HELSE
MIDT- STRATEGI:
Besøker alle avtale- spesialister i regionen.
IVF-EKSPERT OM EGGDONASJON:
— Ingen vil gi bort gullegget
INNLANDET:
Voldsomt press på øyelegene
HJEMMELSTOPP PÅ UBESTEMT TID I HELSE SØR-ØST
– Ikke greit, mener Bent Høie
3 LEDER 4 PSL LEDER
5 Invitasjon til Årsmøte med program 5 Program
6 Om Legelisten.no – innspill fra PSL NYHETER/AKTUELT
7 Utlysning av hjemler stoppet på ubestemt tid
13 Helse Midt-Norge med strategi for avtalespesialistene 16 – Voldsomt press på øyelegene
20 Med diskresjon som nøkkelord
23 Morgendagens helsevesen- sykere pasienter og færre folk Sentrale personer med sterke meninger i Østfold legeforening 31 Vil ha Distriktsmedisinsk senter på Notodden
34 IVF-spesialist: — Ingen vil gi bort gullegget
37 SCS på St. Olavs Hospital: Pasientseleksjon har stor betydning 39 – For dårlig tilbud til hudkreftpasienter
KROPP & SJEL
42 Jan-Helge Solbakk: Smartdrugs For Dummies 43 Einar Berle: Mord og mysterier på Papua New Guinea
UTGIVER
Praktiserende Spesialisters Selskap AS
Langvikveien 52 - 3145 Tjøme T: 913 03 517
ANSVARLIG REDAKTØR Lottelise Folge
[email protected] T: 913 03 517
REDAKSJONEN Legekunsten
Langvikveien 52, 3145 Tjøme T: 913 03 517
REDAKSJONSRÅD Einar Kinge (nevrolog) Vibeke Dons Wankel (øyelege) Oscar Løvdal (ønh-lege)
Tore Hind Fagerlund (anestesiolog) Sverre Dølvik(PSL og ønh-lege)) Anne Zandjani (gynekolog) BIDRAGSYTERE I DENNE UTGAVEN
Jan Helge Solbakk Einar Berle Sverre Dølvik
UTGIVELSESDATO 1-2016: 31. mars 2-2016: 23. juni 3-2016: 26. september 4-2016: 19. desember MATERIELLFRISTER 1-2016: 17. mars 2-2016: 09. juni 3-2016: 12: september 4-2016: 05. desember
ANNONSER Akuttjournalen Arena AS Kjell Hauge
[email protected] 1/1 side: 10 800 kr
1/2 side: 8 700 kr Bakside: 12 800 kr GRAFISK DESIGN Centrum Trykkeri AS Cecilie Rott
34
43
20
LEGEKUNSTEN
Meddelelsesblad for Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL)
ISSN: 0804-1717 INTERNETT
www.legeforeningen.no/yf/Praktiserende-spesialisters-landsforening/
ABONNEMENT Kr. 590, - Bestill via e-post: [email protected]
N
ettsamfunnet har ofte blitt hyllet som en styrking av demokratiet vårt. Enkeltmennesket har fått utvidete muligheter til å delta i beslutningsprosesser. Maktpersoner, som før kunne skjule seg bak ugjennomtrengelig fagsjargong og skjulte vedtaksfora slipper ikke lenger fullt så lettunna. Som forbrukere er våre rettigheter styrket. Sosiale medier har bedret muligheten til å samle og organisere data om produsenter, håndverkere og tjenesteytende næringer. Restauranter, snekkere og andre servicenæringer ligger dårlig an hvis og når Facebook slår til.
A
lle kan ha en dårlig dag på jobben. Men skulle nettaksjonene ramme næringene med negativ kritikk, er muligheten også tilstede for den utsatte til å bruke nettet til å fortelle verden at signalene er mottatt og at det er forbedring i sikte. Innen helsektoren har nettstedet Legelisten.no fått mye oppmerksomhet og sett fra et forbrukerståsted kan det i utgangspunktet være mye som taler for at pasientene, gjennom muligheten til å sette karakterer på sine behandlere, vil kunne bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene. Så langt, er alt vel.N
år Legeforeningen, herunder PSL, ikke deler denne begeistringen for Legelisten.no, er det med utgangspunkt i at legegjerningen på noen vesentlige punkter skiller seg betydelig fra andre bransjer. I klartekst spør egentlig kritikerne– hva er det som skiller vurderingen av en lege fra en restaurantanmeldelse?S
varet er enkelt – når det gjelder restaurantbransjen er forbrukerreaksjonen basert på subjektive inntrykk.Ideelt sett er det subjektet som er sensor. En rekke kriterier som service, synsinntrykk og smaksopplevelser avgjør om produktet har livets rett. For ”legebransjen” er dette annerledes – i mange tilfeller vil ”produktets egenskaper”
være uklart for forbrukeren. En lege som ikke klarer å se bortenfor de umiddelbare forbrukerbehovene er en dårlig lege – ja, kanskje til og med en kriminell lege.
Det burde være åpenbart for alle at medisinere i en del sammenhenger må handle i strid med pasientens subjektive interesser. En lege som er tydelig på at endring av livsstil er nødvendig for bedre helse setter seg ut over popularitetsbarometrets logikk. Å gi pasienten gode råd er ikke det samme som at ”kunden har alltid rett”.
S
elvsagt er det mange gode sider ved offentlig vurdering av leger. Enkelte evner ikke å snakke med sine pasienter, noen setter av for liten tid, det fins ikke noe slikt som et feildiagnosefritt legekontor. Norske leger har de siste årene lagt ut på en lang og nødvendig reise når det gjelder faglig standard, etikk og kommunikasjon og denne reisen har ikke noe endemål, men må fortsette inn i evigheten.Det er likevel så mange betenkelige sider ved en offentlig medisinsk gapestokk, slik Legesiden.no i realiteten er, at vi må søke andre måter å evaluere medisinere enn å la pasienter – attpå til anonymt – få anledning til fritt å ytre seg om enkeltleger – ofte langt over grensen for omdømmekrenkelser. Anonymiteten gjør at det ikke er mulig å kvalitetssikre tilbakemeldingene til legene. Faktisk vet vi ikke om de som skriver sine anmeldelser faktisk er pasient og ikke en sint nabo, en sveket kjæreste, eller en person som har
et eller annet uoppgjort med legen. Anonymitetsadgangen gjør at det heller ikke er mulig for legen å sjekke hvilken pasient det er snakk om. Dermed bortfaller også den mest positive siden ved en slik offentlig talerstol som Legelisten.
no: muligheten til å ettergå kilden, sjekke ut informasjonen gjennom egen notater og eventuelt lære av egne feiltrinn.
L
istige pasienter, kanskje med mindre hederlige motiver, må ikke fritt få anledning til å regjere og bestemme prioriteringer i norsk helsevesen. De bør heller ikke gis retten til å ødelegge levebrødet til enkeltleger. Vi vet alle at det er mye lettere å få tilslutning til negativ enn positiv kritikk og i det nettsamfunnet er i ferd med å komme ut av puberteten, begynner kostnadene ved det totalt transparente samfunn å vise seg. Vi kan selvsagt aldri slippe unna mer eller mindre velbegrunnede ytringer om norsk helsevesen i sosiale medier, og vi bør heller ikke begrense denne retten til å ytre seg mer enn høyst nødvendig. Likevel er det et langt steg å gå fra dette og til å gjøre gapestokken til forretningsidé. Det er gode grunner til at vi for eksempel ikke har offentlige organiserterankinglister for dårlige lærere selv om analogien til legeyrket er slående. Ville i det hele tatt noen organisert yrkesgruppe, annet enn legene, ha måttet finne seg i hver dag å måtte stå skolerett for publikums mer eller mindre velbegrunnede dom?
Pasientlist og legehets
Lottelise Folge Ansvarlig redaktør
” Ville noen annen organisert
yrkesgruppe, annet enn legene, ha
måttet finne seg i hver dag å måtte
stå skolerett for publikums mer eller
mindre velbegrunnede dom?
Tarifforhandlingene – en lang dags ferd…
Vi er i disse dager midt inne i forhandlingene om normaltariffen, av tidligere PSL-leder Truls Disen døpt til «vårens vakreste eventyr». Etter lange dager og kvelder i departemen-tets møterom, med luften fylt av alt annet enn godlukt og oksygen, er det ikke mye vakker-het og eventyraktig som preger bildet.
Men årets forhandlinger har blitt holdt i en meget god tone mellom partene, selv om det har vært tildels store uenigheter om de økonomiske forutsetningene.
PSL og Legeforeningene stilte til start i årets oppgjør med en holdning preget av et posi-tivt ladet bakteppe etter fullførte forhandlinger om ny rammeavtale.
Inngåtte intensjonsavtaler med maler for samarbeidsavtaler mellom HF og avtalespe-sialister og veileder for
arbeidet med disse hadde skapt forventninger om at nå ligger forholdene til rette for å øke antall utredninger og behandlinger i avtalepraksis.
Møtt med krav
Det var derfor med overraskelse og undring vi mottok statens første utspill der man krevde at avtalespesialistene måtte tilbakebetale (såkalt underreguleres) et beløp på 50 millioner kroner, som skulle trekkes fra den økonomiske rammen. Begrunnelsen var at det var utført for mye arbeid sammenlignet med det som var forutsatt etter fjorårets forhandlinger.
Vi kunne dokumentere at dette skyldtes en stor økning i mottaket av nye pasienter, noe som igjen utløser mer prosedyretakster enn det kontrollpasienter vanligvis gjør. I til-legg kunne vi vise til det uttalte politiske målet til helsemyndighetene og helseministe-ren om å øke bruken av avtalespesialistene. Etter vårt syn fremsto motpartens tilbakebetalingskrav sett i lys av dette noe underlig. Dette brukte vi også i vår argumenta-sjon.
Tilbakemeldingen var at i denne sammenhengen diskuterer vi økonomi og ikke helsepolitikk.
Høyere egenandel
Vi lyktes til slutt å forhandle ned beløpet til 26 millioner, og den økonomiske rammen endte på 3,5 prosent tillegg.
Det er et resultat vi må si oss ganske fornøyde med, sett i lys av den totale økonomiske situasjonen i samfunnet.
Men det blir ikke så mye igjen å fordele på takstene. En egenandelsøkning vedtatt av Stortinget beslaglegger 57 millioner av rammen til avtalespesialistene, i tillegg til at de 26 millionene i underregulering trekkes fra. Hoveddelen av økningen vår dette året vil altså ligge på egenandelene, og ikke på takstene, dessverre. Videreutvikling av Normal-tariffen med implementering av nye undersøkelser og behandlinger er det derfor liten grunn til å ha store forventninger om.
En kompetent gjeng
Noen ganger får man en følelse av å delta i et Svarteper-spill. Det gjelder bare å ikke la den følelsen ta overhånd, men holde gnisten og humøret oppe.
I den forbindelse er det all grunn til å gi en kjempehonnør til støtten, kunnskapen og erfaringen som JA-avdelingen bidrar med i forhandlingene. Det er også grunn til å un-derstreke et flott samhold mellom forhandlingsdelegasjonene til AF og
PSL. Det er uhyre viktig å opptre samlet og støttende overfor hverandre. Det gjør vi nå.
Og med dette vil lederen benytte anledningen til å ønske alle PSL`ere god sommer.
PSL-lederen har ordet:
Sverre Dølvik Leder
Redaksjonen avsluttet 6. Juni.
” Det gjelder bare å ikke la følelsen av at dette er et
svarteperspill ta overhånd, men holde gnisten og humøret oppe.
(S.Dølvik)
” - En egenandelsøkning vedtatt av Stortinget beslaglegger 57 millioner av rammen til avtalespesialistene.
(S.Dølvik)
Kjære
PSL-medlem!
I fjor skrev jeg i invitasjonen at hvis du bare en gang i din karriere som PSLer skal delta på Administrasjonskurset, så bør det bli i år.
Mange responderte på dette, og meldte seg på.
Deltagelsen ble «all time high» og dessverre var det også mange som ønsket å melde seg på etter fristen som ikke fikk plass. 2015 var et svært viktig år for avtalespesialistordningen der Rammeavtalen med sentrale rettigheter ble reforhandlet, fornyet og modernisert.
Nå er det nye utfordringer på dagsorden, samarbeidsavtaler og samarbeidsarenaer med HF og kommunehelsetjeneste. Hvordan ytterligere videreutvikle avtalespesialistordningen gjennom rettighetstildeling/fristfastsetting, utdanning av spesialister i avtalepraksis og finansieringsordningen vil være viktige arbeidsområder fremover.
Årets administrasjonskurs har et spennende program som fortjener godt oppmøte og engasjerte deltagere.
Det er store forventninger til foredrag fra Helse- og omsorgsdepartementets Øystein Sand. Han er både statens forhandlingsleder i forhandlingene om normaltariffen og ledet prosessen fram mot rammeavtaleforhandlingene.
Det blir spennende å få hans perspektiver både på endringene som nå er gjennomført og hvilke implikasjoner departementet forventer at det vil gi i tiden fremover.
Den ettertraktede kursholder i kommunikasjon og kulturbygging Pellegrino Riccardi vil holde et engasjerende kurs for oss i emnet. Det vil også være andre svært relevante temaer for selvstendige næringsdrivende som drift av privat praksis og nemndsbehandling og verdivurdering ved overdragelse av praksis. Den nye
rammeavtalen vil naturligvis bli gjennomgått..
Gi deg selv muligheten til å påvirke PSL- kursen videre gjennom debatter, PSLs time og gruppevise møter. I gruppevise møter vil blant annet takstkrav og normtall være tema. Møt og bli kjent med spennende kolleger fra egen og andre spesialiteter.
Kort sagt. Jeg regner med å se deg på Bristol!
Sverre Dølvik Leder
PROGRAM 2016
PSLs ADMINISTRASJONSKURS OG ÅRSMØTE
Torsdag 25. august 2016
12.00-13.30 Lunsj og registrering 13.30-13.45 Åpning ved PSLs leder13.45 -14.45 Hvordan skape “la dolce vita” på arbeidsplassen gjennom effektiv kommunikasjon og kulturbygging v/Pellegrino Riccardi 14.45-15.00 PAUSE
15.00-16:00 Effektiv kommunikasjon fortsetter v/Pellegrino Riccardi 16.00-17.00 Drift av praksis v/Hanne Riise-Hanssen, Legeforeningen 18.30 Middag på Vaaghals, Dronning Eufemiasgate 8, Oslo
Fredag 26. august:
09.00-09.45 Driftsavtale til frokost og honoraravtale til lunsj.
Samlivet med avtalespesialistene i departementets korridor v/Øystein Sand, Helse- og omsorgsdepartementet 09.45-10.30 Riksrevisjonenes undersøkelse av RHF’enes
forvaltning av avtalespesialistordningen v/Kristin Henriksen 10.30-10.40 PAUSE
10.40-11.25 Rammeavtalen v/Siri Næsheim, Legeforeningen 11.25-12.00 Diskusjon
12.00-13.30 LUNSJ
13.30-15.00 Gruppevise møter 15.00-15.30 PAUSE
15.30-17.00 PSLs time 17.00-18.00 Årsmøte
20.00: Årsmøtebankett på Bristol
Lørdag 27. august
09.00-10.00 Nemndsbehandling ved overdragelse av praksis v/Nils Grytten 10.00-10.15 PAUSE
10.15-11.15 Overdragelse av praksis Junior-Senior, to presentasjoner
Legeforeningen har fremført flere innvendinger overfor Legelisten.no uten at dette har endret håndteringen av listen. Datatilsynet har vurdert nettsiden og har konkludert med at den ikke er i strid med personopplysningsloven. Tilsynet har likevel uttalt at det er grenser for hva som kan aksepteres av usaklige ytringer og har pålagt Legelisten et moderatoransvar.
Selv om Legeforeningens JA avdeling følger saken, ønsker vi i PSL å komme med følgende innspill:
1. Slik legelisten fungerer i dag er det kun et nettsted der man kan offentliggjøre subjektive synspunkter av negativ og positiv karakter om enhver lege.
2. Det er ingen garanti for at de som ytrer seg er pasienter av den aktuelle lege. Det kan være andre personer som ønsker å rose eller ramme en tredjeperson ved å ytre seg på nettstedet 3. Legegjerningen innebærer å råde
pasienter ut fra sykehistorie og funn gjort ved undersøkelsen samt etter eventuell innhenting av tilleggsopplysninger og i noen tilfeller basert på komparentopplysninger.
På denne bakgrunn skal legen initiere en eventuell behandling i dialog med
pasienten. I enkelte situasjoner kan forslag til behandling stride mot pasientens forventninger og ønsker. Dette kan i noen tilfeller skape misnøye og mistillit hos pasienten. Spesielt kan dette være i situasjoner der det dreier seg om sykemelding og trygdespørsmål og i forbindelse med behandling av psykiske lidelser. Veien kan derfor være kort for pasienter til å ytre seg negativt på Legelisten om behandlende lege når de ikke får innfridd sine forventninger.
4. Vi som yrkesgruppe må akseptere at lovligheten av en slik liste blir vurdert i vår disfavør. Vi finner det imidlertid besynderlig, i en tid med generelt økende netthets der redaktører stadig oftere henviser til Vær Varsom-plakaten og anbefaler at innlegg i ulike nettfora og i aviser signeres med fullt navn, at Datatilsynet, Legelisten.
no og andre ikke pålegger at de som ytrer seg må gjøre dette med fullt navn.
Dette vil tjene tre hensikter:
- ikke-pasienter vil avsløre seg - legen vil kunne oppdage usaklige og
urimelige beskyldninger og dermed kontakte Legelisten.no for å bidra til å fjerne usaklige ytringer.
- legen vil kunne sjekke pasientjournalen opp mot det som blir hevdet på nettstedet og derved gis et forbedringspotensiale.
Å stå i skjæringspunktet mellom pasientens ønsker og forventninger, samfunnets krav og faglige retningslinjer er legens oppgave.
Dette kan være krevende. Det vil alltid være en risiko for å gjøre gale vurderinger.
Å la feilvurderinger, skuffelser, misnøye, dårlig personkjemi eller andre saklige eller usaklige forhold komme anonymt til uttrykk på Legelisten.no mener vi kun bidrar til å sette den aktuelle legen i en gapestokk uten mulighet til forbedring.
Vi mener leger også har krav på personvern.
Legelisten.no bidrar ikke til dette. Det gir i sin nåværende form, ei heller legen noe forbedrings potensiale.
Primært ønsker vi derfor nettstedet stengt. Dersom nettstedet likevel skal opprettholdes mener vi at det i alles interesse at ytrerenes anonymitet opphører.
Styret i PSL ved Sverre Sand
GJØR LEGELISTEN.NO OSS TIL BEDRE LEGER?
Styret i Praktiserende Spesialisters landsforening har mottatt mange henvendelser fra sine medlemmer om nettstedet Legelisten.no. Legelisten, som er
privatdrevet, ble lansert som et tilbud der pasienter og pårørende kan publisere
synspunkter, positive eller negative, på leger de har vært behandlet hos.
– Høie har ikke bare lovet flere hjemler, han har også bedt helseforetakene om å videreutvikle avtalespesialistordningen, skriver HOD i sitt svar til Legekunsten.
– Som en direkte oppfølging av den nye
rammeavtalen har Helse Sør-Øst tatt tak i behovet for en regional plan for dette området. Det er bra. Men det betyr ikke at de bør fryse utlysning av driftsavtaler, skriver HOD som følger opp spørsmålet i videre dialog med RHFene.
Enda en plan
Bakgrunnen for frysing av hjemler skal være nok en plan for helseregionen som på en bedre måte skal se på den samlede kapasiteten i de ulike sykehusområdene, skriver HOD.
Legekunsten sendte 8 spørsmål til Helseministeren og vi velger å gjengi svarene i den formen vi fikk dem:
1. Ble Høie informert om planene om å fryse nye hjemler på ubestemt tid?
Statsråden er ikke informert av Helse Sør-Øst om at Helse Sør-Øst i påvente av ny regional plan har valgt å fryse utlysninger av driftsavtaler.
I Helse Sør-Øst ble det i 2015 kunngjort 11 nye driftsavtaler. Etter Helse Sør-Østs vurdering var det ikke reelle søkere til tre av disse Fordi de ikke ville tildele driftsavtalene til søkere som ikke var godt nok kvalifisert, stoppet HSØ prosessen rundt to av dem, og delte den tredje driftsavtalen i to halve driftsavtaler.
Bakgrunn for å stoppe prosessen rundt de to driftsavtalene, var den da nylig fremforhandlede Rammeavtalen der det legges til grunn at det skal utarbeides og besluttes plan for utvikling og fordeling av avtalepraksis i regionen, jf.
rammeavtalen § 3.1. Helse Sør-Øst har startet på arbeidet med utvikling av en slik plan, som forventes å foreligge i løpet av høsten 2016.
2. Er dette greit for Helseministeren etter alle løftene hans om nye hjemler?
Nei, i Sundvollen-erklæringen står det at regjeringen vil øke antallet hjemler og bruke avtalespesialistene mer. Dette står helse- og omsorgsministeren fast på. I oppfølgingen av erklæringen i dialogen mellom HOD, de regionale helseforetakene, Den norske legeforening og Norsk Psykologforening, ble det pekt på behovet for en reforhandling av rammeavtalen, og dette ble gjennomført høsten 2015. Reforhandling av rammeavtalen var nødvendig for å legge til rette for at avtaleordningen kan vokse. Som en direkte oppfølging av den nye rammeavtalen har Helse Sør-Øst tatt tak i behovet for en regional plan for dette området. Det er bra. Men det betyr ikke at de bør fryse utlysning av driftsavtaler.
HOD vil ta opp spørsmålet i videre dialog med RHF-ene.
3. Hva med de andre regionene skal de også kunne fryse utlysning av nye avtalehjemler?
Nei. Svar 2 gjelder også for de andre regionene.
4. Har Høie gitt fritt spillerom til HSØ?
Nei.
Helseministeren ikke informert om frysing av hjemler:
ALL UTLYSING AV NYE
HJEMLER I HELSE SØR-ØST STOPPET PÅ UBESTEMT TID
Helseminister Bent Høie synes ikke det er greit at Helse Sør-Øst har valgt å fryse utlysning av driftsavtaler på ubestemt tid.
” – Statsråden er ikke informert av Helse Sør-Øst om at regionen i påvente av ny regional plan har valgt å fryse utlysninger av driftsavtaler (HOD).
Tekst og foto: Lottelise Folge
5. Bør man heretter ikke tillegge Høies løfter noe vekt i slike saker?
Jo, det bør man.
6. Begrunnelsen som ble gitt («fra direktørmøtet i HSØ”) var kartlegging av avtalespesialistenes rolle faglig og geografisk i det samlede spesialisttilbudet. Er dette en tilfredsstillende forklaring når en slik rapport kom i 2014 for perioden frem til 2020? Hvilke forandringer har i så fall kommet som gjør det nødvendig med nok en kartlegging?
Jfr. pkt. 1. I den nye rammeavtalen vises det til at det skal lages en regional plan. Planen som ble utarbeidet i Helse Sør-Øst i 2014 “Strategi for organisering, prioritering og lokalisering av avtalespesialister mot 2020” så først og fremst på dekningen av avtalespesialister.
For å lage en god plan for videreutvikling av avtalespesialistområdet må det lages en plan som på en bedre måte enn strategien fra 2014, ivaretar den samlede kapasiteten i de ulike sykehusområdene. Det er ikke slik at en lav dekning av avtalespesialister betyr at det er liten tilgang til den aktuelle tjenesten.
For å vurdere dette må Helse Sør-Øst også se på hvilken kapasitet som er bygget opp internt i helseforetakene og se samlet kapasitet i sykehusområdet. Det er denne samlede oversikten Helse Sør-Øst nå skal lage. Helse Sør-Øst vil invitere Den norske legeforening og Norsk Psykologforening til å delta i arbeidet.
7. Det er gitt inntrykk av et godt samarbeid mellom HOD/HSØ og Legeforeningen /PSL- Er det det? Hvorfor er ikke et slikt vedtak om frysing av hjemler blitt signalisert til partene?
Departementet opplever at det er et godt samarbeidsklima med PSL. Helse Sør-Øst opplyser om at Samarbeidsutvalget er blitt informert om de 2 driftstilskuddene hvor prosessen er stoppet, samt om arbeidet med regional plan.
8. Hvis svaret på alt dette er at Helseregionene selv må styre antall utlysninger uten
innblanding fra departementet, hvorfor har Høie da lovet flere hjemler i flere år?
Høie har ikke bare lovet flere hjemler. I foretaksmøtene i januar 2015 ble de regionale helseforetakene bedt om å gå gjennom sin forvaltning av avtalespesialistordningen med sikte på å videreutvikle den.
Avtalespesialistordningen må være attraktiv både for spesialistene som skal investere
tid og ressurser i sin praksis, og også for ansvarsnivået i spesialisthelsetjenesten som skal anvende det som til enhver tid vil oppfattes som stramme ressursrammer til mange gode formål. Den nye Rammeavtalen er i så måte et solid skritt på veien. Blant annet er de samarbeidsavtaler som skal inngås særdeles viktig. Videre arbeider Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, Den norske legeforening og Norsk Psykologforeningen med en forsøksordning der avtalespesialistene skal kunne vurdere og tildele pasientrettigheter.
Bent Høie og HOD: – At Helse Sør-Øst har tatt tak i behovet for en regional plan er bra. Men det betyr ikke at de bør fryse utlysning av driftsavtaler”.
” Fjorten dager før søknadsfristen gikk ut, møter hun en sykehuskollega som bemerker at – det var jo synd med
den hjemmelen.
– Pasientene forventet at jeg skulle søke på hjemmelen, det er tross alt dyrere å gå til en privatpraktiserende nevrolog, sier Karen Herlofson.Nevrolog Karen Herlofson, som har lang fartstid i faget, skynder seg å forsikre at hun kommer til å søke på nytt når hjemmelen eventuelt utlyses igjen. Hun vil på ingen måte fremstå som sutrete, men synes det kan være grunn til å påpeke at det ligger et forbedringspotensial i kommunikasjonen mellom HSØ og dem som ble berørt av utlysningen av den nye nevrologihjemmelen.
Den viktigste grunnen til at hun søkte på avtalehjemmelen var pasientene. – De forventet at jeg skulle søke, det er tross alt dyrere å gå til en privatpraktiserende nevrolog, understreker hun. Ifølge Herlofson er lysten blant helprivate nevrologer om å få avtalehjemmel delt og hun kjenner flere som ikke er interessert.
En del av systemet
Fordelene med å være avtalespesialist mener hun må være at man blir en del av et system og det vil hun gjerne. – Jeg er for så vidt litt ufrivillig utenfor, sier hun og er ikke skremt av et noe mer omfattende rapporteringsbyråkrati
NEVROLOGIHJEMMEL I ARENDAL MED 5 SØKERE – FROSSET
– Jeg ble svært overrasket og litt satt ut, sier privatpraktiserende nevrolog i Arendal.
Helt tilfeldig fikk hun vite at hjemmelen hun hadde søkt på var ”frosset” på ubestemt tid.
enn det hun har nå. I vinter skrev hun sin første jobbsøknad på tjue år, – og det var ingen liten jobb, ler nevrologen som har sin doktorgrad på Parkinson (fatique og livskvalitet).
Lenge før Herlofson fant utlysningen på Legejobber.no og i Tidsskriftet, hadde hun allerede fått spørsmål fra kolleger på sykehuset om hun skulle søke på den nyopprettede avtalehjemmelen– for ryktene gikk foran utlysningen og jungeltelegrafen fungerte.
Stor ståhei for ingenting?
Det ble slått opp i lokalpressen og lagt merke til i lokalsamfunnet at det var utlyst en nyopprettet hjemmel i Arendal. Ikke minst sett i lys av at de lange ventetidene på nevrologitjenester i området, i tillegg til at de nevrologiske avdelingene i Arendal og Kristiansand skal slåes sammen
– i Kristiansand. – Alle var positive, forteller Herlofson – også sykehuskollegene.
Fjorten dager før søknadsfristen er gått ut, møter hun en sykehuskollega som bemerker at – det var jo synd med den hjemmelen. Hun skjønte ikke hva han mente. Det viste seg at vedkommende som er avdelingsoverlege, hadde fått mail fra HSØ om at hjemmelen skulle fryses på ubestemt tid.
Et lukket system?
Herlofson fikk et sterkt behov for mer informasjon og ringte Helse Sør-Øst, men forgjeves. – Tilslutt ble sentralborddamen lei av meg, forteller Herlofson, og mailadressen hun da fikk, hjalp henne heller ikke – fremdeles ingen svar på henvendelsene.
Avdelingsoverlegene på sykehuset fikk beskjed om at hjemmelen var utsatt, to uker
før søknadsfristen – men ingen av søkerne–
dermed var det også leger som søkte etter at avgjørelsen var tatt, sier Herlofson.
Slik var ordlyden i mailen søkerne til slutt mottok:
Til:
Emne: 16/00042-3 - Søknad om 100 % avtalehjemmel i nevrologi i Helse Sør- Øst RHF – lokalisert til Arendal
Hei.Helse Sør-Øst RHF viser til din søknad om 100 % avtalehjemmel i nevrologi i Helse Sør-Øst RHF – lokalisert til Arendal.
Etter behandling i direktørmøtet i Helse Sør-Øst, er det bestemt at utlysinger og tilsettinger i nye hjemler fryses inntil videre.
Prosessen med tildeling av ny avtalehjemmel i nevrologi/Arendal er derfor stoppet.
Med vennlig hilsen …
PSL-LEDER: BÅDE UNDERLIG OG OVERRASKENDE
Verken PSL eller Legeforeningens juridiske avdeling var informert om at utlysningen av hjemmelen var stoppet. Heller ikke at dette gjaldt alle nye hjemler på ubestemt tid.
Sverre Dølvik tok kontakt med juridisk avdeling i Legeforeningen. Der var de heller ikke spesielt imponert over kommunikasjonen fra Helse Sør-Øst og tok umiddelbart kontakt med dem.
Selv ble Dølvik informert gjennom en informasjonshungrig hjemmelsøker i Arendal.
– Hvordan reagerte du på at HSØ har tatt en slik avgjørelse og på den manglende informasjonen ? – Jeg syntes dette virket underlig og overraskende, svarer Dølvik. Han viser til en vellykket dialogprosessen mellom myndighetene og legene de siste to årene.
En prosess som blant annet resulterte i den nye rammeavtalen der ikke minst samarbeid mellom foretakene og avtalespesialistene var en viktig faktor. Dølvik synes heller
ikke utspillet rimer helt med Høies uttalelser om det gode samarbeidet mellom partene og løftene hans om nye hjemler.
Enda en strategiplan?
I følge Helse Sør-Øst er det et ønske om mer kunnskap om behovet for nye hjemler som er en viktig årsak til at utlysningene er stoppet.
Dette har Dølvik problemer med å forstå.
Han ser ikke hvordan de kan bruke det som er formulert om regionale planer i rammeavtalen som begrunnelse. Han var med på å utarbeide en strategiplan for Helse Sør-Øst, som ble vedtatt i 2014, en plan som skulle gjelde frem til 2020. Dølvik mener at kunnskap om avtalespesialistenes rolle, faglig og geografisk spredning og spesialisttilbudet generelt, allerede finnes.
Sverre Dølvik synes ikke utspillet fra HSØ rimer helt med Høies uttalelser om det gode samarbeidet mellom partene og løftene hans om nye hjemler.
– Vi i har hatt en dialog med tillitsvalgte om arbeidet med regional plan og orientert om hvorfor det avventes med utlysningene.
HEVDER AT TILLITSVALGTE VAR INFORMERT OM PLANENE
Det skriver Geir Bøhler, kst. direktør for kvalitet, fag og pasientsikkerhet i Helse Sør-Øst i en epost til Legekunsten Dette blir av flere kilder avvist overfor Legekunsten og står heller ikke i referatet fra møtet 11.
mars som er det eneste som er avholdt i år, da det planlagte møtet i mai ble avlyst.
Legekunsten kontaktet Helse Sør-Øst og ønsket svar på følgende spørsmål:
1)Hvorfor valgte dere å fryse hjemlene på ubestemt tid?
2)Burde ikke helseministeren / HOD blitt informert om planene – i særdeleshet etter den tette dialogen det har vært over lang tid mellom HSØ-HOD og avtalespesialistene ? 3)Høie har utallige ganger gitt uttrykk for sine planer og intensjoner om å øke antallet avtalehjemler. Kan du akseptere at det i beste fall blir sett på som umusikalsk å fryse hjemler på dette stadiet uten en gang å informere HOD?
4)Hva er din kommentar til at Bent Høie IKKE synes måten HSØ har gått frem på er grei, og at dere ikke burde ha frosset hjemlene?
Geir Bøhler vil gjerne bidra i Legekunsten, men ønsker ikke å svare på spørsmålene:
–Dagens avtalespesialistordning har av historiske årsaker fortsatt en skjev fordeling av spesialister, både geografisk
og faglig. Eksempelvis varierer fordelingen av somatiske spesialister og tilbudet i psykiatrien i fylkene fra 7,9 til 17,8 per 100 000 innbyggere. Når det gjelder fordelingen innenfor de ulike fagområdene er også variasjonen stor, og flere av spesialitetene er kun representert i noen av regionens fylker.
Vi vet også at sykehusenes kapasitet er ulik, slik at fordelingen av hjemler også må ses i lys av sykehusenes utfordringer.
Den nye rammeavtalen gir nye muligheter når det gjelder samarbeid mellom spesialister og sykehus, og Helse Sør-Øst ønsker derfor å revidere sin strategiske plan for avtalespesialistområdet, en plan som skal beskrive forholdene nevnt over i detalj. Man vil da få et bedre grunnlag for å beslutte hvilke fagområder som skal prioriteres, og i hvilke deler av regionen kapasiteten skal økes.
(Geir Bøhlers svar er noe redigert og forkortet) Kst. Direktør for kvalitet, fag og pasientsikkerhet, Geir Bøhler.
ÉN REPRESENTANT
FRA LEGEFORENINGEN
Legeforeningen er tilgodesett med en eneste tillitsvalgt representant i den mye omtalte arbeidsgruppen i HSØ. Både RHFet og HFene er tungt inne.
Dette kan virke rart, ikke minst sett i lys av hvor stor vekt Helse Sør Øst angivelig legger på det fremtidige samarbeidet med avtalespesialistene.
PSL-styret synes den svake representasjonen i arbeidsgruppen fra Legeforeningen er urovekkende, og mener at det kan være en fare for overkjøring av den tillitsvalgte i gruppen.
PSL-leder Sverre Dølvik velger likevel å tro at dette løser seg. Han er klar på at uansett representasjon i arbeidsgruppen er føringene fra Helseministeren krystallklare:
Det skal opprettes flere hjemler og ordningen skal utvides slik at avtalespesialistene skal utgjøre en større del av spesialisthelsetjenesten.
– Så selv om Legeforeningen er tildelt tynn representasjon i arbeidsgruppen, er den bundet av de helsepolitiske bestillinger som kommer fra departementet, slår han fast.
Antall årsverk redusert
Det siste året har antallet årsverk i avtalepraksis gått ned, og Dølvik tror ikke at dette er en utvikling Helseministeren liker noe særlig.
Årsaken til nedgangen er at det er blitt flere stillinger på sykehuspoliklinikkene, mens antall hjemler og årsverk for avtalespesialister faktisk har gått ned. På sykehusene teller man også konsultasjoner hos sykepleiere og annet hjelpepersonell. Det gjøres ikke hos avtalespesialistene. Reelt sett har antall konsultasjoner hos avtalespesialistene gått opp med 40 000 nyhenviste i 2015/16. – Men selv om utviklingen tilsynelatende har stanset opp mener jeg vi har grunn til å forvente en
bedring på dette feltet, avslutter Dølvik. Sverre Dølvik synes ikke utspillet fra HSØ rimer helt med Høies uttalelser om det gode samarbeidet mellom partene og løftene hans om nye hjemler.
– Vi har laget et system for oppfølging av avtalespesialistene som vi er godt fornøyd med, sier ass. fagdirektør i Helse Midt-Norge, Henrik Andreas Sandbu. Men fortid som håndkirurg og 20 år på sykehus, kjenner han kulturen på godt og vondt og trives bra i jobben der han ”befinner seg i skjæringspunktet mellom fagligheten, pengene og politikken” som han uttrykker det. Nå er det ny giv med tanke på føringene fra Helseministeren og antall avtalehjemler i regionen. For to år siden ble det lagt en strategi der man blant annet laget en prosedyre på hvordan hjemler utløses. De kaller den tosporet som betyr at ved ledighet eller behov for økning, skjer det først en utvidelse av størrelsen på de eksisterende hjemlene. – Det er i anstendighetens navn, sier Sandbu, når en lege har 20 % hjemmel men praktiserer 100 %, mener vi at de bør få en så høy hjemmel som mulig. Det andre blir oppretting av nye hjemler der man ser behov. Da er det forbruksmønster
Helse Midt-Norge har laget et system for oppfølging av avtalespesialister. Det siste året har to medarbeidere reist rundt til 40 avtalespesialister i regionen. Målet er å nå alle de 143 spesialistene i løpet av 2016.
Situasjonen for avtalespesialistene i Helse Midt-Norge:
HAR STRATEGI FOR OPPFØLGING AV AVTALESPESIALISTENE
Tekst og foto: Lottelise Folge
” – Ikke sjelden når det opprettes en hjemmel, tappes sykehuset for akkurat den ekspertisen.
(HA Sandbu) Ass. fagdirektør Henrik Andreas Sandbu er enig i at det kan herske en viss skepsis til avtalespesialistene fra sykehusets side, men sier at dette er noe av det man ønsker å ta tak i når samarbeidet skal formaliseres.
” – Frysing av
hjemler i prosessen slik Helse Sør-Øst har gjort, er det ingen planer om.
(HA Sandbu)
og lange ventelister på sykehusene som blir gjenstand for behovsanalyse. Men frysing av hjemler i prosessen slik Helse Sør-Øst har gjort, er det ingen planer om, forsikrer Sandbu.
Det banker på døren Han har forståelse for at noen av
avtalespesialistene kan oppleve det som litt merkelig, plutselig å få besøk fra regionen etter ikke å ha sett noen derifra på over ti år.
To medarbeidere, Arnt Egil Hasfjord og Karin Bostad har besøkt om lag 40 avtalespesialister, de fleste i Møre og Romsdal og Helse Nord- Trøndelag. I Helse Midt-Norge er det nå 88 avtalespesialister innen somatikk, 11 psykiatere og 44 psykologer og Hasfjord og Bostad regner med å ha besøkt alle avtalespesialistene i regionen før året er omme. Både Sandbu og Hasfjord argumenterer for hvor viktig dette initiativet er og at det vil gi et riktig og viktig og ikke mist nyttig grunnlag for videre samarbeid, kontakt og kommunikasjon med foretakene. Og Sandbu er ikke overmåte begeistret for kommunikasjon på mail, den kan fort virke kort og aggressiv – samtidig som den er både muntlig og formell.
Når alt annet ikke går…
I sørge for perspektivet er formalisering av samarbeidet i den nye rammeavtalen, det viktigste for oss, sier fagdirektøren. I denne ligger det en forpliktelse både i Helseforetakene og blant avtalespesialistene om samarbeid.
Han er enig i at det kan herske en viss skepsis til avtalespesialistene fra sykehuset, men sier at dette er noe av det man ønsker å ta tak i når samarbeidet skal formaliseres. – Skal Pasientens helsetjeneste ha noe innhold og tilbudet være så sømløst som mulig, er man nødt til å samarbeide, mener han. – Og når alt annet ikke går, kan man jo forsøke å snakke sammen, fleiper fagdirektøren, men blir alvorlig når han forteller om den fine starten de har hatt når det gjelder innledende samtaler med fagfolkene i psykiatrien i Molderegionen.
Pluss en - minus en
Antallet avtalespesialister har økt de siste årene, men det er ikke ofte at det har blitt opprettet 3 hjemler i samme spesialitet i
rask rekkefølge. Men dette skjedde, da tre spesialister sa opp stillingene sine på hudavdelingen i Ålesund. –Da måtte administrasjonen handle raskt, forteller Sandbu.
– For å få oversikt over behovet er det ikke bare forbruksmønsteret av avtalespesialister – antall pasienter og lengder på ventetidene, man ser på forklarer Sandbu. Litt fanget av historien blir man også, for der det er mange avtalespesialister i et område har det festet seg et forbruksmønster og da kan raske endringer by på komplikasjoner.
Det er også nødvendig å se på behovet på sykehusene, sier Sandbu og konstaterer at ikke sjelden når det opprettes en hjemmel, tappes sykehuset for akkurat den ekspertisen.
– Det kan nesten bli som et nullsumspill.
Begge ender av skalaen Henrik Andreas Sandbu er åpen på at de tidligere ikke har hatt alt på stell når det gjelder avtalespesialistene, men hevder at de nå er godt i siget og vel så det. – Fra forsørgerperspektivet er det svært viktig å ha en totaloversikt over tilbudet, sier Sandbu og understreker at Helse Midt- Norge er den regionen i landet som gir mest helsetjenester til sine innbyggere. Om det er riktig eller galt er ikke for ham å avgjøre, for som han sier – behov er en vanskelig størrelse.
– Hva som er behovet og hvordan vi skal dekke det, er viktige overordnede spørsmål, slår Sandbu fast. Og da er avtalespesialistene
som en del av forsørgeransvaret viktige å ha god oversikt over. Som oversikt over praksis og antall konsultasjoner, om de ligger over eller under normtallet – det er nyttig å få tak i begge ender av skalaen, sier han.
Første initiativet strandet At LIS i avtalepraksis kan være med på å bygge ned visse barrierer mellom sykehus og avtalepraksis kan fagdirektøren være med på, men mener det vil være avhengig av omfanget av LIS-ordninger i regionen.
Helse Midt-Norge er pålagt å etablere minst en pilot i løpet av året. – Vi trodde vi hadde en LIS-ordning på plass, men dessverre gikk det ikke som vi håpet på. Nå er vi er i gang med et nytt forsøk, men husk, det er en frivillig ordning og krever vilje og motivasjon, sier Helse Midt-Norges assisterende fagdirektør.
” – Det kan nesten bli som et nullsumspill.
(HA Sandbu)
” – Skal Pasientens helsetjeneste ha noe innhold og tilbudet være så sømløst som mulig, er man nødt til å samarbeide.
(HA Sandbu)
Seniorrådgiver Karin Bostad Rådgiver Arnt Egil Hasfjord
Saken går i korthet ut på at avtalespesialistene i Helse Midt-Norge er nødt til å fakturere helseregionen for driftstilskudd og tolketjenester. Dette har vakt harme blant enkelte spesialister som beskriver det som unødvendig tungvint – særlig kravet om fakturering av tolketjenestene med mange små fakturaer. Ingen av de andre helseregionene har lignende ordninger, bortsett fra Helse Nord, men da kun fakturering av tolketjenester.
Brudd på rammeavtalen Da Legekunsten omtalte saken i fjor (utgave 1-15, s8) mente Legeforeningen at ordningen var i strid med rammeavtalen og at partene hadde inngått en avtale den ene parten ikke
uten videre kunne bryte. Helse Midt-Norge hevder på sin side at med den nye ordningen blir regnskapene mer ryddige på begge sider av bordet. – Er ikke avtalespesialistene en del av den offentlige spesialisthelsetjenesten?
Det er riktig, men avtalespesialistene er selvstendig næringsdrivende og driver en tjeneste for oss som vi betaler for.
De er ikke lønnsmottakere og vi er ikke arbeidsgivere, så selv om avtalespesialistene er en del av sørge for ansvaret, så har de en kontrakt med oss, svarer Sandbu.
En formell sak Dette dreier seg om en ren regnskapsteknisk sak, fortsetter han.
– Vi innfører et nytt system som medfører at denne typen utgifter må dokumenteres gjennom fakturering fra blant andre avtalespesialistene.
– Legeforeningens løsning er enkel og lettvint, men denne løsningen er ikke etter regnskapsloven slik vi ser det, sier Sandbu.
Og her står saken - mange avtalespesialister har innfunnet seg med sin fakturaskjebne, mens andre irriterer seg over ekstraarbeidet.
– Vi anser jo denne saken som løst, sier Sandbu, han opplever at de har hatt et godt samarbeid med PSL – men at Legeforeningen har valgt å støtte enkelte spesialister som var misfornøyd med den nye ordningen.
– LA IKKE FAKTURASAKEN OVERSKYGGE!
– Det er faktisk mange som er takknemlige for det nye faktureringssystemet, sier Sandbu, ikke minst regnskapsførerne til de enkelte spesialistene – Helse Midt- Norge har hatt en
”fakturakonflikt” gående med Legeforeningen over lengre tid.
– Det foreligger en reell uenighet, sier Dølvik. Konklusjonen ble at RHFets tolkning og praktisering av saken er feilaktig.
Vurderingen fra det eksterne advokatkontoret sammenfalt helt med legeforeningens og PSL´s syn, sier leder Sverre Dølvik som understreker at PSL bestilte den juridiske betenkningen om fakturering av driftstilskudd fra legeforeningens juridiske avdeling som deretter innhentet eksterne ekspertise.
Ikke lettvint og enkel
Legeforeningen og PSL valgte likevel å ikke ta en konflikt med RHFet om dette, da man konkluderte at saken ikke var alvorlig nok til å gå til et slikt skritt. Da blir det litt merkelig et kommer karakterisere legeforeningens løsning som «lettvint og enkel», mener Dølvik.
Kun en signatur
Når det gjelder «tolkesaken», mener PSL og Legeforeningen fortsatt at RHFets fakturaløsning er uhensiktsmessig og tungvinn.
– Etter vårt syn burde det være tilstrekkelig at legen attesterer at tolken har bistått ved konsultasjonen, og at tolken, eller tolkefirmaet selv sender faktura til RHFet, mener PSL-lederen. At legen først må faktureres av tolken, og deretter fakturere RHFet for få tilbake sine utlegg innebærer en unødvendig byråkratisering av ordningen, mener Sverre Dølvik.
INNHENTET EKSTERN EKSPERTISE
For å få en så komplett vurdering av problematikken som mulig, ble saken vurdert både i legeforeningens juridiske avdeling og hos et eksternt advokatkontor med spesialkompetanse på dette området.
– Vurderingen fra det eksterne advokatkontoret sammenfalt helt med legeforeningens og PSL´s syn, sier leder Sverre Dølvik.
Og situasjonen er spesielt prekær i Oppland, sier Signe Eriksen som er PSL- tillitsvalgt i Hedmark, og driver egen øyepraksis på Elverum. Hun forteller at det lenge har vært kjent og akseptert at situasjonen for øyelegene – og pasientene, er svært presset i Innlandet – Hedmark og Oppland.
– En viktig årsak er at øyeavdelingen på Lillehammer ikke fungerer. Avdelingen har 5 overlegestillinger og 4,5 av dem står ubesatt, sier Eriksen. Hun ønsker ikke å spekulere i hva som er årsaken til dette, men konstaterer at resultatet av dette er et massivt press på avtalespesialistene i Oppland i særdeleshet.
Mest synd på pasientene Og det er pasientene hun er bekymret for.
Pasienter på venteliste kan ha øyesykdommer som kan gi varig og unødvendig synstap fordi de må vente altfor lenge. – Ofte er dette umulig
å vite på forhånd fordi henvisningene ofte er mangelfulle, forteller Eriksen. Og hvem tar ansvaret for dette, spør hun. Øyelegene i Innlandet har gjentatte ganger meldt fra til Helse Sør-Øst om den uholdbare situasjonen uten at noe har skjedd, understreker hun.
Pasienten i sentrum?
I 2007 gikk alle øyeleger i Innlandet, både sykehusleger og avtalespesialister sammen inn for å samle øyefaget i en øyeavdeling for Innlandet. Daværende SU-leder og øyelege på Tynset, Arne O. Ellingsson, la frem et forslag der han gikk inn for at de overflødige hjemlene på Lillehammer kunne gjøres om til nye hjemler for avtalespesialister, noe som blant annet ville styrke Hamar Øyelegesenter. I tillegg foreslo han å tildele en ny hjemmel til Gjøvik som hadde underdekning og dermed få ned ventelistene.
En omorganisering av Innlandet til en øyeavdeling og flere avtalespesialister ville garantert redusere dagens ventelister på 6–8 måneder til under det halve på kort tid, mente Arne O. Ellingsson den gangen.
Samtidig mente han at sykehusets øyeavdeling ville bli styrket faglig, få flere søkere, bli mindre sårbar og mer kostnadseffektiv.
”Not invented here”?
Rapporten fra Ellingsson ble godt mottatt i Helse Sør-Øst. Legeforeningens president Torunn Janbu støttet forslaget og mente at den kunne prøves ut som en modell for samarbeid mellom sykehus og avtalespesialister. Samarbeidsutvalget i Helse Sør-Øst støttet også helhjertet innspillet og anbefalte Sykehuset Innlandet å vurdere forslaget, men administrasjonen i Sykehuset Innlandet vendte tommelen ned og resultatet av det hele ser man i dag.
Vikarer– en sårbar ordning Sykehuset Innlandet har organisert øyetilbudet ved å legge hovedsenteret til Elverum og et tilbud på Lillehammer, som ikke holder åpent i helgene. Avdelingen på Lillehammer har fem overlegestillinger, men kun en halv stilling er besatt. Resten av tilbudet består av sykepleiere som driver poliklinikk – med en lege som kommer og opererer innimellom – en lite heldig
Innlandet med lange køer i årevis
VOLDSOMT PRESS PÅ AVTALESPESIALISTER I
ØYESYKDOMMER
Det er særlig den vanskelige situasjonen på øyeavdelingen på Lillehammer som resulterer i et massivt press på avtalespesialistene, sier øyelege på Elverum.
Tekst og foto: Lottelise Folge
” – Og hos meg kan man flytte rett inn, og ha fulle lister fra dag en.
(Signe Eriksen, øyespesialist på Elverum)
FAKTAUTSAGN
I 2007 gikk alle øyeleger i Innlandet, både sykehusleger og avtalespesialister sammen inn for å samle øyefaget i en øyeavdeling for Innlandet.
løsning, mener Eriksen. Sykepleierne er også opplært til å injisere, men ikke alle ønsker å utføre denne behandlingen. Uansett mener Eriksen at det burde være en øyespesialist/
kirurg tilstede som kan håndtere eventuelle komplikasjoner. – Det er klart det er et problem hvis det oppstår komplikasjoner og vikaren er reist – da må de ”på byen” for å finne hjelp og det blir et sterkt press på legene ute, sier Signe Eriksen. Hun er heller ikke glad for et tilbud til pasientene som baserer seg på stadig nye vikarer.
Selv har hun økt sin bemanning med to helsesekretærer og en optiker for å takle presset.
For henne blir det lange arbeidsdager som ender opp i mye skriving og dokumentasjon. – Og presset blir for stort i lengden, sier Eriksen og legger til at blir hun syk, er det ingen til å erstatte henne. En altfor sårbar situasjon slår hun fast Hvorfor KONGSVINGER?
På forsommeren i fjor ble det utlyst en hjemmel på Kongsvinger. Signe Eriksen kan ikke med sin beste vilje forstå beveggrunnene for å legge en hjemmel til et område der presset på øyelegene de facto er minst.
– Det kan nesten se ut som om sykehuset Innlandet bare fikk en ide. Hadde de lyst ut hjemler i andre sentra, er jeg overbevist om at de hadde fått søkere, sier hun bestemt. Hjemmelen på Kongsvinger fikk to søkere som begge trakk seg og Eriksen tror hun vet hva som kan være årsaken:
– Den som kom til Kongsvinger hadde måttet starte helt alene fra bunnen av. Jeg tror at terskelen ble for høy og hjemmelen ville fått flere sikre søkere hvis den hadde blitt lagt til en eksisterende praksis. Det er jo plass i praksis både på Hamar og Lillehammer.
– Og hos meg kan man flytte rett inn, sier Eriksen og ha fulle lister fra dag en, legger hun til.
Ikke noe svar fra Helse Sør-Øst– ennå
I begynnelsen av mars i år henvendte Hedmark Legeforening seg til Helse Sør- Øst der de blant annet stilte spørsmål om håndteringen og utlysningen av den nye øyehjemmelen i Innlandet, og om hvorfor utlysningen for et år siden skjedde uten at Samarbeidsutvalget overhodet visste om, eller
var involvert i prosessen. I henvendelsen, som etter tre måneder ikke er besvart, uttrykker foreningen også forundring over vedtaket om å utlyse en hjemmel i Kongsvinger der presset ikke er størst. Helse Sør-Øst bes også om å ta hensyn til rammeavtalens bestemmelser om at nye hjemler fortrinnsvis skal legges til allerede eksisterende
praksiser eller tverrfaglige miljøer.
I brevet oppfordres Helse Sør- Øst til å komme på banen:
– På bakgrunn av dette mener vi at den ledige øyehjemmelen snarest må lyses ut som en 100 % hjemmel med tilknytning til en av de eksisterende avtalepraksiser innen øyesykdommer på Gjøvik, Lillehammer, Hamar eller Elverum. Det er i store deler av Hedmark og Oppland uholdbart lang ventetid for pasienter med behov for øyelegebehandling.
Det viktige nå er at hjemmelen blir tatt i bruk og at man kommer i gang med utvidelse av spesialisthelsetjenesten innen for øyesykdommer i Innlandet. Det er også viktig at det i årene framover opprettes nye avtalehjemler.
– Det er klart det er et problem hvis det oppstår komplikasjoner og vikaren er reist – da må sykepleierne ”på byen” for å finne hjelp og det blir et sterkt press på legene ute, sier øyespesialist Signe Eriksen.
Øyelege og avtalespesialist på Tynset, Arne O. Ellingsson slåss i årevis for å få ned pasientkøene.
FAKTAUTSAGN
Avdelingen på Lillehammer har fem overlegestillinger, men kun en halv stilling er besatt.
TAPTIQOM® - når mer er nødvendig TAPTIQOM® - når mer er nødvendig - når mer er nødvendig
TAP 1505-07NO
Taptiqom 15 μg/ml + 5 mg/ml øyedråper, oppløsning i endosebeholdere (tafluprost og timolol): C,T. Indikasjoner: Reduksjon av intraokulært trykk (IOP) hos voksne pasienter med åpenvinkelglaukom eller okulær hypertensjon som ikke responderer tilstrekkelig på monoterapi med topikale betablokkere eller prostaglandinanaloger og trenger kombinasjonsterapi, og som kan ha nytte av øyedråper uten konserveringsmiddel. Dosering: Anbefalt dose er 1 øyedråpe i konjunktivalsekken i det/de berørte øyet/øynene 1 gang daglig. Må ikke overskrides. Ved glemt dose tas neste dose som planlagt. Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Ikke undersøkt, bør derfor brukes med forsiktighet. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, og bør derfor ikke brukes i denne aldersgruppen. Administrering: Okulær bruk. Overflødig oppløsning tørkes bort for å redusere risikoen for mørkfarging av huden på øyelokket. Nasolakrimal okklusjon eller lukking av øyelokket i 2 min reduserer systemisk absorpsjon og kan redusere systemiske bivirkninger og øke lokal aktivitet. Ved samtidig bruk av flere topisk oftalmiske legemidler, må de gis med >5 min mellomrom. Kontaktlinser fjernes før administrering og kan settes inn igjen etter 15 min. Pga. risiko for øyeskade og synstap, må pasienten få beskjed om å unngå at beholderen kommer i kontakt med øyet/omkringliggende vev og at øyeoppløsninger kan forurenses av vanlige bakterier som gir øyeinfeksjoner, hvis de ikke behandles korrekt.
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Reaktiv luftveissykdom, inkl. bronkialastma, sykehistorie med bronkialastma eller alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Sinusbradykardi, syksinus-syndrom, inkl. sinoatrial blokk, 2.-/3.
-grads atrioventrikulær blokk ikke kontrollert med pacemaker. Åpenbar hjertesvikt eller kardiogent sjokk. Forsiktighetsregler: Absorberes systemisk. Pga. timolols betaadrenerge komponent kan samme kardiovaskulære, pulmonære og andre bivirkninger som for systemiske betablokkere forekomme. Forekomst av systemiske bivirkninger er lavere enn ved systemisk administrering. Hjertekarsykdom: Betablokkerbehandling overveies nøye, og andre virkestoffer vurderes. Pasienten bør overvåkes for tegn på forverring av disse sykdommene og bivirkninger. Pga. negativ virkning på ledningshastighet, må betablokkere kun gis med forsiktighet ved hjerteblokk grad I. Forsiktighet utvises ved alvorlig perifer sirkula-sjonsforstyrrelse/- sykdom (dvs. alvorlige former av Raynauds sykdom eller Raynauds syndrom). Luftveisreaksjoner, inkl. død, pga. bronkospasme hos pasienter med astma er sett etter bruk av oftalmisk betablokker. Brukes med forsiktighet ved mild/moderat KOLS og kun hvis potensiell nytte overgår risiko. Kan maskere tegn/symptomer på akutt hypoglykemi. Gis med forsiktighet til pasienter utsatt for spontan hypoglykemi eller ved labil diabetes. Kan maskere tegn på hypertyreoidisme. Brå seponering kan fremskynde forverring av symptomer. Forsiktighet må utvises ved hornhinnesykdom. Kan gi tørre øyne. Effekt på IOP eller kjente virkninger på systemisk betablokade kan forsterkes hos pasienter som allerede får en systemisk betablokker. Responsen må overvåkes nøye.
Bruk av 2 topikale betaadrenerge blokkere anbefales ikke. Målet med behandling av trangvinkel glaukom er å åpne vinkelen ved sammentrekking av pupillen. Timolol brukes for å redusere forhøyet IOP og har liten/ingen innvirkning på pupillen. Timolol bør derfor brukes sammen med miotika og ikke alene. Pasienter med tidligere alvorlig anafylaktisk reaksjon overfor flere allergener kan være mer reaktive ved gjentatt eksponering, og ikke respondere på vanlige adrenalindoser. Koroidal avløsning er sett ved administrering av legemidler som reduserer kammervannsproduksjonen (f.eks. timolol) etter filtreringsprosedyrer. Kan blokkere systemisk betaagonisteffekt, f.eks. av adrenalin. Ved kirurgisk anestesi bør anestesilegen informeres om at pasienten får timolol. Før behandlingsstart skal pasienten informeres om mulig vekst av øyevipper, mørkfarging av huden på øyelokket og økt irispigmentering. Endringene kan være varige og gi forskjeller i utseende mellom øynene når kun ett øye behandles. Økt irispigmentering inntrer langsomt og vil muligens ikke merkes før etter flere måneder. Øyefargeendring er hovedsakelig sett ved blandet øyefarge. Risiko for langvarig heterokromi mellom øynene i unilaterale tilfeller. Ingen erfaring med tafluprost ved neovaskulært, lukket vinkel, trangvinklet eller medfødt glaukom. Begrenset erfaring med tafluprost ved afaki, pigmentglaukom eller pseudoeksfoliativt glaukom er begrenset. Forsiktighet bør utvises ved afaki, pseudofaki med rift i bakre linsekapsel/forkammerlinser, kjent risiko for cystoid makulaødem eller iritt/uveitt. Forbigående uklart syn kan forekomme etter administrering. Pasienten bør ikke kjøre bil/bruke maskiner før dette har gått over. Interaksjoner: Interaksjonsstudier er ikke utført. Potensial for tilleggseffekter som fører til hypotensjon og/eller markert bradykardi ved samtidig bruk av oftalmiske betablokkeroppløsninger og oral kalsiumkanalblokker, betaadrenerg blokker, antiarytmika (inkl. amiodaron), digitalisglykosid, parasympatomimetika eller guanetidin. Oral betaadrenerg blokker kan forverre tilbakevendende hypertensjon, som kan forekomme etter klonidinseponering. Potensert systemisk betablokade er sett ved kombinasjon med CYP2D6-hemmer og timolol. Mydriase som skyldes samtidig bruk av oftalmisk betablokker og adrenalin er sett. Graviditet, amming og fertilitet: Begrensede data fra graviditet. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling. Tafluprost kan ha skadelig effekt på svangerskapsforløp og/ eller fosteret/det nyfødte barnet. Tegn på betablokade (f.eks. bradykardi, hypotensjon, luftveisreaksjoner og hypoglykemi) hos nyfødte er sett når betablokker gis frem til fødselen. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig. Ved administrering frem til fødselen, bør den nyfødte overvåkes nøye de første levedagene. Utskilles i morsmelk. Ved terapeutiske doser er det ikke sannsynlig at det er tilstrekkelige mengder i morsmelk til å gi kliniske symptomer hos den nyfødte. Amming anbefales ikke. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Konjunktival/okulær hyperemi, øyepruritus, øyesmerte, økt lengde, tykkelse og antall øyevipper, misfarging av øyevippene, øyeirritasjon, følelse av fremmedlegeme i øyet, uklart syn, lysskyhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hodepine, unormal følelse i øyet, tørre øyne, ubehag i øyet, konjunktivitt, øyelokkserytem, øyeallergi, øyelokksødem, overfladisk punktkeratitt, økt tåreflom, inflammasjon i forkammer, astenopi, blefaritt. Sett for tafluprost alene: Hypertrikose på øyelokk, forverring av astma, dyspné, redusert synsskarphet, økt pigmentering av iris, pigmentering av øyelokk, konjunktivalt ødem, utsondring fra øyet, celler eller flytende partikler i forkammer, allergisk konjunktivitt, konjunktival pigmentering, konjunktivale follikler, fordypet fure på øyelokket, iritt/uveitt. Sett for timolol alene: Kvalme, dyspepsi, diaré, munntørrhet, dysgeusi, magesmerter, oppkast, bradykardi, brystsmerte, palpitasjon, ødem, arytmi, kongestiv hjertesvikt, hjertestans, hjerteblokade, atrioventrikulær blokk, hjertesvikt, hypotensjon, klaudikasjon, Raynauds fenomen, kalde hender og føtter,
alopesi, psoriasislignende utslett/forverring av psoriasis, hudutslett, symptomer på allergiske reaksjoner inkl. angioødem, urtikaria, lokalisert og generalisert utslett, anafylaksi, pruritus, peyronies sykdom, nedsatt libido, seksuell dysfunksjon, dyspné, bronkospasme, respirasjonssvikt, hoste, systemisk lupus erytematosus, myalgi, artropati, svimmelhet, synkope, parestesi, økte symptomer på myastenia gravis, cerebrovaskulær hendelse, cerebral iskemi. Depresjon, insomni, mareritt, hukommelsestap, nervøsitet, hypoglykemi, tinnitus, keratitt, redusert korneasensitivitet, synsforstyrrelser inkl. refraktive endringer (pga. seponering av miotisk terapi i noen tilfeller), ptose, diplopi, korodial avløsning etter filtreringskirurgi, rivning, korneal erosjon, asteni/fatigue, tørste, forkalkning på hornhinnen er sett svært sjeldent ved bruk av øyedråper med fosfat hos enkelte pasienter med svært skadet kornea. Pakninger og priser per 01. mars 2015: Endosebeholdere: 30 x 0,3 ml 258,80 kr og 90 x 0,3 ml 698,00 kr. Refusjon:
Refusjonsberettiget bruk: Reduksjon av intraokulært trykk hos voksne pasienter med åpenvinkelglaukom eller okulær hypertensjon som ikke responderer tilstrekkelig på monoterapi med topikale betablokkere eller prostaglandinanaloger og trenger kombinasjonsterapi, og som kan ha nytte av øyedråper uten konserveringsmiddel. Refusjonskode:
ICPC ICD Vilkår nr
F93 Glaukom H40 Glaukom 154
Vilkår: 154 Refusjon ytes kun til pasienter som ikke kan bruke øyedråper med konserveringsmiddel.
Basert på SPC godkjent 14.11.2014. Ytterligere informasjon: se www.felleskatalogen.no.
19 Hadde han vært kvinne, ville Even Holt
kanskje blitt beskrevet som en hvirvelvind.
Kardiologen, ingeniøren, forfatteren og
initiativtageren til Moloklinikken på Fornebu.
Men sterk vind med kuling i kastene passer nok bedre. Han er ivrig, snakker på
inn- og utpust og det er ingen tvil om at dette er hans hjertebarn. Dyrt? Ja. Luksuriøst?
Ja, kanskje. Too much? Ikke egentlig.
DISKRESJON
ER NØKKELORDET PÅ MOLOKLINIKKEN
Ikke alt var på plass da Legekunsten besøkte den hypermoderne Moloklinikken på Fornebu utenfor Oslo. Men målene for klinikken var klare. Her skal diskresjon, ro og anonymitet stå i fokus.
Tekst og foto: Lottelise Folge
Trivsel og humor preger et høyspesialisert miljø i hypermoderne lokaler. Her er trekløveret på Moloklinikken, fra venstre lungespesialist Knut Vegard, pediater Frøydis Olafsen og kardiolog Even Holt. De har ledig plass og ønsker alle spesialiteter velkommen.
TAPTIQOM® - når mer er nødvendig TAPTIQOM® - når mer er nødvendig - når mer er nødvendig
TAP 1505-07NO
Taptiqom 15 μg/ml + 5 mg/ml øyedråper, oppløsning i endosebeholdere (tafluprost og timolol): C,T. Indikasjoner: Reduksjon av intraokulært trykk (IOP) hos voksne pasienter med åpenvinkelglaukom eller okulær hypertensjon som ikke responderer tilstrekkelig på monoterapi med topikale betablokkere eller prostaglandinanaloger og trenger kombinasjonsterapi, og som kan ha nytte av øyedråper uten konserveringsmiddel. Dosering: Anbefalt dose er 1 øyedråpe i konjunktivalsekken i det/de berørte øyet/øynene 1 gang daglig. Må ikke overskrides. Ved glemt dose tas neste dose som planlagt. Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Ikke undersøkt, bør derfor brukes med forsiktighet. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, og bør derfor ikke brukes i denne aldersgruppen. Administrering: Okulær bruk. Overflødig oppløsning tørkes bort for å redusere risikoen for mørkfarging av huden på øyelokket. Nasolakrimal okklusjon eller lukking av øyelokket i 2 min reduserer systemisk absorpsjon og kan redusere systemiske bivirkninger og øke lokal aktivitet. Ved samtidig bruk av flere topisk oftalmiske legemidler, må de gis med >5 min mellomrom. Kontaktlinser fjernes før administrering og kan settes inn igjen etter 15 min. Pga. risiko for øyeskade og synstap, må pasienten få beskjed om å unngå at beholderen kommer i kontakt med øyet/omkringliggende vev og at øyeoppløsninger kan forurenses av vanlige bakterier som gir øyeinfeksjoner, hvis de ikke behandles korrekt.
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Reaktiv luftveissykdom, inkl. bronkialastma, sykehistorie med bronkialastma eller alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Sinusbradykardi, syksinus-syndrom, inkl. sinoatrial blokk, 2.-/3.
-grads atrioventrikulær blokk ikke kontrollert med pacemaker. Åpenbar hjertesvikt eller kardiogent sjokk. Forsiktighetsregler: Absorberes systemisk. Pga. timolols betaadrenerge komponent kan samme kardiovaskulære, pulmonære og andre bivirkninger som for systemiske betablokkere forekomme. Forekomst av systemiske bivirkninger er lavere enn ved systemisk administrering. Hjertekarsykdom: Betablokkerbehandling overveies nøye, og andre virkestoffer vurderes. Pasienten bør overvåkes for tegn på forverring av disse sykdommene og bivirkninger. Pga. negativ virkning på ledningshastighet, må betablokkere kun gis med forsiktighet ved hjerteblokk grad I. Forsiktighet utvises ved alvorlig perifer sirkula-sjonsforstyrrelse/- sykdom (dvs. alvorlige former av Raynauds sykdom eller Raynauds syndrom). Luftveisreaksjoner, inkl. død, pga. bronkospasme hos pasienter med astma er sett etter bruk av oftalmisk betablokker. Brukes med forsiktighet ved mild/moderat KOLS og kun hvis potensiell nytte overgår risiko. Kan maskere tegn/symptomer på akutt hypoglykemi. Gis med forsiktighet til pasienter utsatt for spontan hypoglykemi eller ved labil diabetes. Kan maskere tegn på hypertyreoidisme. Brå seponering kan fremskynde forverring av symptomer. Forsiktighet må utvises ved hornhinnesykdom. Kan gi tørre øyne. Effekt på IOP eller kjente virkninger på systemisk betablokade kan forsterkes hos pasienter som allerede får en systemisk betablokker. Responsen må overvåkes nøye.
Bruk av 2 topikale betaadrenerge blokkere anbefales ikke. Målet med behandling av trangvinkel glaukom er å åpne vinkelen ved sammentrekking av pupillen. Timolol brukes for å redusere forhøyet IOP og har liten/ingen innvirkning på pupillen. Timolol bør derfor brukes sammen med miotika og ikke alene. Pasienter med tidligere alvorlig anafylaktisk reaksjon overfor flere allergener kan være mer reaktive ved gjentatt eksponering, og ikke respondere på vanlige adrenalindoser. Koroidal avløsning er sett ved administrering av legemidler som reduserer kammervannsproduksjonen (f.eks. timolol) etter filtreringsprosedyrer. Kan blokkere systemisk betaagonisteffekt, f.eks. av adrenalin. Ved kirurgisk anestesi bør anestesilegen informeres om at pasienten får timolol. Før behandlingsstart skal pasienten informeres om mulig vekst av øyevipper, mørkfarging av huden på øyelokket og økt irispigmentering. Endringene kan være varige og gi forskjeller i utseende mellom øynene når kun ett øye behandles. Økt irispigmentering inntrer langsomt og vil muligens ikke merkes før etter flere måneder. Øyefargeendring er hovedsakelig sett ved blandet øyefarge. Risiko for langvarig heterokromi mellom øynene i unilaterale tilfeller. Ingen erfaring med tafluprost ved neovaskulært, lukket vinkel, trangvinklet eller medfødt glaukom. Begrenset erfaring med tafluprost ved afaki, pigmentglaukom eller pseudoeksfoliativt glaukom er begrenset. Forsiktighet bør utvises ved afaki, pseudofaki med rift i bakre linsekapsel/forkammerlinser, kjent risiko for cystoid makulaødem eller iritt/uveitt. Forbigående uklart syn kan forekomme etter administrering. Pasienten bør ikke kjøre bil/bruke maskiner før dette har gått over. Interaksjoner: Interaksjonsstudier er ikke utført. Potensial for tilleggseffekter som fører til hypotensjon og/eller markert bradykardi ved samtidig bruk av oftalmiske betablokkeroppløsninger og oral kalsiumkanalblokker, betaadrenerg blokker, antiarytmika (inkl. amiodaron), digitalisglykosid, parasympatomimetika eller guanetidin. Oral betaadrenerg blokker kan forverre tilbakevendende hypertensjon, som kan forekomme etter klonidinseponering. Potensert systemisk betablokade er sett ved kombinasjon med CYP2D6-hemmer og timolol. Mydriase som skyldes samtidig bruk av oftalmisk betablokker og adrenalin er sett. Graviditet, amming og fertilitet: Begrensede data fra graviditet. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling. Tafluprost kan ha skadelig effekt på svangerskapsforløp og/ eller fosteret/det nyfødte barnet. Tegn på betablokade (f.eks. bradykardi, hypotensjon, luftveisreaksjoner og hypoglykemi) hos nyfødte er sett når betablokker gis frem til fødselen. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig. Ved administrering frem til fødselen, bør den nyfødte overvåkes nøye de første levedagene. Utskilles i morsmelk. Ved terapeutiske doser er det ikke sannsynlig at det er tilstrekkelige mengder i morsmelk til å gi kliniske symptomer hos den nyfødte. Amming anbefales ikke. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Konjunktival/okulær hyperemi, øyepruritus, øyesmerte, økt lengde, tykkelse og antall øyevipper, misfarging av øyevippene, øyeirritasjon, følelse av fremmedlegeme i øyet, uklart syn, lysskyhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hodepine, unormal følelse i øyet, tørre øyne, ubehag i øyet, konjunktivitt, øyelokkserytem, øyeallergi, øyelokksødem, overfladisk punktkeratitt, økt tåreflom, inflammasjon i forkammer, astenopi, blefaritt. Sett for tafluprost alene: Hypertrikose på øyelokk, forverring av astma, dyspné, redusert synsskarphet, økt pigmentering av iris, pigmentering av øyelokk, konjunktivalt ødem, utsondring fra øyet, celler eller flytende partikler i forkammer, allergisk konjunktivitt, konjunktival pigmentering, konjunktivale follikler, fordypet fure på øyelokket, iritt/uveitt. Sett for timolol alene: Kvalme, dyspepsi, diaré, munntørrhet, dysgeusi, magesmerter, oppkast, bradykardi, brystsmerte, palpitasjon, ødem, arytmi, kongestiv hjertesvikt, hjertestans, hjerteblokade, atrioventrikulær blokk, hjertesvikt, hypotensjon, klaudikasjon, Raynauds fenomen, kalde hender og føtter,
alopesi, psoriasislignende utslett/forverring av psoriasis, hudutslett, symptomer på allergiske reaksjoner inkl. angioødem, urtikaria, lokalisert og generalisert utslett, anafylaksi, pruritus, peyronies sykdom, nedsatt libido, seksuell dysfunksjon, dyspné, bronkospasme, respirasjonssvikt, hoste, systemisk lupus erytematosus, myalgi, artropati, svimmelhet, synkope, parestesi, økte symptomer på myastenia gravis, cerebrovaskulær hendelse, cerebral iskemi. Depresjon, insomni, mareritt, hukommelsestap, nervøsitet, hypoglykemi, tinnitus, keratitt, redusert korneasensitivitet, synsforstyrrelser inkl. refraktive endringer (pga. seponering av miotisk terapi i noen tilfeller), ptose, diplopi, korodial avløsning etter filtreringskirurgi, rivning, korneal erosjon, asteni/fatigue, tørste, forkalkning på hornhinnen er sett svært sjeldent ved bruk av øyedråper med fosfat hos enkelte pasienter med svært skadet kornea. Pakninger og priser per 01. mars 2015: Endosebeholdere: 30 x 0,3 ml 258,80 kr og 90 x 0,3 ml 698,00 kr. Refusjon:
Refusjonsberettiget bruk: Reduksjon av intraokulært trykk hos voksne pasienter med åpenvinkelglaukom eller okulær hypertensjon som ikke responderer tilstrekkelig på monoterapi med topikale betablokkere eller prostaglandinanaloger og trenger kombinasjonsterapi, og som kan ha nytte av øyedråper uten konserveringsmiddel. Refusjonskode:
ICPC ICD Vilkår nr
F93 Glaukom H40 Glaukom 154
Vilkår: 154 Refusjon ytes kun til pasienter som ikke kan bruke øyedråper med konserveringsmiddel.
Basert på SPC godkjent 14.11.2014. Ytterligere informasjon: se www.felleskatalogen.no.
