Boring av produksjonsbrønner - Martin Linge PL 043 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven
Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Total E & P Norge AS (TEPN) om tillatelse etter forurensningsloven for boring av seks produksjonsbrønner og en vanninjektor på Martin Linge-feltet og fattet vedtak om å gi tillatelse.
Vedtaket omfatter:
- bruk og utslipp av kjemikalier
- utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoff - utslipp til luft
- rensing og utslipp av kaks boret med oljebasert borevæske
- krav om miljøovervåkning i vannsøyle og på havbunn, med frist for innsending av overvåkingsprogram 15.september 2014
- krav til gjennomføring av mesokosmosstudium og giftighetsstudier med kaks fra Martin Linge så snart kaksprøver foreligger og rapportering innen 1. juli 2015 - månedlig rapportering til Miljødirektoratet på oppnådd rensegrad
- krav til beredskap mot akutt forurensning, inkludert krav til forvitringsstudier av olje og kondensat
TEPN får tillatelse til å slippe ut kaks renset med TCC-teknologien, og det stilles krav om at det gjennomføres kontinuerlig overvåkning av renseprosessen og overvåkning av miljøet. Dersom konsentrasjonen av olje på kaks overskrider 0,05 %, tillates ikke utslipp, og kaks må tas til land for videre behandling. Miljødirektoratet mener at det er forsvarlig å igangsette begrenset utprøving av TCC med de krav vi har stilt til rensegrad og overvåking. Utprøvingen vil kunne få fram dokumentasjon og ytterligere kunnskap som vil gi grunnlag for enda bedre vurdering av totale miljømessige belastninger ved dette alternativet til kakshåndtering. Resultatene vil være førende ved framtidige søknader om utslipp av kaks renset med TCC, eller tilsvarende teknologi.
Tillatelsen for produksjonsboring med tilhørende vilkår er vedlagt.
Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum
4001 STAVANGER Oslo, 04.08.2014
Deres ref.:
1009012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2013/3609 Saksbehandler:
Reidunn Stokke
Vi viser til søknad fra TEPN datert 29. november 2013 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, samt tillegg til søknad datert 21. februar 2014.
Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til produksjonsboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf. § 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 40 jf. aktivitetsforskriften § 73.
Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.
Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår.
En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken.
At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56.
I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde
forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart.
1. Bakgrunn
Martin Linge-feltet ligger i lisens PL043, og TEPN søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av seks produksjonsbrønner og en
vanninjektor.
Brønnene er planlagt boret med jack-up-riggen Maersk Intrepid som er under bygging i Singapore. Tidligste borestart er august 2014. Varighet for borekampanjen er omtrent to år, og i løpet av denne kampanjen skal det bores sju av i alt elleve brønner.
Det vil bli benyttet oljebasert borevæske for deler av boreoperasjonen og i den forbindelse planlegger operatøren å benytte den såkalte Thermomechanical Cuttings Cleaner-
teknologien (TCC), for rensing av kaks offshore før utslipp. Dette er første gang det planlegges for bruk av denne teknologien på norsk sokkel. Teknologien er designet for å gjenvinne baseolje fra borevæsken, og borekaks vil slippes til sjø etter rensing.
Undersøkelser som er gjort på landanlegg indikerer at kaksen vil inneholde 1,5-4,4 g olje/kg tørrstoff. Erfaringer fra britisk sektor, hvor denne teknologien er i bruk offshore, har vist et oljeinnhold på ned til 0,3-0,4 gram/kg. Operatøren har laget en plan for prøvetaking og miljøovervåkning av utslippene forbundet med TCC-teknologien. Søknaden inneholder også en evaluering av alternative løsninger for kaksbehandling.
Søknaden omfatter ellers utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori, forbruk av kjemikalier i rød kategori, samt utslipp til luft fra kraftgenerering og brønnopprensking.
Utslipp av baseolje som vedheng til kaks etter behandling med TCC er estimert til omtrent 19 tonn olje, dersom man går ut i fra et oljeinnhold på 0,5 % (5 g olje/kg tørrstoff). Dette er et konservativt estimat, og operatøren forventer at de reelle utslippene vil være langt lavere. Dersom man legger gjennomsnittlige resultater fra britisk sektor til grunn, vil de totale utslippene ligge under 1,3 tonn.
Martin Linge ligger i Nordsjøen i nærheten av delelinjen mot britisk sektor, omtrent 42 km vest for Oseberg. Havdypet i området er 100-120 meter. Det er ikke identifisert koraller eller annen sensitiv bunnfauna i området.
Det er utført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for operasjonen. Utblåsningsratene som er lagt til grunn for miljørisikoanalysen er henholdsvis 362-7270 m3/døgn for
kondensatutblåsning og 3600 m3/døgn for oljeutblåsning. Korteste drivtid til land er beregnet til 8 dager for vinter og 12 dager for sommer. Miljørisikoanalysen viser at risikonivået ved akutt forurensning er høyest for sjøfugl i åpent hav.
Total vurderer miljørisikoen ved aktiviteten på Martin Linge til å være akseptabel. På grunnlag av beredskapsanalysen anbefaler de en beredskap mot akutt forurensning med 9 NOFO-systemer på åpent hav i sommersesongen og 15 systemer i vintersesongen. Totals vurdering er imidlertid at 9 systemer er tilstrekkelig på helårsbasis, da miljøgevinsten av å mobilisere et høyere antall systemer er lav i forhold til kostnadene. Første system har responstid på 8 timer, barrieren skal være fullt utbygd innen 24 timer. For barriere 2 er det beregnet et systembehov på 10 systemer innen 9 dager, og barriere 3 har behov for 10 innsatsgrupper innen 9 dager.
For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad.
2. Saksgang
Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven.
Søknaden om produksjonsboring ble sendt på høring med høringsfrist 31. januar 2013. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor.
Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken.
2.1 Høringsuttalelser
Det kom inn 10 høringsuttalelser til søknaden.
Dipl. Chem. Per Nettli mener at det, basert på erfaring fra anlegg for gjenvinning av olje og rensing av borekaks (TCC) på land med tilhørende problemer for avløpsrensing, ikke synes klokt å starte dette offshore før prosessen er ferdig utviklet på land.
Statens strålevern sier at det ikke søkes om å benytte radioaktive sporstoffer, og ser heller ikke at de omsøkte boreoperasjonene vil medføre bruk eller utslipp av radioaktive stoffer som krever tillatelse fra dem. Strålevernet har ingen ytterligere kommentarer til
søknaden.
Norges fiskarlag registrerer ønsket om å benytte alternative løsninger for å ta hånd om oljeholdig borekaks offshore, men mener at det er for lite dokumentasjon til at denne løsningen bør tillates. Det framgår av bakgrunnsmaterialet at det skal foretas
undersøkelser mens aktiviteten pågår, av sammensetning, effekter og spredningsmodeller.
Norges fiskarlag mener at det ikke er akseptabelt å gjennomføre et storskalaprosjekt uten at en har tilstrekkelige parametre som kan styre når det skal kunne foretas utslipp, eller at det foreligger en alternativ løsning. Norges fiskarlag har som primær målsetning at det ikke bør forekomme utslipp til sjø av kjemikalier eller andre stoffer som kan ha negativ påvirkning på marine organismer. Sett i forhold til beskrivelse av mulig stressvirkninger (stresseffekt fytoplankton, redusert vekst og fødeopptak for torsk) som er gitt i søknaden, mener fiskarlaget at ilandføring er en bedre løsning totalt sett.
Fiskarlaget anfører videre at det er lagt opp til bruk av kjemikaliet Ecotrol RD som tilsetning i borevæsken. Kjemikalier er i rød fargekategori og har lav nedbryting.
Fiskarlaget mener dette bør tas hensyn til når en vurderer TCC-prosessen for borekaks.
Norges fiskarlag mener at utslippene gir økt potensial for påvirkning av organismene med økt aktivitet i området ved Martin Linge. I dag er det relativt store endringer i dette området, der både mattilgang for fisk endres og utbredelsen for enkelte arter er endret.
Kystverket anmoder om at det sikres jevnlige satelittbilder fra området og overflyvninger av oljevernfly for å overvåke eventuelle utslipp. Dette kan koordineres gjennom NOFO sin aktivitet på dette feltet. Kystverket antar videre at miljørisiko- og beredskapsanalysen som er utført av operatøren omfatter alle miljø- og naturressurser i området som potensielt kan bli berørt ved uhell med akutt forurensning. Eventuelle konsekvenser for biologiske ressurser (eksempelvis nærliggende verdifulle områder med tobisbestand)
Havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt slutter seg til uttalelsene fra Norges fiskerlag og Per Nettli, og vil ut i fra dette anbefale Miljødirektoratet å avslå søknaden fra Total om å få slippe ut borekaks med vedheng av olje til sjø.
Fiskeridirektoratets merknader til søknaden er at fiskeriaktiviteten i områder forventes å være sporadisk fiske med trål. På høsten nord for 62o vil det foregå fiskeriaktivitet etter makrell i hovedsak med kystnot og ringnot. Fiskeridirektoratet forventer at beredskapen styrkes rundt håndtering av kjemikalieutslippene, etter som utslipp av kjemikalier har potensial for akutt forurensning. Dersom det er mulig å sette i verk tiltak for å unngå eller redusere slike utslipp, så anbefales det at dette gjøres. Eventuelle merknader vedrørende utslipp til sjø og eventuelle konsekvenser for biologiske ressurser antas ivaretatt av
Havforskningsinstituttet.
Havforskningsinstituttet (HI) påpeker at utslipp av oljebasert kaks har vært forbudt på norsk sokkel siden 1993 på grunn av reduksjon av biodiversitet på havbunnen rundt olje og gassinstallasjoner. Etter forbudet ble situasjonen gradvis forbedret.
Hvert tredje år siden 2002 er det gjennomført overvåkning av villfanget fisk i Nordsjøen i regi av tilstandsovervåkningen. Denne overvåkningen er forskriftsfestet og skal
dokumentere om utslipp fra olje- og gassvirksomheten blir tatt opp og om den påvirker fisk. Resultatene viser forhøyete nivå av DNA-addukter i lever av hyse og torsk fanget på Tampen i 2002, 2005 og 2008, sammenliknet med upåvirkede områder. I tillegg er det funnet forskjeller i nivå av PAH-metabolitter i galle. Det har vært fokus på
Tampenområdet, siden 60 % av produsert vann på norske sokkel blir sluppet ut her.
Samtidig har det vært vanskelig å tilskrive i hvilken grad de målte effektene skyldes utslipp av produsert vann eller bruk av oljeholdig borevæske fram til 1993. Resultatene fra
tilstandsovervåkningen i 2011 viser at også hyse fra Egersundbanken og en referansestasjon lenger vest i Nordsjøen hadde forhøyete verdier av DNA-addukt i hyselever. Disse
resultatene sammenholdt med resultater fra tilsvarende målinger i Barentshavet og Norskehavet indikerer at hele Nordsjøen kan være belastet av PAH-forurensning. Dette tilsier i følge HI at en ikke bør tillate økte operasjonelle utslipp av oljeholdig avfall.
HI vil med denne begrunnelsen ikke anbefale at operatøren får slippe ut oljebasert kaks renset med TCC-teknologien, fordi den inneholder så høye nivå av olje og vil gi estimerte totalutslipp på ca. 19 tonn olje. I tillegg mener HI at der det er ulike regler for utslipp fra olje- og gassvirksomheten mellom Norge og Storbritannia, bør en arbeide for å få til felles regler.
Etter Bellonas vurdering er det miljøfaglige argumenter som taler både for og mot TCC- metoden som Total søker om tillatelse til å benytte. Til offshore TCC-metodens fordel kan det anføres at man slipper transport til land med tilhørende klimagassutslipp, og unngår kystnære utslipp fra landbasert rensing. I ufordelaktig retning trekker det faktum at deponering av oljeforurenset kaks på havbunnen er miljømessig problematisk, og langt
mindre gunstig enn plassering på spesialdeponier på land. Dette forholdet forsterkes av at petroleumsvirksomheten på norsk sokkel allerede fører med seg betydelige utslipp av oljeforurensning, blant annet i form av produsert vann og lekkasjer fra avfallsbrønner.
Dersom det åpnes for offshore rensing av borekaks med oljevedheng som deretter slippes til sjø, kan dette gi rom for en praksis som øker oljeutslippene på norsk sokkel i betydelig grad. Fremtidige oljeutslipp fra offshorerensing av kaks, dersom denne metoden vinner stor utbredelse på norsk sokkel er i følge Bellona estimert til 400-800 tonn per år. Til sammenlikning var oljeutslippene fra produsert vann i 2011 1478 tonn. Bellona vil også understreke at TCC-metoden ennå ikke regnes som fullmoden, og at det derfor er usikkert hvor godt den vil fungere.
Bellona minner også om at Norsk olje og gass i sin rapport til Miljødirektoratet om oljeholdig avfall fra offshorevirksomhet på norsk sokkel fra 2013 hevder at
behandlingskapasiteten for denne typen avfall på land er god, og at problemene forbundet med lekkasjer fra kaksinjektorer anses for å være løst. Bellona anser både landbasert rensing og reinjeksjon etter anerkjente metoder som miljømessig bedre løsninger enn offshore rensing, og kan ikke se at kapasitetsproblemer kan brukes som argument for å åpne for offshore rensing. På dette grunnlaget anbefaler Bellona at Total ikke gis tillatelse til utslipp til sjø av borekaks med rester etter TCC-behandling.
WWF-Norge ønsker i likhet med Fiskebåt å poengtere høringssvar fra Per Nettli om at det ikke synes klokt å starte TCC offshore før teknologien er ferdig utviklet på land. I følge WWF er det store kunnskapsmangler vedrørende påvirkning på det marine miljøet fra TCC- renset borekaks. Å gi tillatelse til et større prøveprosjekt for rensing av borekaks, som her omsøkt av Total, er i følge WWF ikke i tråd med Naturmangfoldlovens §§ 7-10. WWF mener at Miljødirektoratet må avslå søknaden fra Total om å få dumpe borekaks med vedheng av olje til sjø, uavhengig rensing gjennom TCC eller ikke.
Envoilution International AS anfører at når samme rensemetode benyttes på land er restproduktene å anse som avfall og må deponeres på godkjent avfallsfylling. Hvis
oljeinnholdet er over 1 % skal det behandles som spesialavfall. En tillatelse til utslipp som omsøkt vil etter Envoilutions mening være å anse som en tillatelse til å bryte
avfallsforskriften. En innvilgelse vil også stride mot Miljødirektoratets mål om BAT og BEP som de har uttrykt at de ønsker skal gjelde. Envoilution mener det er forunderlig hvis en slik søknad innvilges, da det er tilstrekkelig kapasitet på land til å behandle avfallet og deponere restavfallet på en forsvarlig måte. Kravet til oljeinnhold i produsert vann ligger i følge Envoilution på 20 ppm mens en her søker om oljeinnhold som er så høyt at det på land karakteriseres som deponeringspliktig avfall. Søknaden sier heller ikke noe om hvordan man skal håndtere de store mengdene med avfall som oppstår når de borer seksjoner med de største diameterne, og at erfaring fra utlandet viser at man må skipe store mengder til land på grunn av manglende kapasitet. Bruk av TCC-metoden offshore krever et stort kraftbehov, som må drives av strøm fra innretningens gassgenerator. I følge Envoilution tilsier en helhetlig vurdering av miljøaspektene at dette ikke er en forsvarlig
behandling av avfallet, og det vil også hemme utviklingen av ny teknologi for gjenvinning av baseolje.
2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene
Høringskommentarene ble oversendt operatøren for kommentar.
Til Bellonas kommentar om at utslipp av borekaks har vært forbudt siden 1993 påpeker TEPN at de omsøkte utslippene ikke kan sammenliknes med utslippene som pågikk den gangen. Kaks renset i TCC ligner på kaks boret med vannbasert borevæske og oljeinnholdet er lavt. Spesifikasjonene fra valgt leverandør er mindre enn 0,2 % olje og det renses helt ned mot 0,02 %. TEPN sier seg uenig i kommentaren om at teknologien ikke er moden ennå, da dette er en teknologi som har vært benyttet på land i Norge og offshore i
utlandet i en årrekke. All erfaring viser at det ikke vil være et problem å rense kaks til et svært lavt oljeinnhold. Baseoljen som benyttes er i gul kategori og vil brytes raskt ned, og TEPN vil derfor ikke forvente at utslippene fra TCC-enheten vil gi andre miljøpåvirkninger enn det vi i dag har lokalt fra utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske.
Fiskebåt sine kommentarer besvares under Norges Fiskarlag og Per Nettli.
Fiskeridirektoratet bemerker at utslipp av kjemikalier har et akutt forurensningspotensial og forventer at beredskapen rundt dette styrkes. TEPN svarer at deres beredskap mot akutt forurensning er dimensjonert ut fra beredskapsanalyser og at det jobbes kontinuerlig for å unngå akutte utslipp.
Havforskningsinstituttet henviser til overvåkning av villfanget fisk i 2002, 2005, 2008 og 2011, som viser forhøyete nivåer av DNA-addukt i lever hos hyse og torsk, og dette gjelder også referansestasjonene. HI påpeker at dette viser at dette kan indikere at hele
Nordsjøen kan være belastet av PAH-forurensning, og konkluderer med at økte
operasjonelle utslipp ikke bør tillates. TEPN påpeker at baseoljen som benyttes inneholder veldig lave nivåer av aromater (0,0005 %) og ingen PAH. Utslipp av behandlet oljebasert kaks forventes derfor ikke å øke PAH-belastningen til miljøet. I tillegg har baseoljen som skal benyttes lav toksisitet, lavt bioakkumuleringspotensiale og er meget bionedbrytbar (100 % etter 28 dager). TEPN mener derfor at det er liten grunn til å forvente at utslipp av renset kaks vil gi andre påvirkninger enn det vi i dag har fra utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske.
Til Kystverkets kommentar om overvåkning svarer TEPN at de er medlem av NOFO og organiserer sin oljevernberedskap i tett samarbeid med dem og ved bruk av NOFO-
ressurser. Satellittovervåkningen i området rundt Martin Linge er god. Til kommentaren om at Kystverket antar at miljørisiko- og beredskapsanalysen omfatter alle miljø- og
naturressurser i området, bekrefte TEPN at ressurser som potensielt kan bli berørt, er inkludert.
Til Norges fiskarlag sin uttalelse om at det er for lite dokumentasjon til å tillate utslipp av renset kaks, kommenterer TEPN at stresseffekten som fiskarlaget nevner ikke relateres spesifikt til kaks renset vha TCC, men også til kaks boret med vannbasert borevæske. Dette representerer derfor ikke noe nytt. Undersøkelsene som er gjort på TCC-renset kaks viser at slik kaks kan sammenliknes med kaks boret med vannbasert borevæske, og at negative påvirkninger av slike utslipp begrenser seg til lokal påvirkning i det området kakset slippes ut. Videre undersøkelser skal også gjøres for å styrke den dokumentasjonen som foreligger i tillegg til å overholde de kravene som allerede gjelder for overvåkning av miljøet på norsk sokkel.
Til kommentaren fra Dipl. Chem. Per Nettli som henviser til erfaring fra bruk av TCC på land og tilhørende problemer med avløpsrensing, og at det ikke bør gis tillatelse før TCC- prosessen er ferdig utviklet på land, påpeker TEPN at TCC er benyttet i en årrekke av deres leverandør, både på land og offshore. TEPN mener derfor at teknologien kan anses som ferdig utviklet og det er mange års driftserfaring på land i Norge og offshore i
utlandet. TEPN har forespurt leverandøren om de har slike problemer og de kan bekrefte at det ikke er problemer med avløpsrensing.
Til WWFs kommentar om kunnskapsmangler vedrørende effekter av renset kaks i marint miljø, svarer TEPN at de sammen med Norsk Olje og Gass har gjort studier på kaks renset med TCC, og at disse viser at det er liten forskjell på dette og vannbasert kaks. Det er gjort en rekke studier på vannbasert kaks sin påvirkning i det marine miljø, og TEPN mener kunnskapen er god nok. Videre vil ytterligere studier gjøres for å styrke kunnskapen, og det planlegges overvåkning av utslippene på Marin Linge.
Til Envoilution International AS sin kommentar om at en tillatelse til utslipp av renset kaks er en tillatelse til brudd på avfallsforskriften svarer TEPN at de ikke kan se at dette er riktig tolkning av regelverket da utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten offshore styres av aktivitetsforskriften. Det er også normal praksis i dag at kaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske tillates sluppet til sjø. Videre er det ikke tillatt med partikulære utslipp med oljeinnhold over 1 %. For kaks renset offshore er det i dag ikke noen gjeldende praksis, men gjennom flere års drift på land i Norge og offshore utlandet, har anleggene vist at oljeinnholdet etter rensing ligger langt under 1 %. I søknaden er det gitt et svært konservativt øvre estimat på 0,5 % oljeinnhold i renset kaks. Videre påpekes det at oljeinnholdet i vann fra prosessen er høyt sammenliknet med oljeinnholdet i
produsertvann. TEPN viser i sin kommentar til at oljeinnholdet i vann som slippes ut vil være innenfor regelverkets grenseverdi på 30 mg/kg som vektet månedlig gjennomsnitt.
Vann som eventuelt ikke skulle tilfredsstille dette kravet vil bli sendt til land som avfall.
Det påpekes også at det er et stort kraftbehov ved bruk av TCC. TEPN sitt svar på dette er at alternativet er TCC-behandling på land, med tilsvarende kraftbehov og transport i tillegg. TEPN stiller seg videre uforstående til Envoilutions påstand om at bruk av TCC offshore vil hindre utvikling av ny teknologi som kan gjenvinne baseolje på land, da gjenvinning av baseolje for gjenbruk på riggen nettopp er en av fordelene med TCC. TEPN
mener at bruk av TCC ikke strider mot BAT/BEP-prinsippene i de tilfellene der injeksjon ikke er et alternativ.
3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav
Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven § 11 krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT).
Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet.
Vi vil understreke at operatøren plikter å følge prinsippene for risikoreduksjon i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg
(rammeforskriften) § 11. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var- prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven.
Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen.
I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse.
3.1 Utslipp til sjø
Operatøren har søkt om bruk og utslipp av kjemikalier, samt utslipp av borekaks til sjø.
Dette omtales nærmere nedenfor.
Vi vil fremheve målet om nullutslipp som forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. Dette gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann.
Når det gjelder mulige virkninger på naturmangfoldet i sjøen, skal naturmangfoldlovens retningslinjer ligge til grunn for vurderingen. Det følger av naturmangfoldloven § 8 at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I henhold til
eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for
naturmangfoldet i området.
Kunnskapsgrunnlaget om naturressursene i influensområdet til Martin Linge er relativt god.
Grunnlagsundersøkelsen på sjøbunnen rundt Martin Linge har ikke avdekket spesielt sårbar eller verdifull bunnfauna. Feltet ligger heller ikke innenfor områder som i
forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (St.meld. nr. 37 (2012-2013)) er definert som spesielt verdifulle. Miljødirektoratets vurdering er at det ikke er sannsynlig at aktiviteten, med de vilkår som stilles til utslipp og fysisk påvirkning, vil skade naturmangfoldet.
3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier
Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende øko- toksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften § 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp.
Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori.
I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner.
Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori.
Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering.
Vi vil presisere at operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten
TEPN søker om bruk og utslipp av vannbasert borevæske, sement, gjengefett og
vaskemidler, samt forbruk av kjemikalier til opprensking og komplettering, sporstoffer, BOP-væske og hydraulikkoljer i lukkede system.
Stoff i svart kategori
Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå.
Søknaden omfatter 4 oljesporstoffer i svart kategori. Stoffene kategoriseres som svarte på grunn av lav nedbrytbarhet kombinert med høyt bioakkumuleringspotensial. Sporstoffene er designet til å følge oljefasen, og lav nedbrytbarhet vil samtidig si høy stabilitet, noe som er en essensiell egenskap for disse produktene.
Vi finner å kunne gi tillatelse til bruk av kjemikalier i svart kategori basert på nytten av denne bruken for optimal produksjon av brønnene. Vi har lagt vekt på at det er små mengder som ikke slippes til sjø.
Total mengde av innhold av stoff i svart kategori som tillates brukt, er gitt i den vedlagte tillatelsen.
Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt.
Stoff i rød kategori
Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon.
Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige.
I opprinnelig søknad søkte TEPN om utslipp av ett produkt i rød kategori – Ecotrol RD som er et tilsetningsstoff mot filtreringstap i brønner med høy temperatur. I løpet av
søknadsprosessen har operatøren lyktes i å substituere dette produktet med et gult produkt for oljebrønnene. For gassbrønnene skal produktet fortsatt brukes i 8 ½ "- seksjonen, men det vil ikke gå til utslipp da operatøren har valgt å ilandføre den oljebaserte kaksen som genereres fra gassbrønnene.
I tillegg søkes det om forbruk av rødt stoff i sement, vannbasert borevæske, samt små mengder vannsporstoffer. Disse produktene er kategorisert som røde på grunn av den lave nedbrytingen. På grunn av høye krav til stabilitet for sporstoffene er det ikke mulig å finne alternativer i gul kategori. Sementeringskjemikaliet FlexStone er i følge operatøren
nødvendig i brønner som er spesielt utsatt for dramatiske forandringer i trykk og temperatur i forbindelse med komplettering og produksjon fra brønnen. Produktet
inneholder en fleksibel partikkel som gir sementen den armeringen som er nødvendig for å
kunne tåle betydelige belastninger slik at sonene i brønnen isoleres og hindrer
hydrokarboner i å nå overflaten. Produktet D-solver 7 er et tilsetningsstoff i vannbasert borevæske, som skal ødelegge filterkaken og forhindre korrosjonsskader i
reinjeksjonsbrønnen i tida fra brønnen er ferdig boret til reinjeksjon starter opp. TEPN begrunner valget av kjemikaliet med at alternativene vil medføre ekstra riggtid og store kostnader.
Vi finner å kunne gi tillatelse til bruk av stoff i rød kategori basert på operatørens
beskrivelse av behovet for disse stoffene og har lagt vekt på at det vil ikke være utslipp av stoff i rød kategori. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt er gitt i den vedlagte tillatelsen.
Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt.
Stoff i gul kategori
Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige.
Operatøren har søkt om utslipp av 750 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Vår vurdering er at eventuelle mindre miljømessige ulemper ved utslippene oppveies av den samfunnsmessige nytten av tiltaket. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med
søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres.
Stoff i grønn kategori
For stoff i grønn kategori, finnes det en liste under OSPAR-konvensjonen, PLONOR-listen.
Denne lister opp stoffer som brukes og slippes ut offshore og som anses å utgjøre liten eller ingen risiko for miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av 5500 tonn stoff i grønn kategori. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet og vi gir derfor tillatelse til nødvendig bruk og utslipp av stoff i grønn kategori. Vi har ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp
minimeres.
Oljebaserte borevæsker
TEPN søker om å bruke oljebasert borevæske i 14 "-og 8 ½"-seksjonene for Brentbrønnene (gassprodusenter) og i 17 ½ ", 12 ½" og 8 ½"-seksjonene for Friggbrønnene
(oljeprodusenter). Behovet for å bruke oljebasert borevæske er begrunnet med hullstabilitet, behov for å inhibere leirskifer og skifer, borehastighet og høy statisk bunnhullstemperatur for de største seksjonene, samt høy statisk bunntemperatur, brønnkontroll, fare for fastkjøring av borestreng, samt inhibering av leirstein/skifer for den nederste seksjonen for Friggbrønnene. For Brentbrønnene er det i tillegg til disse
faktorene utfordringer med brønnvinkel og horisontalboring som utløser behovet for oljebasert borevæske.
Kaks boret med oljebasert borevæske fra de tre oljebrønnene vil gå til utslipp etter rensing med TCC. Det vil kun benyttes gule og grønne kjemikalier i borevæsken for disse brønnene.
TEPN søker om forbruk av 6716 kg rødt stoff i oljebasert borevæske i produktet Ecotrol RD, til bruk for boring i de tre gassbrønnene, hvor formasjonen har ekstremt høy
permeabilitet. I følge operatøren er dette kjemikaliet nødvendig på grunn av høy
temperatur og behov for et filtertap som er så lavt som mulig for å minimalisere risiko for å kjøre fast borestrengen. Det vil ikke være utslipp av kjemikaliet.
Basert på TEPNs begrunnelse finner Miljødirektoratet å kunne gi tillatelse til bruk av oljebasert borevæske som omsøkt. Det gis ikke tillatelse til utslipp av oljebasert borevæske som vedheng på kaks der det benyttes stoffer i rød kategori i borevæsken.
Kjemikalier i lukkede system
TEPN har søkt om bruk av 5000 kg kjemikalier i svart kategori i lukkede system. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system.
Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte.
Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres.
Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks
Utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske
Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikaliene gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten.
Basert på at det ikke er påvist sårbar bunnfauna i influensområdet er Miljødirektoratets vurdering at det ikke er grunnlag for å stille krav til utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske.
Utslipp av renset kaks boret med oljebasert borevæske
TEPN søker om utslipp av kaks boret med oljebasert borevæske, etter rensing med TCC- teknologien om bord på riggen. Basert på beregninger av hullvolum for de aktuelle boreseksjonene har de estimert utslippet av kaks etter TCC-behandling til 3960 tonn med en maksimal konsentrasjon av borevæske (baseoljen) på 0,5 % som medfører utslipp på om lag 19 tonn oljebasert borevæske. Baseoljen som skal brukes på Martin Linge inneholder kun gule kjemikalier. Operatøren har sendt inn dokumentasjon fra brønner boret med denne teknologien i Storbritannia, som viser lave nivåer, med gjennomsnittlig
oljekonsentrasjon på kaks på 0,032 %. I følge operatøren er utstyrsleverandørens referanseverdi i området 0,03-0,05 vektprosent. Miljødirektoratet forutsetter derfor at mengdene som vil gå til utslipp vil være langt lavere enn det som ble skissert i søknaden.
Utslipp av kaks fra boring med oljebasert borevæske er kjent fra utlandet, bl.a. er den benyttet på britisk sokkel siden 2003. Det er imidlertid første gang Miljødirektoratet behandler en søknad om slikt utslipp. I det følgende vil vi omtale og vurdere dette nærmere.
Vurdering av miljøeffekter
Operatøren har levert et effektstudium på renset kaks utført av AquateamCowi. Det var ikke mulig å skaffe til veie vann fra offshorebehandlet kaks, så studiet er utført med kaks fra TCC-anlegg på land. Torgeir Bakke fra Niva har vurdert rapporten i et teknisk notat av 13. desember 2013. Vurderingen omhandler blant annen en sammenlikning av
miljøegenskapene hos vannbasert kaks og TCC-behandlet kaks. Det er utført giftighetstester på marine organismer, samt bakterietestene MARA og Microtox.
Konklusjonen fra vurderingen er at det "ut i fra resultatene er liten grunn til å forvente at effektene av utslipp av vannbasert borekaks og varmebehandlet oljebasert borekaks vil være vesentlig forskjellige på naturmiljøet og bunnhabitatene. Det ligger imidlertid flere forutsetninger og usikkerheter bak de teoretiske sammenlikningene som ikke kan belyses ved de tilgjengelige data. For å underbygge konklusjonene bedre anbefales det at man kjører parallelle tester med begge typene kaks, fortrinnsvis som simulerte sjøbunnsstudier ved bruk av mesocosmer. Slike tester vil dekke virkningene på naturlig strukturerte
sedimenter med en tilnærmet naturlig bunnfauna og kan også kombineres med utvalgte toksisitetstester. Denne type studier har tidligere gitt verdifull komparativ informasjon om miljøvirkninger av WBM-, SM- og OBM-kaks, som senere har blitt bekreftet gjennom
miljøovervåkningen rundt utslippene."
Nasjonal og internasjonal regulering av oljebasert borevæske
Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften og i OSPAR-konvensjonen som Norge er part til.
OSPAR-konvensjonens vedlegg III regulerer generelt utslipp fra offshore olje- og
gassaktiviteter og fastsetter at landene kan gi tillatelse til utslipp når det i vurderingen om tillatelse skal gis, tas hensyn til relevante beslutninger, anbefalinger med mer under konvensjonen. Dette gjelder også borekaks. OSPAR har siden 1992 hatt særskilte
bestemmelser for utslipp av oljeholdig kaks og borevæske. Beslutning nr. 2003/3 "On the Use of Organic-Phase Drilling Fluids (OPF) and the Discharge of OPF-Contaminated
Cuttings" er gjeldende i dag. Den fastsetter forbud mot utslipp av kaks kontaminert med oljebasert borevæske der konsentrasjonen av olje er mer enn 1 % (vekt) av tørr kaks.
Dette kravet er gjennomført i norsk regelverk gjennom aktivitetsforskriften § 68.
Den refererte OSPAR-beslutning viser også til at det, for å unngå utslipp til sjøen, bør gjennomføres gjenvinningstiltak og at både ilandføring, reinjeksjon og behandling offshore med påfølgende utslipp av renset kaks bør vurderes.
Å gi tillatelse til utslipp av borekaks med oljeholdig vedheng på et lavt nivå er derfor forenlig med OSPAR-regelverket og aktivitetsforskriften § 68 som fastsetter at kaks ikke skal slippes til sjø dersom innholdet av formasjonsolje, annen olje eller basevæske i organisk borevæske er mer enn 10 gram per kg tørr masse.
Vurdering av TCC-metoden
I Norge er TCC-metoden brukt på landbaserte behandlingsanlegg med tillatelse fra Miljødirektoratet i en årrekke. Miljødirektoratet anser dette som en ferdig utviklet og velfungerende rensemetode. Det stilles strenge krav til rensing av utslippsvann, og vi er ikke kjent med problemer med å opprettholde lave nivåer av hydrokarboner i
avløpsvannet.
Dagens alternativer til bruk av TCC offshore er ilandføring med påfølgende rensing eller injeksjon. Miljødirektoratet har i utgangspunktet ansett ilandføring eller injeksjon som beste miljømessige metode. Begge metodene har imidlertid miljøulemper i form av energiforbruk og utslipp til luft. Injeksjon av kaks kan i tillegg ha høye tiltakskostnader dersom antall brønner ikke er optimalt i forhold til å utnytte en dedikert kaksinjektor.
Miljødirektoratet finner at operatøren i søknaden har redegjort godt for fordeler og ulemper ved den valgte teknologien, blant annet gjennom klima- og energiregnskap for de ulike alternativene. Vi anerkjenner behovet for bruk av oljebasert borevæske i brønner og seksjoner der vannbasert borevæske ikke gir tilstrekkelig sikker eller effektiv boring. Alle alternativene til håndtering av borekaks med vedheng av oljebasert borevæske er
forbundet med miljøulemper og kostnader. Plan for utbygging og drift av Martin Linge er godkjent med operatørens vurdering av at boring av en dedikert injeksjonsbrønn er teknisk gjennomførbart, men ikke kostnadseffektivt. Alternativene, som er sammenlignet i
søknaden og vurdert av Miljødirektoratet, er derfor behandling og deponering på land mot behandling og utslipp offshore. Landalternativet gir økte utslipp til luft sammenlignet med offshorebehandling. Med den kunnskap som allerede er tilgjengelig finner vi det sannsynlig at utslipp av kaks med mindre vedheng av oljebasert borevæske ikke vil gi større
miljøbelastning enn tilsvarende utslipp av kaks med større vedheng av vannbasert
borevæske. Utslippsmengden vil, med de vilkår som stilles, være begrenset. Vi legger vekt på at det ikke er miljøfarlige komponenter i borevæsken. Siden baseoljen er lett
nedbrytbar forventes derfor kun en kortvarig økning i hydrokarboninnholdet i sedimentet rundt Martin Linge. Fordi kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt har vi likevel valgt å stille en rekke krav til innhenting av opplysninger i vårt vedtak, og resultatene av disse vil bli førende for vedtak i liknende saker i framtida.
Med den rensegrad på TCC som operatøren skal kunne oppnå, mener vi at det, på visse vilkår, er forsvarlig å igangsette begrenset utprøving av TCC og gir derfor tillatelse til dette. Tiltaket er ikke i strid med nasjonalt regelverk eller internasjonale forpliktelser.
Utprøvingen vil kunne få fram dokumentasjon og ytterligere kunnskap som vil gi grunnlag for enda bedre vurdering av totale miljømessige belastninger ved dette alternativet til kakshåndtering.
Vilkår knyttet til utslipp av kaks med vedheng av oljebasert borevæske
Miljødirektoratet understreker at vi i dette vedtaket ikke stiller krav til bruk av en enkelt metode eller teknologi, men til den omsøkte aktiviteten og utslipp som følger av denne.
Vedlagte tillatelse stiller vilkår til utslippsgrenser, kunnskapsinnhenting og overvåkning av mulige effekter. Det er usikkerhet knyttet til mulige effekter av de omsøkte utslippene i sediment og vannsøyle, og dette påpekes også av flere av høringsinstansene. På bakgrunn av føre-var-prinsippet stiller Miljødirektoratet krav til mengde kaks boret med oljebasert borevæske som kan slippes til sjø etter rensing, samt til rensegrad. Operatøren skal ikke slippe ut mer enn 3960 tonn TCC-behandlet kaks, og oljeinnholdet på kaksen skal ikke overskride 0,05 %, som er utstyrsleverandørens referanseverdi. Dette tilsvarer en
oljemengde på 2 tonn. Utslippene skal overvåkes kontinuerlig med prøvetaking hver tredje time. Resultatene skal rapporteres månedlig til Miljødirektoratet.
For 8 ½ "-seksjonen i de tre gassbrønnene som skal bores har det ikke lyktes operatøren å finne gule alternativer til det røde tilsetningsstoffet i borevæsken. Kaks fra disse
seksjonene skal derfor ikke renses for utslipp, men tas til land for videre behandling.
Dersom det oppstår problemer med TCC-anlegget, ved eventuell nedetid eller hvis påkrevd rensegrad ikke oppnås, skal operatøren samle opp kaks for ilandføring også fra de andre brønnene.
Miljødirektoratet ser på den omsøkte kaksrensingen på Martin Linge som et pilotprosjekt og er opptatt av at prosjektet skal generere ny kunnskap som skal kunne brukes ved vurdering av eventuelle framtidige prosjekter offshore. Det stilles derfor krav om utstrakt
miljøovervåkning både under operasjonen og i etterkant, samt at operatøren skal utføre giftighetsstudier og mesokosmosstudier så snart det er generert nok kaks til å utføre dette.
Resultater skal rapporteres så snart de foreligger og senest innen 1. juli 2015. Med
giftighetsstudier menes gjentakelse av testene som er beskrevet i rapporten fra Aquateam (MARA, Microtox, Calanus finmarchicus), samt akutte giftighetstester for Corophium volutator, Skeletonema costatumog Acartia tonsa, som beskrevet i aktivitetsforskriften §
Det skal også gjøres analyser på partikkelstørrelse for hver seksjon som er boret, og det skal gjøres kontinuerlig strømningsmåling. Det skal gjennomføres nye miljørisiko-
vurderinger, spredningsberegninger og sedimentasjonsberegninger basert på de nye dataene når første brønn er ferdig.
Miljøovervåkningen skal omfatte:
Vannsøyleovervåkning ved to blåskjellstasjoner på to dyp for hver av brønnene.
Stasjonene skal være plassert på bakgrunn av strømmåling og spredningsberegning, nedstrøms utslippspunktet for renset kaks.
Havbunnsundersøkelser for å undersøke effekter i sediment (kjemi og bløtbunnsfauna) i 2015 og 2016, fortrinnsvis av samme omfang som i
grunnlagsundersøkelsen fra 2013. Martin Linge var en del av regionale overvåkning i 2013. Det skal foretas en ny overvåkning i 2015 etter 3-4 brønner. Normal
overvåkning skal skje igjen i 2016 og videre som en del av den regionale overvåkningen hvert tredje år.
Program for miljøovervåkning skal sendes Miljødirektoratet innen 15. september 2014.
Operatøren skal rapportere inn resultatene av overvåkningen, og gi sin vurdering av miljøpåvirkning fra aktiviteten. Frist for rapportering er så snart som mulig – dvs. etter hver brønn for vannsøyleovervåkningen og etter ferdigstilt havbunnsundersøkelse i 2015 og 2016.
For de omsøkte utslippene av kaks boret med vannbasert borevæske, stilles det ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften.
3.2 Utslipp til luft
Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO2, NOx, SO2 og VOC fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for produksjonsboringen.
Utslipp av CO2 fra energianlegg om bord på mobil rigg og brønnopprensking er kvotepliktig og reguleres gjennom en særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp. Søknaden er p.t. til behandling. Disse utslippene omtales derfor ikke nærmere her.
Energianlegget om bord på Maersk Intrepid omfatter fire hovedmotorer. TEPN har benyttet standard utslippsfaktorer fra Norsk olje og gass i beregning av NOx-utslippet fra
kraftgenerering. For SOx-utslippet er faktoren beregnet ut fra et svovelinnhold på 0,17 %.
Dieselforbruket er beregnet til ca. 15 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca.
2 år. I forbindelse med opprensking av produksjonsbrønnene vil det bli foretatt nødvendig fakling. Som et konservativt estimat har operatøren beregnet 2000 tonn hydrokarboner til forbrenning fra de tre oljebrønnene og de tre gassbrønnene. Forventet gass inneholder
ikke svovel og det er derfor ikke beregnet SOx-utslipp fra forbrenning av gass. Oljen har et forventet svovelinnhold på 2,3 ppm og SOx er beregnet ut i fra dette. Øvrige faktorer for utslipp er i henhold til Norsk olje og gass sin utslippsveileder.
Estimerte utslipp til luft fra kraftgenerering og brønnopprensking framgår av tabellen nedenfor:
Aktivitet Utslipp (tonn)
CO2 NOx nmVOC SOx
Kraftgenerering 28926 638,8 45,63 31,02
Brønnopprensking 6 brønner
Naturgass 19586 100,4 0,5022 0
Olje 19020 22,2 19,8 0,028
Totalt 38606 122,6 20,30 0,028
I tabellen er utslippene beregnet for hele brønnoperasjonen, dvs varighet ca 2 år.
Selv om utslippene til luft offshore av NOx, nmVOC og SOx ikke antas å medføre
miljøeffekter av betydning, bør de reduseres mest mulig. Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp til luft som omsøkt, jf. tillatelsens punkt 5.1. Kraftgenerering via riggens motorer og fakling fra brønnopprenskinger som skjer via boreriggen anses som en nødvendig del av boreoperasjonene når disse gjennomføres med en flyttbar innretning og den teknologi som er tilgengelig på denne. PUD for Martin Linge er godkjent med dette som løsning. Vår vurdering er derfor at den samfunnsmessige nytten ved gjennomføring av
boreoperasjonene oppveier mulige miljømessige ulemper ved utslippene til luft.
Utslippene til luft skal rapporteres i henhold til gjeldende krav i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. TEPN bes i forbindelse med rapporteringen av utslipp til luft, om å oppgi hvilke utslippsfaktorer som er benyttet ved beregning av disse.
Vi forutsetter for øvrig at TEPN har høy fokus på energieffektivitet og miljømessig gode løsninger for å redusere utslippene til luft.
3.3.1 Energiledelse
For å sikre at energieffektivitet ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om etablering av energiledelse og rapportering av energiforbruk. Et slikt system er en nødvendig forutsetning for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med BAT.
3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning
Operatøren skal i henhold til forurensningsloven § 40 sørge for en nødvendig beredskap for
Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskaps- planer, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal
etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at
nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen.
For boringer der man ikke har kunnskap om oljens egenskaper er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av
dispergeringsmidler og vår tillatelse omfatter ikke slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk av dispergeringsmidler og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling.
Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Når olje og evt kondensat fra Martin Linge er tilgjengelig skal TEPN utføre forvitringsstudier for blant annet å bekrefte dispergerbarhet.
Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av
forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene.
Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og
strandsonen.
Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og
erfaringene fra områdeberedskapen i regionen.
Det er utført en miljørisiko- og beredskapsanalyse i forbindelse med konsekvensutrednings- prosessen i 2011, og denne er oppdatert i 2014. Oppdateringen viser vesentlige endringer i utblåsningsrate og varighet fra gass- og oljereservoaret. De nye analysene viser mulighet for stranding, med korteste drivtid til land på 8 dager i vintersesongen og 12 dager i
sommersesongen. Dimensjonerende utblåsningsrate er 7511 m3/døgn, med vektet varighet 10 dager. Miljørisikoen betegnes som lav, og er under 2 % for alle utvalgte VØK'er
(Verdifulle Økosystem Komponenter). Høyest miljørisiko er beregnet for sjøfugl på åpent
hav i moderat kategori, hvor risikoen er 1,4 % av operatørens akseptkriterier. Resultatene fra miljørisikoanalysen er i søknaden og sammendraget av miljørisikoanalysen presentert som miljørisikoverdier som andel av TEPNs feltspesifikke akseptkriterier. Selv om
sannsynlighetsleddet er viktig ved vurdering av miljørisiko mener Miljødirektoratet at konsekvensbildet bør komme tydeligere fram slik at det er lettere å vurdere de aktuelle miljøeffektene. Miljødirektoratet forventer at TEPN bruker miljørisikoanalysene til å styre sin virksomhet for å redusere risiko så langt som praktisk mulig, selv om miljørisikoen er innenfor akseptkriteriene, jf Styringsforskriften § 11.
Operatørens forslag til beredskap er 9 systemer i barriere 1 (nær kilden og i åpent hav), med responstid 8 timer for første system med fullt utbygd barriere innen 24. For barriere 2 er det beregnet et systembehov på 10 systemer innen 9 dager, og barriere 3 har behov for 10 innsatsgrupper innen 9 dager. Miljødirektoratet mener at robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til styringsforskriften § 5 om barrierer, ikke er tilstrekkelig beskrevet i søknaden. Ved dimensjoneringen av beredskap i kyst- og strandsonen er det i søknaden forutsatt effekt av beredskap i forrige barriere.
Ved fastsettelse av beredskapskrav for denne aktiviteten, har vi spesielt lagt vekt på opplysninger i miljørisikoanalysen om ulikt systembehov i de ulike årstidene. Vi vil derfor stille krav utover operatørens forslag til beredskapsløsninger når det gjelder antall systemer i vintersesongen. Kravet er likt operatørens forslag (9 systemer) i
sommersesongen, men dette må økes til 15 systemer i vintersesongen, basert på redusert systemeffektivitet vinters tid.
4. Frister
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:
Tiltak Frist Henvisning til
vilkår
Rapportering av oljeinnhold på kaks Månedlig 4.2
Mesokosmosforsøk og giftighetsstudier - gjennomføring
Så snart kaksprøver er tilgjengelig
10
Mesokosmosforsøk og giftighetsstudier - rapportering
1.juli 2015 10
Nye miljørisikovurderinger, sprednings- og sedimentasjonsberegninger
Så snart resultatene foreligger
10 Innsending av program for miljøovervåking 15. september 2014 10 Miljøovervåkning - rapportering Se punkt 10 i
tillatelsen
10 Forvitringsstudie av olje og kondensat Så snart tilstrekkelige
prøver foreligger
8.5.1
5. Tilsyn
Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
6. Gebyr
I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at det skal betales et gebyr på for Miljødirektoratets behandling av søknader om tillatelse etter forurensningsloven.
Behandlingen av søknaden er plassert i sats 1 under § 39-4 og utgjør kr 115 800. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato.
7. Klageadgang
Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet.
En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes.
Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.
Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken.
Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.
Med hilsen Miljødirektoratet
Hanne Marie Øren Reidunn Stokke
seksjonsleder senioringeniør
Vedlegg: Tillatelse med vilkår
Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Bellona
Fiskebåt
Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Kystverket
Norges fiskarlag Per Nettli
Statens Strålevern WWF-Norge
Envoilution International AS