Tegningen lever!
i barnehagen
Førsteamanuensis i kunst og håndverk Nina Scott Frisch DMMH
Dialogkonferansen 2013
Trondheim 30. og 31. oktober 2013
Hva gjør oss til mennesker?
• Alle arter på jorda, inkludert menneske, er unike. Likevel er vår intelligens og kreativitet langt høyere og mer mangfoldig enn hos noe annet dyr.
Menneske har lenge kommunisert med språk, skapt og hatt glede av kunstuttrykk – og skapt / funnet opp komplekse verktøy som har gjort det mulig for vår art å overleve og utvikle oss. Noen ganger på bekostning av andre arter på jorda.
!
• Vi kan takke vår hjerne og vår evne til å tenke i symboler for vår kreative suksess. Andre arter kan løse problemer og kommunisere, men bare
menneske kan bruke symboler for å gjenskape verden i mangfoldige nye virkeligheter på det mentale planet.
!
• Symbolsk bevissthet – evne til å tenke, bruke og skape med symboler gir oss kapasitet for å gjenskape og utvikle, for åndelighet, for moralsk
refleksjon og for empati.
• (fritt etter American museum of natural history – New York)
Barnet: det lille - store menneske
Loris Malaguzzi (1920-1994)
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
• Bilder hentet fra Suzanne Axelsson – Masterarbeid (2009): http://
interactionimagination.blogspot.no/2013/03/the-‐relevance-‐of-‐loris-‐malaguzzi-‐in.html
Hva bruker barn tegninger til?
• Representere, skape symbol - mestre å tegne objekter i verden – visuell kontroll - visuell kommunikasjon
• Forstå verden/definere verden – ”Å tenke med hendene”
• Skape egen identitet – redefinere identitet
• Uttrykke tanker, kunnskap, følelser og meninger
• Skape noe vakkert, noe de synes er fint
• Sosial kontakt
• Lek, undring, forståelse og læring
• Uttrykke det som ikke kan sies verbalt
• Omdefinere forhold i verden f.eks sosiale roller
•
!
!
Hentet fra www.barnekunst.no (Bearbeidet fra Maja Michelsen: Barns bruk av bilder og tegninger i tekstutforming, 2009, Høgskolen Østfold)
Hentet fra nettutstillingen Barns tegninger gjennom 120 år http://www.norskbarne.museum.no/fasit-fantasi/
!
• Tegning: fra nyttefag til uttrykksfag (to elleveåringer ca. 1900-2000).
Tegningeutvikling: to retninger
(hentet fra Haabesland & Vavik 2000 – se og Kunst, kultur og kreativitet)
• Victor Lowenfeld (1947/1975)/Piaget:
• Rablestadiet: 2 – 4 år
• Før-skjemastadiet: 4 – 7 år
• Skjemastadiet: 7 – 9 år
!
Wilson & Wilson (1977):
Populærkulturen – barns bildekultur og andre barn er hovedreferansen for barns
bildeskaping
Rablestadiet
• Tilfeldig rabbel: er tilfeldig rabbel
!
• Kontrollert rabbel: barn tegner og ser sammenhengen mellom sine bevegelser og merkene på papiret
!
• Navngitt rabbel: Barn forteller hva de tegner - etter, - samtidig, - før de tegner
!
• Grunnformer – motorikk (i følge Lowenfeld)
Svingrabbel, rundrabbel og hodefoting
Før-skjemastadiet
(hentet fra Haabesland & Vavik 2000)
• Å begynne å utvikle skjema – hvert barn har sitt skjema
• Et skjema for menneske, hund, hus, tre, osv….
• Skjemaet – favner det som er viktig for barnet – det typiske
• Verdiperspektivet utvikles
• Lokalfarger brukes
• Tegneprosessen i seg selv er en innlæringshandling
• Hodefotingen/menneskeskjema – retning er på plass
• Den narrative tegningen -
Skjemastadiet
(hentet fra Haabesland & Vavik 2000)
Tegningen er et utviklet symbol på gjenstanden
!
• Den gjentas
!
• Tegningen gjenspeiler hva barnet har forstått
• Derfor finner vi fenomener som røntgenbilde,
basislinje/r, utbretting
Lowenfeld:
• Opprør mot det han kaller innlæringstyranniet.
!
• Setter barnet som individ i sentrum og legger mindre vekt på læreren og på samfunnet.
!
• ”Forming for barn er en måte å lære på, og det er ikke noe som skal læres”.
• Voksne må passe seg for å blande seg inn i barnets tegneutvikling.
• Siden barnets måte å tegne på gjenspeiler en psykologisk utvikling vil dette være skadelig på flere felt.
• Ikke la barn kopiere andre barn (eller voksne)!
Rhoda Kellogg – Analyzing children’s art (1978) fra ulike kategorier rabbel til representasjon
Rhoda Kellogg (fortsettelse)
DMMH 2012 - 1Bs tegning av fugler
Lowenfeld sine fugler (Lowenfeld & Brittain (1979: 51-52)
Våre symbol på fugl
• 27 av studentene tegnet fugler slik:
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
• Ca. 2-3 tegnet fugler slik:
Kritikk mot utviklingspedagogikken
• Å tro at barnet kan utvikle seg selv i samsvar med sin natur er å overlate de til en kynisk påvirkningskultur.
!
!
• Det er ikke på kunstskolene en vet mest om bilder, det er på handelshøyskolen de vet noe om det!
• Samfunnskritikk, beskytte barn mot massemedia.
Kunnskap om bilder, motvekt til reklamepåvirkning.
(Gert Z. Nordström)
Det sosiokulturelle læringssynet
Legger vekt på kulturens betydning for barnets utvikling.
Barnet utvikles inn i en bildekultur. Barnet kan ikke isoleres fra sine omgivelser og sin samtid (Snøhvit og de syv dvergene – 1937).
Å lage bilder er visuell kommunikasjon – det er en dynamisk prosess – et samspill med andre og med verden rundt en – som all kommunikasjon.
Kristian Pedersen og Rolf Køhler
!
!
• Bilder kommer av mennesker, av bilder, av historisk utvikling, av samfunn, av billedkultur og av menneskets visjoner om
fremtiden.
!
!
• Mener at Lowenfeld var riktig i sin tid, men tidene endrer seg.
• Boka: ”Børns billedproduksjon i en billedkultur”,1978.
Ikke skadelig å tegne etter…
” Var det ikke noe med at kunstnerlærlinger i gamle dager kopierte mesterne, innen de bega seg ut på dypt vann i
forsøket på å finne ut av, hva de var, og hva de ville med sin produksjon? Hvorfor er noe så fornuftig gått av moten?”
R. Køhler/ K. Pedersen
!
• Medieverdenen virker direkte inn på barns billedspråk.
!
• Det var forskjell på å tegne en ku du hadde sett på nært hold, og på en ku du bare hadde sett på melkekartongen.
• De tvilte på om iakttakelse av naturen alene kunne tilfredsstille barnets behov for å lære seg forskjellige måter å tegne på.
• Viktig at tilbudet av forbilder burde være atskillig mer variert enn bare massemediebilder- kunstbilder viktig (hentet fra DMMH - PP)
Utvikling av skjema for ”drage”:
Tegningene viser en blanding av inntrykk fra ”dinosaurus-bøker, seriehefter og dataspill. Samtidig er det barnets egen fantasi og
fortellerevne som ”styrer” bildene
5 år
6-år 8 år
Kunst og kulturhistorikeren professor E. H. Gombrich
• Engelsk (Østerriksk) kunsthistoriker.
• ”Art and Illusion”, 1960.
• Kunstnere arbeider først og fremst med andre bilder som grunnlag.
!
• Kunstnere bruker ulike ”skjema” (ikke biologiske) når de skaper bilder. Disse skjema kan spores tilbake til tidligere grafiske kilder, og skjemaene er kulturelle.
• ”Alle bilder står i et større avhengighetsforhold til andre bilder, enn til naturen….”
• Bilder skapes av andre bilder – og i prinsippet så jobber også barn på denne måten
Albrecht Dürer 1515
Konrad Gessner 1551
Buffon 1754
Ukjent, India 1790
32
33
34
35
Brent og Marjorie Wilson – støtter seg på Gombrich.
Tegningen kan spores tilbake til en tidligere grafisk kilde.
!
• Figurer som har vært i seriehefter kan overleve i barns tegninger gjennom generasjoner
!
• Foreldre, søsken, fotografier, mediebilder…
!
• Kunstbilder har liten eller ingen innflytelse
!
• Størst innflytelse har andre barn og eldre barns
tegninger (4-6 år eldre.)
Wilson & Wilson 1977: Hvor får barn inspirasjon fra? Hvordan lærer barn å tegne?
• Multimodale tekster i dagliglivet
• Barnekultur
– Pedagogisk
– Underholdende
– Markedskommunikativ
– Barn lærer å tegne av andre barn og av bilder i deres
kultur – de approprierer
(Bearbeidet fra Maja Michelsen: Barns bruk av
!
bilder og tegninger i tekstutforming, 2009, Høgskolen i Østfold)
Hva forutsetter begrepet: appropriert tegning?
• At vi ser på tegning som en del av vårt
visuelle språk – og godtar tegningen som sosial – og dermed felles .
!
• At barn jobber med å tilegne seg dette sosiale visuelle språket, disse symbolene – og gjør disse felles tegnene eller
symbolene til sine egne (til sin proprietet).
De approprierer.
Hentet fra Kissel, B. T. (2009) -‐ barn i barnehagen, 4 år
Diskusjonen (Kissel, 2009)
Å tegne intelligens:
”Hvis voksne ikke er intelligente, tenker de ikke og beskytter ikke barn.
Hvis en person er intelligent og kan mye, lærer han det bort til et barn så når barnet blir voksen, og han får et barn, så lærer han det bort, og sånn fortsetter det….” Hentet fra Reggio Children
Samarbeidende tegning
43
Appropriert tegning
44
Fange formen med streken (Charlotte Tvedte) Observasjonstegning - visuelt kontrollert tegning
http://fangeformermedstreken.wordpress.com/fange-‐former-‐med-‐streken/