Tiltak for å minimere forurensning til vann

(1)

Statens vegvesen

Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse

Statens vegvesen Østensjøveien 34 Statens vegvesen

Region øst [email protected] 0667 OSLO Landsdekkende regnskap

Postboks 1010 Nordre Ål

2605 LILLEHAMMER Org.nr: 971032081 9815 Vadsø

Fylkesmannen i Oslo og Akershus - Miljøvernavdelingen

Miljøvernavdelingen Postboks 8111 Dep.

0032 OSLO

Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Region øst Kajsa Frost / 24058157 16/133846-1 01.09.2016

Ekebergtunnelen renseanlegg: Søknad om tillatelse iht. 3 kap. 11§

forurensingsloven for permanent utslipp av tunnelvaskevann fra renseanlegg i Ekebergtunnelen, Oslo kommune.

(1 vedlegg)

Innledning

Statens Vegvesen arbeider med å rehabilitere tunneler på TERN-vegnettet (trans-europeiske vegnettet). Dette gjøres da det foreligger krav om at tunnelene på TERN- og riksvegnettverket skal være sikkerhetsgodkjente i hht. EU-direktiv innen april 2019. Kravet sammenfaller med at mange av tunnelene i Oslo også trenger rehabilitering, da de er utsatt for stor slitasje. I Oslo skal tilsammen 10 tunneler rehabiliteres i tidsperioden 2015-2020.

Ekeberg- og Svartdalstunnelen er nr. 5 respektive nr. 6 av 10 tunneler som skal rehabiliteres.

Forventet oppstart for rehabiliteringen er første halvåret 2017 med ferdigstillelse første halvåret i 2019. I forbindelse med rehabilitering av Ekebergtunnelen benytter Statens Vegvesen anledningen til å forbedre utslipp fra renseløsningen i Ekebergtunnelen.

Renseløsningen i Ekebergtunnelen renser vaskevann fra 4 stk tunneler i Oslo, Ekeberg,- Svartdal,-Grønlia og Bjørvikatunnelen.

Den 28. august 2014 presenterte Statens Vegvesen rehabiliteringsplanene for Fylkesmannen.

Det fremkom at Statens Vegvesen skulle sende inn en miljørisikovurdering om utslipp av vann til resipient. Etter telefonsamtale med Fylkesmannen den 14. januar 2015 ble det gjort oppmerksom på at det skal søkes om tillatelse ved utslipp av tunnelvaskevann.

(2)

Organisasjonsnummer 971032081 Bedriftsnummer 974725460

NACE-kode 84.130 Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked

Søknadens omfang

Statens vegvesen søker om tillatelse iht. 3 kap. 11§ forurensningsloven om permanent utslipp av tunnelvaskevann fra renseløsningen i Ekebergtunnelen. Renseløsningen håndterer

tunnelvaskevann fra 4 tunneler i Oslo kommune, Ekeberg,-Svartdal,- Grønlia og Bjørvikatunnelen.

Virksomhetsbeskrivelse

Ekebergtunnelen ble åpnet i 1995. Tunnelen utgjør en del av Europaveg 6 og en del av Operatunnelsystemet i Oslo. Tunnelen har to hovedløp med en lengde på ca.1525 m hver.

Begge løpene har to kjørefelt og mange av- og påramper. Tunnelen har en årsdøgnstrafikk (ÅDT) på ca. 75 000 (år 2014). Overvann og drensvannssystemene er separate. Tunnelen har et lavbrekk ca. 100 m inn i tunnelen fra vest (mot havnen) og der er dagens renseløsning for tunnelvaskevann plassert. Ca.80 % av vaskevann renner på selvfall til renseanlegget i Ekebergtunnelen per i dag og når rehabiliteringen er ferdig vil ca. 87% av tunnelens vaskevannet bli samlet opp for rensing.

Svartdalstunnelen ble åpnet i 2000. Tunnelen utgjør en del av Europaveg 6 og en del av Operatunnelsystemet i Oslo. Tunnelen har to hovedløp med en lengde på ca. 1250 m hver.

Begge løpene har to kjørefelt og mange av- og påramper. Tunnelen har en ÅDT på ca. 29 000 (år 2014). Overvann og drensvannssystemene er separate. Alt vaskevann renner på selvfall til renseanlegget i Ekebergtunnelen.

Bjørvikatunnelen ble åpnet i 2010. Tunnelen utgjør en del av Europaveg 18 og en del av Operatunnelsystemet i Oslo. Tunnelen har to hovedløp med en lengde på ca. 1080 m hver.

Begge løpene har to kjørefelt. Tunnelen har en ÅDT på ca. 72 000 (år 2014). Overvann og drensvannssystemene er separate. Alt vaskevann pumpes til renseanlegget i Ekebergtunnelen.

Grønliatunnelen ble åpnet i 2010. Tunnelen er kommunal, kommunal vei 75, men driftes av Statens vegvesen. Tunnelen har et hovedløp på ca. 490 m med to kjørefelt. Tunnelen har en lav ÅDT på ca 4000 (år 2011). Alt vaskevann pumpes til renseanlegget i Ekebergtunnelen.

Renseanlegget i Ekebergtunnelen

Renseløsningen for tunnelvaskevann i Ekerbergtunnelen håndterer tunnelvaskevann fra 4 tunneler, Ekeberg,-Svartdal,- Grønlia og Bjørvikatunnelen. Det er etablert tre

sedimenteringsbasseng. Et basseng for Ekebergtunnelen, et fellers basseng for Svartdalstunnelen og Grønliatunnelen og et for Bjørvikatunnelen.

Mesteparten av drensvann fra Ekeberg, Svartdalstunnelen, Grønliatunnelen og

Bjørvikatunnelen går direkte i Alna og overvann går i et stort sandfang og en oljeavskiller før

(3)

3

det pumpes til Alna. Pumpesumpen er plassert i et annet rom ved siden sedimenteringsbassengene.

Tunnelvaskevann

Vegtunneler vaskes for å vedlikeholde sikt og lys i tunnelen og dermed opprettholde trafikksikkerheten. Ekeberg-,Svartdal-, og Bjørvikatunnelen har per i dag et vaskeregime bestående av ca. 2 helvask og 8 halvvask samt et antall teknisk vask per år, men dette kan variere avhengig av behovet. I Grønliatunnelen gjennomføres 2 helvask og 4 halvvask samt teknisk vask i året. Helvask innebærer at hele tunnelen vaskes, halvvask innebærer at veg og vegg samt teknisk utstyr vaskes. Ved vask benyttes det i hovedsak vann og såpe som inn imellom kombineres med børster.

En helvask gir en oppsamlet volum av tunnelvaskevann på ca. 240 m ³for Ekebergtunnelen, 200 m ³for Svartdalstunnelen og ca. 200 m ³ for Bjørvikatunnelen. I Grønliatunnelen utgjør avrenningen fra helvask ca. 30 m ³. En halvvask antas utgjøre ca. 60% av en halvask.

Utslipp av tunnelvaskevann fra renseløsningen i Ekebergtunnelen er en eksisterende

virksomhet og den omfattes ikke av noen utslippstillatelse eller omtale i reguleringsplan per dags dato.

Miljørisikovurdering

Vianova og NIBIO har på vegne av Statens vegvesen utført en miljørisikovurdering for utslipp av tunnelvaskevann til resipient Alnaelva. Miljørisikovurderingen er basert på det dimensjonerende utslippet som vurderes komme fra Ekebergtunnelen.

Primærresipient er Alnaelva som ved utslippet av det rensede tunnelvaskevannet ligger i fjelltunnel. Fjelltunnelen eies av Jernbaneverket. Alnaelva er i dag sterkt påvirket av antropogene kilder, hvor kjemisk tilstand basert på næringsstoffer er «svært dårlig» nær innløpet i fjelltunnelen. Elven har også en lav biologisk mangfold med i hovedsak forurensningstolerante arter i den nedre delen av elven dvs. straks før elven ledes ned i fjelltunnelen. Fra den ledes ned i fjelltunnelen er det også regnet som en sterkt modifisert vannforekomst. Sekundærresipient er Oslofjorden.

Miljørisikovurderingen konkluderer med at kapasiteten på dagens rensebasseng må økes da det av og til går i overløp. For nedbryting av såpe anbefales oppbevaring av vannet i ca. 3 uker. For minskning av metaller anbefales fortsatt sedimentering da metallpartikler til stor del er festet til partikler.

Ved rensetiltak som håndterer mesteparten av tunnelvaskevannet og som bryter ned såpe og minsker metallkonsentrasjoner så vurderes utslippet ikke å forringe Alnaelvas økologiske tilstand eller kjemiske tilstand for prioriterte stoffer.

Tiltak for å minimere forurensning til vann

 Eksisterende renseanlegg får økt kapasitet.

 Andelen vaskevann fra Ekebergtunnelen som blir renset øker.

 Tunnelvaskevannet skal oppbevares i sedimentasjonsbassengerne i ca. 3 uker

 Renset tunnelvaskevann blandes med overvann før utslipp til Alnaelva.

(4)

Forslag til vilkår ved utslipp av tunnelvaskevann til resipient

Miljørisikovurderingen anbefaler følgende krav på utslipp av tunnelvaskevannet:

Parameter Maksimal

konsentrasjonsgrense Suspendert stoff 100 mg/l

Olje 10 mg/l

pH 6-9

Interessenter som antas bli berørte av virksomheten

Følgende interessenter kan være berørte:

 Oslo kommune, Vann og avløpsetaten, [email protected]

 Oslo Elveforum [email protected]

 Vannområde Oslo, [email protected]

 Jernbaneverket, [email protected]

Med hilsen

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

Kopi

ViaNova Plan og Trafikk AS, Postboks 434, 1302 SANDVIKA

(5)

Rehabilitering av tunneler i Oslo

Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen

2 2016.08.29 Til Fylkesmannen CGR PSK PSK SLU

1 2016.08.26 Til gjennomlesning SVRØ CGR PSK PSK SLU

0 2016.07.15 Første utkast til SVRØ ^CGR/EL RR PSK SLU

Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Disiplin-

ansvarlig

Prosj.leder

11443 Rapport

Miljørisikovurdering – Utslipp etter rehabilitering av Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen

Prosjekt nr

Y-03-01

Dok.nr

Lilleakerveien 4, 0283 OSLO Tel +47 22 51 30 00 Fax +47 22 51 30 01

(6)

Innhold

Forord ... 3

Sammendrag ... 3

1 Orientering om prosjektet ... 4

2 Prinsippene for miljørisikovurderingen ... 5

2.1 Hovedaktiviteter ... 5

3 Overvannshåndtering ... 6

3.1 Eksisterende overvannshåndtering ... 6

3.2 Ny overvannshåndtering ... 7

4 Resipienter ... 9

4.1 Alna ... 9

4.1.1 Vannkvalitet og økologisk mangfold ... 10

4.2 Resipientvurdering ... 10

5 Vurdering av vannkvalitet for utslipp fra tunnelen ... 11

5.1 Overvann og drensvann ... 11

5.2 Vaskevann ... 11

5.2.1 Mengde vaskevann ... 12

5.3 Konsekvenser av utslipp fra tunnelen ... 12

6 Overvåking og oppfølging ... 13

6.1 Beredskap ved uheldig hendelse ... 13

7 Konklusjon og anbefalinger ... 14

7.1 Anbefalte utslippskrav ... 14

8 Referanser ... 15

Vedlegg………..………...……….…16

(7)

Side:

3

Prosj. nr Dato:

11443 2016.08.29

Dok. nr Miljørisikovurdering – Utslipp etter rehabilitering av Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen

Sign Rev.:

Y-03-01 CGR/EL 1

S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\03 -

Ekebergtunnelen\VA\Miljørisikovurdering\Miljørisikovurdering. Utslipp etter rehabilitering av Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen .docx

Forord

Statens vegvesen region øst er i gang med prosjektet «Rehabilitering av tunneler i Oslo». Til nå er Smestadtunnelen, Granfosstunnelen, Brynstunnelen og Tåsentunnelen ferdig rehabilitert eller under rehabilitering. Neste tunnel ut er Ekebergtunnelen som på grunn av kjøremønster skal rehabiliteres samtidig som Svartdalstunnelen.

Denne rapporten er en miljørisikovurdering for utslipp av vann fra tunnelene til dagens resipient Alna.

Rapporten er utarbeidet av Camilla Gremmertsen, (ViaNova Plan og Trafikk) og Eirik Leikanger og Roger Roseth (Norsk institutt for bioøkonomi) for Statens vegvesen.

Sammendrag

Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen skal rehabiliteres. Det er planlagt tiltak for forbedring av eksisterende renseløsning for vaskevann.

Resipienten for vann fra tunnelene er Alna.

En utbedring av dagens løsning bidra til å forbedre utslippene fra tunnelen. Primært forbedres utslippene med at bassengene er oppdimensjonert slik at overløp sjeldent vil forekomme.

Med anbefalte tiltak for rensing og utslipp av vaskevann anses vannkvaliteten etter en innblandingssone til å ha oppnådd tilstrekkelig vannkvalitet for ikke å forringe kjemisk tilstand og biologisk tilstand i Alna.

Det er planlagt oppfølging av rensetiltaket et år fra oppstart for å dokumentere vannkvaliteten til utslippet.

Foreslåtte utslippskrav fra tunnelen er 100 mg SS/l, maksimal oljekonsentrasjon på 10 mg/l og pH mellom 6-9.

(8)

1 Orientering om prosjektet

Det foreligger et EU-krav om at alle tunneler i Oslo skal være sikkerhetsgodkjent innen april 2019. Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen skal rehabiliteres med oppstart sommer 2017. På grunn av tunnelenes høye trafikkmengde skal rehabiliteringen utføres ved nattestengninger av tunnelene i tillegg til 3-6 uker helstengning sommer 2017 og 2018.

Rehabiliteringsprosjektet er prosjektert med tanke på å minske forurensningen i driftsfasen.

Tiltak som ligger til grunn for risikovurderingen:

 Skifte ut rister på sandfang for bedre oppsamling av vann og støv i tunnelene

 Pumper og tekniske løsninger blir automatstyrt for å redusere menneskelige feil

 I driftsfasen forbedres kapasiteten i sedimentasjonsbassengene ved å støpe høyere vegger på bassengene

Med utgangspunkt i disse prosjektforutsetningene har vi sett for oss at følgende utslipp til Alna kan skje:

 Utslipp av overflatevann, behandlet i stort sandfang med oljeutskiller

 Utslipp av drensvann

 Utslipp av renset vaskevann

 Uheldig hendelse med utslipp av urenset vaskevann

Figur 1: Oversiktskart over Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen

(9)

Side:

5

Prosj. nr Dato:

11443 2016.08.29

Sign Rev.:

Y-03-01 CGR/EL 1

2 Prinsippene for miljørisikovurderingen

Det er Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen som skal rehabiliteres. Vaskevann for Bjørvikatunnelen og Grønliatunnelen renner også til renseløsningen i lavpunktet i

Ekebergtunnelen. I forbindelse med arbeidene med forbedring av renseløsningen i lavpunktet i Ekebergtunnelen er også overvanns- og drenssystemene i Bjørvikatunnelen og

Grønliatunnelen gjennomgått for å se hvilke vannmengde som renner til renseløsningen.

Gjennom miljørisikovurderingen vurderes utslipp fra tunnelene i driftsfasen.

Det foretas en vurdering av kjemisk og økologisk tilstand i resipienten.

Miljørisikovurderingen er et hjelpemiddel for å vurdere omfanget av rensetiltak for utslipp til resipienten.

Som hovedmål skal utslipp fra tunnelen ikke forringe den kjemiske eller økologiske tilstanden i resipient.

2.1 Hovedaktiviteter

Miljørisikovurderingen tar tak i forventet og uheldige utslipp fra tunnelen og vurderer kjemisk og biologisk tilstand ved disse. Utslipp av vaskevann i eksisterende situasjon er ikke vurdert.

Det er tatt to prøver på vaskevann under helvask av Ekebergtunnelen som er benyttet som grunnlag for vaskevannskvaliteten. Prøvene er sammenliknet med erfaringstall fra vaskevann hentet fra Statens vegvesen rapport nr. 99 «Estimering av forurensning i tunnel og

vaskevann» (SVV, 2013).

Resipientvurderingen er utført på bakgrunn av fagvurderinger fra Norsk institutt for

bioøkonomi, eksisterende rapport «Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Alna, Frognerelva, Songsvannbekken og Gaustadbekken vår og høst 2009» utført av NIVA (T. Bækken et. al., 2010) og rapport «Tilstand for bunndyr i Alna og

Songsvannbekken-Frognerelva i 2013» utført av Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)(T. Bremnes et. al., 2014).

(10)

3 Overvannshåndtering

3.1 Eksisterende overvannshåndtering

Ekebergtunnelen har separat system for drensvann og overvann med unntak av et lite område i lavpunktet av tunnelen. Svartdalstunnelen har separat system for drensvann og overvann i hele tunnelen.

Mesteparten av drensvannet går på selvfall direkte til Alna, mens overvann ledes via et stort sandfang og en gravimetrisk oljeavskiller før det pumpes videre til Alna. Det er tre pumper i lavpunktet i Ekebergtunnelen med kapasitet på 70l/s. Pumpene er nivåstyrt og i

normalsituasjon går kun en pumpe av gangen. Avhengig av vannivået i pumpesumpen kan flere pumper gå samtidig. Maks pumpekapasitet er ca. 200l/s.

I Ekebergtunnelen er det etablert tre sedimenteringsbasseng. Et sedimenteringsbasseng for Ekebergtunnelen, et felles basseng for Svartdalstunnelen og Grønliatunnelen og et for Bjørvikatunnelen.

Andel vaskevann som renner til sedimenteringsbassengene ved vask:

80 % for Ekebergtunnelen 100% for Svartdalstunnelen 100% for Grønliatunnelen 100% for Bjørvikatunnelen

Driftspersonell i vegvesenet melder om at bassengene i dag er for små og at vaskevannet noen ganger går i overløp.

Figur 2: Oversiktsbilde over pumpestasjoner og tilhørende tunneler. Grønn farge viser områder hvor vaskevannet føres til sedimenteringsbasseng, mens oransje farge viser områder som ikke føres til sedimenteringsbasseng.

(11)

Side:

7

Prosj. nr Dato:

11443 2016.08.29

Sign Rev.:

Y-03-01 CGR/EL 1

3.2 Ny overvannshåndtering

Overvanns- og drenssystemet i Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen er i god forfatning.

Av det vaskevannet som i dag går direkte til Alna kommer ca. 10,5 % av vannet fra

overvannssystemet øst i tunnelen, mens 7 % av vannet kommer fra overvannssystemet vest i tunnelen og ca. 2,5 % kommer fra av- og på rampene.

Etter rehabilitering vil fortsatt ca. 13 % av vaskevann fra overvannsystemet øst i

Ekebergtunnelen og fra av- og på rampene gå direkte til Alna. For å få med alt vaskevann og føre dette til renseløsningen kreves det omfattende tiltak i vegbanene i anleggsfasen. Disse tiltakene er ikke gjennomførbare i tunnelens stengetid for rehabiliteringen. Tiltaket omfatter også at det blir etablert et nytt permanent driftspunkt med pumper øst i Ekebergtunnelen. Før rehabilitering av tunneler i Oslo begynte var det kun Lørentunnelen og Ekebergtunnelen, Grønliatunnelen, Svartdalstunnelen og Bjørvikatunnelen (med felles renseløsning) som hadde system for rensing av vaskevann. Nå etableres renseløsninger for alle tunneler der det er hensiktsmessig med tanke på gjennomførbarhet, miljøgevinst og kostnader, noe som medfører store omveltninger for dem som drifter disse systemene. Det er derfor viktig å lage et enkelt system, med få avhengigheter og få muligheter for å gjøre feil. Etablering av flere driftspunkt for å få med alt vaskevannet fra Ekebergtunnelen anses som uheldig for en helhetlig løsning, og bidrar til å komplisere systemet for rensing av vaskevann. Tiltakene anses også som svært kostbare i forhold til miljøgevinsten av å få tak i alt vannet. Det er dermed vurdert at ca. 13 % av vaskevann fra Ekebergtunnelen går urenset til Alna etter rehabilitering. For en helvask av tunnelen utgjør 13 % av vaskevannet ca. 30 m³ hvorav avrenning fra tunnelen er 10 – 15 l/s.

Vaskevann fra overvannsystemet vest i tunnelen (ca. 7 %) går i samme ledningssystem som dagsonevann og drensvann fra Bjørvikatunnelen. Etter rehabilitering sendes dette vannet til sedimenteringsbassenget for Ekebergtunnelen i normalsituasjon. Når vannhøyden i

sedimenteringsbassenget for Ekebergtunnelen når en gitt høyde stilles det om en automatisk ventil og vannet går til pumpestasjonen som i dag.

Utenom vask av tunnelen vil overvann og drensvann fra tunnelene gå som i dagens løsning.

Tiltak for forbedret utslipp fra tunnelene:

 Øke volum på eksisterende sedimenteringsbasseng

 Automatisk styring av vannstrømmen til og ut av sedimenteringsbassengene

 Bytte rister på alle sandfang

 Tydelige driftsinstrukser for pumpestyring implementeres i driftskontrakt - Tydelig skilting i pumpestasjonen og ved sedimenteringsbasseng - Enkel betjening ved vask og tømming av slam

- Pumper skal kunne stoppes fra VTS - Oljedetektorer med alarm til VTS

- Kontroll av vannivå før vask inkluderes i nytt driftsregime for tunnelen.

(12)

Figur 3: Oversiktskart over pumpestasjoner og tilhørende tunneler. Grønn farge viser

områder hvor vaskevannet føres til sedimenteringsbasseng, mens orange farge viser områder som ikke føres til sedimenteringsbasseng. En større del av Ekebergtunnelen føres til

sedimenteringsbassenget etter rehabilitering.

Andel vaskevann som renner til sedimenteringsbassengene ved vask etter rehabiliteringen:

87 % for Ekebergtunnelen 100% for Svartdalstunnelen 100% for Grønliatunnelen 100% for Bjørvikatunnelen

Med forbedret renseløsning vil en større andel av vaskevannet renne til sedimenteringsbassengene og bassengene vil være dimensjonert for dagens vaskevannsforbruk for å forhindre overløp.

For å lede vaskevann og overvann fra tunnelene riktig etableres et nytt styringssystem slik at vaskevann automatisk føres til riktig sedimenteringsbasseng. Styringssystemet for pumpene skal være meget enkelt å forstå, uten rom for feiltolkninger.

Etter 3 uker sedimentering slippes renset vaskevann til pumpestasjonen. Der blandes vannet med drensvann og øvrig overvann fra tunnelen og pumpes til Alna. Dette fører til en ekstra utblanding av renset vaskevann.

(13)

Side:

9

Prosj. nr Dato:

11443 2016.08.29

Sign Rev.:

Y-03-01 CGR/EL 1

4 Resipienter

Alna er primærresipient for utslipp av vann fra tunnelene. Vannet fra tunnelene samles og pumpes til Alna. Påslippspunkt til Alna er lokalisert i nedre del av fjelltunnel som har utløp til Oslofjorden i Myggbukta ved Kongshavn.

Figur 4: Kart over målestasjoner for Alna (foto: hentet fra T. Bremnes et. al., 2014)

4.1 Alna

Alna har et nedbørsområde på ca. 55 km² hvorpå store deler av elven går gjennom tett

bebygde områder. Elva er en del av vannregion Glomma og Bekkelagsbassenget vannområde.

Alna renner flere strekninger i kulvert. Fra Kværner renner Alna i kulvert og fjelltunnel.

Vannføringsdata er hentet fra vannmiljo.no med måleperiode fra 2004- 2014. Alna har en gjennomsnittlig vannføring på ca. 1350l/s. Lavest vannføring registrert er 320 l/s og høyest er 6700 l/s.

Påkobling fra Ekebergtunnelen til Alna er der hvor Alna går i fjelltunnel med kort avstand til sjø. Fjelltunnelen har utløp til sjø ca. 3,5 m under vannoverflaten og nederste delen av Alna har innblanding av sjøvann.

(14)

4.1.1 Vannkvalitet og økologisk mangfold

Alnaelva betegnes av Vann- og avløpsetaten (VAV) som et av de mest forurensede vassdragene i Oslo. Urban avrenning, inkludert overløp og lekkasjer på avløpsnettet, gir betydelige forurensingstilførsler til Alna (Wold, 2008). Fisk- og bunndyrundersøkelser har indikert betydelig forurensingspåvirkning i de nedre delene av Alna, hvor også den

økologiske, biologiske og kjemiske tilstanden betegnes som svært dårlig (Bækken m.fl. 2010;

Bremnes m.fl. 2014).

Hovedmålestasjonen (ALN6) er lokalisert rett oppstrøms fjelltunnelinntaket på Kværner og er nærmeste stasjon for påslippspunktet fra tunnelene. De biologiske undersøkelsene

gjennomført i 2013 at ALN6 var fullstendig dominert av de forurensningstolerante artene fåbørstemark og fjermygg. Det ble ikke registret fisk ved målestasjon (Bremnes m.fl. 2014).

I forbindelse med kartlegging av vannkvaliteten i elvene i Oslo blir det også tatt

mengdeproporsjonale blandprøver hver uke gjennom hele året. I Alnavassdraget har dette blitt utført ved ALN6. Siste tilgjengelige vannkvalitetsdata for prioriterte metaller er fra 2014 (vannmiljø.no). Iht. de kvalitetssikrede miljøkvalitetsstandarder ferskvann (Arp et al. 2014) viste ikke analyser av blandprøvene verdier over tilstandsklasse II for As (0,2 – 0,59 µg/l), Cr (0,3 – 3,05 µg/l), Hg (0,001 – 0,003 µg/l) og Ni (0,54 – 2,46). For Pb (0,21 – 3,93 µg/l) og Cd (0,03 – 0,19 µg/l) viste enkelte prøver verdier tilsvarende tilstandsklasse III, mens for Cu (2,3 – 20,1 µg/l) og Zn (8,6 – 56,5µg/l) ble det i enkelte blandprøver påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV.

I Alna nedstrøms fjelltunnelinntaket ved Kværner er det økologiske potensialet dårlig og det er ikke forventet at vannforekomsten skal oppnå god kjemisk tilstand innen 2027 (Vann- nett.no, 2016). Kjemisk og biologisk tilstand i fjelltunnelen forventes å være forverret sammenliknet med ALN6 på grunn av mangel på lys, naturlig habitat og økt antropogen påvirkning.

4.2 Resipientvurdering

Den nedre delen av Alnavassdraget er betydelig påvirket av antropogene tilførsler. Over tid har dette har vesentlig påvirkning på vannkvalitet og den biologiske tilstanden i elva. Den økologiske, biologiske og kjemiske tilstanden er svært dårlig.

I enkelte av de mengde proporsjonale vannprøvene ble det påvist forhøyde konsentrasjoner av Pb, Cd, Cu og Zn (klasse III-IV). Prøvene indikerer at tilførselen av metaller periodisk kan være høy. De høyeste konsentrasjoner av forsurende stoffer oppstår sannsynligvis i

forbindelse med avrenningsepisoder.

Påslippspunktet for renset tunnelvann er lokalisert på en lukket strekning av Alna, som gradvis fortynnes med sjøvann i fjelltunnel før utslipp til Myggbukta. Det er lite sannsynlig at utslipp av renset vaskevann vil ha betydelig påvirkning på økologisk og biologisk tilstand i fjelltunneldelen av Alna. Hovedfokuset for utslipp til elva bør være at den totale mengden forurensning fra vaskevannet reduseres og at vannet har et akseptabelt oksygennivå.

(15)

Side:

11

Prosj. nr Dato:

11443 2016.08.29

Sign Rev.:

Y-03-01 CGR/EL 1

5 Vurdering av vannkvalitet for utslipp fra tunnelen

I følge driftsloggen fra 2015 var ble tunnelene vasket mellom 6 -11 ganger. Flere vask vil forekomme ved behov. Til sammen vil sedimenteringsbassengene i lavpunktet i

Ekebergtunnelen motta vaskevann ca. 40 ganger i løpet av et år. Det vil si at det pumpes renset vaskevann ut fra tunnelen i gjennomsnitt ca. hver 10 dag gjennom hele året.

Pumpene i pumpestasjonen leverer i dag ca. 70l/s til Alna når det pumpes ut av tunnelen.

5.1 Overvann og drensvann

Overvannet som dras inn i tunnelen fra dagsonene vil inneholde vanlig forurensing fra vegtrafikk. Overvannet vil ha noe redusert partikkelinnhold etter opphold i stort sandfang og oljeavskiller i lavpunktet i tunnelen. I tillegg til vanlig vegforurensing vil overvannet

inneholde noe salt i vinterhalvåret.

Drensvannet vil også være påvirket av bergkvaliteten i tunnelen. Ekebergtunnelen har noen partier hvor fjellet består av alunskifer. Prosjektet har tatt en stikkprøve av drensvannet for å dokumentere vannkvaliteten. Analyser på filtrert prøve viste noe økte konsentrasjoner for Ni (6,13 µg/l), Zn (9,75 µg/l) og Mo (25,4 µg/l). pH var 8,1. Metallene kan skyldes kontakt med alunskifer.

Det er utført flere befaringer i Ekebergtunnelen. På bakgrunn av observerte vannmengder anslås den totale drensvannsmengden i tunnelen å være 1 – 3 l/s.

5.2 Vaskevann

Vaskevann inneholder de samme forurensingene som vanlig overvann fra veg, men ofte i en forhøyet konsentrasjon. Forurensningene forekommer både som partikkelbundet og løst i vann og kan i høye konsentrasjoner være toksiske for vannlevende organismer. Vaskevannet vil inneholde partikler som følge av slitasje på kjøretøy og asfalt samt utslipp fra kjøretøy, tungmetaller, olje og PAH.

I tillegg inneholder vaskevann såpe, hvor selve såpen og såpens nedbrytningsprodukter kan være toksiske.

Vaskevannet skal gjennomgå sedimentering før utslipp til Alna. Forsøk utført av Aquatema Cowi på vaskevann fra Nordbytunnelen viser at turbiditeten reduseres fra ca. 400 NTU til ca.

100 NTU på 1 uke som i forsøket tilsvarte 81 mg/l suspendert stoff (SVV, 2016).

Forsøk på nedbrytning av såpe viser at giftigheten til såpe er redusert med opptil 90% i løpet av 10 døgn, og med opp til 98% etter 23 døgn (R. Roseth, A.K. Søvik, 2006). Renset

vaskevann har et lavt oksygeninnhold som følge av nedbrytningsprosessen for organisk materiale.

(16)

5.2.1 Mengde vaskevann

De utføres tre typer vask av tunnelene, helvask, halvvask og teknisk vask.

Sedimenteringsbassengene er dimensjonert for en helvask av tunnelen samt drensvann og dagvann for de tunnelene hvor det er aktuelt.

Med dagens driftsregime har Ekebergtunnelen, Svartdalstunnelen og Bjørvikatunnelen 2 helvask og 8 halvvask mens Grønliatunnelen 2 helvask og 4 halvvask.

På bakgrunn av vannmengdeforbruk for helvask og halvvask av tunnelene anslår vi at halvvask utgjør ca. 60% av en helvask av tunnelen. Vi antar videre at 80% av

vaskevannsforbruket renner til sedimenteringsbassengene, mens resterende vannmengder fordamper og blir igjen på vegger, tak og vegbane.

For Ekebergtunnelen utgjør avrenning fra en helvask av tunnelen ca. 240 m³. 2 helvask og 8 halvvask av tunnelen utgjør til sammen et volum på ca. 1600 m³

For Svartdalstunnelen utgjør avrenning fra en helvask av tunnelen ca. 200 m³. 2 helvask og 8 halvvask av tunnelen utgjør til sammen et volum på ca. 1350 m³

For Bjørvikatunnelen utgjør avrenning fra en helvask av tunnelen ca. 200 m³. 2 helvask og 8 halvvask av tunnelen utgjør til sammen et volum på ca. 1350 m³

For Grønliatunnelen utgjør avrenning fra en helvask av tunnelen ca. 30 m³. 2 helvask og 4 halvvask av tunnelen utgjør til sammen et volum på ca. 130 m³

5.3 Konsekvenser av utslipp fra tunnelen

Ved påslippet fra tunnelen går elva i fjelltunnel. Det er lite sannsynlig at påslipp av renset vaskevann i fjelltunnelen vil ha betydelig påvirkning på økologisk og biologisk tilstand i fjelltunneldelen av Alna. Blanding i Alna og antatt inntrengning av sjøvann i fjelltunnelen vil gi stor fortynning, det forventes derfor ikke vesentlig endring av vannkvaliteten som følge av påslippet fra tunellen.

En utbedring av dagens løsning bidra til å forbedre utslippene fra tunnelen. Primært forbedres utslippene med at bassengene er oppdimensjonert slik at overløp sjeldent vil forekomme.

(17)

Side:

13

Prosj. nr Dato:

11443 2016.08.29

Sign Rev.:

Y-03-01 CGR/EL 1

6 Overvåking og oppfølging

For å verifisere effekten av rensetrinnet innføres det et måleprogram for utløpet.

Før rehabiliteringen, fra september til desember, er det planlagt å plassere en multiparametersonde (MPS) ved pumpestasjonen for kontinuerlig overvåking av vannkvaliteten som pumpes ut av tunnelen. Prøvetakeren skal logge:

 Turbiditet

 pH

 Ledningsevne

Når renseløsningen er utbedret måles det på samme periode av året for å sammenlikne vannkvaliteten før og etter rehabiliteringen.

Resultatet blir en graf som funksjon av tid viser:

 Variasjoner i vannkvaliteten

 Vask av tunnelene

 Tømming av sandfang

 Eventuelle uheldige hendelser i tunnelene som kan påvirke vannkvaliteten I tillegg vil det tas stikkprøver for å verifisere og supplere den passive prøvetakeren.

Stikkprøvene vil analyseres på suspendert stoff, pH og olje.

Kontinuerlig overvåking vil pågå frem til renseløsningen viser stabile gode resultater med tanke på forurensningskonsentrasjon.

Etter første driftsår foreslås det å vurdere det om løsningen er tilstrekkelig, om det er behov for videre oppfølging eller om tiltak må iverksettes for utbedring av renseløsningen.

6.1 Beredskap ved uheldig hendelse

Statens vegvesen har handlingsplaner for uønskede hendelser i tunneler. Uheldige hendelser i forbindelse med utslipp i tunnelen (tankbilvelt, større drivstofflekkasjer) registreres av VTS og følges opp av brannvesen/ driftsansvarlig for tunnelen. Hvis ønskelig kan handlingsplan for Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen sendes Fylkesmannen.

(18)

7 Konklusjon og anbefalinger

Basert på resipientvurderingen og vurderinger av utslipp av vann i driftsfase anbefaler vi at renset vaskevann, drensvann og overvann og pumpes til Alna. I normalsituasjon har pumpene en pumpekapasitet på 70 l/s pr pumpe.

Utbedring av eksisterende sedimenteringsbasseng anses som et godt tiltak for å forbedre vannkvaliteten før påslipp til Alna.

7.1 Anbefalte utslippskrav

Det foreslås følgende krav for utslipp av vann fra tunnelene:

 Suspendert stoff på 100 mg/l

 Olje på 10 mg/l

 pH mellom 6 og 9

Kravene er satt på bakgrunn av følgende vurdering:

 Alna er en sterkt modifisert vannforekomst med liten sannsynlighet for å oppnå god kjemisk tilstand eller godt økologisk potensial, rensing av vaskevann ved hjelp av sedimentering syntes som et godt nok tiltak i forhold til miljøgevinsten for resipienten

 Utslipp av renset vaskevann vil ikke forverre den økologiske tilstanden og kjemiske tilstanden for prioriterte stoffer i Alna.

 Påslippspunktet er påvirket av sjøvann

 Utslipp fra tunnelene vil skje hyppig og regelmessig

 Rehabilitering av eksisterende renseløsning er begrenset grunnet anleggsperiode med tunnel som er åpen for trafikk om dagen

(19)

Side:

15

Prosj. nr Dato:

11443 2016.08.29

Sign Rev.:

Y-03-01 CGR/EL 1

8 Referanser

Arp, H.P., Ruus, A., Macken, A. og Lillicrap, A., 2014. Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder. M-241.

T. Bremnes et. al., 2014, Tilstand for bunndyr og fisk i Alna og Songsvannbekken- Frognerelva i 2013

T. Bækken et. al., 2010, Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Alna, Frognerelva, Songsvannbekken og Gaustadbekken vår og høst 2009

R. Roseth, A.K. Søvik, 2006, Vann og veg. Binding og nedbrytning av rengjøringsmidler brukt til vask av tunneler og annet vedlikehold av vei. Utbyggingsavdelingen rapport nr:

UTB2006/01

SVV, 2013, Torp M., Meland S., 2013, Estimering av forurensning i tunnel og vaskevann, Statens vegvesen rapporter nr. 99

SVV, 2016, Laboratorietester –rensing av vaskevann fra Bordbytunnelen, Statens vegvesen rapporter nr. 521

Vann-nett.no, 2016, lest 10.07.2016,

http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=006-73-R/

Vannmiljø, 2016, Miljødirektoratets hjemmesider lest 28.07.2016:

http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/

Wold, T. 2008. Byvassdrag og fjord – Vannkvalitet og biologi. Vann og avløpsetaten, Oslo Kommune. Rapport nr. 09/2008.

(20)

1.1 Grunnlag

Vannkvalitetsdata for Alna er hentet fra Miljørdirektroratets nettside Vannmiljø. Parameterne er gjennomsnittsverdier for alle blandprøver tatt på stasjon ALN6.

Vannkvalitet på vaskevannet som pumpes ut av tunnelen er basert på data fra Ekebergtunnelen. ÅDT for Ekebergtunnelen pr. 2012 er ca. 80 000. Estimert forurensning for vaskevann er gjort for

Ekebergtunnelen med fremskrevet ÅDT på 120 000 for 2039. Svartdalstunnelen og Grønliatunnelen har betydelig lavere ÅDT, ca. 30 000 for ÅDT i Svartdalstunnelen pr. 2012. Basert på ÅDT bør derfor forurensningskonsentrasjonen fra Ekebergtunnelen være høyere enn for Svartdalstunnelen og

Grønliatunnelen. Bjørvikatunnelen har tilnærmet lik ÅDT som Ekebergtunnelen.

Vannkvalitetsdata fra tunnelvaskevann er tatt fra vannprøve tatt på ferskt urenset vaskevann fra Ekebergtunnelen den 28.04.2016. Den løste andelen av forurensninger kan endre seg noe med oppholdstiden i sedimenteringsbassenget, hvorav noe kan danne kompleksbindinger og felle ut mens noe løses ut på grunn av endrede kjemiske forhold i vannet. Den løste andelen forurensninger antas å ha relativt lik konsentrasjon før og etter sedimentering og benyttes derfor som grunnlag for renset vaskevann. Dataene benyttes som grunnlag til beregning av forurensningskonsentrasjonen i innblandingssonen.

Stikkprøven er sammenliknet med en annen prøve av ferskt vaskevann fra Ekebergtunnelen tatt 03.09.2014 og verdier utregnet fra Statens vegvesen rapport Nr 99. «Estimering av forurensning i tunnel og tunnelvaskevann». Statistisk sett er erfaringstallene basert på et mindre tallmateriale og forurensningsproduksjonen bør derfor kun ses på som veiledende.

Forurensningskomponentene gis en farge for å indikere forurensningsnivået på parameteren. Det er benyttet følgende veiledere for klassifisering av den kjemiske vannkvaliteten:

Veileder TA 3001:2012 «Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota»

Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann Tilstandsklasser

II III For høy

Parameter AA-EQS MAC-EQS

Cu (Kopper) µg/l 2,6 2,6

Zn (Sink) µg/l 3,4 6

Tilstandsklasser

Parameter AA-EQS MAC-EQS

Cd (Kadmium) µg/l 0,2 II: 0,45

Ni (Nikkel) µg/l 20 n/a

Pb (Bly) µg/l 7,2 n/a

(21)

Vedlegg 1. Miljørisikovurdering – Utslipp etter rehabilitering av Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen

Ekebergtunnelen\VA\Miljørisikovurdering\Miljøriskkovurdering Vedlegg 1.docx Veileder TA -1468: 1997 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann

1.2 Vannkvalitet vaskevann

1.3 Vannkvalitet etter utblandingssone i Alna

Det er laget to senarioer for samlet vannkvalitet i Alna etter en innblandingssone. Med

innblandingsone menes den delen av en vannforekomst i umiddelbar nærhet av et punktutslipp hvor forvaltningsmyndighetene tillater at EQS-verdiene overskrides, forutsatt at EQS-verdiene i den resterende delen av vannforekomsten overholdes. Senarioene er verst tenkelig og normalsituasjonen.

Selv om forurensningskonsentrasjonene i innblandingssonen i Alna øker ved utslipp av vaskevann forverres ikke tilstanden til elva med hensyn på forurensningsparameterne.

Tilstandsklasser

I II III IV V

Parameter

Ubetydelig Forurenset

Moderat Forurenset

Markert Forurenset

Sterkt Forurenset

Meget Sterkt Forurenset

pH > 6,5 6,0 - 6,5 5,5 - 6,0 5,0 - 5,5 < 5,0

SS mg/l < 1,5 1,5 - 3 3 -5 5 -10 >10

TOC mg/l < 2,5 2,5 - 3,5 3,5 - 6,5 6,5 - 15 >15

TOT-N µg/l < 300 300 - 400 400 - 600 600 - 1200 > 1200

TOT-P µg/l < 7 7 - 11 11 - 20 20 - 50 > 50

Komponent Enhet Prøve: 28.04.2016 Prøve: 03.09.2014 Estimert forurensning

Total Filtrert Total Total

As (Arsen) µg/l 4,75 1,14 6,8

Cd (Kadmium) µg/l 0,37 0,067 0,65 13

Co (Kobolt) µg/l 15,6 3,99

Cr (Krom) µg/l 50,7 2,95 80 1012

Cu (Kopper) µg/l 287 3,95 510 10093

Mo (Molybden) µg/l 34,1 27

Ni (Nikkel) µg/l 39,3 11,9 53 822

Pb (Bly) µg/l 24,5 0,49 59 1002

V (Vanadium) µg/l 47,2 1,57

Zn (Sink) µg/l 1040 297 2300 31940

SS mg/l 430 910 81078

TOC mg/l 120 1,29 360

(22)

1.3.2 Senario: Normalsituasjon

Vannføring Alna: Gjennomsnitt 1350 l/s

Utslipp fra tunnel: Maks kapasitet en pumpe 70l/s

Total Filtrert Gj.sn blandprøve, filtrert Filtrert

As (Arsen) µg/l 4,75 1,14 -

Cd (Kadmium) µg/l 0,37 0,07 0,1 0,1

Co (Kobolt) µg/l 15,6 3,99 -

Cr (Krom) µg/l 50,7 2,95 2,71 3

Cu (Kopper) µg/l 287 3,95 16,5 14

Mo (Molybden) µg/l 34,1 27 -

Ni (Nikkel) µg/l 39,3 11,9 4,72 6

Pb (Bly) µg/l 24,5 0,49 3,33 3

V (Vanadium) µg/l 47,2 1,57 -

Zn (Sink) µg/l 1040 297 40 86

pH - 8 7,8 7,8

SS mg/l 430 48 117

TOC mg/l 120 6 26

TOT-N µg/l 1600

TOT-P µg/l 140

Komponent Enhet Prøve: 28.04.2016 Stasjon ALN-6 Innblandinggsone Alna

Total Filtrert Gj.sn blandprøve, filtrert Filtrert

As (Arsen) µg/l 4,75 1,14 -

Cd (Kadmium) µg/l 0,37 0,07 0,1 0,1

Co (Kobolt) µg/l 15,6 3,99 -

Cr (Krom) µg/l 50,7 2,95 2,71 3

Cu (Kopper) µg/l 287 3,95 16,5 16

Mo (Molybden) µg/l 34,1 27 -

Ni (Nikkel) µg/l 39,3 11,9 4,72 5

Pb (Bly) µg/l 24,5 0,49 3,33 3

V (Vanadium) µg/l 47,2 1,57 -

Zn (Sink) µg/l 1040 297 40 53

pH - 8 7,8 7,8

SS mg/l 430 48 67

TOC mg/l 120 6 12

TOT-N µg/l 1600

TOT-P µg/l 140