier at man oftere kjører bil til sportsbutikken.

- Man drar ikke nødvendigvis til skobutikken for å kjøpe sko lenger.

- En del medisiner kan man kjøpe dagligvarebutikken, og det samme gjelder for eksempel enkle kjøkkenredskaper.

 VG1 - Dagligvarer

o Dagligvarehandel, drivstoff^*

o Handles hyppig, lav enhetsverdi på varen, korte innkjøpsreiser

 VG2 - Detaljhandel / faghandel

o Klær, sko, ur, briller, sportsartikler, helsekost etc.

o Handels mindre hyppig, høyere verdi på varen, villig til å reise, kan bære varen

 VG3 - Store varer

o Hvitevarer, brunevarer, byggevare, møbler etc.

o Handles sjeldnere, ofte høy verdi på varen, villig til å reise langt, må fraktes i bil

(10)

10

- Internetthandel gjør at et svært bredt vareutvalg er tilgjengelig for henting på det lokale postkontoret i løpet av få dager.

Likevel mener vi det er hensiktsmessig å benytte de tre varegruppene fordi det blant annet hjelper oss å strukturere analysen og det gir muligheter for å bryte ned totalhandelen i mer håndgripelige varestrømmer.

Varegruppene tar utgangspunkt i den internasjonale COICOP-standarden som brukes av SSB og som grupperer ulike typer konsumvarer og -tjenester ned på et til dels veldig detaljert nivå. Vi har identifisert de to COICOP-gruppene som er typiske handelsvarer og gjort en fordeling av disse gruppene på våre VG1 – 3. For noen varer har vi tatt hensyn til blant annet bransjeglidning, og fordelt COCICOP-varegrupper på flere av VG1-3. F.eks. så er COICOP-gruppen «Verktøy for hus og hage» delvis VG2 (eks skruer, verktøy etc.) og delvis VG3 (gressklippere og snøskuffer)

Omsetningen i butikkene må også kategoriseres i de samme tre varegruppene. Dette gjør vi ved å koble bransjekodene (NACE) til butikkene, med varegruppene. F.eks. definerer vi bransjekoden 47111 «Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler» som dagligvarer (VG1).

2.1.4 Geografiske nivåer

Det geografiske området kan brytes ned i på ulike nivåer. Fylkesnivå er toppnivået, her supplert med de tre kommunene utenfor Oppland. Oppland fylkeskommune har delt fylket opp i seks regioner:

- Lillehammerregionen (L) - Gjøvikregionen (G)

- Nord-Gudbrandsdalen (NG) - Midt-Gudbrandsdalen (MG) - Hadeland (H)

- Valdres (V)

Regionene består av kommuner, og regionsgrensene følger kommunegrensene, jfr. Figur 2.

(11)

11

Under regionsnivå har vi kommuner. Totalt er det 26 kommuner i Oppland, samt de tre kommunene Ringsaker, Hamar og Ringerike som inngår i denne studien.

Den minste geografiske byggeklossen i denne analysen er grunnkretser. I alt finnes det 1094 grunnkretser i det geografiske området, hvorav 803 ligger i Oppland.

Grunnkretsnivå blir ofte et for detaljert og uhåndgripelig nivå. Om man ikke vil ta steget opp på kommunenivå, kan man gruppere på delområder. Delområdene består av flere grunnkretser, og harmonerer i større grad med navngitte områder som f.eks. Vingrom og Nordre Ål i Lillehammer kommune.

Grensene for kommuner og delområder følger grensene til de underliggende grunnkretsene.

2.1.5 Senterstruktur

Oppland fylkeskommune har etablert en senterstruktur med tre nivåer:

- Regionalt handelssenter - Kommunalt handelssenter

- Lokalt handelssenter eller bydelssenter

Figur 2. Handelssentre i Oppland. Kilde: Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland

(12)

12

De regionale handelssentrene skal ha en klar regional funksjon. Hit skal altså innbyggerne i regionen kunne dra for å handle varer de kanskje ikke finner lokalt eller i sin egen kommune.

Regionale handelssentre

Lillehammer, Gjøvik, Otta, Fagernes, Raufoss, Gran, Vinstra

De kommunale handelssentrene skal være de største tettstedene i kommunen og som bør utvikles med hele kommunen som omland. Ofte, men ikke alltid, vil det kommunale handelssenteret være det tettstedet eller byen hvor den kommunale administrasjonen er plassert.

Kommunale handelssentre

Lesja, Dombås, Vågåmo, Fossbergom, Bismo, Hundorp, Ringebu, Vang, Heggenes, Røn, Bruflat, Bagn, Segalstad bru, Øyer sentrum, Dokka, Hov, Lena, Roa, Jevnaker

Lokale handelssentre og bydelssentre er øvrige tettsteder og bydelssentre som bør kunne utvikles med en del av kommunen som handelsomland. Handelsomlandet er ofte mindre enn selve kommunen, og her finner man primært dagligvaretilbud og av og til et mindre utvalg av bransjehandel, i tillegg til helsetjenester og postkontor etc.

Lokale handelssentre og bydelssenter

Dovre, Nord-Sel, Kvam, Fåvang, Tretten, Follebu, Beitostølen, Leira, Aurdal, Biri, Reinsvoll, Skreia, Brandbu, Grua, Harestua

En viktig del av denne studien er å vurdere hvordan denne senterstrukturen bidrar til de overordnete målene i planforslaget som foreligger (mer om dette i kapittel 2.8 «Senterstrukturen og

planprogrammet»)

2.2 HANDELSVOLUMER

Den samlede omsetningen i Opplands varehandelsbedrifter er 16,5 mrd. kr.

Mer enn halvparten av omsetningen foregår i de regionale handelssentrene. Nesten 25% omsettes i de kommunale handelsstedene, mens i underkant av 15% omsettes i steder som i fylkesplanen er definert som lokale handelssteder eller bydelssenter. Det er stor variasjon i totalomsetningen innenfor de tre senterkategoriene (regionale, kommunale og lokale). Noen senter virker å være så små at det kan stilles spørsmålstegn ved om de fyller den funksjonen de er tildelt i fylkesdelplanen.

Nær 75% av omsetningen foregår innenfor grensene til en by eller et tettsted. De eksterne

kjøpesentrene og bydelssentrene står for 13% av omsetningen, mens BigBox-områdene står for ca.

8%. Nettbutikker i Oppland omsetter for omlag 85 mill kr, om lag 0,1% av totalomsetningen i fylke.

(13)

13

Den geografiske plasseringen av omsetning pr varegruppe følger et relativt normalt mønster der dagligvarer kan kjøpes lokalt, faghandel foregår i stor grad i byene, og store varer omsettes nært de store byene og tettstedene (ofte utenfor sentrumssonen). Oppland skiller seg ut ved å ha en

overdimensjonert dagligvarehandel, ofte i tettsteder nær store hytteområder.

Samlet omsetter varehandelsbedriftene i Oppland (slik vi har avgrenset bransjene iht. 2.1.2) for 16,5 mrd. kr i 2013. I tillegg omsettes det for 9,8 mrd. kr i Ringsaker, Hamar og Ringerike.

Handelsvolumene i denne analysen er summen av omsetningen av samtlige varehandelsbedrifter som vi har identifisert i det geografiske området. Med bedriftene som «byggeklosser» vil vi vise hvordan omsetningen fordeler seg

- Geografisk

- Etter type tettsted

- Etter type handelskonsept - Etter varegruppe

2.2.1 Samlet omsetning

For å se på tettheten av omsetning pr areal kan man lage ”heatmaps”. Disse kartene illustrerer den geografiske plasseringen av varehandelsomsetning i området, se Figur 3. Varehandelsomsetning pr km². Omsetningen i området er i stor grad lokalisert i de store dalførene i fylket, langs vestsiden av Mjøsa, og over Hadeland mot Ringsaker.

(14)

14 Figur 3. Varehandelsomsetning pr km²

2.2.1.1 Senterstruktur

Kartet viser også de regionale, kommunale og lokale sentrene i fylket. Mer enn halvparten av varehandelsomsetningen foregår i de regionale handelsstedene, jfr. Figur 4. Nesten ¼ av

omsetningen skjer i de kommunale sentrene, mens den resterende omsetningen fordeler seg ganske likt mellom de lokale handelssentraene og handel utenfor de definerte sentrene.

(15)

15 Figur 4. Varehandelsomsetning etter senterstruktur. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi

Heatmapet i Figur 3 antyder at det er stor variasjon på varehandelsomsetningen både innenfor samme sentertype og på tvers av sentertyper. To eksempler er varehandelsomsetningen i de kommunale handelssentrene Vang og Heggenes sammenliknet med de lokale handelssentrene Leira og Beitostølen i Valdres.

Figurene nedenfor viser varehandelsomsetningen i de regionale, kommunale og lokale sentrene i fylket.

Figur 5. Varehandelsomsetning - Regionale handelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse &

Strategi

Figur 5 viser at Lillehammer og Gjøvik er store regionale handelssentre og at det er stor forskjell i omsetningsvolumet i disse to byene og de øvrige regionssentrene.

Regionalt handelssenter

Kommunalt handelssenter

Lokalt handelssenter eller bydelssenter

Øvrig

kr 0 kr 500 000 kr 1 000 000 kr 1 500 000 kr 2 000 000 kr 2 500 000 kr 3 000 000 kr 3 500 000 kr 4 000 000

Gjøvik Lillehammer Fagernes Gran Raufoss Otta Vinstra

(16)

16 Figur 6. Varehandelsomsetning - Kommunale handelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse &

Strategi

Figuren viser, som for regionssentrene, at det er stor forskjell på omsetningsvolumene i de ulike kommunale sentrene. Dokka har større varehandelsomsetning enn flere av de regionale sentrene, og Ringebu, Lena og Jevnaker er også nesten på størrelse med de minste regionale sentrene.

Figur 7. Varehandelsomsetning - Lokale handelssentre og bydelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi

Den relative forskjellen er kanskje størst for de lokale sentrene. Brandbu/Jaren har større varehandelsomsetning enn de fem minste regionssentrene. Leira har også en stor

varehandelsomsetning, mer en 2/3 av omsetningen til Fagernes. Samtidig omsettes det for under 50 mill kr i de fem minste lokalsentrene.

kr 0 kr 100 000 kr 200 000 kr 300 000 kr 400 000 kr 500 000 kr 600 000 kr 700 000

kr 0 kr 100 000 kr 200 000 kr 300 000 kr 400 000 kr 500 000 kr 600 000 kr 700 000 kr 800 000

(17)

17

Samlet sett viser dette at det er stor variasjon i størrelsen til de regionale, kommunale og lokale sentrene. Målt i varehandelsomsetning må det kunne sies at skillet mellom de tre senternivåene er glidende, og kanskje i noen grad utvisket. Ikke alle kommunale og lokale sentre synes å ha nådd en kritisk masse av varehandelsbedrifter som er nødvendig for å bli et velfungerende handelssenter som naturlig tiltrekker seg flere aktører.

2.2.1.2 Handelskonsept

Handel foregår i ulike handelskonsepter. I tillegg til den tradisjonelle by- og tettstedshandelen, så har også kjøpesentre vokst frem som et viktig handelskonsept. Mens by- og tettstedshandel typisk forgår i de sentrale gatene i byen/tettstedet, så kan man på kjøpesenteret gå tørrskodd og innendørs fra butikk til butikk. I noen tilfeller er kjøpesenteret plassert i, eller nær tilknytning til sentrum, slik som for eksempel CC Gjøvik. I disse tilfellene behandler vi kjøpesenteromsetningen som en del av sentrumsomsetningen.

Ligger kjøpesenteret utenfor by- eller tettstedskjernen, som for eksempel på Rudshøgda eller

Strandtorget, definerer vi dette som et eksternt kjøpesenter. Eksterne kjøpesenter tilbyr ofte samme type varer som den man finner i den typiske sentrumshandelen, og blir ofte beskyldt for å redusere handelsaktiviteten i nærliggende sentra (mer om dette i 2.6 «Kjøpesentre og sentrum»). Det inngår som en viktig del av oppdraget å identifisere handel i eksterne kjøpesenter.

I større byer og tettsteder ser man også fremvekst av sterkere bydelssenter, slik som Rosenlund⁴ nord i Lillehammer. Dette er handelssenter som ligger utenfor, og kanskje ikke en gang i umiddelbar tilknytning til byens eller tettstedet sentrum. I så måte kan disse også representerer konkurranse for sentrum, men ofte vil bydelssenter være et viktig bidrag til befolkningen som bor i nærheten til bydelssenteret.

For denne studien har vi valgt å kategorisere slik handel i en felles kategori med eksterne kjøpesentre: «Eksterne kjøpesenter og bydelssenter».

Eksterne kjøpesenter og bydelssentre

Eksterne kjøpesenter: Strandtorget, Valdres Storsenter (Leira), Coop Rudshøgda Bydelssentre: Rosenlund bydelssenter, Kirkeby Nord, Kirkeby Sør, Hunndalen og Kopperud I de senere årene har det vokst frem såkalte BigBox-konsepter. Dette er butikker som typisk ligger i relativt store og frittstående bygg, gjerne med god tilgjengelighet med bil. Eksempler på kjeder som ofte benytter dette konseptet er XXL, G-Max, Expert og Jysk. For denne studien har vi ikke hatt anledning til å identifisere enkeltstående BigBox-butikker. Vi har konsentrert oss om konkrete

4 Rosenlund er ikke definert som et bydelssenter i fylkesdelplanen, så ift. den formelle senterstrukturen inngår varehandelsomsetningen ved Rosenlund i omsetningen til det regionale handelssenteret Lillehammer.

(18)

18

BigBox-områder og summen av omsetningen som ligger i disse områdene. De BigBox-områdene vi har spesifisert ligger primært i Gjøvik og Lillehammer.

BigBox-områder

Damstedet, Hunndalen, Kallerud, Kirkeby, Rambekk, Storhove, Aas skog

Figur 8 viser omsetning av varer i Oppland fordelt på de ulike handelskonseptene. Det omsettes for størst verdi i tettsteder (6,9 mrd. kr) og i byene (5,1 mrd. kr). Omsetningen i eksterne kjøpesenter og bydelssenter utgjør 2,2 mrd. kr. Om lag 1 mrd. omsettes i butikker som ligger utenfor et definert tettsted, kjøpesenter eller BigBox-område.

Omsetningen i BigBox-områdene er ca. 1,4 mrd. kr. Dette tallet er muligens noe større, dersom man inkluderer enkeltbutikker og mindre klynger av slike butikker som er å anse som BigBox, men som ligger utenfor de BigBox-områdene vi har definert.

Figur 8. Varehandelsomsetning etter handelskonsept, (mrd kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi

2.2.2 Samlet omsetning – VG1 - Dagligvare

Varegruppe 1 handels ofte lokalt, enten nært hjemmet, nært arbeidsplassen/skolen, eller langs reiseruten. Generelt venter man å finne mange VG1 butikker i handelsomlandet. Selvsagt finner man VG1-butikker i byene og tettstedene, men ofte (oftere enn for VG2 og VG3) ligger det også VG1- butikker utenfor tettsteder og andre naturlige handelssentra.

Figur 9 viser at VG1 omsettes veldig mange steder i Oppland fylke, både i byer/tettsteder, og i mer grisgrendte strøk utenfor de definerte handelssentrene. Faktisk finner vi en del VG1 omsetning på steder med svært liten fastboende befolkning i Oppland fylke. Det henger trolig sammen med hytteturisme (mer om dette i kapittel 2.3.1.3 «Hyttemarked»).

(19)

19 Figur 9. Varehandelsomsetning pr km² – Varegruppe 1 (VG1)

(20)

20 Figur 10. Varehandelsomsetning VG1 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi

Figur 10 viser hvordan VG1-omsetningen fordeler seg på ulike tettsteder (alle tettstedene i

kakediagrammet er ikke nevnt ved navn i indeksen til høyre). Figuren viser at Lillehammer og Gjøvik er de klart største handelssentraene, også for VG1. Imidlertid ser vi at spredningen er stor – nesten 60 tettsteder har VG1 omsetning. I tillegg ser vi at en stor del av omsetningen foregår «utenfor tettsted».

2.2.3 Samlet omsetning – VG2 – Detaljhandel/Fagvarer

Varegruppe 2 handles sjeldnere. Varene har ofte en større verdi, noe som gjør at konsumenten ofte er villig til å reise lengre for å handel disse varene, og ofte gjennomføres handelen på en dedikert innkjøpsreise. Konsumenten har gjerne planlagt innkjøpet, innkjøpsstedet og innkjøpsreisen. Varen kan som regel bæres relativt enkelt, slik at bil ikke er en forutsetning for å få den med seg hjem.

Varehandelsaktørene om selger slike varer trenger ofte et større handelsomland en VG1-butikkene, for å få tilstrekkelig omsetningsvolum og lønnsomhet. Kombinert med konsumentens vilje til å reise lengre for denne typen varer er det naturlig at VG2-omsetningen foregår på færre handelssteder enn VG1-omsetningen.

(21)

21 Figur 11. Varehandelsomsetning pr km² - Varegruppe 2 (VG2)

Figur 11 viser veldig tydelig at det foregår VG2-omsetning på langt færre steder enn for VG1. I svært liten grad foregår det VG2-omsetning utenfor sentrene som er definert i fylkesdelplanen. De

regionale handelssentrene Lillehammer, Gjøvik, Otta, Vinstra, Raufoss, Gran og Fagernes er sentrale handelssteder for VG2. Vi ser dessuten at Hamar og Hønefoss er handelssteder med stor omsetning av VG2. Samtidig kjenner vi igjen den samme store variasjonen mellom sentrene, som vi så i

søylediagrammene i avsnitt 2.2.1.

(22)

22 Figur 12. Varehandelsomsetning VG2 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi

Figur 12 illustrerer mye av det samme som kartet på foregående side. Lillehammer og Gjøvik er fortsatt de klart største sentrene. Den øvrige handelen er imidlertid fordelt på lang færre handelssteder enn vi så for VG1.

2.2.4 Samlet omsetning – VG3 – Store varer

Store varer (VG3) har mange av de samme egenskapene som VG2. De handles sjelden, er ofte dyre, og innkjøpene er som regel planlagt. Imidlertid er dette varer som er vanskeligere å bære, og ofte trengs det bil eller annen transporttjeneste for å frakte varen hjem. Eksempler på store varer kan være vaskemaskiner, byggevarer, møbler, kajakk etc.

Butikkene som omsetter VG3-varer søker ofte å legge til rette for at kundene kan komme med bil.

Mange av butikkene legges bevisst utenfor sentrum, for å få bedre plass til parkeringsplass, varelager etc.

(23)

23 Figur 13. Varehandelsomsetning pr km² - Varegruppe 3 (VG3)

Figur 13 viser at VG3-omsetningen foregår på langt færre steder enn VG1-handel, akkurat som vi så for VG2. Det er mange likhetsstrekk mellom kartet for VG3 og VG2. Mye av handelen foregår nært sentrene. Samtidig ser vi at VG3-omsetningen er litt mindre sentrumsbundet enn VG2.

- Nord i Valdres ser man for eksempel at mens mye av VG2-omsetningen foregår på Beitostølen så forgår VG3-omsetningen i Røn, Heggenes og Ryfoss.

- På Hadeland ser vi at mens VG2-handel er konsentrert i blant annet Jevnaker, Brandbu/Jaren og Gran, så er en betydelig andel av VG3-omsetningen lokalisert i mellom disse sentrene.

(24)

24

- I Gjøvik ligger tyngdepunktet for VG2-handel nordøst i sentrum, omtrent der CC Gjøvik ligger, mens tyngdepunktet for VG3 ligger vest for sentrum, omtrent der BigBox-området Kallerud ligger.

Figur 14. Varehandelsomsetning VG3 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi

Figur 14 viser at VG3 omsettes i færre antall tettsteder enn VG2, henholdsvis 36 og 48 tettsteder.

Samtidig ser vi, som for VG1, at en stor del av handelen foregår utenfor sentrumsgrensen til et navngitt tettsted. Lillehammer og Gjøvi er de største handelsstedene, også for VG3.

2.2.5 Samlet omsetning – Netthandel

Netthandelen øker og utgjør en stadig større andel av handelsvolumet. Netthandel, i likhet med postordrehandel, åpner for at store volumer kan omsettes gjennom en stor sentralisert

butikk/ordremottak/lager, for så å distribueres via Posten, eller andre. Store handelsvolumer konsentreres således på et relativt lite antall butikker, slik som Komplett.no, Ellos, etc.

Ut fra vårt datagrunnlag finner vi at bedrifter i Oppland som kategoriserer seg selv som postordre/netthandelsbutikker omsetter handelsvarer til hele landet for om lag 85 mill kr. Til sammenligning handler Opplendingene handelsvarer på nett for nærmere 1,3 mrd. kr (se avsnitt 2.3.1.2). Netthandelsnæringen i Oppland klarer altså bare å kapre en liten andel av det totale netthandelsvolumet i fylket. Netthandel fører dermed til en netto handelslekkasje ut av Oppland fylke på ca. 1,2 mrd. kr.

2.3 ETTERSPØRSEL

Samlet etterspørsel fra Opplands befolkning er beregnet til 16,4 mrd. kr. I tillegg kommer etterspørsel fra ikke-opplendinger som eier hytter i Oppland på om lag 0,65 mrd. kr.

(25)

25

Om lag 40% av etterspørselen er dagligvarer, og det samme gjelder fagvarer. Store varer utgjør knappe 20% av etterspørselen.

Opplendingene netthandler varer for omlag 1,3 mrd. kr pr år. Nettbutikker i Oppland omsetter for ca.

85 mill kr. Netthandel fører til en stor netto handelslekkasje ut av fylket. Samtidig bringer det et vareutvalg man vanligvis må til byene for å finne, ut til det lokale postkontoret - også i grisgrendte strøk.

Den samlede etterspørselen er størst i Gjøvikregionen, deretter følger Lillehammerregionen og Hadelandsregionen.

Etterspørselen etter varer er fremskrevet til 2025, basert på SSBs befolkningsprognoser og en årlig vekst i disponibel inntekt på 1,6%. Befolkningen vokser sterkest i Hadelandsregionen (11%). I Lillehammerregionen og Gjøvikregionen ventes 7-8% vekst. I Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og i Valdres ventes en mer forsiktig vekst.

2.3.1 Dagens etterspørsel

Vi beregner den samlede etterspørselen etter varer i Oppland som summen av konsumet til Opplands egen befolkning og konsumet fra ikke-Opplendinger som eier hytte i Oppland (omtales i avsnitt 2.3.1.3).

Det samlede konsumet etter varer er beregnet til 16,4 mrd. kr fra befolkningen⁵. Av dette er vel 1,3 mrd. kr netthandel, der 1,2 mrd. går ut av fylket, slik at 15,2 mrd. handles fysisk i Oppland⁶.

Etterspørselen fra hytteturister anslås til ca. 0,65 mrd⁷. Det gir en samlet etterspørsel mot varehandelsbedrifter i Oppland på ca. 15,85 mrd. kr.

Når det gjelder pendling så har Oppland fylke en netto pendling ut av fylket. I overkant av 7000 opplendinger pendler daglig ut av fylket. Etterspørselseffekten av dette er vanskelig å beregne, ettersom vi vet for lite om hvor mange som dagpendler, ukependler eller bor utenfor sin folkeregistrerte adresse i lengre perioder. 7000 pendlere utgjør 3-4% av befolkningen.

2.3.1.1 Befolkning

Etterspørselen fra Opplands egen befolkning beregnes basert på grunnkretsnivå, basert på SSB-data om:

5 Se avsnitt 2.3.1.1

(26)

26

- Antallet husholdninger i grunnkretsen

- Fordeling på ulike typer husholdninger (enslige, enslige med barn, par uten barn, par med barn og øvrige) i grunnkretsen

- Inntekt for de respektive husholdningstyper på kommunenivå

- Typisk handlekurv for de respektive husholdningstypene på nasjonalt nivå

Basert på dette grunnlaget beregnes et etterspørselsmønster og -volum pr grunnkrets, som vi fordeler på de tre varegruppene VG1-3, som beskrevet i avsnitt 2.1.3.

Med denne etterspørselsinformasjonen på grunnkretsnivå kan vi aggregere etterspørselstall etter geografisk nivå og varegruppe.

Figur 15. Etterspørsel etter varer, alle varegrupper, etter kommune, (mill kr). Tall i mill kr. Kilde:SSB, Brønnøysundreg, Geodata, A&S

Ser vi på etterspørselen pr varegruppe 1-3 så er VG1 og VG2 nesten like store, mens omsetningen av VG3-varer ligger på omtrent halvparten av nivået til de to andre gruppene, se Figur 16.

0 500 1000 1500 2000 2500 3000

Gjøvik Lillehammer Østre Toten Vestre Toten Gran Lunner Nordre Land Jevnaker Nord-Aurdal Gausdal Sel Nord-Fron Søndre Land Øyer Ringebu Vågå Sør-Fron Øystre Slidre Sør-Aurdal Dovre Lom Vestre Slidre Skjåk Lesja Vang Etnedal

(27)

27 Figur 16. Etterspørsel etter varer, etter varegruppe og region, (mill kr). Kilde: SSB, A&S

Figur 16 viser at etterspørselen er størst i Gjøvikregionen. Lillehammerregionen er nest størst og deretter ser vi at Hadeland også er en region med relativt stor etterspørsel fra egen befolkning.

Befolkningens etterspørsel i Valdres og oppover i Gudbrandsdalen er noe mindre.

2.3.1.2 Netthandel

Virke startet opp målinger av netthandel i 2013. Basert på nøkkeltall fra denne undersøkelsen⁸ kan vi beregne et netthandelsvolum pr kommune, basert på befolkningens sammensetting (kjønn og alder).

Figur 17. Netthandel i Oppland (mill kr)

Samlet antar vi at Opplands befolkning netthandler for 3,1 mrd. kr. Av dette utgjør varer ca. 41%.

Opplendingene netthandler dermed varer for om lag 1,3 mrd. kr pr år. Siden netthandelsbedriftene i

8 Netthandelsvolumer totalt, brutt ned på kjønn og alder -

500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000

VG1 VG2 VG3

kr 1 687 kr 1 281

kr 156

Tjenester Varer Uspesifisert

(28)

28

Oppland bare omsetter for om lag 85 mill. kr, så gir dette en netto handelslekkasje ut av fylket på 1,2 mrd. kr. Denne delen av opplendingenes vareetterspørsel blir altså ikke omsatt i Opplands

varehandelsbutikker.

2.3.1.3 Hyttemarked

Oppland er det fylket med flest fritidseiendommer. Figur 18 viser tettheten av hytter i Oppland. Det er lett og se store hytteområder som for eksempel Bjorli, Beitostølen, Vaset, Sjusjøen, Nordseter, Hafjell, Skeikampen og Venabu.

Figur 18. Hyttetetthet pr km²

(29)

29

I følge SSB var det 47 296 fritidseiendommer i Oppland i pr 2014. Buskerud er nest størst med 44 547 og Sør-Trøndelag nummer tre med 30 631. Det er derfor naturlig å se på etterspørselen fra

hytteturister i en handelsanalyse for Oppland. Det er imidlertid viktig å skille mellom konsumet til de hytteeierne som er bosatt i Oppland og de som ikke er det. Varekonsumet til de som bor i Oppland er allerede inkludert i beregningene som er gjort for Opplandsbefolkning i avsnitt 2.3.1.1, og denne må ikke telles dobbelt.

En oversikt fra Østlandsforskning, Matrikkelen og Kartverket viser bostedskommunen for alle som eier hytter i Oppland. Av alle hyttene i Oppland så

- eies 18 % av hyttene av innbyggere som bor i samme kommune som hytten ligger - eies 31 % av hyttene av innbyggere i Oppland

- eies 69 % av hyttene av innbyggere med folkeregistrert adresse utenfor Oppland

I den Nasjonale Fritidsboligundersøkelsen fra 2008 blir det gjort rede for ulike kostnadskomponenter knyttet til det å eie og bruke en fritidseiendom. Undersøkelsen ser på fire ulike komponenter:

kostnad pr overnattingsdøgn⁹, pr dagsbesøk, eie og hold av fritidsbolig¹⁰ og oppussing og vedlikehold¹¹.

Kostnadskomponentene inneholder både tjenestekjøp og varehandel. Basert på informasjon i Fritidsboligundersøkelsen anslår vi følgende varehandelsandeler:

Kostnadskomponent Andel varehandel

Overnattingsdøgn: 59%

Dagsbesøk 59%

Eie og hold: 40%

Oppussing og vedlikehold: 69%

Det varierer hvorvidt hytteturistene handler nært hjemstedet (utenfor Oppland) eller nært hytta (i Oppland). Denne studien støtter seg primært på hyttebruksundersøkelser for henholdsvis Sjusjøen, Synndalen og Hol, Rollag og Sigdal (Buskerud). Vi har lagt mest vekt på undersøkelsene fra Oppland.

Det er ikke entydig hvor stor andel av varekonsumet til hytteeierne som legges igjen lokalt. For denne undersøkelsen har vi valgt å legge til grunn følgende andeler:

9 Eks dagligvarer, servering, utstyr, transport, underholdning

10 Eks festavgift, brøyting, gass, materialer, møbler, håndverkere

11 Eks utvidelse av hytte, uthus, garasje, innlegging av strøm, vann, kloakk, bredbånd

(30)

30

Kostnadskomponent Andel kjøpt lokalt

Overnattingsdøgn: 70%

Dagsbesøk 50%

Eie og hold: 75%

Oppussing og vedlikehold: 75%

Fritidsboligundersøkelsen beregner totale konsumtall for Oppland spesifisert på de fire

kostnadskomponentene. Rapporten er fra 2008, så vi oppdaterer disse konsumtallene med den generelle konsumveksten nasjonalt, målt i løpende priser i perioden fra 2008 til 2014. Denne er i følge SSB 20%.

Med de forutsetningene vi nå har nevnt beregner vi etterspørselen til hytteeiere som ikke er bosatt i Oppland i Tabell 1. Total etterspørsel etter varer i Oppland fra hytteeiere som ikke allerede bor i Oppland er ca. 650 mill kr pr år i 2014. Regnestykket bygger på en lang kjede av forutsetninger som vist i tabellen, og er derfor beheftet med en del usikkerhet.

Tabell 1. Hytterelatert varehandel (mill kr). Kilde: TØI, SSB, HIL, HIB, BFK, Matrikkelen, Østlandsforskning, A&S

Kostnadskategori Forbruk til

overnattings- besøk

Forbruk dags-besøk

Kostnader til hold og eierskap

Kostnader til oppussing og vedlikehold

SUM

Hyttekonsum, Totaltall fra Fritidsboligundersøkelsen 2008

Kr 589 Kr 56 Kr 747 Kr 547 Kr 1 939

Forbruksvekst, løpende priser 2008- 2014

20% 20% 20% 20% 20%

Totalt hyttekonsum 2014 Kr 707 Kr 67 Kr 896 Kr 656 Kr 2 327

Andel varehandel 59% 59% 40% 69% 54%

Hytterelatert varehandel 2014 Kr 417 Kr 40 Kr 354 Kr 453 Kr 1 264

Andel Ikke-Opplendinger 70% 70% 70% 70% 70%

Hytterelatert varehandel 2014, ikke- Opplendinger

Kr 292 Kr 28 Kr 248 Kr 317 Kr 885

Andel kjøpt lokalt 70% 50% 75% 75% 73%

Hytterelatert varehandel 2014, handlet i Oppland av ikke-Opplendinger

Kr 204 Kr 14 Kr 186 Kr 238 kr 642

2.3.2 Fremtidig etterspørsel i 2025

Fremtidig behov styres av hvor stor etterspørsel som kan ventes i fremtiden. Den fremtidige etterspørselen styres først og fremst av vekst i befolkningen og vekst i befolkningens forbruk. Vi legger vi til grunn at konsumveksten pr innbygger vil følge lønnsutviklingen, som igjen vil følge veksten i faktorproduktivitet som man finner i Regjeringens perspektivmelding fra 2013. Frem til 2025 forventes en gjennomsnittlig vekst i faktorproduktiviteten på 1,6% årlig. For perioden fra 2014 til 2025 utgjør det en samlet vekst på om lag 21%.

Vi legger til grunn en vekst i forbruket pr innbygger tilsvarende dette. For befolkningsveksten legger vi til grunn SSBs befolkningsprognoser - MMMM-scenariet.

(31)

31 Figur 19. Vekst i befolkningen, (antall innbyggere). Kilde: SSB

Den sterkeste prosentvise befolkningsveksten kommer på Hadeland (11% i perioden). For

Lillehammerregionen og Gjøvikregionen ventes 7-8% vekst. I Gudbrandsdalen ventes en nedgang i befolkningen på 1-2%. Valdres vokser forsiktig med 3%. Samlet for fylket ventes 6% vekst i

befolkningen.

For hyttevolumet legger vi til grunn samme konsumvekst som for befolkningen, samt en vekst i antall hytter på 1,5% pr år, slik vi har observert for de siste 10 årene i Oppland. Dagens etterspørsel fra hytteturister på 0,65 mrd. kr, øker dermed til 0,9 mrd. kr i 2025.

2.4 DEKNINGSGRADER

Oppland fylke har samlet sett en liten overdekning av varehandel i forhold til befolkningens etterspørsel. Det er særlig overdekning av dagligvarehandel. Hyttemarked og turisme er viktige årsaker til dette. Fylket har en underdekning av fagvarer, som typisk handles i byer og tettsteder.

Lillehammerregionen og Valdres har en tydelig overdekning av varehandel. For Valdres er det spesielt dagligvarer og i noen grad store varer som bidrar til dette. Lillehammerregionen har overdekning på alle varegrupper. Gjøvikregionen og Hadeland har et tilbudsunderskudd som antyder handelslekkasjer ut av regionen. I Gudbrandsdalsregionene er det en kraftig overdekning av dagligvarer, mens Nord- Gudbrandsdal også har en overdekning av salg av store varer.

Når det gjelder fagvarer, varegruppen som gjerne knyttes sterkest til by-/tettstedshandel, er det kun Lillehammerregionen som har overdekning. Alle de fem andre regionene opplever handelslekkasje ut av regionen innenfor denne varegruppen.

Ved å dividere varehandelstilbudet med varehandelsetterspørsel i et handelsomland får man

omlandets dekningsgrad. Dersom dekningsgraden er én betyr det at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, og innbyggeren får dekket sitt handelsbehov innenfor det definerte handelsomlandet.

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000

2014 2025

(32)

32

Dersom dekningsgraden er mindre enn én, betyr det at tilbudet ikke oppfyller de

etterspørselsbehovene som finnes i det definerte omlandet, og noen av konsumentene må oppsøke butikker utenfor omlandet for å få dekket sine varehandelsbehov – en handelslekkasje. Er

dekningsgraden større enn én er tilbudet større enn den lokale etterspørselen i omlandet. I

beregningen av dekningsgrader ser vi kun på etterspørselen fra den folkeregistrerte befolkningen. Vi har ikke informasjon om etterspørsel fra hytteeiere pr kommune, men vi gir noen kommentarer rundt dette der det er relevant.

Dekningsgrader beregnes gjerne på fylkes- og kommunenivå, men vi har også beregnet dem på regionsnivå. Typisk venter man å finne dekningsgrader større enn én i de kommunene der det ligger regionale handelssenter. Tilsvarende venter man å finne dekningsgrader mindre enn én i

kommunene rundt regionssenteret, fordi befolkningen her naturlig drar til regionssenteret for å handle, spesielt for varer innenfor varegruppe 2 og 3.

2.4.1 Fylke

Vi har beregnet dekningsgraden for fylket basert på den samlede etterspørselen fra befolkningen, 16,4 mrd. kr. Vi ser at dette gir en dekningsgrad så vidt over én for fylket. Imidlertid vet vi at 1,2 mrd.

kr handles på internett hos bedrifter utenfor fylket. På den annen side bidrar hytteturister med en etterspørsel på ca. 0,65 mrd. kr. Summen av dette er at dekningsgraden beveger seg noe høyere enn den viste søylen, ca. 5% overdekning samlet sett.

Hva kan forklare at det omsettes for større verdier enn det etterspørres? Det er mange

usikkerhetsmomenter i disse tallene, og presisjonsnivået kan fremstå som større enn hva som er reelt. Foruten unøyaktigheter i omsetningstall på bedriftsnivå og usikkerheter i beregning av befolkningens og hytteturistenes etterspørsel, vil vi nevne utelatelse av etterspørsel fra turister

0,8 0,85 0,9 0,95 1 1,05 1,1 1,15 1,2

Samlet VG1 VG2 VG3

Dekningsgrad Oppland

Figur 20. Dekningsgrad Oppland fylke. Kilde: Analyse & Strategi

(33)

33

(utover hytteturister) og bedrifter, som to viktige årsaker til at etterspørselstallene kanskje er noe lave.

Ser vi på varegruppene så er det en overdekning av VG1 på fylkesnivå. Vi tror hytteturistene kan være en viktig forklaring til dette (se avsnitt Dekningsgrader - regioner2.4.2). Det er en underdekning for VG2. Det kan muligens forklares med handelslekkasje mot store byer som Hønefoss, Hamar og Oslo, kanskje særlig for varetyper med smale målgrupper. For VG3 er det en liten overdekning. Det tror vi også kan ha sammenheng med hytteturisme og utbygging av hytter og hytteområder.

2.4.2 Dekningsgrader - regioner

De seks handelsregionene i fylket inneholder både lokale og kommunale sentre, og har hvert sitt regionale handelssenter. Det er derfor interessant å se på dekningsgraden på regionsnivå for å vurdere det samlede handelstilbudet i hver region. Kan innbyggerne i hver region vente å få dekket sitt varehandelsbehov i den regionen de bor, eller er det nødvendig å reise til en annen region?

Figur 21. Dekningsgrad for regioner, pr varegruppe. Kilde Analyse & Strategi viser dekningsgradene pr region. Vi ser at Lillehammerregionen har en sterk overdekning. Det kan se ut til at Lillehammer regionen fyller et varehandelsbehov utover sin egen befolkning. Det er interessant å se på de tre regionene i Gudbrandsdalen samtidig. Nord-Gudbrandsdalen og Midt-Gudbrandsdalen har sterk overdekning av VG1. Dette tror vi henger tett sammen med hytteturisme. Samtidig har disse to nordligste regionene en kraftig underdekning av VG2. Det kan se ut som om Lillehammer i kraft av sin størrelse og bymiljø, tiltrekker seg VG2-handel fra de to nordlige regionene. Når det gjelder VG3 så har Nord-Gudbrandsdalen underdekning på dette også, mens både Lillehammerregionen og Midt- Gudbrandsdalen har overdekning. Igjen er det naturlig å tenke hytte(ut)bygging.

(34)

34 Figur 21. Dekningsgrad for regioner, pr varegruppe. Kilde Analyse & Strategi

Gjøvikregionen, der den andre store byen i fylket ligger, har en underdekning. Gjøvikregionen er en region som favner 5 kommuner, og i de ytre delene av regionen er det nok mange som til tider velger å handle i Lillehammer, Hamar eller Hønefoss.

Hadelandsregionen er en region med relativt stor og voksende befolkning. Det utvikles mye handel blant annet rundt Brandbu/Jaren og Gran, men samlet sett er det altså en underdekning i denne regionen. Hønefoss, Gjøvik og Oslo, representerer attraktive handelssteder i nærheten av regionen og kan således være en forklaring på handelslekkasjen.

Valdres har mange av de samme trekkene som Midt-Gudbrandsdalen. Det er en kraftig overdekning av VG1, og også noe overdekning av VG3. Dekningsgraden for VG2 ligger så vidt under 1. Det ligger store hytteområder som Beitostølen, Fjellstølen, Vaset og Syndin i regionen, og det er naturlig å tro at disse bidrar til markedsgrunnlaget for VG1 og VG3 handelsbedriftene.

2.4.3 Dekningsgrader - kommuner

Nedenfor følger en gjennomgang av dekningsgrader i hver enkelt kommune, gruppert etter region.

Dekningsgradene for kommune er beregnet etter samme metode som for fylket og regionene.

Vi har også sett på det fremtidige behovet for handelstilbud i hver kommune. Dagens dekningsgrader er beregnet ved å dividere dagens handelstilbud på dagens etterspørsel. Ved å erstatte dagens etterspørsel med forventet etterspørsel i 2025, får vi nye dekningsgrader for 2025, gitt et uendret

- 0,5 1,0 1,5 2,0

VG1 VG2 VG3 Samlet

(35)

35

handelstilbud. Ettersom etterspørselen i 2025 er høyere enn dagens etterspørsel, faller alle disse dekningsgradene.

Hvilken vekst i handelstilbudet må til for å opprettholde dagens dekningsgrad? Vi benytter dette spørsmålet til å vise fremtidig behov for vekst. Dette er en indikator for hvor stor vekst som kreves pr kommune for å opprettholde dagens situasjon med de over- og underdekninger som er identifisert.

Om kommuner og fylkeskommunen ønsker å for eksempel redusere handelslekkasjer må det etableres mer handel enn det behovet som synliggjøres nedenfor.

2.4.3.1 Lillehammerregionen

Figur 22. Dagens dekningsgrad, Lillehammerregionen

Kilde: Analyse & Strategi

Lillehammer by er det klart største tettstedet i Lillehammerregionen. Vi ser at handelen i Øyer og Gausdal gir et godt tilbud til befolkningen innen VG1, men for de øvrige varegruppene reiser nok de fleste til Lillehammer for å handle. Trolig kombinerer mange dette med sin arbeidsreise, ettersom det også er en stor arbeidsinnpendling til Lillehammer fra Øyer og Gausdal.

I Lillehammerregionen er det først og fremst i Lillehammer at veksten ventes å komme frem mot 2025. Om man ønsker å redusere handelslekkasjen ut av Øyer og Gausdal, må tilbudet i disse kommunene styrkes mer.

2.4.3.2 Gjøvikregionen -

0,5 1,0 1,5 2,0 2,5

Lillehammer Øyer Gausdal

VG1 VG2 VG3 Samlet

- 500 1 000 1 500

Lillehammer Øyer Gausdal

VG1 VG2 VG3 Samlet

Figur 23. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Lillehammerregionen (omsetning pr mill kr)

(36)

36 Figur 24. Dagens dekningsgrad, Gjøvikregionen Figur 25. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025,

Gjøvikregionen (omsetning pr år, mill kr)

Gjøvikregionen viser mye av de samme trekkene som Lillehammerregionen. Gjøvik er den klart største byen i regionen, og tiltrekker seg handel fra de øvrige kommunene. Dette gjelder for alle varegrupper.

Unntaket er Nordre Land. Dokka har utviklet seg til å bli et sterkt kommunalt handelssenter som ser ut til å dekke handelsbehovene til egen befolkning både av VG1 og VG2. Det er noe underdekning her også, i VG2. Det kan være en del detalj- og fagvarer som man må til en større by for å handle.

I Gjøvikregionen kommer den sterkeste veksten i Gjøvik kommune, men også i de to

Totenkommunene ventes en vekst på om lag 6%. Med Gjøvik som viktigste handelssted er det her behovet for økt handel kommer.

I Søndre og Nordre Land ventes det mer forsiktig befolkningsvekst. Dokka, som dekker mye av handelsbehovet i Nordre Land må øke sitt handelstilbud noe, i takt med befolkningsveksten.

2.4.3.3 Nord-Gudbrandsdalen -

0,5 1,0 1,5 2,0 2,5

Gjøvik Østre Toten

Vestre Toten

Søndre Land

Nordre Land

VG1 VG2 VG3 Samlet

- 200 400 600 800 1 000 1 200

Gjøvik Østre Toten

Vestre Toten

Søndre Land

Nordre Land

VG1 VG2 VG3 Samlet

(37)

37 Figur 26. Dagens dekningsgrad, Nord-Gudbrandsdalen

Figur 27. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Nord-Gudbrandsdalen (omsetning pr år, mill kr)

Nord-Gudbrandsdalen har en overdekning av VG1,men en underdekning av handelstilbud totalt sett.

Figur 26 viser at dette gjelder for de fleste kommunene i regionen. Sel, der det regionale handelssenteret Otta ligger, er den kommunen der dekningsgraden ligger nærmest én. For kommunene Dovre og Lom kjenner vi igjen mange av trekkene fra andre kommuner med stor hyttepopulasjon. For kommunene Lesja, Vågå og til dels Skjåk, ser det ut til at befolkningen i stor grad må ut av kommunen for å handle VG2- og VG3-varer.

For å opprettholde dagens dekningsgrader i kommunene i Nord-Gudbrandsdal er det særlig Sel (der regionssenteret Otta ligger) som må utvide sitt handelstilbud. Alle kommunene må utvide sitt VG1- tilbud for å kunne opprettholde den høye dekningsgraden de har per i dag. I og med at dette er tett knyttet opp mot hytteturisme, bør fremtidig vekst i hytteturisme i den enkelte kommune vurderes når man skal planlegge konkrete utvidelser av tilbudet - det samme gjelder også for VG3. Nord- Gudbrandsdalen har en sterk underdekning av handelstilbud både for VG2 og VG3. Om man ønsker å bringe mer balanse mellom tilbud og etterspørsel for VG2 og VG3 i denne regionen så må

handelstilbudet økes mer enn det som indikeres på Figur 27. I en region der befolkningen bor spredt og markedsgrunnlaget er lite, er det en begrensning for hvor mange bærekraftige handelssteder det er rom for.

- 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5

Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel

VG1 VG2 VG3 Samlet

- 20 40 60 80 100 120 140

Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel

VG1 VG2 VG3 Samlet

(38)

38

2.4.3.4 Midt-Gudbrandsdalen

Figur 28. Dagens dekningsgrad, Midt-Gudbrandsdalen

Figur 29. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Midt-Gudbrandsdalen (omsetning pr år, mill kr)

Nord-Fron (med det regionale handelssenteret Vinstra) og Ringebu typiske trekk for hyttekommuner.

Det er samlet sett større handelstilbud enn den fastboende befolkningen etterspør av både VG1 og VG3. VG2 må befolkningen i noen grad ut av kommunen og regionen for å handle. Sør-Fron, med Hundorp som kommunalt handelssenter, ser ut til å ha stor handelslekkasje ut av kommunen.

Regionen har to sterke handelssteder i Vinstra og Ringebu. For å opprettholde dagens

dekningsgrader er det i Nord-Fron og Ringebu at handelstilbudet må økes. Dersom man ønsker å utvikle det kommunale handelssenteret i Hundorp så må det trolig tenkes annerledes ift. hvor økningen i handelstilbudet skal komme.

2.4.3.5 Hadeland

Figur 30. Dagens dekningsgrad, Hadeland

Figur 31. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Hadeland (omsetning pr år, mill kr)

Kilde: Analyse & Strategi -

0,5 1,0 1,5 2,0 2,5

Nord-Fron Sør-Fron Ringebu

VG1 VG2 VG3 Samlet

- 20 40 60 80 100 120 140

Nord-Fron Sør-Fron Ringebu

VG1 VG2 VG3 Samlet

- 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5

Jevnaker Lunner Gran

VG1 VG2 VG3 Samlet

- 50 100 150 200 250 300 350 400 450

Jevnaker Lunner Gran

VG1 VG2 VG3 Samlet

(39)

39

Hadelandsregionen har samlet sett et mindre handelstilbud enn det befolkningen kunne tilsi. Gran er den kommunen som har best balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det regionale handelssenteret Gran, og det lokale handelssenteret Brandbu, har utviklet et sterkt handelstilbud.

I Jevnaker er det tilstrekkelig tilbud av VG1, men en underdekning av VG2 og VG3. Det er ikke unaturlig med den korte avstanden det er til Hønefoss.

Lunner har en underdekning på alle varegrupper. Avstanden til Oslo er kort, noe som gjør at det er en del som arbeidspendler inn til Oslo/Akershus. Dette bidrar nok til en handelslekkasje i sørlig retning.

Samtidig er det heller ikke langt til Gran, Brandbu eller Hønefoss.

Det ventes en sterk befolkningsvekst på Hadeland og tilbudet av VG1-varer må styrkes i alle tre kommuner. For å unngå at handelslekkasjen ut av regionen tiltar må det det etableres et større tilbud av VG2 og VG 3 i Gran, og delvis også i Jevnaker og Lunner. Den sterke befolkningsveksten kan representere en mulighet for Hadeland til å forsterke et, eller eventuelt flere, bærekraftige

handelssenter i regionen, og på den måten redusere den eksisterende handelslekkasjen ut av regionen.

2.4.3.6 Valdres

I Valdres står Nord-Aurdal frem som den største kommunen for handel. I følge SSBs har Nord-Aurdal den 3. største detaljhandelsomsetningen pr innbygger i 2013, bare slått av kommunene Ullensaker og Sogndalen. Det er ikke unaturlig ettersom det regionale handelssenteret Fagernes ligger der.

Dessuten ligger Leira i samme kommune, et lokalt handelsstedet hvor det har blitt bygget ut store handelsarealer de siste årene.

Figur 32. Dagens dekningsgrad, Valdres

Figur 33. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Valdres ( omsetning pr år, mill kr)

Kilde: Analyse & Strategi -

0,5 1,0 1,5 2,0

2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet

- 50 100 150 200 250

300 VG1 VG2 VG3 Samlet