• No results found

Handlingsregler i budsjettprosessen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Handlingsregler i budsjettprosessen"

Copied!
24
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Handlingsregler i budsjettprosessen

Dialogmøte Fylkesmannen 20.02.2013

Jan Magne Langseth

Seniorrådgiver

Ringebu kommune

(2)

Bakgrunn – 2008 et vendepunkt

-7,0 % -6,0 % -5,0 % -4,0 % -3,0 % -2,0 % -1,0 % 0,0 %

-1,5 %

-6,5 %

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter

Oppland Ringebu

(3)

Bakgrunn – 2008 et vendepunkt

0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 %

6,4 %

0,1 %

Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter

Oppland Ringebu

(4)

Bakgrunn – 2008 et vendepunkt

0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 %

70,6 %

84,3 %

Lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter

Oppland Ringebu

(5)

Ikke så ille som det ser ut til…

• Tapping av disposisjonsfond – planlagt og budsjettert

• Eiendomsskatt i hele kommunen under innføring – gir større inntekt i fremtiden

• MEN:

2008 ble verre enn forventet !

(6)

Noe må gjøres!

• Administrativt stort fokus på kommuneøkonomi

• Fylkesmannen med tydelig budskap til kommunens politikere

• Politikerne tok utfordringen, gjenvinne økonomisk handlingsrom:

«Ringebu kommune skal ha en sunn kommune-

økonomi som gir handlingsrom. Skal bli blant de beste kommunene i Oppland på økonomistyring innen 2020»

(Kommuneplanens samfunnsdel)

(7)

Hva skal vi gjøre?

• Fra kortsiktig til langsiktig perspektiv

– Kommuneplanens samfunnsdel

• Skille økonomiplan- og årsbudsjettprosess

– Først økonomiplan med langsiktig fokus – Årsbudsjett utledet av økonomiplanen

• Sette mål for kommuneøkonomien, «handlingsregler»:

– Driftsresultat (inntekter større enn utgifter) – Disposisjonsfond (sparekonto)

– Lånegjeld

(8)

Plansystemet

Kommunal Planstrategi

FIREÅRIG RULLERING

Kommuneplan SAMFUNNSDEL

Kommuneplan AREALDEL

Kommunedelplaner - tema

Kommunedelplaner - areal

REVISJON ETTER AVKLARING AV BEHOV I PLANSTRATEGI

Tema og sektor(fag)planer

Regnskap og årsberetning Tertialrapporter

Handlingsdel med økonomiplan

Årsbudsjett

Arbeids- program

ÅRLIG RULLERING

(9)

Kretsløp – hva kan vi påvirke?

• Brukerbetalinger

• Eiendomsskatt

• Redusere aktivitet

• Kvalitetsmål

• Endringstiltak

Inntekter

Utgifter

Overskudd

Fond -

=

Investeringer

(10)

Handlingsregel 1

• Disposisjonsfond skal utgjøre minimum (5%) 10% av brutto driftsinntekter.

– Sparekonto:

• Buffer mot uforutsette hendelser

• Sikkerhet mot plutselige renteøkninger

• Handlefrihet til å gripe de muligheter som byr seg

• Egenkapital i fremtidige investeringer

(11)

Handlingsregel 2

• Lånegjeld, fratrukket selvkostområder og videreutlån, skal utgjøre maksimalt 70% av brutto driftsinntekter.

0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000

2008 2009 2010 2011 2012

Lånegjeld (i 1000 kr) fordelt på formål

Utlån Septik Avløp Vann

Lånegjeld ekskl. selvkostomr.

(12)

Handlingsregel 3

• Netto driftsresultat skal trappes opp og innen utgangen av økonomiplanperioden (2013-

2016) utgjøre minimum 3% av brutto driftsinntekter årlig.

• Unngå at kommunens verdier forringes

• Skape handlefrihet

• Muliggjøre oppbygging av fond

• Egenkapital i fremtidige investeringer som erstatning for låneopptak

(13)

Økonomiplan

• Oppstart i mai

• Formannskapet gir eventuelle føringer

• Handlingsregler vurderes

• Administrativt utkast i august/september

• Kommunestyrets vedtak i oktober

OPPSTART ØKONOMIPLAN

ØKONOMIPLAN

KOSTRA

Kommunebilder Regnskap

Årsberetning med BMS

Tertialrapport 1

KOMMUNEPLAN (samfunnsdel)

Bruker- undersøkelser

Medarbeider- undersøkelser

(14)

Formannskapets føringer

– Sterkt driftsresultat gis høy prioritet.

– Behovet for lånefinansiering holdes på et lavt nivå, dvs. at investeringer som forutsetter

lånefinansiering holdes på et moderat nivå.

– Fondsoppbygging og styrking av likviditeten prioriteres høyt.

– Kommunen har allerede tatt på seg nye store driftsmessige oppgaver, bl.a. innenfor

helsesektoren (samhandlingsreformen, TRUST) som får betydelige budsjettmessige konsekvenser. Dette tilsier at kommunen må være tilbakeholden med å påta seg ytterligere nye driftsoppgaver.

(15)

Formannskapets føringer

– Langsiktig utbygging av infrastruktur til å betjene næringsliv og ny boligbygging gis høy prioritet.

– For tjenester som kan avgifts- og gebyrfinansieres, tilstrebes høy dekningsgrad for avgifter og gebyrer.

– Fornyingsprosjektet ”Styring og ledelse” forventes å gi direkte rasjonaliseringsgevinster så vel som bedre tjenester og dreiing av personalressurser fra

administrasjon til publikumsrettede tjenester.

– Interkommunale samarbeidsordninger og –

retninger vurderes med tanke på kostnadsnivå og servicegrad.

(16)

Årsbudsjett

• Administrativ oppstart i september

• Rammer med utgangspunkt i formannskapets forslag til økonomiplan

• Formannskapets innstilling i november

• Kommunestyrets vedtak i desember

(17)

Våre erfaringer

• Handlingsregler har vært svært nyttig

– Gir fokus på kommunens økonomi

– Viktig med politisk eierskap – revurderes jevnlig – Felles forståelse av ståsted og hvor vi skal

– Bruk av objektive fakta

– Fylkesmannens bidrag viktig – Mer langsiktig fokus

– Det enkle er det beste – ikke mange handlingsregler, tenk på språkbruk

– Lurt å være «litt rund i kantene»

– Vis handlingsrom – må ikke være «tvangstrøye»

– Har gitt enklere budsjettprosess – kjøreregler – Har gitt gode resultater

(18)

Våre erfaringer

• Bedre netto driftsresultat

• Politikerne viser moderasjon (både vilje og evne)

• Store avsetninger til fond

• Større økonomisk handlefrihet («muskler»)

• Investeringstakt er satt ned – tydeligere prioriteringer

• Aktuelt med egenfinansiering av investeringer

(19)

«Syretest» bestått!

• Regnskapsmessig mindreforbruk fra 2011, på 18 mill. kr, ble disponert slik:

– Overføring av bevilgninger på 1,3 mill. kr fra 2011 til 2012 (ubrukte midler til sluttføring av tidligere

vedtatte tiltak)

– Avsetning til fond for premieavvik pensjon med 14,3 mill. kr.

– Resten avsatt til generelt disposisjonsfond – Ingen midler til nye tiltak!

(20)

Hvordan har det gått?

-8,0 % -6,0 % -4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 %

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter

Oppland Ringebu

(21)

Hvordan har det gått?

0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 %

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter

Oppland Ringebu

(22)

Hvordan har det gått?

0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 %

2008 2009 2010 2011 2012

Lånegjeld i % av brutto driftsinntekter

Oppland Ringebu

(23)

Hvordan har det gått?

0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 %

2008 2009 2010 2011 2012

57,3 % 54,7 % 56,9 %

60,5 %

65,8 %

Lånegjeld ekskl. selvkostområder i % av brutto driftsinntekter

(24)

Takk for oppmerksomheten!

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Figur 1 gir en nærmere beskrivelse av utviklingen i brutto driftsinntekter, brutto driftsutgifter og netto utgifter til renter og avdrag i perioden 1995-1999. Endringer tolkes da

• Eit netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter aukande frå 1,25 prosent i 2020 til 1,75 prosent i 2022. • Stabilisering av lånegjelda (130 prosent av

Under følger en oversikt over utbetalinger fra Havbruksfondet til Troms og Finnmark i 2018 og 2019, og hvor mye dette samlet utgjorde av kommunenes brutto driftsinntekter i 2019... 8

Under følger en oversikt over utbetalinger fra Havbruksfondet til Troms og Finnmark i 2018 og 2019, og hvor mye dette samlet utgjorde av kommunenes brutto driftsinntekter i 2019... 8

Frå tabell 4 ovanfor, såg vi at brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter ikkje skilde seg vesentleg (0,3 prosentpoeng høgare i Møre og Romsdal) mellom

Figur 4.1 viser Brutto driftsinntekter kr pr innb 2003 for kommunane i Romsdal og på Nordmøre jamført med gjennomsnittet for dei KOSTRA-gruppene kommunane er med

Nasjonale oppdragsinntekter 1) Nasjonale bidragsinntekter.. Tabell 3 Driftsinntekter og driftsresultat.. 0,0 Tabell 5 Totale driftsinntekter etter finansieringskilde.. Tabell 5

Mill. kr Prosent Mill.. Tabell 3 Driftsinntekter og driftsresultat.. Tabell 5 Totale driftsinntekter etter finansieringskilde.. Tabell 6 Nasjonale oppdragsinntekter