Søknad om fornyet utslippstillatelse for Elkem Carbon

Elkem Carbon

INNHOLD

1. SAMMENDRAG AV SØKNADEN ... 1

2. INFORMASJON OM BEDRIFTEN ... 1

3. BESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD... 2

3.1. Kapasitet...2

3.2. Forbruk av råvarer og innsatsfaktorer som kan ha betydning for miljøet... 3

3.3. Energi...3

3.4. Deponier...3

3.5. Utslipp...4

3.6. Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp... 5

3.7. Metode og rensegrad for utstyr for rensing av utslipp... 6

3.8. Tiltak mot variasjon i utslipp og forebygging av utslipp... 7

3.9. Sammenlikning mot BAT (Best Available Techniques)... 7

4. UTSLIPP TIL VANN ... 9

4.1. Prosessvann ... 9

4.2. Vann fra skrubber – svovelrenseanlegg... 9

4.3. Kjølevann ...9

4.4. Sanitærvann... 10

4.5. Avløp fra oljeutskillere ...10

4.6. Avrenning fra uteområder ...10

4.7. Resipienten... 10

5. UTSLIPP TIL LUFT ...11

5.1. Generelt ...11

5.2. Støv ...12

5.3. PAH ...13

5.4. NOx ...13

5.5. CO2...13

5.6. SO2...13

5.7. Tungmetaller... 14

5.8. Diffuse utslipp ... 14

6. GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER ...16

7. KJEMIKALIER OG SUBSTITUSJON ...16

8. STØY...17

9. ENERGI ...18

10. AVFALL ...20

11. FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING ...23

12. VEDLEGG ...24

12.1. Vedlegg nr 1: Informasjon om bedriften... 24

12.2. Vedlegg nr 2: Utslippspunkter og oppsamlingspunkter... 24

12.3. Vedlegg nr 3: Produksjonsbeskrivelse... 24

12.4. Vedlegg nr 4: Flytskjema ...24

12.5. Vedlegg nr 5: Oversikt over avsluttede deponier – rapport NGI...24

12.6. Vedlegg nr 6: Utslipp til vann ... 24

12.7. Vedlegg nr 7: NIVA-rapport – Risikovurdering og overvåking av det nære sjøområdet til Elkem i Kristiansand...24

12.8. Vedlegg nr 8: Utslipp til luft... 24

12.11. Vedlegg nr 11: NIVA-rapport vurdering av miljøeffekter av utslipp fra planlagt SO2 renseanlegg... 24

12.12. Vedlegg nr. 12: SINUS-rapport Støymålinger Elkem Carbon... 24

12.13. Vedlegg nr 13: Energistyringssystem Elkem Carbon... 24

12.14. Vedlegg nr. 14: Definerte fare- og ulykkestilfeller (DFU’er)... 24

1. S

Elkem Carbon søker om fornyelse av eksisterende utslippstillatelse. Elkem Carbon produserer Søderberg elektrodemasse og forings- og tappehullsmasser til ferrolegeringsindustrien, stampemasser til aluminiumsindustrien og oppkullingsmidler for stål- og støperiindustrien.

Søknaden gjelder utslipp fra produksjon av 95 000 tonn kalsinerte produkter, der en stor andel (ca 80%) går til produksjon av ca 97 000 tonn elektrodemasse og stampemasse. De resterende 20%

går til produksjon av Elgraph® og råstoff til katodeproduksjon. Anlegget omfatter 13 kalsineringsovner for varmebehandling av antrasitt og petrolkoks samt transportutstyr og blandemaskiner for produksjon av elektrode- og stampemasser. Produksjonen omfatter også anlegg for håndtering av råmaterialer og produkter.

I løpet av de seneste årene har bedriften halvert PAH-utslippet til luft. Utslippet av PAH til vann er redusert med rundt 97% i forhold til 2000-nivå. Det pågår et aktivt FoU-arbeid for å finne frem til PAH-frie bindere som kan senke PAH-utslippene ytterligere både i produksjonsprosessen og hos ulike sluttbrukere av produktene. Ett biobasert produkt er allerede ferdig uttestet for bruk hos kunder for spesielle anvendelser og små kvantum.

Bedriften planlegger anlegg for varmegjenvinning og svovelrensing for 3 kalsineringsovner på petrolkoks med full effekt i løpet 2018.

Elkem Carbon har ikke eget deponi, og alt avfall leveres til godkjente behandlingsanlegg.

Resultater fra årlig overvåking av sjøresipient viser generelt rask forbedring av tilstand i fjorden, men det er fortsatt til dels høye verdier av PAH fra historisk forurensing i de helt bedriftsnære områdene. Den økologiske tilstanden til bløtbunnsfaunaen i området Fiskåbukta utenfor Elkembukta er generelt god og har vist en betydelig forbedring over tid.

2. I

I vedlegg nr. 1 er det beskrevet informasjon om bedriften i henhold til veileder fra

Miljødirektoratet. I vedlegg nr. 2 er det laget et oversiktsbilde av utslippspunkter og type oppsamling.

Det er pr i dag ingen endring av reguleringsplaner for bedriften.

Alle naboklager til industriområdet logges i en felles database og behandles i avvikssystemet.

Det ble avholdt nabomøte våren 2014 der nærområdet samt de nærmeste velforeninger var invitert. Det ble orientert om bedriftens planer blant annet for planlagt svovelrensing.

En gjennomgang av logg for henvendelser i perioden 2013-2015 viser 4 klager på lukt og 1 på støy som gjelder Elkem Carbon. Alle forhold ligger mer enn 2 år tilbake i tid.

3. B

U

Elkem Carbon holder til på Elkem Fiskaa Teknologipark i Kristiansand sammen med Elkem Solar, Elkem Silicon Materials, Elkem Foundry Products og Elkem Technology. Hele industriparken er ISPS (International Ship and Port Facility Security)-område og godkjent internasjonal havn.

Industriområdet har felles industrivern og egen havn som Elkem Carbon driver.

Elkem Carbon sitt område består av råvarelager, råvaresiloer, kalsineringsovner, transportanlegg for råvarer og kalsinerte produkter, blandemaskiner og ferdigvarelager. Antrasitt, petrolkoks og bindemidler er de viktigste råvarene. Antrasitt og petrolkoks kommer med båt og losses til kai.

Carbon bruker flytende kulltjærebek som bindemiddel. Dette ankommer med båt og losses via lukkede systemer til lagringstanker. Se vedlegg3 for detaljert beskrivelse av

produksjonsforholdene.

Våre produksjonsprosesser møter kravene i nytt regelverk BAT (Best Available Techniques) som skal være gjeldende i Norge senest fra 2020. Nærmere beskrivelse av ny standard finnes i Industrial Emission Directive (IED), Reference Document for the Non-Ferrous Metals Industries, Processes to produce carbon and graphite electrodes, cathodes and shapes, kapittel 10. Dette inkluderer:

 Renseanlegg for lagring/transport av antrasitt og petrolkoks.

 Posefilteranlegg.

 Lagring av bindemiddel inkl. rensemetode for avdampningsprodukter der det benyttes kondensering og scrubber.

 Blandingsprosess inkl. tørrscrubbing; støvinjisering kombinert med posefilter.

 Utslipp fra delprosessene er innenfor de grensene som er beskrevet.

I våre prosesser er petrolkoks/karbonprodukter råvarer og brukes ikke til brensel.

Se også vedlegg 4 for flytskjema for prosessen.

3.1. Kapasitet

Utstyr Antall Årlig tonnasje

Kalsineringsovner 13 95 000 tonn kalsinerte produkter

15 – 20 000 tonn elektrokalsinert petrolkoks 75 – 80 000 tonn elektrokalsinert antrasitt Blandemaskiner 3 97 000 tonn elektrodemasse og stampemasser Pakkeanlegg ECP 1 10 – 20 000 tonn Elgraph®

3.2. Forbruk av råvarer og innsatsfaktorer som kan ha betydning for miljøet Elkem Carbon videreforedler store volum med antrasitt og petrolkoks. Råvarene blir bearbeidet (varmebehandlet) og videre siktet, knust og sortert i ulike fraksjoner til bruk i elektrodemasse, stampemasser og oppkullingsmiddel (Elgraph®).

Råvare/innsatsfaktor Typisk årlig forbruk (tonn)

Antrasitt 80 000

Petrolkoks 20 000

Steinkulltjærebek 1) 22 000

Andre biobaserte og resin bindere 200

Diesel 90 m3

0,2 m3 til kjøring av nødaggregat

Hetolje 2) 3

Vaskeolje 2) 1

1) Bek til elektrodemasse + kaldbinder til stampemasser 2) Utskifting av gammel olje

Andre tilsatsstoffer benyttes i mindre mengder med liten betydning for miljøet.

For alle kjemikalier og hjelpestoffer henvises til vårt stoffkartotek. Elkems stoffkartotek for HMS-datablad er tilgjengelig for alle ansatte via intranett.

3.3. Energi

Prosessen er basert på vannkraft som energikilde og har tilgang på eget vann som kilde for kjølevann. Kalsineringsovnene står for ca 90% av strømforbruket. Totalt energiforbruk i 2015 var 122.628 MWh.

Elkem Carbon har etablert et energistyringssystem som er nærmere beskrevet i kapittel 9.

3.4. Deponier

All egendeponering av avfall ble avsluttet for flere tiår siden. Tomten er senere kartlagt av eksterne konsulenter og det er tinglyst tre deponier på området. NGI konkluderte i 2004 med svært liten risiko for forurensing, se vedlegg 5. Deponiene er tildekket i henhold til plan, og det

foreligger ingen risiko for at mennesker kan komme i direkte kontakt med de deponerte massene.

3.5. Utslipp

Tabellen under viser viktigste utslipp, samt metoder for overvåking og kontroll.

Utslipp Overvåking Tiltak

Støv - Måling etter filter

- Dokumenterte inspeksjonsrunder

- Overvåking av trykkfall over filterposer

- Rensing / posefilter - Resirkulering av støv til prosessen

- Renholdsrutiner og

prosesstiltak (lukkede system) Omfattende utskifting av

«støvende» transportutstyr til lukkede transportsystem Støv diffuse utslipp

- Transport - Fakling

Faste sjekkrunder i fabrikken Fra fakling på

kalsineringsovner – overvåking av fakler

Renholdsrutiner, første linjes vedlikehold av utstyr,

forebyggende VDL Oppsamling av gass fra 3 ovner, kontrollert forbrenning i brennkammer og påfølgende sjøvannsvasking (2018)

SO2 Kontroll med S-innhold i

råvarer (antrasitt og koks) og kalsinerte produkter,

massebalanseberegning av utslipp

- Lavsvovelholdige råvarer (antrasitt og petrolkoks)

- Avgift til Miljøfondet som går til rensetiltak

-Prosjekt svovelrensing på 3 ovner (petrolkoks)

PAH Mengdeproporsjonal

prøvetaker for prosessvann Kvartalsvis måling av utslippspunkter til luft

Månedlige inspeksjonsrunder Overvåking (elektronisk) av PAH-renseanlegg

Rensing av prosessvann

Tørradsorpsjon i posefilter for viktigste bidrag til luft

Eget renseanlegg

(våtskrubber) for lageranlegg til bindemiddel

PAH – diffuse utslipp Avrenning/overflatevann

Stikkprøver av

utslippspunkter, estimering av utslipp basert på

nedbørsmengder og areal Kartlegging av alle

utslippspunkter

Nytt rør for kjølevann Rutiner for lagring av PAH- holdige masser

Rutiner for håndtering av søl fra produksjonen

Rutiner for feiing (våtrens) Håndtering av PAH-holdig avfall

NOx Standard faktorer for fakkel 1)

CO2 Massebalanse, basert på

analyser i råvarer og drift på kalsineringsovner

Kontroll med C i råvarer og produkter

-Unntatt CO2-kvoteordningen pga lavt utslipp

Metan Overvåking av fakler, høy

fokus på jevn drift av ovner Overvåking (kontroll på) antall stanser

Forbedrede rutiner for opp- og nedkjøring av ovner for å redusere avgassing ved stans av ovner

Tungmetaller Analyse av elementer i alle råvarer og i kalsinerte produkter

Oppsamling av gass fra 3 ovner, kontrollert forbrenning i brennkammer og påfølgende sjøvannsvasking (2018)

1) Ref. Venting and flaring. EMEP/EEA emission inventory guidebook 2013. Carlo Trozzi et.al Mengder av ulike utslipp er angitt i kapittel 4 og 5.

3.6. Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp

Elkem Carbon har en ambisiøs målsetting om å bli en støvfri fabrikk:

 Rullerende investeringsplan for utskifting av utstyr som medfører støving

 Førstelinjes vedlikehold for å kartlegge og stoppe støvlekkasjer.

 Etter forsøk med feiebil med høytrykkssteaming i produksjonshallen er dette innført som fast ordning.

 I tillegg er det faste feierutiner for hele fabrikkområdet.

Det planlegges SO2-rensing for gass fra 3 av kalsineringsovnene som benyttes for kalsinering av petrolkoks (høyt svovelinnhold). Utslipp av SO2 fra disse ovnene er forventet redusert med 96%.

Støv, som hittil har gått til luft, vil bli fanget opp i gassen, og det meste av støvet vil gå ut med sjøvannet.

For PAH til luft har det vært en halvering av utslippet i forholdet til grense i utslippstillatelsen.

PAH i prosessvannet er redusert med over 90% til godt under tillatt grense.

Det er gjennomført flere prosjekter for å få kontroll med PAH i overflatevann. Dette omfatter blant annet splitting av rene og forurensede vannstrømmer samt innføring av omfattende feie- og vaskerutiner.

Et pågående ENØK- og automasjonsprogram har redusert strømforbruket på kalsineringsovnene med vel 6% og samtidig gitt stabil drift på ovnene. Dette er oppnådd gjennom tett fokus på alle ledd i produksjonssløyfen. Forbedringene medfører færre stanser og færre tilfeller med utslipp av luktbar uforbrent ovnsgass.

3.7. Metode og rensegrad for utstyr for rensing av utslipp.

Alle våre prosessfiltere er undertrykkfilter.

Filter Typisk volum [Nm3/t]

Filter 1 15000 Posefilter

Filter 2 3300 Posefilter

Filter 3 1700 Posefilter

Filter 6 13000 Posefilter

Filter 14 900 Posefilter

Filter15 2800 Posefilter

Filter 16 950 Posefilter

Filter 101 3000 Posefilter

PAH-rens 6 420 Posefilter

PAH-rens 7 400 Posefilter

Slamutskiller

prosessvann 0 – 8 (vann) Settletank

Oljeutskillere 0 – 2 (vann) Oljeutskiller

Blm 3 35 Posefilter

Scrubber 60 - 90 Våtskrubber

3.8. Tiltak mot variasjon i utslipp og forebygging av utslipp

Elkem Carbon har faste rutiner for feiing av uteområder for å hindre at søl havner til sjø. Alle uteområder feies ukentlig og på inneområdene er det daglig feiing. Støvet samles opp og deponeres på definerte oppsamlingsplasser.

Bedriften har faste rutiner for kontroll og tømming av kummer, oljeutskillere og slamoppsamlere.

All rengjøring av kjøretøy foregår i spylehall med oljeoppsamling.

Det er etablerte inspeksjonsrunder for observasjon av utslipp og forebyggende vedlikehold.

Flytende bindemiddel håndteres i lukkede systemer.

Det er rutiner for lagring og håndtering av avfall.

3.9. Sammenlikning mot BAT (Best Available Techniques)

Våre produksjonsprosesser er beskrevet i Industrial Emission Directive (IED), Reference Document for the Non-Ferrous Metals Industries (BREF), kapittel 10: Processes to produce carbon and graphite electrodes, cathodes and shapes. I BREF-dokumentet er det oppgitt typiske utslippsområder fra de ulike delprosessene.

Det er foreslått en kraftig innstramming på støvutslipp, fra 25 til 5 mg/Nm3. Vi har flere filtre med målinger over 5 mg/Nm3, dette gjelder mindre filtre (< 10 000 Nm3/t) og kun for enkelte

aktiviteter. Det jobbes med å redusere støvutslipp fra filtre.

Utsjekk mot BREF – BAT

Delprosess Teknikker som skal vurderes Status Råvarehåndtering av faste

materialer Posefilter Fuktighet i råvarer hindrer

støving Håndtering av flytende bek ^- Tilbakelufting av tankgasser

- Kondensering - Tørr scrubber - Thermal oxidiser

Oppsamling av all gass fra tanker og kombinasjon med våt scrubber

Kalsinering av antrasitt og

petrolkoks Ingen er oppgitt – refereres til

typiske utslippstall Fakling av avgass, planlegger SO2 og

støvrensing fra koksovner Knusing og sikting av

materialer Posefilter Posefilter

Blanding og utstøpning - Produsere stampe- og

elektrodemasser

- Posefilter

- Tørrskrubber, støv som adsorbent, etterfulgt av posefilter; kan innledes av kondensasjon

- Aktivert koksfilter - Thermal oxidiser

Tørrskrubber, støv som adsorbent, posefilter, kondensasjon

4. U

I vedlegg 6 er det gitt en oversikt over utslipp til vann for de komponenter det søkes utslipp av.

4.1. Prosessvann

Bedriften har utslipp av renset prosessvann til resipient. Prosessvannet går via en settletank. Det er bygget ei målebu hvor det er installert en mengdeproporsjonal prøvetaker av vannet.

Månedlige prøver analyseres for PAH. Mengde prosessvann som slippes ut overvåkes kontinuerlig.

4.2. Vann fra skrubber – svovelrenseanlegg

Det pågår prosjekt med svovelrensing av avgass fra 3 kalsineringsovner, ved bruk av

sjøvannsvasking. Sjøvannet skal slippes ut på 22-27 m dyp ved Fiskå i Kristiansandsfjorden. Ved full drift vil det slippes ut ca 1200 m3 sjøvann pr time. Vannet fra renseanlegget vil inneholde støv.

Støvet vil bli regelmessig analysert og innrapportert i henhold til gjeldende regler for

myndighetsrapportering. I vedlegg 11 er det gjort vurdering av miljømessige effekter av utslipp fra SO2-renseanlegget. Etter at vurderingen ble gjort, er mengde sjøvann økt fra 920 til 1200 m3/h.

Det søkes om utslipp av sulfat fra rensing av svovel og utslipp av suspendert inntil 1,5 mg/l, se vedlegg 6. Dette er betydelig lavere enn kommende EU-krav for suspendert stoff (5 – 35 mg/l)

4.3. Kjølevann

For kjøling av ovner benyttes ferskvann fra eget vann (Fiskåvann). Kjølevannet går i egne kjølesløyfer, og det er bygget eget rør for retur av kjølevann frem til innløp i Fiskåbekken.

Kjølevann : Fiskåvann

Utslippspunkt Fiskåbekken

Mengde [m3/t] 500 – 700

Temperatur 15 – 30

På vinterstid er det målt temperaturøkning i Fiskåbekken på 6 – 7°C etter utslipp av kjølevann.

Det brukes ingen kjemikalier i kjølevannet. Vannet blir heller ikke forurenset av prosessen (lukket sløyfe).

4.4. Sanitærvann

Bedriftens sanitærvann går til kommunalt nett.

4.5. Avløp fra oljeutskillere

Det er oljeutskillere tilknyttet verksteder og områder hvor det kan forekomme olje. Avløp fra oljeutskillere måles 2 ganger i året. Konsentrasjoner på olje i vannet ligger normalt fra 0,5 – 10 mg/l (C10-C40) og dermed langt under grenseverdien på 50 mg/l. Vi har intern grense på 20 mg/l.

4.6. Avrenning fra uteområder

Gode feierutiner med oppsamling av finstoff fra uteområder begrenser utslipp til vann. Det er også rutiner for regelmessig ettersyn og vedlikehold av kummer, rør, takrenner og uteområder som drenerer til overvannet.

Noe av utslippet til luft vil gå til sjø via regnvann. Elkem Carbon holder på med en detaljert kartlegging og måling av avrenning fra alle uteområder for å redusere utslipp av PAH til sjø til et minimum. Blant annet er det i høst gjort en større ombygging med splitting av rene og potensielt forurensede vannstrømmer. Denne ombyggingen til kr 10 mill. vil muliggjøre langt sikrere målinger enn det som tidligere er gjennomført. Det vil også være mulig å gjennomføre rensing ved behov.

Problemstillingen har vært store vannmengder og svært lave konsentrasjoner av PAH (konsentrasjoner rundt målemetodens deteksjonsgrenser).

Råvarene antrasitt og petrolkoks inneholder små mengder med sporelementer. Det er gjort et konservativt overslag på utslipp av prioriterte stoffer gjennom søl av råvarer. Beregningen viser at søl 10 tonn råvarer pr år gir et utslipp på maksimalt 60 gram av det enkelte element. Sannsynlig utslipp er vesentlig lavere. Dette regnes som ubetydelig utslipp.

4.7. Resipienten

Elkem Carbon har gjennomført årlig overvåking av Kristiansandsfjorden siden 2010. Sporadiske målinger har vært gjennomført siden 1983. Arbeidene, inkludert prøvetaking og evaluering har vært gjennomført av NIVA.

En oppdatert risikovurdering av sedimenter og overvåking med vekt på PAH ble publisert i 2014 (NIVA), se vedlegg 7. Resultater fra årlig overvåking av sjøresipient viser generelt rask forbedring av tilstand i fjorden, men det er fortsatt til dels høye verdier av PAH i de helt bedriftsnære områdene. Den økologiske tilstanden til bløtbunnsfaunaen i området Fiskåbukta utenfor Elkembukta er generelt god og har vist en betydelig forbedring over tid.

5. U

Utslipp fra Elkems virksomheter på Fiskå/Vågsbygd har tidligere vært undersøkt både ved bruk av modelleringsverktøy og målinger i nærområdene. Arbeidene ble utført av Det Norske Veritas og fullstendige rapporter er tidligere oversendt Miljødirektoratet (den gang SFT) og har dessuten vært lagt ut til offentlig høring. De samlede utslippene av støv, SO2 og NOx fra Elkem Carbon og Elkem Solar (den gang Elkem Fiskaa) er i dag betydelig lavere (typisk mindre enn 50%) enn da målinger og utslippsmodelleringer ble gjennomført. Tidligere gjennomførte studier kan derfor regnes som gyldige, det vil si at belastningen i hvert fall ikke er høyere enn tidligere vist.

Elkem Carbon deltar i nasjonal moseundersøkelse rundt norske industrier. Undersøkelsen omfatter atmosfærisk nedfall av tungmetaller og kartlegging av tungmetaller og PAH i mose.

Det søkes om utslipp for følgende utslippskomponenter:

1) 3200 kg korresponderer med dagens grense av PAH 16 NS på 400 kg/år Se vedlegg nr. 8 for detaljert underlag om utslippskomponenter til luft.

Utslipp av CO2 og NOx har ikke vært regulert med grenseverdi, men bedriften har rapportert utslipp av dette i flere år. Oversikt over alle utslipp ligger på www.norskeutslipp.no

Utslippskomponent Benevning Utslippsgrense Prosess Omsøkt utslipp Grunnlag

SO2 Tonn/år 1000 Kalsinering 1000 -> 600 Målt/massebalanse PAH 16 NS- til luft Kg/år 400 Blanding 250 Målt / beregnet PAH EPA16 - til luft Kg/år 3200 1) Blanding 2000 Målt / beregnet

PAH B(a)P Mg/Nm3 - Blanding 0,01 BAT-krav

Hg Kg/år 10 Kalsinering 12 Målt/massebalanse

As Kg/år 400 Kalsinering 500 Målt/massebalanse

Cd Kg/år 20 Kalsinering 5 Målt/massebalanse

Pb Kg/år 300 Kalsinering 300 Målt/massebalanse

Ni Kg/år 200 Kalsinering 500 -> 100 Målt/massebalanse

Metan Tonn/år 20

Kalsinering - opp- og nedkjøring

10 Estimert

mg/m3 25 25 -> 5 Målt

Tonn/år 10 5 Målt/beregnet

Støv fra ovner Tonn/år Kalsinering 60 -> 48 Estimert

CO2 1000

tonn/år Kalsinering 20 Massebalanse

NOx Tonn/år Kalsinering 20 Faktor/måling av avgass

Støv Transport

av tørrstoff

Utslipp og beregningsmetoder:

Utslippskomponent Prosess Grunnlag Metode for beregning av utslipp

SO2 Kalsinering Målt/massebalanse Måler svovel i råvarer og kalsinat ukentlig, massebalanse

PAH 16 NS- til luft Blanding Målt / beregnet

Måler i utslippspunkter, beregner utslipp pr batch, ganger med produksjon

PAH EPA16 - til luft Blanding Målt / beregnet

PAH B(a)P Blanding BAT-krav

Hg Kalsinering Målt/massebalanse

Stikkprøver, måler i råvarelaster + kalsinat, beregner utslippsfaktor pr råvare, ganger med forbruk

As Kalsinering Målt/massebalanse

Cd Kalsinering Målt/massebalanse

Pb Kalsinering Målt/massebalanse

Ni Kalsinering Målt/massebalanse Samme som over for bidrag fra antrasitt, for bidrag fra nikkel refereres til forsøk

Metan

Kalsinering, opp-

og nedkjøring Estimert

Antar full forbrenning ved normal drift, utslipp ved ned- og oppkjøring, bruker flyktighet, fuktighet, produksjonshastighet og antall stanser (korte og lange)

Støv

Transport av tørrstoff

Målt Måler utslipp fra filtre iht standard

Målt/beregnet Basert på gjeldende måling for filtre ganget med driftstid for filteret

Støv fra ovner Kalsinering Estimert Bruker måling fra K12 (forbrenningskammer) ganger med antall ovner

CO2 Kalsinering Massebalanse Massebalanse, tar med fuktighet, aske, produksjonshastighet

NOx Kalsinering

Faktor/måling av

avgass Utslippsfaktor for kalsinering av antrasitt og petrolkoks, ganger med driftstid for ovnene

5.2. Støv

Utslipp av støv fra området er kraftig redusert de senere år, først og fremst som følge av

reduksjonen av Silisium produksjon som i dag ligger på ca 25% av tidligere produksjon. I tillegg er det gjort en betydelig forbedring ved at det benyttes avansert utstyr for regelmessig støvsuging av uteområder samt en rekke gjennomførte tiltak for å oppnå en støvfri fabrikk. Den største

støvkilden i dag er askepartikler fra kalsineringsovnene, i størrelsesorden 60 tonn pr år.

Utslipp fra filtre overvåkes og måles gjennom faste inspeksjonsrunder og egne målekampanjer.

Bedriften har egne interne grenser (som ligger på 75% av grenseverdien). Vi overvåker både konsentrasjon av støv fra filtre og månedlig utslipp av støv fra hvert filter. Filtrene måles i henhold til gjeldende standarder, og totalt utslipp fra filteret beregnes basert på driftstid og filtermåling.

Vi har høy fokus på drift av filtre og rutiner som kjører ned produksjon ved utfall av filtre.

Det søkes om redusert grense for totalt utslipp av støv fra filtre i tråd med kommende BAT-krav.

5.3. PAH

Elkem Carbon har halvert utslippet av PAH til luft de siste årene i forhold til grenseverdi. Bedriften overvåker utslipp av PAH gjennom faste inspeksjonsrunder, rutinemessige utslippsmålinger og overvåking av driftsutstyr. Utslipp av PAH kommer fra avdampning fra blandeprosessen der varm bek blandes med kalsinert antrasitt/petrolkoks til elektrode- og stampemasse. Analyser viser at en vesentlig del av PAH-forbindelsene foreligger som lette komponenter som raskt brytes ned i luft (typisk halveringstid; timer/døgn).

5.4. NOx

Samlet utslipp av NOx fra bedriftene på Fiskå ligger i dag på rundt 170-200 tonn i året mot et tidligere nivå på rundt 400 tonn. Herav utgjør utslippet fra Elkem Carbon ca 15 tonn pr år.

Foreliggende rapport «Måling av luftforurensning i omgivelsene Elkem Fiskaa, DNV Rapport nr 98- 3472) konkluderer som følger (vedlegg 9):

 «Månedsverdiene for NO2 var alle under SFT’s anbefalte luftkvalitetskriterium for halvårsmiddelverdi, 50 ug NO2/m3

 Tabell 4 i vedlagte rapport viser verdier fra 2-21 ug NO2/m3. Kun to målinger er over 20 ug NO2/m3

Ettersom utslippene er betydelig redusert siden målingene i omgivelsene ble utført, konkluderes det med at belastningen i dag er enda lavere.

5.5. CO2

Elkem Carbon slipper årlig ut i størrelsesorden 15 000 tonn fossilt CO2. Totalt utslipp kan i praksis ikke reduseres med dagens produksjonsvolum fordi CO2-utslippet kommer fra

kalsineringsprosessen som allerede benytter elektrisk vannkraft som energikilde. Dette i

motsetning til gasskalsinering som benyttes andre steder i verden. Under kalsineringsprosessen blir råvarene antrasitt og petrolkoks varmebehandlet og gjort elektrisk ledende. En overgang til trekull er ikke mulig fordi trekull ikke egner seg for bruk i industrielle elektroder.

5.6. SO2

Samlet utslipp av SO2fra bedriftene på Fiskå varier i dag på et nivå fra 600-1000 tonn pr år mot et tidligere nivå på 750-1000 tonn pr år. Planlagt svovelrensing av tre ovner ved Elkem Carbon fra 2018 vil redusere nivået med om lag 400 tonn pr år.

Foreliggende spredningsberegning (DNV Rapport nr 99-3330) som gjelder tidligere utslippsnivå konkluderer som følger (vedlegg 10):

 «Resultatene viser at bidragene fra de to bedriftene på Fiskå gir lave konsentrasjoner i områdene rundt bedriftene. Det maksimale bidraget til årsmiddelkonsentrasjon er på ca 8 ug/m3, og de maksimale bidragene til timemiddelkonsentrasjon er 44 ug/m³. Bakgrunnskonsentrasjonene i

området er ca 3-5 ug/m³. Til sammenlikning er SFT’s luftkvalitetskriterium for halvårsmiddel 40 ug/m³.

 Konsentrasjonene av SO2ligger således langt under SFT’s anbefalte luftkvalitetskriterier. De beregnede årsmiddelkonsentrasjonene ligger på samme nivå som de målinger som er gjort med passive prøvetakere i 1998..»

Kilden til SO2-utslippet er svovel som finnes i råvarer (antrasitt og petrolkoks). Elkem Carbon prøvetar alle råvarelaster. I tillegg foreligger det 3.parts analyser av lastene fra leverandør. Det måles også svovel i kalsinat, og totalt svovelutslipp beregnes og overvåkes ukentlig. Variasjonen i utslipp mellom ulike år henger både sammen med tilgang på lavsvovelholdige råvarer og hva som produseres.

Utslippsstatistikk for SO2fra Elkem Carbon den seneste tiårsperioden viser et gjennomsnittlig utslipp på 570 tonn pr år - med betydelig variasjoner mellom årene. Variasjonene henger både sammen med endringer i produksjonsvolum og den løpende tilgangen på egnede lavsvovelholdige råvarer. Bedriften søker derfor om å opprettholde dagens utslippsgrense på 1000 tonn pr år for å ta høyde for variasjoner. Det søkes om opprettholdelse av dagens grense frem til oppstart av svovelrenseanlegg.

Elkem Carbon bidrar til å redusere utslipp av SO2i Norge gjennom kvartalsvise innbetalinger til Miljøfondet (SO2-avgift). Bedriften har mottatt tilsagn om investeringsstøtte fra Miljøfondet til planlagt svovelrensing fra 3 kalsineringsovner for petrolkoks. Kalsinering av petrolkoks gir det største bidraget til svovelutslipp (50-60% av utslippet). I forbindelse med dette prosjektet er det gjort en vurdering (NIVA) av miljøeffekter av utslipp fra planlagt SO2 renseanlegg til Fiskåbukta, se vedlegg 11. Det planlegges å bygge anlegget med diffusor, for å redusere innblandingssonens størrelse.

5.7. Tungmetaller

Kilden til tungmetallutslipp er varmebehandlingen av antrasitt og petrolkoks. Det finnes små mengder av elementene i råvarene (ppm-nivå) og noe av dette drives av i kalsineringsprosessen sammen med støvet. Utslippet beregnes ved hjelp av massebalanser.

5.8. Diffuse utslipp

Gjennomførte tiltak for å redusere utslipp:

Avsug fra alle deler av prosessen for det håndteres tørre materialer tilknyttet støvfiltere.

Filterstøvet samles opp og gjenbrukes i prosessen. Det har vært en omfattende utskifting av utstyr for å redusere støving i produksjonsprosessene, for eksempel utbytting av koppelevatorer med lukkede transportskruer.

Prosessene der kulltjærebek brukes er tilknyttet renseanlegg for å redusere utslipp av PAH.

Produktene pakkes på paller og surres i plast før de settes på ferdigvarelager for å forebygge og begrense forurensningen fra diffuse utslipp.

Planlagte tiltak for å redusere utslipp:

Svovelrensing på kalsineringsovner, foreløpig planlagt for 3 kalsineringsovner, vil redusere diffuse støvutslipp fra disse ovnene.

Gule felt i bildet over viser hvor en har diffuse støvutslipp, og rosa felt viser hvor det kan være diffuse PAH-utslipp.

6. G

All egendeponering av avfall ble avsluttet for flere tiår siden. Tomten er senere kartlagt av eksterne konsulenter og det er tinglyst tre deponier på området. NGI konkluderte i 2004 med svært liten risiko for forurensing (vedlegg 6). Deponiene er tildekket i henhold til plan, og det foreligger ingen risiko for at mennesker kan komme i direkte kontakt med de deponerte massene.

I forbindelse med etableringen av Elkem Solar i 2007 ble nær 30 000 tonn med lett/betydelig forurenset masse sanert og levert til Langøya. Det ble samtidig etablert prøvebrønner langs sjøfronten. Analyser over flere år viser svært lav utlekking av forurensende komponenter til sjø.

En oppdatert risikovurdering av sedimenter og overvåking med vekt på PAH ble publisert i 2014 (NIVA), se vedlegg 7. Resultater fra årlig overvåking av sjøresipient viser generelt rask forbedring av tilstand i fjorden, men det er fortsatt til dels høye verdier forurensende forbindelser i

sedimentet i den bedriftsnære Elkembukta.

Den økologiske tilstanden til bløtbunnsfaunaen i området Fiskåbukta utenfor Elkembukta er generelt god og har vist en betydelig forbedring over tid.

7. K

Elkem Carbon har et kartotek for alle kjemiske stoffer og stoffblandinger som finnes i

virksomheten. Bedriften bruker ECO-Online som stoffkartotek. Kjemikalier oppbevares i egne skap.

Her er det verneblad tilgjengelig for de aktuelle stoffer.

Risikovurdering av alle stoffer utføres jevnlig og dokumenteres. I denne risikovurderingen vurderes substitusjon og bruk av stoffene. Dette gjelder både kjemikalier og råvarer.

Elkem Carbon har oversikt over registreringsnummer i REACH for råvarer og produkter.

Bedriften utarbeider sikkerhetsdatablad for alle produkter etter regelverk og på det språk for de landene produktene selges til.

En av råvarene til Elkem Carbon; kulltjærebek, Coal Tar Pitch, High temperature (CAS nr 65996-93- 2) er oppført på kandidatlisten i REACH. Bedriften har jobbet med substitusjon av kulltjærebek i våre produkter i mange år. For stampemasse til aluminiumsindustrien har bedriften utviklet et produkt med et annet bindemiddel, helt uten PAH. Elkem Carbon produserer også foringsmasser til smelterverksindustrien med miljøvennlige bindere. For bindemiddel i elektrodemasse finnes det ikke alternativer til kulltjærebek. Elkem Carbon jobber med dette gjennom forskningsprosjekter.

8. S

Siste gjennomførte ekstern støymåling i nærmiljøet ble gjennomført sommeren 2007 av SINUS, se vedlagt rapport i vedlegg 12. Målingene ble utført ved full drift og ved full driftsstans.

Målepunkt Anslått nivå drift

[dBA] Anslått bakgrunnsnivå

[dBA] Bidrag Elkem Carbon

[dBA]

A – Jaktodden 43 40 40

B- Kjerrheia 44 39 42

C – Slettheia 43 41 39

D - Fiskåtangen 35-38 31-38 32-37

E - Andøya 39-42 36-39 37-39

Målingene viser bakgrunnsstøynivå omkring 40 dBA i alle punkter med unntak av på Fiskåtangen.

Korrigert for bakgrunnsstøyen beregnes Elkem Carbons ekvivalentnivå til å være 39-42 dBA i de mest utsatte målepunktene. Dette er langt under grenseverdien gitt i utslippstillatelsen.

Det har ikke vært vesentlig endringer i produksjonen etter dette.

Det planlegges ny støymåling etter at nytt anlegg for SO2-rensing er i drift.

9. E

Elkem Carbon har etablert et energistyringssystem basert på Norsk Standard, NS-EN ISO 50001:2011. Innføringen er støttet av Enovas program for energiledelse.

Energiforbruket i fabrikken er kartlagt, se figur for fordeling pr produktområde.

Energiforbruket for kalsineringsprosessen står for ca 90% av det totale energiforbruket for fabrikken. Spesifikt energiforbruk for kalsinatet varierer for produktene:

ECP: 1,6 MWh/tonn

ECA-stampemasse: 1,65 - 1,7 MWh/tonn ECA-elektrodemasse: 1,10 – 1,15 MWh/tonn

Det er potensialer for gjenvinning av varme for kalsineringsprosessen, og det pågår prosjekt med varmegjenvinning fra 3 kalsineringsovner.

Gjennom kartlegging og forbedringsarbeid er det definert en rekke tiltak for å oppnå redusert energibruk og gjenvinne overskuddsenergi, se vedlegg 13.

10.A

Elkem Carbon kildesorterer alt avfall og har faste avtaler med godkjente avfallsmottakere.

Industriområdet har felles håndtering av farlig avfall (malingsrester, olje, spraybokser, batterier og lignende). Dette administreres av Elkem Carbon. Bedriften driver ikke selv med deponering eller forbrenning av avfall.

Det føres regnskap på alle avfallstyper og hvem som mottar avfallet. Avfallsmengder rapporteres årlig til Miljødirektoratet.

Elkem Carbon har følgende sortering av avfall fra egen virksomhet som blir sendt til godkjent avfalls- og gjenvinningsanlegg:

Avfallskode

(NS9431) Tekst Carbon Typisk mengde,

tonn

1149 Blandet trevirke 66

1231 Papp, kartong 0,2

1251 Papir/Kontorpapir 0,2

9913 Utsortert brennbart avfall 49

1452 Blandede metaller 180

1504 Kabler og ledninger 1,2

1611 Betong uten armeringsjern 23

1613 Tegl og takstein 12

1671 Aske, slagg, støv 311

1713 Sekker PP 4

6003 Smittefarlig avfall (restavfall fra båter) 1

Elektronisk utstyr, brukte tonerkassetter leveres på felles oppsamling på industriområdet. Dette håndteres på vegne av hele industriområdet av Elkem Solar.

Det er en egen container for farlig avfall for hele industriområdet. Dette organiseres av Elkem Carbon. Hver bedrift deklarerer sitt eget avfall ved levering i container.

Spillolje tømmes i egen beholder for spillolje hvor en har oppsamlingskar.

Andre væsker samles opp på fat eller i IBC-containere, merkes og lagres.

All farlig avfall blir minimum tømt en gang pr år eller oftere ved behov.

Elkem Carbon har følgende sortering av farlig avfall fra egen virksomhet som blir sendt til godkjent avfalls- og gjenvinningsanlegg:

EAL

koder Tekst Avfallskode (NS9431) Typisk mengde,

MT 150202 Absorbenter,

filtreringsmaterialer,tørkekluter 7022 0,3

080111 Maling, lim og lakk 7051 0,3

160504 Spraybokser 7055 0,7

200133 Småbatterier usortert 7093 0,1

161101 Organisk avfall uten halogen 7152 20

170303 Kulltjære og tjæreprodukter 7151 14

130502 Olje og fettavfall 7021 0,1

130308 Spillolje ikke refusjonsberettiget 7012 0,8

130205 Spillolje refusjonsberettiget 7011 3,1

130501 Oljeforurenset masse, utskillere 7022 4,5

160506 Organiske løsemidler uten halogen 7042 0,2

130503 Slam fra oljeutskillere 7022 1,3

130205 Mineralbaserte ikke klorerte

motoroljer- ikke refusjonberettiget 7012 0,6

12112 Olje og fettavfall 7021 0,1

Flytende avfall lagres i egne beholdere med oppsamlingskar i tilfelle lekkasjer. Egen lukket container med oppsamlingskar for malingsrester, oljer, spraybokser, batterier etc.

Tjæreholdig produksjonsavfall oppbevares på fast dekke under tak.

Elkem Carbon har prosedyrer for sikker avfallshåndtering samt eget personell med tildelt ansvar og opplæring.

11.F

Gjennom risikoanalyser har Elkem Carbon kartlagt ulike typer risiko. Scenarioene som avdekkes som skal håndteres av industrivernet kalles Definerte Fare og Ulykkessituasjoner (DFU). Det er etablert tiltakskort for hver DFU, se vedlegg 14. Tiltakskortet beskriver kortfattet hvordan man skal få kontroll over den gitte fare eller ulykkessituasjonen.

I Elkem Carbon er det definert følgende DFU’er:

 Brann i bektank - DFU 14

 Lekkasje av bek fra lagringstanker - DFU 15

 Lekkasje i hetoljeanlegg Carbon - DFU 16

 Brann i hetoljeanlegg Carbon - DFU 17

 Brann i blandemaskin 3-6-7-8 - DFU 18

 Stabsledelse - DFU 22

 Brann i mobilt utstyr - DFU 24

Det er felles industrivern på Elkem Fiskå Teknologipark. Industrivernet stiller i Industrivernklasse 2.

Industrivernet planlegger øvelser ut fra DFU og tiltakskort, og vurderer krav til kompetanse på innsatspersonell. Det fokuseres på korrekt innsats og innsatstid og hver øvelse blir evaluert.

12.V

12.1. Vedlegg nr 1: Informasjon om bedriften

12.2. Vedlegg nr 2: Utslippspunkter og oppsamlingspunkter 12.3. Vedlegg nr 3: Produksjonsbeskrivelse

12.4. Vedlegg nr 4: Flytskjema

12.5. Vedlegg nr 5: Oversikt over avsluttede deponier – rapport NGI 12.6. Vedlegg nr 6: Utslipp til vann

12.7. Vedlegg nr 7: NIVA-rapport – Risikovurdering og overvåking av det nære sjøområdet til Elkem i Kristiansand

12.8. Vedlegg nr 8: Utslipp til luft

12.9. Vedlegg nr 9: DnV rapport – Måling av luftforurensning i omgivelsene 12.10. Vedlegg nr 10: DnV rapport – Spredningsberegninger SO2

12.11. Vedlegg nr 11: NIVA-rapport vurdering av miljøeffekter av utslipp fra planlagt SO2 renseanlegg

12.12. Vedlegg nr. 12: SINUS-rapport Støymålinger Elkem Carbon 12.13. Vedlegg nr 13: Energistyringssystem Elkem Carbon

12.14. Vedlegg nr. 14: Definerte fare- og ulykkestilfeller (DFU’er)