Statsråden
Husbanken
Postboks 824, Bedriftssenter
3007 DRAMMEN
Deres ref Vår ref Dato
05/3060-1 THA 17.01.06
Tildelingsbrev for 2006 INNLEDNING
Kommunal- og regionaldepartementet redegjør i dette brevet for bevilgninger, tilsagnsfullmakter og låneramme som Husbanken kan disponere i 2006 og hvilke inntekter som forutsettes i 2006.
Hoved- og arbeidsmål for bolig- og bygningspolitikken framgår av St.prp. nr. 1 (2005- 2006) Kommunal- og regionaldepartementet og St.prp. nr 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1 Om endringer av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006. Budsjettproposisjonene
inneholder mål og tildelingskriterier for de enkelte budsjettpostene og gir føringer for bruk av bevilgningene for 2006. Videre vises det til forskrifter og retningslinjer for Husbankens bostøtte og låne- og tilskuddsordninger.
I dette tildelingsbrevet utdyper og konkretiserer Kommunal- og regionaldepartementet arbeidsmål og oppgaver for Husbanken i 2006. Tildelingsbrevet følger strukturen i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
STRATEGISKE UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I 2006
Husbanken skal bidra til velfungerende boligmarkeder, effektive byggeprosesser og bærekraftige og universelt utformede boliger og bygninger. Husbanken skal legge til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet kan etablere seg i en egnet bolig og
beholde den. Departementet vil framheve følgende satsningsområder i 2006:
• Videreutvikling av Husbanken som kompetansesenter for boligpolitikken
• Forebygging og bekjempelse av bostedsløshet
• Videreutvikling av virkemiddelbruken overfor vanskeligstilte herunder bostøtteordningen, boligtilskuddet og startlånordningen
• Stimulere til stedsutvikling, byggeskikk og områdeutvikling med god kvalitet
• Øke antallet universelt utformede boliger, bygninger og uteområder
• Øke antallet boliger og bygninger med gode miljøkvaliteter
Husbanken skal påse at oppgavene utføres innenfor de lover, regler og rammer som gjelder og utøve sin virksomhet for øvrig innenfor god forvaltningsskikk.
HOVEDMÅL 1: ET GODT FUNGERENDE BOLIGMARKED OG EN EFFEKTIV BYGGEPROSESS
Innledning
Et hovedmål i bolig- og bygningspolitikken er å legge til rette for velfungerende boligmarkeder.
Arbeidsmål 1.1: Godt og effektivt juridisk rammeverk for bolig- og byggsektoren Husbanken skal ha nødvendige kunnskaper om det offentligrettslige regelverket og regelverksutvikling som ligger til grunn for bolig- og byggsektoren, herunder plan- og bygningsloven og boliglovene. Det vises i den forbindelse til pågående arbeid i
departementet med en odelstingsproposisjon om ny plan- og bygningslov på bakgrunn av NOU 2005: 12 Mer effektiv bygningslovgivning II. Det kan være aktuelt å trekke Husbanken inn i deler av dette arbeidet.
EUs statsstøtteregelverk gir føringer for utformingen av den nasjonale politikken også på boligområdet. Det legges til grunn at Husbanken setter av ressurser og bidrar faglig i departementets arbeid med slike saker.
Arbeidsmål 1.2: Økt bruk av IKT i plan- og byggesaksbehandling
Husbanken bes holde seg orientert om arbeidet med Byggsøk og legge til rette for et godt og effektivt samspill mellom Husbankens lånesystemer og
byggesaksbehandlingen.
Arbeidsmål 1.3: Effektiv byggesaksbehandling i kommuner og hos Fylkesmannen Arbeidsmålet innebærer ikke ansvar eller oppgaver for Husbanken.
Arbeidsmål 1.4: Redusert vekst i byggekostnader gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet
Husbanken, Staten bygningstekniske etat og Byggekostnadsprogrammet skal gjennom samarbeid og god kommunikasjon bidra til høy kvalitet i byggingen og økt
produktivitet i næringen. Husbanken skal bidra til å formidle erfaringer og kunnskap som innhentes gjennom Byggekostnadsprogrammets prosjekter.
Husbanken har ansvar for å framheve eksempler på byggeprosjekter som på en
kostnadseffektiv måte implementerer god boligkvalitet. Husbanken skal dokumentere kostnadsutviklingen for boliger som anskaffes med bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Departementet ønsker overvåkning av kostnadsutviklingen for kommunalt disponerte boliger og boliger med miljø- og tilgjengelighetskvaliteter.
Husbanken skal kort rapportere på dette i kvartalsrapporteringen.
Arbeidsmål 1.5: God kompetanse og effektivt tilsyn med byggevirksomheten Husbanken skal være orientert og ha relevant kompetanse om byggemarkedet og byggevirksomheten for å ivareta Husbankens kjerneoppgaver. Departementet ber Husbanken om å videreføre et godt samarbeid med byggenæringen.
Arbeidsmål 1.6: Informasjon og gjennomsiktighet i bolig- og byggemarkedet
Husbanken skal bruke informasjonsvirksomhet, veiledning og kunnskapsutvikling aktivt i sitt arbeid. Husbanken skal ha god kunnskap og oversikt om hvordan bolig- og byggemarkedene fungerer, både for å kunne målrette virkemidlene og for å kunne formidle kunnskap til sentrale aktører på boligmarkedet. Departementet legger til grunn at Husbanken, med bakgrunn i egen virksomhet, overvåker bolig- og
byggemarkedene og bidrar med faglige analyser og statistikk som kan legges til grunn for løpende politikkutforming. Husbanken bør i denne sammenheng vurdere å supplere bruk av eksisterende datakilder med egne utvalgsundersøkelser for å overvåke
kvalitets- og kostnadsutviklingen i boligbyggingen.
Departementet ønsker en bredere omtale av situasjonen på bolig- og byggemarkedet i rapporteringen for 4. kvartal. Innrettning og fokus i denne omtalen skal stå i forhold til Husbankens kjernevirksomhet.
Det vises til det igangsatte arbeidet med å utvikle en ny, utvidet husleiestatistikk- og indeks i Statistisk sentralbyrå. Departementet forventer fortsatt deltakelse fra
Husbanken i det videre arbeidet med å etablere denne som en ny, løpende nasjonal statistikk. Husbanken skal sette av tilstrekkelig med midler og ressurser til dette.
Arbeidsmål 1.7: God finansiering av boliginvesteringer i distrikter med lav panteverdi og høy kredittrisiko
Husbanken skal lånefinansiere boliginvesteringer i områder av landet der private banker er tilbakeholdne med å gi kreditt på grunn av lav pantesikring. Den nye
regjeringen ønsker at Husbanken skal ha en aktiv rolle i distriktene. Husbanken må ut fra forholdene på stedet vurdere behovet for nye boliger i forhold til behovet for å utnytte og utbedre eksisterende boligmasse. I områder med lav panteverdi og høy
kredittrisiko bes Husbanken sørge for god rådgiving overfor låntaker og følge utviklingen på omfanget av misligholdte lån.
HOVEDMÅL 2: BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Innledning
Husbanken skal gjennom sin virksomhet sette kommunene og deres
samarbeidspartnere best mulig i stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for boligetablering og opprettholdelse av et boforhold for vanskeligstilte på boligmarkedet. De statlige boligøkonomiske virkemidlene skal enkeltvis og i
kombinasjon gi et godt økonomisk grunnlag for å tilby brukertilpassede boligløsninger lokalt.
Arbeidsmål 2.1: Personer med svak økonomi skal kunne etablere seg i bolig
Husbanken har ansvar for at de statlige boligvirkemidlene best mulig støtter opp under kommunenes boligsosiale strategier. Departementet ønsker i denne sammenheng at Husbanken utarbeider årlige analyser av boligsituasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder hvordan Husbankens økonomiske virkemidler,
kompetansebyggende tiltak og samarbeid med andre aktører bidrar til å løse de boligsosiale utfordringene kommunene står overfor. Denne boligsosiale analysen skal inngå i rapporteringen til 3. kvartal. KOSTRA tallene bør så langt det er mulig inngå som en del av grunnlagsmaterialet for analysen. Innretting og fokus i denne analysen skal stå i forhold til Husbankens kjernevirksomhet.
Husbanken bør ha fokus på samarbeid med kommunene og deres samarbeidspartnere om boligsosiale tiltak i bomiljøer dominert av ressursfattige beboere eller med høy andel innvandrere. Husbanken bør spesielt støtte opp under tiltak som har som formål å gi barn trygge og gode oppvekstvilkår i kommunalt disponerte leiegårder.
I nyere vurderinger av kommunens saksbehandling av startlån og bostøtte er det reist spørsmål om kommuner kan dra fordeler av å innlede et formalisert interkommunalt samarbeid om saksbehandling av boligsosiale virkemidler. Husbanken bes ta opp spørsmålet med kommunene.
Husbanken bes innen utgangen av første halvår legge fram forslag til hvordan kommuner som ikke tilbyr startlån kan stimuleres til å innføre ordningen. Det bør stimuleres til interkommunalt samarbeid for små kommuner som ikke tilbyr startlån.
Andre løsninger bes også vurdert.
Mange i målgruppene for de boligsosiale virkemidlene kan ha høy terskel for å nyttiggjøre seg offentlig informasjon. Husbanken bør derfor i større grad vurdere å målrette informasjon om boligsosiale virkemidler mot de enkelte målgrupper og
gjennom ulike informasjonskanaler. Kommuner og interesseorganisasjoner bør tas med på råd om slik målretting.
Beboere i kommunalt formidlede boliger kan søke bostøtte. NOVAs utredning for Kommunal- og regionaldepartementet om ”Bolig med kommunens bistand” (2005) viste at et mindretall av kommunene aktivt kvalitetssikrer husleiekontrakter eller
boligtilbudene som formidles. Departementet anser bruk av det private leiemarkedet som et verdifullt supplement til bosetting av vanskeligstilte i kommunalt disponerte boliger. Husbanken bes derfor om å utvikle informasjonsmateriell kommunene kan ta i bruk for å sikre beboerne trygge og gode leieboliger.
Husbanken skal innen 15. februar 2006 foreta en gjennomgang av problemstillinger knyttet til en satsning på ikke-kommersielle utleieboliger i form av et problemnotat.
Arbeidsmål 2.2: Forebygge og bekjempe bostedsløshet
Husbanken skal videreføre arbeidet med nasjonal strategi mot bostedsløshet ”På vei til egen bolig”. For å nå målene i strategien, må arbeidet med bostedsløshet prioriteres høyt i Husbankens virksomhet. Hovedmål og resultatmål for strategien er omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Tiltak som er knyttet til oppfølging av målene til strategien ”På vei til egen bolig” skal prioriteres innenfor kap. 581 post 78 Kompetansetilskudd og kap.
581 post 75 Boligtilskudd.
Departementet viser til samarbeidsavtalen mellom regjeringen ved Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og Sosialdepartementet (nå Arbeids- og
Inkluderingsdepartementet), Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet og KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidslivsorganisasjon) om tiltak for å
forebygge og bekjempe bostedsløshet. Et sentralt punkt i avtalen er at partene
forplikter å følge opp og gjøre kjent målsetningene i strategien ”På vei til egen bolig” og å styrke samarbeidet mellom forvaltnings- og foretaksenheter sentralt og lokalt ved å legge til rette for utarbeidelse av lokale avtaler. Slike lokale avtaler kan være mellom fengsel/kriminalomsorg og kommune, mellom helseforetak og kommune eller mellom namsmann og kommune. Departementet ber Husbanken om å bidra i dette arbeidet ved å legge til rette for og stimulere til utviklingsprosjekter som sikrer godt
forvaltningssamarbeid. Departementet ber Husbanken om også ha et fokus på mellomstore byer hvor arbeidet mot bostedsløshet er en utfordring.
Husbanken skal følge utviklingen internasjonalt på bostedsløshetsfeltet og stimulere norske organisasjoner til deltakelse i organisasjoner som FEANTSA - The European Federation of National Organisations working with the homeless.
En gjennomgang av status for resultatmålene i nasjonal strategi viser at 35 pst. av oppholdene i midlertidige botilbud varer mer enn 3 måneder. Departementet ønsker en
forsterket innsats for å avskaffe langtidsopphold på hospits/andre midlertidige botilbud som et viktig ledd i regjeringens mål om å avskaffe hospits.
Fra og med 1. kvartal 2006 skal det rapporteres på strategiens målsetninger i Husbankens ordinære kvartalsrapportering. I tillegg skal det utarbeides to informasjonshefter som skal offentliggjøres. Det første informasjonsheftet skal
ferdigstilles innen 15. februar og skal inneholde helårs status for strategien og i tillegg rapportere på tall fra namsmennene på resultatmål om reduksjon av begjæringer om utkastelser og gjennomførte utkastelser for 2005. Det andre informasjonsheftet skal ferdigstilles innen 1. juli og inneholde halvårsstatus for strategien og i tillegg
oppsummere og analysere KOSTRA rapporteringen på kommunenes bruk av midlertidige botilbud i 2005.
Husbanken skal bistå i utviklingen av opplegg for en årlig kartlegging på bostedsløshet.
Det vises videre til Handlingsplanen mot rusmiddelproblemer 2006-2008. Husbanken skal utarbeide en oversikt over hvilken bistand til boligetablering som ytes
rusmiddelmisbrukere innen 1. mai 2005. Husbanken bør i oversikten vise tilbud som etableres ved hjelp av Husbankens låne- og tilskuddsordninger og øvrig bistand slik det kommer fram i KOSTRA rapporteringen.
Arbeidsmål 2.3: Flyktninger skal kunne etablere seg i egen bolig og få en videre god boligkarriere
Husbanken skal med grunnlag i fast representasjon i Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger prioritere arbeidet med oppfølging av statens forpliktelser i
samarbeidsavtalen mellom KS og regjeringen om i fellesskap å bidra til rask, god og stabil bosetting av flyktninger.
Husbanken skal videreføre samarbeidet med fylkesmennene, KS,
Utlendingsdirektoratet og det nyetablerte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å støtte kommunene i deres arbeid med boligetablering og bosetting av nyankomne flyktninger. Husbanken har et særskilt ansvar for å gi bistand til innvandrere som har opparbeidet økonomisk evne til å kjøpe egen bolig og erfaringsformidling mellom kommuner om metoder for god etablering av nyankomne flyktninger. Husbanken skal i 2006, fortrinnsvis i samarbeid med utvalgte kommuner, gjennomføre målrettede
informasjonstiltak mot innvandrergrupper, og vurdere effekten av slike tiltak.
Regjeringen har i vedlegg til St.prp. nr. 1(2005-2006) KRD fremlagt mål for inkludering av innvandrere og deres etterkommere. Husbanken bes innen utgangen av april å rapportere på indikatorene knyttet til delmålet om at innvandrere skal sikres
botrygghet og forhindres fra utstøting i boligmarkedene. Rapporteringen skal inngå i kvartalsrapporteringen. Husbanken skal dessuten komme med forslag til nye
indikatorer som eventuelt kan erstatte eksisterende indikatorer.
Arbeidsmål 2.4: Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig
Husbankens virkemidler skal innrettes slik at personer med nedsatt funksjonsevne gis mulighet til å etablere seg i egnet bolig. I Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne er det varslet en gjennomgang av Husbankens tilskudd til planlegging og gjennomføring av nødvendige tilpasningstiltak i boliger for slike familier. Husbanken bes fremme forslag til hvordan ekstra boligkostnader til slike familier, uansett bostedskommune, bedre kan kompenseres. Forslagene skal ses i sammenheng med resultatene fra den varslede evalueringen av samarbeidet med Rikstrygdeverket og kommuner om bedre rådgiving og fleksibilitet i statlige virkemidler.
HOVEDMÅL 3: BÆREKRAFTIG KVALITET, SIKKERHET OG GOD ESTETIKK I DET BYGDE MILJØ
Innledning
Husbanken skal med utgangspunkt i Kommunal- og regionaldepartementets Miljøhandlingsplan for 2005-2008 være en drivkraft for å fremme bærekraftig
ressursbruk, god kvalitet og byggeskikk i ny og eksisterende bebyggelse mv. Dette gjelder også for boliger for vanskeligstilte.
Arbeidsmål 3.1: Dempet energibruk og redusert bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Redusert mengde byggavfall og økt gjenbruk/ombruk av
byggematerialer
Husbanken skal stimulere til at flere husbankfinansierte boliger og bygg har god miljøkvalitet. Miljøkvalitet er ett av de sentrale tildelingskriteriene i Husbankens grunnlån. Gode rapporteringer er viktig for å kunne dokumentere aktiviteten på
området. Det bes om at Husbanken i samarbeid med Statens bygningstekniske etat og andre relevante aktører innhenter erfaringer med bruk av miljøprogrammering ved planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter.
Husbanken skal aktivt støtte kompetanseutvikling og informasjonsformidling om miljøhensyn og valg av miljøvennlige løsninger til aktørene i bolig- og byggsektoren, bl.a. gjennom samarbeidet med Byggenæringens Miljøsekretariat. Husbanken bør samarbeide nært med Enova i satsingen på flere lavenergiboliger for å sikre et godt samspill mellom institusjonenes ulike virkemidler.
Husbanken må bidra til oppfølging av EUs direktiv 2002/91/EF om bygningers energibruk.
Husbanken bes om å rapportere kort på mål og tiltak i miljøhandlingsplanen 2005-2008 i første kvartalsrapporteringen for 2006. I denne rapporteringen bes Husbanken se hen til at dette skal rapporteres videre i de årlige statsbudsjettene.
Arbeidsmål 3.2: Økt bevissthet og kunnskap om god byggeskikk
Husbanken skal være et nasjonalt kompetansesenter for god byggeskikk og ha sekretariatsfunksjon for Statens Byggeskikkpris. Husbanken bes om å følge opp evalueringen av statens byggeskikkpris som ble foretatt i 2005.
Husbanken skal i de ulike nasjonale og regionale byggeskikktiltak ha et forsterket fokus på stedsforming og stedsutvikling i små og mellomstore byer og tettsteder.
Husbanken bes om å utarbeide en plan for innsats innen stedsutvikling innen 1. kvartal 2006.
Arbeidsmål 3.3: Redusert omfang av byggefeil og – skader og ivaretakelse av god person- og materialsikkerhet
Husbanken har ingen særskilte oppgaver eller ansvar under dette arbeidsmålet.
Arbeidsmål 3.4: God forvaltning, drift og vedlikehold av boliger, bomiljø og bygg God forvaltning, drift og vedlikehold av den eksisterende bygningsmassen er viktig både av økonomiske, boligsosiale, miljømessige og kulturelle hensyn. Husbanken bes om å bidra til kompetanseheving i kommunene når det gjelder forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalt disponerte boliger. Husbanken må ha et godt samspill med Statens bygningstekniske etat som har fått et særlig ansvar for å øke
kommunesektorens kompetanse om eiendomsforvaltning, jf. NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle.
Husbanken har vært en viktig aktør ved transformasjon av bolig- og bygningsmassen og tilhørende utearealer i Oslo indre øst det siste tiåret. Departementet ber Husbanken utarbeide et enkelt notat som viser nøkkeltall og hovedgrep i Husbankens innsats i opprustningen av området i løpet av første kvartal.
Husbanken bes om å utrede hvorvidt det er behov for ny låneordning med rente og avdragsutsettelse til kommunene slik at kommunene kan føre en offensiv tomtepolitikk, og stimulere kommunene til helhetlig områdeplanlegging og opprusting av
infrastruktur gjennom tilskudd.
Departementet skal i løpet av 2006, i samarbeid med aktuelle partnere som Oslo kommune og boligsamvirket, utvikle en plan for satsning i Groruddalen på bolig- og stedsutvikling. Det vil kreve faglige bidrag, styring av utredningsmidler og arbeid med kontaktnettverk. Husbanken bes om å bidra i dette arbeidet.
HOVEDMÅL 4: FLERE UNIVERSELT UTFORMEDE BOLIGER OG BYGNINGER Innledning
Boliger og bygninger skal i størst mulig grad benyttes av alle uten spesiell
tilrettelegging eller spesialløsninger. Antallet universelt utformede boliger skal derfor økes. Det er behov for å øke bevisstheten og kunnskapen om universell utforming blant sentrale faggrupper involvert i byggeprosessen. Universell utforming skal også
vektlegges i utbedring av eksisterende boliger og boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.
Arbeidsmål 4.1: Øke antall universelt utformede boliger, bygninger og uteområder Husbanken skal stimulere til at antallet boliger, bygninger og boområder som utformes etter prinsippet om universell utforming økes. Gode rapporteringer er viktig for å kunne dokumentere aktiviteten på området. Det skal framkomme i
kvartalsrapporteringen både andel av grunnlånet som er tildelt etter kriteriet universell utforming, del av kompetansetilskuddet (kap. 581 post 78) som er benyttet til tiltak for økt bevissthet og kunnskap om universell utforming og del av boligtilskuddet (kap. 581 post 75) som er benyttet til tilpasning.
Det forventes at Husbanken og Statens bygningstekniske etat følger opp det igangsatte arbeidet med å utvikle standarder for tilgjengelighet i og til bygg i arbeidsgruppen som ledes av Standard Norge.
Husbanken bes, på bakgrunn av foreliggende dokumentasjon og erfaringer, gi en vurdering til departementet om hvordan økonomiske stimuleringstiltak kan innrettes for å gi beboere i fleretasjeshus god atkomst til egen leilighet innen 1. kvartal 2006.
Husbanken skal samarbeide med Miljøverndepartementet om pilotprosjekter for byomforming med spesiell vekt på kvalitet i utearealer og om oppfølging av handlingsplan for universell utforming. Departementet skal regelmessig holdes orientert om samarbeidet med Miljøverndepartementet.
Arbeidsmål 4.2: Økt bevissthet og kunnskap om universell utforming blant sentrale faggrupper involvert i byggeprosessen, kommuner og forbrukere
Det etablerte samarbeidet mellom Husbanken og Statens bygningstekniske etat om informasjonsprogrammet om universell utforming forventes videreført. Dette
innebærer oppfølging av nye og igangsatte informasjons-, kunnskapsoverførings- og kompetansehevingstiltak overfor sentrale aktører i byggenæringen, kommuner, aktuelle utdanningsinstitusjoner og til forbrukere generelt.
HOVEDMÅL 5: EFFEKTIV OG BRUKERORIENTERT FORVALTNING Innledning
Husbanken skal tilstrebe en åpen og brukerorientert forvaltning som vektlegger god service og informasjon til enkeltpersoner, kommuner, byggebransje og boligbyggelag.
Husbanken skal prioritere kunnskapsutvikling som ytterligere styrker Husbankens rolle som kompetansebank og pådriver overfor kommune og byggebransje. Husbanken skal også arbeide kontinuerlig med å løse forvaltnings- og driftsoppgaver mer effektivt.
Arbeidsmål 5.1: Åpen, brukerorientert og velfungerende forvaltning av virkemidler Husbanken skal i sterkere grad gå i dialog med brukergruppene, gjerne i samarbeid med kommunene, for å få bedre kunnskap om brukernes behov, og benytte disse i brukerpaneler og/eller referansegrupper.
Husbanken skal videreføre arbeidet med fagdager, kurs, kommunesamlinger og regionale kontaktforum/ nettverkssamlinger. Formidling av gode eksempler kan brukes aktivt i disse fora for å heve kompetansen på saksbehandlingen av de
boligpolitiske virkemidlene og det boligsosiale arbeidet som kommunene utfører. Det samme gjelder for Husbankens arbeid med gode miljøkvaliteter, universell utforming og god byggeskikk.
Husbanken oppfordres til å gjennomføre periodiske brukerundersøkelser for å måle brukernes, herunder kommuner, utbyggere, boligbyggelag og mottakere av de boligpolitiske låne- og tilskuddsordninger, oppfatning av kvaliteten på servicenivået, saksbehandlingen og informasjons- og veiledningstjenestene i Husbanken.
Arbeidet med modernisering av Husbanken skal fortsette. I valg av interaktive løsninger skal Husbanken tilrettelegge for at informasjon gjøres tilgjengelig også for personer med nedsatt funksjonsevne.
Husbanken skal for øvrig følge den overordnende statlige informasjonspolitikken.
Arbeidsmål 5.2: Effektiv løsning av forvaltnings- og driftsoppgaver
Husbanken skal sørge for at forvaltnings- og driftsoppgavene løses mest mulig tids- og kostnadseffektivt. Departementet legger til grunn at Husbanken deltar i
periodiseringsprosjektet også i regnskapsåret 2006. Dette innebærer at det utarbeides et periodisert regnskap for 2006 i tillegg til rapportering etter kontantprinsippet til statsregnskapet. På samme måte som i 2005, skal Husbanken utarbeide delårsrapporter og årsavslutning for 2006 etter periodiseringsprinsippet. I tillegg må Husbanken
rapportere etter begge regnskapsprinsippene i årsrapporten for 2006. Departementet vil
komme tilbake med mer informasjon når det gjelder frister og prosesser i forbindelse med åpningsbalanse og årsavslutning i januar.
Departementet ber også om at Husbanken gjennomfører et utviklingsarbeid basert på periodiseringsprosjektet i løpet av de nærmeste månedene for å utvikle nye indikatorer og /eller måltall for kostnads- og effektivitetsutvikling, som kan brukes i Husbankens interne styring, som kan inngå i en evaluering av hele eller deler av Husbanken og/eller i mål- og resultatstyringsprosessen mellom Husbanken og departementet.
Departementet vil her særskilt nevne indikatorer for store oppgaver Husbanken
gjennomfører, for eksempel bostøtteforvaltning, låneforvaltning, eller arbeid rettet mot de 4 hovedmålene nevnt ovenfor. Departementet ber om at Husbanken sender inn en rapport om dette arbeidet til departementet, med elektronisk kopi til
Periodiseringsprosjektet i Finansdepartementet ved [email protected] innen 1. april 2006. Denne vil inngå som en del av grunnlaget for vurdering av prosjektet.
Husbanken skal legge til rette for økt egen bruk av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi og ha en dialog med andre aktører angående økt bruk og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi løsninger. Departementet skal orienteres når Husbanken starter planleggingen av vesentlige endringer eller bruk av et nytt informasjons- og kommunikasjonsteknologi system. Husbanken skal i løpet av 2006 revidere sin informasjons- og kommunikasjonsteknologi plan sett i lys av overordnede føringer i eNorge-planen og Husbankens satsingsområder, herunder målet om effektiv og brukerorientert forvaltning. Husbanken skal videreutvikle og forbedre sine
nettsider.
Det er ønskelig at Husbanken i større grad synliggjør sin rolle som effektiv forvalter av oppgaver og virkemidler for andre departementer.
Husbanken skal ha god dialog med kommunene om videreutvikling og administrasjon av gode, effektive saksbehandlingsverktøy for låne- og tilskuddsordningene.
Husbanken bes om å kartlegge interessen i kommunene for å utvikle og tilby saksbehandlingsverktøy for kommunale bostøtteordninger i tilknytning til saksbehandling av den statlige bostøtten.
Husbanken skal arbeide videre med effektiv låneforvaltning.
INTERNASJONALT ARBEID
Departementet vil ferdigstille en ny strategi for internasjonalt samarbeid på bolig- og byggesektoren, bl.a. med omtale av rolle- og funksjonsfordeling mellom etat og departement. Denne blir ettersendt. I strategien avklarer departementet hvilken prioritet de enkelte samarbeidsområder skal ha og foretar policy-avklaringer. Det
innebærer at departementet normalt må ivareta deltakelse i organisasjoner der deltakelsen har en policy-funksjon, der representasjonen skjer på vegne av Norge og der ivaretakelse av norske interesser er et vesentlig element. Departementet kan imidlertid bestemme å overlate slik deltakelse til underliggende etat normalt etter særlig instruks for deltakelsen. Spesielle forhold ved internasjonal deltakelse knyttet til de enkelte år, skal meddeles i tildelingsbrevene.
Etatene forutsettes generelt å sørge for opparbeidelse og videreutvikling av egen kompetanse på sine fagfelt. Å følge med på internasjonale trender og aktuell utvikling på de respektive fagfelt i andre land vil være en naturlig del av dette. Det vil innebære at internasjonal deltakelse fra etatene som er begrunnet med dette, og som ikke vil falle inn under de policy-funksjonene departementet skal ivareta, ikke vil være gjenstand for spesiell regulering fra departementets side.
Husbanken skal ha kompetanse på internasjonale problemstillinger spesielt knyttet til boligfinansiering, vanskeligstilte på boligmarkedet, miljø og universell utforming.
Departementet oppfordrer Husbanken til å delta i relevant internasjonalt arbeid på disse områdene, spesielt innenfor europeisk samarbeid.
Departementet ber Husbanken videreføre sin innsats i nordområdene, og det bes om en redegjørelse om arbeidet og ressursinnsatsen innen 1. september 2006.
Departementet vil i årene framover selv følge opp arbeidet med OECD.
Departementet ber Husbanken om å arrangere møte mellom Statens bygningstekniske etat og departementet i løpet av første kvartal. Det vises til tilsvarende EU arrangement i 2005 i regi av Statens bygningstekniske etat.
TILDELING AV BEVILGNINGER 2006 Tildeling av bevilgninger
I statsbudsjettet for 2006 er programområde 13 Bolig, bomiljø og bygningssaker, omdefinert til resultatområde 7 Bolig, bomiljø og bygg.
Følgende utgifter og inntekter stilles til disposisjon for Husbankens virksomhet i 2006:
Utgifter
Kap. Post Beløp i 1 000 kr
2412 Den Norske Stats Husbank
1 Driftsutgifter 278 998
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 10 013 70 Tilskudd til Husbankens risikofond 0
72 Rentestøtte 21 000
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning 11 596 000 580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning 2 232 600 581 Bolig- og bomiljøtiltak
71 Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres 4 100
75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan overføres 576 000
78 Kompetansetilskudd, kan overføres 65 800
582 Skoleanlegg og kirkebygg
60 Rentekompensasjon - Skoleanlegg, kan overføres 322 000
61 Rentekompensasjon - Kirkebygg, kan overføres 21 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
60 Oppstartingstilskudd, kan overføres 149 300
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag 1 287 700
Inntekter
Kap. Post Beløp i 1 000 kr
5312 Den Norske Stats Husbank
1 Gebyrer m.m. 29 100
90 Avdrag 9 685 000
5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank
80 Renter 3 839 000
Bevilgningene skal disponeres hensiktsmessig over året.
Merinntektsfullmakt
Husbanken kan i 2006 overskride bevilgningen under kap. 2412 Husbanken post 1 Driftsutgifter mot en tilsvarende merinntekt under kap. 5312 post 1 Gebyrer, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006) romertallsvedtak II.
Tildeling av tilsagnsfullmakter
Bevilgningene til kap. 581 post 71 og 75 og kap. 586 post 60 skal dekke utbetaling av tilsagn i 2006. Utover dette kan Husbanken ha forpliktelser som kommer til utbetaling etter budsjettåret (tilsagn gitt i 2006 og tidligere år) for følgende beløp, jf. Budsjett- innst. S. nr. 5 (2005-2006) vedtak IV:
(i 1000 kr) Kap. 581 post 71 Tilskudd til boligkvalitet 1 070 Kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger 171 500 Kap. 586 post 60 Oppstartingstilskudd 8 900
Nærmere omtale av budsjetteringssystemet er gitt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) KRD, boks 3.6 s. 177.
Oversikt over bevilgninger, tilsagnsfullmakter og tilsagnsrammer for 2006
Tabellen under gir en oversikt over bevilgning, tilsagnsfullmakt og tilsagnsrammer for de ulike tilskuddsordningene:
(i 1000 kr)
Bevilgning Tilsagns-
fullmakt Tilsagns-
ramme Nye tilsagn uten bevilgning 581/71 Tilskudd til boligkvalitet 4 100 1 070 0 0 581/75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og
utleieboliger
576 000 171 500 574 000 143 500 586/60 Oppstartingstilskudd 149 300 8 900 0 0
I forbindelse med budsjettprosessen i 2006 skal Husbanken oppdatere sine anslag for budsjetteringen av budsjettpostene. Anslagene som gjøres på postene skal treffe best mulig det endelige forbruket, slik at avvikene i statsregnskapet mot slutten av året er så lite som mulig. Kravet om realistisk budsjettering er fastskrevet i
bevilgningsreglementet. Dette gjelder særlig tilskuddsposter og låneposter.
Når det gjelder tilskuddsposter vektlegger departementet sterkt en tett oppfølging av gitte tilsagn, slik at Husbanken har oversikt over når tilsagn kommer til utbetaling. Det legges opp til at bevilgninger og tilsagnsfullmakter for senere år kan justeres i løp av budsjettprosessen, uten at aktivitetsnivået berøres. Anslag på forbruk basert på
oppfølgingen av gitte tilsagn skal brukes for å justere bevilgningene i revidert budsjett og nysalderingen 2006. Utbetalingsprofiler kan legges til grunn for budsjettberegninger i forhold til senere års budsjetter. Arbeidet med forbedret budsjettering skal fortsette i 2006. Departementet vil bistå Husbanken med dette.
TILDELING AV LÅNERAMME Husbankens låneposter
(i 1 000 kr)
Kap 2412 post 72 Rentestøtte 21 000
Kap 2412 post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning 11 596 000
Kap 5312 post 90 Avdrag 9 685 000
Kap 5615 post 80 Renter 3 839 000
Husbanken skal ha god beredskap mht. å kunne foreta budsjettberegninger av lånepostene. Beregningene skal være konsistente, og det skal være tydelig hvilke forutsetninger som er lagt til grunn og hvilke vurderinger som er gjort mht.
forutsetningene.
Husbankens inntekter
(i 1 000 kr)
Kap 5312 post 1 Gebyrer 29 100
Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) KRD.
Husbanken tildeles en låneramme på 13,5 mrd. kr i 2006. Av rammen er 0,5 mrd. kr øremerket lån til sykehjemsplasser, omsorgsboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet.
Husbanken skal gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. Lånene skal rettes inn mot de boligpolitiske målene som er forankret i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Husbanken skal innføre tilbud om fastrentelån med tre års bindingstid fra 1. januar 2006. Dette vil øke lånetakernes valgfrihet og dempe deres risiko. Prinsippet for rentefastsettelsen skal være identisk med prinsippet for fastrentelånet med fem års bindingstid. Underlagsmaterialet blir formidlet til Husbanken fra Finansdepartementet med kopi til Kommunal- og regionaldepartementet.
Som et ledd i økt brukerorientering ber departementet Husbanken om å gi en vurdering av praksis på hvordan et lån med fast rente kan konverteres til et nytt lån med flytende rente uten at lånet må innfris, og praksis for å overdra Husbanklån til ny eier ved eierskifte av bolig. Forslag til endret praksis og administrative konsekvenser skal oversendes departementet innen 1. kvartal 2006.
Grunnlån
Grunnlånet skal bidra til oppnåelse av hovedmålene for bolig- og bygningspolitikken. I Husbankens rapportering skal det analyseres og presenteres hvordan grunnlånet bidrar til å nå målene om boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bygde miljø, og flere universelt uformede boliger og bygninger.
Startlån
Startlånet skal bidra til oppnåelse av hovedmålet om boligetablering for vanskeligstilte.
I Husbankens rapportering skal det tydelig framkomme hvordan startlånet bidrar til oppnåelse av dette målet. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for nærmere omtale av startlånet.
Husbankens evaluering av startlånet viser at kommunene vurderer startlånet som et viktig og godt egnet boligsosialt virkemiddel. Departementet forutsetter at Husbanken
vurderer oppfølging av foreslåtte administrative tiltak i denne evalueringen gjennom den ordinære virksomhetsplanleggingen. Departementet ber Husbanken fortsatt holde høyt fokus på låneordningen, og ber om at det iverksettes en supplerende utredning som viser det faktiske lånetilbudet startlånekundene får med sikte på forbedringer av ordningen. Utredningen bør ta sikte på å avdekke forskjeller i faktiske lånekostnader og lånetilbud i kommuner som bruker ulike modeller for samfinansiering, ulike systemer for forvaltning av lån og med ulik profil på årlige innfrielser. Husbanken kan finansiere denne utredningen over kompetansetilskuddet.
KAP. 2412 HUSBANKENS ADMINISTRASJONSBUDSJETT
Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
(i 1 000 kr) Kap. 2412 post 1 Driftsutgifter 278 998
Kap. 2412 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 10 013
Husbanken tildeles et administrasjonsbudsjett på 289, 011 mill. kr i 2006. Utvikling av elektronisk søknadsbehandling, internett-tjenester og andre IKT-tilbud skal videreføres.
Det skal fortsatt legges vekt på fornyelse av Husbankens drift og forbedret ressursutnyttelse.
KAP. 580 BOSTØTTE
Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning
(i 1 000 kr) Kap. 580 post 70, Overslagsbevilgning 2 232 600
Bostøtten skal bidra til å nå målet om at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg i og opprettholde et boforhold.
Husbanken tildeles en bevilgning til bostøtten på 2 232, 6 mill. kr i 2006.
Bostøtten skal videreutvikles som et sentralt boligsosialt virkemiddel. Departementet vil invitere Husbanken til møte for å avklare ressursbruk og deltagelse i en større
gjennomgang av bostøtten. Forslagene fra arbeidsgruppen med storbyene om statlig og kommunal bostøtte skal gjennomgås med sikte på å styrke samarbeidet med
kommunene og iverksette tiltak som kan bidra til økt brukertilfredshet og mer effektiv saksbehandling i kommunene. Husbanken bes etter nærmere avklaring med
departementet om å konsekvensvurdere konkrete regelverksendringer som foreslås i rapporten.
Det kan settes av inntil 3 mill. kr av bevilgningen til dette formålet i 2006.
Følgende endringer av bostøtten er gjort for 2006:
Arealkravet er fjernet for husstander med attføringspenger, rehabiliteringspenger, grunn- eller hjelpestønad, sosialhjelp m.m.
Kravet om at boligen må være på over 40 kvm fjernes for mottakere som søker bostøtte på grunnlag av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, midlertidig uførepensjon og langvarig sosialhjelp som eneste inntektskilde. Arealkravet gjelder fra 2006 dermed bare for alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt over minstepensjon tillagt 30 pst.
Boutgiftstaket er hevet med 10 000 kr i storbyene for alle gruppene i ordningen Boutgiftstaket heves med kr 10 000 for alle mottakere i storbyene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Drammen, Fredrikstad og Kristiansand.
Justering av satsene for sjablong til lys og varme
Husbanken gis fullmakt til å justere sjablongen for lys og varme i tråd med føringene gitt i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Justering av minstesatsene, prosentsatsen for rimelig boutgift og formuesgrense
Minstesats for rimelig boutgift og startpunkt for prosentsats for rimelig boutgift og årlig inntekt for alders- og uføre og etterlattepensjonister:
Tabell for alders, uføre og etterlattepensjonister
Antall personer i husstanden
1 person 2 person 3 person 4 person 5 person Minstesats for rimelig boutgift 17,0 pst 82 000 97 000 107 000 117 000 117 000 Startpunkt for prosentsats for rimelig
boutgift 17,3 pst 108 001 126 001 129 001 140 001 150 001
For husstander med 6 eller flere personer økes startpunktet for inntekt med 10 000 kr for hver person ut over 5 personer. Nivået for minste rimelige boutgift skal videreføres som for husstander med 5 personer.
Minstesats for rimelig boutgift og startpunkt for prosentsats for rimelig boutgift og årlig inntekt for barnefamilier m.fl.:
Tabell for barnefamilier m. fl.
Antall personer i husstanden
1 person 2 person 3 person 4 person 5 person Minstesats for rimelig boutgift 17,0 pst 82 000 82 000 97 000 107 000 117 000 Startpunkt for prosentsats for rimelig
boutgift 17,3 pst 108 001 126 001 129 001 140 001 150 001
For husstander med 6 eller flere personer økes startpunktet for inntekt med 10 000 kr for hver person ut over 5 personer. Nivået for minste rimelige boutgift videreføres som for husstander med 5 personer.
Boutgiftsprosenten for samtlige målgrupper skal økes med 0,3 pst. for hver inntektsøkning med 1 000 kr.
Formuesgrensen videreføres i 2006, dvs. 250 000 kr for enpersonhusstander og 300 000 for flerepersonhusstander.
KAP. 581 BOLIG- OG BOMILJØTILTAK Post 71 Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres
(i 1 000 kr)
Kap. 581 post 71 Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres 4 100
Tilsagnsramme 1 070
Tilskuddsordningen ble avviklet fra 2005 og midlene ble overført til kap. 581, post 78 Kompetansetilskudd. For utbetalingen av de siste gitte tilsagn på ordningen tildeles en bevilgning på 4,1 mill. kr og en tilsagnsfullmakt på 1, 07 mill. kr i 2006.
Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan overføres
(i 1 000 kr) Kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger,
kan overføres 576 000
Tilsagnsramme 574 000
Posten har i statsbudsjettet for 2006 skiftet betegnelse fra Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger til Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger.
Boligtilskuddet skal bidra til å nå målene om at vanskeligstilte skal kunne etablere seg i og opprettholde et boforhold, og flere universelt utformede boliger og bygninger.
Tilsagnsrammen er på 574 mill. kr i 2006. Husbanken tildeles en bevilgning på 576 mill.
kr som skal dekke tilsagn gitt i 2004, 2005 og tilsagn som blir gitt i 2006 og som kommer til utbetaling i 2006. I tillegg tildeles Husbanken en tilsagnsfullmakt på 171,5 mill. kr. Det blir ikke anledning for kommunene til å sette av midler til tapsfond i 2006.
Unntatt fra dette er kommuner med svært lave tapsfond. Husbanken bes videreføre ordningen med boligtilskudd til tilstandsvurdering i borettslag og sameier for å fremme miljø og tilgjengelighet i boligmassen.
Tilskuddene til utleieboliger skal også i 2006 utmåles med i gjennomsnitt 20 pst. av kostnadene.
Subsidieomleggingen som innebærer reduserte tilskudd til utleieboliger og økt bostøtte til beboere i kommunalt disponerte boliger bes evaluert. Det kan settes av inntil 1 mill.
kr til evalueringen. Evalueringen bør spesielt analysere eventuelle ulike regionale muligheter til å skaffe gode utleieboliger og avdekke eventuelle endringer i treffsikkerheten av virkemidlene overfor ulike målgrupper. Departementet skal involveres i arbeidet.
Det skal videre settes av 0,5 mill. kr til evaluering av tilskudd til tilpasning med et særlig fokus på hvordan boligtilskudd til tilpasning fungerer i forhold til familier med
funksjonshemmede barn.
Post 78 Kompetansetilskudd, kan overføres
(i 1 000 kr) Kap. 581 post 78 Kompetansetilskuddet, kan overføres 65 800
Kompetansetilskuddet skal bidra til å nå målene om at vanskeligstilte skal kunne etablere seg i og opprettholde et boforhold. Tilskuddet skal også bidra til å nå målene om bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bygde miljø og flere universelt utformede boliger.
Husbanken tildeles en bevilgning på 65,8 mill. kr i 2006.
Arbeidet med bostedsløshet og tiltak som kan bidra til å nå målsetningene i nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet ”På vei til egen bolig” har høyeste prioritet innenfor kompetansetilskuddet.
Norges Velforbund kan søke om midler til nærmiljøtiltak. Det vises til tildelingsbrevet for 2005 vedrørende søknadsbehandling og rapportering.
Husbanken må i større grad synliggjøre de prosjekter som finansieres med
kompetansetilskudd. Husbanken skal i kvartalsrapportene rapportere på igangsatte og sluttførte prosjekter og hvordan disse bidrar til måloppnåelse. Husbanken bes profilere prosjekter som har fått kompetansetilskudd, og videreformidle erfaringer fra disse til kommuner, byggebransje og boligbyggelag. Departementet forutsetter god
kommunikasjon og samhandling mellom Husbanken og departementet om rapporter som kan ha medieinteresse.
KAP. 582 RENTEKOMPENSASJON FOR SKOLEANLEGG OG KIRKEBYGG
(i 1 000 kr)
Kap. 582 post 60 Rentekompensasjon skoleanlegg, kan overføres 322 000
Kap. 582 post 61 Rentekompensasjon kirkebygg, kan overføres 21 000
Post 60 Rentekompensasjon – skoleanlegg, kan overføres
Husbanken tildeles en bevilgning på 322 mill. kr i 2006 til rentekompensasjon for skoleanlegg. Ny investeringsramme for 2006 er 3 mrd kr. Bevilgningen skal dekke renteutgifter for investeringsrammen på 10 mrd. kr som er faset inn i årene 2002 – 2005 (helårsvirkning) og den nye investeringsrammen på 3 mrd. kr for 2006
(halvårsvirkning). Det er lagt til grunn en rentesats på 2,8 pst.
Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres
Rentekompensasjon for kirkebygg ble innført i 2005 og skal gå til sikring og bevaring av kirkebygg, kirkenes utsmykking og inventar. Verneverdige kirker har høy prioritet.
Ordningen omfatter fra 2006 alle bygningsmessige arbeider, også nybygg og påbygg.
Departementet vil gi ny forskrift for ordningen. Husbankens hovedstyre skal gi retningslinjer.
For 2005 er det vedtatt en investeringsramme på 500 mill. kr. For 2006 er det vedtatt en ny investeringsramme på 500 mill. kr. Bevilgningen i 2006 er på 21 mill. kr.
Bevilgningen skal dekke renteutgifter for investeringsrammen fra 2005
(helårsvirkning) og renten for den nye investeringsramme i 2006 (halvårsvirkning).
KAP. 586 TILSKUDD TIL OMSORGSBOLIGER OG SYKEHJEMSPLASSER
(i 1 000 kr)
Kap. 586 post 60 Oppstartingstilskuddet, kan overføres 149 300 Kap. 586 post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag 1 287 700
Post 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres
Handlingsplanen for eldreomsorgen og opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2003. Bare utbetaling av tidligere gitte tilsagn gjenstår på posten. Til dekning av tidligere gitte tilsagn gis Husbanken en bevilgning på 149,3 mill. kr i 2006.
Departementet viser til endringen i forskriften for ordningen som gir kommunene anledning til å søke om ytterligere 6 måneders utsettelse av ferdigstilling utover 2007 forutsatt at kun mindre arbeider gjenstår. Departementet ber Husbanken avklare hvilke gjenstående arbeider som kan aksepteres for at utbetaling skal kunne skje.
Departementet forutsetter at alle tilsagn er utbetalt per 31.12.2007. Departementet ber om at det i forbindelse med budsjettprosessen innrapporteres annullerte tilsagn.
Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag Husbanken tildeles en bevilgning på 1 287,7 mill. kr for 2006.
Alle som har fått oppstartingstilskudd får også tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag på lån. Tildelingskriterier er omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
OMTALE AV ANDRE ORDNINGER Lån til barnehager
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1 legges det opp til etablering av 11 000 nye heltidsplasser i barnehage i 2006. Gjennom lånefinansiering og veiledning skal Husbanken bidra til at dette målet nås.
Lån til sykehjemsplasser, omsorgsboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet
Av lånerammen er 0,5 mrd. kr øremerket kommuner og andre aktører som ønsker å bygge sykehjemsplasser, omsorgsboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet.
Tilskudd til studentboliger
Kunnskapsdepartementet (tidl. Utdannings- og forskningsdepartementet) vil tildele bevilgning til tilskuddsordningen og gi føringer for Husbankens arbeid med
studentboliger i eget tildelingsbrev. Husbanken bes sette av nødvendige ressurser til dette arbeidet. Husbanken kan på selvstendig grunnlag samarbeide med
Kunnskapsdepartementet, men Kommunal- og regionaldepartementet skal informeres om samarbeidet.
STYRINGSDIALOG OG RAPPORTERING
Departementet viser til Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten som trådte i kraft 1. januar 2004. I tillegg viser departementet til det nye Bevilgningsreglementet som trådte i kraft 1. januar 2006.
Departementet vil invitere til møte mellom hovedstyret i Husbanken og statsråden.
Husbanken og departementet skal ha kvartalsvise møter. Disse møtene skal konsentreres rundt resultatoppnåelse av målene og oppgavene som er fastsatt for Husbanken. Videre skal møtene benyttes for gjensidig informasjon om pågående arbeid og aktuelle saker i Husbanken og departementet. Departementet leder møtene og er ansvarlig for dagsorden og utarbeidelse av referater. Husbanken må sørge for at relevant dokumentasjon forelegges departementet i forkant av møtene. Referater fra kvartalsmøtene skal sendes via departementet til Riksrevisjonen.
Styringskalender:
Dato Møte Arrangør
9. mars 2006 1. kvartalsmøte Husbanken
8. juni 2006 2. kvartalsmøte KRD
7. september 2006 3. kvartalsmøte Husbanken 7. desember 2006 4. kvartalsmøte KRD
Husbanken skal utarbeide årsmelding for 2005. Årsmeldingen skal foreligge departementet innen 1. kvartal 2006. Departementet er svært godt fornøyd med årsrapporten for 2004 og ønsker at årsrapporten videreføres i denne formen.
Årsrapporten skal inneholde rapport om status med hensyn til likestilling og
redegjørelse for tiltak som er iverksatt eller planlegges på dette området. Årsrapporten skal sendes Riksrevisjonen både i brev og elektronisk form via departementet innen 1.
kvartal 2006. Virksomhetsplanen skal også sendes via departementet til Riksrevisjonen.
Husbanken skal utarbeide kvartalsrapporter og oversende disse minst to uker i forkant av styringsmøter mellom departementet og Husbanken. Kvartalsrapportene er de mest sentrale oppfølgingsdokumentene for departementet i mål- og resultatstyringen av Husbanken. Fra og med 1. kvartal 2006 skal kvartalsrapportene være
hoveddokumentene for all rapportering fra Husbanken til departementet. Husbanken skal i kvartalsrapportene i større grad gjøre vurderinger/analyser av hvordan bostøtten og låne- og tilskuddsordningene bidrar til måloppnåelse. Husbanken skal rapportere etter samme mal for hovedmål og arbeidsmål som inndelingen i St.prp. nr. 1 (2005- 2006) og i dette tildelingsbrevet. All rapportering skal være fordelt på kvinner og menn der dette er relevant. Departementet ber Husbanken om å vurdere dagens
resultatindikatorer for de ulike arbeidsmålene og ev. foreslå nye indikatorer der dette er relevant. Departementet ber Husbanken innkalle til et møte i januar 2006, hvor innhold og krav til kvartalsrapporteringen skal drøftes mellom Husbanken og departementet.
Husbanken skal i kvartalsrapporteringen for 3. kvartal utarbeide en boligsosial analyse.
Det vises i den forbindelse til omtale under arbeidsmål 2.1. I rapporteringen for 4.
kvartal skal Husbanken foreta en bredere omtale/analyse av situasjonen på bolig- og byggemarkedet. I tillegg bes Husbanken om å analysere og omtale effekter av
gjennomførte regelverksendringer i denne rapporteringen. Det er særlig av interesse å få belyst hvordan virkninger av nasjonale regelverk og satser påvirker mulighetene til god boligetablering og botrygghet for ulike inntektsgrupper, målgrupper og personer bosatt i ulike geografiske områder.
Når det gjelder rutiner og frister for statsregnskapet og årsavslutning for 2005, vises det til Rundskriv R-7/2005 av 4. november 2005.
ANNEN INFORMASJON
Tilpasning til revidert økonomiregelverk gjeldende fra 1. januar 2004 Husbanken skal følge regelverket for økonomistyring i staten, henholdsvis
”Reglementet” og ”Bestemmelsene”. Regelverket suppleres jevnlig med veiledningsmateriell, metodedokumenter og eksempler på god praksis.
Finansdepartementet har bl.a. utarbeidet en veileder om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i staten, jf. avsnitt om tilskudd.
Tilskudd
I kapittel 6 i Bestemmelsene er det utarbeidet nye retningslinjer for forvaltning av tilskuddsordninger. I tillegg har Finansdepartementet utarbeidet veilederen Om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i staten, som inneholder kommentarer og praktisk veiledning. Departementet ber Husbanken sørge for at banken har
retningslinjer som samsvarer med nye retningslinjer for tilskuddsforvaltning.
Intern kontroll
I Reglement for økonomistyring § 14 er det et krav om at alle virksomheter skal
etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll. Departementet viser til møte mellom Husbanken og departementet 25. april 2005 om Husbankens organisering av arbeidet med intern kontroll. Det vises også til Riksrevisjonens nye
revisjonsmetodikk der det foretas risikovurdering med vesentlighet og sannsynlighet som viktigste parameter.På bakgrunn av dette ber departementet om at Husbanken styrker innsatsen på dette området. Departementet ber Husbanken derfor om å
gjennomføre årlige og systematiske gjennomganger av vesentlige risikoer, herunder de interne kontrolltiltak som sikrer mot disse for hele virksomheten. Husbanken skal oversende et sammendrag som omhandler organiseringen av arbeidet, konklusjoner fra den årlige gjennomgangen av risikosituasjonen samt hvordan avdekket risiko av
betydning skal håndteres. Departementet ber om at dette oversendes innen november 2006.
Endring i Riksrevisjonens revisjon og rapportering til Stortinget
Riksrevisjonens innsynsrett overfor tilskuddsmottaker er blitt lovfestet i ny lov og forskrift for Riksrevisjonen som trådte i kraft 1. juli 2004. Riksrevisjonen har samme rett til innsyn og informasjon som forvaltningen kan kreve overfor andre som er tillagt statlig forvaltningsmyndighet, oppgaver finansiert med statlige midler og private som leverer varer eller tjenester til staten.
Offentlige anskaffelser
Husbanken skal etablere systemer og rutiner som sikrer at anskaffelser av varer og tjenester skjer på en effektiv og forsvarlig måte, jf. kap. 5.3 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Videre skal Lov og forskrift om offentlige anskaffelser, med tilhørende forskrifter etterleves. Dette innebærer at enhver anskaffelse skal baseres på konkurranse så langt det er mulig. Oppdragsgiver skal sikre at hensyn til
forutberegnelighet, objektivitet, likebehandling av leverandører, ikke diskriminering, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen. Den nasjonale terskelverdien for å gjennomføre anbudskonkurranser ved offentlige innkjøp ble fra og med 9. september 2005 hevet fra kr 200 000 til kr 500 000 ekskl. mva.
Innføring av miljøledelse i statlig sektor
Alle statlige etater og virksomheter skal innen utgangen av 2005 ha innført miljøledelse som er integrert del av organisasjonens styringssystem. Miljøledelse er et verktøy for å øke bevisstheten om miljøkonsekvensene av en virksomhet og sette i gang et
systematisk arbeid for å endre virksomheten i en miljøvennlig retning. Det skal foretas en årlig revisjon av miljøledelsesarbeidet hvor det legges til rette for kontinuerlige forbedringer, jf. veilederen T-1426 Miljøledelse i staten fra Miljødepartementet. På www.gronnstat.no er det samlet veiledningsverktøy og relevante eksempler i forbindelse med innføring av miljøledelse.
Sikkerhet og beredskap
Arbeidet med revisjon av krise- og beredskapsplaner skal videreføres. Sårbarhet skal kartlegges og tiltak etableres for å forebygge skade. Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse innen 1. juni 2006 (se bla www.dsb.no). Nærmere om innholdet vil komme i eget brev.
Rapportering iht målloven
Det vises til mållovens § 8 om målform i sentrale og regionale statsorgan og § 6 i forskriftene til loven med krav om minimum 25 pst. bruk av den minst benyttede målformen.
Likestilling
For å sikre likeartet rapportering i St.prp. nr. 1 skal Husbanken rapportere i forhold til vedlagte mal. Husbanken må vurdere om det er hensiktsmessig for Husbanken å rapportere på alle indikatorene.
Personalpolitikk
Det er en forutsetning at bemanningen, og dermed lønnsutgiftene, holdes innenfor det beløp som Stortinget har bevilget til driftsutgifter under hver enkelt kapittel.
Husbanken skal aktivt følge opp avtalen om et inkluderende arbeidsliv, herunder forebygging og reduksjon av sykefravær, tilsetting av flere personer med nedsatt
funksjonsevne og tiltak for å øke den reelle pensjonsalderen. Videre skal Husbanken ha en bevisst og aktiv rekrutterings- og personalpolitikk som bidrar til å øke andelen kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn på arbeidsplassen.
Føringer på IT-området 1. Elektroniske tjenester
En overordnet målsetting er å gjøre brukernes møte med det offentlige enklere og frigjøre ressurser både hos brukerne og hos det offentlige. Husbanken må i sitt arbeid med tjenesteutvikling vurdere hvordan IT kan brukes i dette arbeidet. I følge planen eNorge 2009 – Det digitale spranget skal aktuelle elektroniske tjenester
tilgjengeliggjøres også gjennom portalene MinSide (for innbyggerne) og Altinn (for næringslivet).
2. Digital signatur, standardisering m.m.
Ved behov for autentisering, elektronisk signering og konfidensialitet basert på såkalt Public Key Infrastructure (PKI), skal Kravspesifikasjonen for PKI i offentlig sektor legges til grunn og tjenestetilbudet fra Brønnøysundregistrenes sikkerhetsportal skal nyttes. Videre skal Husbanken i 2006 innarbeide i aktuelle plandokumenter hvordan de skal gjøre bruk av åpne standarder, tjenesteorientert arkitektur og åpen kilde kode.
3. Elektroniske innkjøp i offentlig sektor
Husbanken skal i løpet av 2006 lage mål, strategier og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske forretningsprosesser.
4. Forberedelser – Langsiktige mål
Husbanken må tilrettelegge for at senest i 2007 skal hver enkelt innbygger selv kunne velge om henvendelser fra og kommunikasjon med offentlig sektor skal skje
elektronisk. Tilsvarende skal næringsdrivende få samme valg i 2008. Departementet vil komme tilbake til disse tema i samarbeid med Fornyings- og
administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.
Husbanken må videre avklare om det i eNorge-planen også er andre mål og tiltak den må følge opp.
RELEVANTE DOKUMENTER
Departementet viser til følgende dokumenter som er særlig relevante for Husbankens virksomhet i 2006:
• St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet, jf. Budsjett-innst. S.
nr. 5 (2005-2006)
• St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet, Tillegg nr. 1 Om endringer av St.prp.
nr. 1 om statsbudsjettet 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006)
• St.prp. nr 1 (2005-2006) Statsbudsjettet medregnet Folketrygden (Gul bok)
• St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet 2005, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007)
• St.meld. nr. 23 Om boligpolitikken
• Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, Arbeids- og sosialdepartementet 2005
• Bolig med kommunens bistand. En studie av kommunal bistand til boligsøkende for å skaffe dem bolig i det private leiemarkedet. Rapport 17/05. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Med hilsen
Åslaug Haga
Vedlegg
• Vedlegg 1: Mal for likestillingsrapportering for 2005
Kopi til:
Riksrevisjonen, [email protected] og [email protected] Finansdepartementet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oppvekstdepartementet
Miljødepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Statens bygningstekniske etat
Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus Sosial- og helsedirektoratet
Plan- og administrasjonsavdelingen Integreringsavdelingen
Kommunalavdelingen
Vedlegg 1
Mal for likestillingsrapportering for 2005
Antall Kvinner Pst. Menn Pst.
Toppledere Mellomledere Alternativ karrierevei
Saksbehandlere Kontortilsatte Sum ansatte
Gj.snittlig lønnstrinn
Gj.snittlig økn. interne opprykk (kr)
Rekruttert Gj. snittslønn nytilsatte ( ltr.)
Sluttet Gj. snittlig arbeidstid
Gj. snittlig overtid Redusert arbeidstid
Fødsels-/omsorgs-/fedrepermisjon Sykefravær i pst.
Gjennomført kompetanseutvikling (prosentandel av midler ifht. kjønn)
Styreleder Styremedlemmer
Stillingskategorier iflg. statens lønnsplaner. Avvik og spesialstilinger forklares i fotnote.
For rapporteringskriterier hvor virksomheten ikke har data settes en strek.
