• No results found

Innkalles: Styringsgruppe Oslofjordalliansen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Innkalles: Styringsgruppe Oslofjordalliansen"

Copied!
25
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Østfold Høgskolen i Vestfold Universitetet for miljø- Postboks 235 1757 Halden Postboks 2243 biovitenskap

3601 Kongsberg 3103 Tønsberg Postboks 5003, 1432 Ås 1 Innkalles: Styringsgruppe Oslofjordalliansen

(rektorene, ansatte representanter og studentrepresentanter)

Arbeidsgruppe for lærerutdanning og pedagogiske fag innkalles til sak 5

Kopi av innkalling: Kopi styringsgruppe

(prorektorene, prosjektleder pilot teknologi, koordinator arbeidsgruppe lærerutdanning, leder informasjon, webansvarlig, seniorrådgiver UMB) Faggruppene

Dato: 11. juni 2009

Saksnr.: 2008/876 (Hibu)

(Innkallinger og referater arkiveres i e-phorte Hibu, sendes webansvarlig UMB Kai Tilley)

Styringsgruppemøte i Oslofjordalliansen 16. juni på Ås, UMB, kl 0900 - 1200 .

Møtested: UMB - styrerom sirkus, lunsj kl 1200 – 1230.

Saker:

1. Oppfølging av saker fra forrige møte

 Møte med faggruppene. Det lages en oppsummering av ønsker fra faggruppene. Denne ettersendes til møte.

 Fellesmøte med departementet. Oppsummering.

2. Nye studieplasser gitt til Oslofjordalliansen

Det vises til ”Foreløpig tildelingsbrev – Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet for 2009”, vedlagt. Det kommer søknad fra pilotprosjektet teknologi – ettersendes og søknad innen økonomi (entreprenørskap og innovasjon) – ettersendes.

3. Etablering av pilotprosjekt for lærerutdanning

Arbeidsgruppen for lærerutdanning og pedagogiske fag ønsker at lærerutdanning blir en pilot. Avklaring om at styringsgruppen gir sin anbefaling på dette. Egne saker må fremmes for de respektive styrer til høsten.

4. Arbeidsgruppe for lærerutdanning og pedagogiske fag, utvidelse med medlemmer fra fremmedspråkgruppa.

Det har vært uttrykt ønske om at medlemmer fra fremmedspråksgruppa kan inngå i arbeidsgruppe for lærerutdanning. Diskusjon, ref også sak om etablering av

pilotprosjekt for lærerutdanning.

(2)

Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Østfold Høgskolen i Vestfold Universitetet for miljø- Postboks 235 1757 Halden Postboks 2243 biovitenskap

3601 Kongsberg 3103 Tønsberg Postboks 5003, 1432 Ås 2

5. Møte med arbeidsgruppe for lærerutdanning og pedagogiske fag.

Oppdatering av arbeidet med lærerutdanning – brev til Kunnskapsdepartementet.

Informasjon om sak 3 og sak 4.

6. Eventuelt

Velkommen til møtet!

Fred E. Nilsson Vedlegg

(3)
(4)
(5)
(6)
(7)
(8)
(9)
(10)

Prosjektbeskrivelse

SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av ”veien til Norges fremste

industrinære kunnskapstilbyder”

1. Innledning

Det er igangsatt mange initiativ med forpliktende samarbeid mellom

utdanningsinstitusjonene i Norge. Regjeringen ønsker å legge til rette for disse prosessene ved å stimulere tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK).

Institusjonene i Oslofjordalliansen’s vilje til samarbeid er positivt mottatt i Kunnskapsdepartementet og Regjeringen stimulerer arbeidet ytterligere ved å gi studieplasser til Oslofjordalliansen i revidert nasjonalbudsjett. KD har tildelt institusjonene i Oslofjordalliansen 55 studieplasser til desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning. 40 av disse er ikke fordelt.

Som pilotprosjekt har Oslofjorden Teknologiutdanning arbeidet med å utvikle en ramme for faglig samarbeid og premissene for felles administrativ støtte.

I pilotprosjektet ble det gjennomført et fellesseminar i Strømstad 19-20. mai 09, hvor det ble lagt grunnlag for videre utvikling av de tre ovennevnte områdene (SAK).

På grunnlag av dette fremmer nå pilotprosjektet i teknologi dette prosjektet. Prosjektet er skalerbart, og vil kunne utvikles over tid med 120 studieplasser.

(11)

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv

Oslofjorden teknologiutdanning har som mål å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder. For å kunne realisere dette skisseres her en mulig vei for å nå målet:

Avdelingene/instituttet har tradisjon på å samarbeide med studenter og næringsliv ut fra en enkel klassisk modell for samhandling:

Det er ønske om sterkere fokus på kunnskapsutvikling. Advisory Board er opprettet som en referansegruppe for Oslofjorden teknologiutdanning. I det videre samarbeidet skal Oslofjorden teknologiutdanning bli en aktør for forpliktende regional

kunnskapsutvikling, der Advisory Board med medlemmer fra næringslivet har en viktig strategisk rolle. Advisory Board gir støtte og retning til prosjektet:

(12)

3. Fra samarbeid til SAK

I ingeniør-og teknologiavdelingene/ instituttet i Oslofjorden teknologiutdanning har planlegging av nyutvikling av utdanningene og forskningsvirksomheten til nå vært basert på en sekvensiell tenkning. Hver avdeling/institutt har vært avhengig av å omdisponere egne studieplasser/ressurser i en anstrengt økonomi for å kunne utvikle nye utdanningsprodukter og forskningsprosjekter.

Ved å fortsette den samme tankegangen vil fokuset på utvikling dreies mot mer effektivisering av eksisterende utdanningsprodukter og gi en svært krevende prosess med samhandling mellom aktørene.

Regjeringens nye samhandlingsverktøy.

(13)

Gjennom SAK – samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, kan man arbeide samtidig og parallelt med nyutvikling av fagområder med utdanningsprodukter og forskningsvirksomhet. Dette vil fremme de gode sidene i alliansen mot næringslivet og utvikling av nye produkter. I dag har alle avdelingene/instituttet en kjerne av utdanninger som på mange områder overlapper hverandre. For å få til en positiv utvikling av nye områder vil disse baseres på samarbeid om eksisterende områder.

Nye produkter bygges på allerede sterke fagmiljøer – se figuren under:

(14)

4. Bruk av desentraliserte studieplasser til å fremme utvikling

Grunnleggende føringer:

- Prosjektets varighet 2009-2015

- Studieplasser brukes til å stimulere og initiere arbeidsdeling og konsentrasjon - Tildelte studieplasser i en prosess benyttes kun 2-3 år og tilbakeføres deretter for å starte nye prosesser. Etter oppbygningsfasen på 2-3 år konverteres disse til permanente plasser i riktig kategori etter institusjonenes praksis (kategori C for mastergradsutdanning).

- UMB kan opprette mastergrader og høgskolene kan opprette bachelorgrader og forkurs o.l.

- Prosjektets finansiering baseres på midler som følger desentraliserte

studieplasser. Programansvarlig og fysisk tilbyder har spesielt ansvar for at budsjettsrammen for et gitt tilbud holdes. Samarbeidsprosjekter av denne typen gjennomføres uten overhead institusjonene imellom. Institusjonene må i

(15)

tillegg prioritere investeringer til nødvendige fasiliteter gjennom sine investeringsrammer.

- Det søkes 40 studieplasser i 2009 til formålet (master i maritim teknologi, drift og innovasjon(MTDI) og forkurs) og det søkes ytterligere 40 nye i de to følgende år.

Styringsgruppen mener at det er viktig med å ha et stort nok antall studieplasser. Med 120 studieplasser kan det settes i gang SAK-prosesser i de mangfoldige fagmiljøer i OFTU og flere industribransjer samtidig. Dette vil være hensiktmessig på bakgrunn av konklusjonene som fagmiljøene leverte ifm. OFTUs seminar i Strømstad. I tilfelle prosjektet begrenses til 40 studieplasser, vil prosjektet sannsynligvis ikke gi en gjennomgripende effekt for å utvikle OFTU til den fremste industrinære kunnskapstilbyder i noen industriområder innen 2015.

Tiltak 2009/1 0

2010/

11

2011/

12

2012/

13

2013/

14

201 4/15

Merknad

Master MTDI

20 40 20 Master

Forkurs 20 1 år

Nytt tilbud

20 40 20 De nye tilbudene

Etableres i tråd med råd fra Ad.board og den strategiske

utviklingsplanen.

Osv Nytt

tilbud 2

20 40 40 20

Nytt tilbud 3

20 40 20

Nye tilbud 20 80 120

Sum total desentrali serte plasser

40 80 120 120 120 120

Antall pågående prosesser

2 3 4 4 5 4

Prosjekter basert på en gradvis økning av antall studieplasser til 120.

(16)

Tiltak 2009/

10

2010/

11

2011/

12

2012/

13

2013/

14

201 4/15

Merknad

Master MTDI

20 40 20 Master

Forkurs 20 1 år

Nytt tilbud 1

20 40 20 De nye tilbudene

Etableres i tråd med råd fra Ad.board og den strategiske

utviklingsplanen.

Nytt tilbud 2

20 40

Sum total desentrali serte plasser

40 40 40 40 40 40

Antall pågående prosesser

2 1 2 1 2 1

Prosjektet baseres på 40 studieplasser.

(17)

5. Oversikt over kommende tiltak/nye utdanningsprodukter

5.1 Mastergradsstudium innen Maritim teknologi, drift og innovasjon (TDI)

Regjeringen satser på å bygge og videreutvikle norsk maritim kompetanse og høgskolen i Vestfold har MTDI som satsingsområde. Næringsliv og HVE hadde en plan for et eget master på området før OFTU ble etablert. Studiet bygges opp tverrfaglig med følgende fagområder:

• Maskintekniske fag og materialteknologi

• Maritim teknologi

• Miljøvennlig løsning, drift

• Innovasjon/entreprenørskap

Alle 4 teknologi-og ingeniørutdanningene har i dag fagmiljøer som dekker de ovennevnte områdene. Dette Masterstudiet vil stimulere til arbeidsdeling og konsentrasjon

Arbeidsdeling Konsentrasjon

Master Maritim Teknologi, Drift og Innovasjon

Maskin

Materialteknikk Entreprenørskap Miljø

Maritim Maritim Drift

Emnene tilbys og gjennomføres ved HiBu, HiØ, UMB og HVE. OFTU vil levere fagmoduler. Høgskolen i Vestfold vil bygge opp en konsentrert satsning innen maritim teknologi, drift og innovasjon og vil tilby fagmoduler i studiet relatert til disse områdene. Andre nye moduler kan bygges i fellesskap.

Organisering

UMB vil i samarbeid med høgskolene opprette et nytt 2-årig mastergradstilbud med utgangspunkt i masterstudiet innen maskin, prosess- og produktutvikling. Det nye tilbudet vil være maskin, prosess- og produktutvikling med fordypning innen maritim teknologi, drift og innovasjon. Tilbudet gjennomføres etter en desentralisert modell, dvs at UMB ”eier” desentraliserte studieplasser. Formelt studiested er på maritim avd.

på Bakkenteigen.

(18)

5.2 Studieplasser til 1-årig Forkurs for ingeniørutdanning og maritim utdanning - samarbeid om utvikling og gjennomføring av desentralisert tilbud. 20 studieplasser

Oslofjordalliansen ønsker å styrke rekrutteringen til teknologi – og

ingeniørutdanningene. I Forkurs for ingeniørutdanning og maritim utdanning er det utarbeidet en ny nasjonal læreplan som gjennomføres fra 2009/2010. Søknaden til de 1-årige forkursene har økt og det er behov for å utvikle tilbudet i sammenheng med første gangs gjennomføring av ny læreplan. Det er behov for å utvikle fagene med et bedre tilbud innen e-læring/nettstøttet undervisning for studentene.

Dette vil bedre mulighetene til å gi et desentralisert tilbud. Alle høgskolene tilbyr i dag forkurs og tiltaket er ment for å styrke utdanningene og bedre samarbeidet avdelingene imellom.

Organisering

HVE ”eier” studieplassene, som desentraliseres videre til HiØ og HiBu.

(19)

Til styringsgruppen i Oslofjordalliansen

Fra styringsgruppen i pilotprosjekt teknologi, Oslofjorden teknologiutdanning

Søknad om fordeling av 40 studieplasser til Oslofjorden teknologiutdanning.

Oslofjorden teknologiutdanning som industrinær kunnskapstilbyder.

Desentraliserte studieplasser for stimulering til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK).

Høgskolene i Vestfold, Østfold, Buskerud og Universitetet for miljø-og biovitenskap har innledet et faglig og strategisk samarbeid gjennom Oslofjordalliansen.

Oslofjorden teknologiutdanning har som mål å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi.

Prosjektet vil koordinere og integrere studietilbudene, øke samarbeidet med næringslivet om kompetanse og FoU-prosjekter for å bli attraktive

teknologiutdanninger som tiltrekker de beste studentene, underviserne og forskerne.

Prosjektet er i gang med koordinering av eksisterende utdanningstilbud og det er ønske om å etablere samarbeidsprosjekter som til sammen forener utvikling av utdanninger, forskningsvirksomhet og næringstilknytning for å fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom institusjonene. Det arbeides nå med

integrering av studiene og med en felles strategi for utvikling av forskningsaktiviteten i samarbeid med næringslivet. Prosjektet gir studenter større valgmuligheter for spesialisering i studiene, og alliansen vil styrke både kvalitet og fleksibilitet i teknologiutdanningene.

Det er definert 3 hovedprosesser i prosjektet som til sammen skal munne ut i en felles strategisk plan for Oslofjorden teknologiutdanning – innen utdanning, forskning og næringsforankring. Det søkes nå om studieplasser for å stimulere utviklingen om felles satsningsområder innen utdanning og forskning. Studieplassene brukes i samarbeidet til å stimulere og initiere arbeidsdeling og konsentrasjon.

Et Advisory Board bestående av næringslivsledere er opprettet. De peker ut veien videre sett ut fra næringslivets behov. Advisory Board er orientert (møte 10.juni) og positivt innstilt til søknad om studieplasser og prosjektet. Styringsgruppen har vedtatt søknaden med vedlagte prosjektbeskrivelse der de søkte studieplasser benyttes til masterstudium i Maritim teknologi, Drift og Innovasjon og Forkurs.

(20)

KD støtter Oslofjordalliansen og har tildelt midler til markedsføring (gjennomført 09/10). Resultatene er svært positive – søknaden til studiene gjennom samordnet opptak har denne våren økt mer i Oslofjordalliansen enn landsgjennomsnittet for teknologi- og ingeniørutdanningene. Det er også betydelig økning i søkningen til forkursene ved høgskolene.

Det søkes om 40 studieplasser til Oslofjorden teknologiutdanning 09/10 for å øke samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i teknologiutdanningene:

1. 20 studieplasser til Mastergradsutdanning som understøtter satsing Maritim teknologi, Drift og Innovasjon.

2. 20 studieplasser til forkurs for ingeniørutdanning og maritim utdanning.

3. Det bes om en tilslutning til prosjektet og til at Oslofjordalliansen fremmer en søknad til KD for ytterligere 80 desentraliserte studieplasser.

Organisering og gjennomføring av tilbudene er gitt i vedlagte prosjektbeskrivelse.

Prosjektene defineres som samarbeidsprosjekter og gjennomføres uten overhead institusjonene imellom.

Vennlig hilsen

for styringsgruppen i pilotprosjekt teknologi

Vidar Thue-Hansen (sign) Anne Kari Botnmark (sign)

Leder Prosjektleder/sekretær

(21)

F AGGRUPPE FOR ØKONOMISK - ADMINISTRATIVE FAG

SØKNAD OM TILDELING AV STUDIEPLASSER TIL ØKONOMISK-ADMINISTRATIVE FAG, INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP

Til: Styringsgruppen for Oslofjordalliansen

Fra: Hans Anton Stubberud, leder for faggruppe økonomisk-administrative fag Dato: 11.06.09

Ifm Revidert nasjonalbudsjett er det fordelt nye studieplasser til fagområdene helse- og sosialfag, teknologi/ingeniørfag og lærerutdanning. Institusjonene i Oslofjordalliansen har fått 105 plasser til helse- og sosialfag, 130 til lærerutdanning og 110 til teknologi/ingeniør-

utdanning. Teknologipiloten har fra før også blitt tildelt 1 stipendiatstilling fra 2009. I tillegg har Oslofjoralliansen blitt tildelt 55 studieplasser til samarbeidstiltak. 15 av disse er øremerket i Departementets tildeling. KD legger i tildelingsbrevene til institusjonene til grunn at

entreprenørskap er et satsingsområde. Dette er også understreket i St. meld. 7 (2008-2009), Regjeringens handlingsplan for mer entreprenørskap for kvinner (2008), Forsknings- meldingen og ift satsing i lærerutdanningene.

Innenfor økonomisk- administrative fag er det en undergruppe som jobber med innovasjon og entreprenørskap. Gruppen hadde siste møte for litt siden og diskuterte ulike samarbeids- former. Økonomisk-administrative fag er ikke tildelt nye studieplasser i Revidert nasjonal budsjett til tross for SSB framskriving av behovet i arbeidsmarkedet for denne type

kandidater. Det er viktig å signalisere at Oslofjordalliansen skal være noe mer enn teknologi- piloten om entusiasmen skal nedfelles og forankres bredt. Også helsefag og lærerutdanninger har fått ekstra ressurser, noe som i realiteten er et driftstilskudd der det skal tas opp flere til eksisterende program. Mest sannsynlig blir studieplassene videreført kommende år slik at effekten blir ganske stor.

Faggruppen for økonomisk-administrative fag foreslår derfor at de 40 studieplassene som foreløpig ikke er fordelt i alliansen fordeles til økonomisk-administrative fag og brukes til styrking av studietilbudet innen innovasjon og entreprenørskap. Plassene foreslås fordelt med 10 til hver av de fire allianseinstitusjonens fagmiljøer. Fra høsten 2009 kan da tilbudene innen innovasjon og entreprenørskap utvides mht opptak av antall studenter. Parallelt vil det

arbeides videre med nye og tettere samarbeidsløsninger for studietilbudene og videreutvikling av tilbudsporteføljen innen entreprenørskap. Målet er å utvikle en felles tilbudsportefølje og felles emner innenfor bachelorutdanningene. Videre er det et mål å utvikle felles emner i videreutdanning innen innovasjon og entrepenørskap for ulike profesjonsgrupper. Det er også mulig å utvikle felles masterpåbygging. Det vil arbeides videre med utvikling av felles faglig

(22)

- side 2 av 5 -

pedagogiske metoder for desentralisert undervisning, jfr egen arbeidsgruppe som jobber med dette. Etter- og videreutdanningstilbud vil styrkes med slik tildeling, noe som også er KDs hensikt. I videre utviklingsarbeid vil det være naturlig med koblinger til spesielt teknologi- /ingeniørutdanninger og lærerutdanninger.

Under gis ytterligere informasjon om arbeidet innen innovasjon og entreprenørskap. Dette er i en startfase og vil detaljeres underveis og etter hvert som samarbeidet utvikles videre. Det skal bl a arrangeres et seminar i september for økonomisk-administrative fag.

Visjon for arbeidet med entrepenørskap og innovasjon

Faggruppen innen økonomisk- administrative fag bør naturlig inneha rollen som

Oslofjordalliansens (OFA) koordinerende ledd innen innovasjon og entreprenørskap, både studie- og kurstilbud og FoU-virksomhet. Internasjonal orientering og samarbeid inngår som naturlig ift denne rollen.

Målgrupper

Entreprenørskap i OFA har så langt hatt fokus mot næringsliv og regionalt næringsutvikling.

Dette bør også være varemerket for OFA. Når vi gjør en slik avgrensning velger vi bort en rekke områder som ikke er så konkurranseutsatt, men som allikevel har store behov for innovasjon. Her nevnes:

 Helsesektor

 Undervisning

 Offentlig forvaltning

 NGO’er, mv

Mht studie- og kurstilbud innen andre områder enn næringsliv kan det vises til den store interessen vi har mottatt i Kongsbergregionen under presentasjon av kurskonseptet

”Entreprenørskap i Skolen”. Områdene ”Helse”, ”Offentlig forvaltning” og ”NGO” er store og voksende og har alle store behov for innovasjon. Næringsliv i denne sammenheng er i utgangspunktet SMB med fokus på etablereren.

I tillegg til utvidelse fra næringsliv til også å inkludere andre virksomheter kan fokus fra entreprenøren til intraprenøren (iversetting innen egen organisasjon), også åpne seg. Det er rimelig å anta at det også er behov for nyskaping innen eksisterende bedrifter i hele

Oslofjordalliansens nedslagsfelt. I forhold til den enkelte aktør vil målgruppene bli

etablereren (oppstart), intraprenøren (SMB og NGO), byråkraten (offentlig forvaltning, helse og skole), underviseren og bachelor-/masterstudenten. Spesielle målgrupper på tvers av de allerede nevnte kan være kvinner og/eller innvandrere (jfr våre forskningsprosjekter).

En naturlig del av entreprenørskap er også produktutvikling og hvordan produktutviklings- prosesser er bygget opp, hvilke effekt de har, og hvordan de kan styres. De samme

prinsippene kan sannsynligvis også benyttes i øvrig innovasjonsarbeid, både innen innovasjon innenfor de andre markedsvirkemidler (pris, kommunikasjon og distribusjon) og internt i bedriften. Tilsvarende prinsipper kan anvendes i andre typer virksomheter.

(23)

- side 3 av 5 -

Bachelor- og Masterutdanningen

Kurs innen feltet kan leveres samlet (dybde), eller enkeltstående (bredde). Med dybde forstås en fordypning innenfor området og som kommer til uttrykk på vitnemål; eks. ”Bachelor i IT og entreprenørskap”. Bredde innebærer spesialiseringskurs innenfor området og som inngår i mange studieretninger; eks. ”Entreprenørskap, prosjekt- og innovasjonsledelse” som inngår i det generelle bachelorstudiet innen øk. adm. fag.

Det kan synes som om interessen i markedet for dybdestudier innenfor området er liten på bachelornivå. Forhold innen OFA som viser at HVE ikke har dybdestudier, HiBu har Bachelor i IT og entreprenørskap, UMB har ikke bachelorstudier innen området og HiØ tar ikke opp studenter til sin bachelor innen området høsten 2009. På masternivå kan det synes som om søknaden er relativt stor. Både UIO og UMB rapporterer om gode søkertall.

Innen breddetilbudet har HVE har ca 45 studenter i sitt 10 sp kurs, HiBu har en rekke kurs:

Entreprenørskap, prosjekt og innovasjonsledelse (50 studenter x 15 sp), Entreprenørskap og innovasjonsledelse (100 studenter x 5 sp + 20 studenter x 7,5 sp), Entrepreneurship

(20studenter x7,5 sp, gis på engelsk) og Innovasjon og entreprenørskap (20 studenter x 5 sp).

Innen rammen av OFA kan et alternativ være å utvikle en felles bachelorutdanning innen området. Arbeidstittel kan være Bachelor i innovasjon og entreprenørskap. Samlet 180 sp hvorav 80 ligger innen området innovasjon/entreprenørskap. Studentene tar 100 sp fra ”basis”

studieporteføljen + 20 sp spesialisering innen området ved egen institusjon, og de resterende 60 sp hos de andre partnerne i OFA. Hver partner HVE, HiBu, UMB og HiØ utvikler i en slik modell et unikt studietilbud innen området innovasjon/entreprenørskap på 20 sp som til sammen utgjør en spesialisering på 80 sp. Alternativ modeller diskuteres.

Fordeler med denne modellen:

 Bredde og dybde. Vi ville få både bredde og dybde i en slik modell

 Økonomi. Basistilbudet ville være ”gratis” – spesialiseringen ville bli et spleiselag der kostnadene kunne deles på 4.

 Kompetanse. Vi kunne få en bedre struktur og et bedre nivå på fagkompetansen. Dette ville igjen kunne stimulere FOU innen området.

 Flere fagområder. En spennende tanke var å mingle for eksempel ingeniørstudenter, lærerstudenter, IT-studenter, reiselivsstudenter og økonomistudenter i dette studiet.

Med dette som utgangspunkt kunne målgruppen bli stor.

Utfordringer med modellen:

 Studentmobilitet. Eksempelvis vil studentene fra Buskerud måtte hente 20 sp fra Ås, 20 sp fra Fredrikstad og 20 sp fra Bakkenteigen. Da vi vet at studentene er lite mobile, ville en slik modell kreve andre studiemodeller (samlingsbasert eller noe undervisning via internett), eller ekstra stimuli som fri transport og lignende.

 Koordinering, kan bety ekstra administrative kostnader.

 Kostnadsfordeling institusjoner i mellom.

En litt annen variant eller supplement er tilnærminger som gir fordypning i teorier, modeller og metoder for å forstå og gjennomføre markedsstrategiske beslutninger relatert til

produktutvikling og andre innovasjoner knyttet til markedseffektivitet. Studentene bør kjenne til hvordan produktutviklingsprosesser er bygget opp, hvilke effekt de har, og hvordan de kan styres. De samme prinsippene kan sannsynligvis også benyttes i øvrig innovasjonsarbeid,

(24)

- side 4 av 5 -

både innen innovasjon innenfor de andre markedsvirkemidler (pris, kommunikasjon og distribusjon) og internt i bedriften.

Studentene må også utvikle kunnskap om hvordan bedriftens markedsorientering kan måles, utvikles og hvilke effekter markedsorientering har på bedriftens ytelse. Særlig er grenseflaten mellom markedsorientering og produktutvikling/innovasjon sentral. Det er med andre ord flere aktuelle tilnærminger til videreutvikling av området. Produktutviklingsaspektet vil derfor tydeliggjøres i videre arbeid.

Etter og videreutdanning(EVU)

Når vi bruker betegnelsen EVU i OFA, tenker vi primært på skreddersydde studietilbud rettet mot personer i arbeidslivet. Det er i tillegg mange studenter som bruker det ordinære

studietilbudet som videreutdanning. Disse studentene faller utenom EVU slik det beskrives her. Vi kan si at EVU henspeiler på intensjonen i studietilbudet, heller enn på studentens intensjon med sine studier. EVU-tilbud kan være initiert av en av utdanningsinstitusjonene i OFA eller av en oppdragsgiver.

OFAs brede kompetanse innenfor innovasjon og entreprenørskap skal gjøres bedre

tilgjengelig gjennom etter- og videreutdanning. De enkelte fagmiljø, avdelinger/institutter og sentre ved OFA vil kunne få det faglige ansvar for utdanningen.

Som nevnt under avsnittet om målgrupper vil det være viktig å utvide målgruppene til også å omfatte offentlig sektor og NGO. Dette gjelder spesielt tilbud innen EVU fra OFA.

En (ikke uttømmende) liste over mulige EVU-kurs kan være (ledelsesfag) prosjektstyring, etikk, kommunikasjon og forhandlinger. Innen prosessfag – produktutvikling,

kvalitetsstyring, innovasjonsteknikk og idéutvikling. Økonomifag kan omfatte utvikling av forretningsplan, kalkulering og budsjettering.

Et eksempel på EVU-tilbud med potensial både i regionen og utenfor er det nyutviklede kurset ”Entreprenørskap for lærere” som er gjort i et samarbeid mellom HiBu og

Kongsbergregionen. Dette kan startes høsten 2009.

Forskning

Forskning innen feltet skal være et prioritert satsningsområde ved OFA gjennom et nærmere fastsatt antall faglige medarbeidere har som mål å bidra med forskning av høy internasjonal kvalitet. Det skal arbeides både med grunnforskning og anvendt forskning. Resultatene formidles gjennom undervisning, vitenskapelig og populærvitenskapelig publisering og oppdragsrapporter.

Oslo Fjord Alliance Centre for Innovation and Entrepreneurship

Vi gir et eventuelt senter som kan ta oppgaver innen feltet, arbeidstittel ”Oslo Fjord Alliance Centre for Innovation and Entrepreneurship”. Både studie- og kurstilbudene sammen med FoU arbeidet må være internasjonalt orientert.

Den viktigste oppgaven til senteret er å bli den faglige pådriver og koordinator. Den enkelte institusjon vil være ansvarlig for sin egen aktivitet og valg av aktivitet. Senterets oppgave vil være å skape en møteplass der de samarbeidende institusjonene utveksler faglige erfaringer og

(25)

- side 5 av 5 -

setter felles mål. Dette vil være aktuelt i forbindelse med nye etter- og videreutdanningstilbud og en eventuell felles bachelor innen feltet. Senteret vil dessuten ha ansvar for å oppdatere alle partnerne om ”state of the art” innen fagfeltet. Dette kan enten være ny viten skapt av en av de partnerne, eller av eksterne aktører.

Senteret vil også kunne ha det administrative ansvar og virke som et koordinerende serviceorgan både innad og utad, og være slikt kontaktledd mellom bedrifter, etater,

institusjoner og enkeltpersoner på den ene siden, og OFAs fagmiljøer på den andre. OFA kan da være operatør som organiserer og tilrettelegger kompetanseutviklingstiltak praktisk, pedagogisk og økonomisk.

En annen senteroppgave vil være å initiere, koordinere og i noen grad gjennomføre

studentaktiviteter, eller kunde-/brukeraktiviteter. Eksempel på slike aktiviteter kan være Idé Grand Prix i Buskerud, Venture Cup ved UMB osv. En tredje oppgave kan være å opptre som faglig pådriver og høringsorgan overfor politiske myndigheter når saker innen fagområdet er på den politiske dagsorden. Et felles nettsted må driftes. En slik oppgave ligger naturlig på et senter.

Et senter bør ha en fysisk og en virtuell samlingsplass. Den virtuelle er et felles nettsted. En fysisk samlingsplass kan velges ut fra en rekke kriterier:

 Avstand i km til andre campus

 Antall studenter

 Fagpersonale

 Annet faglig miljø

 Andre hensyn

Faggruppen ser fram til en positiv vurdering av søknaden og mulighetene for å gjøre

Innovasjon og entreprenørskap til et felles satsingsområde i alliansen framover. Tildeling av 40 studieplasser til området vil være et godt startgrunnlag for økt aktivitet. Ikke minst er dette viktig i dagens finanskriser og utfordringer mht arbeidsledighet og framtidig verdiskaping.

Mvh

Hans Anton Stubberud

Leder for faggruppen økonomisk-administrative fag fagansvarlig

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Dette prosjektet skal bidra til å øke kunnskapen om fremmede arter som kommer til Norge med tømmerimport og sammen med allerede eksisterende kunnskap munne ut i forslag til

Masteravhandlingen inngår som en del av prosjektet ”Regionale forutsetninger for vekst og utvikling i Nord-Norge” der jeg deltar sammen med 6 andre masterstudenter som hver skal

Prosjektet er i gang med å utarbeide søknader for finansiering av videre utvikling, blant annet tilskuddsmidler fra Diku men det kan også være aktuelt å be om finansiering fra

Tidsskrifter bør ikke ha eiendomsretten til ar- tikler etter at de er publisert, mener Brown.. Sammen med andre toppforskere i USA er han i gang med å etablere et nytt elektro-

Bil-sykkelvei, eksisterende Gang- og sykkelvei, midlertidig Ledning, konsesjonssøkt 300 kV eksisterende ledning Eksisterende stasjon.

• Bør etater og institusjoner som er involvert med asylmottakene møtes til et møte en gang måneden for å snakke sammen om status, videre utvikling av driften,

Vi har og en markedsføringsgruppe som skal knytte dette prosjektet sammen, og vi er i gang med å få produsert en logo som skal symbolisere Skifjorden og gå igjen på trykket materiell

Til sammen har det flyttet ca 50 personer fra sentral-Europa til Iveland kommune som følge av arbeidet i dette prosjektet. Placement Utvikling V/Gert Rietman ble