Forvaltning gås Østfold

(1)

Forvaltning gås Østfold

Jeløy 8.2.17

(2)

Litt om

• Bestander – forekomst

• Skader

• Områdetiltak som øker beitetilgang

• Forvaltningsplaner

• Regelverk

(3)

Hvorfor øker bestandene

Klima

Jordbruk

Beskatning

(4)

Månedlige tellinger av gjess i Sverige i vinterhalvåret viser

• Bruker mer av landet

• Flere og flere gjess i okt, nov og januar

(5)

Snøgås, ny art hekket i Østfold 2016

(6)

Hekkebestander Østfoldkysten

(7)

Bestandsbevegelser

hekkende/ikke hekkende

(8)

Utfordringer

• Jordbruk beiteskade, tilgrising, smitte fôr/beite

• Naturforvaltning beite, endret vegetasjon

• Friluftsliv tilgrising, sanitær ulempe

• Befolkning tilgrising, sanitær ulempe, smitte

(drikkevann, fugleinfluensa)

(9)

Hva gjør FM

Opprettholde/øke beiter

ved kyst og langs vann

-Tilskudd til øybeiting og transport

-Redusere gjenvoksing i verneområder

(10)

Verneområder

med økt beite

(11)

(12)

Andre tiltak av betydning

• Kommunenes forvaltning av vegetasjon i friluftsområder

• Tilskudd til grasstriper og fangdammer

(13)

ferdsels-

forbud

(14)

Forvaltnings

planer

(15)

Forvaltningsplaner er skademotivert

Målsettinger

• Bestandsreduksjon

• Skadereduksjon

• Økt jaktuttak

• Inntekter fra jakt

(16)

Friområder der gås kan beite i fred - utfordrende å få til

– krav ift tidligjakt

• Skjøttes for å trekke til seg gjess

• Øvrige områder = skremmeområder

__________________________________________________________________________

Atferd Skremmeområder Friområder

Andel individer på vakt (i %) 49,1 10,1

Tid brukt på 10 bitt av vegetasjonen ( i sek.) 9,3 7,7 Tid med hodet senket i hver beiteperiode (i sek.) 22,7 32,6

__________________________________________________________________________

(17)

Vurdering av effekt(gårdbrukere i områdene) fra kysten i Midt-Norge

Effekt god middels liten ingen

• Prosent av svarene 26 30 22 22

Fungerer best for grågås.

TOTALT LITEN EFFEKT – friområder var utmarksbeiter

___________________________________________________________________________

Næring i beiteplanter Friområder må ha god jordkvalitet og gjødsles Reservatenes funksjon – hvileområde – naturlig vegetasjon/utmarksbeite

(18)

Vårjakt forslaget

Regjeringen har gjennom «Meld. St. 31 (2014 – 2015) Garden som ressurs – marknaden som mål.» gitt følgende signaler knyttet til grågås:

…For artane grågås og kortnebbgås vil ei meir dynamisk jakttid kunne dempe skadegjersla ved beiting, i tillegg til å danne grunnlag for sal av jaktopplevingar. I hovudsak vil dette gjelde

jakt om våren, før gjæsene tek til med hekkinga.

KLD gjorde ingenting med jakttidsrammene.

Mdir i jakttidshøring 2016:

• Vårjakt på grågås vil måtte foregå i områder som er viktige for flere andre arter som er sårbare for forstyrrelser i dette tidsrommet. Vår faglige vurdering tilsier ikke at det åpnes for jakt på

grågås i denne perioden og vi påpeker at akutte skadesituasjoner på våren best løses gjennom målrettet skadefelling etter gjeldende bestemmelser på dette området.

• I forhold til regjeringens ønske om jakt på kortnebbgås om våren anser vi samarbeidet med Danmark som et bedre virkemiddel. Vi hører derfor ikke på endringer som bryter med

omforente virkemidler i den internasjonale forvaltningsplanen.

(19)

Tidligere jaktstart – forvaltningsplan

Morgenjakt inntil 15 dager før ordinær jaktstart.

Fra 2017 utvidet med mulighet kveldsjakt.

Hensikt

• Begrense skadeomfanget på dyrket mark.

• Regulere bestanden ved å øke jaktuttaket ved

- at jakta kan foregå over en lengre periode før gjessene trekker sørover.

- å felle flere ikke-hekkende gjess.

(20)

Ny jakttidsforskrift fra 1.4. 2017 – 31.3.2022

• Ny forskrift samme bestemmelser vedr gås

• Ny forskrift om skadefelling på høring 2017.

(21)

(22)

Særlige tiltak arter

• Grågås – tidligjakt hvis godkjent forvaltningsplan - fylkesmannen

• Kanadagås – tidlig jakt - fylkeskommunen

• Hvitkinngås – EU 2018…