Utvalgte naturtyper – hvorfor er
slåttemark blitt en utvalgt naturtype?
Fagsamling i Elverum, 15.10.13
Jeg vil snakke om…
• Forankring av slåttemark som
utvalgt naturtype i henhold til
Naturmangfoldloven
• Handlingsplan slåttemarker
• Litt om biologien i slåttenger
• Eksempler
Naturmangfoldloven
§ 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer)
Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske
prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers
funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas
så langt det anses rimelig.
Hvordan oppfylle § 4?
• Vern
• Utvalgt naturtype:
– Styrke: mindre kontroversielt enn vern, åpner for en bruk av områder i større grad enn vern,
tilgang til tilskuddsordninger
– Svakhet: svak beskyttelse i forhold til vern
§ 52 (utvalgte naturtyper)
Ved avgjørelsen av om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges særlig vekt på om
• a) naturtypen har en utvikling eller tilstand som strider mot målet i § 4, Slåttemarker står på rødlista for naturtyper I Norge og har status «sterk truet» (EN) pga sterk arealreduksjon og sterk tilstandsreduksjon
• b) naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte
arter (les: truete arter), F.eks. dragehode og svartkurle
§ 52 forts:
• c) naturtypen har en vesentlig andel av sin
utbredelse i Norge, eller (Ja, ikke så sterk intensivering i Norge som i de fleste andre land i nord Europa. Vi har mer igjen.)
• d) det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen.
Ved utvelging av en naturtype der aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak er en forutsetning for ivaretakelse av naturtypen, skal staten legge frem en handlingsplan for å sikre naturtypen.
Handlingsplan slåttemark
• Slåttemark inkl lauveng og slåttemyr har fått UN status, iverksetting av handlingsplan siden 2010
• I tillegg ca 50 som kun finansieres gjennom RMP
• UN midler (MD) og RMP midler (LMD) utfyller hverandre godt for
denne naturtypen 0
50 100 150 200 250 300 350 400 450
2009 2010 2011 2012 2013
Ant. lokaliteter slåttemark i skjøtsel gjennom 82-posten
?
Kilde: Miljødirektoratet 2013
Bruk av midler 2013
Skjøtselstiltak
Slåttemark (min 380 lok) Kr 10 285 000
kr 15 090 000 Kystlynghei (ca 50 lok) Kr 4 265 000
Høstingsskog (ca 5 lok) Kr 540 000
Skjøtselsplaner
kr 3 530 000
Kilde: Miljødirektoratet 2013
De fleste lokaliteter har skjøtselsplan
• Pr 2012:
• 99 avtaler inngått
Ikke
skjøtselsplan Skjøtselsplan Skj. Plan
utarbeides
Kilde: Miljødirektoratet 2013
Naturtypen slåttemark
• Ikke pløyd eller tilsådd
• Lite gjødslet
• Består av viltvoksende arter men slåtten påvirker artsutvalg og konkurranseforholdet
mellom artene
• Ofte høyt biologisk mangfold
• Lang historie i Norge
• Variasjoner i driftsmåter fra distrikt til distrikt
Biologisk mangfold
• Mer enn ”antall arter”:
omfatter også all variasjon av naturtyper og genetisk variasjon innen en art
• Slåttengene er også
«levende genbanker» for kultiverte fôrvekster (kvein, rapp, kløver etc.)
Artsrik naturbeitemark i fjellet med bl.a. følblom
Foto: Kristina Norderup 2008
Hvorfor kan slåttemarker bli «ekstremt»
artsrike?
• Slått forskyver
konkurranseforholdet mellom arter
• Høyvokste gras og urter holdes i sjakk av slåtten og får ikke anledning til å
dominere og utkonkurrere konkurransesvake arter
• Lavvokste og lyselskende arter kan dermed vokse side om side med de
konkurransesterke artene, hvilket gir rom for et
høyere antall av både gras og urter i enga
Artsrik kulturmark på Fjellstølen, Nord Aurdal
Ikke bare karplanter i slåttenga!
13
Foto: U. Falkdalen
Foto: T. Enzensberger Silkerødskivesopp
Greinkøllesopp
Gjødsling reduserer artsmangfoldet
• En del arter tåler ikke (sterk) gjødsling
• Gjødsling gir
nitrogenelskende (ofte storvokste og
konkurransesterke) arter et fortrinn slik at de kan
utkonkurrere lavvokste gras og urter
Snøsøte. Foto: Kristina Norderup 2008
Slåttengene med sitt høye biologiske mangfold ivaretas best ved at den
tradisjonelle bruken opprettholdes
Skjøtselsplanen:
– Beskrivelse av artssammensetning, tidligere og nåværende bruk
– Kortsiktige og langsiktige mål for restaurerings- og skjøtselstiltak
– Tiltaksbeskrivelser med kart – Tidspunkt for slått/(beite)?
– Hvor ofte? Redskaper?
– Plan for tørking, oppsamling og fjerning/bruk av høyet – Hvordan fjerne lauvoppslag
– Hvordan vurdere effekten av tiltakene
– Tid for eventuelle justeringer av skjøtselsplanen
Slåtteng i god hevd
Slåtteng i god hevd
Slåtteng? Nei…..
Naturtype slåtteng? Nei…..
Slåtteng? Ja, men….
Eksempler på slåttenger aktuelle for
Handlingsplan Slåttemark i Hedmark
Hytjanstorpet
Rokoberget
Solberg
Foto: K. Ekelund
Fra skjøtselsplanutkast Solberg gård
Kilde: K. Ekelund 2013
