13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 1
Hafjell, 7.-8. februar 2012 Kjetil Andreas Hansen
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 2
Hafjell, 7.-8. februar 2012 Kjetil Andreas Hansen
Når jeg drar hjem i morgen så har jeg…
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 3
Hva er en god veileder?
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 4
Faktoren som skiller terapeuter som fortsetter å utvikle seg fra de som stagnerer og blir
”utbrente” er kontinuerlig profesjonell refleksjon.
(Skovholt og Rønnestad,
følgeundersøkelse av 100 terapeuter
Effektiv bruk av tid og en trygg atmosfære Hva bidrar til å
fremme dette?
Hva bidrar til å hemme dette?
Hva kan vi påvirke?
Hvordan påvirker dette
elevenes læring?
13.02.2012 Kjetil Andreas Hansen 6
”… læringsmiljøet som det miljøet, den atmosfæren, den sosiale interaksjonen og den undervisningen og veiledningen som elevene erfarer eller opplever på skolen.”
(Skaar, Viblemo & Skaalvik 2008, s. 26).
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 7
Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som:
◦ Vennskap og relasjoner til jevnaldrende
◦ Relasjoner mellom elev og lærer
◦ Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp
◦ Normer og regler
◦ Elevsyn og forventninger til læring
◦ Det fysiske miljøet i skolen
◦ Samarbeid mellom hjem og skole
(Thomas Nordahl)
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 8
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte
(Hattie, J. (2009): Visible learning)
Faktorer knyttet til organisering og ytre rammer syns å ha ingen effekt på læringsutbytte:
◦ Skolestørrelse
◦ Baseskoler/åpne skoler
◦ Nivådifferensiering
◦ Skolens ledelse
◦ Aldersblanding
◦ Små klasser
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 9
Tilbakemeldinger som er konstruktive, støttende og positive.
Tydelighet og struktur i undervisningen.
Positive og støttende relasjoner mellom lærer og elev.
Bruk av kognitive strategier i undervisningen (dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon og oppsummering).
Læringsmiljø med gode sosiale relasjoner mellom elevene og elevkultur som støtter læring.
Foreldre med realistiske forventninger og støtte til barnas læring og skolegang.
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 10
Opplevelse av hjelp og støtte
Relasjon til læreren
Innsats
Karakterer
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 11
Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev
Lærerens kompetanse i å lede klassen
gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner
Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag
(Nordenbo mfl. 2008)
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 12
Veien til det gode læringsmiljøet går gjennom utviklingen av den enkelte læreres ferdigheter og fokus på skolen som et kollektiv.
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 13
Støttende relasjoner mellom lærer og elev
Støttende samarbeid med foresatte
Kollektive regler og forventninger
Undervise og øve sosiale ferdigheter
◦ Fokus på øvelse og mestring av positive ferdigheter på ulike arenaer
Relasjonsorientert og forebyggende ledelse
◦ Proaktiv ledelse av elevene; voksne som er i forkant
◦ Rutiner og rammer
◦ Bevisst bruk av positiv oppmerksomhet og tilbakemeldinger
Planlagte reaksjoner
◦ Forutsigbar bruk av negative konsekvenser
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 14
Den gode klasseleder er den som binder alt dette sammen i en positiv samhandling med klassen, både som gruppe og mot
enkeltelever.
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 15
”Det har positive konsekvenser for barns utvikling at de ferdes i et miljø som er preget av varme, omsorg og innlevelse”
Læring
Omsorg
Oppdragels e
Vi har manglet et felles faglig språk for omsorgs- og
oppdragelsesdelen
Omsorgs- og oppdragelsesdelen er derfor blitt utført på bakgrunn av personlige holdninger og erfaringer.
Elevens opplevelse av læreren er
avgjørende for lærers innflytelse på eleven
Den emosjonelle relasjonen
Den faglige relasjonen
13.02.2012 Brusetkollen skole og ressurssenter -
L.D - K.A.H 18
De smiler og ler ofte.
De hilser.
De er inviterende – en føler seg velkommen.
De konverserer. (ikke for mye, ikke for lite og ikke for tøft)
De deler
De gir komplimenter.
De har et tiltalende ytre. (looking right)
13.02.2012 19
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 20
Kollektive regler og forventninger øker forutsigbarheten for elevene
Kollektive regler og forventninger gjør det enklere for de voksne på skolen når de skal hjelpe elevene med å mestre skolens
forventninger
Kollektive regler og forventninger gjør det enklere for foresatte å støtte skolens arbeid.
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 21
Opplæringslovens § 9a – et trygt psykososialt miljø.
Hvordan vil vi ha det sammen?
Hvordan får vi lært best mulig?
Orden, ryddighet, ansvarlighet.
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 22
Opplæringsloven § 9a–3 første ledd
Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.
Hvilke kjøreregler ønsker vi at elevene skal mestre?
◦ 1. Hvordan ønsker jeg at den optimale læringssituasjon skal være?
◦ 2. Hvilken atferd ønsker jeg at elevene skal vise mot hverandre og mot lærerne?
Lærerne reflekterer individuelt og i team – skriftliggjør innspillene
Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig):
◦ 1. Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen?
◦ 2. Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig?
Det er viktig at elevene kan se spor etter sine innspill i klassens nye regler
Utarbeid 3-6 klasseregler som er knyttet opp mot sosialt samvær, arbeidsro og orden
Komme presis til timene
Sitte på plassen og rekke opp hånda
Være klare med bøker til timene
Følg beskjeder fra lærerne
Hold god orden
Vis respekt for hverandre
Det skal være trygt å snakke høyt i grupa
Elevene får følgende spørsmål som de svarer skriftlig på:
◦ Hva må vi huske på dersom vi skal klare å følge reglene vi har laget?
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 27
Tipsplakat 1 Når du skal komme presis til timen:
•Stå opp og gå hjemmefra i god tid
•Pakk sekken kvelden i forveien
•Ta med bøker for de to neste timene
•Husk skapnøkkel
•Sjekk klokka ute/fellesrommet
Tipsplakat 3 Når du vil følge beskjeder fra voksne:
•Lytt når beskjeder gis
•Se dit beskjeden kommer fra
•Følg reglene til de grønne, gule og røde tavleskiltene når de brukes
•Ikke snakke unødig i timen
•Ikke snakke i munnen på andre
Tipsplakat 4
Når du skal holde orden:
•Rydd opp etter deg etter økter, spising
•Sett bord og stoler på plass
•Ta opp søppel fra gulvet
•Ikke gjør hærverk
Tipsplakat 6
Det skal være trygt for alle å snakke i klassen
• Tenk på ansiktsutrykket ditt og kroppspråket ditt
• Dersom du er uenig trenger du ikke å vise det
• Dersom du er enig vis det ved å smile eller nikke
• Oppmuntre andre til å snakke
• Ikke hvisk med sidemannen når andre snakker
• La være å himle med øynene
• Har du ikke noe hyggelig å si, ti stille
• Du må ikke være venner med alle, men du skal være hyggelig
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 29
Vis respekt Vis ansvar Vis omsorg
Rekk opp hånda når du vil si noe
Hør etter og følg beskjeder
Lytt når andre har ordet
La andres ting være i fred
Hold hender og føtter for deg selv
Vær presis og forberedt til timen
Arbeid rolig uten å forstyrre andre
Gå rett til hylla og tilbake
Kast søppel i søppelbøtta
Mobiltelefonen er slått av og i sekken
Samarbeid med alle
Le med og ikke av andre
Hjelp hverandre
Er de positivt formulert og angir de ønsket atferd?
Regulerer de utfordringene du har i ditt klasserom?
Er de voksne enige?
Er de synlige?
Blir de referert til i hverdagen?
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 31
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 32
(1) Skape produktiv arbeidsro som er tilpasset læringsaktivitetene.
(2) Fremme oppmerksomhet og engasjement hos elevene.
(3) Fremme elevenes sosiale kompetanse og prososiale atferd.
(4) Skape samhold og trivsel i klassen.
(5) Stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner.
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 33
God planlegging av undervisningen/aktivitetene.
Tilpasninger i innhold, metode og mengde for elever som trenger det.
Plan for dagen/timen/økten på tavle, flip-over.
Etablere, undervise og øve positive forventninger med elevene.
Etablere og undervise rutiner for oppstart, overganger og avslutninger.
Bruke gode beskjeder (øker sjansen for at elever samarbeider).
Bruk av positiv oppmerksomhet; ros, oppmuntring og belønning
Etablere effektive og forutsigbare rutiner for håndtering av problematferd og bruk av konsekvenser (inkl. rutiner for å støtte eleven i å lykkes neste gang).
Undervise og øve prosedyre for håndtering av problematferd med elevene.
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 34
Det ”verktøyet” du bruker mest!
◦ Samle oppmerksomhet
◦ Gi instrukser
◦ Informasjon
◦ Når noen må hjelpes tilbake på sporet…
Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i et klasserom.
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 35
Sikre oppmerksomhet
Formuler deg kort og enkelt
”Det første først, det siste sist”
Begrense antallet beskjeder i beskjeden
Tid til fordøyelse
Sjekke forståelse
Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil
Bruk tavla!!
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 36
Sikre oppmerksomhet – gå 15 skritt
Ha passe nærhet til den du gir beskjed til.
Søk blikkontakt.
Gjør det privat.
Målet er samarbeid – vær vennlig og bestemt
Si hva du vil at eleven skal gjøre, ikke hva han/hun ikke skal gjøre
Unngå spørsmål
Formuler deg enkelt og tydelig, vis gjerne til en regel eller forventning
Gi ros når eleven følger beskjeden
Med negative følelser
Med for mange ord
Med argumentering og forklaringer
Med for mange beskjeder på en gang
Uten å sikre seg elevens oppmerksomhet
Med usikkerhet
Med uhøflighet
Uten oppfølging fra de voksne
13.02.2012 Brusetkollen skole og ressurssenter -
SG/AAM 38
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 39
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 40
Konse- kvenser Redusere
uønsket atferd Motivasjon,
belønning
Oppmerksomhet, ros og oppmuntring
Proaktiv tilnærming
Bygge positive relasjoner
13.02.2012
KAH & LD 41
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 42
Observer atferd – hva er dette?
Ignorere?
Engasjere medelever
Gi en god beskjed
________________________________________________
Gjenta beskjed med en advarsel
Gjennomføre avtalt, logisk konsekvens
13.02.2012
KAH & LD 43
Avtalte med elever og foreldre
Milde
Naturlige eller logiske
Nært knyttet i tid til atferden
Jevn er bedre enn streng
Brukes når voksne har kontroll på egne følelser
Tap av goder / privilegier
13.02.2012
KAH & LD 44
Tilbakeholdelse av grupper
Å skrive opp navn på elever som har oppført seg dårlig på tavla
Å sende barnet til rektor
Å sende barnet hjem eller utvise dem midlertidig
Avhør og skjennepreken – vær kortfattet og respektfull
Følelsesutbrudd og opptrapping
Å heve stemmen
13.02.2012
KAH & LD 45
Forebyggende innsatser på skole/klassenivå
Individ- tiltak i klasse
Individrettede tiltak med
alternativ organisering i
regi av hjemskolen
Individrettede tiltak med
alternativ organisering helt eller delvis utenfor
hjemskolen
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 46
”… læringsmiljøet som det miljøet, den atmosfæren, den sosiale interaksjonen og den undervisningen og veiledningen som elevene erfarer eller opplever på skolen.”
(Skaar, Viblemo & Skaalvik 2008, s. 26).
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 47
Konse- kvenser Redusere
uønsket atferd Motivasjon,
belønning
Oppmerksomhet, ros og oppmuntring
Proaktiv tilnærming
Bygge positive relasjoner
13.02.2012
KAH & LD 48
Webster-Stratton
Har lærerne et opplevd behov for veiledning?
Hvor stor er den emosjonelle ”blokkeringen”?
Hva anser ledelsen som sin rolle?
Å ha ledelsen godt koblet på er helt avgjørende for å få til en endring!
Dahl & Hansen 2011
Komme i posisjon
Sikre et felles mål
Sikre når, hvor, hvor ofte, hvem skal delta
Følge opp i mellom veiledninger
Kommunikasjon med ledelsen
Evaluere (etter hver veiledning, og etter fullført veiledningsprosess)
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 50
Dahl & Hansen 2011
Overgår alle ”teknikker”
”Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring”
(C. R. Rogers 1975).
Stor forskningsmessig enighet om
betydningen av empati i hjelpesamtaler og veiledning.
”Omfanget av funnene er intet mindre enn overveldende” (Bentley 2007)
Den som mottar empati vurderer det som viktigere enn den som uttrykker empati (Hakansson og Montgomery 2003)
”Det vurderende øye”
Cato Bjørndal, Universitetet i Tromsø
Basert på 60 vurderingssamtaler av øvingsveiledninger
1. Metakommunisere mer aktivt
2. Klargjøre mål
3. Sikre essensiell og flersidig perspektivbelysning
4. Styrke veisøker og understøtte realistisk håp
5. Stille mer hensiktsmessige og varierte spørsmål
6. Sikre hensiktsmessig struktur og fokus
7. Stille seg mer åpen for VS’s fortelling
8. Kommunisere klarere
9. Klargjøre eller endre roller/posisjonering
”Kommunikasjon om kommunikasjonen”
Å ta ett skritt til siden
Er en overordnet kategori som påvirker de øvrige kategoriene som for eksempel:
◦ Målet for møtet
◦ Struktur og fokus
◦ Endringer og klargjøringer
Ulike typer av metakommunikasjon:
◦ Om innholdet i veiledningen
◦ Om forholdet mellom veileder og veisøker
◦ Om prosessen (tid, tempo osv)
Hva er målet med samtalen?
Hva er målet for handlingen etter samtalen?
Sikrer at veileder og veisøker har samme forståelse av hva som er hensikten eller ønsket for veisøker.
Å sørge for at flere relevante perspektiver blir belyst
◦ For eksempel fra elevens perspektiv, foreldrene etc.
Å sikre at essensielt viktige perspektiv har blitt belyst
◦ For eksempel opprettholde faktorer som bidrar til bråk og uro.
Identifisere og fremheve hva som fungerer godt
Understøtte et realistisk håp fremfor
”overpositivitet”.
To monotone hovedmønstre:
◦ Overbetoning av lukkede spørsmål
◦ Mangel på oppfølgende spørsmål ift vesentlige forhold.
Hva tenker du om….?
Hva tror du er grunnen til…?
Hva tror du vil skje dersom du…?
Når han gjør… hva tenker du da?
Hva tror du er grunnen til at du tenker slik?
Hvordan vil du beskrive…?
Hvilke andre måter kan du….?
To hovedmønstre:
◦ Svak eller manglende styring (syklubb…)
◦ Sterk mekanisk styring
Mål, tid, deltakere, fordeling av ordet, presis start og slutt.
Være mer tålmodig, empatisk og lyttende, til forskjell fra høyt tempo og manglende støtte.
Stille mer åpne spørsmål i motsetning til lukkede og ledende spørsmål.
Gi tid, våg å vente.
Være presis og klar når du stiller spørsmål,
Unngå mange spørsmål på en gang, uklare formuleringer
Sikre en rimelig felles fortolkning av
nøkkelbegreper som er viktige for veiledningen
Eksempler
◦ Tydelig struktur
◦ Forutsigbarhet
◦ Klare rammer
◦ Faste rutiner
◦ Etc…
A review of research carried out by Joyce and Showers shows that the traditional model of staff training has no effect on the classroom practice of the participants
B Showers et al 'Synthesis of research on staff development' Educational Leadership (Nov 1987)
Dahl & Hansen 2011
Teori (kunnskap): forklar og gi rasjonale for den nye måten å gjøre det på
Demonstrasjon: Vis/modeller hvordan det kan gjøres i praksis
Øvelse (praktisere): la lærerne prøve den nye måten å gjøre det på
Tilbakemelding: gi lærerne tilbakemelding på sine førsøk på å gjøre det på den nye måten
Coaching: hjelp lærerne å finne ut hvordan de skal jobbe for å forbedre sine forsøk på å gjøre det på den nye måten
Dahl & Hansen 2011
Resultat Resultat Resultat Komponenter Kunnskap Ferdigheter Overføring til
praksis
Teori/
Kunnskap
10 5 0
Demonstra- sjon
30 20 0
Praksis (øvelse)
60 60 5
Tilbakemel ding og Coaching
90 95 95
Dahl & Hansen 2011 Joyce & Showers, 2002
2 – timers kurs i klasseledelse
2 – timers arbeidsøkt med fokus på kjennetegn ved god klasseledelse
Lærere prøver ut i klasserommet og reflekterer sammen på team
Lærere gir hverandre tilbakemeldinger i klasserommet
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 69
Ved oppstart av timer?
Ved aktivitetsskifter?
Ved avslutning av timer?
Gjennom samhandling og tilbakemeldinger til elever, både faglig og sosialt?
Når forstyrrende atferd må korrigeres?
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 70
Råd og veiledning om implementering av forbedrede lærerstrategier
”A blame-free culture”: forsøk hvor lærer ikke lykkes tas lett på og ses på som uunngåelige, og som verdifulle
læringsmuligheter
Synliggjør hvordan ideer kan fungere ”på ekte” (som seksåringen kaller det)
Lærere går fra coaching-møtet med fordoblet tro og besluttsomhet
Dahl & Hansen 2011
What the teacher THINKS about teaching
determines what the teacher does when teaching
Teachers are likely to keep and use new strategies and concepts if they receive COACHING
Competent teachers with high SELF-ESTEEM usually benefit more from training
Individual teaching styles do not often affect teachers' abilities to learn from staff development
Initial enthusiasm for training is reassuring to the organisers but has relatively little influence upon learning
What does matter is the TRAINING DESIGN not where it's done or who does it
Dahl & Hansen 2011
There is more to coaching than advice and guidance on the implementation of
improved teaching strategies however. A good coaching session is inspiring, it fosters a blame-free culture where initial failures are laughed off as inevitable, and seen as valuable learning experiences. It in the challenging shows how to make ideas work reality of the workaday teaching situation, and it reconfirms the goals and content of the training. Teachers often leave coaching sessions with their
determination to succeed redoubled.
Dahl & Hansen 2011
Være presis og klar når du stiller spørsmål,
Unngå mange spørsmål på en gang, uklare formuleringer
Sikre en rimelig felles fortolkning av
nøkkelbegreper som er viktige for veiledningen
Eksempler
◦ Tydelig struktur
◦ Forutsigbarhet
◦ Klare rammer
◦ Faste rutiner
◦ Etc…
Dynamisk-mulighet for presis lokal tilpasning
Involverer hele gruppen i opplæringssituasjonen
Sparer tid
Øker sjansen for praksisendring hos deltagerne
Eget forhold til rollespill
Deltagernes forhold til rollespill
Sikre at deltagerne opplever å lære noe av øvelsene
Kall det øvelse, start tidlig
Lag klare kjøreregler for øvelsene som sikrer god tilbakemelding og god kultur
Gå fra enkelt til mer komplisert, men sørg for tydelige rammer for hva som skal øves
Situasjonskort
”Vis oss”
Problemløsning; definere problemet, teste ideer
Individuell støtte; øve på tiltak som skal settes i gang
Klargjør hva dere skal øve på
Modeller øvelsen for deltagerne
Lag klare roller (lærer, elev, medelev, observatør, etc)
Følg ”manus”, unngå ekstrem improvisasjon
La den som øver kommentere egen innsats først
La den som er elev kommentere sin opplevelse etterpå
La de andre gi tilbakemeldinger på det som fungerte før de gir forslag om endring
La den som øver velge hvilke endringer som
”passer”
La den som øver få prøve igjen
Dahl & Hansen 2011
Alle har fått beskjed om å ta opp
matteboka.
Alle bortsett fra Jens gjør det.
Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer.
En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning.
En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.
Inger Bergkastet 2011
kah@haugnett.no
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 83
http://www.lookiris.com/
Iris Educational Media
Dahl & Hansen 2011
Litteratur:
◦ Webster Stratton: Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn, Gyldendal.
◦ Arnesen, Ogden, Sørlie: Positiv atferd og støttende læringsmiljø i skolen, Universitetsforlaget.
◦ Ogden: Klasse- og undervisningsledelse, hefte i småskriftserien til Bedre skole.
◦ Andresen, Bergkastet: Læreren - lagleder og veiviser, hefte fra Pedlex.
◦ Nordahl, Sørlie, Manger, Tveit: Atferdsproblemer blant barn og unge, Fagbokforlaget.
◦ Bergkastet, Dahl, Hansen: Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter, Universitetsforlaget (2009)
Opplæringsprogram for skolens personale:
◦ Systematisk tilsyn og veiledning; dvd, veiledningshefte for ledelse og annet materiale, bestilles på
www.atferdssenteret.no
13.02.2012
Kjetil Andreas Hansen 85