R egelver kssamling på bar nehageomr ådet
H øst 2014
Tema:
Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av
offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager
• Del I: Statistikk og forskning
• Del II: Forskriftsendringer som trår i kraft 01.01.15
• Del III: 3 åringer - valg av definisjon og konsekvenser
• Del IV: Nye presiseringer
Presentasjonsinndeling
Del I: Statistikk og forskning
I 2012 kostet det om lag
44 milliarder
kroner å drifte alle Norges barnehager (Lunder og Eika 2013).Hva koster det å drive barnehager?
•
Kommunene bruker i gjennomsnitt 132 500 kroner per barn i barnehage. Hva påvirker kommunenes kostnader til barnehager?Les hele rapporten
www.udir.no - statistikk og forskning – utdanningsspeilet 2014
Kortversjon av rapporten
www.udir.no - statistikk og forskning – statistikk- statistikknotat 2-2014-
UDIR: Hvordan varierer kommunenes
utgifter til barnehager?
• Finansiering av ikke-kommunale barnehage, rapport utgitt i 2014. Handler om pensjonskostnad,
kapitalkostnad og åpne barnehager.
Rapporten kan leses på www.telemarksforking.no – publiseringer
Telemarksforsking
DEL II: Likeverdig behandling av barnehager
Endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale
barnehager
•
Fra budsjettmodell til regnskapsmodell•
Hensikten og formålet•
Barnetall•
Anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2014 og 2015•
Revidert rundskriv om tilskudd•
Utdanningsdirektoratet anbefaler at kommunen beregner tilskuddssatsene tidligst mulig og helst i god tid før 2015Tilskudd til barnehager –
overgang fra budsjett til regnskap
Endringer i bestemmelsene
-
§ 4 (Tilskudd til driftskostnader)-
§ 5 (Tilskudd til kapitalkostnader)-
§ 8 (Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene)-
Ny § 13a (Overgangsordning)Forskriftsendringene
§ 4. Tilskudd til driftskostnader
Første ledd:
(…) Tilskuddet skal beregnes ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager.
Kommunale barnehager med budsjetterte driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen (…).
Tredje ledd:
Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at
årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader.
Forskriftsendring fra:
§ 4 første ledd skal lyde:
Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale
barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader per
heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal
Indeksreguleres med faktoren for forventet pris og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). Kommunale barnehager med driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige
driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager, kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager.
Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidsplass.
Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet.
Forskriftsendring til:
§ 5.Tilskudd til kapitalkostnader
Andre ledd:
Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige Kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet.
Forskriftsendring fra:
§ 5 andre ledd skal lyde:
Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige Kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale
barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Dersom kommunen velger å gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per
heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, er grunnlaget for beregningen kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator).
Forskriftsendring til:
§ 8.Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene
Første ledd:
Kommunen skal én gang per år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med § 4 og § 5.
Andre ledd:
Kommuner som i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drift i kommunale barnehager, skal samme året fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke- kommunale barnehager.
Tredje ledd:
Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene
avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter § 4 og § 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av
Forskriftsendring fra:
§ 8. Vedtak om kommunalt tilskudd
Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om
kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med § 4 og § 5.
–
«Uten ugrunnet opphold» § 11a i forvaltningslovenForskriftsendring til:
§ 13a. Overgangsbestemmelser
Dersom kommunens regnskap for 2014 viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene, skal kommunen i
forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det skal tas hensyn til tidligere etterjustering i tilskuddsåret 2014.
Ny bestemmelse i forskriften
• Høsten 2014: Kommunen skal regne ut tilskuddssatsen for 2015 basert på regnskapet fra 2013. Så snart satsene er klare, informerer
kommunen de ikke-kommunale barnehagene om satsene, slik at de kan planlegge for neste år.
• Oktober 2014: Anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) publiseres i nasjonalbudsjettet. Vi legger ut henvisning til riktig deflator når den er klar.
• Februar 2015: Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd til ikke- kommunale barnehager basert på barnetallet i årsmeldingen. Dette tilskuddet er basert på regnskapet for 2013.
• Vår 2015: Kommunen skal etterjustere for tilskuddsåret 2014. Denne etterjusteringen skal gjøres på samme måte som tidligere år.
Viktige tidspunkter
Veien videre…
Videre arbeid…
ÅR 2016
Nytt sett med regelverk?
Stykkpris finansiering per barn?
Statstilskudd per plass?
Spørsmål til Del II?
DEL III: Om 3 åringer
Valg av definisjon og konsekvenser
Fylkesmannen har gjennom konkrete klagesaker sett behov for å sette 3 åringene på dagsorden igjen.
Hensikten er å forstå regelverket rundt 3 åringene på en enda bedre måte.
Bakgrunn
Hvordan 3 åringene som gruppe skal defineres i forbindelse med beregning av foreløpige tilskuddssatser etter § 4 og endelige
tilskuddssatser etter § 8 er, opptil kommunen selv.
Viktig at 3 åringene også behandles likt mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager.
Om 3 åringene
Mulige måter å definere 3 åringene på:
1)
Alle defineres som små hele tilskuddsåret2)
Defineres som små frem til nytt barnehageår og store ut tilskuddsåret = normal praksis i følge Udir3)
Alle defineres som store hele tilskuddsåretOm 3 åringene forts.
•
For å ivareta kravet om forutsigbarhet er det nødvendig at definisjonen er avklart før satsene etter kommunens budsjett beregnes og at ikke-kommunale barnehager er informert om dette•
Dette er også viktig av hensyn til at kommunale barnehager skal rekke å implementere definisjonen i sin praksis•
Valg av definisjon kan begrenses på grunn av de kommunale barnehagenes rammebetingelser, eksempelvis areal.– Hver enkelt kommunal barnehage må oppfylle kriteriene
Om 3 åringene forts.
Utgangspunkt:
Alle 3 åringene defineres som små hele tilskuddsåret
Alternativ 1:
Presisering av Utdanningsdirektoratet i brev av 27.09.12 :
” Dersom treåringene regnes som små hele året ved beregningen av tilskuddsatsene uten at også
bemanningskostnadene økes tilsvarende, vil denne løsningen gi beregnet gjennomsnittlig driftskostnad per heltidsplass i de
kommunale barnehagene som ikke reflekterer de reelle
kostnadene kommunen har i de kommunale barnehagene. Dette vil ikke samsvare med forskriftens intensjon om fastsettelse av gjennomsnittelig beregning, og medfører en beregning som ikke gir likeverdig behandling.”
Alternativ 1 forts.
Fylkesmannens avgjørelser i klagesaker
Aldersinndeling av barn og telling av barn er ofte i overensstemmelse med regelverket.
Imidlertid ser vi at når kommunene beregner pedagogressurser blir 3 åringene ansett som store, altså at 1 pedagogiskleder har ansvar for inntil 18 store barn.
Alternativ 1 forts.
Når kommunen ved beregning av gjennomsnittelig aktivitetsnivå i de kommunale barnehagene gjennom året legger til grunn at
treåringene er små for fastsetting av tilskuddsatsene og utmåling av tilskudd, samsvarer ikke dette med kommunens praksis for beregning av pedagogressurser.
Alternativ 1 forts.
Som følge av at kommunen behandler treåringene som
store etter pedagognormen, må også kommunen behandle 3 åringene som store etter forskrift om likeverdig behandling. Når Kommunen har valgt å følge pedagognormen, dvs. har valgt å beregne bemanningen etter et minimum, må den også ta høyde for dette i tilskuddsammenheng.
Alternativ 1 forts.
Oppsummert betyr valg av definisjon 1, at beregner man tilskudd for barn som fyller tre år i løpet av året som små hele året, skal man også ha bemanning og areal i forhold til bestemmelsene som gjelder de yngste barna hele året.
Alternativ 1 forts.
Småbarnsplassene er dokumentert dyrere for kommunen enn storbarnsplassene jf. forholdstallet mellom småbarnsplass og
storbarnsplass, dette bl.a. som følge av at kravene til pedagogisk bemanning og leke- og oppholdsareal er ulik. Av denne grunn vil aldersinndelingen påvirke finansieringen av kommunal
barnehagedrift gjennom satsene for kommunal tilskudd. Dette vil igjen ha en betydning for kommunens finansieringsforpliktelse overfor ikke-kommunale barnehager.
Alternativ 1 forts.
Utgangspunkt:
3 åringene defineres som små frem til nytt barnehageår og store ut tilskuddsåret = normal praksis i følge Udir
Alternativ 2
•
Rundskrivet under § 8 tredje ledd har et beregningseksempel på alternativ 2•
Regner man barn som fyller tre år i løpet av året som store barn fra 1. august, skal tilskuddet beregnes med 7 måneders sats som små barn og 5 måneder som Store. Dette forutsetterimidlertid at barna har bemanning og areal som små fram til 1.
august.
Alternativ 2 forts.
Utgangspunkt:
Alle 3 åringene defineres som store hele tilskuddsåret
Alternativ 3
•
Parallell til forskrift om pedagogisk bemanning:”Et barn anses for å være tre år fra det året det fyller tre år. ”