Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord

(1)

Nærings- og handelsdepartementet 28. juni 2013

1

Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord

Fiskeri- og kystdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet

Miljøverndepartementet

27.06.13

Sónia Arrepia Photography - Visitnorway.com

(2)

2

Sektoranalyse av fornybar energi i Nord-Norge Side 2

Sektoranalyse av fornybar energi i Nord-Norge

Kunnskapsinnhenting utarbeidet på oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet

(3)

Nærings- og handelsdepartementet

Forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten

• Oppdatert 2011

• Kunnskapsinnhentinger om samfunns- og

næringsmessige virkninger og ringvirkninger

• OED: Olje- og gassvirksomhet – Lofoten, Vesterålen, Senja

– Til bruk i oppdatering og ev. konsekvensutredning

• NHD, FKD, MD og KRD: Fiskeri og reiseliv mv.

– Hele Nord-Norge

– Til bruk i oppdatering

• FKD: Marine ressurser i Barentshavet-Lofoten – KILO v/Havforskningsinstituttet

– Til bruk i oppdatering og ev. konsekvensutredning

28. juni 2013 3

(4)

Forankring & involvering

28. juni 2013 4

(5)

Fremtidsbilder

Sektor- analyse

Tverr- gående utredning

Format på inndata

Inndata t modeller & fremtidsbilder Resultater

Variabler til modellkjøringer

Økonomisk modell

Utredningsprogrammet

28. juni 2013 5

Virke-

midler

(6)

Sektoranalyse av fornybar energi i Nord-Norge Side 2

Sektoranalyse av fornybar energi i Nord-Norge

Kunnskapsinnhenting utarbeidet på oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet

Fiskeri, havbruk og nye marine næringer

Reiseliv

Fornybar energi

Mineralnæringen

Annen industri og

tjenesteytende næringer

Sektoranalyser/fokusnæringer

28. juni 2013 6

Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge

Sónia Arrepia Photography - Visitnorway.com

Sónia Arrepia Photography - Visitnorway.com Sónia Arrepia Photography - Visitnorway.com

(7)

Dagens verdiskaping (2011)

Sektor Omsetning

mill. kr Verdiskaping

mill kr Sysselsetting Verdiskaping per sysselsatt Marine

næringer 28 700 10 300 11 250 910 285

Reiseliv 14 500 6 200 11 900 519 956

Fornybar

energi 17 000 6 000 2 700 2 202 643

Mineraler 3 200 1 000 1 200 791 701

Annen nærings-

virksomhet 194 000 61 900 98 000 630 572

28. juni 2013 7

(8)

Fornybar energi

28. juni 2013 8

Sektoranalyse av fornybar energi i Nord-Norge Side 70

Tabell 21 Samlet produksjon, ressurs/potensiale og prognoser for produksjon av fornybar energi i Nord-Norge. Kilder:

NVE, Multiconsult m.fl.

Produksjon i dag (GWh/år)

Prognose for 2030 (GWh/år)

Anslag for 2100 (GWh/år)

Teoretisk potensial (GWh/år)

Stor vannkraft 18 760 19 760 20 100 22 320

Småkraft 1 250 5590 5 820 9 690

Landbasert

vindkraft 319 2400 7 430 991 000

Havvind 0 0 7 400 740 000

Bølgekraft 0 0 7 280 364 000

Tidevann 0 0 110 1 110

Solenergi 0 50 7 000 4 000 000

Varme 1 013 1 030 1570 627 480

Biogass 0 11 26 430

Totalt 21 342 28 791 56 736 2 756 030

Figur 22 Dagens produksjon, prognose for 2030 og anslag for 2100 for ulike fornybarressurser i Nord-Norge

(9)

Mineralnæringen

28. juni 2013 9

Sektoranalyse!av!mineralnæringen!i!Nord4Norge!

Vista!Analyse!AS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!Sweco!Norge!AS!!!! 57!

Figur!4.3!!!!Gruver!og!forekomster!av!industrimineraler!av!nasjonal!betydning!i!

Nord?Norge.!

Kilde:!Boyd!m.fl.!(2012b)!

Sektoranalyse!av!mineralnæringen!i!Nord4Norge!

Vista!Analyse!AS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!Sweco!Norge!AS!!!! 61!

Figur!4.5:!Gruver!og!forekomster!av!metaller!og!malmer!av!nasjonal!betydning!i!

Nord?Norge.!

Kilde:!Boyfd!m.fl.!(2012a)!

Industrimineraler Metallressurser

(10)

Annen industri og næringsvirksomhet

28. juni 2013 10

Menon Business Economics

¹⁴ RAPPORT

Flere påpeker at kompetanse er en mangelvare i Nord-Norge. Selv om lokale utdanningsinstitusjoner virker positivt inn på å beholde nyutdannede i regionen, er ikke dette nok alene. Flere kompetansearbeidsplasser er viktig for å tiltrekke seg høyt utdannede mennesker. Ser vi på utviklingen i sysselsettingen fra 2004 til 2011, har veksten kommet i kompetansenæringer som KIFT og maritim, olje og gass der lønnsnivået i regionen er høyt, men fra et lavt nivå i 2004.

Den sterkeste veksten i sysselsettingen har kommet innen lokal tjenesteyting i næringer som bygg og anlegg og handel. Spesielt er vekst i bygg og anleggsnæringen viktig i utviklingen av landsdelen. Det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette gjennom behovet for nye boliger og næringsbygg.

Figur 4 Ansatte fordelt på næringer

Bygg og anleggsnæringen oppnår samme driftsmargin i Nord-Norge som nasjonalt. Dette skyldes også at bygg og anleggsnæringen er en betydelig næring i distriktene. De største forskjellene finner i sterke norske klynger som er svake i Nord-Norge, eksempelvis innen maritim, olje og gass. Her oppnår næringen nasjonalt en høyere fortjeneste per omsatte krone. Tilsvarende finner vi også innen KIFT-næringen. Selv om vi tidligere har påpekt at KIFT-næringen i Nord-Norge er i vekst og at de som jobber der er høyt avlønnet, klarer ikke bedriftene helt å oppnå de samme marginene som næringen nasjonalt. Trolig har dette også med et høyt spesialiseringsnivå med tilsvarende høy betalingsvillighet i denne næringen i de større regionene.

Bedriftene i Nord-Norge er generelt mindre enn i landet for øvrig. De har et lavere antall ansatte, verdiskaping, omsetning og driftsresultat. I tillegg til klart lavere lønn per ansatt i gjennomsnitt og i vektet snitt. Dette illustreres av tabellen under.

-10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

- 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000

KIFT Maritim, olje og gass

Bygg og anlegg

Handel Logistikk og transport

Kultur Industri Resten av næringslivet

Antall ansatte i 2011 fordelt på næringer og vekst 2004-2011 Kilde: Menon/Soliditet

Antall ansatte i 2011 Vekst i antall ansatte 2004-2011

(11)

Fremtidens marine næring

28. juni 2013 11

- 50 000 100 000 150 000 200 000

Verdiskaping Sysselse ng

2011 Dagens poli kk, 2030

Dagens poli kk, 2050 Alt legges l re e, 2030 Alt legges l re e, 2050

(12)

Fremtidens reiseliv

28. juni 2013 12

We want our visitors to connect with the local people. These Norwegians live their lives with focus on tradition, culture and nature and they want you to take part of it!

Sektoranalyse av

reiselivsnæringen i Nord- Norge

RAPPORT

MENON-PUBLIKASJON NR. 14/2013

Av: Anniken Enger, Erik W. Jakobsen, Leo A. Grünfeld, Jarle Løvland, Endre Kildal Iversen og Rasmus Bøgh Holmen

- 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000

(13)

Mer diversifisert energiproduksjon

28. juni 2013 13

Kilde: Analyse & Strategi

- 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000

2011 Dagens poli kk, 2030 Dagens poli kk, 2050

Alt legges l re e, 2030 Alt legges l re e, 2050

Sektoranalyse av fornybar energi i Nord-Norge Side 196

Figur 66 Samlet verdiskaping i fornybar energisektoren i Nord-Norge, 2012-2100. Kilde: A&S

Figur 67 viser hvilken andel de ulike energiressursene bidrar med til den samlede verdiskapingen i sektoren. Vannkraftvolumet holdes relativt stabilt gjennom hele perioden og andelen til vannkraft reduseres dermed i takt med at det fases inn energiproduksjon fra andre energikilder.

Figur 67 Andel av verdiskaping, pr energiressurs. Basisscenario. Kilde: A&S

8.6.1 Sysselsetting

Fornybarsektoren er ikke en arbeidsintensiv næring. Vi har derfor i ikke gjort en kvantitativ vurdering av sysselsettingseffektene knyttet til den fremtidige utviklingen i fornybarsektoren, utover å beregne inn lønnskostnadene i verdiskapingen. Det ligger ikke innenfor denne sektoranalysens mandat å utrede potensialet for økt sysselsetting i andre næringer som følge av utviklingen i fornybarsektoren.

Vi vil likevel gi en kort vurdering av behovet for arbeidskraft.

(14)

Norges attraktivitet som mulig sted for produksjon av mineraler

28. juni 2013 14

- 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000

(15)

Mulig vekst i annen industri og næringsvirksomhet

28. juni 2013 15

- 50 000 100 000 150 000 200 000

Menon Business Economics 136 RAPPORT

Figur 104 Effekter på verdiskaping av ulike politiske tiltak

Effekten av flere med høyere utdanning slår tydelig ut i tallene for verdiskaping. Her ser vi at dette tiltaket er det som skaper størst verdier i 2030 sammenlignet med de andre to tiltakene målt langs venstre akse.

De fire tiltakene kan også studeres i et perspektiv helt ut mot 2100. Effektene av tiltakene vil ikke endre seg over tid. Dette innebærer at de tiltakene som gir størst utslag på sysselsetting og verdiskaping vil få en enda tydeligere effekt når vi ser lenger frem i tid. Dette gjelder i første rekke økt FoU, utdanning og innvandring. Olje og gassproduksjonen forventes å avta markant etter 2040 og vil derfor ikke gi store effekter mot 2050 og 2100.

0 2 4 6 8 10 12

0 0.1 0.2 0.3 0.4 0.5 0.6 0.7 0.8 0.9

Bygg og anlegg

Handel Industri Maritim, olje

& gass

Finans KIFT Logistikk og transport

Kultur Resten Effekter av virkemidler på verdiskaping Kilde: Menon

Effekt av FoU-stimulans på verdiskaping 2030 Effekt av olje og gassproduksjon på verdiskaping i 2030 Effekt på verdiskaping i 2030 av høyere utdanning Effekt av liberalisert innvandring på verdiskaping i 2030

(16)

Utfordringer som hindrer at potensialet løses ut

• Høyt lønns- og kostnadsnivå, høy reallønnsvekst

• Desentralisert bosettings- og næringsstruktur

• Svak infrastruktur og lang vei til markedet

• Tilgang til egnede arealer

• Tilgang på arbeidstagere med riktig kompetanse

• Svak grad av FoU og få sterke kompetansesentra

• Ikke tilstrekkelig risikovillig kapital

• Kompliserte offentlige reguleringer/rammebetingelser og lang saksbehandlingstid

28. juni 2013 16

(17)

Generelle tiltak som kan redusere utfordringene

• Utbygging av infrastruktur

• Mer strategisk arealplanlegging

• Øke offentlig næringsrelevant forskningsinnsats

• Sikre god internasjonal markedsadgang og felles markedsføring

• Tiltak for å styrke tilgangen til risikovillig kapital

• Forenkling av offentlige reguleringer/rammebetingelser og raskere/mer strøm-linjeformet saksbehandling

• Utvikle nye og videreutvikle eksisterende synergier mellom sektorene

• Tiltak for å øke landsdelens attraktivitet og tiltrekke seg kompetent arbeidskraft

28. juni 2013 17

(18)

Attraktive lokalsamfunn og arbeidsmarkedsregioner

Utdanning, forskning, kunnskap og kompetanse Infrastruktur

Kulturminner og verdensarv

Økosystemtjenester

Sonia Arrepia Photography - Visitnorway.com

Tverrgående utredninger

28. juni 2013

18

Økosystemtjenester i Barentshavet-Lofoten

Samfunnsmessige verdier og avveininger

(19)

FOLK: Attraktive lokalsamfunn

28. juni 2013 19

(20)

KOMPETANSE, F&U, INNOVASJON

28. juni 2013 20

KOMPETANSE, FORSKNING OG INNOVASJON I NORD-NORGE | DAMVAD.COM 61

Av alle institusjonene med underutnyttelse av stipendiatstillinger i 2011, ligger nesten alle i Nord- Norge. Det kan være grunn til å spørre seg om det er spesielt vanskelig å rekruttere til stipendiatstillinger i denne landsdelen.

Utdannelsesinstitusjonene i Nord har med andre ord vanskeigheter med å få tak i tilstrekkelig med studenter til eksisterende studieplasser.

Misforholdet mellom tilbudet og etterspørselen av studieplasser viser seg også i frafallet. En konsekvens av den lave søkningen av kvalifiserte studenter til disse studieplassene betyr at nivået faller på det enkelte studiestedet. Det betyr igjen at nivået hos de enkelte studentene faller, som igjen får frafallsprosenten til å stige.

5.6 Forskning – muligheter og barrierer

Virksomhetenes innovasjonsevne står sentralt for utvikling, og er en måte å imøtekomme utfordringer og muligheter som økt global konkurranse gir.

Samtidig kan innovasjon øke verdiskapingen per sysselsatt. Vi så tidligere at økt verdiskaping sannsynligvis ikke vil skje gjennom økt tilgang på arbeidskraft, siden befolkningsveksten i Nord- Norge forventes å være relativt lav. Det vil derfor være nødvendig nå øke verdiskapingen per sysselsatt for å øke samlet verdiskaping.

Innovasjon kan være en sentral kilde for å oppnå dette.

Forskning er kilde til nye ideer som kan materialisere seg til innovasjon. Forskning kan også bidra til å styrke bedrifters evne til å absorbere ny kunnskap, nye teknologier og å utvikle nye produkter eller prosesser på bakgrunn

av allerede eksisterende produkter eller prosessser.

Et viktig element når det gjelder tilgang til ny kunnskap er kunnskapsnettverk. Innovasjon Norge har flere tjenester og programmer som skal fasilitere dette, blant annet VRI, ARENA, NCE og Bedriftsnettverk. Det finnes også enkelte bransjespesifikke programmer som Marint Verdiskapingsprogram.

Sammenhengen mellom investeringer i forskning og innovasjon og verdiskaping er illustrert i figur 5.13. Figuren oppsummerer resultater fra flere av DAMVADs analyser av forholdet mellom investering i forskning og innovasjon og produktivitet i bedrifter, se f.eks. Vitenskap, teknologi og innovasjon (2011a og 2011b).

Selskaper som er aktive i forskning, er mer produktive enn bedrifter som ikke er vitenskapelige, men innovative. Selskaper som i tillegg også har forskningssamarbeid med eksterne aktører (f.eks. universiteter) er de mest produktive.

FIGUR 5.13

Sammenheng mellom verdiskaping, forskning og innovasjon

Kilde: DAMVAD 2013

Ovenstående figur dekker norske virksomheter

generelt, men det er ingen grunn til å tro at bildet

er annerledes i Nord-Norge. Gundersen og

Onsager (2011) viser, gjennom deres empiriske

undersøkelser, at innovative virksomheter har en

(21)

INFRASTRUKTUR

28. juni 2013 21

The infrastructure within the country is very good, with many daily flights and quick, modern trains.

Innovasjon Norge

(22)

Kulturminner og naturarv

28. juni 2013 22

NIKU Rapport 66

61

lokalt vet folk lite om den spesielle geologien og den formidles ikke til turistene. Tana og Varanger Museumsiida er et kraftsenter i dette området og nevnes som en potensiell ressurs som kan bidra til utvikling av en reiserute Tana-Kirkenes der sammenhengen mellom natur og kultur står i fokus.

I forbindelse med den allerede etablerte «Nasjonal turistvei» som følger nordsiden av Varangerfjorden fra Varangerbotn og videre helt til Hamningberg, er det unike muligheter for å knytte geologiske formasjoner til et kulturhistorisk og mytisk landskap. Langs denne veistrekningen finnes en rekke kjente gravfelt, hellige fjell, offersteder, sagnsteder, ol. Samisk kultur har her et uutnyttet potensiale med kulturhistorie knytta til synlige spor og landskapselementer som gjør det særlig egnet for formidling av samisk religion. Denne formidlingen vil ikke bare kunne være rettet mot turister, men også skoleklasser og lokalbefolkning forøvrig. «Nasjonal turistvei» planlegger nå en ny parkeringsplass ved Ceavccageaðge/Mortensnes. Dette vil bidra til at flere stopper og besøker kulturminneområdet.

Figur 10: Murgiid/Klubben er et samisk hellig fjell og offersted. I de store skiferurene som omgir fjellet finnes det mange samiske urgraver fra førkristen tid. Foto: Stine Barlindhaug, NIKU.

Informantene så ikke et poeng i å skulle skille mellom natur- og kulturarv ikke lot seg skille. De geologiske formasjonene og kvalitetene landskapet tilbyr, er sammenvevd med kulturarven og hvordan landskapet har blitt brukt av menneskene som har levd her. Kultur- og naturarv må derfor sees i sammenheng.

Når det gjelder kulturminneområdet på Ceavccageaðge/Mortensnes mener informantene at man står ved et veiskille, hvor man må ta stilling til om man skal; 1. fortsette som i dag med et tilnærmet åpent kulturminneområde som er tilnærma billettløst, eller 2. sette i gang tiltak for en langt mere styrt drift med mere målrettet formidling. Området vurderes å ha et enormt uutnyttet potensiale.

Blant annet kan man tenke seg å bruke ny teknologi i forhold til Ceavccageaðge/Mortensnes, som for eksempel å ha tilgjengelig en kinosal eller en digitalgaid som viser film i 3D i informasjonsbygget på Ceavccageaðge/Mortensnes. Et slikt tilbud ville gi muligheter til å forstå og oppleve

NIKU Rapport 66

73

6 Vardø

Alma Thuestad og Tone Magnussen

6.1 Innledning

6.1.1 Formål

Figur 14: Vardø by. Foto: Elin Rose Myrvoll, NIKU 2010.

Vardø by er valgt som eksempelstudie grunnet et ønske om å innbefatte et by- og tettsted i utredningen. Vardø, og Varangerområdet for øvrig, innehar betydelige og særskilte natur- og kulturminneverdier. Det er, i senere år, initiert og gjennomført flere kulturminne- og kulturarvbaserte prosjekt i Vardø, slik som utbygging av Steilneset minnested og opprusting av eldre bygningsmasse i tilknytning til forprosjektet «Kulturarv og utvikling» (se Holmen et al. 2012). Natur- og kulturbasert turisme er også med på å gjøre Vardø til et aktuelt undersøkelsesområde.

Utredningen fokuserer på holdninger til natur- og kulturminneverdier lokalt, strategier for og erfaringer med å ta slike ressurser i bruk, samt potensiale og utfordringer ved å benytte natur- og kulturminneverdier i verdiskapingsøyemed.

6.1.2 Bakgrunn

Vardø by ligger på den 3,7 km² store Vardøya rett øst for Varangerhalvøya i Finnmark. Byen har fastlandsforbindelse via den 2892 meter lange undersjøiske Vardøtunnelen.

Vardø fikk bystatus i 1789 og er, sammen med Hammerfest, en av Nord-Norges eldste byer. Vardøs strategiske beliggenhet i forhold til fiskeri og handel var, sammen med tanken om at Vardøhus festning måtte ligge i en by, viktig for byprivilegiet. Fiskeri og handel har vært av sentral betydning for Vardøs fremvekst og, ikke minst, for byens oppgangs- og nedgangstider.

(23)

Verdensarvstatus?

NIKU Rapport 66

49 Figur 5: Lofotkatedralen i Kjerkvågen, Kabelvåg kommune. Foto: Kristin Os, NIKU.

I den siste vågen, Kjerkvågen, er det som navnet antyder, kirkens eiendommer og innflytelse som først og fremst står i fokus hva gjelder kulturarv. Her står Lofotkatedralen¹⁴ som er en verneverdig og listeført kirke. Oppføringen var i stor grad finansiert av fiskerne selv i en tid da så mange besøkte området under skreifisket at man lot oppføre Nord-Norges største kirke. Lokaliteten «Prestegården»

ligger like ved kirka. Denne lokaliteten er automatisk fredet etter kulturminneloven og omfatter trolig stedet der den første kirka og prestegård fra 1100-tallet sto. Vernestatusen legger noen føringer på tilrettelegging og bruk, men i følge soknepresten har man også her lagt et vern-gjennom-bruk – prinsipp til grunn. Kirka er nylig renovert for 15 millioner kroner, og gammel maleteknikk og tradisjonelle materialer ble brukt i arbeidet, noe som betyr at utvikling av lokal kompetanse var nødvendig. I tillegg har kirka særdeles sjeldne kulturminner som man ønsker å vise fram, blant annet en bibel det kun finnes to eksemplarer av i verden, en unik portrettsamling av biskoper, prester og handelsmenn og en messehagel fra 1600-tallet, – men man mangler skikkelige utstillingsmontre.

Trollsteinen – en stor steinblokk som har et normannisk kors hugget inn. Steinen er flyttet to ganger på grunn av vegutbygging, men den står i nærheten av sitt opprinnelige sted.¹⁵ Det blir fra kirkelig hold påpekt at antallet gjester gjerne kunne vært mye høyere (de har per i dag cirka 10 000 besøkende i året og tar en liten sum for inngangsbillett). En satsning på middelalderen rundt de kirkelige kulturminnene sees derfor som en interessant mulighet. Potensialet som ligger i kirka som konsertsted kan også utnyttes bedre, selv om man blant annet i samarbeid med Lofoten

14 Se http://www.lofotkatedralen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=70&Itemid=61 , lastet ned 15. mai 2013.

15 Steinen er myteomspunnet, og det er flere teorier om hvorfor det er hugget et kors inn i den. I et sagn heter det at trollet på den nærliggende Kjellbergtind kastet steinen for å forhindre byggingen av kirken i Kjerkvågen. Det er også framsatt teorier om at den kan ha vært en samisk offerstein eller at det var et norrønt gudehov i området før kristningen tok til, og at steinen derfor måtte «kristnes». På grunn av flyttingen er det vanskelig å komme til noen avklaring, men det er sannsynlig at den knytter seg til etableringen av den første kirken på 1100-tallet.

28. juni 2013 23

(24)

Økosystemtjenester

28. juni 2013 24

Norway is strong on local produced and short travelled food. The ingredients are handpicked from every region of the country.

(25)

Scenarier for Nord-Norge 2030

- fortellinger om hvordan Nord-Norge kan se ut i 2030 og hvordan man kom dit

- Ser på sektorene i et balansert og helhetlig perspektiv - Scenarioprosess

– Dietz Foresight & iPax

– Forberedende workshop med fylkeskommuner og Sametinget

– 3 workshop med bred deltakelse

28. juni 2013 25

Drivkrefter Grunnstruktur Scenarie-

skisser

⇒ ⇒

(26)

3 viktige usikre drivkrefter

28. juni 2013 26

Verdi- skaping i

nord

Petroleums-

aktivitet

Innovasjon Klimapolitikk

Kilde: Dietz Foresight

(27)

4 Scenarier

28. juni 2013

27 The Norwegian economy is stable, and you get good value for money.

SKJEEN I EGEN HÅND

KLIMAINNOVASJON GASSEN TAR PLASSEN

KLASSESAMFUNN I NORD

(28)

28

NOREG

En regional modell for norsk økonomi med fokus på Nord-

Norge

(29)

29

ALLE RAPPORTER I OG INFORMATION OM KUNNSKAPSINNHENTINGEN FINNER DU PÅ

www.nhd.dep.no

TAKK!

(30)

Kunnskapsinnhenting verdiskaping i nord

Karin Ibenholt, Tromsø 27.06.2013

Bildekreditering (hvis ikke oppgitt tidligere)

2&3: Sjømatrådet; Sjømatrådet; Analyse & Strategi; CH- visitnorway.com; Menon; Menon 5: Gard Nybro Nielsen

9: Analyse & Strategi

16: Villa Arctic (IN); Havforskningsinstituttet; Innovasjon Norge (IN); Sjømatrådet 17: toisneimi – visitnorway.com; visitnorwya.com; CH- visitnorway.com; Menon 24: E. Kongsbakk

30: Havforskningsinstituttet; Johan Wildhagen visitnorway.com; IN; Sjømatrådet 34: IN

28. juni 2013 30