fra kommunal- og forvaltningskomiteen

(1)

Innst. 298 S

(2019–2020) Innstilling til Stortinget

fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Dokument 8:85 S (2019–2020) og Dokument 8:86 S (2019–2020)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- teen om Representantforslag fra stortingsrepresen- tantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om å evakuere barn og sår- bare flyktninger fra Hellas til Norge og å støtte og bidra til den humanitære løsningen varslet av den tyske regjeringen og Representantforslag fra stor- tingsrepresentant Bjørnar Moxnes om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer

Til Stortinget

Sammendrag

Komiteen behandler i innstillingen to representantforslag. Forslagene gjengis nedenfor:

Representantforslag 85 S (2019–2020) om å evakuere barn og sårbare flyktninger fra Hellas til Norge og å støtte og bidra til den humanitære løsningen varslet av den tyske regjeringen

Stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken fremmet 10. mars 2020 følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart ta initiativ til en avtale med Hellas om å ta imot et tilsvarende antall asylsøkere for saksbehandling i Norge som under tidligere relokaliseringsmekanisme (1 500 personer).

Barn på flukt alene og andre særlig sårbare prioriteres.»

Representantforslag 86 S (2019-2020) om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer

Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fremmet 10. mars 2020 følgende forslag:

«1. Stortinget ber regjeringen arbeide for et europeisk samarbeid som avlaster Hellas ved å fordele flyktninger til andre land.

2. Stortinget ber regjeringen tilby Hellas avlastning gjennom å ta imot enslige mindreårige asylsøkere og barnefamilier fra flyktningeleirene.

3. Stortinget ber regjeringen benytte unntaksklausulen i Dublin-avtalen overfor Hellas, slik at ingen sø- kere blir returnert dit.

4. Stortinget ber regjeringen om å forsvare flyktningkonvensjonen og FNs menneskerettighetserklæ- ring av 1948 artikkel 14, som fastslår retten til å søke asyl.

5. Stortinget ber regjeringen bidra aktivt i det internasjonale arbeidet for fred i Syria, og ta initiativ i egnede internasjonale fora til at aktører fra det syriske sivilsamfunn og kurdiske selvstyremyndigheter inkluderes i fredssamtalene, herunder den pågående grunnlovsprosessen.»

Det vises til dokumentene for nærmere redegjørel- se for forslagene.

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 16. mars 2020 til Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Monica Mæland bedt om en vurdering av forslagene. Komiteen orienterte departementet i e-post av 19. mars 2020 om at komiteen på grunn av koronasituasjonen hadde

(2)

2 Innst. 298 S – 2019–2020

besluttet å utsette behandlingen av saken inntil videre. I e-post av 20. april 2020 orienterte komiteen departementet om at komiteen hadde besluttet å gjenoppta behandlingen av saken, og ba derfor på nytt om statsrå- dens uttalelse. I brev av 24. april 2020 anmodet statsråd Mæland på bakgrunn av belastningen i departementet med koronasituasjonen om utsatt svarfrist til 30. april 2020. Statsrådens uttalelser følger av vedlagte to brev av 29. april 2020. Komiteen har ikke avholdt muntlig høring, men imøtesett og mottatt skriftlige innspill i saken.

Komiteens merknader

Generelle merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , M a s u d G h a r a h k h a n i , S t e i n E r i k L a u v å s , E i r i k S i v e r t s e n o g S i r i G å s e m y r S t a a l e s e n , f r a H ø y r e , N o r u n n Tv e i t e n B e n e s t a d , To r i l l E i d s h e i m , O l e m i c T h o m m e s s e n o g O v e Tr e l l e v i k , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , J o n E n g e n - H e l g h e i m o g H e l g e A n d r é N j å s t a d , f r a S e n t e r p a r t i e t , H e i d i G r e n i o g W i l l f r e d N o r d l u n d , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , l e d e r e n K a r i n A n d e r s e n , o g f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , To r h i l d B r a n s d a l , viser til forslagene. Det ble ikke avholdt høring i sakene, men det var anledning for skriftlig innspill med frist 29. april 2020.

K o m i t e e n viser til Representantforslag 85 S (2019–2020) om å evakuere barn og sårbare flyktninger fra Hellas til Norge og å støtte og bidra til den humani- tære løsningen varslet av den tyske regjeringen fra representantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken og Representantforslag 86 S (2019–

2020) om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer fra representanten Bjørnar Moxnes.

K o m i t e e n viser videre til brev fra justis- og beredskapsministeren datert 29. april 2020.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at regjeringen mener forholdene i mottaksleirene på de greske øyene gir grunn til bekymring. Belastningen er særlig stor for sår- bare grupper. Sammen med andre europeiske land føl- ger Norge situasjonen i Hellas tett, blant annet for å kunne vurdere hensiktsmessig bistand til landet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at sist Norge deltok i relokalisering i 2015, resul- terte relokaliseringen i at kun Norge, Malta og Irland fulgte opp sine forpliktelser. Flyktningsituasjonen i Hel- las ble ikke bedre. Norge har siden 2017, da Dublin-in- struksen for Hellas trådte i kraft, tatt imot 19 enslige

mindreårige asylsøkere fra Hellas. I tillegg har Norge bedt om at Hellas tar tilbake om lag 970 asylsøkere i henhold til Dublin-regelverket. Hellas har kun godkjent 24 av disse sakene. Norge har derfor tatt om lag 650 av sakene til realitetsbehandling.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at Norge nå mottar svært få asylsøknader, og merker seg at det er kommet mange skriftlige innspill i saken der flere kommuner ber om å få bidra fordi de har kapasitet og spesiell kom- petanse til å ta imot sårbare asylsøkere.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e mener det er viktig å arbeide for en langsiktig, bærekraftig felles europeisk løsning for relokalisering der flesteparten av medlemslandene deltar som mottaksland, og som er en varig og bindende ordning for ansvars- og byrdedeling mellom de europeiske landene. D i s s e m e d l e m m e r mener en slik avtale må på plass før Norge deltar i initiativet til relokalisering. Det er også viktig at de felleseuro- peiske prosedyrene er knyttet til det foreliggende initiativet og ikke er en del av CEAS-regelverket (Common European Asylium System) for en varig felleseuropeisk mekanisme og løsning. De prosedyrene som nå foreligger, gir ingen muligheter for mottakerland til å skille mellom de som har beskyttelsesbehov og de som ikke har det, og det synes som om det er greske myndigheter som skal identifisere kandidater. Prosedyrene gjelder sårbare, og mottakerland synes ikke å ha muligheter til å påvirke sårbarhetskriterier.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t mener at dersom vi skal lykkes med å få flyktning- og migrasjonsstrømmen inn i forutsigbare og rettferdige ordninger, er FNs kvotesystem det viktigste sporet å følge. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbei- derpartiets landsmøte i 2019 vedtok at Arbeiderpartiet ønsker en dreining av flyktningpolitikken mot å prioritere flere kvoteflyktninger fremfor asylsøknader ved grensen. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at FNs kvoteflyktninger er barn, kvinner og menn som har behov for internasjonal beskyttelse, og som ofte lever under svært dårlige forhold i overfylte flyktningleirer.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at covid-19-situasjonen har ført til en midlertidig stopp i uttak av kvoteflyktninger. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at regjeringen den 14. mars 2020 varslet at den stilte all reise- aktivitet knyttet til uttak av kvoteflyktninger i bero.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at UNHCR (FNs høykommisær for flyktninger) og IOM (Den internasjonale organisasjonen for migrasjon) tre dager senere varslet midlertidig stans av reiser knyttet til gjenboset- ting av flyktninger, og at dette da delvis ble begrunnet med beslutninger tatt av nasjonale regjeringer. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at de to FN-organisasjonene

(3)

i samme pressemelding likevel appellerer til mottakerlandene om å bidra til løsninger for å opprettholde aktiviteten for de mest kritiske tilfellene, og at de understreker at de vil gjenoppta sin aktivitet så snart det er prakt- isk mulig.

D i s s e m e d l e m m e r mener at selv om det er inn- ført midlertidig stopp i gjennomføringen av uttak av kvoteflyktninger på grunn av covid-19-situasjonen, må regjeringen nå ta en aktiv rolle med å finne praktiske løsninger for å kunne opprettholde aktiviteten i samråd med FN. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at dette også handler om politisk vilje.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at dette nå vil være viktigere enn noen gang. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i dag er rundt 70 millioner mennesker på flukt, hvorav 30 millioner er anerkjent av FN som reelle flyktninger med beskyttelsesbehov. D i s s e m e d l e m - m e r viser videre til at covid-19-epidemien vil treffe både mottakerlandene og flyktningene hardt, og at det er grunn til å frykte at flere vestlige land vil redusere sin innsats for verdens flyktninger fremover på grunn av egne økonomiske utfordringer. D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge nå må være den stemmen som bidrar til internasjonal innsats og stabilitet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at vi nå opplever his- torisk lave asylankomster ved grensen, og at dette er en trend som har vært stabil siden 2016. D i s s e m e d l e m - m e r viser videre til at de opprinnelige prognosene for asylankomster i 2020 ifølge UDI var beregnet til mellom 2 000 og 5 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 3 000. D i s s e m e d l e m m e r bemerker at det hittil i 2020 har ankommet ca. 500 asylsøkere, og de siste tre ukene har det vært registrert kun 23 ankomster. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det svært lave ankomsttallet også må ses i sammenheng med iverksettingen av koro- natiltakene og stengte grenser i Europa, og at det er grunn til å tro at det reelle ankomsttallet for 2020 vil kunne bli lavere enn antatt. D i s s e m e d l e m m e r mener at Nor- ge bør benytte situasjonen med få asylankomster til å styrke vår innsats for verdens flyktninger. D i s s e m e d - l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet derfor foreslår å øke antall kvoteflyktninger for 2020 med 500.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at UNHCR også har oppfordret europeiske land til å bistå med situasjonen for asylsøkere og migranter i Hellas, og at flere EU-land nå har gått sammen om et initiativ for å relokalisere 1 600 av de mest sårbare barna som nå opp- holder seg i overfylte leirer på de greske øyene, herunder Moria-leiren.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at den humanitære situasjonen i de overfylte flyktningleirene i Hellas er al- vorlig, og at systemet for behandling av asylsøknader er svært mangelfullt. D i s s e m e d l e m m e r understreker at Norge har et ansvar for å bistå greske myndigheter med støtte til å etablere verdige og rettighetsbaserte

mottaksforhold og asylsaksbehandlingsprosedyrer i Hellas.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Norges hovedprio- ritet bør være kvoteflyktninger gjennom FN-systemet.

D i s s e m e d l e m m e r mener likevel regjeringen ved en økning av antall kvoteflyktninger for 2020 må gå i dialog med FN for å vurdere om deler av denne økning- en bør benyttes for relokaliserte asylsøkere fra Hellas som Norges svar på anmodning fra UNHCR og initiativet fra flere EU-land.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at kvoteflyktninger allerede er anerkjent av FN som flyktninger i henhold til flyktningkonvensjonen, og at deres saker behandles fer- dig før de kommer til Norge, slik at de kan bosettes i en kommune umiddelbart etter ankomst. D i s s e m e d - l e m m e r viser videre til at personer som er aktuelle for eventuell relokalisering fra Hellas, er asylsøkere som ennå ikke har fått behandlet sin asylsøknad, og som vil måtte få denne behandlet på ordinær måte etter ankomst til Norge. D i s s e m e d l e m m e r viser til at vi ikke vet noe sikkert om beskyttelsesbehovet til de som opp- holder seg i leirene på de greske øyene nå. D i s s e m e d - l e m m e r påpeker likevel at ut fra det vi vet om blant annet asylsøkernes nasjonalitet, er det sannsynlig at en større andel av disse ikke vil anses å ha et reelt beskyttelsesbehov dersom asylsøknaden behandles i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r mener at dersom norske myndigheter i samråd med FN kommer frem til at deler av økningen i antall kvoteflyktninger bør avses til relokaliserte asylsøkere fra Hellas, bør Norge prioritere de mest sårbare personene som mest sannsynlig vil oppfyl- le kravene til beskyttelse i Norge, herunder yngre barn.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at asylsøkerne som befinner seg i såkalte «hot spot»-leirer på de greske øye- ne, normalt ikke har gjennomgått ordinær asylprosedy- re, og at det i de fleste sakene ikke foreligger utfyllende saksinformasjon av den kvalitet og standard som er vanlig ved asylbehandling i Norge. D i s s e m e d l e m - m e r legger likevel til grunn at det i samarbeid med aktuelle aktører som opererer på bakken i Hellas (IOM, UNHCR, UNICEF og EASO (Det europeiske asylstøtte- kontoret)) vil være mulig å innhente tilstrekkelig med opplysninger til at norske myndigheter kan gjøre en for- håndsvurdering av sannsynligheten for at personen vil kvalifisere til beskyttelse i Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- tinget så raskt som mulig med et forslag til endringer i statsbudsjettet for 2020 slik at Norge øker antallet kvoteflyktninger for 2020 fra 3 000 til 3 500.»

(4)

4 Innst. 298 S – 2019–2020

«Stortinget ber regjeringen raskt gå i dialog med FN for å finne løsninger og iverksette en plan for uttak av kvoteflyktninger for 2020.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved en økning av antall kvoteflyktninger i 2020 om raskt å gå i dialog med FN for å vurdere hvem som er de mest sårbare vi skal prioritere å hente til Norge, og hvordan dette kan inkludere de mest sårbare med beskyttelsesbehov fra Hellas.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarlig fremlegge og iverksette en konkret plan for hva Norges internasjonale bidrag skal være for å etablere verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold i transittland som Hellas. Dette innebærer kvalitetssikring av asylsaksbehandlingen, fri rettshjelp til sårbare grupper av asylsøkere, frivillig as- sistert retur og reintegrering av sårbare grupper.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t mener det vil virke mot sin hensikt å hente asylsøkere til Norge. Asylsøkere som nå befinner seg i Hellas, har i all hovedsak hatt trygt opphold i Tyrkia, men likevel reist videre til Europa. Det er ikke snakk om flyktninger med et anerkjent beskyttelsesbehov, men asylsøkere som ønsker å få oppholdstillatelse i Europa.

Dersom Europa begynner å hente asylsøkere, er det svært sannsynlig at enda flere vil lokkes ut på en farlig reise og enda flere vil havne ut i lidelse og nød – mange vil også dø.

D i s s e m e d l e m m e r mener det ikke burde være noen uoverkommelig oppgave for greske myndigheter å behandle asylsøknadene til de som nå befinner seg i landet, og sørge for retur av de som ikke har noe beskyttelsesbehov. Norske myndigheter må derfor legge press på greske myndigheter for å få dem til å behandle søk- nadene i stedet for å iverksette tiltak som totalt sett vil gjøre situasjonen enda verre.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er svært viktig at Norges innsats for å hjelpe flyktninger rettes mot aner- kjente flyktninger med et reelt beskyttelsesbehov. Nor- ge tar årlig imot 3 000 kvoteflyktninger gjennom FN- systemet. Dette systemet er langt fra problemfritt, men det er det beste myndighetene har for å nå de som tren- ger det mest. D i s s e m e d l e m m e r vil advare mot å blande kvoteflyktningbegrepet inn i det som egentlig gjelder asylsøkere med uavklart beskyttelsesbehov. Det kan føre til at tilliten til FNs kvotesystem blir ytterligere svekket.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i - e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i mener den mid- lertidige stoppen i mottak av kvoteflyktninger er uheldig, og at regjeringen bør ta initiativ til å gjenoppta aktiviteten for uttak av kvoteflyktninger i samråd med FN.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i - e t mener kvotesystemet gjennom FN bør prioriteres foran andre relokaliseringsløsninger. Ansvaret for håndteringen av situasjonen i greske leirer er først og fremst greske myndigheters oppgave. Med den prekære situasjonen knyttet til covid-19-utbruddet og den overfylte kapasiteten i leirene er det i denne situasjonen imidlertid nødvendig at en bredde av europeiske land tar et medansvar. Norge bør bidra til dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i - e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i mener dagens lave ankomsttall for asylsøkere til Norge tilsier at det bør være tilstrekkelig kapasitet i mottakssystemet, sam- tidig som smittevernhensyn ivaretas. Nødvendige smittevernhensyn må sikres ved ankomst, både for å ivareta barna fra leirene og den norske befolkning for øvrig.

D i s s e m e d l e m m e r anerkjenner den meget vanskelige situasjonen i greske leirer. Trengsel og elen- dige sanitærforhold gjør det umulig å ivareta godt smit- tevern i møte med et covid-19-utbrudd. Situasjonen med overfylte leirer vanskeliggjør oppgaven med å ivareta sikkerheten særlig til sårbare barn. De barna som er i leirene uten omsorgspersoner, er mest sårbare, og situasjonen er verre desto yngre barna er.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i - e t mener derfor at Norge bør bidra til å ta imot noen av de enslige mindreårige barna under 15 år uten omsorgspersoner. Jenter er ekstra sårbare for seksuelle overgrep og menneskehandel, og derfor bør de prioriteres.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge har vedtatt å ta imot 3 000 kvoteflyktninger i 2020. Situasjonen med stans i mottak av kvoteflyktninger kan tilsi at det uansett vil være vanskelig å fylle kvoten på 3 000 kvoteflyktninger i år. Dersom norske myndigheter i samråd med FN kommer frem til at deler av kvoten for kvoteflyktninger bør avses til relokaliserte asylsøkere fra Hel- las, bør Norge prioritere de mest sårbare personene som mest sannsynlig vil fylle kravene til beskyttelse i Norge, herunder yngre barn. D i s s e m e d l e m m e r mener opplysninger må avklares i samarbeid med UNHCR, slik at de som hentes ut, mest sannsynlig vil kvalifisere til beskyttelse i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Nor- ge innenfor årets kvote på 3 000 flyktninger kan ta imot

(5)

noen av de mest sårbare barna fra leirer i Hellas, under følgende forutsetninger:

– En bredde av europeiske land enes om en avtale for mottak. Fordeling beregnes etter folketall i mot- takslandene.

– Norge mottar en anmodning fra Hellas om å bidra til relokalisering.

– Norge tar imot enslige mindreårige under 15 år uten omsorgspersoner i leirene, fortrinnsvis jenter.

– Norge går i dialog med FN for å vurdere hvem som er de mest sårbare innenfor denne gruppen.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at gjeldende relokali- seringsinitiativ er basert på frivillig tilslutning fra EUs medlemsland og Schengen-assosierte land som Norge.

Norge kan derfor ikke påvirke antallet relokaliserte det enkelte land, eller alle landene til sammen, skal ta. D i s - s e m e d l e m m e r viser til at Norge 10. september 2019 mottok en anmodning fra greske myndigheter om å bidra til relokalisering av enslige mindreårige.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at ifølge departe- mentets statistikk per 31. mars 2020, er 8,7 pst. av enslige mindreårige 14 år eller yngre. Av totalantallet er 7 pst.

jenter i leirene i Hellas.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til den humanitære katastrofen i flyktningleirene på de greske øyene og at dette har pågått lenge. Hellas har vært i en permanent økonomisk krise det siste tiåret, og med koronakrise og kraftig tilbake- slag i økonomien er situasjonen veldig dårlig og prekær.

Det er svært mange flyktninger i verden, og de fleste befinner seg i nærområdene til konflikt. Mange som har kommet til Hellas, har flyktet fra krig i Syria og Afghani- stan og fra politisk forfølgelse og manglende sikkerhet i flere andre land. Når mange strander på øyene i Hellas, er det også et norsk og europeisk ansvar fordi Norge er part til Schengen- og Dublin-avtalen. EU har forsøkt å endre Dublin-systemet fordi det fungerer så ubalansert når land som er Schengens yttergrense, får ansvaret for alle asylsøkere som kommer over grensen. I tillegg har Norge støttet politisk EU–Tyrkia-avtalen, som forutset- ter at asylsøkerne ikke fraktes over til fastlandet.

D e t t e m e d l e m viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren, der det slås fast at det var en del av en utenrikspolitisk vurdering at Norge var med på relo- kaliseringsmekanismen i 2016. Det er minst like stor grunn til å gjøre en slik vurdering nå og at konklusjonen må bli den samme. Det er ikke i Norges interesse at de europeiske land som er mest flyktningfiendtlige og høy- reekstreme, skal få lede an utviklingen og at Norge skal avvente dem. Norge bør ta en rolle som et solidarisk land som hjelper land i krise og som sikrer at EMK (menneskerettighetskonvensjonen) etterleves på euro-

peisk jord. Det er ikke tilfelle i Hellas nå – og med koro- nakrisen er situasjonen forverret der. Etter ti år med permanent økonomisk krise og store kutt i sosiale ordninger og offentlig sektor har befolkningen både på øyene og fastlandet ingenting å gå på. De er slitne og sinte. Landet lider generelt under at turistnæringen nå nærmest er stengt – og på øyer som Lésvos har turismen sviktet lenge. Belastningen lokalt er uoverkommelige og de har bedt om hjelp svært lenge.

D e t t e m e d l e m viser til Representantforslag 85 S (2019–2020) og til det faktum at på tross av at Hellas har fått mer økonomisk hjelp fra Norge enn de har maktet å benytte, er asylsystemet svært tregt og den humanitære situasjonen katastrofal i mange leirer. Det mangler alt fra varmt vann og såpe, sanitære anlegg, helsehjelp og skole til barn og sikkerhet. Situasjonen er nå blitt betydelig mer kritisk etter utbrudd av covid-19-pandemien, da tilgang til helsehjelp er veldig begrenset, barn med underliggende sykdommer ikke får adekvat hjelp og sik- kerhetssituasjonen i Hellas er svært tilspisset.

D e t t e m e d l e m viser til at Hellas selv, UNHCR, Europarådets menneskerettskommisær og EU-parla- mentet har bedt om evakuering. Forholdene er nå så prekære at man straks må evakuere de mest sårbare (særlig de enslige mindreårige og de med kroniske lidel- ser), før man jobber videre med langsiktige planer for bedring av forholdene.

D e t t e m e d l e m viser til at Tyskland har invitert en «koalisjon av velvillige» til å gå sammen om å evakuere de 1 600 mest sårbare fra leirene på de greske øyene.

Elleve land har så langt tilsluttet seg dette. Disse er:

Luxembourg, Tyskland, Finland, Belgia, Bulgaria, Frank- rike, Irland, Kroatia, Litauen, Portugal og Sveits.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at Sveits ikke er en del av det tyske relokaliseringsinitiativet. Sveits’ mottak av enslige mindreårige gjelder Dublin-overføring.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til at å vente på en betydelig bredere koalisjon som de nasjonalistiske og høyreekstreme re- gimer skal slutte seg til, er nytteløst. Norge som humani- tær nasjon og med forhåpning om plass i FNs sikkerhetsråd burde lene seg mer mot de som inviterer til samarbeid og solidaritet med europeiske land som sliter. Denne saken handler også om i hvilken retning Europa skal bevege seg, og Norge har ansvar for å påvir- ke i humanitær og solidarisk retning.

D e t t e m e d l e m viser til at Tyskland og Luxem- bourg allerede har tatt imot barn fra leirene og viser at dette er mulig tross koronasituasjonen. Utvelgelsen har skjedd på grunnlag av 24 sårbarhetskriterier (blant annet alder og sykdom) som UNHCR og Hellas sammen har satt opp.

(6)

6 Innst. 298 S – 2019–2020

D e t t e m e d l e m viser til at FNs ordinære kvotesystem per i dag ikke omfatter Hellas eller asylsystemet der. Det er derfor nødvendig å finne en annen løsning.

UNHCR, via sin talsperson i Nord-Europa, Elisabeth Arnsdorf Haslund, er klare til, i dialog med Norge, å velge ut de som kan relokaliseres til Norge ut fra kriteriet om at de som er mest sårbare og har størst sannsynlighet for å få innvilget opphold her i landet, hentes til Norge.

D e t t e m e d l e m viser til at det er stor og økende lokalpolitisk støtte til at Norge blir med på den europeiske dugnaden for evakuering av sårbare fra flyktningleirer i Hellas. Per 18. mai 2020 har 101 kommuner sluttet seg til kravet om evakuering og de fleste steder med svært bred politisk støtte.

D e t t e m e d l e m viser også til at 46 350 mennesker har skrevet under på oppropet. Det store flertallet av NGOene (Leger Uten Grenser, Røde Kors, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Amnesty Interna- tional, Norske Kvinners Sanitetsforening, Care, SOS - barnebyer, Vergeforeningen, KFUK/KFUM, Dråpen i Havet, Atlas-Alliansen, Noas, Antirasistisk senter, Kirk- ens Nødhjelp, Norges Fredsråd, Unicef, Norges sosiale Forum, Lightup, Northern Lights Aid, Refugees Welco- me Norway, Seif ) støtter kravet om evakuering. Det samme gjør Sykepleierforbundet, Medisinstudentenes forening, Psykologforeningen, Utdanningsforbudet og FO. Disse representerer til sammen drøyt 1,7 millioner mennesker. Også Kirkerådet og alle landets biskoper har stilt seg bak oppropet.

D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn føl- gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge slutter seg til det tyske initiativet til evakuering av sårbare og barn fra flyktningleirer i Hellas nå.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med UNHCR og Hellas velge ut hvem som fyller sårbar- hetskriterier (blant annet alder og sykdom) som UNHCR og Hellas sammen har satt opp.»

«Stortinget ber regjeringen si ja til å evakuere totalt 1500 enslige mindreårige og andre sårbare asylsøkere fra Moria og andre flyktningleirer i Hellas, og at minst 500 av disse evakueres så raskt det er mulig.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i viser til representantforslagene og mener det er viktig at Norge fortsetter å ta en aktiv rolle for å finne gode praktiske løsninger som bidrar til både internasjonal innsats og stabilitet. D e t t e m e d l e m mener at saken både handler om å finne gode praktiske løsninger og om hvilken retning Europa skal bevege seg i, og hvil- ket ansvar Norge velger å ta for å påvirke i humanitær og solidarisk retning til å hjelpe land i krise og sikre at menneskerettighetene etterleves. D e t t e m e d l e m vi-

ser videre til at Norge har hatt en tradisjon for dette både innen bistand og innvandring.

D e t t e m e d l e m viser til at Hellas selv, UNHCR, Europarådets menneskerettskommisær og EU-parla- mentet har oppfordret europeiske land til å bistå med situasjonen for asylsøkere og migranter i Hellas, og at flere EU-land nå har gått sammen om et initiativ for å relokalisere 1 600 av de mest sårbare barna som nå opp- holder seg i overfylte leirer på de greske øyene, herunder Moria-leiren.

D e t t e m e d l e m viser til at det er stor og økende lokalpolitisk støtte til at Norge blir med på den europeiske dugnaden for evakuering av sårbare fra flyktningleirer i Hellas. Per 2. mai 2020 har 70 kommuner sluttet seg til kravet om evakuering og de fleste steder med svært bred politisk støtte. D e t t e m e d l e m viser videre til at 46 350 mennesker har skrevet under på et opprop, og at et stort flertall av NGOene sammen med Kirkerådet og alle landets biskoper har stilt seg bak oppropet.

D e t t e m e d l e m mener det er viktig å jobbe for en langsiktig felles europeisk løsning, men viser til at en slik avtale har tatt og fremdeles kan ta lang tid å få på plass. D e t t e m e d l e m mener det er fullt mulig å både jobbe for en langsiktig løsning og bidra til å løse den akutte situasjonen som utspiller seg på de greske øyene nå. D e t t e m e d l e m mener derfor regjeringen bør strekke seg langt for å støtte EU-kommisjonens initiativ og hente en rettferdig andel av sårbare migranter til Norge, der de mest sårbare barna og de mest sårbare gruppene slik som enslige mødre med små barn og svært sårbare barnefamilier prioriteres. Disse bør til- fredsstille krav til sikkerhet og avklart identitet.

D e t t e m e d l e m viser til at EU-kommisjonen har konkludert «Standard Operating Procedures» for uttak av migranter.

D e t t e m e d l e m viser til at «Standard Operating Procedures» ikke er en del av CEAS- regelverket for en varig felleseuropeisk løsning, men viser til at felles europeisk asylpolitikk ikke er et «fait accompli», men noe EU arbeider frem mot og har som målsetting. D e t t e m e d l e m merker seg videre evalueringen som er gjort av alle CEAS-regelverkene. Denne viser at medlemslandene praktiserer regelverket ulikt, og at det gjenstår mye før man kan si at europeisk harmonisering er i havn på asylfeltet. Derfor mener d e t t e m e d l e m at Norge, i likhet med samarbeidslandene, må være oppmerksom på disse ulikhetene og derfor alltid gjøre en individuell vurdering for ikke å risikere å bryte internasjonale forpliktelser som Den europeiske menneskerettskonven- sjon (EMK). D e t t e m e d l e m viser videre til at både Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) og EU-domstolen (CJEU) har slått fast den enkelte stats in- dividuelle ansvar i denne sammenheng.

D e t t e m e d l e m mener videre det er viktig at en relokalisering fra Hellas gjøres i samarbeid med UNH-

(7)

CR/IOM og andre aktører, og at de som relokaliseres, så langt som mulig har en overveiende sannsynlighet for å få innvilget beskyttelse i Norge. Barnets beste må videre bevares som et grunnleggende hensyn.

D e t t e m e d l e m viser til den pågående covid-19- pandemien og mener at en relokalisering må skje på en helsemessig forsvarlig måte, slik at ingen blir utsatt for unødvendig smitterisiko. D e t t e m e d l e m viser til at dette også er et økonomisk spørsmål, og ber regjeringen finne en hensiktsmessig løsning på dette.

Merknader til Representantforslag 85 S (2019–2020) fra representantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om å evakuere barn og sårbare flyktninger fra Hellas til Norge og å støtte og bidra til den humanitære løsningen varslet av den tyske regjeringen

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart ta initiativ til en avtale med Hellas om å ta imot et tilsvarende antall asylsøkere for saksbehandling i Norge som under tidli- gere relokaliseringsmekanisme (1 500 personer). Barn på flukt alene og andre særlig sårbare prioriteres.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til representantforslaget. F l e r t a l l e t viser til svar fra justis- og beredskapsministeren om at Norge har gitt bety- delige EØS-midler til drift og tilgang på basistjenester.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at dette er de greske myndigheters ansvar. D i s s e m e d l e m m e r viser til situasjonen landet er i, og mener det ikke er forsvarlig å relokalisere flyktninger all den tid norske myndigheter kjemper for å begrense smitten. D i s s e m e d l e m m e r viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren om at kapasiteten i norske asylmottak er redusert på bakgrunn av lave asylankomsttall de siste årene. Situasjo- nen i mottak i dag er at det som følge av covid-19- utbruddet er for liten kapasitet selv for dagens beboere, da dialogen med lokale smittevernmyndigheter har medført at UDI må opprette flere mottaksplasser for å forhindre trangboddhet og redusere smittefaren.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at UDI har synliggjort et vesentlig tilleggsbehov for mottakskapasitet i forbin- delse med revidert nasjonalbudsjett. Dette er som følge av dialog med lokale smittevernmyndigheter, hvorav også formelle pålegg, om nødvendige tiltak for å redusere smittefare og trangboddhet for dagens beboere på mottak i Norge. Situasjonen kan imidlertid endre seg.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til egne forslag og merknader under generelle merknader.

Merknader til Representantforslag 86 S (2019–2020) fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer

K o m i t e e n viser til representantforslaget og de enkelte punktene i forslaget.

«Stortinget ber regjeringen arbeide for et europeisk samarbeid som avlaster Hellas ved å fordele flyktninger til andre land.»

K o m i t e e n viser til forslaget om å avlaste Hellas ved å fordele flyktninger til andre land.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , merker seg svaret fra justis- og beredskapsministeren om at man i størst grad bør hjelpe dem med avklart beskyttelsesbehov.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t kan ikke se at de forslagsstiller- ne ønsker å hente til Norge, har et avklart beskyttelsesbehov.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til svar fra justis- og beredskapsministeren om at Norge har tatt imot 12 800 overføringsflyktninger de siste fem årene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til egne forslag under generelle merknader som dekker samme formål og intensjon som forslag nr. 1 og 2 i representantforslaget fra Rødt, og anser derfor at det ikke er behov for å gjenta dette forslaget.

«Stortinget ber regjeringen tilby Hellas avlastning gjennom å ta imot enslige mindreårige asylsøkere og barnefamilier fra flyktningeleirene.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t merker seg bekymringen fra justis- og beredskapsministeren om at signaleffekten av å relokalisere vil være at flere begir seg ut på den farlige reisen til Europa. D i s s e m e d l e m m e r mener man må forebygge mot smuglermarkedet av migranter, og støtter seg til justis- og beredskapsministerens betrakt- ninger rundt dette.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til egne forslag under generelle merknader, som dekker samme formål og intensjon som forslag

(8)

8 Innst. 298 S – 2019–2020

nr. 1 og 2 i representantforslaget fra Rødt, og anser derfor at det ikke er behov for å gjenta dette forslaget.

«Stortinget ber regjeringen benytte unntaksklausulen i Dublin-avtalen overfor Hellas, slik at ingen søkere blir returnert dit.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til begrunnelse i oven- nevnte forslag og viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren om at en eventuell unntaksklausul i Dublin-forordningen vil kunne oppmuntre foreldre til å sende barn alene til Europa, for så å kunne komme etter selv. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette kan bidra til irregulære sekundærbevegelser og asyl-shopping.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til Representantforslag 92 S (2017–

2018) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Petter Eide og Bjørnar Moxnes om inntil videre å ikke benytte Dublin-avtalen for å returnere asylsøkere til Hellas på grunn av den økonomiske situasjonen og det store antallet flyktninger og ubehandlede asylsøknader i Hellas. D e t t e m e d l e m mener det fortsatt er stort behov for å gjøre unntak fra Dublin-forordningen overfor Hellas, slik at ingen søkere blir returnert dit.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen benytte unntaksklausulen i Dublin-forordningen overfor Hellas, slik at ingen søkere blir returnert dit.»

«Stortinget ber regjeringen om å forsvare flyktningkonvensjonen og FNs

menneskerettighetserklæring av 1948 artikkel 14, som fastslår retten til å søke asyl.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til den ekstraordinære situasjonen Norge og verden står overfor med tanke på covid-19-pandemien, og viser til forskrift om bortvisning mv. av utlendinger uten oppholdstillatelse i riket av hensyn til folkehelsen (15. mars 2020 nr. 293). I § 2 første ledd bokstav c er det gjort unntak dersom «utlendingen søker beskyttelse i riket (asyl)». D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Neder- land har stengt grensene også for asylsøkere av hensyn til folkehelsen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til at det er behov for at Norge står fast ved våre internasjonale forpliktelser i egen forvaltning og politikk, og at Norge bruker sin rolle internasjonalt til å fremme internasjonal orden basert på konven- sjonsforpliktelser. Norge har sammen med andre land vært på glideflukt bort fra disse forpliktelsene i flyktningpolitikken i flere år. Fjerning av rimelighetsvilkåret og Storskoginstruksen er eksempler på dette. D e t t e

m e d l e m viser til innstrammingsforliket der flertallet, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, gikk inn for å be regjeringen reforhandle flyktningkonvensjonen. At dette famøse forslaget nå er lagt i skuffen, er bra, men det viser at det er behov for bevisst- gjøring på at Norge er tjent med og har en forpliktelse til å arbeide for en sterkere etterlevelse av konvensjonsfor- pliktelser – ikke det motsatte, fordi dette skal sikre felles kjøreregler i kriser og at alle land tar ansvar. Dette bør være en grunnleggende forpliktelse for regjeringen, som nå ønsker et sete i FNs sikkerhetsråd.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å forsvare flyktningkonvensjonen og FNs menneskerettighetserklæring av 1948 artikkel 14, som fastslår retten til å søke asyl.»

«Stortinget ber regjeringen bidra aktivt i det

internasjonale arbeidet for fred i Syria, og ta initiativ i egnede internasjonale fora til at aktører fra det syriske sivilsamfunn og kurdiske selvstyremyndigheter inkluderes i fredssamtalene, herunder den pågående grunnlovsprosessen.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til at Norge allerede gjør mye for å bidra til fred i Syria. Norge har vært bidragsyter i kampen mot ISIL og støttet det humanitære arbeidet. D i s s e m e d - l e m m e r viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren om at Norge gjennom flere år, sammen med Sverige, Sveits og EU, støtter programmet for inklude- ring av kvinner og representanter for sivilsamfunnet i den politiske prosessen. Flere av disse representantene deltar også i den nylig opprettede grunnlovskommisjo- nen som møtes under FNs ledelse.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til at det i grunnlovsprosessen som fo- regår i Syria, er representanter for den syriske regjering, sivilt samfunn og opposisjonen, men at den kurdiske befolkningen i Nord-Syria ikke er representert. For å sikre legitimitet og tilstrekkelig representasjon i grunnlovsprosessen fremmer d e t t e m e d l e m følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i det internasjonale arbeidet for fred i Syria arbeide for å inkludere kurdiske selvstyremyndigheter i fredssamtalene, herunder den pågående grunnlovsprosessen.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre- parti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- tinget så raskt som mulig med et forslag til endringer i

(9)

statsbudsjettet for 2020, slik at Norge øker antallet kvoteflyktninger for 2020 fra 3 000 til 3 500.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen raskt gå i dialog med FN for å finne løsninger og iverksette en plan for uttak av kvoteflyktninger for 2020.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen snarlig fremlegge og iverksette en konkret plan for hva Norges internasjonale bidrag skal være for å etablere verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold i transittland som Hellas. Dette innebærer kvalitetssikring av asylsaksbehandlingen, fri rettshjelp til sårbare grupper av asylsøkere, frivillig as- sistert retur og reintegrering av sårbare grupper.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen ved en økning av antall kvoteflyktninger i 2020 om raskt å gå i dialog med FN for å vurdere hvem som er de mest sårbare vi skal prioritere å hente til Norge, og hvordan dette kan inkludere de mest sårbare med beskyttelsesbehov fra Hellas.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Norge innenfor årets kvote på 3 000 flyktninger kan ta imot noen av de mest sårbare barna fra leirer i Hellas, under følgende forutsetninger:

– En bredde av europeiske land enes om en avtale for mottak. Fordeling beregnes etter folketall i mot- takslandene.

– Norge mottar en anmodning fra Hellas om å bidra til relokalisering.

– Norge tar imot enslige mindreårige under 15 år uten omsorgspersoner i leirene, fortrinnsvis jenter.

– Norge går i dialog med FN for å vurdere hvem som er de mest sårbare innenfor denne gruppen.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge slutter seg til det tyske initiativet om evakuering av sårbare og barn fra flyktningleirer i Hellas nå.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med UNHCR og Hellas velge ut hvem som fyller sårbarhetskriterier (blant annet alder og sykdom) som UNHCR og Hellas sammen har satt opp.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen si ja til å evakuere totalt 1500 enslige mindreårige og andre sårbare asylsøkere fra Moria og andre flyktningleirer i Hellas, og at minst 500 av disse evakueres så raskt det er mulig.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen benytte unntaksklausulen i Dublin-forordningen overfor Hellas, slik at ingen søkere blir returnert dit.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen om å forsvare flyktningkonvensjonen og FNs menneskerettighetserklæring av 1948 artikkel 14, som fastslår retten til å søke asyl.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen i det internasjonale arbeidet for fred i Syria arbeide for å inkludere kurdiske selvstyremyndigheter i fredssamtalene, herunder den pågående grunnlovsprosessen.

Komiteens tilråding

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslagene og rår Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k : I

Dokument 8:85 S (2019–2020) – Representantfor- slag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om å evakuere barn og sårbare flyktninger fra Hellas til Norge og å støtte og bidra til den humanitære løsningen varslet av den tyske regjeringen – vedtas ikke.

II

Dokument 8:86 S (2019–2020) – Representantfor- slag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer – vedtas ikke.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 19. mai 2020

Karin Andersen Jon Engen-Helgheim

leder ordfører

(10)

VEDLEGG 1

(11)

(12)

(13)

(14)

VEDLEGG 3

(15)

(16)

(17)

(18)

(19)

(20)

Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjonSvanemerketrykksak, 2041 0654