INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge

Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

(hans.hoen@umb.no)

RFORVALTNING (INA)

www.umb.no

TEMAER

Bærekraftighet - Eksempel skog Bioenergi

”Ta med hjem beskjed”

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

www.umb.no

Bærekraftighet

«En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov, uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov»

(Brundtlandkommisjonen “Vår felles framtid” 1987)

Bærekraftig biomasseproduksjon – utfordringer

– Skog : avskoging (Indonesia, Brasil), naturmiljø&biomangfold, klimaendringer?

– Jord : erosjon, jordstruktur (pakking og mangel på organisk materiale), forurensing (tungmetaller og pesticider), saltopphoping,

klimaendringer?

– Vann og hav : forurensing, felles forvaltning – ”overfiske”, klimaendringer?

RFORVALTNING (INA)

www.umb.no Kilde : FAO 2005, Global FRA

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

www.umb.no Kilde : FAO 2005, Global FRA

RFORVALTNING (INA)

www.umb.no

Bærekraftighet – skog

Skog – globalt

– Areal : 4*10⁹ hektar Trend svakt minkende (Norge 7,5*10⁶ hektar, 1,9‰)

– Volum trevirke : 434*10⁹ m³ Trend ingen endring(Norge 761*10⁶m³, 1,8‰)

– Kommersielt tilgjengelig : 202*10⁹ m³ Trend ingen endring(Norge ≈ 700*10⁶m³, 3,5‰)

– Uttak : 3,0*10⁹ m³, hvorav 1,2*10⁹ m³ eller om lag 40% er brensel – Karbon i trevirke : 321 gigatonn C (283 i levende og 38 i dødt, 1 Gt = 1*10¹² kg)

– Karbon i skogøkosystemet : 638 Gt C (jorddybde 30 cm)

– Tilsvarer om lag 100 ganger det årlige utslippet av fossilt karbon (IPCC 2007 : årlig antropogent utslipp av fossilt karbon 7,2 (6,9 – 7,5) Gt C)

– Klimapolitikkens tredje bein : Klimaorientert forvaltning av karbon-kretsløpet

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

www.umb.no Kilde : FAO 2005, Global FRA

RFORVALTNING (INA)

www.umb.no Kilde : FAO 2005, Global FRA

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

www.umb.no Kilde : FAO 2005, Global FRA

RFORVALTNING (INA)

www.umb.no

Eksempel Skog i Norge – stående volum, tilvekst og avvirkning trevirke 1920-2005

Data fra SSB

(Landsskogtakseringen)

0 5 10 15 20 25 30

1918 1923 1928 1933 1938 1943 1948 1953 1958 1963 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003

Annual harvest and increment (mill cub)

0 100 200 300 400 500 600 700 800

Growing stock (mill. cub)

Annual harvest Annual increment Growing stock

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

www.umb.no

Utvikling i stående volum over 100 år

0,0 200,0 400,0 600,0 800,0 1000,0 1200,0

2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 Year

Mill. m3 (skogsvolum)

RRD=1,5%

RRD=2,5%

RRD=3,5%

RFORVALTNING (INA)

www.umb.no

HOVEDUTFORDRINGER KNYTTET TIL ENERGI I NORGE

1. ØKENDE ENERGIFORBRUK OG BEHOV FOR Å STYRKE FORSYNINGSSIKKERHETEN

Energiforbruket i Norge har økt med mer enn 40% siden 1976.

Bruttoforbruket omlag 250 TWh

Sterkest vekst i tjenesteytende sektor og kraftkrevende industri, nedgang i industrien for øvrig

Elektrisitet utgjør 50% av det innenlandske energiforbruket, fossile brensler 43% og bioenergi 7%.

2. KLIMAUTFORDRINGEN:

Norge har gjennom sin ratifikasjon av Kyotoprotokollen forpliktet seg til å sørge for at de årlige klimagassutslippene i perioden 2008-2012 i

gjennomsnitt ikke er mer enn 1 % høyere enn utslippene i 1990.

De reelle utslippene for 2004 viste en 11 % vekst, med en stigende trend.

Det er CO2 som dominerer både det totale volumet av klimagasser og utslippsveksten siden 1990.

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

www.umb.no

Hva er bioenergi?

• Bioenergi er energi fra biologisk materiale (biomasse)

• Bioenergi er basert på fornybare ressurser og er CO

-nøytral ved at utslipp fra forbrenningen kompenseres ved opptak i det biologiske kretsløpet

• Det kan produseres varme, elektrisitet og drivstoff basert på biomasse

• ^Råstoff:

• Skogråstoff (bark og sagflis fra skogindustrien, hogstavfall (GROT), tømmer)

• Jordbruksprodukter (avfall, oljevekster, sukkerholdige vekster som mais og sukkerrør)

• Biologisk avfall fra husholdninger og industri

RFORVALTNING (INA)

www.umb.no

Dagens bruk av bioenergi i Norge

• Brukes primært til oppvarming:

Netto energiproduksjon fra bioenergi i Norge ca 12 TWh. Ca 5 TWh i skogindustrien, 5 TWh fra vedovner, 1 TWh fra avfall i fjernvarme og 1 TWh fra skogråstoff i fjernvarmeanlegg,

pelletskaminer og biokjeler i sentralvarmeanlegg.

• Noe el-produksjon basert på avfall

• Noe biodrivstoffproduksjon (biogass, biodiesel)

0 20 40 60 80 100 120 140 160

1976 1978

1980 1982

1984 1986

1988 199

0 1992

1994 1996

1998 2000

2002 2004

TWh

Solid fuels Fossile fuels Electricity Distric heating

Stasjonært

energiforbruk i

Norge. Kilde: SSB

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

www.umb.no

POTENSIALET PÅ KORT SIKT

Biomasseressurser fra landbruk/skogbruk til energiformål.

Data hentet fra ”Bioenergiressurser i Norge, NVE 2003” og kilder referert der.

Råstoff Bru k i dag (TWh/år) Mulig økt anvendelse (TWh/år) Skogbruk

Ved 7,2

Løvtrevirke 5,5 -9,3

Hogstavfall 4

Tynningsvirke 1,2

Massevirke 1,7

Skogindustri

Papir og masse (avlut, bark, avfallstrevirke)

5,3 (eget energibruk) Trelastindustri 0,9 (pe llets, briketter og

biprodukter)

0,1 (strø, ved etc.) Møbel og trevare 0,7 (eget energibruk +

pellets og briketter)

0,5

0,3? (strø, ved etc.) Pellets og briketter 60GWh briketter

80GWh pellets

Overskudd av avfall som kan utnyttes

Landbruk

Halm og kor navrens 0,1 4,5

Energivekster* 0,0 1,0

Husdyrgjødsel

o Våtkompostering

o Biologisk gass 0.125GWh 150GWh

Avfall

Husholdningsavfall 0,9 1,5

Bygg og anlegg 0,3 0,5

Frityrfett 0 10GWh

Sum (innfyrt) 15,5 20,9 -24,7

* Inneholder energigress, energiskog og oljevekster

RFORVALTNING (INA)

www.umb.no

Kilde: Erik Eid Hohle, Energigården

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

www.umb.no

BÆREKRAFTIG BIOENERGI

• Potensiale for økt avvirkning i Norge (ressurser nok til å doble årlig uttak (tømmer + GROT))

• Lite vannbåren varme begrenser mulighetene for bioenergi i det norske markedet, på kort sikt

• Økt avvirkning gir større utfordringer knyttet til ivaretakelse av biologisk mangfold

• Varmeproduksjon basert på biomasse mest energieffektivt

• 2.-generasjon biodrivstoff basert på cellulose forventes å bli kommersielt interessant fra år 2010 og påvirke

skogsektoren fra ca. 2020

RFORVALTNING (INA)

www.umb.no

UMB’s satsing på fornybar energi

Har i dag siv.ing utdanning innen miljøfysikk og fornybar energi Nytt tverrfaglig utdanningsprogram innen fornybar energi

planlegges etablert fra høsten 2008

UMB har mye relevant forskning og kompetanse innen fornybar energi, spesielt innen bioenergi og miljøeffekter av ulike

energisystemer.

Økt satsing på forskning innen fornybar energi gjennom

strategiske midler og samarbeid med andre forskningsinstitusjoner

på Campus Ås.

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

www.umb.no

HOVEDPUNKTER AREALBASERT FORNYBAR ENERGI I NORGE

Behov for energieffektivisering og mer ren kraft i Norge Vi må forvente fortsatt økning i kraftprisene

Vannkraft i mindre anlegg og bioenergi til varmeproduksjon lønnsomt med dagens priser.

Nødvendig med politisk engasjement i form av informasjon,

regulering/tilrettelegging og økonomiske virkemidler for å få ny ren energi som monner – bioenergi trenger lignende engasjement som gasskraftverk

Vurdert på samme grunnlag kan storskala bioenergi til el-produksjon være konkurransedyktig med gasskraftverk og gi større miljøgevinst ved CO₂-fangst.

Økt tilgang på vannbåren varme er avgjørende for økt kraftproduksjon, fordi utnyttelse av overskuddsvarmen gir høyere energieffektivitet og lønnsomhet.

RFORVALTNING (INA)

www.umb.no

INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA)

www.umb.no

RFORVALTNING (INA)

www.umb.no