KOMMISJONSDIREKTIV 2004/16/EF av 12. februar 2004
om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av innholdet av tinn i konserverte næringsmidler(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
under henvisning til rådsdirektiv 85/591/EØF av 20. desember 1985 om innføring på fellesskapsplan av metoder for prøvetaking og analyse med hensyn til kontroll av næringsmidler beregnet på konsum(1), sist endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1882/2003(2), særlig artikkel 1, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 av 8. mars 2001 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler(3), sist endret ved forordning (EF) nr. 242/2004(4), fastsetter grenseverdier for uorganisk tinn i konserverte næringsmidler og viser til bestemmelsene om hvilke prøvetakings- og analysemetoder som skal brukes.
2) I rådsdirektiv 93/99/EØF av 29. oktober 1993 om tilleggstiltak i forbindelse med offentlig kontroll av næringsmidler(5), sist endret ved forordning (EF) nr.
1882/2003, er det innført en ordning med kvalitetsstandar- der for laboratorier som på oppdrag fra medlemsstatene foretar offentlig kontroll av næringsmidler.
3) Det bør fastsettes alminnelige kriterier som analysemetodene må oppfylle for å sikre at laboratoriene som foretar kontrollen, bruker analysemetoder med samme ytelsesnivå. Det er også av stor betydning at analyseresultatene rapporteres og tolkes på en ensartet måte for å sikre ensartet gjennomføring i hele Den europeiske union. Disse tolkningsreglene skal gjelde for analyseresultater fra prøver som tas ved offentlig kontroll.
Ved analyse for klageadgangs- og referanseformål gjelder nasjonale regler.
4) Bestemmelsene om prøvetakingen og analysemetodene er fastsatt på grunnlag av nåværende kunnskap, og kan tilpasses for å ta hensyn til den vitenskapelige og tekniske utvikling. Analysemetodene for samlet innhold av tinn er egnet til kontroll av uorganisk tinn. En eventuell forekomst av organisk tinn anses som ubetydelig i forhold til de grenseverdiene som er fastsatt for uorganisk tinn.
5) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at prøvetaking for offentlig kontroll av innholdet av tinn i næringsmidler utføres etter de metoder som er beskrevet i vedlegg I til dette direktiv.
Artikkel 2
Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at tillaging av prøver og analysemetoder brukt ved offentlig kontroll av innholdet av tinn i næringsmidler oppfyller kriteriene i vedlegg II til dette direktiv.
Artikkel 3
Medlemsstatene skal innen 31. desember 2004 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til bestemmelsene og en sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og bestemmelsene i dette direktiv.
Når medlemsstatene vedtar disse bestemmelsene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv eller ledsages av en slik henvisning når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.
2007/EØS/26/35
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 42 av 13.2.2004, s. 16, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 124/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 12 av 10.3.2005, s. 33.
(1) EFT L 372 av 31.12.1985, s. 50.
(2) EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1.
(3) EFT L 77 av 16.3.2001, s. 1.
(4) EUT L 42 av 13.2.2004, s. 3.
(5) EFT L 290 av 24.11.1993, s. 14.
Artikkel 4
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 12. februar 2004.
For Kommisjonen David BYRNE Medlem av Kommisjonen
VEDLEGG I
PRØVETAKINGSMETODER FOR OFFENTLIG KONTROLL AV INNHOLDET AV TINN I KONSERVERTE NÆRINGSMIDLER
1. Formål og virkeområde
Prøver beregnet på offentlig kontroll av innholdet av tinn i konserverte næringsmidler skal tas etter de metoder som er beskrevet nedenfor. Samleprøver som oppnås på denne måten, skal anses som representative for partiene.
På grunnlag av det innholdet som blir funnet i laboratorieprøvene, skal det fastslås om grenseverdiene fastsatt i kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 er overholdt.
2. Definisjoner
Parti: En identifiserbar mengde av et næringsmiddel levert under ett, der det ved offentlig kontroll er fastslått felles kjennetegn som f.eks. opprinnelse, art, emballasjetype, emballeringsbedrift, avsender eller merking.
Delparti: Del av et stort parti som er valgt ut med sikte på bruk av prøvetakingsmetoden. Hvert delparti skal være fysisk atskilt og identifiserbart.
Enkeltprøve: En materialmengde som er tatt ut på ett enkelt sted i partiet eller delpartiet.
Samleprøve: Summen av enkeltprøvene fra et parti eller delparti.
Laboratorieprøve: Prøve beregnet på laboratoriet.
3. Alminnelige bestemmelser
3.1. Personale
Prøvetakingen skal utføres av en kvalifisert person som er utpekt for dette formål av medlemsstatene.
3.2. Materiale til prøvetaking
Prøvetakingen skal foretas separat for hvert parti.
3.3. Forholdsregler
Under prøvetakingen og tillagingen av prøvene skal det tas forholdsregler for å unngå forandringer som kan ha innvirkning på innholdet av tinn, ha skadelig innvirkning på den analytiske bestemmelse, eller forårsake at samleprøvene ikke er representative.
3.4. Enkeltprøver
Enkeltprøver bør så vidt mulig tas fra forskjellige steder i hele partiet eller delpartiet. Avvik fra denne framgangsmåten skal registreres i rapporten.
3.5. Tillaging av samleprøven
Samleprøven oppnås ved å samle alle enkeltprøvene. Denne samleprøven homogeniseres i laboratoriet.
3.6. Parallellprøver
Parallellprøvene som tas for håndhevings-, handels- (klageadgangs-) eller referanseformål, skal tas av den homogeniserte samleprøven, med mindre dette er i strid med medlemsstatens bestemmelser om prøvetaking.
3.7. Emballering og transport av prøver
Hver prøve skal plasseres i en ren beholder av inert materiale som gir tilstrekkelig beskyttelse mot forurensning og mot skader under transport. Alle nødvendige forholdsregler skal tas for å unngå endringer av prøvens sammensetning som kan oppstå under transport eller lagring.
3.8. Forsegling og merking av prøver
Hver prøve som er tatt til offentlig bruk, skal forsegles på prøvetakingsstedet og identifiseres i samsvar med gjeldende regler i medlemsstaten.
For hver prøvetaking skal det utarbeides en rapport, slik at hvert parti kan identifiseres entydig med angivelse av dato og sted for prøvetakingen og ytterligere opplysninger som kan være til hjelp for den som foretar analysen.
4. Prøvetakingsplaner
Prøvetakingsmetoden skal sikre at samleprøven er representativ for partiet som skal kontrolleres.
4.1. Antall enkeltprøver
Det minste antall enkeltprøver som skal tas fra bokser i et parti, er angitt i tabell 1. Enkeltprøvene som tas fra hver boks, skal ha samme vekt og til sammen danne en samleprøve (se nr. 3.5).
Tabell 1
Antall bokser (enkeltprøver) som skal tas ut til samleprøven
Antall bokser i partiet eller delpartiet Antall bokser som skal tas ut
1-25 minst 1 boks
26-100 minst 2 bokser
> 100 5 bokser
Merk at grenseverdiene gjelder for innholdet i hver boks, men for å kunne gjennomføre prøven er det nødvendig å bruke samleprøver. Dersom analyseresultatet for samleprøven ligger rett under grenseverdien og det foreligger mistanke om at enkelte bokser overstiger grenseverdien, kan det være nødvendig å foreta flere analyser.
4.2. Prøvetaking i detaljistleddet
Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelser om prøvetaking som er angitt ovenfor. Dersom dette ikke er mulig, kan andre effektive framgangsmåter for prøvetaking i detaljistleddet følges, forutsatt at de sikrer en tilstrekkelig representativ prøvetaking av partiet.
5. Partiets eller delpartiets samsvar med spesifikasjonene
Kontrollaboratoriet skal foreta minst to uavhengige analyser av laboratorieprøver for håndhevingsformål, og beregne gjennomsnittet av resultatene.
Partiet godkjennes dersom gjennomsnittet ikke overstiger den aktuelle grenseverdi (som fastsatt i forordning (EF) nr. 466/2001), idet det tas hensyn til måleusikkerhet og korrigering for gjenfinning.
Partiet overholder ikke grenseverdien (som fastsatt i forordning (EF) nr. 466/2001) dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at gjennomsnittet overskrider grenseverdien, etter at det er tatt hensyn til måleusikkerheten og korrigering for gjenfinning.
VEDLEGG II
TILLAGING AV PRØVER OG KRITERIER FOR ANALYSEMETODER BRUKT VED OFFENTLIG KONTROLL AV INNHOLDET AV TINN I KONSERVERTE NÆRINGSMIDLER
1. Forholdsregler og generelle betraktninger om tinn
Det grunnleggende kravet er å oppnå en representativ og ensartet laboratorieprøve uten å tilføre sekundær forurensning.
Analytikeren må sikre at prøvene ikke forurenses under tillagingen. Utstyr som kommer i kontakt med prøven, bør om mulig være laget av inert materiale, f.eks. plast som polypropylen, PTFE osv. og rengjøres med syre for å redusere risikoen for forurensning i størst mulig grad. Rustfritt stål av høy kvalitet kan brukes til skjærende egger.
Alt prøvemateriale som laboratoriet mottar, skal brukes til tillaging av prøver. Bare svært godt homogeniserte prøver gir reproduserbare resultater.
Det finnes mange tilfredsstillende framgangsmåter for tillaging av prøver som kan brukes. Det er fastslått at framgangsmåtene som er beskrevet i CEN-standarden Foodstuffs — Determination of trace elements — Performance criteria and general consideration er tilfredsstillende (1), men andre kan være like godt egnet.
2. Behandling av prøven i laboratoriet
Hele samleprøven finmales (hvis det er relevant) og blandes omhyggelig etter en metode som sikrer fullstendig homogenisering.
3. Underoppdeling av prøver for håndhevings- og klageadgangsformål
Parallellprøvene som tas for håndhevings-, handels- (klageadgangs-) eller referanseformål, skal tas av det homogeniserte materialet, med mindre dette er i strid med medlemsstatens bestemmelser om prøvetaking.
4. Analysemetode som laboratoriet skal bruke og krav til laboratoriekontroll
4.1. Definisjoner
Nedenfor følger noen av de vanligst brukte definisjonene som laboratoriene skal bruke.
r = Repeterbarhet: den verdi som innenfor en bestemt sannsynlighet (normalt 95 %) kan forventes å ligge under den absolutte differanse mellom to prøvingsresultater oppnådd under repeterbarhetsforhold (dvs. samme prøve, samme person, samme apparatur, samme laboratorium og kort tidsintervall), hvorav følger at r = 2,8 × sr.
sr = Standardavvik beregnet ut fra resultater oppnådd under repeterbarhetsforhold.
RSDr = Relativt standardavvik beregnet ut fra resultater oppnådd under repeterbarhetsforhold [(sr/ ) × 100], der er gjennomsnittet av resultatene for samtlige laboratorier og prøver.
R = Reproduserbarhet: den verdi som innenfor en bestemt sannsynlighet (normalt 95 %) kan forventes å ligge under den absolutte differanse mellom prøvingsresultater oppnådd under reproduserbarhetsforhold (dvs. av personer ved ulike laboratorier ved bruk av den standardiserte prøvingsmetoden med identisk materiale), hvorav følger at R = 2,8 × sR. sR = Standardavvik beregnet ut fra resultater oppnådd under reproduserbarhetsforhold.
RSDR = Relativt standardavvik beregnet ut fra resultater oppnådd under reproduserbarhetsforhold [(sR/ ) × 100].
HORRATr = målt RSDr delt på RSDr-verdien beregnet ved hjelp av Horwitz’ ligning der det antas at r = 0,66R.
HORRATR = målt RSDR delt på RSDR-verdien beregnet ved hjelp av Horwitz’ ligning (2).
U = utvidet usikkerhet, ved hjelp av en dekningsfaktor på 2 som gir et konfidensnivå på ca. 95 %.
4.2. Generelle krav
Analysemetodene som brukes ved kontroll av næringsmidler, skal være i samsvar med bestemmelsene i nr. 1 og 2 i vedlegget til rådsdirektiv 85/591/EØF av 20. desember 1985 om innføring på fellesskapsplan av metoder for prøvetaking og analyse med hensyn til kontroll av næringsmidler beregnet på konsum.
4.3. Særlige krav
Dersom det ikke er fastsatt noen spesiell metode for bestemmelse av innholdet av tinn i konserverte næringsmidler på fellesskapsplan, kan laboratoriene selv velge hvilken validerte metode de vil bruke, forutsatt at den oppfyller ytelseskriteriene i tabell 2. Ved valideringen skal helst et sertifisert referansemateriale inngå.
Tabell 2
Ytelseskriterier for metoder for analyse av tinn
Parameter Verdi/merknad
Anvendelsesområde Næringsmidlene nevnt i forordning (EF) nr. 242/2004 Påvisningsgrense Høyst 5 mg/kg
Grense for mengdebestemmelse
Høyst 10 mg/kg
Presisjon HORRATr- eller HORRATR-verdier under 1,5 i den felles valideringsprøvingen Gjenfinning 80-105 % (som angitt i den felles prøvingen)
Spesifisitet Fri for matrise- eller spektralinterferens
4.3.1. Y t e l s e s k r i t e r i e r — U s i k k e r h e t s m e t o d e
Det kan imidlertid også brukes en metode basert på usikkerhet for å vurdere egnetheten til den analysemetoden som laboratoriet skal bruke. Laboratoriet kan bruke en metode som vil gi resultater innenfor en høyeste standardusikkerhet. Høyeste standardusikkerhet kan beregnes ved hjelp av følgende formel:
der:
Uf er høyeste standardusikkerhet LOD er metodens påvisningsgrense C er den relevante konsentrasjonen
Dersom en analysemetode gir resultater med en måleusikkerhet som er mindre enn høyeste standardusikkerhet, er metoden like godt egnet som en metode som oppfyller ytelseskriteriene i tabell 2.
4.4. Gjenfinningsberegning og rapportering av resultater
Analyseresultatet skal rapporteres korrigert eller ukorrigert for gjenfinning. Registreringsmåte og gjenfinningsprosent må oppgis. Analyseresultatet korrigert for gjenfinning brukes til å kontrollere at grenseverdien overholdes (se vedlegg I nr. 5).
Analytikeren bør ta hensyn til Harmonised Guidelines for the Use of Recovery Information in Analytical Measurement (3), utarbeidet i regi av IUPAC/ISO/AOAC. Disse retningslinjene kan være til hjelp ved bestemmelse av gjenfinningsfaktorer.
Analyseresultatet skal rapporteres som x +/- U, der x er analyseresultatet og U er måleusikkerheten.
4.5. Kvalitetsstandarder for laboratoriene
Uƒ =
Laboratoriene skal etterkomme rådsdirektiv 93/99/EØF av 29. oktober 1993 om tilleggstiltak i forbindelse med offentlig kontroll av næringsmidler.
4.6. Andre betraktninger i forbindelse med analysen E g n e t h e t s p r ø v e r
Laboratoriene skal delta i egnede programmer for egnethetsprøving som er i samsvar med International Harmonised Protocol for the Proficiency Testing of (Chemical) Analytical Laboratories (4) utarbeidet i regi av IUPAC/ISO/AOAC.
Noen av disse programmene omfatter spesifikt måling av tinn i næringsmidler, og det anbefales at laboratoriene heller deltar i et slikt program enn i et generelt program for måling av metaller i næringsmidler.
I n t e r n k v a l i t e t s k o n t r o l l
Laboratoriene bør kunne vise at de har tatt i bruk framgangsmåter for intern kvalitetskontroll. Eksempler på slike er å finne i ISO/AOAC/IUPAC Guidelines on Internal Quality Control in Analytical Chemistry Laboratories (5).
T i l l a g i n g a v p r ø v e n
Det må sikres at alt tinn i prøven tas med i løsningen som skal analyseres. Det er særlig viktig at framgangsmåten for oppløsning av prøven er slik at det ikke utskilles noen form for hydrolysert SnIV (f.eks.
forskjellige tinnoksider som SnO2, Sn(OH)4, SnO2.H2O).
Tillagede prøver skal oppbevares i 5 mol/l HCl. SnCl4 fordamper imidlertid lett, så slike løsninger bør ikke kokes.
REFERANSER
1. BS EN 13804:2002: Foodstuffs — Determination of trace elements — Performance criteria, general considerations and sample preparation, CEN, Rue de Stassart 36, B-1050 Brussels.
2. W. Horwitz, Evaluation of Analytical Methods for Regulation of Foods and Drugs, Anal. Chem., 1982, 54, 67A
— 76A.
3. ISO/AOAC/IUPACs Harmonised Guidelines for the Use of Recovery Information in Analytical Measurement.
Redigert av Michael Thompson, Steven L. R. Ellison, Ales Fajgelj, Paul Willetts og Roger Wood, Pure Appl.
Chem., 1999, 71, 337 — 348.
4. ISO/AOAC/IUPACs International Harmonised Protocol for Proficiency Testing of (Chemical) Analytical Laboratories, redigert av M. Thompson og R. Wood, Pure Appl. Chem., 1993, 65, 2123 — 2144 (også offentliggjort i J. AOAC International, 1993, 76, 926).
5. ISO/AOAC/IUPACs International Harmonised Guidelines for Internal Quality Control in Analytical Chemistry Laboratories, redigert av M. Thompson og R. Wood, Pure Appl. Chem., 1995, 67, 649 — 666.
