Konsekvensutredning Landskap

(1)

Agder Energi Nett AS

Konsekvensutredning Landskap

110 (132) kV Kulia-Leire

Oppdragsnr.: 5203419 Dokumentnr.: 5203419-1-1 Versjon:J03 Dato: 2022-02-28

(2)

Oppdragsgiver: Agder Energi Nett AS Oppdragsgivers kontaktperson: Anne Tove Sløgedal Løvland

Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika

Oppdragsleder: Kai Nybakk

Fagansvarlig: Bjørn Inge Myklebust

Andre nøkkelpersoner: Einar Berg, Ragnhild Strand, Grete Klavenes

J03 2022-02-28 Til bruk EiBer GrKla KNy

B02 2022-02-02 Oppdatert etter kommentar EiBer GrKla KNy

B01 2021-12-15 Til AEN for kommentar BjoMyk, EiBer,

GrKla

EiBer KNy

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(3)

Sammendrag

Det skal bygges ny 110 (132) kV-linje mellom Kulia og Leire transformatorstasjon. Dagens kraftledning skal rives. Det er vurdert to hovedalternativer; ett i dagens trasé og ett i ny trasé langs Fiskåledningen og ny E39.

Det er i tillegg vurdert ulike varianter av disse. Denne fagutredningen beskriver hvordan tiltaket påvirker landskapet i utredningsområdet.

Landskap som kan bli fysisk og visuelt berørt av kraftledningen er inndelt i 8 delområder, der disse med få unntak er vurdert å ha middels verdi, men tre av delområdene i sør er vurdert til lavere verdi enn middels fordi de i større og mindre grad er preget av ny E39 og konsentrasjoner av eksisterende og regulerte næringsområder. Spesielt der ledningen går nær inntil ny E39 vil dette påvirke verdiene i landskapet, men eksisterende kraftledninger, bebyggelse og annen infrastruktur har også innvirkning på verdisettingen.

Kraftledningen får et bredere ryddebelte og høyere master enn dagens linje som rives. Nye master blir i kompositt eller stål /aluminium mot dagens tremaster, men vil få en brun farge som ikke avviker mye fra dagens tremaster. Kraftledningen vil generelt gjøre noe mer ut av seg enn dagens linje.

Påvirkning og konsekvens er på overordnet nivå vurdert for de to systemløsningene nord (systemløsning 1 og omfatter 1.0-alternativene med varianter) og systemløsning sør (systemløsning 2 og omfatter 2.0- alternativene med varianter). Så har man rangert underalternativene innenfor hver systemløsning og funnet beste kombinasjon for hver av disse separat. For detaljer om vurderingene vises det til kapittel 9.

For systemløsning 1 er den beste kombinasjonen av alternativer å bruke alternativ 1.1 fra Kulia til Nodeland, alternativ 1.0 fra Nodeland til Lunde, og alternativ 1.0 fra Lunde til Leire transformatorstasjon.

For systemløsning 2 er den beste kombinasjonen av alternativer å bruke alternativ 2.0 fra Kulia til Monan, alternativ 2.4 fra Monan til Lunde, og alternativ 2.0 fra Lunde til Leire transformatorstasjon.

Systemløsning 2 er rangert foran systemløsning 1 for fagtemaet landskap. At traseen i systemløsning 2 går tett på områder der eksisterende og planlagte inngrep alt i alt er betydelig større enn i systemløsning 1, er vurdert som mer vesentlig enn at traseen er lengre.

Generelt er påvirkningen moderat for alle alternativer, og forskjellen i konsekvenser mellom alternativene liten for fagtema landskap. Samlet konsekvensgrad er vurdert til en minus (-) for foretrukket

alternativkombinasjon både i systemløsning 1 og i systemløsning 2. En viktig grunn til at konsekvensene samlet sett blir små er at det er gevinster ved at store deler av eksisterende ledninger rives. Den nye ledningen utløser også muligheter for sanering/kabling av underliggende nett, men det inngår ikke i fastsettingen av konsekvensgrad.

(4)

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 6

1.1 Bakgrunn 6

1.2 Beskrivelse av tiltaket 6

1.3 Utredningsprogrammets krav 12

1.4 Definisjon av fagtema og avgrensning mot andre tema 12

2 Metode 13

2.1 Metode for utredning av ikke-prissatte konsekvenser 13

2.2 0-alternativet (referansealternativ) 13

2.3 Utredningsområde 13

2.4 Metode for utredning av landskap 15

Kunnskapsinnhenting 15

Inndeling i delområder 15

Vurdering av verdi 16

Vurdering av påvirkning 17

Vurdering av konsekvens 18

Konsekvens av alternativer 19

3 Karakteristiske trekk ved tiltaks- og influensområdet 20

4 Kulia – Leire. Verdivurdering 21

4.1 Delstrekning Kulia transformatorstasjon – Lunde 21

Delområde 1 Kulia-Nodelandsheia 21

Delområde 2 Songdalen-Nodeland 22

Delområde 3 Greipstad-Lundeheia 23

4.2 Delstrekning Kulia transformatorstasjon – Godåsen 24

4.3 Delstrekning Godåsen – Monan 24

Delområde 4 Hellemyr 24

Delområde 5 Mjåvann 25

Delområde 6 Klepland-Volleberg 26

4.4 Delstrekning Monan - Lunde 27

Delområde 7 Lunde-Leire 27

8 Tangvall-Høllen 28

4.5 Delstrekning Lunde - Leire transformatorstasjon 29

4.6 Oppsummering 29

5 Kulia – Leire. Vurdering av påvirkning og konsekvens 31

5.1 Delstrekning Kulia transformatorstasjon - Lunde 31

Alternativ 1.0 31

Alternativ 1.1+1.0 35

(5)

Alternativ 1.2+1.0 40

5.2 Delstrekning Kulia transformatorstasjon – Godåsen 46

Alternativ 2.0 46

Alternativ 2.1 49

5.1 Delstrekning Godåsen – Monan 51

Alternativ 2.0 51

Alternativ 2.2 + 2.0 58

5.2 Delstrekning Monan - Lunde 60

Alternativ 2.0 60

Alternativ 2.3 64

Alternativ 2.4 68

Alternativ 2.4 + 2.4.1 71

5.3 Delstrekning Lunde - Leire transformatorstasjon 72

Alternativ 1.0 72

Alternativ 1.4 75

Alternativ 1.5 77

6 Konsekvenser i anleggsperioden 80

7 Skadeforebyggende tiltak 81

Anleggsperioden 81

Driftsperioden 81

8 Vurdering av kunnskapsgrunnlaget, usikkerhet og klimatilpasning 85

8.1 Vurdering av kunnskapsgrunnlaget 85

8.2 Vurdering av usikkerhet i datagrunnlaget 85

8.3 Vurdering av behovet for innhenting av ny kunnskap/feltarbeid 85

8.4 Vurdering av klimatilpasning 85

9 Samlet konsekvens 86

9.1 Generelt 86

9.2 Delstrekning Kulia transformatorstasjon—Lunde 86

9.3 Delstrekning Lunde—Leire transformatorstasjon 86

9.4 Delstrekning Kulia transformatorstasjon—Godåsen 87

9.5 Delstrekning Godåsen—Monan 88

9.6 Delstrekning Monan—Lunde 88

9.7 Samlet vurdering for hele strekningen Kulia - Leire 89

Systemløsning 1 89

Systemløsning 2 89

Best rangerte systemkombinasjon 89

10 Referanser 91

11 Vedlegg 92

(6)

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Agder Energi Nett planlegger å bygge en ny 110 (132) kV-ledning mellom Kulia transformatorstasjon i Kristiansand og videre via Leire og Halshaug transformatorstasjoner til Vallemoen transformatorstasjon i Lindesnes kommune. Den nye ledningen vil erstatte eksisterende 110 kV ledning mellom Kulia og Vallemoen.

Dagens 110 kV ledning mellom Kulia og Vallemoen er 44 km lang, og består av flere ledningsstrekk; Kulia- Leire (12 km), Leire-Mikkelsmyr/Halshaug (22 km) og Halshaug-Vallemoen (10 km). Deler av ledningen ble bygget for nærmere 50 år siden, og ledningen nærmer seg teknisk levetid. Eksisterende 110 kV ledning består av enkeltkurs H-master utført i tre med høyder mellom 14 og 20 meter. Dagens ryddebelte er ca. 22 meter bredt.

NVE fastsatte et utredningsprogram for 132 kV Kulia-Vallemoen den 02.07.2021.

Foreliggende konsekvensutredning omfatter ledningsforbindelsen mellom Kulia og Leire transformatorstasjoner.

Figur 1-1. Dagens 110 kV kraftledningsmast (enkeltkurs med trestolper fra ca. 1959).

1.2 Beskrivelse av tiltaket

Agder Energi Nett planlegger å bygge en ny 110(132) kV kraftledning på strekningen Kulia – Leire i

Kristiansand kommune. Ledningen vil i første omgang driftes med 110 kV spenning, men dimensjoneres for 132 kV spenningsnivå. Ledningen vil komme til erstatning for eksisterende 110 kV ledning mellom Kulia og Leire, som rives når den nye 110(132) kV ledningen er på drift.

Mastetype er ikke besluttet, men det legges opp til H-mast av kompositt eller stål/aluminium med

horisontaloppheng, se Figur 1-2. Mastehøydene vil variere med terrengforholdene, trolig i intervallet mellom 15 og 30 m. Mastene fargesettes, og vil ha en brunlig farge.

Byggeforbudsbeltet og ryddebelte for ny ledning vil ha en bredde på 30 m. Innenfor ryddebeltet ryddes skog slik at ledningen overholder forskriftskravene til høyde over vegetasjon/skog. Eksisterende ryddebelte for dagens 110 kV på strekningen mellom Kulia og Leire er på 22 m. Dette arealet frigjøres når 110 kV- ledningen rives.

(7)

Figur 1-2. Mastebilde. H-mast av kompositt eller stål/aluminium planlegges benyttet på store deler av strekningen.

Figur 1-3. Illustrasjon av ny 110 (132) kV ledning Kulia-Leire der den parallellføres med eksisterende 110 kV ledning Kulia-Fiskå. På strekning mellom Lauvåsen og Kvislevannet går det også en 22 kV ledning.

(8)

Tabell 1-1. Spesifikasjon for ny 110(132) kV H-mast.

Spesifikasjon

Aktuell mastetype H mast av kompositt og stål/aluminium Farge mast Brunfarget kompositt eller brun maling på

stål/aluminiumsmast Driftsspenning/isolasjonsnivå 110(132) kV/145 kV Gjennomsnittlig mastehøyde 15-20 m

Faseavstand horisontalt Ca. 5 m

Byggeforbudsbelte 30 m

Isolatortype Glass og kompositt

Gjennomsnittlig spennlengde 200-300 m

Utredede traseer på strekningen Kulia - Leire

Mellom Kulia og Leire er det utredet to hovedalternativer med tilhørende underalternativ, se Figur 1-4. Riving av eksisterende 110 kV ledning Kulia-Leire er en del av tiltaket, og inngår i utredningen.

Alternativ 1.0 følger eksisterende kraftledningstrasé mellom Kulia og Leire. Den nye 110(132) kV ledningen bygges her parallelt med eksisterende 110 kV ledning i en avstand av ca. 30-40 m, slik at kraftflyten er sikret mens byggingen foregår. Enkelte strekninger er det imidlertid så trangt at eksisterende 110 kV ledning må rives før den nye 110(132) kV ledningen kan bygges. Det gjelder ut fra Kulia, ved kryssing av dalføret ved Nodeland samt gjennom Leire. Det er også utredet alternative traseer på noen delstrekninger.

Alternativ 2.0 innebærer en annen systemløsning enn alternativ 1.0. Alternativet innebærer at den nye 110(132) kV ledningen føres i retning Kristiansand, hvor det er større næringsområder under utvikling. Det går en 110 kV ledning mellom Kulia og Fiskå i Kristiansand i dag. Det er lagt vekt på å parallellføre den nye 110(132) kV ledningen med Fiskåledningen på de strekningene det er aktuelt, se Figur 1-3. Også ved denne systemløsningen er det utredet alternative traseer på delstrekninger.

(9)

Figur 1-4. Ledningsstrekning Kulia-Leire. Alternativer for ny 110(132) kV er markert med rødt og gitt trasenummer, mens eksisterende 110 kV ledning som skal rives er vist med grønt, og skimtes ved siden av alternativ 1.0. Veilinjen til ny E39 er vist stiplet i kart.

Ved planlegging av traseene er det tatt hensyn til kjente planer for nye utbyggingstiltak som blir realisert i innen ferdigstillelse av den nye 110(132) kV ledningen mellom Kulia og Leire, herunder ny E39, Mjåvann industriområdet nær Kristiansand by i tillegg til boligområdet Mebakken ved Nodeland. Disse planene inngår i 0-alternativet.

(10)

Figur 1-5. Oversiktskart over standpunkter for visualiseringer og modellbilder som brukes i rapporten.

Anleggsgjennomføring

Bygging av ny 110(132) kV ledning og riving av eksisterende 110 kV ledning vil gå over en periode på ca.

1,5 år. Så langt det er mulig vil eksisterende adkomstveier, traktorveier, tømmervelter o.l. bli benyttet, men det kan (også) bli behov for noe opprusting av eksisterende veier og /eller nyanlegg på kortere strekninger.

Generelt vil det også bli terrengtransport i selve linjetraseen.

Der det ikke er egnet tilkomst langs eksisterende veier, skogsbilveier og traktorveier benyttes

terrengtransport eller helikopter til tyngre løft. Figur 1-6 viser aktuelle tilkomster langs hovedalternativ 1.0 og 2.0. Riggområder og lager forutsettes i hovedsak etablert på allerede opparbeidede arealer. Mindre

riggområder etableres slik at arealene kan tilbakeføres og istandsettes etter avsluttet anleggsvirksomhet.

.

(11)

Figur 1-6. Aktuelle riggområder (oransje skravur) og veier/traktorveier/terrengløyper (markert med sort) som planlegges benyttet under byggeperioden for de ulike traséalternativene.

(12)

1.3 Utredningsprogrammets krav

Bygging av 132 kV-ledningen er konsekvensutredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger § 6, bokstav c). NVE fastsatte den 02.07.2021 et utredningsprogram for ledningen som stiller krav til utredning av fagtema landskap. Se kapittel 2.4 for beskrivelse av hvordan utredningsprogrammets krav er ivaretatt i fagutredningen.

1.4 Definisjon av fagtema og avgrensning mot andre tema

Fagutredningen for landskap beskriver hvordan tiltaket påvirker romlige og visuelle forhold i utredningsområdet. Grensesnitt mot andre relevante fag går fram av kapittel 2 Metode.

(13)

2 Metode

2.1 Metode for utredning av ikke-prissatte konsekvenser

Konsekvensutredningen gjennomføres i henhold til metoden beskrevet i Miljødirektoratets veileder

«Konsekvensutredninger for klima og miljø M-1941».

Tre begreper står sentralt i denne analysen:

 Verdi: Med verdi menes en vurdering av hvor stor betydning et område har for et fagtema.

 Påvirkning: Med påvirkning menes en vurdering av hvordan det samme området påvirkes som følge av et definert tiltak.

 Konsekvens: Konsekvens kommer fram ved sammenstilling av verdi og påvirkning. Konsekvensen er en vurdering av om et definert tiltak vil medføre bedring eller forringelse i et område.

2.2 0-alternativet (referansealternativ)

Konsekvenser av de ulike traséalternativene vurderes i forhold til et referansealternativ, eller 0-alternativet. I tråd med føringene i veileder M-1941, har vi lagt til grunn at referansealternativet tilsvarer dagens situasjon hvor eksisterende 110 kV-ledning består, inkludert ordinært vedlikehold og gradvis utskifting av komponenter for at nettet skal kunne være operativt.

0-alternativet omfatter også de strekningene av ny E39 som er vedtatt bygget og der det foreligger

investeringsbeslutning, eller der arbeidene med ny vei er igangsatt. Videre inngår industriområdet Mjåvann og boligfeltet Mebakken i 0-alternativet. Sammenlikningsåret settes til 2026, hvor ny 110 (132) kV Kulia - Leire er planlagt ferdig bygget og satt i drift.

2.3 Utredningsområde

Konsekvensutredningen omfatter alle områder som blir direkte berørt av den planlagte utbyggingen,

(tiltaksområdet), samt en sone rundt, hvor man kan forvente at utbyggingen vil påvirke landskapet i anleggs- og driftsfasen (influensområdet). Tiltaksområdet og influensområdet utgjør til sammen utredningsområdet.

Utredningsområdet er delt inn i fem delstrekninger (se figur 2-1):

 Kulia transformatorstasjon - Lunde

 Kulia transformatorstasjon – Godåsen

 Godåsen-Monan

 Monan-Lunde

 Lunde - Leire transformatorstasjon

(14)

Figur 2-1. Tiltaksområdet er delt inn i fem delstrekninger.

(15)

2.4 Metode for utredning av landskap

Fagutredningen for landskap er gjennomført i henhold til metoden beskrevet i Miljødirektoratets veileder

«Konsekvensutredninger for klima og miljø M-1941».

Konsekvensutredningsforskriften §17 andre ledd er lagt til grunn ved bruk av metoden;

konsekvensutredningens innhold og omfang skal tilpasses den aktuelle planen eller tiltaket, og være relevant for de beslutninger som skal tas. Tilpasninger av metoden i denne fagutredningen er beskrevet i dette kapitlet.

NVE fastsatte den 02.07.2021 et utredningsprogram for ledningen som stiller krav til utredning av fagtema landskap:

Fagutredningen skal sees i sammenheng med vurderingene for «kulturminner og kulturmiljø», «friluftsliv»,

«arealbruk» og «nærings- og samfunnsinteresser». Dette er gjort ved inndeling av delområder og verdivurdering av disse etter M-1941, der det er relevant.

Fagutredningen skal gi en beskrivelse av landskapsverdiene og en vurdering av hvordan tiltakene visuelt kan påvirke disse. Vurderingen skal ta hensyn til eksisterende inngrep i landskapet. Hvordan tiltaket påvirker omgivelsene romlig og visuelt, er derfor vektlagt ved vurdering av verdi og påvirkning etter M-1941.

Tilsvarende er eksisterende inngrep vektlagt ved vurdering av verdi.

Kunnskapsinnhenting Eksisterende kunnskap er hentet fra:

- Artsdatabanken, NiN-landskapstyper

- Kristiansand kommune, kommuneplanens arealdel

- Miljødirektoratet, naturvernområder, verdifulle kulturlandskap, utvalgte kulturlandskap - Norsk institutt for bioøkonomi, nasjonalt referansesystem for landskap

- Riksantikvaren, kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse

- Riksantikvaren, Kulturmiljø av nasjonal interesse i byer og tettsteder (NB!-registeret), Inndeling i delområder

Inndelingen i delområder er utført med utgangspunkt i de tre temaene beskrevet i Miljødirektoratets veileder;

naturgeografiske forhold, kulturhistorien i landskapet og andre romlige og visuelle kvaliteter i landskapet.

Naturgeografiske forhold

Det er først gjort en inndeling etter naturgeografiske forhold med utgangspunkt i landskapstypene fra Natur i Norge (NiN) sin landskapstypeinndeling. Sammenhengende områder av samme hovedlandskapstype hvor det blir konkrete tiltak eller vesentlig fjernvirkning er slått sammen til egne delområder.

Det er deretter vurdert om det er større områder med bebyggelse eller annen arealbruk som skiller seg vesentlig fra omgivelsene og derfor bør utgjøre egne delområder. Dette er gjort med utgangspunkt i kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplaner. Det er også vurdert om det er større områder med etablert forvaltningsstatus for naturmangfold, naturvernområder, som bør skilles ut som egne delområder.

Det er ikke vurdert som relevant å skille ut egne delområder på bakgrunn av arealbruk og etablert forvaltningsstatus for naturmangfold i denne saken.

(16)

Kulturhistorien i landskapet

Det er vurdert om det er større områder med etablert forvaltningsstatus for kulturmiljø som bør utgjøre egne delområder. Dette gjelder, jamfør M-1941, verdensarvområder, kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, nasjonale kulturhistoriske bymiljøer samt verdifulle og utvalgte kulturlandskap i jordbruket.

Det er ikke vurdert som relevant å skille ut egne delområder på grunnlag av etablert forvaltningsstatus for kulturmiljø i denne saken.

Romlige visuelle kvaliteter

Til slutt er det vurdert om det er ytterligere delområder som bør skilles ut på grunnlag av romlige og visuelle forhold. Dette er ikke vurdert som relevant i denne saken.

Utredningsområdet

Summen av delområdene utgjør utredningsområdet. Det er angitt hvilken landskapsregion

utredningsområdet tilhører iht. Nibios nasjonale referansesystem for landskap. Hvordan utredningsområdet oppfattes romlig og visuelt er kort og overordnet beskrevet.

Beskrivelse av delområdene

Delområdene er kort beskrevet, vist på kart og illustrert med foto. Det er angitt hvilken hovedtype landskapstypene i delområdet tilhører iht. NiNs kartlegging. Videre er det beskrevet hvordan landskapet oppfattes romlig og visuelt med utgangspunkt i terrengform, vegetasjon, vassdrag, arealbruk, bebyggelse og infrastruktur.

Beskrivelsen er begrenset til forhold som er vesentlige for vurdering av verdi og påvirkning og er basert på observasjoner på befaring samt modell- og kartstudier.

Vurdering av verdi

Delområdene er plassert i en av de fem verdikategoriene i M-1941: Ubetydelig, noe verdi, middels verdi, stor verdi og svært stor verdi.

Dette er gjort med utgangspunkt i hovedkriteriene i M-1941: Naturgeografiske forhold, kulturhistorien i landskapet og romlige og visuelle kvaliteter i landskapet.

Romlige og visuelle kvaliteter

Som hovedregel er delområdene plassert i verdikategori ut ifra hvordan landskapet oppfattes romlig og visuelt. Vurderingen er skjønnsmessig utført på grunnlag av befaring og modell- og kartstudier, og er basert på landskapets terrengform, vegetasjon, vassdrag, arealbruk, bebyggelse og infrastruktur, i likhet med beskrivelsen av delområdene. Verdikriteriene for landskapsbilde i Statens vegvesens håndbok V712 konsekvensanalyser, er brukt som støtte i vurderingen (Statens vegvesen, 2018, tabell 6-16, side 138).

Et delområde som ut ifra romlige og visuelle forhold oppfattes som vanlig, er typisk plassert i kategorien middels verdi. Et delområde med terrengform, vegetasjon og vassdrag som er lite variert, har lite særpreg eller som er preget av inngrep i form av arealbruk, bebyggelse og infrastruktur med liten grad av

landskapstilpasning er typisk plassert i kategorien noe verdi. Et delområde som er vesentlig preget av slike inngrep er plassert i kategorien uten betydning. Delområder som har terrengform, vegetasjon og vassdrag som er variert, har særpreg og hvor arealbruk, bebyggelse og infrastruktur er tilpasset landskapet er typisk plassert i kategoriene stor eller svært stor verdi.

(17)

Naturgeografiske forhold

Kriteriene under hovedkategorien naturgeografiske forhold er brukt til støtte for vurderingen av romlige og visuelle kvaliteter der det er relevant, eller som supplement der M-1941 angir konkrete føringer for

verdivurdering som beskrevet under.

Jamfør M-1941 skal delområder med forhold som kan gi grunnlag for innsigelse plasseres i kategorien stor eller svært stor verdi.

Delområder avgrenset ut ifra etablert forvaltningsstatus for naturmangfold er derfor vurdert til stor eller svært stor verdi. Dette er ikke vurdert som relevant i denne saken.

For ytterligere vurdering av naturmangfold, se egen fagutredning.

Kulturhistorien i landskapet

Kriteriene under hovedkategorien kulturhistorien i landskapet er brukt til støtte for vurderingen av romlige og visuelle kvaliteter der det er relevant, eller som supplement der M-1941 angir konkrete føringer for

verdivurdering som beskrevet under.

Delområder avgrenset ut ifra etablert forvaltningsstauts for kulturmiljø, er plassert i verdikategori som angitt i M-1941; verdensarvområder i kategorien svært stor verdi, kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, nasjonale kulturhistoriske bymiljøer og utvalgte kulturlandskap i jordbruket i kategorien stor eller svært stor verdi og verdifulle kulturlandskap i kategorien middels, stor eller svært stor verdi. Dette er ikke vurdert som relevant i denne saken.

For ytterligere vurdering av kulturmiljø, se egen fagutredning.

Verdikart

Delområdene og hvilken verdikategori de er plassert i, er vist på kart med standard fargekoder og transparens iht. M-1941.

Vurdering av påvirkning

Påvirkning er et uttrykk for endringer det aktuelle tiltaket vil medføre i et delområde. Vurdering av påvirkning er foretatt for alle de verdivurderte delområdene. Skalaen for påvirkning er glidende og går fra sterkt forringet til forbedret, se Figur 2-2. Av plasshensyn i rapporten er det valgt en horisontal linjal i stedet for den stående linjalen som er vist i veiledningen til M-1941.

Forbedret Ubetydelig Noe Forringet Sterkt

endring forringet forringet

▲

Figur 2-2. Skala for vurdering av påvirkning.

Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av tiltakets påvirkning på romlige og visuelle forhold med utgangspunkt i kriteriene nevnt i veilederen: arealbeslag, skala, lokalisering, utforming og fjernvirkning.

Vurderingen er kort beskrevet i tekst og supplert med illustrasjoner. Beskrivelsen er begrenset til der tiltaket påvirker forhold som er vesentlige for delområdenes verdi.

(18)

Vurderingene gjelder det ferdige tiltaket. Inngrep i anleggsfasen inngår kun dersom påvirkningen gir varige endringer.

Vurdering av konsekvens

Konsekvens vurderes ved å sammenholde det enkelte delområdets verdi med tiltakets påvirkning på dette delområdet. Til vurderingen benyttes en konsekvensvifte. Konsekvensen for delområdene vurderes på en skala fra 4 minus til 4 pluss, se figur 2-3 og tabell 2-1. I denne matrisen utgjør verdiskalaen x-aksen, og påvirkningsskalaen y-aksen. I denne rapporten er det valgt å legge konsekvensmatrisen som et vedlegg til rapporten. Det er et generelt problem for utredning av kraftledninger i henhold til metodikken i M-1941 at at konsekvensene ofte samler seg i nedre del av konsekvensmatrisen.

Figur 2-3. Konsekvensvifta. Konsekvensen for et delområde kommer fram ved å sammenstille verdien med påvirkningen som tiltaket vil medføre (V-712)¹.

1Illustrasjon/tabell i M-1941 er i liten grad tilpasset lengere nettutbyggingsprosjekt. Etter dialog med MD benyttes illustrasjon fra V712 inntil videre.

(19)

Tabell 2-1. Tabellen viser konsekvensgrader som følge av ulike kombinasjoner av verdi og påvirkning (V-712) ¹.

Konsekvens av alternativer

Konsekvens for alle delområdene samles i en tabell, og det gjennomføres en faglig vurdering av den samlede konsekvensen for de ulike trasealternativene.

(20)

3 Karakteristiske trekk ved tiltaks- og influensområdet

Kulia – Leire

Utredningsområdet ligger i Kristiansand kommune i Agder fylke. Lengst nord består området av småkupert hei ved Kulia, Nodelandsheia og Hellemyr. Songdalen i nordvest er et åpent dallandskap som strekker seg fra sør til nord, tydelig avgrenset av heiene i øst og vest. Dalen er preget av jordbruk og bebyggelsen ved Nodeland. Vest for dalen er landskapet igjen småkupert og skogkledd. Dagens E39 deler utredningsområdet i to ved Mjåvann næringspark og bolig- og næringsområdene ved Hellemyr. Veien følger Songdalselva videre sørover forbi boligområdet Volleberg i småkupert skogslandskap og tettstedet Tangvall som ligger på en slette preget av jordbruk og konsentrert bebyggelse. Ny E39 er planlagt, delvis i dagsone fra øst til vest gjennom utredningsområdet.

Figur 3-1. Utredningsområdet med delområder. Fargene på delområdene har ingen spesiell betydning utover å skille delområdene fra hverandre.

(21)

4 Kulia – Leire. Verdivurdering

4.1 Delstrekning Kulia transformatorstasjon – Lunde

Delområde 1 Kulia-Nodelandsheia

Figur 4-1. Boligområdet Nodelandsheia i delområde Kulia-Nodelandsheia.

Landskapstypene i delområdet er innenfor hovedtypen innlandsås- og fjellandskap ifølge NiNs kartlegging.

Delområdet består av skogs- og heiområdet langs Kuliaveien mellom Rv. 9 og Songdalen. Det er flere små og mellomstore vann i området. Landskapet er småkupert og hovedsakelig skogkledd ispedd myrer og enkelte grunnlendte koller.

Kuliaveien går gjennom området fra sørvest til nordøst. Veien er smal og tilpasset det småkuperte terrenget.

Langs veien i den sørvestre delen ligger Svarttjønnheia og Nodelandsheia med tett småhusbebyggelse i småkupert terreng. Området har uensartet arkitektur og er preget av tilpasninger til det småkuperte terrenget i form av skjæringer, fyllinger og støttemurer. Eksisterende 110 kV Kulia-Leire og en 22 kV ledning følger samme retning som Kuliaveien i skogen på vestsiden av boligområdene. I tillegg går det 110 kV

kraftledninger ut fra Kulia transformatorstasjon mot nordvest og sørøst, hvor dagens 110 kV Fiskåledning går gjennom boligfeltet ved Bergstøl i tillegg til en 22 kV vest for Bergstøl.

Delområdet er plassert i kategorien middels verdi ut fra at området er nokså enhetlig og relativt lite preget av inngrep bortsett fra kraftledningene og den tette småhusbebyggelse i kupert terreng på Nodelandsheia, Svarttjønnheia og ved Bergstøl.

Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor

|---|---|---|---|---|

▲

(22)

Delområde 2 Songdalen-Nodeland

Figur 4-2. Tettstedet Nodeland i delområdet Songdalen-Nodeland.

Landskapstypen i delområdet er innenfor hovedtypen innlandsdallandskap ifølge NiNs kartlegging.

Delområdet består av Songdalen med tettstedet Nodeland. Dalen følger Songdalselva fra nord til sør og er tydelig avgrenset av skogkledde åser i vest og øst. Dalbunnen er preget av jordbruk, delvis gjengrodd nærmest tettstedet. Sogndalselva går dels i meandrerende partier og dels i rette strekk gjennom delområdet, og preger det i varierende grad, men ved Nodeland, der dagens 110 kV ledning krysser dalen, har

Songdalselva gjennomgående beholdt sin meandrerende karakter. Elvekantene er til dels gjengrodd med krattvegetasjon og er stedvis lite tilgjengelig.

Bebyggelsen varierer fra spredt til nokså tett nærmest Nodeland sentrum. Det går kraftledninger både i dalens lengderetning og på tvers. Kraftledningene på tvers stykker opp landskapet noe der de krysser dalføret og heiene på begge sider. Flere lokale veier samt sørlandsbanen følger dalen. Dalens flate topografi og inngrepenes relativt beskjedne skala, gjør at disse ikke preger området negativt i vesentlig grad.

Delområdet er plassert i kategorien middels verdi i øvre del av skalaen ut fra at det åpne dallandskapet er variert og samtidig klart avgrenset av heiene rundt samtidig som Songdalselva har beholdt mye av sitt naturlig meandrerende løp.. Bebyggelse og veier er i hovedsak underordnet landskapet, grunnet skalaen på inngrepene og dalens topografi.

(23)

|---|---|---|---|---|

▲ Delområde 3 Greipstad-Lundeheia

Figur 4-3. Hellersdalen i delområdet Greipstad-Lundeheia.

Landskapstypene i delområdet er innenfor hovedtypen innlandsås- og fjellandskap ifølge NiNs kartlegging.

Torjusheia og Birkelid naturreservat ligger innenfor området.

Delområdet består av åslandskapet mellom Songdalen og Lunde, og er småkupert og skogkledd. Mellom åser og koller ligger en rekke mindre vann og myrer. En eksisterende 110 kV kraftledning skrår gjennom delområdet i skogen fra Greipstad til Lunde og det er etablert anleggsområde i Hellersdalen ved Fidjan som del av utbyggingen av ny E39.

(24)

Delområdet er plassert i kategorien middels verdi, ut fra at området er helhetlig med noe variasjon og i liten grad preget av inngrep.

|---|---|---|---|---|

▲

4.2 Delstrekning Kulia transformatorstasjon – Godåsen

For beskrivelse av delområde Kulia-Nodelandsheia, se kapittel 4.1.1.

4.3 Delstrekning Godåsen – Monan

For beskrivelse av delområde Kulia-Nodelandsheia, se kapittel 4.1.1.

Delområde 4 Hellemyr

Figur 4-4. Vesterveien i delområde Hellemyr.

Landskapstypen i delområdet er innenfor hovedtypen innlandsås- og fjellandskap ifølge NiNs kartlegging.

Svingervann naturreservat ligger innenfor område.

Området er delt på midten av dagens E39 i øst-vestlig retning. Sør for E39 ligger Fiskåvannet med kupert, skogkledd terreng mot vest og næringsområdet - og boligområdet Slettheia mot øst. Næringsarealene er preget av bebyggelse med stort volum og store parkeringsarealer uten landskapstilpasning. Området nord for E39 er tilsvarende todelt med boligområdet Hellemyr mot øst og kupert åslandskap mot vest.

Delområdet er plassert i kategorien noe verdi. Landskapet er stykket opp av E39 og i noe utstrekning preget av inngrep uten landskapstilpasning, særlig ved Rige næringsområde.

(25)

Ytterkantene av delområdet er mindre preget av inngrep og har større verdi enn de sentrale delene, særlig i sørvest hvor en finner Svingervann naturreservat.

|---|---|---|---|---|

▲ Delområde 5 Mjåvann

Figur 4-5. Mjåvann næringspark i delområde Mjåvann.

Delområdet er dominert av Mjåvann næringspark samt dagens E39 (Vesterveien) og ny E39.

Næringsparken består av storskala næringsbygg med tilhørende veier og parkerings- og driftsareal uten landskapstilpasning. Nye E39s motorveilandskap dominerer øst og vest for dette.

Delområdet er plassert i kategorien uten betydning ut fra at det er sterkt preget av storskala inngrep uten landskapstilpasning.

(26)

Områdene der ny E39 går i tunnel og videre sørover, samt områdene nord for dagens E39, er mindre preget av inngrep og har større verdi enn resterende områder.

|---|---|---|---|---|

▲

Delområde 6 Klepland-Volleberg

Figur 4-6. Boligområdet Volleberg i delområde Klepland-Volleberg.

Delområdet består av småkupert heilandskap med innslag av flatere jordbruksmark i sør ved Klepland. I nordøst ligger boligområdet Volleberg i småkupert terreng. Dagens E39 skjærer gjennom området fra nordøst til sørvest. Ny E39 gjør tilsvarende i en trasé fra øst til vest. De to veiene møtes i et stort kryssområde ved Monan. Nye E39 utgjør et storskala motorveilandskap med høye skjæringer og store fyllinger som preger de sentrale delene av området.

(27)

Delområdet er plassert i kategorien noe verdi i øvre del av skalaen. Området er sterkt preget av eksisterende E39 og ny E39 og krysset mellom de to veiene som samlet sett overskygger karakteristiske

landskapselement som Songdalselva. Ytterkantene av delområdet er mindre preget av inngrep og har større verdi enn de sentrale delene.

|---|---|---|---|---|

▲

4.4 Delstrekning Monan - Lunde

For beskrivelse av delområde 6 Klepland-Volleberg se kapittel 4.3.3.

Delområde 7 Lunde-Leire

Figur 4-7. Tettstedet Lunde i delområde Lunde-Leire.

Landskapstypene i delområdet er innenfor hovedtypen kystslettelandskap ifølge NiNs kartlegging. Lunde naturreservat ligger delvis innenfor området.

Området rundt Lunde og Leire er et åpent slettelandskap avgrenset av skogkledd hei mot nord. Mindre åser stykker opp landskapet mot sør. De flate partiene er preget av jordbruk og spredt bebyggelse langs

(28)

lokalveiene og boligfelt på nærliggende koller. Søgne hovedkirke er synlig på lang avstand i det flate landskapet. Lundeelva, E39 og flere lokalveier deler området i øst-vestlig retning.

Delområdet er plassert i kategorien middels verdi. Området varierer mellom det flate slettelandskapet og mindre koller, men karakteristiske landskapselement som Lundeelva er underordnet veiene, særlig dagens E39, som skjærer igjennom og splitter opp landskapet. Likevel er det også lokale avsnitt av Lundeelva som har en fin småskalakarakter.

Vurderingen er begrenset til området fra Leire transformatorstasjon og nordover.

|---|---|---|---|---|

▲ 8 Tangvall-Høllen

Figur 4-8. Tettstedet Tangvall i delområde Tangvall-Høllen.

Landskapstypen i delområdet er innenfor hovedtypen kystslettelandskap ifølge NiNs kartlegging. Lunde naturreservat ligger delvis innenfor området i nord. I øst ligger Store Øygarden naturreservat, og i sør ligger Herøya naturreservat og Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde.

(29)

Området er et slettelandskap avgrenset av skogkledd hei mot nord og mindre koller og kysten mot sør.

Søgneelva renner gjennom området fra nord, øst for Tangvall til utløpet ved Høllen i sør. Flatene er preget av jordbruk og bebyggelse. Det er spredt bebyggelse langs lokalveiene og store boligområder på

nærliggende koller, mens Tangvall sentrum er tettbygd. E39 krysser delområdet i nord, mens Hølleveien deler området i nord-sørlig retning.

Delområdet er plassert i kategorien middels verdi. Landskapet varierer fra slette til mindre koller, men veiene, særlig E39 og tett nærings- og boligbebyggelse med tilhørende parkeringsarealer preger området.

Vurderingen er begrenset til området fra Tangvall og nordover.

|---|---|---|---|---|

▲

4.5 Delstrekning Lunde - Leire transformatorstasjon

For beskrivelse av delområde 7 Lunde-Leire se kapittel 4.4.1.

4.6 Oppsummering

I tabellen og figuren nedenfor oppsummeres verdiene i tiltaksområdet og influensområdet.

Tabell 4-1. Oppsummering av verdier på de ulike delstrekningene.

Delstrekning Beskrivelse Verdi

Kulia transformatorstasjon – Lunde Delområde 1 Kulia-

Nodelandsheia Enhetlig. Kraftledninger og småhusbebyggelse i

kupert terreng. Middels

Delområde 2 Songdalen- Nodeland

Variert og klart avgrenset. Bebyggelse, jernbane, veier og kraftledninger i hovedsak underordnet landskapet.

Middels

Delområde 3 Greipstad-

Lundeheia Helhetlig. I liten grad preget av inngrep. Middels Delstrekning Kulia transformatorstasjon - Godåsen

Delområde 1 Kulia- Nodelandsheia

Se over. Middels

Delstrekning Godåsen – Monan

Delområde 4 Hellemyr Preget av E39 og næringsbebyggelsen på Rige. Noe Delområde 5 Mjåvann Sterkt preget av storskala inngrep uten

landskapstilpasning. Ubetydelig

Delområde 6 Klepland-

Volleberg Sterkt preget av eksisterende og ny E39. Noe

(30)

Delstrekning Monan - Lunde Delområde 6 Klepland-

Volleberg Se over. Noe

Delområde 7 Lunde-Leire Variert og avgrenset av hei mot nord. E39 deler

området. Middels

Delområde 8 Tangvall Variert og avgrenset av hei mot nord. E39 og

bebyggelsen ved Tangvall sentrum preger området. Middels Delstrekning Lunde - Leire transformatorstasjon

Delområde Lunde-Leire Se over. Middels

Figur 4-9. Delområdene og hvilken verdikategori de er plassert i.

(31)

5 Kulia – Leire. Vurdering av påvirkning og konsekvens

I kapitlet vurderes påvirkning og konsekvens. Inndeling av delområder går fram av Figur 3-1 og delområdenes verdi går fram av Figur 4-9.

5.1 Delstrekning Kulia transformatorstasjon - Lunde

Alternativ 1.0

Figur 5-1. Alternativ 1.0 gjennom delområde 1 Kulia-Nodelandsheia.

Alternativ 1.0 følger i prinsippet samme trasé som eksisterende ledning fra Kulia til Lunde. På delstrekningen vil kraftledningen gå hovedsakelig gjennom skog. Ryddebeltet blir ca. 30 meter bredt mot dagens 22 meter.

Mastene blir trolig mellom 15 og 25 meter høye mot dagens master med høyde mellom 14 og 20 meter.

Dagens master er H-master i tre med horisontaloppheng. Ny mastetype er ikke besluttet, men det forutsettes H-mast av kompositt eller stål /aluminium med horisontaloppheng.

Dagens linje rives etter bygging av ny ledning, eller på enkelte korte strekninger før ny linje oppføres.

Kraftledningen vil gjøre noe mer ut av seg på hele delstrekningen som følge av økt ryddebelte og høyere master. Ved Kulia 32 er skjøvet litt bort fra eksisterende trasé, noe som isolert sett er en forbedring med tanke på nærvirkning ved eiendommen. Tilsvarende gjelder for eiendommene på Svarttjønnheia og

Nodelandsheia, fra Svarttjønn og sørover. Endringene i trasébildet fra dagens situasjon til alternativ 1.0 ved Nodelandsheia er vist i figur 5-2 og figur 5-3.

(32)

Figur 5-2. Nodelandsheia – dagens situasjon

Figur 5-3. Nodelandsheia i alternativ 1.0.

(33)

Tiltaket har noe større arealbeslag, skala og fjernvirkning som bryter noe mer med omgivelsene enn referansealternativet (0-alternativet). Traséføringen er derimot noe bedre med tanke på nærvirkning på eiendommene nærmest eksisterende kraftledning. I sum vurderes påvirkningen i delområdet til noe forringet.

▲

Verdien er middels og konsekvensen blir da en minus (-).

Figur 5-4. Alternativ 1.0 gjennom delområde 2 Songdalen-Nodeland.

Forbi Nipsteinen på østsiden Songdalen vil kraftledningen trekkes noe mot sør, bort fra eiendommene langs Skinnarsmoen, men blir liggende noe høyere i terrenget. Fra Storeneset og vestover, vil den følge dagens trasé. Ved Tronstadveien på andre siden av dalen, er ledningen trukket noe mot vest, noe lengre unna Tronstadveien 15, men høyere i terrenget.

Kraftledningen vil gjøre noe mer ut av seg på hele delstrekningen, jamfør beskrivelsen innledningsvis. I Songdalen er landskapet mer åpent og virkningen av høyere master vil bli tydeligere her enn i skog, mens virkningen av ryddebeltet vil bli motsatt. Ved Skinnarsmoen 2-148, Spjotnesveien og Tronstadveien blir nærvirkningen mindre for nærliggende eiendommer, mens fjernvirkningen blir noe større.

(34)

Dagens ledning krysser på tvers av et meandrerende og delvis gjengrodd elveparti av Songdalselva, som representerer et brudd med landskapet i denne delen av dalen.

Tiltaket har noe større arealbeslag og skala som bryter noe mer med omgivelsene enn referansealternativet.

Traseen er derimot noe bedre med tanke på nærvirkning på eiendommene ved Skinnarsmoen nærmest kraftledningen. I sum vurderes påvirkningen i delområdet til noe forringet.

▲

Delområde 3 Greipstad-Lundeheia

Figur 5-5. Alternativ 1.0 gjennom delområde 3 Greipstad-Lundeheia.

Alternativet følger like ved siden av eller i dagens trasé gjennom hele delområdet.

Kraftledningen vil gjøre noe mer ut av seg på hele delstrekningen, jamfør beskrivelsen innledningsvis.

I sum vurderes påvirkningen i delområdet til den lave enden av noe forringet.

(35)

▲

Alternativ 1.1+1.0 Delområde 1 Kulia-Nodelandsheia

Alternativet krysser Kuliaveien ved Kutjønna like sør for Kulia transformatorstasjon. Derfra går alternativet på vestsiden av Kuliaveien og følger åsen vest for Magnusdalen i stedet for å gå i dalsiden som dagens linje.

Kuliaveien 25-27 og 35 vil få nærvirkning av kraftledningen, i stedet for Kulia 32 som i dag. Eiendommene i Svarttjønnheia og Nodelandsheia vil få mindre nærvirkning enn i dag når eksisterende 110 kV ledning rives, selv om eksisterende 22 kV består. Se figur 5-7 og de tidligere fotomontasjene i figur 5-2 og figur 5-3.

Fjernvirkningen av kraftledningen kan bli noe større, da den nye kraftledningen går høyere i terrenget. Fra å gå i tilnærmet samme trasé som eksisterende kraftledning gjennom delområdet, vil den bli flyttet til og

1 2

3

(36)

eksponert i et område som i dag er mindre preget av inngrep. Utover dette, er påvirkningen lik som alternativ 1.0.

Figur 5-6. Alternativ 1.0 gjennom delområde Kulia-Nodelandsheia.

(37)

Figur 5-7. Nodelandsheia i alternativ 1.1. Traseen er flyttet til baksiden av kollen.

I sum vurderes påvirkningen i delområdet til noe forbedret med tanke på nabovirkning, men noe forringet med tanke på inngrep i et lite berørt landskap ved Geittjønn.

▲

Verdien er middels og konsekvensen blir da samlet vurdert til null (0).

(38)

Figur 5-8. Alternativ 1.1 går i ny trasé vest for Kuliaveien.

(39)

Figur 5-9. Alternativ 1.1 går på åsen vest for Magnusdalen forbi boligområdene på Svarttjønnheia og Nodelandsheia.

Delområde 2 Songdalen-Nodeland Likt som alternativ 1.0.

(40)

Delområde 3 Greipstad-Lundeheia Likt som alternativ 1.0.

Alternativ 1.2+1.0

Alternativet er likt som alternativ 1.0 fram til Svarttjønn. Herfra går alternativet i en trasé mot sørvest som passerer vest for Store Geittjønn.

Eiendommene i Svarttjønnheia og Nodelandsheia vil få mindre nærvirkning enn i dag. Figur 5-10 illustrerer alternativ 1.2 ved Nodelandsheia der traséen trolig blir lite synlig på grunn an gjenstående vegetasjon.

Kraftledningen blir flyttet fra et område som i dag er preget av inngrep til et område som i mindre grad er preget av inngrep. Den vil bli synlig og prege området rundt Store Geittjønn.

Utover dette, er påvirkningen lik som alternativ 1.0.

1

2 3

(41)

Figur 5-10. Modellbilde fra tursti ved Nodelandsheia i sørvestlig retning. Alternativ 1.2 vises i bakgrunnen og vil trolig bli godt skjult fra bakkenivå på grunn av gjenstående vegetasjon.

Figur 5-11. Alternativ 1.2 fra Svarttjønn gjennom delområde 1 Kulia-Nodelandsheia.

I sum vurderes påvirkningen i delområdet til den høye enden av noe forringet.

(42)

▲

Alternativet krysser Songdalen ved Hagen, på et parti av Songdalselva der den går i rett strekning.

Eksisterende kraftledning ved Storeneset rives.

Kraftledningen vil påvirke andre soner og landskapsverdier enn dagens kryssing av dalføret.. I Songdalen er landskapet mer åpent og virkningen av høyere master vil bli tydeligere her enn i skog, mens virkningen av ryddebeltet vil bli motsatt. Eiendommene ved Skinnarsmoen 150-165 og ved Hagen vil få nærvirkning av kraftledningen, mens eiendommene ved dagens trasé vil miste denne. Kraftledningen krysser dalen på et relativt smalt punkt, men landskapet er her åpent og eksponert. Åsene på hver side er relativt høye, slik at fjernvirkningen av kraftledningen blir merkbar, men også slik at deler av traseen vil ligge i bakkant av åsene sett fra nordre del av Nodeland. Et par av spennene vil få hindermarkering for lufttrafikk. Se figur 5-13.

(43)

Figur 5-12. Alternativ 1.2 gjennom delområde 2 Songdalen-Nodeland.

(44)

Figur 5-13. Alternativ 1.2 sett fra Nodeland. Se større billedutsnitt i vedlegget.

Tiltaket har noe større arealbeslag og skala samt en utforming som bryter noe mer med omgivelsene enn referansealternativet. Ledningstraseen, i åpent dallandskap mellom høye åser, gir tydelig nær- og

fjernvirkning. I sum vurderes påvirkningen i delområdet til den lave delen av forringet.

▲

Verdien er middels og konsekvensen blir da to minus (--).

Påvirkningen blir generelt som beskrevet under alternativ 1.0, men kraftledningen krysser lenger nord i Songdalen og traseen i delområdet blir dermed lenger enn dagens trasé.

Traseen er i tillegg et stykke lenger enn dagens trasé gjennom delområdet.

(45)

Figur 5-14. Alternativ 1.2 fra Hagen til punktet den møter dagens trasé i retning Lunde.

I sum vurderes påvirkningen i delområdet til den høye enden av noe forringet.

▲

(46)

5.2 Delstrekning Kulia transformatorstasjon – Godåsen

Alternativ 2.0

Alternativet går over Kuåsen på vestsiden av Bergstøl. Ryddebeltet blir ca. 30 meter bredt. Mastene blir trolig mellom 15 og 30 meter høye. Ny mastetype er ikke besluttet, men det forutsettes H-mast av kompositt eller stål /aluminium med horisontaloppheng. Dagens kraftledning med 22 meter ryddebelte og tremaster mellom 14 og 20 meter rives.

Alternativet gir redusert nærvirkning ved Kulia 32, men økt nærvirkning ved Bergstølveien 6. Kraftledningen vil ligge på vestsiden av Kuåsen og ha begrenset innsyn fra Bergstøl, men deler av traseen vil vises. Se figur 5-16. Ved Svarttjønnlia passerer kraftledningen på nordsiden over Grindekjerråsen. Alternativet vil kunne få noe innsyn til traseen fra nordøstre deler av boligfeltet på Svarttjønnheia. Dagens kraftledning langs

Kuliaveien og forbi boligområdet Svarttjønnheia rives.

1

2 3

(47)

Figur 5-15. Alternativ 2.0 gjennom delområde 1 Kulia-Nodelandsheia.

(48)

Figur 5-16. En kort del av spennet i alternativ 2.0 blir synlig fra Bergstøl.

I sum vurderes netto påvirkning på delområdet til ubetydelig endring, noen områder får en forbedret situasjon og andre områder får en noe større visuell påvirkning.

Påvirkningen i delområdet sett under ett vurderes til noe forbedret når dagens ledning rives.

▲

Verdien er middels og konsekvensen blir da null (0).

(49)

Alternativ 2.1

Alternativet går på østsiden av Bergstøl. I likhet med alt. 2.0 blir det mindre nærvirkning ved Kulia 32 når eksisterende 110 kV-ledning rives. Kraftledningen vil trolig gi noe nærvirkning ved Rypestøl og noen eiendommer langs Bergstølvegen.

I sum vurderes netto påvirkning på delområdet til ubetydelig endring, noen områder får en forbedret situasjon og andre områder får en noe større visuell påvirkning.

▲

Verdien er middels og konsekvensen blir da null (0).

1

(50)

Figur 5-17. Alternativ 2.1 gjennom delomåråde 1 Kulia-Nodelandsheia.

(51)

5.1 Delstrekning Godåsen – Monan

Alternativ 2.0

I delområdet går kraftledningen gjennom kupert skogsterreng, med unntak av der den krysser Straisvannet og Kvislevatnet.

Ryddebeltet blir ca. 30 meter bredt. Mastene blir trolig mellom 15 og 30 meter høye. Ny mastetype er ikke besluttet, men det forutsettes H-mast i brunlig farge av kompositt eller stål /aluminium med

horisontaloppheng.

Riving av dagens 110 kV-ledning Kulia-Leire medfører mindre nærvirkning ved eiendommene i

Svarttjønnheia og Nodelandsheia. Kraftledningen blir på store deler av strekningen flyttet fra et område som i dag er preget av inngrep til et område som i mindre grad er preget av inngrep, med unntak av

Fiskåledningen. Den nye ledningen vil føres parallelt med Fiskåledningen, og vil bli synlig og prege området rundt Straisvannet og Kvislevatnet (Se Figur 5-19).

1

(52)

Figur 5-18. Alternativ 2.0 gjennom delområde 1 Kulia-Nodelandsheia fra Godåsen.

Figur 5-19. Modellbilde illustrerer hvordan alternativ 2.0 krysser Kvislevann. Både master og liner vil bli relativt synlig fra broen over vannet.

(53)

Påvirkningen vurderes til forringet.

▲

Kraftledningen går gjennom kupert skogsterreng fram til dagens E39. Videre følger den ny E39 sørvestover på vestsiden av E39.

Figur 5-20. Alternativ 2.0 gjennom delområde 4 Hellemyr.

(54)

Figur 5-21. Oversiktsbilde fra 3D-modell viser alternativ 2.0 forbi de to høydene Vardeheia og Flogvarden. Dette er et område med mange turløyper, men med mye skog som omkranser traséen vil dette alternativet trolig bli lite synlig fra høyden. Ny E39 strekker seg sør for Vardeheia og Flogvarden.

▲

Verdien er noe verdi og konsekvensen blir da i dette tilfellet null i grenseland mot 1 minus (0).

Delområde 5 Mjåvann

Kraftledningen går parallelt med ny E39. Der E39 går i tunnel, går kraftledningen i småkupert skogsterreng.

(55)

Figur 5-22. Alternativ 2.0 gjennom delområde 5 Mjåvann.

Figur 5-23. Modellbilde fra Bruliheia. Bildet er tatt ca. 157 meter over bakken og gir en oversikt over alternativ 2.0 gjennom skoglandskapet.

Påvirkningen vurderes til den lave enden av forringet.

(56)

▲

Verdien er ubetydelig, og konsekvensen blir da i dette tilfellet null (0).

Alternativet går langs ny E39 over Grastjønnåsen. Der E39 går i tunnel, går kraftledningen gjennom småkupert skogsterreng. Ledningen vil være visuelt underordet det nye veianlegget. Se strekskissen fra Volleberg i figur 5-25.

▲

Verdien er noe verdi og konsekvensen blir da en minus (-).

Figur 5-24. Alternativ 2.0 gjennom delområde Klepland-Volleberg.

(57)

Figur 5-25. Strekskisse som viser ledningstraseen forbi Volleberg i alternativ 2.0.

Delområde 2 Songdalen-Nodeland Dagens kraftledning rives.

Påvirkningen vurderes til forbedret.

▲

Verdien er middels og konsekvensen vurderes til en pluss (+).

Delområde 3 Greipstad-Lundeheia Dagens kraftledning rives.

Påvirkningen vurderes til forbedret.

(58)

▲

Verdien er middels og konsekvensen vurderes til en pluss (+).

Ny kraftledning går på en kort strekning så vidt inn i delområde 3, men påvirkningen her er tillagt delområde 5.

Alternativ 2.2 + 2.0

Kraftledningen går gjennom kupert skogsterreng fram til dagens E39. Videre følger den ny E39 sørvestover på sørsiden nærmest Indre Fiskåvannet.

4 1 5

2 og 3 6

(59)

Figur 5-26. Alternativ 2.2 gjennom delområde 4 Hellemyr.

▲

Verdien er noe verdi og konsekvensen blir da null (0).

Resterende delområder Likt som alternativ 2.0.

(60)

5.2 Delstrekning Monan - Lunde

Alternativ 2.0

Alternativet går på nordsiden av dagsonen til nye E39 for så å gå i småkupert skogsterreng.

Påvirkningen vurderes til noe forringet på grensen til ubetydelig. Dette fordi ny E39 i skala innebærer en stor endring av eksisterende landskapsrom.

▲

1 4

5

2 og 3 6

(61)

Figur 5-27. Alternativ 2.0 gjennom delområdene Klepland-Volleberg Greipstad-Lundeheia og Lunde-Leire.

Alternativet går i småkupert skogsterreng og krysser mellom Graskjærvann og Stemvann og over daldraget ved Fidjan på sitt bredeste.

Kraftledningen i dagens trasé rives.

Beliggenheten til de tre traséalternativene 2.0, 2.3 og 2.4 sett i forhold til Søgnemerket er vist som strekskisser i vedlegget.

Påvirkningen vurderes til noe forringet.

▲

Verdien er middels verdi og konsekvensen blir da en minus (-).

(62)

Ved Lunde går kraftledningen i ny trasé i utkanten av jordet vest for Repstadveien.

Ledningen i dagens trasé rives. Det kommer en ny vinkelmast omtrent i samme punkt som eksisterende mast vis à vis Lunde skole. Eksisterende kabelendemast på 22 kV-ledningen rives. Se dagens situasjon og ny situasjon i figur 5-28 og figur 5-29.

Figur 5-28. Lunde skole – dagens situasjon.

(63)

Figur 5-29. Lunde skole i alternativ 2.0.

Lokaliseringen av ny trasé litt lenger øst enn dagens trasé vil føre til at kraftledningen preger området øst for Repstadveien omtrent som i dag på tross av høyere master. Ny trasé gir mindre nærvirkning ved

Repstadveien 22.

▲

(64)

Alternativ 2.3

Alternativet går på nordsiden av dagsonen til nye E39 for så å gå i småkupert skogsterreng nord for Klepland.

Påvirkningen vurderes til noe forringet mot ubetydelig endring, se også avsnitt 5.2.1.

▲

6

3 og 7

(65)

Alternativet går i småkupert skogsterreng, passerer Stemvann på sørenden og krysser daldraget ved Fidjan på et smalt punkt.

Påvirkningen vurderes til den lave enden av noe forringet.

▲

Delområde 7 Lunde-Leire Likt som alternativ 2.0.

Delområde 8 Tangvall-Høllen

Kraftledningen går ytterst på heiene nord for delområdet. Traverser og liner vil bli synlig og gi fjernvirkning på deler av strekningen fra det flate slettelandskapet rundt Tangvall og sørover. Deler av spennet får

hindermarkering av hensyn til lufttrafikken. Se figur 5-31.

Påvirkningen vurderes til ubetydelig endring.

▲

(66)

Verdien er middels verdi og konsekvensen blir da null (0).

Figur 5-30. Alternativ 2.3 gjennom delområdene Klepland-Volleberg, Greipstad-Lundeheia og Lunde-Leire.

(67)

Figur 5-31. I alternativ 2.3 vil en del av spennet bli synlig fra Tangvall. Spennet har flymarkering.

(68)

Alternativ 2.4

Alternativet går på nordsiden av dagsonen til nye E39 for så å gå i småkupert skogsterreng mot vest.

Påvirkningen vurderes til noe forringet mot ubetydelig endring, se også avsnitt 5.2.1.

▲

6

3 og 7

8

(69)

Alternativet går i småkupert skogsterreng gjennom delområdet.

Påvirkningen vurderes til den lave enden av noe forringet.

▲

Figur 5-32. Alternativ 2.4 gjennom delområdene Klepland-Volleberg og Greipstad-Lundeheia og Lunde-Leire.

(70)

Figur 5-33. Modellbilde fra Lundeheia der alternativ 2.4 går gjennom småkupert skogsterreng. Lundeheia er et område med mange turløyper, men med mye skog og store avstander vil dette alternativet trolig bli lite synlig fra høyden.

Figur 5-34. Modellbilde fra veien som går vest for Fidjan. Bildet er tatt i sørlig retning og viser alternativ 2.4 med spennet over daldraget der veien går.

Ved Lunde går kraftledningen i dagens trasé over jordet vest for Repstadveien.

(71)

Alternativet gir litt større nærvirkning ved Repstadveien 22.

▲

Alternativ 2.4 + 2.4.1

Dette alternativet representerer bare et begrenset avvik fra alternativ 2,4 ved at traseen på et lite stykke føres litt lengre mot nord, for deretter å vinkle mer sørvestover mot eksisterende ledning ved Lunde. Der de to alternativene har avvikende traseer skjer inngrepene i begge tilfelle i skogsområder nord for Lunde.

6

3 7

(72)

Påvirkning og konsekvens vurderes som for alternativ 2.4, og med så små innbyrdes avvik at de også rangeres likt. Se oppsummeringen i Tabell 9-5.

Figur 5-35. Alternativ 2.4.1 gjennom delområdene Greipstad-Lundeheia og Lunde-Leire.

5.3 Delstrekning Lunde - Leire transformatorstasjon

Alternativ 1.0

Alternativet går i dagens trasé fram til Lundeveien. Sør for Lundeveien skrår alternativet sørvestover og føres i den vestre kanten av jordene ned til Leire trafostasjon. Se dagens situasjon og ny trasé i alternativ 1.0 sett fra enden av Leireveien i figur 5-37 og figur 5-38, samt større versjoner av motivene i vedlegget..

(73)

Figur 5-36. Alternativ 1.0 gjennom delområde Lunde-Leire.

Høyere master gir større påvirkning lokalt ved Lundeveien som beskrevet tidligere. Nærvirkningen ved Leireveien 72-88 blir mindre enn i dag, da kraftledningen flyttes bort fra eiendommene. Ny lokalisering vil gjøre kraftledningen mindre eksponert over jordet fram til Leire transformatorstasjon, men høyere master vil virke motsatt. Jordet er i dag preget av flere kraftledninger.

I sum vurderes påvirkningen til ubetydelig endring.

▲

Verdien er middels verdi og konsekvensen blir null (0).

(74)

Figur 5-37. Innføring mot Leire transformatorstasjon sett fra enden av Leireveien i dagens situasjon.

Figur 5-38. Ny løsning for innføringen mot Leire transformatorstasjon sett fra enden av Leireveien i alternativ 1.0.

(75)

Alternativ 1.4

Alternativet går i ny trasé over jordet ved Halia og krysser Lundeelva. Sør for E39 går alternativet i småkupert skogsterreng uten preg av inngrep og krysser nordenden av Kiellandsvannet.

Bredere ryddebelte og høyere master gir større påvirkning som beskrevet tidligere. Tiltaket blir godt synlig der det krysser jordene ved Halia og det blir nærvirkning ved eiendommene Lohneveien 44-66.

Dagens kraftledning rives og den vil dermed ikke lenger prege jordet vest for Repstadveien og sør for E39 ved Mjåland i retning Leire, men den utgjør kun en av flere linjer over jordet. Det blir mindre nærvirkning ved Repstadveien 22 og Leireveien 72-88.

7

(76)

▲

(77)

Alternativ 1.5

Alternativet er likt alternativ 1.0 fram til punktet rett sør for Lundeveien. Herfra går det mot sørvest over heia vest for jordene fram til Leire trafostasjon. Traseen vil være trukket unna jorder og bebyggelse på østsiden, men noen av mastene vil stikke opp over åsryggen. Se figur 5-40.

Bredere ryddebelte og høyere master gir større påvirkning som beskrevet tidligere. Nærvirkningen ved Leireveien 72-88 blir mindre enn i dag, da kraftledningen flyttes bort fra eiendommene. Kraftledningen vil prege jordene mellom E39 og Leire trafostasjon mindre enn i dag, men travers og liner vil bli synlige på åsen vest for disse og kunne gi noe fjernvirkning.

Påvirkningen vurderes til ubetydelig endring.

7

(78)

▲

Verdien er middels verdi og konsekvensen blir null (0).

Figur 5-40. Ny innføring mot Leire transformatorstasjon sett fra enden av Leireveien i alternativ 1.5.

(79)

7

(80)

6 Konsekvenser i anleggsperioden

Det tas sikte på å unngå å bygge nye permanente veger i forbindelse med bygging av ledningen og riving av eksisterende ledninger. Mindre opprusting av private veger kan være aktuelt. Der det ikke er egnet tilkomst langs eksisterende veger, benyttes helikopter til tyngre løft. Riggområder og lager forutsettes i hovedsak etablert på allerede opparbeidede arealer. Mindre riggområder etableres slik at arealene kan tilbakeføres og istandsettes etter avsluttet anleggsvirksomhet.

Påvirkning for fagtemaet som følge av anleggsperioden er vurdert som ubetydelig og ikke relevant for valg av løsning.

(81)

7 Skadeforebyggende tiltak

Ifølge konsekvensutredningsforskriften § 23, skal konsekvensutredningen beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og hvis mulig kompensere for vesentlige skadevirkninger for miljø og samfunn.

Utredningsprogrammet nevner alternative traseer, kamuflerende tiltak, ulike mastetyper og begrenset skogrydding som mulige skadeforebyggende tiltak.

Anleggsperioden

Påvirkning i anleggstiden for fagtemaet er vurdert som ubetydelig og det er derfor ikke foreslått noen skadeforebyggende tiltak.

Driftsperioden Alternative traseer

Alternative traseer er vurdert og beskrevet tidligere i utredningen. Effekten er i hovedsak knyttet til nærføring til områder med bebyggelse, særlig ved Svarttjønnheia, Nodelandsheia (alle alternativer bortsett fra 1.0), Leireveien (alternativ 1.0 og 1.5) og Bergstøl (alternativ 2.0 og 2.1).

Kamuflerende tiltak

Det er forutsatt master i mørk brunfarge. I åpne områder hvor mastene står mot mørk bakgrunn, typisk på et jorde ved en skogkledd ås, vil denne fargen dempe inntrykket av mastene kontra grå master. Også i skog vil brune master gli mer inn i skoglandskapet.

Valg av liner og isolatorer er ikke bestemt, og valg bør avpasses lokale forhold. Komposittisolatorer vil gi et mer avdempet inntrykk enn glassisolatorer, og anbefales brukt gjennom åpne og bebygde områder som ved Bergstøl, Nodelandsheia, Nodeland, Volleberg, Tangvall og gjennom Lunde og Leire. Gevinsten av å matte liner vurderes som relativt begrenset på grunn av rask naturlig matting som oppstår på ubehandlede liner.