Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder
PROTOKOLL FOR MØTET 9. NOVEMBER 2015
Møtested: Sandefjord Motor Hotel, Sandefjord Møtets varighet: 4 timer
Forberedelsestid: 2 timer
Tilstede: Jørund A. Ruud, Telemark Unni Hanson, Vestfold Anne Sandum, Buskerud Knut A. Austad, Aust-Agder Meldt forfall: Gunn Margit Helgesen, Telemark
Edvard Mæland, Telemark (vara)
Andre: Sekretariatet (Fylkesmannen i Buskerud):
- Marit S. Hoen - Even Knutsen - Trine Nordli Fylkesmannen i Aust-Agder:
- Per K. Omholt - Lisbeth S. Kismul Fylkesmannen i Telemark:
- Odd F. Steen
- Aud Torild Stensrød Fylkesmannen i Vestfold:
- Arne Kristian Geving - Mona Olsrød
Mattilsynet – Sigurd Espeland Statens naturoppsyn – Espen Marker
Innkalling og saksliste godkjent
Postadresse: Leder for Rovviltnemnda: Saksbehandler:
Rovviltnemnda i region 2 Jørund A. Ruud Marit S. Hoen
c/o Fylkesmannen i Buskerud 35 91 73 98 / 909 13 996 Even Knutsen
Postboks 1604 [email protected]
3007 DRAMMEN
Saker til orientering
Rovviltnemnda v/leder Jørund A. Ruud
1. Kort informasjon om møte mellom Klima- og miljødepartementet og rovviltregionene 1, 2, 3, 5 og 6 i forbindelse med jerveforvaltningen i Sør-Norge.
2. Kort informasjon fra samordningsmøtet for landbruksorganisasjonene i rovviltregion 2 i Skien 6. november 2015.
Sekretariatet v/ Fylkesmannen i Buskerud
1. Brev av 16. oktober 2015 fra Rovviltnemnda i region 3 til Stortingets energi- og miljøkomiteen om det de mener er manglende oppfølging av rovviltforliket på
Stortinget fra 2011. Rovviltnemda i Oppland mener at Miljødirektoratet ikke har gjort nok i å sørge for restuttak av lisenskvotene.
2. Kort orientering om møtet mellom KLD, LMD og rovviltnemndene som skal holdes på Gardermoen 16. november 2015.
Fylkesmennene
Fylkesmennene orienterte om årets beitesesong med statistikk fra organiserte beitebruk og innkomne erstatningssøknader.
Mattilsynet
Mattilsynet ga en kort oversikt over årets beitesesong sett fra deres ståsted.
Statens naturoppsyn
Espen Marker viste status på skadeundersøkelser og rovviltforekomster i region 2 gjennom beitesesongen 2015.
Saker til behandling
Sak 15/2015 Godkjenning av protokoll fra møte 10. august 2015 Sak 16/2015 Kvotejakt på gaupe i 2016
Sak 17/2015 Budsjettsituasjonen 2015
Sak 18/2015 Lisensfelling av ulv 2015/2016 - ny vurdering
Eventuelt
Rovviltnemnda i region 2, 9. november 2015
Jørund A. Ruud, leder Anne Sandum
Sign. Sign.
Unni Hanson Knut A. Austad
Sign. Sign.
Sak 15/2015 Godkjenning av protokoll
Saksutredning fra sekretariatet
Følgende dokument legges til grunn for saksframlegget:
1. Utkast til protokoll fra møte 10. august 2015
Sekretariatets forslag til vedtak
Protokollen godkjennes uten merknader.
Vedtak (enstemmig)
Protokollen godkjennes uten merknader.
Sak 16/2015 Kvotejakt på gaupe i 2016
Saksutredning fra sekretariatet
Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:
• St. meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur
• Innst. S. nr. 174 (2003-2004)
• Lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
• Lov 29. mai 1981 nr 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven)
• Forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt
• Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 – Sør-Norge, vedtatt 18. november 2013.
• Stortingets rovviltforlik av 17. juni 2011 (Representantforslag 163 S (2010-2011))
• NINA Rapport 1179 Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2015
• Rovdata og Viltskadecenter Rapport nr. 2 2015. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. Bestandsovervåking av gaupe i 2015
• Innspill til Rovviltnemnda angående kvotejakt på gaupe vinteren 2016 – Anmodninger om endring av jaktområde for Bamble kommune.
Overvåkingsrapporter finnes på http://www.rovdata.no/Rapporter.aspx
Saksframlegget er drøftet og framlagt i samråd med øvrige fylkesmenn i rovviltregionen.
Sekretariatet anbefaler at det åpnes for kvotejakt på gaupe med en samlet kvote på 25 dyr fordelt fra jaktstart på sju områder. Det foreslås en grensejustering av
jaktområdene D og G slik at Bamble kommune innlemmes i G.
Hunndyrkvoten anbefales begrenset til åtte voksne dyr. Dette vil ventelig gi en
reduksjon i bestanden ned til bestandsmålet på 12 årlige ynglinger før kvotejakta i 2016.
Kvoten begrunnes med at:
1. regionen har en bestand som ligger over bestandsmålet (før jakt 2015) 2. tidligere avgang (før 2015) har ikke fullt ut gitt ventet effekt
3. prognosen for bestandsutviklingen etter sist års avgang indikerer en effekt av siste års jakt, men slik at bestanden før jakt i 2016 med stor grad av
sannsynlighet fortsatt vil ligge noe over målet.
4. det er lokalt fortsatt store tap av sau på utmarksbeite, men antall påviste skadetilfeller med gaupe som tapsårsak viser markert nedgang.
Videre anbefales fortsatt kvotefri jakt i prioritert beiteområde («buffersonen») i deler av Aust-Agder fylke. Ordningen med at familiegrupper er unntatt fra kvoten i en begrenset periode fra jaktstart (14 dager) foreslås videreført.
Saksopplysninger
Rovviltnemndas oppgave
1. Ta stilling til sin myndighet til å fatte vedtak (Rovviltforskriften § 7).
2. Vurdere kvote og bestemmelser for jakt på gaupe (Rovviltforskriften § 11 og lovkapittel II i naturmangfoldloven).
Hjemmelsgrunnlag
Under behandlingen av St.meld. nr 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur ble det vedtatt at bestandsmålsettingen for gaupe skal være 65 årlige ynglinger i Norge, hvorav tolv i region 2.
Gaupe forvaltes som en jaktbar art og det rettslige grunnlaget for Rovviltnemndas avgjørelse er Lov 31. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst (viltloven) § 9 (jaktbare viltarter og jakttider), jamfør Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 15 (forvaltningsprinsippet) og § 16 (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk), og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) § 11 (kvote for jakt på gaupe).
I naturmangfoldloven § 15 (forvaltningsprinsipp) står det:
Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås.
Rovviltforskriften § 7 regulerer når nemnda har myndighet til å fatte vedtak. Nemnda har myndighet dersom bestanden av den enkelte art ligger over det nasjonalt fastsatte
bestandsmålet for regionen. Vurderingen skal gjøres av nemnda for hver art basert på data fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Det er fastsatt nasjonalt mål om 12 årlige
ynglinger av gaupe i regionen, jamfør rovviltforskriften § 4.
Forskriften § 11 gir Rovviltnemnda hjemmel til å fastsette kvote for jakt på gaupe dersom vilkårene i § 7 er oppfylt og nemnda for øvrig mener situasjonen tilsier det. Kvoten fastsettes som antall dyr som kan felles i perioden 1. februar til og med 31. mars. Kvoten kan fordeles på kjønn og alder og angi om bestemte type dyr skal være unntatt, samt fordeles til ulike deler av regionen. Nemnda kan vurdere en kortere jaktperiode dersom særlige forhold tilsier det.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 og 12 skal ligge til grunn som en integrert del av beslutning om eventuell kvote, jamfør § 7. Også forvaltningsmålet for arter i § 5 skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen. Det samme gjelder § 14 om andre viktige
samfunnsinteresser. Prinsippet i § 11 anses ikke som relevant fordi det ikke er aktuelt å stille fordyrende vilkår.
1. Om myndighet til å fatte vedtak om kvotejakt på gaupe
Sekretariatets vurdering
Rovviltnemnda skal på vedtakstidspunktet ta stilling til om de har myndighet til å fatte vedtak.
Vurderingen skal baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jamfør forskriften § 7. Av rapporten
”Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2015”
(NINA Rapport 1179) framgår det at gjennomsnittet av dokumenterte ynglinger av gaupe i perioden 2013-2015 er 16,3 ynglinger i region 2 (2013: 16,5, 2014: 16,5 og 2015: 16). Dette innebærer at bestandsmålet for gaupe er nådd i regionen i alle disse årene og følgelig ligger gjennomsnittet for de siste tre år over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet.
Rovviltnemnda har derfor myndighet til å fatte vedtak om kvotejakt på gaupe for 2016, jamfør rovviltforskriften §§ 7 og 11.
2. Fastsettelse av kvote og bestemmelser om kvotejakt på gaupe i 2016
Gaupe forvaltes som en jaktbar art. Rovviltforskriften § 11 gir hjemmel til å fastsette kvote og bestemmelser for jakta. Kvotejakt på gaupe er en ordinær jakt etter viltloven § 9, jamfør naturmangfoldloven § 15, og arten skal forvaltes og sikres som levedyktig bestand, men kunne reguleres ved å høste overskuddet gjennom jakt. Jakttidsrammen er 1. februar til og med 31. mars. Rovviltnemnda kan fastsette en kortere jakttid dersom særlige forhold tilsier det, men ikke utvide jaktperioden.
Vedtak skal avgrense jaktområdet, bestemme antall dyr som kan skytes, eventuelt fordeling på kjønn og alder og om bestemte typer dyr skal være unntatt, samt nærmere vilkår for
gjennom-føring av kvotejakta i samsvar med regional forvaltningsplan. Rovviltnemnda kan til enhver tid endre eget vedtak om kvote dersom nye opplysninger tilsier det.
Figur 1. Kvotestørrelser og fellingsresultat ved kvotejakt på gaupe i Region 2 Sør-Norge i perioden 2008 – 2015. (Kilde: Rovbase/FM-Buskerud)
2.1 Prinsipper for offentlig beslutningstaking Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse (§ 1):
”Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.”
Etter naturmangfoldloven § 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.
Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jamfør § 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i § 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i § 5 nås på annen måte eller i annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært eneste hensynet å ta, jamfør også prinsippet om geografisk differensiert
rovviltforvaltning.
Etter naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i §§ 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.
Rovviltnemndas vedtak skal basere seg på kunnskap om artenes bestandssituasjon. Utgangs- punktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at all relevant eksisterende kunnskap skal legges til grunn, jamfør naturmangfoldloven § 8. I den forbindelse vises det til Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt og beskrivelsen av bestandssituasjonen for gaupe, sist ved NINA Rapport nr. 1179 Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2015.
2.2 Om kvotejakt i Forvaltningsplan for rovvilt i region 2
Gjeldende forvaltningsplan (2013) gir føringer om kvotejakt og i kapittel 7.2 heter det:
1. Kvote for gaupe skal være et aktivt virkemiddel for å regulere bestanden i forhold til bestandsmålet. Rovviltnemnda vil årlig (november året før) vurdere kvote for jakt på gaupe slik at bestanden forvaltes på bestandsmålet. Kvotejakt kan iverksettes når bestandsmålet for regionen er nådd. Kvotestørrelsen tilpasses bestandsnivået og fordeles til hensiktsmessige jaktområder ut fra beitebruk (sau), tapsforhold (sau) og påvist bestandsforhold (fordeling av familiegrupper), og på en slik måte at
bestandsmålet primært nåes innen forvaltningsområdet (skravert område).
Videre framgår det i omtalen av buffersonen (prioritert beiteområde) at:
• Kvotejakt på gaupe skal være et aktivt virkemiddel.
• Kvotefri jakt skal vurderes og være et normalt tiltak når bestandssituasjonen tilsier det.
Nærmere føringer for kvotejakt og kvotefri jakt framgår av forvaltningsplanen kapittel 7.7, blant annet at:
• Kvoten skal fastsettes og fordeles ut fra skadebildet på husdyr. For å sikre at
bestanden når bestandsmålet påfølgende år, skal det normalt settes en begrensning i antall voksne hunngauper eldre enn ett år som kan felles i regionen. Det skal årlig vurderes tiltak for å sikre best mulig uttak, herunder å unnta familiegrupper som
opptrer i lag fra tillatelsen, differensiert jaktstart og andre aktuelle tiltak som kan bidra til best mulig måloppnåelse.
• Som en videreføring av gjeldende ordning skal det når bestandssituasjonen tilsier det, opprettholdes kvotefri jakt på gaupe i kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Evje og Hornes og Bygland i Aust-Agder.
2.3 Bestandssituasjonen nasjonalt
I 2015 er det estimert 60,5 familiegrupper på landsbasis, som tilsvarer en bestand på litt i overkant av 350 dyr i Norge. Dette er bestandsstørrelsen før kvotejakta i 2015 og før
reproduksjons-sesongen. Dette er en økning i forhold til året før (13 %), men tredje år på rad bestanden er under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe.
Figur 2. Antall familiegrupper av gaupe på landsbasis før jakt (sirkler) og uttak av gaupe (stolpe-diagram) i perioden 1996–2015. Den stiplede linjen angir det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper. Antall familiegrupper i 2014 og 2015 er ikke direkte sammenlignbart med tidligere år, da overvåkingsmetodikken er endret i forbindelse med samordningen med Sverige. (Fra NINA Rapport 1179)
2.4 Bestandssituasjonen i region 2
I rovviltregion 2 har gaupebestanden vært relativt stabil de siste årene (15-17 familiegrupper).
Etter to år med nedgang i antall familiegrupper var det imidlertid en liten økning i 2012-2013, fra 14,5 til 16 og 16,5. Sist år har bestanden vært relativt stabil (svak nedgang) og var på 16 familie-grupper, som tilsvarer vel 90 dyr i regionen, se figur 3 og tabell 1 på neste side.
Det er påvist familiegrupper i Buskerud, Vestfold og Telemark i 2015 (yngling 2014). Fra året før er antall familiegrupper stabilt i Vestfold, økt i Telemark (+ 1) og redusert i Buskerud (- 0,5). I Aust-Agder ble det ikke påvist yngling, mot én året før.
Figur 3. Registrerte familiegrupper av gaupe i Region 2 Sør-Norge 1996 – 2015.
Mål om antall årlige ynglinger er 12 (vannrett linje). (Kilde: Rovdata / NINA)
Tabell 1. Antall familiegrupper av gaupe i region 2 siste tre år (2013-2015) og tre-års gjennom-snitt i perioden, kjent avgang av voksne hunngauper etter kvotejakt i 2015.
Kilde: Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (Rovdata/NINA Rapport 1179) og Rovbase.
2013 2014 2015
Aust-Agder 1 1 0
Telemark 8 9,5 10,5
Vestfold 3 0,5 0,5
Buskerud 4,5 5,5 5
Region 2 16,5 16,5 16
Gjennomsnitt for siste 3 år 15,7 16,3 16,3
Figur 4. Fordelingen av familiegrupper i 2015 i region 2 og tilgrensende regioner.
Familiegrupper i områder med ”lav” tetthet av byttedyr er angitt med store sirkler og familiegrupper i områder med ”høy” tetthet av byttedyr har små sirkler. Arealet av sirklene tilsvarer gjennomsnittlig leveområder i de ulike byttedyrkategoriene. (fra NINA Rapport 1179)
2.5 Kvotejakt og annen avgang av gaupe i region 2
Erfaringene viser at kvotejakt på gaupe er et effektivt forebyggende og bestandsregulerende virkemiddel. Et betydelig antall dyr (353) er felt siden jakta ble kvoteregulert i 1994 (figur 5), og avgangen i 2015 er det høyeste i hele perioden.
I 2015 ble hele kvota på 35 gauper felt. I tillegg ble kvota overskutt med ett dyr. Det ble felt ni voksne hunner og 19 voksne hanner. Kvoten var fordelt på sju jaktområder, og det ble felt dyr i alle. I tillegg ble det felt en gaupe i området med kvotefri jakt i Aust-Agder. Se oversikt i tabell 2 på neste side.
Per i dag er det ikke registrert avgang ut over kvotejakt (påkjørsler, sykdom, skadefelling) i 2015.
Figur 5. Avgang av gaupe i region 2 i perioden 1994-2015. (Kilde:Rovbasen 2.10.2015)
Som et skadeforebyggende tiltak er kvotene i regionen blitt fordelt mellom ulike jaktområder, i alt sju i 2014, se tabell 2 og kartvedlegg. I tillegg ble det åpnet for kvotefri jakt i deler av Aust-Agder (”buffersonen” mot Vest-Agder i rovviltregion 1). Utviklingen i kvoter og antall felte gauper de siste seks årene framgår i figur 1 på side 3.
Tabell 2. Resultat for kvotejakt på gaupe i region 2 i 2015*
*) Totalkvoten var på 35 dyr – 32 fra jaktstart. Hunndyrkvote på 12 dyr eldre enn ett år fordelt likt på to fellesområder.
**) Kjønn og alder ukjent.
2.6 Skadeomfang og tapsutvikling i region 2
Skadeomfang og tapsutvikling kan illustreres ved ulike data. Normalt vil en kunne forvente at skadedokumentasjon gir det mest objektive bilde av hvilket skadetrykk gaupe representerer i de ulike delene av regionen og derav utviklingen over tid.
I figur 6 vises en oversikt over utviklingen i omfanget av undersøkte skadetilfeller i regionen og per fylke i perioden 2000-2015 (se også tabell 3 side 11). Oversikten omfatter tilfellene der
Statens naturoppsyn har konkludert med at gaupe er sannsynlig tapsårsak (dokumentert eller antatt).
Tidligere år har det vært gjennomført tapsundersøkelser med dødssendere (Buskerud 2007, 2008 og 2011, Telemark 2009) og merking av gauper med gps-sendere (2006-2011) som i ulik grad har påvirket statistikken ved at flere kadavre blir funnet. Trenden er imidlertid entydig med reduserte skader femte året på rad. I 2015 er det (per 3. november) registrert i alt 33 antatte og dokumenterte gaupeskader i regionen (70 i 2014). Det er det lavest antall
registrerte skadetilfeller med gaupe som årsak i regionen siden dokumentasjonsarbeidet startet ved innføringen av erstatnings-ordningen i 1992/1993. Flest tilfeller blir gjenfunnet i
Buskerud og Telemark, hhv.70 % og 24 % av tilfellene i 2015. I Aust-Agder og Vestfold er det i år påvist få eller ingen skadetilfeller. Geografisk fordeling av påviste skadetilfeller i 2015 vises i kartet i figur 7 på neste side.
Figur 6. Antall sau og lam som er gjenfunnet og feltundersøkt i rovviltregion 2 i perioden 2000 – 2015, og der konklusjonen er dokumentert eller antatt gaupeskade (Kilde: Rovbase).
Figur 7. Påviste gaupeskader på husdyr i Region 2 Sør-Norge i 2015 (n=33) og i tilgrensende områder. Kilde: Rovbase (3.11.2015) (Skraverte områder=gaupeprioriterte områder)
Antall sau og lam som årlig erstattes som tapt til gaupe varierer. I figur 8 vises antall sau og lam som er erstattet av fylkesmennene som tapt til hhv. gaupe og uspesifisert rovvilt i perioden 2001-2014. I figur 9 er tilsvarende vist fylkesvis i perioden 2012-2014. De langt fleste dyra erstattes i Buskerud og Telemark. Antall sau erstattet var på sitt høyeste i 2007, mens erstatningen for tap til gaupe i 2014 var det laveste på ti år. Oversikt over antall sau og lam som erstattes etter beite-sesongen 2015 vil ikke foreligge før seinere. Søknadsfristen var 1. november.
Figur 8. Antall sau og lam erstattet som tatt av gaupe og som uspesifisert fredet rovvilt i region 2 i perioden 2001-2014 (Kilde: Rovbase).
Figur 9. Antall sau og lam erstattet som drept av gaupe i de enkelte fylker i region 2 i perioden 2012-2014 (Kilde: Rovbase).
For å få en viss oversikt over tap til rovvilt i 2015 er det i tillegg behov for å se på årets tapsomfang og utviklingen i antall sau og lam søkt erstattet som tap til gaupe. Dette er vist i tabell 3 og figur 10. Årets omfang av antall sau og lam søkt erstattet som tapt til gaupe i regionen er redusert i forhold til foregående år (756 færre). Også antall søknader er redusert (41 færre). Omfanget i antall dyr søkt erstattet er redusert i Buskerud og Telemark, prosentvis mest i Telemark (33 %). I Telemark er nedgangen betydelig for tredje året på rad, og i
Buskerud for andre året på rad (22 % nedgang). Søknadsomfanget i Aust-Agder og særlig Vestfold er langt lavere enn i Buskerud og Telemark. Omsøkte tap er tilnærmet eller noe høyere inn i fjor (Aust-Agder 10 % oppgang, Vestfold 6 %).
Tabell 3. Oversikt over søknader erstatning for sau drept av rovvilt i Region 2 i 2015.
Kilde: Rovbase 4.11.2015
Fylke Antall søknader (2014 i parentes)
Antall sau/lam slepp i utmark
Samlet tap
Antall sau/lam søkt erstattet, gaupe
Påviste skadetilfeller (2014 i parentes)
Buskerud 65 (94) 22 284 1 578 1 167 22 (45)
Vestfold 3 (3) 724 84 56 0 (0)
Telemark 63 (74) 17 258 1 500 838 8 (24)
Aust-Agder 30 (31) 5 645 675 198 2 (1)
Figur 10. Antall sau og lam søkt erstattet som drept av gaupe i region 2 i perioden 2013-2015.
Kilde: Rovbase 4.11.2015.
Fullstendig oversikt over årets beitesesong fra beite- og sankelag foreligger ikke, men i Buskerud tilsier rapporteringene så langt at det er reduserte tap i 2015.
2.7 Prognose for bestandsutvikling
Basert på antall familiegrupper påvist før jakt i 2015 og kjent uttak av voksne hunndyr har NINA i år beregnet framtidig bestandsutvikling (prognose) for landet som helhet og for den enkelte rovviltregion. Se tabell 4.
Tabell 4. Prognose for antall familiegrupper i Norge og i rovviltregion 2 i 2016 (med 75 % usikkerhetsintervall - CI), og sannsynligheten for at antallet vil være mindre i 2016 enn de nasjonale bestandsmålene. Prognosene er gitt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon etter kvotejakt 2015. Kilde: Rovdata/NINA Rapport 1179.
Bestandsmål Antall fam.grupper påvist i 2015
Prognose for ant. fam.gr. i 2016 (75 % CI)
Sannsynlighet for at bestanden er under nasjonalt mål i 2016
Norge 65 60,5 62 (52-72) 64 %
Region 2 12 16 13,4 (9,4-17,8) 36 %
Prognosen tilsier at det er sannsynlig at bestanden i region 2 fortsatt vil være noe over bestands-målet i 2016. For landet som helhet tyder prognosen på at bestanden før jakt i 2016 vil øke litt sammenlignet med året før, men fortsatt ligge under det fastsatte bestandsmålet.
Videre har NINA på landsbasis beregnet antall familiegrupper før jakt i 2017 basert på ulike senarioer for uttak av voksne hunndyr under jakta i 2016. Dette framgår av figur 11. Gitt en bestandsstørrelse etter prognosen på 60,5 familiegrupper i 2016, gir modellen størst
sannsynlighet for å havne på det nasjonale bestandsmålet i 2017 med et uttak på et sted mellom 15-30 voksne hunngauper i 2016.
Figur 11. Prognose for antall familiegrupper på landsbasis før jakta i 2017 gitt tre ulike senarioer for uttak av voksne hunndyr under jakta i 2016 (hhv. 15, 30 og 45). Sannsynligheten for å falle under bestandsmålet på 65 er hhv. 41 %, 67 % og 85 % for de tre senarioene.
Punktestimatene (sort prikk) er hhv. 68, 60 og 51 familiegrupper. Oransje felt angir 50 % usikkerhetsintervall og oransje+grått felt 75 %. Stiplet horisontal linje angir bestandsmålet på 65 familiegrupper.
Kilde: Rovdata/NINA Rapport 1179.
2.8 Sekretariatets vurdering
Naturmangfoldloven, viltloven og rovviltforskriften ligger til grunn for tilrådningen. Videre legger sekretariatet til grunn føringer i gjeldende forvaltningsplan.
Naturmangfoldloven § 16 slår fast at høsting bare kan tillates når best tilgjengelig
dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Videre følger det at det skal legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkningen høstingen kan ha på det biologiske mangfoldet for øvrig. Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstings-tradisjon i området og på skade som arten gjør. Ved kvotevedtakene har det vært vanlig å fastsette og styre kvote og områdeavgrensing i forhold til tap av sau, jamfør forvaltningsplanen og tidligere vedtak om kvotejakt på gaupe i regionen.
Rovviltforskriften § 7 annet ledd regulerer hva Rovviltnemnda skal legge vekt på når nemnda har myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe. Det følger av kommentarene til § 7 annet ledd at:
"Ved vurdering av felling eller jakt skal rovviltnemnden gjøre en samlet vurdering av bestandens status og forventede utvikling og sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Kravet til presisjon i forvaltningsvedtak både med hensyn til bruk av skadefellingstillatelser og kvotejakt/lisensfelling øker jo nærmere ned mot de nasjonale bestandsmålene den aktuelle rovviltart forvaltes."
Videre skal Rovviltnemnda legge prinsippene i §§ 8 til 12 i naturmangfoldloven til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jamfør § 7. Av § 8 første ledd framgår det at beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på
vitenskapelig
kunnskap om blant annet arters bestandssituasjon, samt effekten av påvirkninger. Videre skal forvaltningen legge vekt på erfaringsbasert kunnskap, jamfør § 8 siste ledd. Sekretariatet har i sitt saksframlegg lagt til grunn eksisterende kunnskap om gaupe. Gjennom statusrapporter fra Rovdata (det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt) og annen informasjon om overvåking av og forskning på gaupe er det svært god kunnskap om gaupebestanden. Det er også lagt til grunn erfaringer med forvaltningen av og utviklingen i gaupebestanden regionalt.
Kravet i naturmangfoldloven § 8 anses derfor oppfylt.
Gjennom dette kunnskapsgrunnlaget foreligger det også betydelig kunnskap om den samla belastningen som gaupebestanden blir utsatt for, jamfør naturmangfoldloven § 10. Avgangen av gaupe ut over naturlig dødelighet skjer i all hovedsak gjennom ordinær jakt regulert med kvote-begrensninger. Under forutsetning av at det sannsynliggjøres at ”bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle” det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen, jamfør rovviltforskriften § 7 og naturmangfoldloven § 10, anser sekretariatet at det er forsvarlig å åpne for jakt på gaupe i regionen i 2016.
Regionen har over lengre tid ligget over bestandsmålet. Ut fra foreliggende kunnskap om bestand og bestandsutvikling (2015), og siste års kjente avgang, er det fortsatt grunnlag for et relativt høyt uttak, men noe redusert i forhold til foregående år. Kravet til presisjon vil øke jo nærmere bestandsmålet gaupa forvaltes.
Nasjonalt er gaupebestanden redusert de siste fem årene og har de tre siste ligget under det nasjonale bestandsmålet. På tidligere møter mellom Klima- og miljødepartementet og rovviltnemndene har statsråden derfor vært tydelig på at kvotene samlet sett må reduseres.
Stortinget har imidlertid fastsatt konkrete bestandsmål for den enkelte region og
problemstilling anses ut fra det først og fremst å være aktuell for de rovviltregionene som
ligger godt under sitt regionale mål. For å oppnå bestandsmålet nasjonalt har Rovdata (NINA Rapport 1179) beregnet at det totale uttaket av voksne hunngauper bør være et sted mellom 15-30 i 2016. Den regionale kvota bør vektlegge dette.
Naturmangfoldlovens ”føre-var-prinsipp” i § 9 kommer til anvendelse i situasjoner hvor en ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter sekretariatets syn er kunnskapsgrunnlaget godt, og det legges derfor liten vekt på naturmangfoldloven § 9.
Sekretariatet mener at kvoten bør fastsettes med sikte på å nå det regionale bestandsmålet.
Avskytingen sist år (2015) vil ventelig gi bestandsreduksjon. Prognosen med grunnlag i tilgjengelig informasjon etter jakta i 2015, tilsier 13 familiegrupper i 2016
(usikkerhetsintervall på mellom 9-18). Det innebærer en overveiende sannsynlighet for at bestanden vil ligge noe over fastsatt bestandsmål i 2016.
En prognosemodell kan anvendes til å beregne hvor store uttak en region kan ha når regionen befinner seg i nærheten av bestandsmålet og det er ønskelig med en mest mulig stabil bestand.
For landet som helhet har NINA beregnet at en kan høste 0,43 voksne hunndyr per registrerte familie-gruppe hvis en ønsker en stabil bestand rundt bestandsmålet. Modellen viser også at en tilsvarende kan høste 1,27 gauper per registrerte familiegruppe. Når bestanden ligger rundt målet på 12 familiegrupper gir modellen et estimert totaluttak på 15 gauper, hvorav 5 voksne hunndyr, for å holde en stabil bestand i vår region.
For å holde bestanden stabil tilsier modellen etter anslått bestand før jakt i 2016 (13 familie- grupper), et uttak på 17 gauper hvorav seks voksne hunner. Denne type beregninger har imidlertid en viss usikkerhet som øker ved vurderinger på regionalt nivå. Erfaringene tilsier også at når bestandsreduksjonen først inntrer vil dette kunne skje raskt og relativt omfattende, jamfør bestandsutviklingen nasjonalt fram til 2015 og i region 2 i første halvdel av 2000-tallet (figur 2 side 5 og figur 3 side 6).
I tabellen under (tabell 5) er det angitt estimerte uttak som forventes å gi en tilnærmet stabil bestand for de ulike bestandsstørrelsene (antall familiegrupper). Ut fra bestanden før jakt i 2015 og prognosen anbefaler sekretariatet å ta utgangspunkt i 13,5 familiegrupper før jakt i 2015.
For å gi en ønsket bestandsregulerende effekt må kvoten være noe større enn det som i tabellen er angitt for å stabilisere bestanden.
Tabell 5. Estimert uttak av gaupe som ut fra ulike bestandsstørrelser stabiliserer bestanden.
Antall familie- grupper før jakt i 2016*
Estimert totaluttak
Estimert uttak av voksne hunngauper
Kommentar
12 15 (13,2-18,7) 5 (4,4-6,2) Bestandsmålet
13,4 17 (14,7-20,9) 6 (5,0-7,0) Prognose 2016 (NINA Rapport 1179) 16 20 (17,6-25,0) 7 (5,9-8,3) Bestand 2015 (NINA Rapport 1179)
18 23 (19,8-28,1) 8 (6,7-9,4) Høyeste prognose for 2016 (NINA Rapport 1179)
*) Antall familiegrupper før jakt i 2016 registreres ved sporinger vinteren 2015/2016 og rapporteres i mai 2016.
Naturmangfoldloven § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder innebærer også vurdering av lokalisering. Sekretariatet viser til at uttaket av gaupe i regionen bør skje ved fordeling av kvoten etter føringer i forvaltningsplanen. Her framgår det at fordelingen av kvoten skal vurderes ut fra bestandssituasjonen og tapsutviklingen. Sekretariatet legger i
saksframlegget derfor til grunn nasjonal og regional arealdifferensiering for gaupe, samt sist tilgjengelige kunnskap om forekomst av gaupe og beitebruk og tapsomfang i regionen.
I midtre og dels nordre del av regionen må bestanden anses som ”mettet”. Det kan imidlertid være betydelig variasjon i andelen hunngauper som får fram unger det enkelte år. Antall og fordelingen av familiegrupper vinteren 2015 var i stor grad sammenfallende med forrige år.
Avgangen av voksne hunndyr i 2015 er i antall størst i Telemark (6), hvorav fire i jaktområde F. I forhold til antall registrerte familiegrupper er uttaket tilsvarende høyt i Buskerud (3/6).
Dette, sammen med årets tapsbilde, tilsier en kvotefordeling som foregående år med vekt på midtre og nordre deler av regionen.
Kvotejakt på gaupe er en ordinær jakt etter viltloven § 9, jamfør naturmangfoldloven § 16 (høsting av vilt). Naturmangfoldloven § 11 om kostnadene ved miljøforringelse anses derfor ikke relevant.
Om kvotens størrelse
De siste tre årene har det vært et uttak på mellom 9 og 11 voksne hunner (i alt 29) og et totaluttak på mellom 23 og 37 gauper (i alt 89) i regionen, inkl. kvotefri jakt. Ut fra sist års uttak (37 gauper, hvorav 9 voksne hunner) vurderes bestanden før jakt i 2016 redusert, men fortsatt noe over bestandsmålet på 12 årlige ynglinger.
Det er registrert en effekt av kvotejakta i perioden 2009-2011 ved nedgang i gaupebestanden målt som antall ynglinger fra 19 i 2009 til 14,5 ynglinger i 2011. Dette ga en årlig reduksjon i gaupe-bestanden på 10-15 %. Antall ynglinger økte imidlertid noe igjen i 2012 (16) og har seinere holdt seg stabilt (16-16,5). Antallet voksne hunngauper som årlig yngler eller får fram unger vil kunne variere mellom år. Tap av sau ble de samme årene (2009-2011) noe redusert.
Antall påviste skadetilfeller gjennom kadaverundersøkelsene utført av Statens naturoppsyn viser i år en markert nedgang. Antall dyr søkt erstattet som tapt til rovvilt (gaupe) viser markert nedgang også i 2015. Foreløpige tall fra beitenæringen i Buskerud om samlet tap viser samme utvikling. Tilsvarende oversikt fra øvrige fylker foreligger ikke per nå (4. nov.).
Antall påviste familiegrupper før jakt i 2015 viste at utviklingen med ønsket
bestandsreduksjon ikke var oppnådd. Ut fra prognosen, og kunnskapsbasert erfaring med uttak og effekter i regionen, vurderes gaupebestanden før jakt i 2016 fortsatt å være over bestandsmålet. Ut fra bestands-situasjonen, tapsforholdene og nasjonalt fastsatt bestandsmål for regionen, foreslår sekretariatet at kvoten, både totalt og i antall hunndyr, legges på et nivå som gir bestandsnedgang med sikte på å nå målet om 12 ynglinger før jakta i 2017.
Sekretariatet mener det fortsatt bør iverksettes tiltak for å begrense uttaket av voksne hunndyr for å sannsynliggjøre at bestanden før jakt i 2017 nåes både regionalt og nasjonalt. Antall voksne hunndyr i kvoten bør derfor reduseres noe i forhold til 2015, men likevel slik at ønsket bestands-reduksjon i regionen oppnås. Ut fra erfaringer om gaupa og bestandens utvikling i regionen, og i relasjon til tidligere års prognoser, legger sekretariatet til grunn
bestandsvurderingens øvre sjikt for uttak. Kvoten bør imidlertid være balansert i forholdet mellom totalkvote og kvoten på voksne hunner for å sikre en fornuftig gjennomskyting av bestanden.
Sekretariatet legger fram følgende forslag til kvote for 2016:
En kvote på 25 dyr, hvorav 8 hunndyr ett år eller eldre. Hele kvoten tildeles fra jaktstart.
Kvoten vurderes å gi stor grad av sannsynlighet for å redusere bestanden ned til bestandsmålet før jakt i 2017. Samtidig gir den en rimelig sikkerhet for å sannsynliggjøre at ”bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle” det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Tatt i betraktning regionens produktive gaupebestand er antall hunndyr i kvoten heller ikke urimelig sett i forhold til samlet uttak på landsbasis som angis å sikre det nasjonale bestandsmålet.
Kvoten bør fordeles på sju jaktområder og med en fordeling som sikrer uttak i viktige beite- områder for sau med størst tap. Dette gjelder i hovedsak midtre og indre (vestre) deler av Telemark og nord og nordøstre deler av Buskerud. Deler av øvre Buskerud (spesielt Numedal) har imidlertid de siste årene hatt reduserte tap og mindre gaupeaktivitet.
Tilsvarende registreres i tilgrensende områder i Telemark (Vinje og Tinn) og i nedre deler av fylket.
Kvoten foreslås fordelt mellom sju jaktområder slik:
Jaktområde Forslag
delkvoter 2016
Delkvoter 2015 (ved jaktstart)
A Hallingdal 3 4
B Numedal 1 2
C Midtre/østre Buskerud 4 5
D Vestfold, søndre Buskerud, nedre Telemark
3 4
E Midt-Telemark 5 6
F Vest-Telemark og Setesdal 6 7
G Søndre Telemark og
sentrale og østlige Aust-Agder
3 4
Fordelingen er gjort ut fra føringer i forvaltningsplanen og grunngitt i tap og tapsutvikling for sau på utmarksbeite, samt generelle tilrådninger til en forsvarlig høsting av gaupe.
Foreslått kvote ligger høyere enn hva høstingsmodellen tilsier for å stabilisere bestanden, og vil derfor ventelig medføre bestandsnedgang. Kvoten er redusert i forhold til fjoråret, noe som begrunnes i forventet/beregnet bestandsutvikling.
Nasjonalt har bestanden de tre siste årene ligget under det vedtatte målet (65). Region 2 har like-vel ligget stabilt godt over sitt regionale mål. Det bør derfor gjennom kvota legges til rette for at bestanden reguleres ned til vedtatt bestandsmål for regionen, men justeres i
henhold til prognosene. Sekretariatet anbefaler da å legge seg i prognoseintervallets øvre sjikt og begrunner dette i regionens erfaringer med uttak og registrert bestandsutvikling. Forventet bestandsreduksjon har ikke fullt ut inntrådt tross økte uttak. Ut fra aldersanalyser er det få eldre dyr i uttaket, noe som indikerer en rask omsetningen i bestanden (stor årlig dødelighet gjennom jakt). Denne synes derfor kompensert ved høy reproduksjon og i tillegg en mulig netto innvandring fra naboregioner i nord og øst.
For å sikre at bestanden etter neste yngling (2016) fortsatt vil oppfylle bestandsmålet, vil sekretariatet anbefale en begrensning i antall voksne hunngauper (eldre enn ett år). Dersom bestanden før jakt i ettertid viser seg å avvike vesentlig fra forventet, vil dette kunne justeres ved kvotejakt i 2017, eventuelt i kommende jaktperiode dersom ny kunnskap tilsier det.
Ut fra bestandssituasjonen foreslår sekretariatet en videreføring av ordningen med kvotefri jakt i prioritert beiteområde (jaktområde H). Sonen omfatter kommunene Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkenes og Lillesand i Aust-Agder. Alle disse kommunene grenser mot
Vest-Agder i Rovviltregion 1 Vestlandet. Regionen har ikke mål om yngling av gaupe og har årlig åpnet for kvotefri jakt. Eventuell felling av voksne hunndyr i denne sonen anbefales ikke belastet hunndyrkvoten for øvrig.
Om inndeling i jaktområder
Omfanget av gaupeskader er størst i Buskerud og midtre og indre/vestre deler av Telemark.
Avhensyn til beitedyr og potensialet for skader, bør uttak av gaupe skje i de deler av regionen som har størst omfang av beitedyr og tap. Samtidig er det viktig å spre jaktuttaket for å sikre best mulig bestandsregulerende effekt av kvotejakta.
Utviklingen i antall sau søkt erstattet som tapt til gaupe viser en markert reduksjon i Telemark og Buskerud. For å differensiere uttaket i forhold til skade- og bestandssituasjonen, og for å sikre en fordeling av ynglinger i tråd med forvaltningsplanen, bør avskytingen i hovedsak fortsatt skje i midtre og nordre del av regionen.
Sekretariatet har vurdert fjorårets jaktområdegrenser i forhold til forvaltningsplanen.
Grensene sammenfaller fortsatt godt med intensjonene og det anses fornuftig å ha kontinuitet og forutsigbarhet i jaktområdeinndelingen. Sekretariatet anbefaler imidlertid med grunnlag i innspill fra Bamble (kommunen og jaktlag) om en justering av grensen mellom jaktområde F og G. Ved å overføre Bamble kommune fra jaktområde F til G vil arrondering i forhold til gaupas arealbruk og jaktutøvelsen i området ventelig bli bedre. (Se Kartvedlegg 1).
Om øvrige vilkår for kvotejakt på gaupe i 2016
Endringer i jaktområder og kvotefordeling under jaktperioden
Sekretariatet forslår å videreføre nemndas tidligere praksis som åpner for justering av jaktområder og omfordeling av gjenstående kvote underveis i jaktperioden. En ordning som har medført en ønsket og fornuftig fleksibilitet i forvaltningen.
Fordeling av hunndyrkvote og begrensning i jakt på familiegrupper
Rovviltnemnda har de to siste åra fordelt hunndyrkvoten til to soner (sammenslåtte
jaktområder). Tiltaket var ment som bidrag til å hindre at antall voksne hunner i kvoten skulle virke begrensende på det samlede fellingsresultatet. Sekretariatet anbefaler dette videreført.
Samtidig har familiegrupper som opptrer i lag blitt unndratt fra kvoten i jaktas to første uker.
Ordningen har fungerte godt og gitt ønsket resultat. Sekretariatet anbefaler derfor at også denne ordningen videreføres i 2016.
Reservekvote
Rovviltnemnda har tidligere avsatt reservekvote, senest for kvotejakta 2015. Ved store kvoter og usikkerhet om bestandsutviklingen kan dette gi fleksibilitet under jakta og ta høyde for eventuell ny kunnskap om bestandsforholdene. En reservekvote gir imidlertid
forvaltningsmessige ut-fordringer under jaktperioden. Utad kan en slik ordning oppfattes uforutsigbar og samtidig gi grunnlag for konflikt eller unødig «støy». Sekretariatet vil derfor innen årets kvoteforslag ikke anbefale å holde tilbake deler av kvoten som reservedyr.
Nemnda kan imidlertid med hjemmel i rovviltforskriften § 11 til enhver tid endre eget vedtak om kvote for jakt på gaupe dersom nye opplysninger tilsier det.
Andre forhold
Det forutsettes at detaljer om krav til jaktutøvelsen vil framgå av informasjon om kvotejakt på gaupe fra respektive fylkesmenn. Vilkår til jaktutøvelsen framgår av viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av denne, og det anses ikke behov for ytterligere presiseringer i vedtaket ut over kravet om jegers plikt til å holde seg oppdatert på status for kvotejakta og melding om felt dyr. Felte dyr meldes til Statens naturoppsyn og aktuell fylkesmann. Sekretariatet
anbefaler ut fra dette at vedtaket som tidligere synliggjør en informasjonsplikt minimum to ganger i døgnet og et tidskrav knyttet til melding om felt gaupe. Dette for å bidra til å redusere faren for overskyting av kvoten.
Sekretariatets forslag til vedtak
Rovviltnemnda i region 2 viser til at det nasjonale målet for gaupe i regionen er nådd både sist år og som gjennomsnitt for de tre siste. Rovviltnemnda har følgelig myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe etter rovviltforskriften § 11, jamfør §§ 4 og 7.
Etter en samlet vurdering med vektlegging på bestandssituasjonen, erfaringer med kvotejakt og bestandsutvikling i regionen og tap av bufe, finner Rovviltnemnda grunnlag for å fastsette en kvote for jakt på gaupe i 2016 med til sammen 25 dyr, hvorav maksimalt 8 hunner eldre enn ett år.
Et slikt uttak vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse. Eventuell
skadefelling og irregulær avgang etter at vedtaket om kvotejakt er gjort belastes kvoten.
Kvoten fordeles på sju jaktområder:
Jaktområde Beskrivelse Delkvote
A Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå kommuner i Buskerud 3 B Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner i Buskerud 1 C Modum, Krødsherad, Sigdal, Ringerike, Hole, Lier, Røyken og
Hurum kommuner, og Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner øst og nord for Drammensvassdraget, iBuskerud
4
D Vestfold fylke, Kongsberg kommune og Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner vest og sør for Drammensvassdraget, i Buskerud fylke og Nome, Skien, Porsgrunn og Siljan i Telemark
3
E Tinn, Seljord, Hjartdal, Notodden, Bø og Sauherad kommuner i Telemark
5 F Vinje, Tokke, Kviteseid og Fyresdal kommuner i Telemark og
Bykle og Valle kommuner i Aust-Agder
6 G Åmli, Froland, Vegårdshei, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Arendal
og Grimstad kommuner i Aust-Agder og Nissedal, Drangedal, Bamble og Kragerø kommuner i Telemark
3
Hunndyrkvoten fordeles med fire dyr til jaktområdene A-B-E-F og fire til jaktområdene C- D-G.
Kvoten gjelder ikke i prioritert beiteområde (Jaktområde H: Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkenes og Lillesand kommuner i Aust-Agder) der det åpnes for kvotefri jakt.
Begrunnelse for vedtaket går fram av saksframlegget til sekretariatet.
Eventuelle endringer i vedtatt jaktområdeinndeling og kvotefordeling vurderes i jaktperioden av Rovviltnemndas leder i samråd med sekretariatet.
Kvotejakt på gaupe er fra og med 1. februar til og med 31. mars, men med jaktforbud langfredag, påskeaften og første påskedag (25. - 27. mars 2016).
Rovviltnemnda kan til enhver tid endre vedtaket dersom nye opplysninger tilsier det.
Følgende vilkår gjelder for utøvelse av kvotejakt på gaupe i 2016:
• Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som er underlagt alle bestemmelsene i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven.
• Familiegrupper av gaupe som opptrer sammen er med virkning fram til og med 14.
februar unntatt fra tillatelsen. De tiltak som er mulige for å unngå at familiegruppe felles i denne perioden, skal være iverksatt.
• Jeger/Fangstmann plikter å holde seg løpende oppdatert om status på kvotejakta via fylkesmennenes informasjonstelefoner.
• Rapportering og informasjonsplikt:
o Informasjonsplikt: Jeger plikter å holde seg jevnlig oppdatert gjennom dagen
om status for kvotejakta i området. Jeger skal minimum ringe opplysnings- telefonen om gaupejakt før jaktstart og mellom kl. 12 og 13 daglig.
o Rapporteringsplikt: Felling av gaupe skal umiddelbart og senest innen 30
minutter meldes til Statens naturoppsyn og aktuell fylkesmann.
Vedtak (enstemmig)
Rovviltnemnda i region 2 viser til at det nasjonale målet for gaupe i regionen er nådd både sist år og som gjennomsnitt for de tre siste. Rovviltnemnda har følgelig myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe etter rovviltforskriften § 11, jamfør §§ 4 og 7.
Etter en samlet vurdering med vektlegging på bestandssituasjonen, erfaringer med kvotejakt og bestandsutvikling i regionen og tap av bufe, finner Rovviltnemnda
grunnlag for å fastsette en kvote for jakt på gaupe i 2016 med til sammen 25 dyr, hvorav maksimalt 8 hunner eldre enn ett år.
Et slikt uttak vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse. Eventuell
skadefelling og irregulær avgang etter at vedtaket om kvotejakt er gjort belastes kvoten.
Kvoten fordeles på sju jaktområder:
Jaktområde Beskrivelse Delkvote
A Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå kommuner i Buskerud 3 B Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner i Buskerud 1 C Modum, Krødsherad, Sigdal, Ringerike, Hole, Lier, Røyken og
Hurum kommuner, og Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner øst og nord for Drammensvassdraget, iBuskerud
4
D Vestfold fylke, Kongsberg kommune og Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner vest og sør for Drammensvassdraget, i
Buskerud fylke og Nome, Skien, Porsgrunn og Siljan i Telemark
3
E Tinn, Seljord, Hjartdal, Notodden, Bø og Sauherad kommuner i Telemark
5 F Vinje, Tokke, Kviteseid og Fyresdal kommuner i Telemark og Bykle
og Valle kommuner i Aust-Agder
6
G Åmli, Froland, Vegårdshei, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner i Aust-Agder og Nissedal, Drangedal, Bamble og Kragerø kommuner i Telemark
3
Hunndyrkvoten fordeles med fire dyr til jaktområdene A-B-E-F og fire til jaktområdene C-D-G.
Kvoten gjelder ikke i prioritert beiteområde (Jaktområde H: Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkenes og Lillesand kommuner i Aust-Agder) der det åpnes for kvotefri jakt.
Begrunnelse for vedtaket går fram av saksframlegget til sekretariatet.
Eventuelle endringer i vedtatt jaktområdeinndeling og kvotefordeling vurderes i jaktperioden av Rovviltnemndas leder i samråd med sekretariatet.
Kvotejakt på gaupe er fra og med 1. februar til og med 31. mars, men med jaktforbud langfredag, påskeaften og første påskedag (25. - 27. mars 2016).
Rovviltnemnda kan til enhver tid endre vedtaket dersom nye opplysninger tilsier det.
Følgende vilkår gjelder for utøvelse av kvotejakt på gaupe i 2016:
1. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som er underlagt alle bestemmelsene i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven.
2. Familiegrupper av gaupe som opptrer sammen er med virkning fram til og med 14. februar unntatt fra tillatelsen. De tiltak som er mulige for å unngå at
familiegruppe felles i denne perioden, skal være iverksatt.
3. Jeger/Fangstmann plikter å holde seg løpende oppdatert om status på kvotejakta via fylkesmennenes informasjonstelefoner.
4. Rapportering og informasjonsplikt:
o Informasjonsplikt: Jeger plikter å holde seg jevnlig oppdatert gjennom dagen
om status for kvotejakta i området. Jeger skal minimum ringe
opplysnings-telefonen om gaupejakt før jaktstart og mellom kl. 12 og 13 daglig.
o Rapporteringsplikt: Felling av gaupe skal umiddelbart og senest innen 30
minutter meldes til Statens naturoppsyn og aktuell fylkesmann.
Kartvedlegg 1
Sekretariatets innstilling til jaktområder og kvotefordeling (N=25) ved kvotejakt på gaupe i region 2 i 2016:
Kartvedlegg 2
Jaktområder og vedtatt kvotefordeling (32 av 35 dyr) ved jaktstart 1. februar for kvotejakt på gaupe i region 2 Sør-Norge 2015:
Sak 17/2015 Budsjett 2015 - forebyggende og konfliktdempende tiltak Orientering om budsjettsituasjonen
Saksutredning fra sekretariatet
Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:
1) Protokoll fra møtet 23. mars 2015 og vedtak i sak 4/2015 Budsjett 2015 - fordeling av midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT) i region 2 og drift av Rovviltnemnda og sekretariatet
• Brev fra Miljødirektoratet datert 20. mars 2015 om «Planleggingsrammer for rovviltnemndene i 2015 – Kap. 1420 post 21 og post 73» og «Andre runde - supplerende tildelingsbrev 2015 på miljøområdet» datert 3. juni 2015
• Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak av 1. januar 2013, nr. 03
• Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 – Sør-Norge, november 2013
Saksopplysninger Budsjettsituasjonen
Rovviltnemnda i region 2 Sør-Norge vedtok årets budsjettdisponering i møte 23. mars under sak 4/2015. Vedtaket ble gjort med forbehold om justering, da vi ennå ikke hadde mottatt planleggingsrammen for 2015 og la budsjettet for 2014 til grunn.
I planleggingsrammen fra Miljødirektoratet er det skilt mellom tilskudd kap. 1420.73 og tjenestekjøp og drift av nemnder og sekretariat kap. 1420.21. I henhold til direktoratets brev fikk vi i år redusert rammen med kr 300 000 over kap. 1420.73. Budsjettvedtaket (se under) med fordeling av midler til fylkesmennene i region 2 ble derfor justert i tråd med
tildelingsrammene og presiseringen i vedtaket om bruk av samme fordelingsnøkkel ved endret budsjettramme for 2015.
• Tilskudd kap. 1420.73 - Kr 2 700 000
• Tjenestekjøp kap. 1420.21 - kr 350 000
• Drift av nemnda/sekretariatet kap. 1420.21 – kr 450 000
Av i alt 3,5 mill. kroner over kapittel 1420, var det altså satt av 2,25 millioner kroner til tiltak i fylkene. Disse ble utbetalt til den enkelte fylkesmann ved tildelingsbrev fra
Miljødirektoratet. Fylkesmennene rapporterer direkte til Miljødirektoratet på bruken av disse midlene.
Tilskudd over kap. 1420.73 er i stor grad brukt til eksterne søknader om forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak og fylkesmennenes egne initierte tiltak (Aust- Agder: bruk av kadaverhund, Telemark og Buskerud: organisering av skadeberedskap).
Samtlige fylkesmenn i regionen rapporterer om at FKT-midlene tildelt for 2015 er disponert i sin helhet.
Nytt i år er at vi avsatte kr 450 000 av tilskuddsmidlene over kap. 1420.73 til beredskap og akutte situasjoner, felles for alle fylkene. Midlene er forvaltet av sekretariatet. Rammen har vært romslig nok i forhold til behovet i år. Det har ikke vært aktuelt for Vestfold å bruke av disse midlene i år. Fylkesmannen i Buskerud har et forventet forbruk på kr 100 000 i forbindelse med to iverksatte skadefellingsforsøk på ulv på forsommeren i år. Telemark er usikker på hvor stort forbruket blir, men antar at det er i størrelsesorden det samme som for Buskerud (gjelder også skadefellingsforsøk på ulv i sommer). FM i Aust-Agder forventer søknader for ca. kr 50 000. Gjenværende midler på ca. kr 200 000 foreslås omfordelt til posten «fordeling til fylkene» (ordinære FKT-tiltak), til de fylkene som ev. har ubehandlede og aktuelle søknader for 2015.
Tjenestekjøp over kap. 1420.21 er brukt til å dekke utgifter i forbindelse med den innførte beredskapsordning/vakttelefon i fylkene i gjennom hele beitesesongen (fra og med 15. mai til og med 15. oktober). Fylkesmennene i regionen har også en ordning med vakttelefon i
forbindelse med kvotejakt og lisensfelling. I vedtaket fra 23. mars 2015 ble det bestemt at noen av de avsatte midlene til tjenestekjøp, også skulle gå til å dekke deler av denne ordningen. Mens de andre fylkesmennene fikk overført kr 70 000 over tjenestekjøp kap.
1420.21, fikk Fylkesmannen i Buskerud kr 140 000. Kr 70 000 av disse er brukt til et prosjekt i regi av Telespor med utprøving av såkalte lammenoder. Nodene er testet ut i Buskerud og Aust-Agder. Fristen for å rapportere er først i desember.
Drift av nemnda og sekretariatet over kap. 1420.21 som hadde en ramme på kr 450 000, forventes å gå i null.
Post Tilskudd
Kap. 1420.73, kr
Tjenestekjøp Kap. 1420.21, kr
Drift av nemnda og sekretariat
Kap. 1420.21, kr
Ramme for region 2 2 700 000 350 000 450 000
Rovvilt-nemnda, drift 190 000
Sekretariatet, drift 260 000
Ny! Beredskap og akutte situasjoner, felles for alle fylkene, forvaltes av
sekretariatet v/FM Buskerud
450 000
Fordeling til fylkene: 2 250 000 350 000
Aust-Agder 230 000 70 000
Telemark 1 005 000 70 000
Vestfold 10 000 70 000
Buskerud 1 005 000 140 000
* Tall markert med gult er justert i tråd med endret budsjettramme for 2015.
Sekretariatets framlegg til vedtak
Rovviltnemnda tar budsjettet og foreslåtte omdisponeringer til orientering.
Vedtak (enstemmig)
Rovviltnemnda tar budsjettet og foreslåtte omdisponeringer til orientering.
Sak 18/2015 Lisensfelling ulv i 2015/2016 – Ny vurdering
Saksutredning fra sekretariatet
Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:
• RRN vedtak 12/2015 (Lisensfelling ulv i 2015/2016)
• Rovdata/Viltskadecenter/Høgskolen i Hedmark – 1-2015 Bestandsovervåking av ulv vinteren 2014-2015
Overvåkingsrapporten finnes på http://www.rovdata.no/Rapporter.aspx
Kvoten på to ulver er fylt og lisensfellingen er derfor stanset. Det kan ikke med sikkerhet eller stor sannsynlighet fastslås per i dag at det fortsatt er ulv i regionen. På nåværende tidspunkt mener derfor sekretariatet at det ikke er grunnlag for å endre tidligere vedtak ved å øke kvoten. Dersom nye opplysninger tilsier det kan Rovvilt- nemnda imidlertid vurdere dette på nytt seinere.
Saksopplysninger
Rovviltnemnda åpnet for lisensfelling av ulv i region 2 ved vedtak 12/2015 (22. juni). Kvoten var på to dyr felles for hele rovviltregionen. Ved fellinger i Buskerud (Gol, 20. oktober) og Telemark (Fyresdal, 25. oktober) (begge voksne hanner) er kvoten fylt og lisensfellingen stanset.
Etter vedtaket i juni er det i tillegg til fellingene i region 2 registrert en avgang på ytterligere to dyr i Norge (Rovbase per 1.11.2015). Disse er felt i Oppland (skadefelling i Nord-Fron, 20.
juli) og Akershus (nødverge i Lørenskog, 13. oktober). Sistnevnte var alfatispa i Østmarka- reviret.
Vinteren 2014/2015 ble det registrert to ynglinger i Norge (revirene Julussa og Letjenna i Hedmark). Bestandsmålet om tre årlige ynglinger er således ikke nådd. Så langt er det påvist én yngling i 2015 (Østmarkareviret).
Det er per i dag ikke påvist eller sannsynliggjort at det fortsatt er ulv i regionen etter fellingene i Buskerud og Telemark.
Sekretariatet viser for øvrig til saksframlegget i sak 12/2015.
Sekretariatets vurdering
Lisensfelling er motivert ut fra behovet for skadereduksjon ved å begrense artens vekst og/eller utbredelse. Forutsetningen for å vedta utvidet kvote for lisensfelling av ulv vil derfor være at det foreligger opplysninger som kan bekrefte fortsatt forekomst i regionen. Per nå foreligger ikke slik dokumentasjon og sekretariatet kan derfor ikke se grunnlag for endret vedtak.
Rovviltnemnda kan imidlertid endre kvoten på et seinere tidspunkt dersom nye opplysninger tilsier det.
Sekretariatets framlegg til vedtak
Rovviltnemnda i region 2 har som følge av fylt kvote vurdert endret vedtak om lisensfelling av ulv i 2015/2016. Ut fra foreliggende kunnskap finner ikke nemnda grunnlag for å endre tidligere vedtak om lisensfelling av ulv i regionen. Ved eventuelt nye opplysninger vil nemnda kunne vurdere situasjonen på nytt.
Vedtak (enstemmig)
Rovviltnemnda i region 2 har som følge av fylt kvote vurdert endret vedtak om lisensfelling av ulv i 2015/2016. Ut fra foreliggende kunnskap finner ikke nemnda grunnlag for å endre tidligere vedtak om lisensfelling av ulv i regionen. Ved eventuelt nye opplysninger vil nemnda kunne vurdere situasjonen på nytt.
Sak 19/2015 Eventuelt
Klima- og miljødepartementet har igjen overfor rovviltnemndene understreket behovet for en tydelig soneforvaltning (brev av 12. mars 2015, brev til Rovviltnemnda i region 7 med kopi til de øvrige nemndene og dagsorden for møte mellom politisk ledelse i KLD og LMD og
rovviltnemndene mandag 16. november 2015 på Gardermoen). Føringene gir stadig uttrykk for at soneforvaltningen skal være tydelig og forutsigbar.
I vår region omhandler sonering kun gaupe ved at det ikke er nasjonalt fastsatt mål om yngling for de øvrige store rovpattedyra. Rovviltnemnda i region 2 behandlet geografisk differensiering i rovviltregion 2 i møte 25. november 2014 og vedtok følgende (enstemmig) i sak 23/2014:
Rovviltnemnda har gjennomgått forvaltningsplanens sonering med utgangspunkt i oppdraget fra Klima- og miljødepartementet og føringer i egen plan. Forvaltningsplanen ble vedtatt så sent som i november 2013, og Rovviltnemnda kan med dagens erfaringsgrunnlag ikke se behov for endringer på nåværende tidspunkt.
Rovviltnemnda ønsker ingen gjennomgang av forvaltningsplanen med sikte på en tydelig soneforvaltning nå i slutten av sin periode, men ser det som naturlig at arbeidet med rullering av forvaltningsplanen igangsettes så snart ny rovviltnemnd (for perioden 2016-2019) er konstituert.
