KONTAKTUTVA LGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER, UNIVERSIT ET ET 1 OSLO Svein Olav B. Dr angeid K OSANA - V EGET A S J O N OG FL O RA

Svein Ol av B. Dr angeid

K OSANA - V EGET A S J O N OG FL O R A

O S L O 198 3 R A PPO R T 63

KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UN IVERSITETET I O SLO

PO STBOKS 1037 BL INDERN

OSLO 3

SVEIN OLAV

B, DRANGEID

KOSANA -

VEGETASJON OG FLORA

O S LO 198 3

R AP PORT 63

utbygging av vannkraftressursene i Kosana . Utbygg ingsplaner og -alternativer er lagt fram i et notat fra Vest-Agder

Elektrisitetsverk , "Ko s na - planer om regulering " , datert 7 . 0 4 . 8 1 .

Denne rapporten inneho lder en oversikt over flora og vegeta- sjon i om råder som berøres av en eventuell utbygging , sam t en vurdering av de skadevirkn inger som oppstår . Det diskuteres også hv ilke utbyggingsalternativer som gir m in st skade , vurdert ut fra botan iske verneinteresser .

Parallelt med de botan iske underspke lsene er det ogs utfprt undersøkelser innen geo fag , ferskvannsb io logi og orn ito logi . An svaret for alle disse unders kelsene er tillagt Kontaktut- valget fo r vassdragsregu leringer , Universitetet i O slo .

Sommeren 1981 ble området undersøkt av cand .real . Arne Pedersen (4 dager) og can d .real . Svein Olav B . Dran geid

(8 dager ). T ilsammen ble det brukt ll dager til ^& undersk e vegetasjon og flora i omr&der som berøres av en eventuell utbygging , m en s en dag gikk med til ^å undersøke mulige

"erstatn ingsom r der" .

Takk rettes til grunneier Tveit fo r tillate lse til ^å bruke

bomveger i området , og til A rne Pedersen , Ole O . Moss0g Britt Hveem for hjelp til bearbeidelse av materialet , g jennom lesing og kon- struktiv kritikk av m anuskriptet . En særlig takk til Tove Nordseth for m askin skriv ing , til H ilde Jerk for klargjr ing av vegetasjonskart , og til Torb jørn Sætre , G rafisk tegneavd . for rentegn ing av kart og figurer . En takk også til F inn W ishmann , som har kon firmert bestemmelsen av enkelte kar- p lanter , særlig starr-arter .

Svein Olav B . Drangeid

I NNHOLD

S i d e F ORORD

l . I NNLEDNI NG 1

2 . TI DL I GERE BOTANI S KE UNDERSK ELSER • • • • • • • • • • • • • • • • • 2 3 . MATERI ALE OG METODER . . • . . • . . . . . • . 3 4 . OMRÅDEBES KRI VELS E • . . . • . . • . . . • . . . • . . . .

4 . l . Be l i g g e n h e t o g t o p o g r a fi .

4 . 2 . Ge o 1o gi . . . . . . . . .

4 . 3 • K 1 i ma .

4 . 4 • Ho v e d t r e k k i v e g e t a s j o n e n . . . • . . . • . . 8 4 . 5 . Ku l t u r p å v i r k n i n g . • • . . . • • . . • . • • • 10 5 . GENERELL VEGETASJON SBESKRIVELSE .

5 . l . Sko g s v e g e t a s j o n .

5 . l . l . Ly n g r i k b j p r k e - o g f u r u s k o g . . . . · . • . . • • • • . . • 5 . 1 . 2 . Bl å b ær g r a n s k o g . • • . . . . • • . . . • • . . . • . . 5 . l . 3 . Sma b r e g n e b j p r k e s k o g . . . · · · . · · ·. . · · · . . 5 . l . 4 . S t o r b r e g n e b j p r k e s k o g . • . · · · · . · . . · . . · . • · . · . . .

5 . 1 . 5 . L g ur t s ko g .

5 . l . 6 . Al m- l i n d e s k o g (e d e l l a u v s k o g ) . 5 . 1 . 7 . Bl å t o p p f u k t s k o g . . . • . . . . 5 . 1 . 8 . An d r e s k o g s t y p e r . . . • . . . • . • . . • 5 . 2 .

5 . 2 . 1.

My r v e g e t a s j o n

. .

My r g r a d i e nt e r .

4 4 4 7

1 1 1 2 1 2 1 5 1 5 1 6 1 6 1 6 1 7 18 18 18 5 . 2 . 2 . My r t y pe r . . · . · - · · . . . . . . . . . . . . . . . 2 1 5 . 3 . Lyn g h e i e r o g f u k t e n g e r • . . . • . . • . . . 2 2 5 . 3 . l . R s s l y n g - t p r r h e i . . . . · . . · · . . · . . . · . . · · . · · • · . . 2 2 5 , 3 . 2 , Po r s - f u k t h e i · · · • · • · • · · · 2 3 5 . 3 . 3 . Su b a l p i n d v e r g b j r k - r s s l y n g f u k t h e i . . . • • . • 2 3 5 . 3 . 4 . Bl a t o p p f u k t e n g . • . · · · · . . · . . · · . · . · . . · . • · . • . . • 2 3 5 . 4 . Ku l t u r e l t b e t i n g e t e v e g e t a s j o n s t y p e r . . . • . . . 2 4 5 . 4 . l . P i o n e r v e g e t a s j o n p å b l o t t l a g t ma r k . . . . • . . . . 2 4 5 . 4 . 2 . Ho g s t f l a t e r

5 . 4 . 3 . Se t e r v o l l e r

2 4 2 5

5 .5.3.

5 .5.4 . 5.5.5.

6 . FLORA 6. 1.

6 .2.

6.2.1 . 6 .2.2 . 6.2.3.

6.2.4 •

S ump v e g e t a s j o n . . . . . . . . 2 7

Vegetasjon i flomsonen 29

Vegetasjon i rennende vann ...•. 30

Kommentarer til artslista ••..•.•..•.•.•.... Representerte floraelementer ..•...•.•... Ky s t pl a nt e r . Varmekjære , sørlige arter •...••.•...•.... Østlige arter •.•..•....•...•...•....•... Fj e l l p l a nt e r . 7 . SPESIELL OMTALE AV DELOMRÅDER .•...•...•... 7.l. Gunnarsvatnomradet •...••..•.••... 7.1 .l. Eksavatnet med Epteånis innløp •.•••...••... 7 . 1 . 2 . Sa g e f j e l l e t . 7 .1. 3. Myrområder ved Grunnaloni .•...••...•... 7.1.4 . 0mbrotroft myrkompleks ved Grunnaloni ..•.•. 7 .1 . 5. Kløft vest for Grunnaloni . 7.1 .6. Setervoller ved Stordal ..•..•.•....•••••... 7.1.7. Skogstyper ved Hud sen ....·...•·....•... 7.1.8 . Myrer og våtmarker ved Gunnarsvatn ...••.• 7.1.9. Fuktenger sør for Gunnarsvatn ...•..•... 7.1.10 .Alme-lindeskog ved Hornnesheia . 7 . 2 . Bj Ør nd a l s v a t n e t . 7 . 3 . Ko s v a t n e t . 31 31 39 40 41 41 41 4 2 4 2 4 2 4 3 4 3 4 3 45 45 4 6 4 6 47 4 8 51 51 7 . 4 . My g l e v a tn e t . . . . . . . . . . 5 2 7.5. Kosåna nedenfor Myglevatnet •.••.•••.••.•... 53

7.6. Nordlige delområder som ikke påvirkes av utbyggingen . . . • . • . 54

7 .6.l . Sandvasstplen og Smalestigen ...•···.•.... 54

7 .6.2. Myrstrøk mellom Gamlebu og M jåvatn ...•. 54

7.6.3. Ytre Mjåvassdalen ....•.•...•...••... 55

7 .6.4 . Strender langs Østsida av Sandvatn ...• 55

7 . 6 . 5 . By da l e n 5 5

7.6 .6. F l y s t v e i t - S i s l e v a t n 56 7.6 .7. St r e n gmy r e r v e d S t o r e t j p r n . • . . . · . • · · . . . • . · • 57 8 . BOTANISK VERNEVERDI

8 . l . Ne d b p r f e l t e t s om he l he t .

59 59 8 . 2 . De l omr å d e r me d s t o r v e r n e v e r d i 6 1

9. VURDERING AV UTBYGGINGSPLANENE 66

9 . 1. Ut b y g g i n g s a l t e r n a t i v e r . . . • . . . • . . . 6 6 9 . 2 . Vi r k n i n g e r

pa

p l a n t e d e k k e t s om f l g e

a v u t b y g g i n g e n . . . . 6 7

9 . 3 . Ko n k l u s j o n 6 9

l O. SAMMENDRAG . · · · • · · • · · · · • · · • · • · · · • · · · • · · · • • 7 0 LI TTERATUR • . . . . • . • • . . . • . . . • . . • • . . . • . . . . 7 2

1 . INNLEDN ING

De botaniske undersk elsene er utf r t for f en oversikt over flora og vegetasjon i nedbørfeltet , særlig de områdene som direkte berøres av en eventuell utbygging . Dette

gjelder m aga sinom råder , elvestrekn inger m ed m insket vann- føring og drenerte myrom råder . Andre deler av feltet ble ogsa befart , bade av hen syn til plassere nedbprfeltet vegetasjonsm essig og plantegeografisk , påvise vegetasjons-

gradienter innen feltet og finne eventuelle erstatningsområder . I kap . 4 , 5 og 6 g is en besk rivelse av den generelle vegeta- sjon og flora . En beskrive lse av enkeltområder finnes i kap . 7 . Kap . 8 og 9 inneholder en vurdering av botan isk verneverdi og oversikt over m ulige skadev irkn inger ved en eventuell utbygging , mens kap . 10 inneholder et sammendrag og konklusjoner .

Forvaltngsmynd igheter og andre som primært er interessert i nedbørfeltets verneverd i og skadevirkn inger ved en eventuell utbygging bpr kunne danne seg et dekkende b ilde av rapporten s innho ld ved å lese kap itlene 8 , 9 og 10 .

- 2 -

2 . T IDL IGERE BOTAN ISKE UNDERSØKELSER

De nordligste delene av nedb@rfeltet , som inngar i s eral kommune , er undersøkt av Bergland (1975, 1979 og 1980).

Disse områdene blir imidlertid ikke berørt av en eventuell utbygging.

I samband med den norske myrreservatplanen er flora og vege- tasjon

pa

tre myrer/v&tmarker unders kt av Moen & Pedersen

(1981). Et av disse, Gunnarsvatn , er allerede fredet som våtmarksområde (Fylkesmannen i Aust-Agder 1978 , Fylkesmannen i Vest-Agder 1979).

3 . MA T E RI ALE OG METODE R

Artslisten er i hovedsak satt opp på grunn lag av fo rfatternes inventeringer , men er supplert med opp lysn inger fra Bergland

(1979 og 1980) , Moen ^& Pedersen (1981) og krysslister utlånt fra Bergland . Disse krysslistene er ⁱ dag deponert i

Kristiansands museum . Opplysninger fra herbariebelegg og krysslister deponert ved øvrige museer er ikke tatt med av tidsm essige årsaker .

For karplanter er det brukt norske navn i teksten , men s det i tabeller er brukt både latin ske og norske navn . Nomen-

klaturen fø lger Lid (1974) . For kryptogam er er brukt latinske og norske navn hv is de finnes både i tekst og tabeller . Nom en- klaturen f lger for lav Krohg , T n sberg ^& s thagen (1979 ),

for levermo ser Arnell (1956) og for b ladmo ser Nygolm (1956-75) . Norske navn er etter Pedersen ^& Vasshaug (1978 ) un ntatt for torvmoser som f lger F latberg m .flere (1977) .

I l@pet av inventeringen ble vegetasjonstypenes kvalitative og kvantitative sammensetning beskrevet i grove trekk.

Analy seruter ble tatt av noen få skogstyper . Mest vekt ble lagt på vegetasjonen langs vassdragene .

1 det største reguleringsmagasinet , Gunnarsvatn , ble en over- siktlig kartlegging utført ved h jelp av fly foto i må lestokk L .15 000 og fe ltstereoskop (jfr . Hesjedal 1973). Flyfotoene er levert av Norsl lu ftfoto og fjernm åling I/S (serie 172-1074) . Av flyfotoene er det fram stilt vegetasjonskart ⁱ målestokk 1 :10 000 . Grunnlagskart er Økonom isk kartverk (kartblad BFO 13-5-2 , BFO 13-5-4 , BFO 14-5-2 , BFO 14-5-3 , BFO 14-5-4) . Overføringen fra fly foto (transparent folie ) er foretatt ved h jelp av et antiskop , og vegetasjonskartet er derfor ikke fullt ut pålitelig mht . areal-fordelingen . O gså enkelte m indre om råder med stort m angfold ⁱ vegetasjonstyper , er vegetasjon skartlagt .

Krysslister og herbariebelegg fra undersk elsen er levert Botan isk museum , O slo .

- 4 -

4 . OM RADEBESKRIVELSE

4 .l . Beli enhet o to o rafi

Kosåna er ei sideelv til M andalselva ca . 5 m il nord for ky sten , fig . l . Det totale nedb rfe lt er pa 212 1m og om fatter deler av kommunene Å seral , A udnedal og M arnardal i Vest-A gder og Ev je & Hornes i Aust-A gder .

Ko sånas utspring er hei- og skogstr k 400-700 m o .h . mellom A sutredalen i Å seral og L inddalen i Evje ^& Hornes , se høyde-

region skart (fig . 2 ) . Nedb ren herfra sam les i to av lp , Epteån i og Bre idån i , som møtes i Eksv atnet , 334 m o .h . Nedenfor kalles vassdraget Gunnarsan i . Denne elva passerer gjennom en dal m ed svak helning og m ed en rekke m indre vann og myrstr k til elva n r B jrn dalsvatn . Etter B jprndalsvatn f¢ lger fire st rre vann (Kos- , by- , Mygle- og Tveltevatn ) med korte elvestrekn inger me llom . Fra Tveitevatn (229 m o .h .) har Kosåna et fall på 125 m over en elvestrekning på ^{3 km , før} elva munner ut i M andalselva .

Fra Eksåvatne t og sø rover er tilsig m est m indre bekker . Eneste større tilsig er K allandsbekken og elv fra Eptevatn . Disse drenerer om råder m ed mye myr i de sørøstre deler av nedb rfeltet .

4 .2 . Geologi

området ligger m idt i det sentrale , sørvestnorske grunnfjell s- om råde (Ho ltedahl 1960) . Berggrunnen er mest gneissbergarter med b l .a . y egneiss i sentrale deler av feltet . Dette er harde bergarter som forv itrer langsomt , og som gir et dårlig grunnlag for jordsm onnutv ik ling og p lantev ek st .

Hesteheii

Gamleb u

Sa nd va sstø len

•

ovat

Sand v at net

. S s c t n F yf e '

Byda len

•

Eksåvat net

Sagefjellet

St or et j . Grunna loni

A

Snøf j ell

Stordal

•

Øy vas skil en Gunnarsvat n

I •- II) C 4.· 3

g

Heie, t j ern

Gåsef l å- kil en

Bj eorndal s va t n

Kosvat net

...!'c

°

.:::, Sto r s lå tt e

°

N

A å s lan d

•

_{Mid tvat}

Øy vat net Mygle -

atnet

Yst c t n

11

Tveit e - vatnet Kos a

Ept e- vat n

0 2 ⁴

km

Fig . 1. vassdragets beliggenhet og nedbørfeltets avgrensning .

- 6 -

N

II

>

700 m o.h .

500 -

700

mo. h.

§1

J OO- 500 m o.h.

z 30 0 mo. b.

00

300

0 5 km

6af Ed 5-J

Fig . 2. Høyderegioner i Kosånas nedbørfelt.

En større forkastn ing går gjennom Bjørndalsvatnet i sørvest - no rdø stlig retning . E llers er området brutt opp av en rekke m indre forkastninger med ulike sprekkretn inger . Dette forårsaker et småkupert terreng .

Større moreneav setninger er ikke angitt i litteraturen (Holtedahl 1960 og Andersen 1960).

4 .3 . Klim a

Det norske m eteorologiske institutt har ingen målestasjoner p lassert i nedbørfeltet , m en stasjonene Gråbein , B jelland , Skjerka og Å seral ligger alle m indre enn 10 km fra feltet . Nedbør- og temperaturnorm aler fra disse stasjonene går fram av tab . 1 . Bjelland og Gråbein er representative for de nederste deler av feltet , men s Skjerka og Å seral gjenspeiler de m idtre og øvre deler .

Tabell l. Nedb r- og temperaturnormaler fra stasjoner nær nedbørfeltet.

Kilde : Bruun (1967) m/ suppl. og datautskrift fra Det norske meteorologiske institutt datert 29 .06 .76 .

S t. J on Oh s . p e r . Ii . o . h , J F M A M J J A S O N GT, pe l l q a e nh e t

m t.ITM __ •••.•.• _

a ) Tempe r a t u rno rml e r BJ 1a nd 18 88 - 189 4 1 10 Gr Ab e n 19 44- 19 49 36 4 b ) Ne rlbø r no r ma l c-r Bj e l.l an d 108 7- 19 72 80 Sk J e r k n 19 69 - 26 3 h s e r a l 189 5- 272

- 4 , 3 - 4 , 4 - 4 , 3 3 , G 0 , 9 12 , 5 14 , 7 1 3 , 5 9 , 6 5 , 5 1 , 3 - 1 , 7 4 , 8 MX 13 ( 14 ) 7 2 - 3 , 1 - 2 , 8 - 0 , 6 3 , 1 8 , 7 1 1 , 9 14 , 4 13 , 7 9 , 8 5 , 7 1 , 9 - 0 , 7 5 , 2 MK 0 0 71

124 0 7 5 5 76 6 0 70 11 2 14 3 144 15 3 16 7 157 1356 MK lJ (1 4 ) n

14 5 lOO 70 9 5 80 10 5 140 16 5 18 4 200 19 5 190 16 70 MK0 5 (0 6 ) 90 (9 1)

140 100 70 9 5 80 10 5 140 16 5 18 4 20 0 195 18 5 16 60 MK 0 898

--- - -

Å rsnedbØren varierer m ellom 1300 og 1700 mm, størst i de indre , høyereliggende strøk og lavest i dalstrøkene i sør . V år-

månedene (mars - juni) er nedbørfattigst , mens høstm ånedene (august - desember) er nedbørrikest . Hele 60% av nedbøren faller i løpet av d isse fem månedene .

- 8 --

A rsm idde ltemperatu ren er ca .

5 c

med temperaturer opp m ot

15°c

i varm este m åned . Gjennom snittstemperaturen for de fire varmeste m ånedene (tetratermen ) er ca .

12, 5°c .

4 .4 . Hovedtrekk i ve etas 'onen

Hovedtrekk i sammensetn ing og fordeling av de v iktigste vege- tasjon stypene er beskrevet i dette kap itlet . En mer utførlig beskrivelse av de enkelte sam funn følger i kap . 5 .

Hele nedbprfeltet hprer m ed til sr landets furu- og bjprke- skogsregion . Regionen karakteriseres av furuskogsdom inans m ed innslag av b jø rk på næringsfattig grunn fje ll , fattigmyrer

i flatt og svakt hellende terreng og næringsfattige , dystro fe innsjøer (Abrahamsen m .fl . 1978) .

De van lig ste skogs-sam funnene i nedbørfeltet er lyngrik

furskog og bl toppdom inert fuktfuruskog m ed innslag av bjørk og o sp . I de øvre områdene (over ca . 450 m o .h .) overtar bjørk fullstend ig . Hyppigere opptrer også her subosean iske arter som skrubbær og bjn nkam. Skoggren sa ligger i underkant av 600 m o .h . B låbærgranskog finnes på b edre boniteter , men er av arealm essig liten betydning . Bregnedom inerte skogstyper finnes i m ange bekkekl fter , mens lg urtskog og edellauvskog bare finne s få steder , ofte knyttet til sø rberg og rasmarker. E ikeskogs-sam funn , som er typiske for S rlandets eikeskogs- region , m angler , m en lengst i sør finnes o speskoger med stor likhet i skogbunnen .

Van ligste myrtype er fattigmyr , mens m ellommyr dekker m indre om råder . Under ca . 500 m o .h . er myrene enten flate eller

svakt hellende ( 3- 5 ) . Over denne hoyden er og sa sterkt hellende bakkemyrer (over ^{5P y} representert , se fig . 3 . Noen av bakkemyrene har in itialstrenger , mens ekte strengmyrer er

I I I

- <

\ I I I I I I I I

1 1

0 2 4

Kr

•

. I

I

\

\ I I I

. e

to

I I I

\

\

y

•

mellommyr ombrotrof myr

(tuedomindert nedb rsmyr) strengmyr

....

\

\

'

^\

I I

I

• •

- ,,. øvre grense for pors

"

sterkt hellende bakkemyr

dominerer over svak hellende bakkemyr

•

Fig. 3. Regional fordeling av myrtyper ⁱ feltet.

- 10 -

m indre vanlige . Dom inerende myrstruktur er fastm atter med b jØnnskjeggdom inans på flate og svakt hellende bakkemyrer , mens rome dom inerer fastmattene på sterkt hellende bakkemyrer . Pors er vanlig på fastmatter og tuer under ca . 400 m o .h ., mens dvergbjprk overtar denne nisjen i mer hpyereliggende

strøk . Blåtoppdominerte fuktenger er vanlige i myrkantene og i flom sonen langs elver og bekker .

Lyngheier , både tørr- og fuktheier , danner mosaikkvegetasjon med bart berg i områder med tynt jorddekke . Lyngheier har ogsa oppst tt som f lge av drenering av blatoppfuk tenger . Fjellplanter som rypebær , grepplyng og stivstarr inngår bare i de ny estliggende heien e .

4 .5. Kultur åvirknin

Riksvei 9 krysser nedb rfeltet . Dessuten f rer en rekke m indre veier inn til gårdsbruk og hogstfeltene . Mange av d isse er av ny dato . Nydyrking foregår ved flere av gårds- brukene . Det er i hovedsak myrer og fuktenger som grøftes til beite og grasproduksjon . Gamle uteløer og slåttestaker tyder på intensivt bruk av myrer og fuktenger tidligere i for- b indelse med utmarksbeite og slått . I dag er slik utnyttelse av utmarka m indre vanlig . Flere nedlagte sætrer finnes også i feltet . Det meste av skogen er lavproduktiv , og om fanget av skogsdrift er beskjeden . Bare i det sentrale dalføret finnes hogstflater , plantefelt og grøfta myrer . I den senere tid er det bygd flere hytter , dels som hyttegrender . Disse er særlig konsentrert rundt veikroa Bjprnekro ved Bjr ndalsvatnet .

5. GENERELL VEGETASJONSBESKRIVELSE

Sammenhengen mellom kartleggingsenhetene og symb olbruk på vegetasjonskartene er vist i tab . 2 . Symbolbruken er den

samme som foreslått av Hesjedal (1973), men er noe modifisert . Avvikelser er vist spesielt i tabellen .

Tabell 2. Kartleggingsenheter og -symboler brukt på vegetasjenskartene.

Symbolbruken bygger på Hesjedal (1973), og avvik er markert i tabell en.

Kartleggings- Kartleggingsenhet s ol

Beskrivelse Avvik/tillegg fra Hesjedal

a

^side

A2 B2 B3 B4

c 2

El G2

Hl

H2 H3 N 0

s

Lyngrik bjr ke- og furuskog Blåbærgranskog

Smb regnebj rkeskog Storbregnebjr keskog Lågurtskog

Alme-lindeskog

Bl toppfuktskog Syb olet brukes om annen kartleggingsenhet i Hesjedal

Ombrotrof myr Fattig myr Mellom myr

Rpsslyng-t rrhei Hesjedal bruker disse RØsslyng-dvergbjØrkfukthei enhetene om lyngheier

i lavlandet

Blt opp-fukteng Hesjedals fukteng avviker mye

R Setervoll/naturbeite

=

Fulldyrka ma rk Wl Sumpvegetas'j on

Berg i dalen P Pionervegetasjon Klimakssam-

funn + h Ho stflater

Ikke brukt av Hesjedal Ikke brukt av Hesjedal Ikke brukt av Hesjedal

1.2 15 15 16 16 16

17 21 21 21 22 2 3

2 3

25 25 24 24 24 Bare myr: a strengmyr

b sterkt hellende bakkemyr c svakt hellende bakkemyr d fl atmyr

grøfta myr

Tresymboler: b j rk

+

^furu

t ^gran Orogn o s p q eik

- 12

-

5 .l . Sko sve eta s 'on

5 . 1 . 1 . Ly ng k b j o r k e - og f ur u s k o g

størsteparten av skogarea let er ulike varianter av dette sam funnet . Som regel er jorddekket tynt , o fte bare et 10-30 cm tykt humuslag d irekte på berget .

Dom inerende tre slag er furu med innslag av b jørk , rogn og osp . I skogbunnen dom inerer røsslyng , tyttebær , blåbær og furumose (P l e ur o z i um s c h r e b e r i ) . Andre vanlige arter er furu- torvmose ( Sp ha g n um n e mon e um) , etasjemose (Hy l o c om um s p l e n d e n s ) , fjr mose (Pt u m c r i s t r a - c a t n e n s i s ) og filtsigdmose (D c r a n um p o l y s e t um) , m ens b låtopp , einstape , v . b jprnemose (Po l y t i c h um c ommun e ) , frynsemo se (Pt l i d um c a n e ) , v . sigdmo se (D c n a n um s c op a n i um) , blank sigdmose ( D . ma j u s ) og begerlavarter

(Cl a d on i a s p . ) finn es m er spredt .

I nedbørfeltet finnes tre varianter av sam funnet ; en blokkebær- krekling dom inert variant , en blåbærdom inert variant og en

subalp in variant . De floristiske forskjellene mellom de to førstnevnte variantene går fram av tabell 3 .

Bl o k k e b e n - k e e k Zi n g d omi n e n t v a r i a n t

I denne varianten har blokkebær , krekling , islandslav (Ce t r a r i a s a n d ' c a ) og reinlav (Cl a d o n a sub g . Ca d i n a ) stor dekning . Kvitkrull (C. a l p e s t r i s ) kan flekkv is ha stor dekning på

om råder m ed grunt jordsmonn . Jordsmonnet er av m indre mektig- het enn i de to andre variantene . Varianten finnes på konkave terrengprofiler som ko ller og øverst i lisonen .

Bl &b e n d omi n e n t v a r i a n t

Blåbær har stor dekning , opp mot 758 . Ellers kan varianten karakteriseres ved forekom st av smyle og storm arim jelle . Jorddekket er mektigere , og varianten finnes på konvekse terrengprofiler nederst i lisonene og i m indre sprekkedaler .

Tabell 3. Ruteanalyser av blåtoppfuktfuruskog, lyngrik bjprke- og furuskog og blåbærbarskog.

L n r i k b ) r k e - u ru s ko

Bl : o pp - Bl o kk a be r - kr e k l i ng - Bl b r - Bl å.barg r an a ko q

fuk t s ko g dominert dom.ine r t

Ana l se nummer : 1 2 3 4 s 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Ar a r f e l l e s f o r b l ±t o o - f uk t s ko ⁰ l r i k j r ke - og t ur u s ko g

R s s l yn g Ca l l un a vu l ga r i s 3 l l l s 4 3 3 2 l l l

Fu r ut o rvmose Sphagn um nemo reu.m l l ^] l

Ar t e r f e l l e s f o r l n r i k b r k e - o fur us ka 0 b lå b ær r an s ko

Bl r va c c i n i um my r t 1 l l us 2 l l 2 3 4 4 s 6 s s ⁵

Tyt te bær v . v i t i s - i d a a a ^{+ +} 2 3 3 5 5 3 l l l 2

Fu rurose P l e u r o z i um s c hr e be r i i + 2 4 5 4 4 s ^{4 4 ] l}

Et a s j e mo aa Hy l o c o m1um s p l a nd e n s 2 + l l 2 2 l

1:il t s 1gdmose Oi c r an um po l y s e t um 1 l l 3 2 l l

F1a ro s e Pt i l i um c r i s t r a - c a e t r e ns i s + l + l + 4 4

Ar t e r me d o t i a ! bl 4 t o - f u k t s ko e n

Po r s My r i c a qa l e 4 3 l

Kl o kk e l yng Er t c a t e t r a l i x l l l + l

BU. t opp o l i n i a c a e ru l e a 3 5 6 6 + l l l

8 1n n s k j e g q Se i r p u s c a e s p i t o s ua l l l +

S , ge ra n i c u s + + +

F Lnn s k ) e gg Na r d u s s t r i c tca + l

Ro e Na r th e c i um o s s ! f r a q um l l l

S pha gn um c omp a c t um + + l +

Ar t e r ma d o t i ma l b l o kk e bær - kr e k l i n - d omi n e r t s k og

l okk e b a r Va c c i n i umn ul l q i no s e um 2 3 l +

Kr e k li n g ! mpa t r um n i g r um h e rmaph r a l i t um 4 5 l

Ia l an d s l a v Ca t r a r i a i s l an d i c a 3 l l +

Gr ± r e i nl a v c la do n i4 ⁴ l 2

Ar t e r f all e s o r b l b aerdomi n e r t e s k o s t r

Sa y l 4 De s c hamps 1a f l e xu o s a l l l 2 l +

St o rma.ri mj e l lot Me l ampy r um pra t e nsa + + + l 2 l l l

Bj ø r k e t ul a p ub e s c e n s - Tr e s j i k t l 2 l l 2 4 4 4

Bu s k s j i k t + l + 2 l 3 3

Fe l t s j i k t l

Art e r me d o t 1ma i b l b a r r an s ko

Ro gn So r h us a u c up a r i a - Tr e s j i k t ^] 2

Bu s k.s j i k t + 2 2 2

Fe l t s ) ! k t + + l +

Ha r t r yt l e Luz ul a i l o s a l +

Skog s c j e r ne Tr i e n t a l i s e ur o pa e a l + l. l +

Mai b l om Ma i an t e n um l u f o l l um 2 l

8 l an k s i gdmosa Di c r a n um na j u s l l 2 d

Lyn q t o r vn o s e Sp ha g nwn qu i nq u ! a r i um l 4

v r ! qe a r t.e r

Fur u Pi n us s y l va s t r 1 • - Tr e s i k t 2 l 3 4 4 2 5 5 4 2 4 4 l

Bu s k s j i.kt l 3 l l

Fe l t s j i k t + +

t i ne r J un i pe ru s commun i s - Busksji k t l l l 2 l

Fa l t s j ikt 2 2

Ta ppa r o t Po t e n t i l l a e rec t a l + l l +

Ei ns t a pe Pt a r i d i um a q u i l i n um l + +

v . Bj rne mnose Po l y t r i c hum c ommune l l l

v . Sl gdmos e Di c r an um s c op a r i um + l l

Fryn s e ro s e ? t i l i d i um c i l i a.r e l l

Lopho z i a ve n t r i c o s a c o ll . + l +

Be e r l a v Cl a don i a s o . + + 1

Ant a ll ar t e r i p r ø v e fl a t e n 21 18 12 1 7 12 l.6 17 9 15 20 16 18 22 25

H yde ov e r ha v e t ] 40 J2 7 0 ] 25 330 3) 5 J J S 29 5 320 34 5 350 29 5 32 5 32 5

Da t o Jl /7 Jl /7 3, 8 3/8 20 /7 1 / 8 l / 8 2/ 8 20/7 H /7 31/ 7 3/ 8 3/ 9 3/8

Areal 36 36 49 49 36 49 a 9 49 49 36 49 49 49 49

He l n i ng 10 s l 15 5 5- 10 0 - 3 0 5 - 10 5- 10 15- 2q 5- 10 5 10

Eks ,:,os i s j o n ø NØ sø ø ø NØ N 550 NV V

I ^{V sø v}

De kn i n g A \ 20 10 10 20 40 so 25 so 60 40 30 I 70 60 40

B^% 5 10 0 J O 10 5 s 0 15 s 15 I30 35 40

C 4 80 90 90 80 70 as 75 35 8 5 9 5 8 5 ' as 95 70

D ¥ 40 5 l.O 5 5 5 6O 6 5 35 4 5 75 40 65 4 5 60

UTM- koo r d i n a e a n / MK 1 74 , 18 2 , 168 , 163 , 7 7 , l.67 , 16 7 , 166 , 1 7 7 , 194 , 13 4 , 66 , l.66 , 1 78 ,

909 9 19 891 89 1 0 4 9 13 9 1] 86 3 86 6 9 20 3 20 6 3 98 4 89 5

- 14 -

Tillegg til tab . 3 - arter som bare forekommer i en prøveflate.

Blåto fuktsko

An . 1 . Heitorvmose - Sphagnum strieturn S. fallax

S . russowii Dvergtorvmose - S. tenellum

Vassgråmose - Racomitrium aquaticum Ørevier (juv) - Salix aurita

Nikkemose - Pohlia nutans

Stripemose - Diplophyllum albicans Torvtrådmose - Cladopodiella fluitans An .2

An . 3

An .4

Blåmose - Leucoleryum gleucum Trollhegg B - Rhamnus frangula Gråor C - Alnus incana

Kornstarr - Carex paricea Blaknapp - Succisa pratensis

l l 2 l+

1 1 + l+

+

l l l + 1 L n rik bj rke- o furuskog

An . 5 Lys reinlav - Cladonia arbuxula l An . 6 Lys skjegglav - Orthecaulis floerhii 1 An . 7 Bråtestarr - Carex pilulifera + An .9 Rabbesigdmose - Dicranum spurium l An .10 Jamnemose - Plagiothecium cfr. laetum + An .1 1 Bergsigdmose - Dicranum fusesceus + Einerbjr nemose - Polytrichum strieturn + Blab rgransko

An . 12 Engkvein - Agrostis tenus An . 13 Osp - Poputiv tremula A

B C

-- Rhytidiadelplus calvescens - Lophocolea bidentata

An . l4 Gran - Picca abies A

B

Skrubbær - Cornus suecica

Fugletelg - Gymnocarpium dropteris Stri krakefot - Lycopodium amnotinium Krakefotmose - Rhytidiadelphus loreus Skyggemose - Hylocomium umbratum

Blekklomose - Drepanodadus incinatus

1 2 l

+ 1 +

1 2 1 1 1 1 1 1

S u b a l p i n v a r i a n t

Varianten likner forrige , men artene skrubbær og bjnn kam fo rekommer hyppigere . Dessuten erstatter b jørk furu som dom inerende treslag . V arianten finnes bare ⁱ høyereliggende deler av feltet (over ca . 450 m o .h .) .

6 . 1 . 2 . B l &be n g n a n s k o g

F lekkv is på bedre bon iteter erstatter blåbærgranskog den lyng- r ike bjprke- og furuskogen . Den skilles fra furuskogen ved

forekom st av artene gran , rogn , hårfrytle , skogstjerne , mai- b lom , stri kråkefot , fugletelg , blank sigdmose ( D c r a n um ma j u s ) og lyngtorvmose ( Sp h a g n um q u i n q u e f a r u m) , se tabell 3 .

Furu , rogn og b jørk veksler om ^å dom inere tresjiktet . Bare lengst i sør er gran dom inerende . Trejiktet er også g jennom- gående tettere enn i furuskogen (40-80% mot bare 20-60% i furuskogen ) . Skogbunnen dom ineres av b låbær , furumo se

( P l e u n o z i um s c h e b e n i ) , fjarmo se (Pt l um c i s t n a - c a s t n e n s i s ) og blank sigdmose (Di c n a n um ma j u s ) . Dessuten inngår i tillegg

til nevnte sk illearter tyttebær , blåtopp , smyle , stormarim jelle , tepperot , etasjemo se (Hy l o c omi u m s p e n d e n s ) , filtsigdmose

( Di c r a n u m p o y s e t um) , v . sigdmose (D. s c o p a r um) , v . b jørnemo se (Po Zy t r i c h um c ommu n e ) og frynsemose ^{( Pt} i d um c l a r e ) .

5 . 1 . 3 . S m&b r e g n e b j o r k e s k o g

Både dette sam funnet og det neste , storbregneb jprkeskog ,

forekommer spredt i forb indelse med k lø fter , urer og bekkedaler . Bestandene er g jennomgående sm å og o fte heterogene . Småbregne-

skogen er langt vanligere enn storbregneskogen .

B jørk dom inerer tresjiktet , mens hv itve is , hengev ing , b låbær , skrubbær og bjn nkam har stor dekning i feltsjiktet . M indre vanlig er h r frytle , broddtelg , fugletelg og einstape . Mose-

- l 6

-

sjiktet er rikt utv iklet og utg jøres av de samme artene som i b låbærgranskogen , men i t illegg inngår skyggemose ^{( Hy}l oc omi um umb r a tu m) og kystjamn emose (Pl a g i o t h e c i um un d u l a t um) ^{med stor} dekning .

6 . 1 . 4 . S t o r b r e g n e b j o r k e s k o g

Ved siden av b jørk har osp stor dekning i enkelte bestander . Feltsjiktet atsk iller seg fra smabregneb jprkeskogen ved stor dekning av skogburkne og i nord ogsa sm prtelg . An dre sk ille- arter er skogrprkvein , b roddtelg og ge ittelg og i nord også

fjellburkne . Det kan også være et innslag av høystauder som skogsivaks , kv itb ladtiste l , slirestarr o g stjernestarr .

5 . 1 . 6 . l u g u r t s k o g

Sam funnet er en sam lebetegnelse for sam funn med stort innslag av lagurt-arter . Bestandene er sm a , m en st rre area ler finnes ved Sagefjellet og i k lø fta neden for Tveitevatnet , se kap . 7 . Tresjiktet er variert m ed b jprk , osp (o fte storvokst ), hasse l , rogn , furu og gran som vanligste arter . I feltsjiktet finnes skogmar im jelle , tagebar , liljekonvall , m arkjordbær , b leik-

starr , hengeak s , skogfio l , bringebær , b ergrØrkvein og skogrør- kvein . Av su rbunnsarter som forekommer hyppigst , m å nevnes einstape , b låbær , engmarim jelle , m aib lom , tyttebær , stri kråke-

fot , b låknapp Og gullris .

5 . 1 . 6 . A m - l i n d e s k o g ( e d e l a uv s k o g )

Det er en flytende overgang mot lågurtskogen , m en alm -linde- skogen er g jennom gående dom inert av edellauvtræ r , og inne- ho lder endel nye arter i feltsjiktet . Typen er særlig knyttet til sørberg og ra smarker . Jordsmonnet varierer fra storste inet lithosol til dyp brunjord .

Tresjiktet er variabelt og artsrikt . Følgende treslag veksler om

a

dom inere : o sp , b jørk , hassel , sommereik , selje og lind , mens det er m indre innslag av alm og lønn . Feltsjiktet er variabelt . På fuktigere partier inngår tro llurt , tro llbær , ormetelg , skogsv ingel , kranskonvall og sm åbregner . På tørre , o fte urete lokaliteter preges vegetasjonen av m yske , lundrapp og hengeaks . Av andre arter m å særlig nevnes hundekvein , urakatt , skogstorkenebb og krattmj lke .

5 . 1 . 7 . B a t o p f u k t s k o g

B lt oppdominert fuktskog er en av de vanligste skogstypene i feltet , særlig m ellom B jørne- og Ek såvatnet . Typen opptrer bade pa flat mark og i hellinger opptil 20° , mest i no rd- hellinger .

Florist isk er det sto r likhet m e llom denne fuktskogtypen og b låtopp fukteng . I begge dom ineres feltsjiktet av b låtopp , m en skogstypen har 10-30% dekning i tresjiktet , mest furu , m en og noe bjørk . Andre vanlige arter i feltsjiktet er pors

(tildels dom inerende enkelte steder ), klokkelyng , bjn nsk jegg , rorne og tepperot , mens blåbær , tyttebær , finnsk jegg og stor- m arim jelle finnes m er spredt . I hellende terreng inngår også

einstape , tro llhegg , ørevier og gråor . I rikere utform inger forekommer myrfiol og blåfjær . Pors erstattes av dvergb jørk i de nord ligste og høyestliggende bestandene .

Bunnsjiktet er dårlig u tviklet , sjelden over 10% dekning . Vanligste arter er v . b jprn emose (Po l y t r c h um c o mmu n e ) , furu- mose (P l e u o z i um s c h r e b e i i ) , stivtorvmose ( Sp h a g n um c omp a c t um)

og furutorvmose (S . n e mo n e um) • En av årsakene er et tett , 5-20 cm tykt str lag av d dt b l&toppgras . Under str laget finnes et råhumuslag av seig , "fettaktig " torv tett sammenvevet av røtter , som kan bli opptil halvmeteren i tykkelse . Under dette finnes o ftest b runrød sand . På flatene varierte grunn- vannstanden fra - l m eter i to prøveflater .

- l 8

-

5 . 1 . 8 . An d r e s k o g s t y p e r

Til denne katego rien hører tresetting på ombrotro fe myrpartier , beskrevet på s . 21 .

Dessuten forekommer lengst sør i feltet (kløfta neden for

Tveitevatn ), o speskogsam funn som har stor likhet med eikeskog . O sp dom inerer m ed spredte sommereiker . I skogbunnen dom inerer b låbær , smyle , m aib lom og furum ose (P l e u r o z i um s c h r e b e r i i ) .

5 .2 . M rve etas 'on

Myrvegetasjon er en heterogen vegetasjonstype sammensatt av ulike typer plantesam funn . Siden disse er sm å i utstrekning , må m an ved praktisk kartlegging sk ille ut større enheter ,

myrkomplek s eller myrtyper . Myrtypene er hovedsakelig klassi- fisert etter hydrotopografiske kriterier . Her beskrives først de enke lte plantesam funn , deretter myrtypene .

5 . 2 . 1 . My +g r a d i e n t e r

Plantesam funnene på myr rangeres o fte i gradienter . Her

om tales to gradienter , tue-løsbunn- og fattig-rik-grad ientene . Av fattig-rik gradienten er bare tre typer representert i

feltet , nem lig ombrotrof- , fattig- og mellommyr . Vegetasjonen pa tuer , fastmatter , lpsmatter og hpljer

pa

fattig my r , samt arter vanlige på mellommyr går fram av tabell 4 .

Tuene på omb ro trofe m yrpartier er dom inert av røsslyng , torvull , kjØtt-torvmose (S p h a g n um ma g e l l a ni c um) , rød torvmose (S . r u b e l -

l u m) og furutorvmose (S . n e mo n e um) • Ellers inngår tyttebær , b jn nsk jegg , tranebar , furumose ( P l e u n o z i u m s c h r e b e n i ) og

einer-b jr nemo se (Po l y t r i c h um s t r i c t um) . Klokkelyng , kvitlyn g , blokkebær , rusttorvmose ( Sp ha g n um f u s c um) er sjeldnere .

Tabell 4 . Plantesosiologisk viktige arter i nedbørfeltets myrvegetasjon , arrangert etter gradienten tue-løsbunn på fattigmyr.

Arter vanlige i mellommyr er også tatt med . x = sjelden

xx = vanlig xxx = dominerende

Fattig yr Tuer rast- Myk- matte matte Rome

Klokkelyng Pors Røsslyng Torvull Blokkebær Tranebær Furutorvmose Dvergbjørk Rusttorvmose Furu

Kvitlyng Krekli ng Klubbetorvmose Grå reinlav Sveltstarr Stivtorvmose Heitorvmose Bjnn sk)egg Vortetorvmose Kjt t-torv ose Dvergtorvmose Rund soldoqg Tepperot Svalttorvmose Fløyels torvmose Bjørk

Rød torvmose Kysttorvmose Kornstarr Tradsiv Broddtorvmose Duskull Hvitmyrak Fagertorvmose Pisktorvmose Smalsoldogg Lurvtorvo se Flaskestarr Sivblom Dike soldogg Brunmyrak Broddtorvmose Bukkeblad Dystarr Tradstarr Bl.itopp Stjernestarr MvrfLol Tettegras brevier Melkerot Sli re starr Blåf jær Ble.ikstarr Slåttestarr Fredløs Svartor Vassklomose Flekkmarihand Takrør Rusttorvmose Blanktorvmose Glasstorvmose

Narthec.ium ossifragum Erica tetralix

Myricag a l e Calluna vulgaris Eriophorum vaginatum Vacciniwn uliginosum Oxycoccus quadr ipetalus Sphagnum nemorewn Betula nana Sphagnum fuscum Pinus sylvestris Andromeda polyfolia Empetrum sp .

Sphagnum angustifol.iwn Cladonia rangiferina Carex pauciflora Sphagnum compactum S . strictum

Scirpus caespitosus Sphagnum papillosum S . a ge l l an i c um S . tenell um

Drosera rotundi folia Potentilla erecta Spahgnum balticum S . molle

Betula pubescens Spahgnum rubellum S. imbricatum Carex pan.icea Juncus filiforme Sphagnwn fallax

Eriophorum angustifolium Rhynchospora alba Sphagnum pulchrum s.annulatum Prosera intermedia Sphagnum majus Carex rostrata Schauzeria palustris Drosera intermedia Rhynchospora fusca Sphagnum fall ax Menyanthes trio liata Carex limosa

C . lasiocarpa Molinia caerulea Carex echinata Viola palustris Pinguicula vulgaris Salix aurita Peucedanum palustre Carex vaginat a Polygala vulgaris Carex pallescens c . ^niqra

Lysimachia vulgaris Alnus glutinosa Drepanocledus fluitans Dactylorhiza maculata Phragmites communis Sphagnum warnstorfii S. subnitens

S . an ermanicum

xxx x x

XX.X XxXx.

xx.Xx xx xx

Xx

xx

xx

X X X X X X X X

xx xx xx

XXX XXX XX X xx xx

x

Inter- Hal)er e diner

n r

xx xx xx

X

xx xx

xx

X

X

X

X X

XXX XXX

xx xx xx xx

X X X

x xx

x X X

xx

x

X X

x X

xx x

Xx X X

x

X

xx xx

X X X X X

X

xx

X X X

xx

XXX XXX

xx xx xx xx

x

X

x X

XXX X X

xx

X

x

X

xx

X X

xx x xx xx

XX X

xx

Xx X

x

xx

X X X

xx xx

X X

x XXX xx xx xx

Xx.X X X X X X X

x x

X X

x

X

x

- 20 -

Tuene på m inero tro f myr avviker ved at artene pors , rom e ,

klokkelyng , blåtopp , kv itlyng og sve ltstarr opptrer hyppigere . På høyereliggende myrer (over ca . 500 m o .h .) inn g r også

dvergb jr k .

Fastmatter på flat- og svakt he llende bakkemyrer er dom inert av b jpnnskjegg , vortetorvmose (S . p a p i l o s u m) og stundom pors . På sterkt hellende bakkemyrer overtar rome dom inansen .

Vanlige arter på b egge typer er k lokkelyng , røsslyng , torvu ll , blåtopp , rund so ldogg , tepperot , duskull , kjøtt-torvmose

(S . ma g e Za n i c um) , kysttorvmose (S . i mb r i c a t um) , dvergtorvmose (S . t e n e l l um) og over ca . 500 m o .h . dvergb jprk .

Vanligste arter i mykmattene er kv itmyrak , sm alsoldogg ,

flaskestarr , duskull , b jpnnskjegg , fagertorvmose (S . p u l c h r um) , pisktorvmose ( S . a n n u a t um) , lurvtorvmose (S . ma j u s ) og kyst- to rvmose (S . m b r i c a t um) . Her finnes og så den østlige arten sivblom.

I £larker med åpent vann er duskull , flaskestarr , bukkeblad og broddtorvmose (S . f a ZZa x ) vanligste arter . På bart dy finnes brunmyrak o g d ikesoldogg . S je ldnere inngår dy starr , trådstarr og kyst-torvmose (S . i mb r c a t um) .

De fleste av artene fra fattigmyra inngår også i m ellornmyr- vegetasjon . Unntak er tueplanter , mest ford i mellommyr-drågene er uten tuer . På fastmattene har blåtopp større dom inans enn på fastmattene i fattigmyr . E llers er m ellommyra karakterisert av en rekke arter som m ang ler i fattigmyra . De v iktigste er myrfio l , tettegra s , ørev ier , m elkerot , slirestarr , b låfjær ,

fredl s , takr r og sm abusker av gr&or .

6 . 2 . 2 . My r t y p e r

Dersom kartleggingsenhetene , som er utarbeidet ved DKNV S- Museet T rondheim (Moen & Pedersen 198l) legges til grunn , kan m an skille ut f lgende myrtyper i felt :

- tuedom inert nedb@rsmyr - flatmyr

- svakt hellende bakkemyr - sterkt hellende bakkemyr

- strengmyr med utydelige strenger (in itialstrengmyr) - strengmyr m ed markerte strenger (ekte strengmyr ) - m e llommyr

Flatmyr o g svakt hellende b akkemy r er utb redt i hele feltet , m ens de øvrige har mer begrenset utbredelse , se fig . 3 s .9 . Ombrotro f vegetasjon forekommer vanligv is bare som små tuer på m inerotro fe m yrkomp lekser . A realm essig utg jør tuene sjelden m er enn 10% . Noen m indre myrpartier har m er sammenhengende

tuvevegetasjon . D isse er klassifisert som tuedom inert nedbørs- myr . En beskrivelse av en slik myr er gitt pa s .43 .

Flatmyrene kan inndeles i to typer etter markfuktigheten .

Topogene flatmyrer dekker sjelden store arealer , m en forekommer regelmessig i alle h yderegioner , enten som m indre partier i bakkemyrkompleks , som krans rundt m indre tjern e ller i sm å

forsenkninger om gitt av fastmark . Dom inerende m yrstruktur er fastm atte , m ens mykmatter og flytetorvkom pleks er langt

fra sjeldne . A lle er fattigmy rer . Den andre typen er limnogen flatmyr . Denne er karakterisert ved at myrflata årv isst over- svmm es . Flomvannet fprer m ed m ater iale som g jr myrene mer produktive . De fleste limnogene flatmyrer er sam let rundt de stprre elv er og bekker i feltet , sr lig rundt Gunnarsvatn utg jr de et m arkant innslag .

- 2 2

-

Arealmessig er bakkemyrene den viktigste myrtypen i feltet . Foruten inn ga i større myrlandskap , danner de o fte forgrenede komplekser mellom oppstikkende rabber og skogholt . I de

lavereliggende partier av feltet er det m est slake hellinger mellom 2 og

5

(svakt hellende bakk emyr) . Med @ke nde h@yde opptrer myrene i terreng med større hellingsgrad . Over ca . 500 m o .h . dominerer sterkt hellende bakkemyrer (5-15 ) myr- vegetasjonen . Dom inerende myrstruktur er fastmatte , og myrene dekkes vanligv is av en vegetasjon . De få mellommyrene som forekommer , vokser im idlertid som regel i bakkemyrer .

Strengmyrer finnes mer spredt innen feltet . De med markerte strenger (ekte strengmyr) er karakterisert av vannfylte flarker og ofte tuevegetasjon mellom flarkene . Myrer med utydelige

strenger (initialstrengmyr ) har derimot svakt utviklete flarker , ofte tørrlagte og stedv is bare mykmatte . Mellom flarkene

forekommer da fastmatter uten tuestrukturer .

5 .3 . L n heier o fukten er

6 . . 1 . Ro s s y ng - t o n n h e i

Røsslyng-tørrhe i finnes på to ulike typer lokaliteter . Den ene er r sslyngkledde berghamre med lite jordsmonn .

Bestandene er små og inngår oftest i en mosaikkvegetasjon

sammen med fukthei , bl toppfukteng , lyngfuruskog og bart berg . Dessuten forekommer røsslyng-tørrheier i forbindelse med

grøfting av blåtoppfuktenger . Denne tørrheia gror im idlertid raskt til med trær .

Floristisk er det sm å forskjeller mellom de to formene . Røsslyng dom inerer , og b låbær , tyttebær , blokkebær , furumose

( P l e u r o z i u m s c h n e b e n i i ) , rabbesigdmose (D c n a n um p o y s e t um) , v . b jprnemose ( Po l y t c h um c ommu n e ) og begerlav-arter ( Ca d o n i a

s p p ) er vanlige arter . Sjeldnere påtreffes b låtopp , krekling ,

k lokkelyng , bratestarr , slattestarr , v . sigdmose ( Di c r a n u m s c op a n i um) og sm åtrær av furu .

5 . 3 . 2 . Po n s - f u k th e

Særlig rundt Gunnarsvatnet (330 m o .h .) finnes fukthei dom inert av pors . Andre vanlige arter er blåtopp , klokkelyng Og r ss-

lyng . Sam funnet finnes på grunn , fuktig torv , særlig i m indre bergsprekker . Bestandene er sm å og inngår nesten alltid i en mo saikkvegetasjen .

5 . 3 . 3 . S u b a Zp i n d v e n g b j o n k - r o s s y ng f u k t h e

Typisk utv iklete sam funn av denne typen finnes bare over ca . 500 m o .h . Her opptrer sam funnet flekkv is i hellende terreng , særlig i kantene av sterkt h ellende bakkemyrer . Vanligste arter er dvergb jørk , m olte , røsslyng , b låtopp og torvmoser

(Sp h a g n um s p p ) •

5 . 3 . 4 . B a t op p f u k t e n g

M indre blåtoppdom inerte fuktenger finnes ⁱ hele feltet , o fte i myrkantene og i flom sonen langs elver og bekker , m en på flate partier i det sentrale dalføret , særlig m ellom Gunnars- vatn og B jørnevatn , er det større , sammenhengende bestander . Disse oversvømmes flere steder årvisst , sam tid ig som de bærer preg av tidligere tiders beite og utm arkslått . Både naturlige m iljø faktorer og kulturpåv irkn ing har altså vært m ed på å

utforme sam funnet . Sannsynligv is er de større bestandene labile , idet de er suksesjonstrinn mot blåtoppfuktskog .

De edafiske forhold og artssammensetningen (bortsett fra tre- og busksjikt) avv iker lite fra b latoppfuktskogen , se

beskrivelsen der (s .l7) .

- 2 4

-

5 .4 . Kulturelt bet ingete ve etas 'on st er

5 . 4 . 1 . Pi o n e r v e g e t a s j o n p å b l o t t l a g t ma r k

Flere steder , særlig me llom Gunnars- og Bjørndalsvatnet er det hentet ut fyllmasse til m indre veganlegg . Jordsmonnet er fjernet , og tilbake er forsenkninger m ed opprotede m asser av sand .

De tørreste partiene er dom inert av dvergb jprnemose (0 g o t n i - c h um h e r c y n i c um) , vegmose (Ce n a t o d on p u r p u n e u s ) , Po h l a

b u l b i f e n a og v . b jprnem ose (Po y t c h um c ommu n e ) . Av kar- planter finnes m est unge enkeltstående ind iv ider av røsslyng , blåtopp , bråtestarr , slåttestarr og sm yle . Mer etablerte partier dom ineres av b låtopp , sammen m ed b lokkebær og sm å- busker av b jørk . På stederm ed mye torv eller råhumus inn- blandet i sanda inngår også geiteram s . På fuktigere partier vokser dessuten heisiv , trådsiv , knappsiv , sl ttestarr , padde- siv , so ldogg-arter Og slattestarrhybriden (Ca r e r n i g na x

b i g e l ov i i ) . I tillegg forekommer en rik levermosflora med

b l .a . u ng e r ma n i a c r e n u l a t a , J ame s o n e l l a a u t umn a l i s , Na n d a cfr . g e o s c y p h u s , Gy mn o c o l e a i n f l a t a og Po h a b u l b i f e na .

5 . 4 . 2 . Hog s t f l a t e r

Hogstflater er særlig utbredt rundt B jørndals- og Eksåvatnet . De m est anv endte skogstyper er lyngrik b jr ke- og furuskog og b latopp fuktskog i hellende terreng . I sistnevnte får b låtopp større dekn ing etter hogst , mens førstnevnte får Økt dekning av røsslyng , tyttebær og stormarim jelle .

Pa

bedre bon iteter inntreffer smyledom inans sammen m ed blåbær , e instape og mai- b lom , og i kløfter kan ge iteram s påtreffes . E ldre hogstflater er preget av b jørkekratt .

. 4 . 3 . S e t e r v o l l e n

Setervo llene er de fleste steder dom inert av finnskjegg . På tørre utform inger inngår varierende mengder av gulaks , smyle , sauesv ingel , rØdsvingel , gråstarr , tepperot og vanlig arve . På fuktigere utform inger dom inerer o fte sølvbunke sammen med engkvein , krypkvein , tradsiv , knappsiv , ly ssiv , myrfiol og grasstjerneb lom .

5 .5 . Vann- o sum ve etas 'on

. 6 . 1 . L i t t o m v a n n k j e mi

De hydrografiske forhold i innsjøene er mer utførlig behandlet av Halvo rsen (1983) . I tabell 5 er v ist noen utvalgte kjem iske param etre .

Tabell 5 . Oversikt over kjemiske parametre i noen vann . I hvert vann er det foretatt flere målinger fra forskjellige dyp .

Tallene i tabellen viser variasjonen .

Surhetsgrad Ledningsevne Kalsiumioner Siktedyp Innsj farge

pH 25 ca2+

mS/m m /1 m

Tveitevatn 4 ,7-4,8 2,2-2,3 0 ,67 4-5 Brunli g gul Myglevatn 4 ,7-4 ,8 (5,9) 2,1-2,7 0,63-0 ,75 5-6 Brunli g gul

Kosvatn 4 ,7-4 ,8 2,1-2,5 4 ,6 Brunli g gul

Bjr ndalsvatn 4,7-4 ,8 2,0-2,5 4-5 Brunli g gul

Gunnarsvatn 4 ,7 1,9-2,2 3,9-4,2 Brunli g gul

til gullig brun

Ek sav atn 4,7-4,8 2 ,0-2,3 0,53-0 ,66 4,0-4 ,l Gullig brun ti l

brunli ul Et gjennom gående trekk ved dataene er liten variasjon i de m ålte størrelsene . Bortsett fra en avv ikende m åling i Mygle- vatn , varierer pH m ellom 4 ,7 og 4 ,8 , ledningsevne mellom 1 ,9 og 2 ,7 m S/m og kalsium innho ldet overstiger a ldri l mg/l . Inn- sjøene er altså sterkt sure og elektro lyttfattige . Siktedypet varierer m ellom 4 og 6 meter , m inst i de øvre vann . Vann fargen , brun lig gul t il gullig brun , ind ikerer innho ld av humus-stoffer . Innsjøene kan derfor karakteriseres som o ligotrofe med dystro ft preg .

- -

5 . 6 . 2 . Va n np l a n t e n

T il denne gruppen regnes planter som har størsteparten av de grønne assim ilerende delene nedsenket i vann eller i vann- overflata .

tabell 6 .

Totalt er det bare funnet l2 vannplanter , se

Tabell 6 . Oversikt over vann- og sumpplanter. Sumpplanter etter

Flatbergs (1976) liste . Sumpplanter i parantes er arter som kan inngå i sumpvegetasjon , men som i feltet bare finnes som ugras .

Vannp anter

Flytebladsplanter

Gul n k kerose

Hvit npkk erose

V . tjnn aks Flotgras

Langskuddsplanter Småblærerot Gytjeblærerot Mellomblærerot Kortskuddsplanter

Botnegras Krypsiv

Mykt brasmegras Stivt brasmegras Tjnn g ras

Sumpplanter Elvesnelle Små-piggknopp Takr r

(Strandrør (Knereverumpe (Hundekvein

Krypkvein (Skogr rkvein

Mannasbtgras Duskull Sumpsivaks Trådstarr Falskestarr (Knappsiv (1yssiv

Ryll siv Krypsiv Trådsiv Svartor (Krypsoleie (Brønnkarse

Myrhatt (Mjd urt

Troll hegg (Greinmj lke

Melkerot Fredl s Bukkeblad (En nte

Nymphaeider Nuphar luteum Nymphaea alba Potamogeton natans

Sparganium angustifolium Eloider

Utricularia minor

u.

intermedia U . ochroleuca Isoetider

Lobelia dortmanna

Juncus hulbosus f . fluitans Isoetes echinapora

I. lacustris

Littorella uniflora Equiseturn fluviatile Sparganium minimum Phrogmites comrnunis Phalaris arandinaceae) Alopecurus geniculatus) Agrostis canina)

A . stolonifera

Calamagrostis purpurea) Glyceria fluitans

Eriophorum angustifolium Seirpus palustris

Carex lasioscorpa C . rostrata

Juncus conglemoratus) J . effusus)

J . articullatus

J . bulbosus

J . fil if orme Alnus glutinosa Ranunculus repens) Rorippa islandica) Com arum palustre Filipendula ulm aria) Rhamnus franguta Epilobium roseum) Peucedanum palustre Lysimachia vulgaris Menycenthes trifoliata Mentha arvensis)

Av flyteb ladsplanter finnes gul nøkkerose og flo tgras i de

fleste vann og elveloner . Artene finnes hyppigst i renbestand nar sivbelter . Sjeldnere er hvit n kkerose og vanlig tjnn aks .

Av langskuddsp lanter er det bare funnet arter i b lærerot-slekta . Gytje- og småb lærerot inngår i nesten a lle typer vann forekomster , mens mellomblærerot er mer sjelden .

Utbredelsen av kortskuddsplantene er usikker , og bygger m est på ilanddrevet m ateriale . Noen få steder er det foretatt prøve- dykk (maksimalt 2-3 m ) . Både botnegras og krypsiv inngår i undersjp iske "botnegrasenger " i de fleste vann bo rtsett fra

m indre myrvann . Krypsiv synes å tåle humuspregete myrvann bedre enn botnegras . Krypsiv danner også massevegetasjon i elver og bekker med svak strøm . I "botnegrasengene " inngår flekkvis også brasmegrasarter , mykt brasm egras er van ligst , m en stivt brasme- gras er også pav ist . T jn ngras er bare påvist ett sted .

. . 3 . S ump v e g e ta s j o n

Forekom st og utbredelse av sivbelter er v ist i fig . 4 .

Storstarrsump er mest vanlig ⁱ elveloner , men finnes også i flere av vannene ,bl .a . Kos- , Mygle- og Tveitevatn . E lvesnelle- sump er m est vanlig på m ineralstrender i beskyttede viker i stprre vann , serlig Kos- og Bjprndalsvatnet . Glissen takrpr- sum p er bare funnet i Myglevatn .

Elvesnellesump er o fte renbestand av elvesnelle . Dekningen er lav ford i avstanden mellom skuddene er stor . Flotgras og gu l npkkerose kan innga, samt krypsiv og blarerot-arter pa bunnen .

Storstarrsumpen er dom inert av flaskestarr , m en med innslag av trådstarr og trådsiv . Bunnen er løs , bestående av organogene masser . Av den grunn m angler kortskuddsplanter . Derimot er b lærerot-arter relativ t vanlig .