DERES REF: Øistein Løvstad | VÅR REF: Christian Oberbeck Tyskland, 3. juli 2020
Dønnesfjord vindkraftverk, Hasvik kommune.
På vegne av Dønnesfjord Vindpark AS søkes det i medhold av Energiloven §3-1 om tillatelse til følgende:
1) Å sette opp et transformatorbygg i stål istedenfor i betong (konsesjonsgitt løsning).
2) Å sette opp fire containere på transformatortomta til lagring av utstyr/ materiell i driftsfasen.
3) Å øke transformatorytelsen fra 12 MVA til 25 MVA.
4) Å legge jordkabel istedenfor luftledning mellom mast M16 og transformatorstasjonen (dvs. under Dønnesfjordveien)
I dette notat med tilhørende vedlegg er de ulike planjusteringene kort begrunnet.
Vi håper på en rask tilbakemelding på denne søknaden.
På vegne av Dønnesfjord Vindpark AS, Att.: Øistein Løvstad
Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 Innledning ... 3
2 Planendringene ... 3
2.1 Transformatorbygg i stål istedenfor betong ... 3
2.2 Bruk av containere til lagring av utstyr / materiell i driftsfasen. ... 5
2.3 Økt transformatorytelse ... 5
2.4 Jordkabel under Dønnesfjordveien ... 6
3 Mulige konsekvenser av planendringene ... 6
3.1 Landskap ... 6
3.2 Øvrige temaer/fagområder... 6
VEDLEGG
Vedlegg 1. Feasibility of steel substation design (notat fra Multiconsult).
Vedlegg 2. Diverse plantegninger og skisser av omsøkt transformatorbygg i stål.
3. juli 2020 Side 3 av 6
1 Innledning
Dønnesfjord vindkraftverk er under bygging, og anlegget vil bli ferdigstilt høsten 2021 gitt at søknaden om utsatt frist for idriftsettelse fra 01.01.2021 til 31.12.2021 godkjennes av NVE. Underveis i prosjekterings- og byggefasen er alternative løsninger vurdert, og Dønnesfjord Vindpark AS (DVAS) har valgt å gå videre med enkelte av disse. De fire planjusteringene som er omfattet av denne søknaden er kort beskrevet og begrunnet i kapittel 2.1-2.4.
2 Planendringene
2.1 Transformatorbygg i stål istedenfor betong
I konsesjonssøknaden for nettilknytningen var det skissert en løsning med transformator- og kontrollbygg i betong (se figur 1). Av ulike grunner, som er nærmere omtalt under, er det ønskelig å endre materialer og utførelse for selve transformatorbygget, og i vesentlig mindre grad for kontrollbygget. Det søkes derfor om å erstatte det opprinnelige betongbygget (til venstre i figur 1) med en stålhall (til venstre i figur 2). Størrelsen på bygget vil øke fra anslagsvis 100 m2til 138 m2, noe som primært skyldes noe større grunnflate (høyden endres ikke i vesentlig grad)
Figur 1. Fasadetegning for konsesjonsgitt løsning.
Figur 2. Fasadetegning for omsøkt løsning. Se også vedlegg 2.
Figur 3 på neste side (øverste bilde) viser hvordan en stålhall vil fremstå rent visuelt, men vi påpeker at transformatorbygget på Dønnesfjord vil være vesentlig mindre en stålhallen vist i figur 3. Samme figur (nederste bilde) viser også hvordan kontrollbygget vil fremstå med bordkledning.
Figur 3. Eksempel på stålhall (øverst) og bordkledning på kontrollbygg (nederst).
Beredskapsforskriften stiller ingen eksplisitte krav til konstruksjonsmateriale, men risikobaserte krav til en del hendelser. Relevante brannkrav løses ved at det kun er ubrennbare materialer som er nærmere enn 5 meter fra hallen. Krav til avlastningsflater som er svakere enn øvrig konstruksjon mener vi kan omgås ved at alle retninger defineres som trygge, da det ikke er annen kritisk infrastruktur eller øvrige tiltak i nærheten.
En stålhall oppfyller med andre ord alle relevante krav, samtidig som at det er en vesentlig billigere løsning (ca. halv pris i forhold til konsesjonsgitt betonghall) som bedrer prosjektets økonomi. Et annet moment som tilsier at dette er en foretrukken løsning er at tilgangen på betong har vist seg å være svært utfordrende i dette området.
3. juli 2020 Side 5 av 6
2.2 Bruk av containere til lagring av utstyr / materiell i driftsfasen.
I figur 3 er planlagt plassering av tre mindre containere (20 fot) bak kontrollbygget og en større container (40 fot) øst for kontrollbygget angitt. Disse containerne er tenkt å stå der permanent i driffsfasen og vil inneholde reservedeler og annet utstyr til drift og vedlikehold av vindkraftverket.
Alternativet, som er å leie lagerlokaler andre steder på Sørøya, er vurdert som mindre aktuelt pga.
avstanden til planområdet og meget utfordrende tilkomst i vinterhalvåret.
2.3 Økt transformatorytelse
DVAS søker om å få øke transformatorytelsen fra 12 MVA (jf. konsesjonssøknaden) til 25 MVA.
Begrunnelsen for dette er at DVAS i 2018 fikk tillatelse til å øke den installerte effekten i vindkraftverket fra 10 MW til 14,1 MW. En 15 MVA transformator ville blitt utsatt for stor slitasje over tid hvis den kjøres på opp mot full belastning, så DVAS har valgt å gå for en noe større transformator for å redusere de langsiktige drifts- og vedlikeholdskostnadene. Det er små forskjeller i de ytre målene på en 12 MVA og en 25 MVA transformator, så bygningsmessig har dette lite å si, i tillegg til at differansen i frakt- og monteringskostnader er små. Videre vil kontrollsystemet i vindkraftverket begrense maksimal output til 14,1 MW, så denne endringen medfører heller ingen konsekvenser for regionalnettet på Sørøya.
Samlet sett er den potensielle nytten for DVAS vurdert som større enn tilleggskostnaden.
Figur 4. Trasè for jordkabel under Dønnesfjordveien, jf. kapittel 2.4.
2.4 Jordkabel under Dønnesfjordveien
Jordkabel under Dønnesfjordveien omsøkes primært fordi det vurderes som en bedre og mer driftssikker løsning både for DVAS og brukerne av Dønnesfjordveien (med tanke på høye transporter mellom Breivikbotn og Dønnesfjord), samt fordi layouten på transformatorstasjonen er endret (jordkabel medfører enklere innføring på stasjonen). Denne løsningen er allerede etablert i samråd med Hammerfest Energi Nett og godkjent MTA og detaljplan, og omsøkes derfor i etterkant.
3 Mulige konsekvenser av planendringene
3.1 Landskap
Stålhallen vil være noe større og ha et litt annet visuelt uttrykk enn den konsesjonsgitte betonghallen, og vil med sin blanke overflate fremstå med noe større kontrast mot vegetasjon og landskap rundt trafotomta. De fire containerne vil også bidra til at selve transformatorstasjonen fremstår som noe mer donminerende i landskapet lokalt. Transformatortomta ligger imidlertid i et søkk i terrenget og vil være lite synlig i landskapet på et mer overordnet nivå.
Jordkabelen under Dønnesfjordvegen vil på sin side medføre noe mindre påvirkning på landskapet i nærområdet, sammenlignet med luftledning, samt noe mindre kollisjonsrisiko for fugl som ferdes mellom Brennhaugvatnet og Bollevatnet, Storevatnet eller Dønnesfjorden. For landskap og fugl vurderes derfor denne planjusteringen som marginalt positiv.
3.2 Øvrige temaer/fagområder
De omsøkte planendringene vil ikke medføre nevneverdige konsekvenser for temaer/fagområder som kulturminner, friluftsliv, reindrift e.l.
