NOU
Myndighetenes håndtering av koronapandemien
Rapport fra Koronakommisjonen
Norges offentlige utredninger 2021: 6
1. Endringer i verdipapirhandelloven Finansdepartementet
2. Kompetanse, aktivitet og inntektssikring Arbeids- og sosialdepartementet
3. Barneliv foran, bak og i skjermen Kulturdepartementet
4. Norge mot 2025 Finansdepartementet
5. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2021 Arbeids- og sosialdepartementet
6. Myndighetenes håndtering av koronapandemien Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Seriens redaksjon:
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Teknisk redaksjon
NOU
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Teknisk redaksjon
Oslo 2021
Norges offentlige utredninger 2021: 6
Myndighetenes håndtering av koronapandemien
Rapport fra Koronakommisjonen
Oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. april 2020 for å gjennomgå og trekke lærdom fra covid-19-utbruddet i Norge.
Avgitt til statsministeren 14. april 2021.
Til statsministeren
Koronakommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. april 2020 for å gjennomgå og trekke lærdom av covid-19-utbruddet i Norge. Kommisjonen gir med dette sin rapport.
Oslo 14. april 2021
Stener Kvinnsland Leder
Astri Aas-Hansen Geir Sverre Braut Knut Eirik Dybdal
Tone Fløtten Rune Jakobsen Toril Johansson
Christine Korme Nina Langeland Egil Matsen
Per Arne Olsen Pål Terje Rørby
Siri Halvorsen Sekretariatsleder Tone Torgersen Anne Kari Haug Helena Eriksson Joakim S. T. Øren Kristian Heggebø Siri Sand Kaastad Hilde Lurås Jostein Askim
Innhold
Del I Innledende del ... 13
1 Prolog – opptakten til de mest inngripende tiltakene i fredstid ... 15
2 Sammendrag ... 22
2.1 Et godt rustet samfunn ... 22
2.2 Kommisjonens hovedbudskap ... 26
2.3 Rapportens deler ... 28
3 Kommisjonens arbeid ... 30
3.1 Oppnevning og sammensetning av kommisjonen ... 30
3.2 Mandatet og kommisjonens avgrensninger av arbeidet ... 30
3.2.1 Mandatet ... 30
3.2.2 Kommisjonens avgrensninger av sitt arbeid ... 32
3.3 Beskrivelse av hvordan kommisjonen har arbeidet ... 35
3.3.1 Rettslige rammer ... 35
3.3.2 Kommisjonsmøter og organisering av arbeidet ... 37
3.3.3 Dokumentinnhenting ... 37
3.3.4 Intervjuer ... 39
3.3.5 Innspill til kommisjonen ... 39
3.3.6 Eksterne utredninger ... 40
3.3.7 Internasjonale sammenlikninger .. 41
3.4 Administrative forhold ... 41
4 Covid-19 – fra utbrudd til pandemi ... 43
4.1 SARS-CoV-2, viruset som forårsaket en pandemi ... 43
4.2 Utviklingen globalt ... 43
4.3 Dødsfall relatert til covid-19 i europeiske land ... 45
4.4 Covid-19-smittetilfeller og sykehusinnleggelser som følge av covid-19 i Nord-Europa ... 45
Del II Beredskap og forberedthet ... 53
5 Generelt om pandemiberedskap 55 5.1 Om allmenn beredskap ... 55
5.1.1 Fire prinsipper for beredskaps- arbeidet i Norge ... 55
5.1.2 Risiko, usikkerhet og dimensjonering av beredskap ... 56
5.1.3 God styring og ledelse i krisesituasjoner ... 57
5.1.4 Læring fra hendelser, øvelser og tilsyn ... 57
5.1.5 Endringer i beredskapen over tid ... 57
5.1.6 Oppgaver i pandemiberedskap .... 58
5.2 Beskrivelse av aktører, roller og ansvar i pandemiberedskap ... 60
5.2.1 Helse- og omsorgsdepartementet 60 5.2.2 Helsedirektoratet ... 60
5.2.3 Folkehelseinstituttet ... 60
5.2.4 CBRNE-senteret ... 60
5.2.5 Direktoratet for samfunns- sikkerhet og beredskap ... 61
5.2.6 Nasjonale samhandlingsorganer for pandemihåndtering ... 61
5.2.7 Kommunene ... 62
6 Statlig pandemiberedskap ... 63
6.1 Statlige risikovurderinger av pandemi ... 64
6.1.1 Overordnete analyser fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ... 64
6.1.2 Helsedirektoratets vurdering av risiko i helse- og omsorgssektoren ... 64
6.1.3 Kommisjonens vurdering av statlige risikoanalyser ... 66
6.2 Statlige planer for helseberedskap og pandemi ... 67
6.2.1 Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer ... 67
6.2.2 Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa ... 68
6.2.3 Planer for håndtering av pandemi i andre sektorer enn helsesektoren ... 69
6.2.4 Kommisjonens vurdering av det statlige planverket for pandemi- håndtering ... 70
6.3 Nasjonale øvelser ... 74
6.3.1 Sivil nasjonal øvelse (SNØ) ... 74
6.3.2 Nasjonale helseøvelser ... 75
6.3.3 Oppsummering og vurdering ... 76
7 Beredskap for smittevern i kommunene ... 77
7.1 Rettslige rammer ... 77
7.2 Planverk og risikovurderinger ... 78
7.3 Beredskapsøvelser i kommunene ... 80
8 Systemer for overvåking og
kunnskapsproduksjon ... 83
8.1 Et helhetlig system ... 83
8.2 Beredskapsregister for løpende oversikt og analyse ... 84
8.3 Testing og rask registrering av smitte i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) . 84 8.4 Oversikt og oppfølging i kommunene ... 85
8.5 Verktøy for smittesporing ... 85
8.6 Kunnskap for krisehåndtering ... 85
9 Mobilisering og omdisponering av personell under kriser som rammer helse- og omsorgstjenesten ... 86
9.1 Erfaringer fra koronapandemien .. 87
9.2 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger ... 88
9.2.1 Kort om begrensninger og uklarheter i regelverket ... 88
9.2.2 Register for personell i beredskap 90 9.2.3 Kriseavtaler ... 91
9.2.4 Fastleger og avtalespesialister ... 91
9.2.5 Tydeligere krav til beredskapsplan- legging ... 92
9.2.6 Økt bruk av medhjelper ... 92
9.2.7 Utvidet mulighet til å gi lisens ... 93
10 Legemiddelberedskap og håndtering under covid-19-pandemien ... 94
10.1 Ansvar for legemiddel- beredskapen ... 94
10.2 Avviklingen av nasjonale legemiddellagre ... 95
10.3 Myndighetenes egen vurdering av legemiddelberedskapen ... 95
10.4 Håndteringen av legemidler under covid-19-pandemien ... 96
10.5 Analyse av de globale markedene for medisinske varer ... 97
10.6 Kommisjonens vurderinger av legemiddelberedskapen og håndteringen ... 98
beredskap ... 102
11.2 Risikovurderinger før covid-19-pandemien ... 102
11.3 Håndteringen av tilgang på smittevernutstyr ... 103
11.3.1 Lite på lager og vanskelig å skaffe utstyr ... 103
11.3.2 Oppstart av arbeidet for å skaffe utstyr i Helsedirektoratet ... 103
11.3.3 Ordning for å skaffe utstyr ledet av Helse Sør-Øst ... 104
11.3.4 Fordeling av smittevernutstyr til kommunene ... 106
11.4 Kommisjonens vurdering av konsekvensene av mangel på smittevernutstyr ... 107
11.5 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger ... 108
11.5.1 Beredskap før krisen ... 108
11.5.2 Håndteringen ... 108
11.5.3 Beredskapen for framtidig krisehåndtering ... 111
12 Vaksine ... 113
12.1 Innledning ... 113
12.2 Beslutninger om å skaffe vaksine til Norge ... 114
12.3 Oppsummering ... 117
13 Internasjonalt samarbeid om overvåking og varsling og pandemiberedskap ... 119
13.1 Varslingssystemer og faglig støtte ... 119
13.2 Kommisjonens vurdering av det internasjonale helsereglementet .. 120
Del III Myndighetenes håndtering av smitte i samfunnet ... 123
14 Forberedelser, nedstenging og strategivalg i første smittebølge ... 125
14.1 Innledning ... 125
14.2 Hendelsesforløpet gjennom den første smittebølgen ... 126
14.3 Målet i den første fasen ... 128
14.3.1 Flate ut smittekurven ... 128
14.3.2 Uenigheter om tiltakene ... 130
14.4 Forventningene om når epidemien ville komme til Norge ... 131
14.4.1 Smitten fra Alpene ... 131
14.4.2 FHIs beregninger av smitteutviklingen ... 131
14.5 Nedstengingen 12. mars ... 133
14.5.1 Ingen planer om å stenge ned ... 133
14.5.2 Initiativ fra Helse- og omsorgs- departementet ... 133
14.5.3 Helsedirektørens tiltaksliste ... 133
14.5.4 Initiativ fra Statsministerens kontor ... 134
14.5.5 FHIs rolle ... 135
14.5.6 Virksomhetene som ble stengt ned ... 137
14.5.7 Stenging av skoler og barnehager 137 14.5.8 Stenging av grensene ... 139
14.6 Kommisjonens vurdering av nedstengingen i mars 2020 ... 139
14.7 Kommisjonens juridiske vurdering av Helsedirektoratets vedtak 12. mars 2020 ... 144
14.7.1 Utredninger i forkant av edtaket ... 145
14.7.2 Regjeringen skulle truffet vedtaket i statsråd ... 146
14.8 Regjeringens valg av strategi ... 148
14.8.1 Rapporten fra Imperial College ... 148
14.8.2 FHIs vurdering av strategier ... 150
14.8.3 Regjeringens beslutning om å «slå ned» ... 151
14.8.4 Kontrollstrategien – TISK og lokale tiltak ... 152
14.8.5 Regjeringen satset på vaksine ... 153
14.8.6 Strategier i skandinavisk perspektiv ... 154
14.9 Kommisjonens vurdering av strategiene ... 157
15 Gjenåpningen etter første smittebølge ... 160
15.1 Gradvis og kontrollert gjenåpning ... 160
15.2 Kunnskapsinnhenting ... 160
15.3 Helsemyndighetenes kontakt med organisasjonene ... 161
15.4 Åpningen av skoler og barnehager ... 163
15.5 Åpning av næringsvirksomhet ... 165
15.6 Åpning av resten av samfunnet ... 165
15.7 Åpning av idretten ... 166
15.8 Åpning av grensene mot utlandet . 167 15.8.1 Innledning ... 167
15.8.2 Åpning for arbeidsreisende ... 167
15.8.3 Åpning for fritidsreiser ... 170
15.9 Kommisjonens vurdering av gjenåpningen ... 171
16 Kommunikasjon ... 175
16.1 Kommunikasjonsstrategier ... 176
16.2 Kommunikasjonstiltak ... 177
16.2.1 Faste pressemøter og pressekonferanser ... 177
16.2.2 Informasjonssider på nett ... 177
16.2.3 FHIs risikorapporter og dags- og ukesrapporter ... 178
16.2.4 Åpenhet om usikkerhet ... 178
16.2.5 Koordinering av kommunikasjonen ... 178
16.2.6 Kommunikasjonen mellom stat og kommune ... 179
16.3 Kommunikasjon rettet mot prioriterte grupper ... 180
16.3.1 Språklige minoriteter ... 180
16.3.2 Personer med nedsatt funksjonsevne ... 182
16.4 Pressen ... 182
16.5 Befolkningens tillit og respons ... 183
16.6 Kommisjonens vurderinger av myndighetenes krise- kommunikasjon ... 185
17 Testing, isolering, sporing og karantene ... 188
17.1 Begreper og regelverk ... 188
17.1.1 Om testing av covid-19 ... 188
17.1.2 Om smittesporing ... 189
17.1.3 Om karantene og isolering ... 190
17.2 «TISK» ... 190
17.2.1 Beredskapsplanene ... 191
17.2.2 Den første rapporten om TISK ... 191
17.2.3 TISK som tiltak i regjeringens strategi ... 192
17.3 Gjennomføringen av TISK ... 192
17.3.1 Testkapasiteten ... 192
17.3.2 Testkriteriene våren 2020 ... 193
17.3.3 Digital smittesporing ... 195
17.3.4 Kommunene og TISK ... 197
17.3.5 Samarbeid og koordinering om TISK ... 199
17.4 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger ... 200
Del IV Kriseorganisering og samhandling ... 203
18 Organisering av forvaltningen . 205 18.1 Statlig forvaltning ... 205
18.1.1 Regjeringen og departementene .. 205
18.1.2 Direktoratene ... 205
krisehåndteringen ... 206
18.4.1 Beredskapssamarbeid ... 206
18.4.2 Informasjonsbehov ... 207
18.4.3 Digital sosial støtte ... 207
18.4.4 Kommisjonens vurdering ... 207
19 Myndighetenes styring og samhandling under koronakrisen ... 208
19.1 Regjeringen ... 209
19.1.1 Opprettholdelse av regjeringens funksjon under pandemien ... 209
19.1.2 Regjeringens behandling av saker relatert til covid-19 ... 211
19.1.3 Kommisjonens vurderinger ... 213
19.2 Lederdepartementene og Kriserådet ... 215
19.2.1 Innledning ... 215
19.2.2 Helse- og omsorgsdepartementet 216 19.2.3 Justis- og beredskaps- departementet ... 217
19.2.4 Kommisjonens vurderinger av lederdepartementene og Kriserådet ... 219
19.3 Ledelse og koordinering av helse- og omsorgssektoren ... 220
19.3.1 Koordinering av sektoren ... 220
19.3.2 Kommisjonens vurdering av koordinering i helse- og omsorgs- sektoren ... 222
19.4 Ansvarsdeling og samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ... 226
19.4.1 Endringer og avklaringer av roller de siste 20 årene ... 226
19.4.2 Rollefordelingen i møte med pandemien ... 227
19.4.3 Kommisjonens vurdering av forholdet mellom Helsedirektoratet og FHI ... 228
19.5 DSB, samvirkekonferanser og andre samordningsarenaer under pandemien ... 232
19.5.1 DSBs roller under pandemien ... 232
19.5.2 Samvirkekonferanser og andre samordningsarenaer ... 233
19.5.3 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger ... 234
19.6 Kommunenes ansvar under covid-19-pandemien ... 235
19.6.1 Kommunenes kriseledelse ... 236
19.6.4 Fylkeskommunene under pandemien ... 241
19.6.5 Samhandling mellom kommunene og staten ... 241
19.6.6 Økonomiske konsekvenser av pandemien for kommune- sektoren ... 243
19.6.7 Kommisjonens oppsummeringer og vurderinger ... 244
19.7 Skandinaviske myndigheters organisering ... 245
20 Stortinget ... 247
20.1 Stortingets håndtering ... 247
20.2 Forholdet mellom Stortinget og regjeringen ... 249
20.3 Kommisjonens vurdering ... 251
Del V Smittevern – rettsstat og demokrati ... 253
21 Smittevernloven ... 255
21.1 Allmennfarlig smittsom sykdom .. 255
21.2 Grunnleggende krav ved iverksetting av smitteverntiltak .... 255
21.3 Organenes ansvar og myndighet . 256 21.4 Kommunens myndighet til å fatte vedtak ... 257
21.5 Helsedirektoratets myndighet til å fatte vedtak ... 258
21.6 Regjeringens særlige fullmakt ... 259
21.7 Forholdet mellom nasjonale og kommunale vedtak ... 260
22 Grunnlov, menneskerettigheter og demokratiske prinsipper .... 261
22.1 Generelt om menneskerettslige forpliktelser ... 261
22.2 Grunnlovsmessige og menneske- rettslige rettigheter ... 262
22.3 Demokratiske prinsipper og forvaltningsverdier ... 264
23 Statlige smitteverntiltak og regelverksutvikling ... 266
23.1 Generelt om regelverksutviklingen under pandemien ... 266
23.1.1 Veiledere og juridiske tolkninger 267 23.2 Ansvar, fullmakter og delegeringer 268 23.3 Anvendelsen av regjeringens fullmaktsbestemmelse ... 270
23.3.1 Hytteforbudet ... 270
23.3.2 Covid-19-forskriften ... 272
23.3.3 Forskrift om digital smittesporing ... 273
23.4 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger ... 274
24 Lokale vedtak etter smittevernloven ... 277
24.1 Når ble vedtakene fattet? ... 278
24.2 Hva ble det fattet vedtak om? ... 278
24.3 Hvem fattet vedtakene? ... 279
24.4 Saksbehandling – hjemmelsgrunnlag, vurderinger og begrunnelse ... 281
24.5 Forholdet mellom statlige og kommunale tiltak ... 282
24.6 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger ... 283
25 Særskilt om besøksforbud i omsorgsboliger og bofellesskap ... 286
25.1 Statlige retningslinjer og veiledninger ... 287
25.2 Omfanget av besøksforbud og besøksrestriksjoner ... 289
25.3 Beslutningsgrunnlag, saksbehandling og vedtaksinstans ... 290
25.4 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger ... 291
26 Koronaloven ... 294
26.1 Regjeringens forslag ... 294
26.2 Stortingets behandling ... 296
26.3 Kommisjonens vurderinger ... 298
27 Rammeavtalen med EU om felles anskaffelser (JPA) ... 299
27.1 Kort om JPA ... 299
27.2 Kravet i Grunnloven om samtykke fra Stortinget ... 300
27.3 Inngåelsen av rammeavtalen ... 300
27.4 Kommisjonens vurderinger ... 302
28 Ble samfunnets grunnleggende prinsipper og rettigheter respektert? ... 304
Del VI Håndtering i helse- og omsorgstjenesten ... 305
29 Spesialisthelsetjenesten under pandemien ... 307
29.1 Innledning ... 307
29.2 Juridisk rammeverk for beredskap i spesialisthelse- tjenesten ... 307
29.3 Sykehusenes beredskap før covid-19-pandemien ... 308
29.3.1 Øvelser etter 2009 ... 308
29.3.2 Smittevernplaner ved inngangen til februar 2020 ... 308
29.3.3 Kommisjonens vurderinger av beredskapen ... 309
29.4 Endrete rammevilkår for sykehusene da smitten spredte seg ... 310
29.4.1 Krav om økt intensivkapasitet og sengekapasitet til covid-19-pasienter ... 310
29.4.2 Endringer i prioritering av helsehjelp ... 311
29.5 Oppskalering av intensiv- kapasitet ... 311
29.6 Innlagte covid-19-pasienter og beredskapssituasjonen i sykehusene ... 316
29.6.1 Innleggelser som følge av covid-19 ... 316
29.6.2 Innlagte covid-19-pasienter og beredskapssituasjonen i sykehusene ... 318
29.7 Aktiviteten i somatisk helsetjeneste ... 319
29.7.1 Samlet aktivitet ... 319
29.7.2 Regionale forskjeller i behandlingsaktiviteten ... 324
29.7.3 Endret aktivitet i sykehusene påvirket grupper av befolkningen ulikt ... 324
29.8 Aktiviteten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ... 329
29.9 Ventetid på behandling i spesialisthelsetjenesten ... 333
29.10 Kommisjonens vurderinger ... 333
30 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten under pandemien ... 335
30.1 Endrete rammevilkår for kommunene da smitten økte ... 335
30.2 Aktiviteten i primærhelse-
tjenesten ... 337
30.2.1 Fastlegetjenesten og legevakten .. 337
30.3 Den kommunale omsorgstjenesten ... 339
30.3.1 Organisering av den kommunale omsorgtjenesten ... 339
30.3.2 De kommunale omsorgtjenestene under pandemien ... 341
30.3.3 Nordiske perspektiver på eldreomsorgens organisering i lys av pandemien ... 344
30.4 Kommisjonens vurderinger ... 346
Del VII Sentrale samfunnsfunksjoner .. 347
31 Sentrale samfunnsfunksjoner .. 349
31.1 Regjeringens liste over kritiske og viktige samfunnsfunksjoner ... 349
31.1.1 Identifisering av kritiske og viktige samfunnsfunksjoner ... 351
31.1.2 Hva ble listen brukt til? ... 352
31.1.3 Kommisjonens vurderinger ... 354
31.2 Hvordan ble de sentrale samfunnsfunksjonene opprettholdt ... 354
31.3 Barnevern ... 355
31.3.1 Utviklingen i bekymringsmeldinger til barnevernet ... 356
31.3.2 Vanskeligere å møtes ansikt til ansikt – dårligere beslutnings- grunnlag i barnevernet ... 357
31.3.3 Svekket kvalitet på barnevernets tjenester? ... 358
31.3.4 Oppsummering og kommisjonens vurderinger ... 358
31.4 Skoler og barnehager ... 359
31.4.1 Stengning og tilstedeværelse ... 360
31.4.2 Erfaringer med hjemmeskole ... 360
31.4.3 Smittevernveiledere ... 361
31.4.4 Gjenåpningen ... 362
31.4.5 Oppfølging av elever med behov for tilpasset opplæring ... 362
31.4.6 Oppsummering og kommisjonens vurdering ... 363
31.5 NAV ... 363
31.5.1 Om dagpenger ... 364
31.5.2 Midlertidige endringer i dagpengeregelverket ... 364
31.5.3 Økt pågang av dagpengesøknader ... 365
31.6 Politi og påtale ... 368
31.6.1 Overordnet om kriminalitetsbildet under pandemien ... 369
31.6.2 Nye og endrete oppgaver ... 369
31.6.3 Særlig om vold i nære relasjoner og overgrep mot barn og unge ... 373
31.6.4 Tiltak for å opprettholde funksjonen ... 376
31.6.5 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger ... 377
31.7 Domstolene ... 378
31.7.1 Tiltak for å opprettholde funksjonen ... 379
31.7.2 Saksavvikling ... 381
31.7.3 Høyesterett ... 384
31.7.4 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger ... 387
31.8 Kriminalomsorgen ... 388
31.8.1 Tiltak for å opprettholde funksjonen ... 389
31.8.2 Karantene, isolasjon og utelukkelse ... 390
31.8.3 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger ... 393
Del VIII Konsekvenser av covid-19 ... 397
32 Konsekvenser av koronapandemien ... 399
33 Helsemessige konsekvenser ... 401
33.1 Konsekvenser av covid-19 ... 401
33.1.1 Smittete ... 401
33.1.2 Døde ... 402
33.1.3 Langtidseffekter av covid-19 ... 404
33.2 Andre helsemessige onsekvenser ... 404
33.2.1 Konsekvenser av endret aktivitet i somatisk spesialisthelse- tjeneste ... 404
33.2.2 Konsekvenser av endret aktivitet i psykisk helsevern og rus ... 406
33.2.3 Konsekvenser av økt bruk av e-konsultasjoner i helsetjenesten . 407 33.2.4 Konsekvenser for de eldste aldersgruppene ... 407
33.2.5 Konsekvenser for personer med funksjonsnedsettelse ... 408
33.2.6 Konsekvenser for den psykiske helsen i befolkningen ... 408
33.2.7 Konsekvenser for levevaner ... 410
33.2.8 Konsekvenser for sosial ulikhet
i helse ... 411
33.3 Kommisjonens oppsummering ... 412
34 Konsekvenser for barn og unge ... 413
34.1 Konsekvenser av tapt utdanning .. 413
34.1.1 Innledning ... 413
34.1.2 Barnehage ... 414
34.1.3 Grunnskole, barnetrinnet ... 416
34.1.4 Ungdomsskole og videregående skole ... 417
34.1.5 Fagskole og høyere utdanning ... 418
34.1.6 Oppsummering og kommisjonens vurderinger ... 419
34.2 Konsekvenser for sårbare barn og unge ... 421
34.2.1 Innledning ... 421
34.2.2 Hvem er de sårbare barna? ... 422
34.2.3 Barn som opplevde bortfall av tjenestetilbudet sitt ... 422
34.2.4 Familier med hjelpebehov ... 422
34.2.5 Stor pågang til hjelpetilbud på nett og telefon ... 423
34.2.6 Mishandling og vold mot barn – fare for mørketall ... 423
34.2.7 Henvendelser til krisesentre ... 424
34.2.8 Sårbare ungdommer og vold og overgrep ... 424
34.2.9 Oppsummering og kommisjonens vurderinger ... 425
35 Økonomiske konsekvenser ... 426
35.1 Makroøkonomiske konsekvenser 426 35.1.1 En krise ulik alle andre ... 426
35.1.2 Historisk kraftig tilbakeslag ... 428
35.1.3 Økonomiske mottiltak dempet fallet ... 429
35.1.4 Tallfesting av kostnaden ... 429
35.1.5 Økonomiske konsekvenser av myndighetenes håndtering ... 431
35.1.6 Norge er mindre rammet økonomisk enn andre land ... 432
35.2 Konsekvenser i næringslivet ... 434
35.3 Konsekvenser i arbeidslivet ... 437
35.3.1 Færre i jobb og svært høy ledighet ... 437
35.3.2 Regelendringer ga økte inntekter til ledige ... 439
35.3.3 Risiko for vedvarende ledighet ... 440
35.3.4 Mange flyttet på hjemmekontor ... 440
35.3.5 Noen grupper jobbet mer ... 441
Del IX Avsluttende del ... 443
36 Epilog ... 445
Referanser ... 446
Vedlegg 4: NIM (2020) Ivaretakelsen av menneskerettighetene ved håndteringen av utbruddet av covid-19.
Norges institusjon for menneskerettigheter.
Vedlegg 5: Eirik Holmøyvik (2020) Utgreiing av statsrettslege spørsmål i samband med styresmaktenes handtering av Covid-19. Det juridiske fakultet/UiB.
Vedlegg 6: Nora Clausen, Reidar Dischler, Jostein Solvær Danielsen og Ola Gaute Aas Askheim (2020) Norsk koronamonitor. Sammenstilling av utvalgte indikatorer til Koronakommisjonen. Novem- ber 2020. Opinion.
Vedlegg 7: Svenn-Erik Mamelund (2020) Spanskesyken og COVID-19: Hvem er mottakelige, hvem blir smittet og hvem overlever? AFI/OsloMet.
Vedlegg 8: Odd Jarl Borch (2020) Hva kjennetegner gode beredskapssystemer? Tiltak for bedre beredskap i større tverrsektorielle hendelser basert på erfaringer fra covid-19-pandemien 2020. Refleksjons- notat for Koronakommisjonen. Nord universitet.
Vedlegg 9: Marthe Indset og Sigrid Stokstad (2020) Kommunenes praktisering av smittevernloven under covid-19-pandemien. Utredning for Koronakommisjonen. NIBR/OsloMet.
Vedlegg 10: Christina Thingvold og Øystein Skogvang (2021) Utredning for beredskapslagring av smitte- vernutstyr, medisinsk-teknisk utstyr og legemidler. Safetec.
Vedlegg 11: Arne Melchior (2021) Global handel og medisinsk beredskap i lys av Covid-19. Rapport til Koronakommisjonen. NUPI.
Vedlegg 12: Frode F. Jacobsen, Cathrine Arntzen, Siri A. Devik, Oddvar Førland, Martin S. Krane, Linda Madsen, Jill-Marit Moholt, Rose Mari Olsen, Laila Tingvold, Oscar Tranvåg, Gudmund Ågot- nes og Irene Aasmul (2021) Erfaringer med covid-19 i norske sykehjem. Senter for omsorgs- forskning.
Vedlegg 13: Gaute Skrove, Willy Lichtwarck, Marie Florence Moufack, Nina Helen Aas Røkkum, Lena Augusta Ulfseth og Bente Heggem Kojan (2021) Konsekvenser av covid-19 for tjenestetilbudet blant sårbare barn og unge. Institutt for sosialt arbeid/NTNU.
Vedlegg 14: Anne Kjersti Befring (2021) Handlingsalternativer, plikter og adgang til beordring. Helseperso- nellressurser under pandemier. Erfaringer med Covid-19 og gjeldende lovgivning. Det juridiske fakultet/UiO.
Vedlegg 15: Kristina Enger, Ingrid Kalsnes, Amir Basic og Kristina Overn Krohn (2021) Kartlegging av besøksrestriksjoner i omsorgsboliger under Covid-19. Rapport til Koronakommisjonen.
Deloitte.
Vedlegg 16: Geir H. M. Bjertnæs, Thomas von Brasch, Ådne Cappelen, Steinar Holden, Erling Holmøy, Olav Slettebø, Pål Sletten og Julia Zhulanova (2021) COVID-19, tapt verdiskaping og finans- politikkens rolle. Utredning for Koronakommisjonen. SSB 2021/13.
Vedlegg 17: Achraf Bougroug, Øyvind Kragh Kjos og Pål Sletten (2021). Økonomisk utvikling gjennom Covid-19. En sammenligning av utvikling i Norge, Sverige og Danmark. SSB 2021/14.
Del I
Innledende del
Figur 1.1 Møte i Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser 12. mars 2020.
Foto: Heiko Junge / NTB
NOU 2021: 6 15
Myndighetenes håndtering av koronapandemien Kapittel 1
Kapittel 1
Prolog – opptakten til de mest inngripende tiltakene i fredstid
En SMS fra statsministeren
Sent på ettermiddagen lørdag 7. mars 2020 sen- der statsminister Erna Solberg en SMS til helse- og omsorgsminister Bent Høie. Hun lurer på om smitteverntiltakene er strenge nok.
I Norge er det registrert 147 tilfeller av covid- 19. Frosta kommune har allerede stengt en barne- hage og en skole etter flere tilfeller av smitte. I Oslo er publikum bedt om å holde seg borte fra Holmenkollen under skifesten samme helg. Uten- riksdepartementet har frarådet reiser til Kina og noen regioner i Nord-Italia, og Helsedirektoratet har innført karantene for reisende fra områder med mye smitte. Ellers er de nasjonale tiltakene å vaske hendene, hoste i albuen og å holde seg hjemme hvis man er syk. Helsedirektøren har dessuten sagt at det er klokt være mer forsiktig med klemming og håndhilsing.
Fortsatt er ingen i Norge blitt så syke av covid-19 at de er lagt inn på sykehus. Men smittetallene sti- ger etter at mange har vært på skiferie i Alpene.
At det var utbredt smitte i Østerrike allerede i vin- terferieukene, kjente verken landet selv, Folkehel- seinstituttet (FHI) eller skituristene til.
I svaret på Solbergs tekstmelding skriver Høie at det er fagfolkene i FHI og Helsedirektoratet som må vurdere behovet for flere tiltak:
Restriksjonene og anbefalingene vil bli stren- gere, men jeg mener at det må være en faglig vurdering når de trappes opp. Men skal ta en ekstra sjekk med FHI/HDIR igjen på at de er enige om nivået fortsatt.
Bent Høie i tekstmelding til Erna Solberg 7. mars 2020
I Nord-Italia har lokale myndigheter flere steder valgt å stenge skoler og offentlige bygninger.
Smitten stiger eksponentielt, og sent lørdag kveld erklærer Italias statsminister nedstenging av flere regioner nord i landet. I Oslo har Statsministerens kontor sendt en bestilling til ambassaden i Roma.
Solbergs medarbeidere vil høre hvilke erfaringer
italienerne har gjort seg med restriksjonene som så langt er innført.
Søndag 8. mars har FHI og Helsedirektora- tet et møte. De er uenige om hvor strenge tiltak det er riktig å innføre nå, og formålet med møtet er å «komme hverandre nærmere i kommunika- sjon». Av referatet går det fram at helsedirektør Bjørn Guldvog vil vurdere å sette et tak på 1 000 deltakere på arrangementer. FHI-direktør Camilla Stoltenberg advarer mot å sette inn tiltak for tidlig:
«Vi må huske på at vi med stor sannsynlighet skal stå i denne situasjonen i lang tid fremover».
Mandag 9. mars får norsk helsepersonell et innblikk i forholdene i Italia. Helsedirektoratet har invitert blant andre professor Giacomo Gras- selli til et webinar for ansatte på norske sykehus.
Grasselli er koordinator for intensivenhetene i Lombardia-regionen. Hans budskap er at tilhø- rerne må varsle sine politiske myndigheter om at tusenvis kommer til å dø dersom de ikke stopper spredningen av viruset. I løpet av få dager blir pre- sentasjonen sett av over 6 000 personer.
Samme dag er det regjeringskonferanse der Stoltenberg deltar sammen med departementsråd Bjørn-Inge Larsen i Helse- og omsorgsdeparte- mentet. De to orienterer regjeringen om FHIs før- ste scenario for smitteutviklingen. Scenarioet indi- kerer at det kan bli behov for 600 intensivplasser på det meste. Larsens plansjer indikerer at det fortsatt er litt tid før epidemien bryter ut her hjemme – at det kan være snakk om 100 dager før landet har de første 1 000 smittetilfellene, men at usikkerheten er stor.
I Finansdepartementet har økonomene begynt å planlegge hvordan de best kan møte epidemien.
Det ser nå ut til at utbruddet kan få store konse- kvenser for verdensøkonomien. For å få en bedre forståelse av utsiktene for smitte og smitteverntil- tak her hjemme har finansråd Hans Henrik Scheel kontaktet departementsråden i Helse- og omsorgsdepartementet. Larsen har videreformid- let henvendelsen fra Scheel til FHI-direktøren.
Finansdepartementet og FHI møtes i Finans- departementet tidlig om morgenen tirsdag
10. mars. Budskapet fra Stoltenberg og hennes kolleger er at det er stor usikkerhet, men at smit- ten kommer til å bre seg i samfunnet. De nevner en rekke mulige tiltak, men det er ingen indika- sjon på at kraftfulle tiltak skal tas i bruk. Scheel beskriver inntrykket fra FHIs presentasjon slik:
Ingen snakket om en «slå ned»-strategi, men en strategi for å begrense og flate ut smitten.
Jeg oppfattet FHI slik at man kunne være fer- dig med pandemien på senhøsten/vinteren, enten fordi den hadde gått gjennom befolknin- gen eller fordi man hadde fått en vaksine.
Hans Henrik Scheel i intervju med kommisjonen 12. januar 2021
Referatet fra morgenmøtet i utbruddsgruppa i FHI 10. mars viser at det er registrert 239 tilfeller av koronasmitte i Norge. Av disse er 158 smittet i utlandet – 104 av dem i Italia, 47 i Østerrike, 5 i Iran, 1 i Kina og 1 i Hong Kong. Nå fraråder Uten- riksdepartementet reiser til hele Italia og til Tirol i Østerrike.
Klokka 10 denne tirsdagen møter helse- og omsorgsministeren i Stortinget for å redegjøre om smittesituasjonen. Overfor Stortinget varsler Høie at smitten kommer til å øke, men han venter at det fortsatt er en stund til det kan bli et stort utbrudd. Dermed er det trolig også en stund til det vil bli aktuelt med tiltak for å redusere kontakt mellom folk, ifølge Høie:
Tiden for den videre utviklingen er usikker, men det planlegges for et scenario der nåvæ- rende fase vil fortsette noen uker til før vi går over i en ny fase med stadig flere importtilfeller og klynger av innenlands smitte. […] I nåvæ- rende fase er hovedvekten på å forebygge import med reisende, oppdage og isolere tilfel- ler tidlig, oppsporing og oppfølging av kontak- ter og gode hygieniske smitteverntiltak i befolkningen. Tiltak for å redusere kontakt- hyppighet er mest relevant når epidemien kom- mer i gang.
Bent Høie i redegjørelse for Stortinget 10. mars 2020
Høie understreker at situasjonen er i stadig utvik- ling, og at rådene kan endres fra dag til dag. I debatten etter Høies redegjørelse etterlyser oppo- sisjonen en klarere ledelse fra regjeringens side.
Leder Siv Jensen i Fremskrittspartiet mener hånd- teringen framstår som «tilfeldig».
Vi må ha klare, tydelige råd og føringer fra myndighetene, som resten av oss følger opp i
hverdagen. Det er i realiteten det dette handler om: trygghet i hverdagen for innbyggerne. Da må vi se lik praksis over hele landet i alle kom- muner, på alle sykehus, på alle flyplasser.
Siv Jensen i Stortinget 10. mars 2020
Også utenfor stortingssalen møter helse- og omsorgsministeren kritikk. Flere leger går ut og krever strengere tiltak, blant annet stenging av skoler og universiteter:
Vi har lyttet til helse- og omsorgsministerens redegjørelse for Stortinget i dag. Vi er ikke beroliget. Norske myndigheter og regjeringen synes kraftig på etterskudd.
Legene Mads Gilbert, Sven Erik Gisvold og Even Holt i innlegg på vg.no 10. mars 2020
Erkjennelse av at viruset vil bli vanskelig å stoppe Etter helse- og omsorgsministerens redegjørelse endrer smittesituasjonen seg raskt.
Om ettermiddagen tirsdag 10. mars er det møte i Beredskapsutvalget mot biologiske hendel- ser (BUB). Ifølge referatet formidler FHI-direktø- ren to vesentlige og nye opplysninger. Det ene er at det nå er oppdaget smitte som ikke kan spores tilbake til utlandet.
Det andre er at det kommer stadig sterkere dokumentasjon på at personer som er smittet av viruset, kan spre smitten videre før de selv får symptomer. Det betyr at viruset vil bli vanskelig å stoppe. Espen Rostrup Nakstad, som på dette tids- punktet er leder for CBRNE-senteret1 ved Ullevål sykehus, sier smittesituasjonen er på et vippe- punkt. Han vil sette inn tiltak nå – ikke om en uke.
Kort tid etter møtet i BUB går det en e-post fra Bent Høies departement til Statsministerens kon- tor med varsel om at tiltak for å redusere kontakt- hyppighet vil komme allerede samme ettermid- dag. Bjørn-Inge Larsen ber regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo informere alle departemen- tene om at helsedirektøren om kort tid vil gå ut med anbefaling om blant annet hjemmekontor og at forsamlinger på mer enn 500 personer bør avly- ses.På pressekonferansen klokka 18 deltar helse- og omsorgsministeren for første gang sammen med helsedirektør Bjørn Guldvog og avdelingsdi- rektør Line Vold i FHI. Her fastslår Vold at «vi er
1 CBRNE-senteret er landets nasjonale behandlingsenhet for CBRNE-medisin. CBRNE er engelsk forkortelse for kje- miske stoffer, biologiske agens, radioaktiv stråling, kjerne- fysisk stråling og brannfarlige/eksplosive kjemikalier.
NOU 2021: 6 17
Myndighetenes håndtering av koronapandemien Kapittel 1
over i en ny fase». Helsedirektøren understreker at «situasjonen er alvorlig». Guldvog får spørsmål fra pressen om hvorfor ikke tiltakene kom tidli- gere. Han svarer slik:
Det var fristende, når veldig mange ønsket at vi skulle komme med det før. Men vi mener at vi må ha en god faglig begrunnelse hver gang vi kommer med et råd.
Bjørn Guldvog på pressekonferanse 10. mars 2020
Ved midnatt har antall registrerte smittetilfeller steget til 459. Ennå er det ikke rapportert om dødsfall.
Løfter om grundige vurderinger
Onsdag 11. mars er det hektisk møteaktivitet for helsetoppene. Guldvog starter arbeidsdagen med et møte med de store arbeidsgiverorganisa- sjonene. Her varsler han at det kan bli aktuelt å stenge skoler, universiteter og virksomheter. Han legger vekt på at slike tiltak vil komme etter
«grundige samfunnsvurderinger».
Han og Stoltenberg deltar også på et møte mel- lom statsministeren og de parlamentariske lederne. I intervjuer med kommisjonen forteller både Solberg og Guldvog at de oppfattet at stor- tingspolitikerne ønsket seg strengere nasjonale tiltak.
Klokka 13.30 møter Guldvog og Stoltenberg i Kriserådet, der alle departementsrådene deltar denne dagen. Guldvog sier at situasjonen er alvor- lig. Han gjentar budskapet fra møtet med arbeids- giverne – at nye tiltak kan komme, men at de skal forberedes:
Flere tiltak er iverksatt og flere er til vurdering.
Formålet er å forberede samfunnet best mulig.
Det er i den forbindelse behov for innspill fra sektorene om hvilke tiltak som kan være aktu- elt å iverksette, og innspill på momenter som bør inngå i vurderingen av tiltak.
Bjørn Guldvog til Kriserådet 11. mars 2020
Klokka 18 holder Høie, Stoltenberg og Guldvog pressekonferanse. Nå har WHO erklært at covid- 19-utbruddet er en pandemi. Høie innleder ved å si at han i dag inviterer til dugnad for å hindre smittespredning: Holde seg hjemme når man er syk. Vaske hendene. Ikke klemme eller håndhilse.
FHI-direktøren fastslår at det har vært en kraf- tig økning i smitten i løpet av det siste døgnet, med 212 nye tilfeller. Hun venter «en relativt skarp økning i antall rapporterte tilfeller framover». Stol-
tenberg forteller om smittetilfellene som ikke kan spores ut av landet.
Helsedirektøren ber folk om ikke å reise til områder med mye smitte. Reisende fra Nord-Italia må i karantene. Han sier vi må forberede oss på at situasjonen vi er i, vil ta tid og er den nye norma- len. Han fastslår at de har planlagt godt, men at det likevel vil bli behov for å ta ting på sparket.
Vi har laget gode planer for de konkrete utfor- dringene vi står overfor nå, men uansett hvor godt vi planlegger, så vil vi ikke greie å forutse alle problemer.
Bjørn Guldvog på pressekonferanse 11. mars 2020
Etter pressekonferansen ber helse- og omsorgs- ministeren og departementsråden om et møte med helsedirektøren. De vil vite hvordan Guldvog tenker rundt situasjonen og hva Helsedirektoratet planlegger av tiltak framover. Dessuten vil de for- midle at han har deres støtte for inngripende til- tak. Det forteller Larsen i intervju med kommisjo- nen.
Litt av formålet med det møtet var å få lyttet av Bjørn (Guldvog), og hvordan han tenkte. For meg var det viktig å gi Bjørn forståelsen av at han hadde ryggdekning for mer inngripende tiltak hos helseministeren og i regjeringen. Det er klart at det er en ganske tung bør å bære for et helsedirektorat å ta de beslutningene som de gjorde den 12. mars.
Bjørn-Inge Larsen i intervju med kommisjonen 21. januar 2021
Ifølge Guldvog anbefaler han i møtet å jobbe fram
«en bredere tiltakspakke» for å slå ned viruset.
FHI-direktøren deltar ikke på møtet, men Bjørn-Inge Larsen ringer henne etterpå og orien- terer om prosessen som er på gang.
Denne kvelden annonserer Danmarks statsmi- nister at landets skoler og barnehager stenges, og at offentlig ansatte sendes hjem.
Guldvog forteller til kommisjonen at han utover kvelden snakker med flere av sine kolleger i Helsedirektoratets ledelse. De blir enige om at en gruppe medarbeidere raskt skal sette sammen et forslag til en konkretisering av en tiltakspakke de kan drøfte på et ledermøte tidlig dagen etter.
«Stuntlisten» utarbeides i løpet av én time fram mot midnatt.
Også i Nordreisa er det hektisk denne kvel- den. Her er det ikke registrert smitte, men kom- munen venter skiturister fra Mellom-Europa og
frykter et utbrudd. Kommunelegen ringer ordfø- reren, og de blir enige om å stenge ned.
Vi besluttet å stenge ned. Jeg skal i hvert fall kunne møte hver innbygger og si at jeg gjorde det jeg kunne. Vi ble lettet da regjeringen besluttet det samme senere den dagen. Vi var bekymret for å stå alene. Hvordan skulle vi håndtere de enorme konsekvensene?
Kommunelege Øyvind Roarsen i Nordreisa i møte med kommisjonen 25. september 2020
En viktig telefon og to e-poster
Statsminister Erna Solberg har informert kommi- sjonen om at hun om kvelden 11. mars tar en tele- fon til helse- og omsorgsministeren og at hun i samtalen etterlyser strengere smitteverntiltak.
Høie informerer henne om tiltakspakken som Hel- sedirektoratet skal utarbeide. Ifølge Solberg snak- ker de også om at hun skal i debatt på Politisk kvarter morgenen etter, og at de blir enige om ikke å gi noen nærmere signaler der om planene framover.
Samme kveld sendes to viktige e-poster. Den ene er til Statsministerens kontor og er fra ambas- saden i Roma. Her er svaret på hvilke erfaringer italienerne har med inngripende tiltak. Stabssjef Lars Øy merker seg at det skaper reaksjoner blant italienere at det kommer stadig nye endringer og innstramminger.
Den andre e-posten kommer til FHI klokka 22.09 og er fra Det europeiske smittevernbyrået (ECDC). I e-posten ligger utkast til ECDCs risikovurdering som skal publiseres den 12. mars.
Her fastslår ECDC at det nå er klare indikasjoner på at viruset smitter fra personer som ennå ikke har fått symptomer. ECDC anbefaler nå strenge tiltak. Stoltenberg videresender e-posten klokka 06.57 morgenen etter til Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Torsdag 12. mars klokka 06.45 får Camilla Stoltenberg en tekstmelding fra Bjørn Guldvog.
Han inviterer henne til å delta på Helsedirektora- tets ledermøte en time senere der de skal disku- tere tiltakslisten.
Vi vil forberede en diskusjon om hva vi kan gjøre i dag og som vi uansett vil måtte gjøre om noe tid. Hvis du hadde hatt anledning hadde det vært fint med en liten koordinering før BUB. Ellers tar vi det der.
Bjørn Guldvog i tekstmelding til Camilla Stoltenberg 12. mars 2020
Stoltenberg sier hun kommer, men melder etter hvert at en taxi er forsinket og at hun ikke rekker det. Hun sier i et intervju med kommisjonen at hun på dette tidspunktet ikke forsto at Helsedirek- toratet planla å sette inn en pakke av tiltak samme dag, og at hun heller ikke leste det ut av meldin- gen fra Guldvog.
Klokka 07.45 innleder Guldvog møtet med å forklare at han har besluttet at Helsedirektoratet i løpet av dagen skal utvikle en kraftfull tiltaks- pakke, og at han ønsker å diskutere det i BUB, der også statsministeren og helse- og omsorgs- ministeren skal være til stede. Det har helsedirek- tøren forklart i en skriftlig redegjørelse til kommi- sjonen.
Rett etter møtet ringer Guldvog til Bjørn-Inge Larsen og orienterer om tiltakene Helsedirektora- tet vil beslutte. Larsen formidler umiddelbart bud- skapet videre til statsråden. I et intervju med kom- misjonen sier Høie dette om samtalen med Larsen denne morgenen:
Jeg hadde da behov for å sjekke med departe- mentsråd Bjørn-Inge Larsen at ikke omfanget av tiltak som direktoratet kom tilbake med, hadde blitt redusert, noe jeg var litt bekymret for. Når man jobber med disse tingene, er det lett å lande på et mindre omfang enn det man hadde som utgangspunkt. Da fikk jeg bekreftet fra Larsen at alle tiltakene vi hadde snakket med Bjørn om, var tatt videre.
Bent Høie i intervju med kommisjonen 26. januar 2021
Tid for å trykke på den store knappen
Mens Guldvog forteller ledelsen i Helsedirektora- tet om sine planer, møtes Erna Solberg og Arbei- derpartileder Jonas Gahr Støre til debatt på Poli- tisk kvarter i NRK. Støre etterlyser en tydeligere linje fra regjeringen og kraftigere nasjonale tiltak.
Støre viser til Danmark, der tiltakene er kraftigere og frontes av statsministeren. Han sier at «det er bedre å gjøre litt for mye tidlig enn å komme bakpå». Solberg sier det kommer til å komme kraftigere råd etter hvert som sykdommen utvikler seg: «Vi kommer til å ha sterkere råd i skritt fremover».
Ifølge referat fra morgenmøtet i FHIs utbruddsgruppe er det nå påvist 621 smittetilfeller i Norge.
Mens Solberg er på Politisk kvarter sender stabssjefen hennes en e-post til Bent Høie med et klart budskap: «Tid for å trykke på den store knappen». Statsministeren står på kopi. I e-posten tar Lars Øy til orde for å gå bort fra den skrittvise
NOU 2021: 6 19
Myndighetenes håndtering av koronapandemien Kapittel 1
tilnærmingen og heller «trykke på den store knap- pen».
I stedet for at det kommer stadig nye knepp fra FHI dag for dag, med opposisjonen og kommu- ner konstant masende om et skritt til, mener jeg vi nå bør legge opp til at dere to i ettermid- dag/kveld varsler at vi nå trykker på den store knappen.
Lars Øy i e-post til Bent Høie og Erna Solberg klokka 07.55
Øy presenterer en lang liste over tiltak han mener bør settes inn: stenging av kinoer, puber, diskote- ker, kantiner, universiteter, «barneskoler og bar- nehager om det ikke frarådes av FHI».
Det vil være bedre å myke opp litt etter hvert, hvis vi mener vi har tatt for hardt i
Lars Øy i e-post til Bent Høie og Erna Solberg klokka 07.55
Svaret fra helse- og omsorgsministeren kommer åtte minutter senere:
Ja, alle disse tiltakene er på listen
Bent Høie i e-post til Lars Øy klokka 08.03
Øy kjenner ikke til møtet Høie hadde med Guld- vog kvelden i forveien. Han spør helse- og omsorgsministeren om tiltakslisten skal lanseres samme dag. Høie svarer etter 20 minutter:
Ja, jeg har bedt HDIR/FHI nå ta stilling til om vi nasjonalt skal innføre de strenge kravene på sosial avstand i dag. Det er min holdning, men jeg må få deres råd. Men de vet hva jeg mener.
Bent Høie i e-post til Lars Øy klokka 08.24
Høie har nå snakket med sin departementsråd og blitt oppdatert om prosessen i Helsedirektoratet.
Han kunne bekrefte overfor meg at det arbei- det som til da ble gjort i Helsedirektoratet hadde et omfang tilsvarende det vi politisk sett forventa, som var det jeg hadde ønsket å sjekke ut.
Bent Høie i intervju med kommisjonen 26. januar 2021
Klokka 08.30 er det møte i BUB i Helsedirektora- tets lokaler, og både statsministeren og helse- og omsorgsministeren er invitert. Det samme er pressen. Da helsedirektør Guldvog tar imot stats- ministeren, rekker de en kort prat før de går inn i møtet. Ifølge Guldvogs forklaring til kommisjonen sier statsministeren «Det er vel i dag vi skal trykke på den røde knappen». Guldvog svarer at
han «inn mot BUB ville anbefale kraftfulle tiltak».
Høie er litt forsinket, og rekker ikke å snakke med Solberg før møtet starter. Han gir henne derfor en lapp for å forsikre seg om at hun er oppdatert om helsedirektørens planer.
Jeg visste […] ikke om Lars Øy hadde fått informert statsministeren om den tilbakemel- dingen jeg hadde gitt ham. Det var noe av årsa- ken til at jeg i dette møtet skrev en liten lapp til statsministeren om at det i dag ville bli trykket på den store røde knappen, slik at hun mentalt skulle være klar over situasjonen i møtet.
Bent Høie i intervju med kommisjonen 26. januar 2021
Da BUB-møtet starter, har Camilla Stoltenberg kommet. Det har også hennes kollega i FHI, smit- teverndirektør Geir Bukholm. De blir klar over at det parallelt med BUB-møtet skal jobbes med til- takspakken. Stoltenberg og Bukholm blir enige om at Bukholm skal delta i det arbeidet, mens Stoltenberg deltar på møtet i BUB.
I et intervju med kommisjonen sier Bukholm at da han kom til møtet, ble han presentert for en liste over tiltak, og at det var vanskelig å få gehør for endringer.
Listen er skrevet på en tavle i møterommet.
Bukholm tar bilde av tavlen og sender til FHI for å få smittevernfaglige vurderinger. FHI får 15 minutter på å svare. Avdelingsdirektør Line Vold svarer at det er usikkerhet om barns smittespred- ning, og at stenging av barnehager og skoler antas å ha store omkostninger for samfunnet. Hun stiller også spørsmål ved flere av de andre sten- gingsforslagene. Bukholm framfører FHIs syn om å anbefale stenging av skoler for de eldste elev- ene, men ikke barneskoler og barnehager. Kon- klusjonen blir likevel at alle skoler skal stenges.
De mest inngripende tiltakene i fredstid
I BUB takker statsministeren utvalgets medlem- mer for innsatsen. Hun sier det har vært en utfor- dring med for mye lokale tilpasninger. I den tidlig- ste fasen av utbruddet var det behov for slike til- pasninger, men nå ønsker hun mer nasjonale føringer på tiltakene som foreslås i Norge. Hun poengterer at det fortsatt er viktig å tenke på hvilke konsekvenser tiltak kan få i et samfunns- økonomisk perspektiv på lengre sikt.
Klokka 09.00 sender Høies departementsråd en tekstmelding til Stoltenberg og Guldvog:
Hei og god morgen. ECDC anbefaler i dag langt mer inngripende tiltak i alle land enn
Norge har innført nå. Vi har behov for en rask vurdering fra FHI og Hdir om hvilke tiltak som bør iverksettes i dag. Trolig behov for tidlig pressekonferanse. Vennligst gi beskjed om at melding er mottatt. Trenger vurdering til 1100.
Vurder å utsette BUB. Bjørn-Inge
Bjørn-Inge Larsen i tekstmelding til Camilla Stoltenberg og Bjørn Guldvog klokka 09.00
I et intervju med kommisjonen forklarer Stolten- berg at det var da hun fikk denne meldingen at det gikk opp for henne at det var aktuelt å iverksette så omfattende tiltak samme dag.
Etter en halvtimes tid forlater Solberg og Høie møtet sammen med journalistene. Utenfor møte- rommet forteller de pressen om at det ligger an til inngripende tiltak. Slik refereres Høie av NRK:
Nå sitter beredskapsrådet og diskuterer tiltak som kommer til å bli de mest inngripende Nor- ges befolkning har opplevd i fredstid. Det må vi være forberedt på.
Bent Høie ifølge NRK.no klokka 09.49 torsdag 12. mars 2020
Erna Solberg forteller i intervjuet med kommisjo- nen at da hun kommer tilbake på kontoret etter besøket i Helsedirektoratet, får hun beskjed fra kunnskapsminister Trine Skei Grande om at Utdanningsdirektoratet har anbefalt en nasjonal stenging av alle skoler og barnehager. Kunn- skapsministeren ønsker selv å offentliggjøre det, men får foreløpig beskjed om ikke å gå ut med det.I regjeringen er det ingen andre enn statsmi- nisteren og helse- og omsorgsministeren som er orientert om planen de to nettopp har annonsert overfor pressen. Rundt klokka 09.45 sender Høie en tekstmelding til stabssjefen ved Statsmi- nisterens kontor og ber om at han sender melding til regjeringens medlemmer. Budskapet er at det blir pressekonferanse klokka 14 samme dag der Høie og Solberg vil varsle «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid».
I Helsedirektoratet jobber de fortsatt med å konkretisere listen over tiltak som skal annonse- res på pressekonferansen. I en tekstmelding til Høie litt før klokka 10 etterlyser Lars Øy fagfolke- nes tiltaksliste.
Erna lurer på når vi får forslag til tiltak. Både for å kunne forberede oss og for å kunne mene om det også er de riktige? Hun var også opptatt
av at ikke bare helsepersonellets barn må pas- ses på, også andre viktige samfunnsfunksjoner.
Lars Øy i tekstmelding til Bent Høie omkring klokka 09.45
Høie svarer slik:
Ja, tiltakene kommer før kl 1300. Det hun tar opp er ivaretatt. Så kan vi gjøre justeringer i møte klokka 1300
Bent Høie i tekstmelding til Lars Øy omkring klokka 09.45
Meldingen til regjeringens medlemmer om ned- stengingen går ut noen minutter før halv elleve.
Kort tid etter får også regjeringens embetsverk beskjed fra departementsråden i Helse- og omsorgsdepartementet om hva som er på gang:
Vi jobber nå frem mot en pressekonferanse kl 14 […] Jeg vil oversende tiltakslisten så snart den er klar, i hvert fall før pressekonferansen.
Statsministeren og helseministeren har i møte for Beredskapsutvalget for biologiske hendel- ser i dag varslet de mest inngripende tiltakene siden krigen.
Bjørn-Inge Larsen i e-post til øvrige departementsråder klokka 10.38
I e-posten legger han ved rapporten fra ECDC, som en «pekepinn på tiltak som er aktuelle».
ECDC nevner skolestenging, men understreker at det er viktig å ta hensyn til usikkerheten omkring barns rolle i smittespredningen.
Klokka 11.18 sender departementsråden en e- post med det han betegner som en «sjekkliste» til Camilla Stoltenberg, Bjørn Guldvog og assis- terende helsedirektør Geir Stene-Larsen.
Han lurer blant annet på om de har tenkt over hva som bør skje med frisører, spa, fysioterapeu- ter, tannleger og tatoveringssteder. Og om størrel- sen på arrangementer bør begrenses enda mer enn taket på 500 som ble fastsatt på tirsdagen.
Han ber dem si på pressekonferansen at bestefor- eldre ikke bør være barnevakter når barnehager og skoler stenges. Han ber dem også huske å si noe om hvor lenge tiltakene skal vare, og at folk bør unngå hamstring.
Fortsatt er det ikke offentlig kjent at nasjonal skolestenging vil bli annonsert denne dagen.
Klokka 11 går Oslos byrådsleder Raymond Johan- sen ut og varsler stenging av alle skoler i hoved- staden. Bergen har allerede varslet skolestenging.
Kvart på ett kommer NTB med en lekkasje om at nasjonal skolestenging er del av regjeringens plan.
NOU 2021: 6 21
Myndighetenes håndtering av koronapandemien Kapittel 1
Klokka 13 sender Helsedirektoratet den fer- dige listen over tiltak til Helse- og omsorgsdepar- tementet. Både frisører og tatoveringssteder er med blant virksomheter som må stenge, slik Bjørn-Inge Larsen foreslo på «sjekklisten». Fysio- terapeuter og tannleger er ikke på listen – de blir først vedtatt stengt noen dager senere.
Tiltakslisten kommer akkurat i tide til et møte på Statsministerens kontor klokka 13, der Erna Solberg, Bent Høie, Camilla Stoltenberg og Bjørn Guldvog skal forberede pressekonferansen. De gjør ingen endringer i listen fra Helsedirektoratet.
Klokka 14 går Erna Solberg på podiet foran pressekorpset.
Kjære alle sammen. Vi står i en vanskelig tid [...] I dag kommer regjeringen med de ster-
keste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Tiltakene kommer til å ha stor innvirkning på vår personlige frihet. Det er tiltak som griper direkte inn i våre hverdagsliv og hvordan vårt samfunnsliv fungerer. Men nå er altså dette helt nødvendig.
Erna Solberg på pressekonferanse klokka 14
Statsministeren takker partiene for gode innspill, og fastslår at det politiske Norge står samlet om å bruke kraftfulle tiltak. Hun understreker at hun vet at tiltakene blir en belastning for både bedrif- ter og familier og lover å komme med mottiltak.
Klokka 18 trer tiltakene i kraft.
Samme kveld rapporteres det første korona- dødsfallet i Norge.
Figur 1.2 NYE TIDER: Etter pressekonferansen 12. mars der regjeringen varsler de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid, strekker statsminister Erna Solberg fram hånden for å takke FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie stopper dem. Rådet om å unngå å håndhilse er ennå ganske ferskt.
Foto: Lise Åserud / NTB
Kapittel 2
Sammendrag
2.1 Et godt rustet samfunn
Onsdag 26. februar 2020 ble det første tilfellet av covid-19 registrert i Norge. Det markerte starten på det som skulle vise seg å bli den største krisen i Norge siden andre verdenskrig.
Alle deler av samfunnet er berørt. Vaksinering av befolkningen startet ved utgangen av 2020, men mye er fortsatt usikkert. Vi vet ennå ikke når krisen vil være over.
Når kommisjonen avslutter sitt arbeid i midten av mars 2021, er det registrert mer enn 600 covid- 19-relaterte dødsfall i Norge. Rundt 100 000 perso- ner står helt uten arbeid, nesten dobbelt så mange som før pandemien. De inngripende tiltakene har rammet mange hardt. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
Figur 2.1 Antall covid-19-relaterte dødsfall per million innbyggere (horisontal akse) og prosentvis endring i BNP1 (vertikal akse). Utvalgte land. 2020.
1 Målt som forskjell mellom OECDs anslag på BNP-vekst i 2020 gitt i desember 2020 og i november 2019.
2 Fastlands-Norge.
Kilde: ECDC og OECD -14
-12 -10 -8 -6 -4 -2 0
0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800
Norge² Finland Japan
Australia
New Zealand Danmark
Tyskland
Canada
Nederland USA
Sverige
Frankrike
Italia
Storbritannia Spania
Belgia Sør-Korea
Irland
Polen Kina
NOU 2021: 6 23
Myndighetenes håndtering av koronapandemien Kapittel 2
Internasjonale sammenlikninger indikerer like- vel at Norge gjennom 2020 har hatt mindre inngri- pende tiltak innenlands enn mange andre vestlige land.1 Så langt er Norge dessuten blant de vestlige landene som har hatt lavest dødelighet og hvor ver- diskapingen er minst rammet, se figur 2.1.
Norges beliggenhet i utkanten av Europa og at befolkningen bor forholdsvis spredt, har gjort at smitten sprer seg langsommere i Norge enn i mange andre land (OECD 2020a). Kommisjonen mener likevel det er grunnlag for å fastslå at det er andre forhold som er hovedforklaringer på at Norge har lykkes godt så langt. I denne rapporten konkluderer vi med at myndighetene på flere områ- der burde vært bedre forberedt da pandemien ram- met. Vi peker også på svakheter ved hvordan myn- dighetene håndterte krisen underveis. Den over- ordnete vurderingen vår er likevel at myndighe- tene har håndtert covid-19-pandemien godt.
Myndighetene kunne imidlertid ikke lykkes uten oppslutning fra befolkningen. Oppslutnin- gen gjenspeiler flere forhold som gjorde at det norske samfunnet var godt rustet til å håndtere covid-19-pandemien. I dette delkapitlet løfter vi fram særtrekk ved det norske samfunnet som vi mener har rustet oss for en krise.
Tillit og solidaritet
Internasjonale sammenlikninger har over lang tid vist at nordmenn, og innbyggerne ellers i Norden, stoler mer på hverandre og stoler mer på myndig- hetene enn folk i andre land (ESS 2018). Den høye tilliten har vært en styrke i møtet med covid-19-pan- demien. OECD (2020a) trekker fram høy grad av tillit som én forklaring på at smittenivået har vært lavt i Norge. I en tale til folket 18. mars 2020 la stats- minister Erna Solberg vekt på den høye tilliten:
Når friheten har vært truet, har nordmenn gitt alt for hverandre. Dette har gitt landet vårt et fortrinn som er kraftigere enn noe våpen, og mer verdifullt enn noe oljefond: Nemlig at vi stoler på hverandre.
Erna Solberg i TV-sendt tale 18. mars 2020
I ukene før nedstengingen 12. mars 2020 var det en nedgang i andelen av befolkningen som oppga at de hadde tillit til myndighetenes håndtering av
koronaviruset.2 Etter nedstengingen steg tilliten raskt igjen og har siden holdt seg høy gjennom hele pandemien. Uten den tilliten kunne det blitt langt mer krevende for myndighetene å få folk til å følge rådene og påleggene som de kom med. Vi drøfter befolkningens tillit nærmere i kapittel 16.
Særegent for SARS-CoV-2-viruset er at det er forholdsvis ufarlig for dem som er unge og friske, men farlig for dem som er eldre eller har underlig- gende sykdommer. For de unge selv ville det vært en forholdsvis liten risiko med å ha nær sosial kon- takt under pandemien. Men det ville innebære fare for spredning videre til dem som har høy risiko for å bli alvorlig syke hvis de blir smittet. Da det knapt var en russedress å se i gatene i mai 2020, var det et bilde på en generasjon unge som viste solidaritet med eldre og syke. Målinger viser at en høy andel av befolkningen har vært «bekymret for å smitte andre» gjennom covid-19-pandemien.3
Den nordiske samfunnsmodellen
Tidsskriftet The Economist utropte i 2013 den nor- diske modellen til en «supermodell», med henvis- ning til at de nordiske landene gjennomgående skå- rer høyt på forhold som konkurranseevne, helse og livskvalitet.4 Modellen hviler på tre grunnpilarer:
økonomisk styring, offentlig velferdspolitikk og organisert arbeidsliv (Fløtten og Trygstad 2020).
Samfunnsmodellen har vært en styrke for Norge på flere måter i møtet med pandemien.
For det første har de brede velferdsordnin- gene i Norge vært viktige. Særlig gjelder det ord- ningen med full lønn under sykdom. Den har gjort at de fleste arbeidstakere kostnadsfritt har kunnet følge rådet om å holde seg hjemme når de var syke, og gå i karantene hvis de mistenkte smitte.
Det er en risiko for at etterlevelsen av slike råd og pålegg ville vært lavere dersom man tapte penger på å følge dem.5
I 2020 har myndighetene satt inn økonomiske tiltak i et omfang uten sidestykke i moderne norsk historie (Finansdepartementet 2020). En stor del av tiltakene har vært kompensasjon til bedrifter
1 Data fra Oxford covid-19 government response tracker viser at omfang av blant annet skolestenginger og av sten- ging av arbeidsplasser samlet gjennom 2020 har vært min- dre omfattende i Norge enn de fleste andre vestlige land.
Sammenlikningen fanger ikke opp alle sider ved tiltakene, og det er usikkerhet rundt en slik sammenlikning.
2 Det går fram av Helsedirektoratets Koronatracker, som gjennomføres av Mindshare og Respons analyse. Se også figur 14.4 i kapittel 14 i denne rapporten.
3 Fra begynnelsen av september 2020 var følgende spørsmål med i Helsedirektoratets Koronatracker: «I hvilken grad er du bekymret for å smitte andre med koronaviruset». Ande- len som svarte «i stor grad» eller «i svært stor grad» vari- erte mellom 61 og 75 prosent fram til årsskiftet.
4 The Nordic countries. The next supermodel. The Economist 2. februar 2013
5 Sjenerøse sykelønnsordninger begrenser smitte. Fevang og Mamelund i Aftenposten 14. mai 2020.
og arbeidstakere som har mistet inntekter som følge av pandemien. At fellesskapet på den måten bærer deler av inntektstapet for dem som rammes hardest økonomisk, har trolig bidratt til oppslut- ning om myndighetenes håndtering.
Også det etablerte samarbeidet mellom myndig- heter og organisasjonene i arbeidslivet har vært en styrke under denne krisen. Dette trepartssamarbei- det innebærer blant annet at representanter for regjeringen og for arbeidsgiver- og arbeidstakeror- ganisasjonene møtes jevnlig. De kjenner hverandre og har tillit til hverandre. Samarbeidet har i høy grad vært opprettholdt gjennom 2020, og har vært en styrke ved håndteringen av pandemien. Da stats- ministeren hadde innkalt en gruppe av statsråder til et møte i statsministerboligen onsdag 11. mars 2020 for å drøfte økonomiske tiltak, la de også planer for møter med partene i arbeidslivet.6
Inntrykket vi har fått gjennom innspill fra orga- nisasjonene, er at trepartssamarbeidet har hatt flere viktige funksjoner under pandemien. For det første har møtene vært viktige arenaer for partene til å gi innspill om justeringer av smitteverntilta- kene og om økonomiske mottiltak. Innspillene har trolig i seg selv vært viktige også for myndighe- tene, slik at de fikk informasjon om konsekvenser av pandemien og smitteverntiltakene. Det er dessu- ten grunn til å tro at samarbeidet har bidratt til at myndighetene fikk etablert en forståelse og for- ankring i organisasjonene om smitteverntiltakene.
Et godt helsevesen
Helsetjenestene har hatt en sentral rolle under pan- demien. Norge har et godt utviklet helsesystem og scorer høyt på sammenlikninger av helsesystemer på tvers av land. Tilgjengeligheten til helsetjenester er høy, og Norge er blant landene i verden med lavest dødelighet av sykdommer som kan behand- les i helsetjenesten (OECD 2019a). Sammen med Sveits er Norge det OECD-landet som investerer mest i helse målt som andel av brutto nasjonalpro- dukt. Blant OECD-landene har Norge flest prakti- serende sykepleiere og fjerde flest leger i forhold til innbyggertall (OECD 2020a).
Tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvali- tet, uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnivå, bosted og sosial tilhørighet har vært et grunnleggende prin- sipp for norsk helsetjeneste gjennom flere tiår. Norge har godt utbygde primærhelsetjenester som gir til- gang til helsetjenester der folk bor. Kommunene har ansvar for smittevern og folkehelsearbeid. Helse-
systemer med en sterk primærhelsetjeneste virker positivt inn på folkehelsen og levealderen i befolknin- gen (WHO 2018). Under en pandemi er kommunene viktige for å bekjempe smitte i samfunnet, for å gi til- gang på helsetjenester til innbyggerne og for god pleie og omsorg for eldre og kronikere.
Digitalisering og mulighet for hjemmekontor Da Norge stengte ned, flyttet flere hundre tusen arbeidstakere på hjemmekontor (YS 2020).
Arbeidsoppgaver som avisproduksjon, behandling av dagpengesøknader og konsulentvirksomhet ble våren 2020 utført i private kjøkken og stuer.
Det samme ble også undervisning, da alle skoler, universiteter og høyskoler stengte. I kapittel 35 skriver vi om at omtrent halvparten av alle arbeidstakere i Norge flyttet på hjemmekontor i mars 2020.
En avgjørende forutsetning for at det lot seg gjøre, var at nordmenn flest har internettilgang hjemme. Ifølge OECD (2020b) hadde om lag 80 prosent av alle norske husholdninger bredbånds- dekning i 2018. Samtidig har Norge en høy andel jobber som kan utføres på hjemmekontor (Dingel og Neiman 2020). At omtrent halvparten av alle arbeidstakere kunne fortsette å jobbe uten å bruke kollektivtransport og uten fysisk å treffe kolleger, innebar at mye økonomisk aktivitet ble opprett- holdt samtidig som smittevernhensyn ble ivaretatt.
Digitaliseringen av samfunnet var også avgjø- rende for at elever og studenter fikk et undervis- ningstilbud da alle skoler, universiteter og høysko- ler ble stengt. I et intervju med kommisjonen la utdanningsdirektør Hege Nilssen vekt på dette:
Vi er et av de landene i verden som har god infrastruktur og gode tekniske rammer rundt det å kunne ha digital undervisning i stor skala.
Hege Nilssen i intervju med kommisjonen 13. januar 2021
Omstillingsevne og innsats
Gjennom pandemien er det svært mange eksem- pler på at arbeidstakere, organisasjoner og enkelt- mennesker har gjort en innsats langt utover det som kunne forventes. Vi ser blant annet at frivil- ligheten har spilt en viktig rolle for mange under pandemien – både gjennom bistand i beredskaps- arbeidet, kommunikasjon til ulike grupper og i å opprettholde aktivitet og sosial støtte til mennes- ker. Ansatte i helse- og omsorgstjenestene, på sko- lene, i kommunene, i statsforvaltningen og andre offentlige og private virksomheter har vist en for- midabel omstillingsevne og innsats.
6 Det framgår av brev datert 1. juli 2020 fra Statsministerens kontor til Koronakommisjonen.
NOU 2021: 6 25
Myndighetenes håndtering av koronapandemien Kapittel 2
Figur 2.2
P A N D E M I O G H V E R D A G
Å skulle fortelle tre pårørende at bare to av dem kunne slippe inn til en kritisk syk eller døende mor eller far, og da bare én time om gangen, det klarte jeg ikke. Jeg brukte litt av den sunne fornuften vi har på bygda. Jeg var innstilt på å stå i det om det kom reaksjoner på at jeg brøt koronareglementet. Men det gjorde det ikke.
Fra midten av mars til begynnelsen av juli hadde vi koronapasienter på respirator her på sykehuset i Elverum.
Mens resten av Norge gjorde seg ferdig med å klappe for begynte å slappe litt mer av, var altså belastningen like stor hos oss.
Vanligvis kommuniserer vi med hele oss, ikke bare med ord. Det gjør noe med nærheten at man på grunn av smittevernutstyret knapt ser øynene våre, og i alle fall ikke om vi smiler eller er alvorlige. Når koronapasienter våkner med delirium og oppdager at det sitter noe som ser ut som romvesener ved sengen - de pårørende har jo også på fullt smittevernutstyr - er det ikke så lett å roe dem ned.
MARIANNE JØRGENSEN (58), INTENSIVSYKEPLEIER
Når vi har på oss smittevernutstyret, kan vi verken drikke vann eller gå på do. Det varierer hvor lenge hver av oss holder ut; det er fryktelig varmt, og man får lett ganske timers-vaktene. Da drikker jeg ikke på forhånd, og så svetter jeg så mye at jeg kan drikke ordentlig i pausene.
Vaktene kunne bli ganske lange og ensomme. Vi hadde aldri mer enn én pasient på hvert rom, og kunne ikke som ellers åpne døren og gi beskjeder til kolleger. For å kommu-
- nisere skrev vi på gule lapper og hengte på vinduet i døra.
Og så ga vi korte beskjeder på enkle walkie talkier fra Clas Ohlson, uten å utveksle pasientopplysninger.
Det mest frustrerende den første tiden var at det tok så mer, virkelig hadde covid-19. Prøvene måtte sendes til la-
- boratoriet i Lillehammer, og i helgene kunne det ta to døgn på hvert sitt rom, og bare gå inn med fullt smittevernutstyr.
Etter at vi kunne ta hurtigtester på eget sykehus og få svar i løpet av en time, er alt blitt enklere.