sykehjemsbeoberemed langtkommendemens smertekartleggingblant Betydningenavsmerteog

(1)

Betydningen av smerte og smertekartlegging blant

sykehjemsbeobere med langtkommen demens

Hanne Rostad

Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet – storbyuniversitetet

Medveiledere: førsteamanuensis Inger Utne og professor Ellen Karine Grov, OsloMet –

storbyuniversitetet

(2)

Disposisjon

• Bakgrunn og hensikt

• Delarbeider

• Systematisk forskningsoppsummering (artikkel I)

• Sykehjemsstudien (artikkel II og III)

• Konklusjon og implikasjoner

(3)

Bakgrunn og hensikt

• Seks av ti sykehjemsbeboere med demens har smerter daglig

^{1, 2}

= ca. 20 000 personer i norske sykehjem!

• Mange klarer ikke sett ord på smerten de opplever

• Instrumenter for å vurdere smerte – observasjon av atferd

• Lite kjennskap til, lite brukt

^{3, 4, 5}

• Målegenskaper?

^{6, 7}

• Betydning for individ og praksis?

• Hensikt: Å fremskaffe mer kunnskap om betydningen av smerte og smertekartlegging hos eldre sykehjemsbeboere med langtkommen demens

1 Torvik et al. (2010); 2 Zwakhalen et al. (2009); 3 Lillekorken & Slettebø (2013); 4 Martin et al. (2005); 5 Torvik et al. (2015); 6 Herr et al. (2006); 7 Lichtner et al. (2014)

(4)

• Hensikt: undersøke måleegenskapene, gjennomførbarheten og den klinisk nytten av Doloplus-2

• Metode:

• Systematisk søk i databaser

• Andre kilder: Doloplus-2s hjemmeside og litteraturlister til inkl. artikler

• Funn:

• Fra 2780 artikler til 24

• Måleegenskaper:

• Akseptabelt mtp reliabilitet. Varierende for validitet og usikkert mtp evne til å fange opp endring’

• Klinisk nytte og gjennomførbarhet:

• Ulike aspekter ved gjennomførbarhet og klinisk nytte ble undersøkt, men resultatene varierte på tvers av ulike settinger og utvalg

Delarbeid III Delarbeid II

Delarbeid I

Systematisk forskningsoppsummering

(5)

Sykehjemsstudien

• Intervensjon: regelmessig smertekartlegging (to ganger i uka) med et smertekartleggingsinstrument

• Hypotese: regelmessig smertekartlegging  gjenkjenning av smerte  tiltak  endring i smerteskår, bruk av smertestillende legemidler.

• To grupper:

• Intervensjon: regelmessig (to ganger i uka) smertekartlegging med Doloplus-2 i 12 uker.

• Kontroll: vanlig pleie, omsorg og behandling

• Kriterier for deltakelse:

• 65 år og eldre, demens, kan ikke verbalt selv-rapportere smerte, vurdert til å ha smerte, nevropsykiatriske symptomer (NPS) og/eller agitasjon

• Deltakere:

• Intervensjonsgruppa: 8 sykehjem, 50 beboere

• Kontrollgruppa: 8 sykehjem, 62 beboere

(6)

• n = 112

• Gjennomsnittsalder: 84 år

• Andel kvinner: 70%

• Smerte:

• 2/3 med smerte

• Gjennomsnittlig smerteskår: 8 (0 – 30)

• Ca. 50% med mulig eller definitiv depressiv episode

• 2/3 med moderat/høyt hjelpebehov i ADL

• Gjennomsnittlig NPS-skår: 29 (0 – 120)

• Gjennomsnittlig livskvalitetsskår: 25 (11 – 55)

Utvalget

(7)

• Hensikt: betydning regelmessig smertekartlegging for endring i smerteskår og bruk av smertestillende legemidler

• Funn: Å kartlegge smerte regelmessig hadde ingen effekt på smerteskår eller smertestillende legemidler

Delarbeid III Delarbeid II

Delarbeid I

(8)

NPS/Depressive symptomer

Dagliglivets aktiviteter (ADL)

Smerte Livskvalitet

Delarbeid III Delarbeid II

Delarbeid I

Hensikt: undersøke om sammenhengen mellom smerte og livskvalitet blant eldre sykehjemsbeboere med langtkommen demens kan forklares via nevropsykiatriske symptomer, depressive symptomer og

dagliglivets aktiviteter

(9)

c (SE)

c’

(SE)

a_i (SE)

b_i (SE)

a_ib_i [95 % CI]

R²

Modell med NPS

Total effekt 0.80^***

(0.12)

0.28 Indirekte effekt

via NPS

1.40^***

(0.27)

0.22^***

(0.04)

0.31 [0.18, 0.50]

0.20

Indirekte effekt via ADL

0.25^***

(0.08)

0.25 (0.13)

0.06 [-0.00,

0.17]

Direkte effekt 0.42^***

(0.12) Modell med

depressive sympt.

Total effekt 0.80^***

(0.12)

0.28 Indirekte effekt

via depressive sympt.

0.40 (0.09)^***

0.78 (0.10)^***

0.31 [0.16, 0.48]

0.15

Indirekte effekt via ADL

0.25 (0.08)^***

0.41 (0.13)^**

0.10 [0.04, 0.21]

0.09

Direkte effekt 0.39^***

(0.11)

*p < 0.05; ^**p <0.01; ^***p < 0.001

NPS/Depressive symptomer

Dagliglivets aktiviteter (ADL)

Smerte Livskvalitet

(10)

Konklusjon og implikasjoner

• Regelmessig smertekartlegging hadde ingen betydning for smerteskår eller bruk av smertestillende

• Usikkerhet knyttet gjennomførbarheten, den klinisk nytten og måleegenskapene til Doloplus-2

• Smertekartlegging som kompleks prosess: kartlegging  handling  resultat

• Høy smerteforekomst

• Økt oppmerksomhet og kompetanse, intervensjoner?

• Smerte ser ut til å betydning for byrden av NPS og depressive symptomer, hjelpebehov i dagliglivets

aktiviteter og personens livskvalitet

(11)

Takk for oppmerksomheten!

(12)

Ta gjerne kontakt! 

Prosjektleder Liv Halvorsrud:

Referanser

1. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Demensforskning. n.d. Hentet fra: http://nasjonalforeningen.no/forskning/demensforskning/

2. Selbæk, G., Ø. Kirkevold, and K. Engedal, The prevalence of psychiatric symptoms and behavioural disturbances and the use of psychotropic drugs in Norwegian nursing homes. Int. J. Geriatr. Psychiatry, 2007. 22(9): s. 843-849.

3. Torvik, K., S. Kaasa, Ø. Kirkevold, I. Saltvedt, J.C. Hølen, P. Fayers, et al., Validation of Doloplus-2 among nonverbal nursing home patients - an evaluation of Doloplus-2 in a clinical setting. BMC Geriatr., 2010. 10(9).

4. Zwakhalen, S.M., R.T. Koopmans, P.J. Geels, M.P. Berger, and J.P. Hamers, The prevalence of pain in nursing home residents with dementia measured using an observational pain scale. Eur. J. Pain, 2009. 13(1): s. 89-93.

5. Lillekroken, D. and Å. Slettebø, Smertekartlegging og smertelindring hos pasienter med demens: utfordringer og dilemmaer. Nord. J. Nurs. Res., 2013. 33(3): s. 29-33.

6. Martin, R., J. Williams, T. Hadjistavropoulos, H.D. Hadjistavropoulos, and M. MacLean, A qualitative investigation of seniors' and caregivers' views on pain assessment and management. CJNR, 2005. 37(2): s. 142-165.

7. Torvik, K., B. Nordtug, I.K. Brenne, and M.-K. Rognstad, Pain Assessment Strategies in Home Care and Nursing Homes in Mid-Norway: A Cross- sectional Survey. Pain Manag. Nurs., 2015. 16(4): s. 602-608.

8. Herr, K., K. Bjoro, and S. Decker, Tools for assessment of pain in nonverbal older adults with dementia: a state-of-the-science review. J. Pain Symptom Manage., 2006. 31(2): s. 170-192.

9. Lichtner, V., D. Dowding, P. Esterhuizen, S.J. Closs, A.F. Long, A. Corbett, et al., Pain assessment for people with dementia: a systematic review of systematic reviews of pain assessment tools. BMC Geriatr., 2014. 14(1).