Når eldre innvandrere får demens

(1)

Fylkesmannens Demenskonferanse

Oslo, 12. juni 2014

Når eldre innvandrere får demens

Bernadette Nirmal Kumar, NAKMI

Ragnhild Storstein Spilker, NAKMI

(2)

OVERSIKT OVER PRESENTASJON

2

1. Bakgrunn

2. DEMENS og eldre Innvandrere

3. Tilrettelegging av tjenester

4. Utfordringer og

muligheter

(3)

INNVANDRER I NORGE

(SSB 2013)

Over en halv million (710,465 ) innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(14,1 prosent av befolkningen i Norge )

– Ca 600,000 innvandrere

– ca 100 000 personer norskfødte med innvandrerforeldre.

(4)

(5)

Demens og eldre innvandrere

• NAKMI har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utføre og koordinere et 3-årig forsknings- og fagutviklings-program (2011-2014) om demens og eldre innvandrere

• Oppdraget er forankret i St. meld. nr. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening – Framtidas

omsorgsutfordringer, (Omsorgsplan 2015).

• Demensplan 2015 ”Den gode dagen” er en delplan av

denne Stortingsmeldingen, og prosjektet skal følge

demensplanens satsningsområder

(6)

Demens og eldre innvandrere

et forsknings- og fagutviklingsprosjekt

Fem delprosjekter:

1. Kunnskapsoppsummering

2. Utredning av demens hos innvandrere 3. Eldre innvandrere og pårørende

4. Fastleger og ansatte i helse- omsorgstjenesten 5. Informasjon, opplæring og kunnskapsformidling

Fylkesmannens Demenskonferanse 2014

(7)

Eldre innvandrere i Norge - hvem er de?

(8)

Eldre innvandrere

• Dagens eldre (over 67 år) med innvandrerbakgrunn utgjør om lag 28 000.

• Av disse har et klart flertall bakgrunn fra Vest-Europa (17 000), mens det foreløpig bare er 1 600 med bakgrunn fra de østeuropeiske EU-landene og oppunder 10 000 fra resten av verden.

• Det er de unge arbeidsinnvandrere med ankomst til Norge rundt 1970 som nå kommer inn i gruppen av eldre.

• Antall eldre med innvandrerbakgrunn vil tidobles til nesten 300 000 fram til 2050. Denne veksten i antall med innvandrerbakgrunn skyldes ikke at nye grupper innvandrere kommer til, men aldring av innvandrere som allerede har kommet til Norge.

Kilde: SSB 2013 Fylkesmannens Demenskonferanse 2014

(9)

Eldre innvandrere etter landbakgrunn

TABELL 1: De 20 største innvandrergrupper 50-66 år og over 67 år etter landbakgrunn per 1.1.2010. (kilde: SSB)

Innvandrergrupper 50-66 år Innvandrergrupper over 67 år

1 Sverige 6123 Danmark 4432

2 Polen 5543 Sverige 2112

3 Danmark 4937 Tyskland 1899

4 Storbritannia 3976 Storbritannia 1693

5 Pakistan 3932 USA 1529

6 Tyskland 3662 Bosnia-Hercegovina 1182

7 Bosnia-Hercegovina 3077 Pakistan 726

8 Vietnam 2520 Vietnam 718

9 Iran 2170 Finland 638

10 Finland 2114 Polen 506

11 USA 1871 Nederland 477

12 Filippinene 1820 Ungarn 472

13 Chile 1712 Iran 401

14 Irak 1622 Kina 343

15 Russland 1551 India 329

16 Tyrkia 1465 Russland 310

17 Nederland 1449 Tyrkia 257

18 India 1421 Irak 252

19 Sri Lanka 1364 Sri Lanka 251

20 Kosovo 980 Italia 221

Alle land 72048 Alle land 23438

Definisjon: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte

foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Landbakgrunn er fødelandet.

(10)

Eldre innvandrere i Oslos bydeler

Personer etter region, år, alder, innvandringskategori og landbakgrunn SSB 2013

45-66 år 67-79 år 80 år eller eldre

Innvandrere Innvandrere Innvandrere

EU/EØS, USA, Canada,

Australia Asia, Afrika, Latin-Amerika,

Australia Asia, Afrika, Latin-Amerika, og New Zealand Oseania unntatt Australia og og New Zealand Oseania unntatt Australia og og New Zealand Oseania unntatt Australia og

New Zealand, og Europa utenom New Zealand, og Europa utenom New Zealand, og Europa utenom

EU/EØS EU/EØS EU/EØS

030100aa Oslo i alt 11284 25517 2329 3005 1085 620

030101a Gamle Oslo 772 2330 126 323 24 63

030102a Grünerløkka 853 1890 72 230 34 60

030103a Sagene 521 1154 77 157 32 24

030104a St.

Hanshaugen 684 748 126 74 56 24

030105a Frogner 1433 995 366 131 177 34

030106a Ullern 747 479 231 69 112 19

030107a Vestre Aker 1031 590 282 96 149 23

030108a Nordre Aker 764 582 171 46 85 17

030109a Bjerke 511 1800 76 133 47 37

030110a Grorud 333 2068 65 220 25 45

030111a Stovner 415 2698 109 314 34 45

030112a Alna 629 4120 119 479 67 82

030113a Østensjø 555 1568 155 205 101 43

030114a Nordstrand 830 787 212 118 107 30

030115a Søndre

Nordstrand 674 3279 108 366 23 63

(11)

Hva vet vi om demens og eldre innvandrere?

– Forekomst

– Utredning av demens

– Kunnskap om og holdninger til demens blant innvandrere

– Behov for informasjon

– Tilrettelegging av tjenester

– Kommunikasjon

(12)

Forekomst

• Forekomst av demens blant innvandrere i Norge er ikke kjent

• Studier fra andre land (særlig USA og England)

• Høyere forekomst og tidligere sykdomsdebut er sett i noen grupper

• Det antas en sammenheng med økt forekomst av hjerte- og karsykdommer. Utdanningsnivå,

sosioøkonomisk status og psykisk helse kan også spille inn.

(13)

Utredning

• Studier fra flere land om bruk av kognitive tester i ulike grupper

• Språk og kommunikasjonsproblemer en utfordring i utredning av demens

• Utdanningsnivå og grad av demens når utredning finner sted er også viktige faktorer

• Standardiserte kognitive tester (eks. MMSE) for utredning av demens fungerer dårlig for en del grupper av innvandrere, særlig de med lite

utdanning.

(14)

Kunnskap og holdninger

• Forståelse og kunnskap om demens varierer både innad og mellom ulike innvandrergrupper og kan være en del av forklaringen på underbruk av tjenester

• Demens er for mange et ukjent begrep, Alzheimers sykdom er mer kjent

• Undersøkelse i Danmark viser store forskjeller når det gjelder kunnskap om demens i ulike innvandrergrupper (Nielsen og Waldemar)

• Demens kan være forbundet med stigma og tabu, men også ses på som en naturlig del av aldring.

(15)

Behov for informasjon

• Skriftlig og muntlig informasjon om

– Sykdommen og symptomer

– Hva man kan gjøre for å forebygge – Helse- og omsorgstjenestenes tilbud – Støtte til pårørende

• Informasjonskanaler

– Generell informasjon og individuelt tilpasset – Brosjyrer på ulike språk

– Nettsteder, filmer etc.

– «Demenslinje»

– Kurs

• Steder for informasjonsformidling

– Fastlegen og helse- og omsorgstjenester i kommuner / bydeler – Eldresentre og andre møtesteder i lokalsamfunnet

– Ulike organisasjoner

– Aviser, radiostasjoner og tv-sendinger på ulike språk

(16)

Hvordan kan man da tilrettelegge best mulig?

(17)

Tilrettelegging av tjenester

• Det er behov for tilpasning i institusjon når det gjelder religion, mat, mediebruk og besøk av familie.

• Språkproblemer er en utfordring for helsepersonell og hindrer god kommunikasjon.

• Helsepersonell ønsker mer kunnskap og opplæring når det gjelder å gi god omsorg og pleie til pasienter med

innvandrerbakgrunn og deres familier.

• Det finnes ulike tilnærmingsmåter for å bedre tilgang til og bruk av tjenester som å utvikle informasjonsressurser,

lavterskeltilbud og oppsøkende virksomhet.

(18)

Kommunikasjonsutfordringen

• Det vil bli flere personer med innvandrerbakgrunn som får demens og som har (hatt) varierende norskkunnskaper i sykehjemmene

• Noe forskning har vist at personer med innvandrerbakgrunn som får demens «mister» sitt andrespråk først, og at

morsmålet blir påvirket på et senere tidspunkt. Andre vil blande språkene sammen

• I tillegg har etter hvert en del ansatte i tjenestene norsk som andrespråk

• Mangel på både språklig og kulturell «match» mellom beboer og personell kan gjøre situasjoner ekstra vanskelige

(19)

Kommunikasjonsutfordringen

• Denne kommunikasjonsbarrieren utfordrer målet om personsentrert omsorg og ivaretakelse av personens autonomi, integritet og verdighet

• Å få kommunisere på morsmålet har stor betydning for

personer med demens sitt velvære og i samhandlingen med personalet

• Selv med mange ansatte med ulik bakgrunn vil det ofte være

vanskelig å tilrettelegge språklig og kulturelt

(20)

Hva bør vi vite mer om?

• Forekomst og risikofaktorer i ulike grupper

• Medikamentell behandling

• Behov for kunnskap og metoder for kunnskapsformidling

• Støtte til pårørende

• Hvordan best tilrettelegge tjenestene

• Kommunikasjonsutfordringen

• Omsorgsteknologi

• Mangfold blant ansatte

• Frivillighet

(21)

COUNCIL OF EUROPE RECOMMENDATIONS ( EUROPA RÅD)

Recommends that governments of member states, having due regard to their specific national, regional or local structures and respective responsibilities, and in partnership with all other relevant organizations involved in improving, maintaining and restoring health:

I. in accordance with national legislation regarding the collection and use of personal data, collect information on the demographic, social, educational and economic characteristics of migrants and their legal situation in the host country;

II. systematically monitor migrants’ state of health and investigate the causes of discrepancies;

III. review all policies and practices affecting migrants’ living and working conditions in order to minimize risks to their health;

IV. having regard to the organization, general principles and financial capacities of the social security system of the member state concerned, provide migrants with adequate entitlements to use health services and ensure that these entitlements are known and respected;

V. promote knowledge among migrants about issues concerning health and the health system, and take measures to increase the accessibility of health services;

VI. overcome language barriers by appropriate measures, including interpreting services and access to translated information materials wherever necessary;

VII. improve the adaptation of health service provisions to the needs, culture and social situation of migrants;

VIII. improve the integration of health care with other social services for migrants;

IX. promote appropriate training and education programmes;

X. stimulate high-quality research on all aspects of health services for migrants;

XI. harmonize efforts to promote the health of migrants at European level;

XII. foster a closer relationship between migrants and health services, involving them in all activities concerned with their health;

XIII. support the widest possible dissemination of the recommendation and its explanatory memorandum, where appropriate accompanied by a translation;

XIV. take necessary steps to implement the guidelines contained in the appendix to this recommendation, in

collaboration with health professionals, professional bodies, and all governmental and non-governmental agencies concerned with migrant health.

(22)

Lovverk

I korte trekk: Likeverdige tjenester, likeverdig tilgang til tjenester, rett til medvirkning, tilpasset informasjon, sikre at mottaker forstår.

• Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn (Helseforetaksloven § 1)

• Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.(Pasientrettighetsloven 1-1)

• Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. (Pasientrettighetsloven § 3-1)

• Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.

Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. (Pasientrettighetsloven § 3-2)

• Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter. (Pasientrettighetsloven § 3-2)

• Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. (Pasientrettighetsloven § 3-5)

• Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.

(Pasientrettighetsloven § 3-5)

• Landets kommuner […] sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (kommunehelsetjenesteloven §1)

(23)

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017

Likeverdige helse- og

omsorgstjenester

-god helse for alle

(24)

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI

• Opprettet i 2003 av Helse- og omsorgsdepartementet

• Helsedirektoratet er vår oppdragsgiver

• NAKMI er lokalisert på OUS, Ullevål

• Et tverrfaglig og mangfoldig senter

• Ledes av direktør Bernadette Kumar

(25)

VISJON

NAKMI skal være en nasjonalt ledende

premissleverandør og pådriver innen fagfeltet

migrasjons- og innvandrerhelse

(26)

NAKMI er et kompetansesenter som gjennom forskning, utviklingsprosjekter og formidling skal bidra til kunnskap om forhold som gjelder innvandreres og andre etniske