Menneskerettigheter, FNs barnekonvensjon og NAV sitt ansvar for oppfølgning v/Randi Irene Midthaugen, rådgiver, Fylkesmannen i Oppland

(1)

(2)

www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Felles verdigrunnlag

• Mennesker er likeverdige

• Staten har et ansvar for å sikre menneskenes grunnleggende livsvilkår

(3)

(4)

Retten til bolig – en menneskerett

• Grunnloven kapittel E menneskerettigheter:

– Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv , sitt hjem og sin kommunikasjon… (Grl. § 102)

– ……Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet… (Grl. § 104)

– Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der…. (Grl. § 106)

• FN-konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter(ØSK):

– Art. 11: Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, …

(5)

Retten til bolig - en menneskerett

• Den europeiske sosialpakt (ESP), artikkel 31 – rett til bolig:

For å sikre en effektiv gjennomføring av retten til bolig forplikter partene seg til å treffe tiltak utformet for

– å fremme adgang til bolig med tilstrekkelig standard,

– å hindre og redusere hjemløshet med sikte på å fjerne den gradvis,

– å gjøre prisen på bolig tilgjengelig for dem som mangler tilstrekkelige ressurser

(6)

Bolig: Et grunnleggende velferdsgode

• Bolig er et grunnleggende velferdsgode og boligpolitikken en sentral del av statens velferdspolitikk

• Bolig er den fjerde pilaren i velferdspolitikken

– Arbeid – Helse

– Utdanning – Bolig

(7)

Nasjonale mål og prioriterte innsatsområder

• 1 Alle skal ha et godt sted å bo

– hjelp fra midlertidig til varig bolig – hjelp til å skaffe en egnet bolig

• 2 Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet

– forhindre utkastelser

– gi oppfølging og tjenester i hjemmet

• 3 Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv

(8)

Nasjonal lovgivning

• Helse og omsorgstjenesteloven

– § 1-1 Lovens formål: «sikre at den enkelte får mulighet til å leve å bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre»

– § 3-7: «kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine

interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller andre årsaker»

(9)

Nasjonal lovgivning

• Sosialtjenesteloven

– § 1-1 Formål: « Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og fremme overgang til arbeid, sosial integrering og aktiv deltakelse i samfunnet.

– Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

– Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.»

(10)

Nasjonal lovgivning

• Sosialtjenesteloven

• § 15: « Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligområdet»

(11)

§ 27 Midlertidig boligtilbud

• Kommunen forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det.

– Avhjelpe akutt bostedsløshet

– Er en naturalytelse, dvs. at det er et konkret botilbud

– Tilbudet skal være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkeltes behov – Skal kun unntaksvis benyttes til barnefamilier og ungdom

(12)

Barnekonvensjonen

• Handler om retten til navn, identitet, respekt, beskyttelse mot diskriminering, til liv og utvikling, medvirkning, tanke- og organisasjonsfrihet, privatliv, omsorg og

foreldreansvar, tiltak mot vold, tiltak overfor plasserte barn, flyktninge- og

asylsøkerbarn, barn i krig, adopterte barn og barn med funksjonsnedsettelser.

(13)

Barnekonvensjonen

• Konvensjonen omfatter krav til optimal helse- og levestandard for øvrig, vern mot narkotika og rett til en oppvekst fri for skadelig miljø, med tilrettelagte arealer for lek og kunstnerisk utfoldelse, herunder krav til planer for både samfunnsutvikling og arealutnyttelse. Retten til gratis skole og formål med skolen er også regulert i

konvensjonen.

• Alle handlinger i offentlige virksomheter skal utformes i tråd med prinsippet om barnets beste.

(14)

Barnekonvensjonen er barnas grunnlov

• Barnekonvensjonen regulerer barnas menneskerettigheter og gjelder alle barn mellom 0-18 år.

• Den er norsk lov med forrang fra 2003

• Prinsippene er også stadfestet i Grl. § 104

• Konvensjonen gir føringer for administrative og rettslige myndigheter, for foreldre og verger og for private organisasjoner

(15)

Grunnloven § 104

• Gir barn:

• Krav på respekt for sitt menneskeverd (finnes ikke tilsvarende ordlyd i BK)

• Rett til å bli hørt (art. 12)

• Barnets beste et grunnleggende hensyn (art. 3)

• Rett til vern om sin personlige integritet (art. 19)

• Myndighetene skal sikre at barn får den nødvendige økonomiske , sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie. (art. 24, 26, 27 og 9)

(16)

Barnekonvensjonens 3 hovedprinsipper

Participation:

Retten til å bli hørt, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet Provision:

Retten til helse, utdanning, levestandard (ØSK-rettigheter) Protection:

Beskyttelse mot vold, seksuell utnytting, barnearbeid, narkotika etc.

(17)

De fire generelle prinsippene

• Diskrimineringsforbudet, art. 2

• Barnets beste, art. 3

• Retten til liv og utvikling, art. 6

• Retten til å bli hørt, art. 12

Brukes på tvers av hele konvensjonen, enten det gjelder utdanning, helse, omsorg eller beskyttelse mot vold og misbruk

(18)

Barnets beste

1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn..

2. Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets

foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål.

(19)

Barnets beste

Prosedyre- regel

(20)

Statens og kommunens plikter

• Barnets beste må integreres og anvendes på en konsekvent måte ved alle handlinger som utføres av et offentlig organ med virkning for barn

• Det må vises at barnets beste har vært et grunnleggende hensyn

• Staten må sikre at dette også gjøres når private treffer avgjørelser

(21)

Kommunens plikter mer spesifikt

• Fremme barnets beste i all koordinering av politikk på tvers av sektorer og mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå

• I organisering av tjenester

• I ressursfordeling

• Lage klageordninger

• Opplæring av alle som jobber med barn

• Informasjon til barn og samfunnet for øvrig

(22)

Vurdering av barnets beste - prosess

Ekstra sårbarhet

Barnets helse

Familie situasjon

Rett til utdanning

modenhet Funksjons

nivå

beskyttelse Barnets

syn

Barnets identitet

Individuell vurdering av de

konkrete omstendigheter

rundt barnet

Konklusjon Avveining

barnets beste skal være et grunnleggende

hensyn

Eventuelle andre hensyn

(23)

Rett til å bli hørt, art 12

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg

egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår

barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ

(24)

To perspektiver

Barneperspektivet

 Vi snakker OM barnet

 Vi bygger på det vi TROR barnet har behov for….

Barnets perspektiv

 Vi snakker MED barnet

 Vi bygger på det vi VET barnet har behov, for det har barnet selv fortalt…

(25)

Ikke-diskriminering, art. 2

• 1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.

(26)

Art. 6

• 1. Partene erkjenner at hvert barn har en iboende rett til livet

• 2. Partene skal så langt det er mulig sikre at barnet overlever og vokser opp

• Grunnlovens § 104, 3. ledd:

– « Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen

familie»diadng

(27)

Art. 26

1. Partene skal anerkjenne ethvert barns rett til sosiale trygdeytelser, inkludert sosial forsikring, og skal treffe alle nødvendige tiltak for at barnet oppnår fulle rettigheter i samsvar med landets lovgivning.

2. Slike ytelser bør, …., gis under hensyn til ressursene og forholdene til barnet og de personer som har ansvar for barnets underhold……

(28)

Art. 27

1. Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling.

2. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sin evner og økonomiske muligheter, de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling

3. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvar for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig

(29)

Definisjon oppfølging i NAV

• Oppfølging vil si all samhandling mellom brukere

• og NAV, som har til formål å understøtte fremdriften i

• den enkeltes prosess mot et mål.

(30)

Hovedmål for oppfølging

• Beholde arbeid

• Skaffe arbeid

• Øke deltakelse eller mål om arbeid på sikt

• Andre mål:

• Bedre levekårene for vanskeligstilte

• Ivareta barn og unges særskilte behov

(31)

Brukermedvirkning

• Et grunnleggende prinsipp i hele velferdsforvaltningen, som er verdiforankret i menneskerettighetene

• Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med bruker

• En forutsetning for at tjenestene skal bli av god kvalitet

• En demokratisk rettighet for brukere og deres organisasjoner

(32)

NAV loven § 1

• Formålet med loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det

enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.

(33)

Økonomisk rådgivning - innhold i tjenesten

• Økonomiske rådgivning er et tilbud til alle innbyggerne i en kommune og bistanden er en av oppgavene til NAV-kontoret.

• Formålet med tjenesten er å forebygge nye gjeldsproblem, forbedre brukers økonomiske situasjon og bidra til at bruker kan bli selvhjulpen.

• Mer omfattende kartlegging og bistand kan gis av en økonomisk rådgiver som har spesialkompetanse på

økonomisk rådgivning. Der det foreligger alvorlige gjeldsproblemer, må tjenesten informere om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven

• Økonomirådgivning på nett og telefon: NAV informerer via sin nettside nav.no om tjenesten økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. NAV har en egen økonomirådstelefon 800GJELD (80045353) som er et

(34)

• Økonomisk rådgivning i NAV er en lovpålagt oppgave og er hjemlet i Lov om sosiale tjenester §17.

https://navet.adeo.no/portal/kvalitetssystem/Arbeidsrettet-brukeroppf%C3%B8lging

• NAV-kontoret skal ha en helhetlig (og fullstendig) økonomisk rådgivningstjeneste

• NAV må som hovedregel yte tjenesten selv.

• Mer spesialisert rådgivning kan gis utenfor NAV-kontoret så lenge NAV har ansvaret for tjenesten.

• Tjenesten kan inngå i interkommunalt samarbeid.

• Fra januar 2013 ble økonomisk råd og veiledning en av flere vedtakspliktige kommunale tjenester i NAV.

Hvem har ansvaret for å gi økonomisk råd og veiledning i offentlig

regi – juridisk grunnlag.

(35)

Risikofaktorer for å få økonomiske problemer

Overgang fra

sykepenger/lønnsinntekt til dagpenger/AAP

Endringer i familiesituasjon - samlivsbrudd

Manglende mestring av egen daglig økonomi

Rusmiddelbruk Spillavhengighet

Psykisk og fysisk sykdom

Miste fast bolig

(36)

Tall på omfang av økonomiske problemer

 Inkassosaker under arbeid i 2015, beløp 4,5 mrd. 2365 saker under gjeldsordning i 2015.

 230.991 privatpersoner oppført med betalingsanmerkning i 2016. Økende tendens.

• Manglende oppfølging av egen økonomi og betaling av gjeld vil føre til at gjelden vokser til et punkt der bruker ikke har noen mulighet til å innfri sine forpliktelser.

• Mangel på tilgang til finansielle tjenester fører til sosial utstøting fra ulike livsarenaer. Det vil eksempelvis kunne gjøre det umulig for bruker å kjøpe seg bolig.

 Forskning viser at for personer med alvorlige gjeldsproblemer er sjansen for en tidlig død fra 15-35 ganger høyere enn i normalbefolkning. Mange sliter med store helsemessige utfordringer (Poppe 2010, Ahlstrøm, 2010). Bortfall av inntekt og sykdom er for mange starten på gjeldsproblemene.

Konsekvenser for samfunnet:

• Vansker med å håndtere egen økonomi vil kunne medføre økt behov for økonomiske ytelser og helsetjenester fra det offentlige.

Hvorfor er det viktig å fange opp økonomiske problemer tidlig?

Manglende betaling får raskt konsekvenser. En telefonregning på kr 2500 kroner vil i løpet av et halvt år kunne vokse til en regning på over 12000 kroner.

(37)

Begrepsavklaringer - avgrensninger

Hva menes med å gi økonomisk råd og veiledning?

Råd, veiledning og praktisk bistand til bruker og brukers familie, har som formål å gi bruker kontroll og styring over egen økonomi.

Økonomisk råd og veiledning overfor privatpersoner handler om å bringe balanse i forholdet mellom inntekter og utgifter.

Endringsarbeid bør være i fokus med tanke på brukers bevisstgjøring om eget budsjett og hvilke endringer og prioriteringer som må til for å oppnå forutsigbarhet og stabilitet i økonomien.

Når må det fattes vedtak etter sosialtjenesteloven §17?

Generelle råd og veiledning som gis i kontakt med bruker faller inn under forvaltningslovens bestemmelser. Her skal det ikke fattes vedtak.

Råd og veiledning som gis og tilpasses brukerens individuelle helhetlige situasjon, og som vil innebære motivasjon og bistand i endringsarbeid, vil kreve vedtak etter sosialtjenesteloven §17.

(38)

• Omfattende økonomisk rådgivning, (gjerne omtalt som gjeldsrådgivning) med nødvendige tosidige tiltak dekkes ikke av modulen, da dette normalt ligger utenfor vanlige veilederes ansvar og kompetanseområde.

• Omfattende økonomisk rådgivning er råd og veiledning overfor personer med betydelige økonomiske problemer, herunder bistand til forhandlinger med kreditorene og utarbeidelse av utenrettslige gjeldsavtaler.

• Det er viktig å kjenne til inngangskriteriene for å komme inn under en rettslig gjeldsordning.

• Veiledningen og praktisk bistand med gjeldsordning utføres av namsmannen.

• Gjeldsordningsloven § 1-3. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-99/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1

• Gjeldsordningsloven § 1-4. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-99/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1

Økonomisk rådgivning er også et spesialistområde

Se utdyping i kommentarfelt

(39)

Relasjonskart –

alle aktører som er involvert

Samarbeid med andre aktører og instanser

er helt nødvendig for å kunne gi et så kvalitativt godt tilbud som mulig til brukere med økonomiske vansker.

De ulike relasjoner i hver enkelt sak blir definert ut i fra brukers individuelle behov.

(40)

• Sjumilssteget

• Barneombudet

• Sivilombudsmannen

• FN

Takk for meg

Se utdyping i kommentarfelt