Endringer på

Endringer på

barnevernområdet

Barnevernsreformen

≡ Hovedinnholdet i prop. 73 L. Det foreslås et større kommunalt ansvar, som har som mål å gi bedre sammenheng mellom ulike tjenester og et bedre tilpasset tjenestetilbud til barn i barnevernet.

Dette stiller krav til ledelse i barnevernet, til kommunens styring av barnevernet og til det samlede familiestøttende arbeidet.

≡ Barnevernsreformen vil gi kommunene et større ansvar for

barnevernet, både faglig og økonomisk. Økt ansvar vil bidra til at forebygging får større oppmerksomhet i kommunene. Tidlig innsats, med tiltak som er godt tilpasset barnas og familienes behov, er først og fremst en investering i innbyggernes velferd, men må også ses på som en investering som vil spare kommunen for belastninger senere.

Endringene skal samlet sett gi et bedre barnevern, slik at flest mulig barn kan få tilpasset hjelp innenfor de ressursene barnevernet og kommunen til enhver tid disponerer.

Mål for reformen

≡ Flere barn skal få rett hjelp til rett tid samt at tjenestetilbudet i større grad skal kunne tilpasses lokale behov.

≡ Herunder;

- mer fokus på tidlig innsats og forebygging gjennom økonomiske insentiver

- større muligheter til å bygge opp eget tiltaksapparat og utvikle lokale tilbud

- God rettssikkerhet, ulikheter grunnet lokale forhold og likeverdige tjenester når det det gjelder mer spesialiserte og inngripende tiltak.

- Effektiv ressursbruk og oppgaveløsning

Prioriterte satsingsområder

 Barnas behov i sentrum; svakheter ved organisering og

ansvarsfordeling, og i forankring og styring av barnevernet, i tillegg til kompetanseutfordringer i tjenesten. Dette er forhold som påvirker beslutningene som tas og muligheten til å tilpasse tjenestetilbudet til det enkelte barn.

 Utdanning og kompetanse; uklare forventninger til kompetanse i tjenestene, grunnutdanningen ikke tilstrekkelig tilpasset

kompetansebehovet, små fagmiljøer i små kommuner,

kompetansesentra ikke dimensjonert for å imøtekomme behovet for bistand og veiledning

 Ansvarsfordeling mellom stat og kommune; dagens ansvarsdeling mellom stat og kommune er en kime til utfordringer, og at enkelte beslutninger tas langt fra brukerne.

Familiestøttende arbeidet

≡

Er den innsatsen som bidrar til å styrke barns omsorgssituasjon

≡

Krever samarbeid mellom ulike instanser, særlig ansvar har helsestasjon, familievern og barnevern

≡

Økt kommunalt finansieringsansvar for barneverntiltak vil føre til økt innsats på samordning og forebygging.

≡

Resultatet av reformen forutsetter at det forebyggende arbeidet prioriteres høyt. Et ansvar som flere tjenester må samarbeide om.

≡

Kommunens satsing på forebygging og familiestøttende

arbeid må ikke gå på bekostning av barn som har behov for kostbare barnevernstiltak.

Lovendring innebærer:

≡

ansvarsfordeling mellom kommune og stat forventes lagt frem for stortinget juni 2017

≡

hovedsakelig en overføring av faglig ansvar og økonomi fra stat til kommune når det gjelder fosterhjem.

≡

Videre innføres det økt kommunalt valgfrihet i valg av institusjonsplasser. Skal sikre bedre faglig vurderinger og brukermedvirkning. Forutsetter at det faktisk er

institusjonsplasser å velge mellom.

≡

Økt brukermedvirkning gjennom videreutvikling av Bufetats institusjonsportal. Gi kommunene/barn tilgang.

≡

Innfører full prisdifferensiering ved bruk av institusjoner, betyr betydelig økte utgifter for kommunene.

Kompetansetiltak i 2017

Opplæring i undersøkelsesarbeid og hjelpetiltaksarbeid

≡

5 utvalgte fylker, Møre og Romsdal, Nord- Trøndelag,

Nordland, Troms og ØstfoldBegrenset kommunal deltakelse i år, 4-5 kommuner

≡

Fylkesmennene velger ut etter gitte kriterier Fylkesvise dialogmøter med kommuneledelse og barnevernledelse. Bufdir og Fylkesmennene.

≡

Bedre styring og ansvarliggjøring. Fokus på kompetanse og kapasitet. Samarbeid på tvers av sektorer.

Veiledningsteam for barnevernledere i tjenester med høy risiko for svikt.

Barnevernlovutvalgets forslag til ny barnevernlov – Sikring av

barnets rett til omsorg og

beskyttelse

≡

Barnevernlovutvalget– Bakgrunn - Mandat

≡

Utvalgets «røde tråd»

≡

Endringer med særlig betydning for barn

≡

Endringer med særlig betydning for foreldre

≡

Endringer med særlig betydning for barneverntjenesten

Litt om barnelovutvalget og bakgrunnen for lovutkastet

≡

Utnevnt i statsråd 28. november 2014

≡

6 medlemmer 5 jurister 1 barnevernpedagog. Ledet av Trude Haugli

≡

Mandatet beskriver en grunnleggende utfordring:

Barnevernet er en hjelpetjeneste samtidig som barnevernloven åpner for svært inngripende tvangstiltak.

Stiller krav til barneverntjenestens arbeid og til ivaretakelse av barn og foreldres rettsikkerhet. Ivaretar dagens lov dette på en tilstrekkelig måte?

≡

Regelverket fragmentarisk og uoversiktlig – lite tilgjengelig og vanskelig å finne frem i. (mange endringer siden 1992)

≡

Antall barn som er i kontakt med barnevernet har økt betydelig de siste 15 år.

≡

Store endringer i samfunnsutviklingen siden 1992. Endrede familiemønstre, globalisering og migrasjon, flere barn har tilknytning til flere land enn Norge

≡

Betydelig rettslig utvikling i form av styrket menneskerettighetsvern

Mandat

≡

Foreta en teknisk, språklig og strukturell gjennomgang, Vurdere forenklinger.

≡

Vurdere 8 problemstillinger:

-

Hvordan gjøre barnevernloven «tidsriktig» (jf samfunnsutvikling) ?

-

Bør barnevernrettens prinsipper ytterligere presiseres i loven?

-

Hva skal være barnevernets kjerneoppgaver og ansvar?

-

Hvordan skal barnevernets forebyggende arbeid lovreguleres?

-

Skal barnevernets henleggelse av meldinger og undersøkelser begrunnes?

-

Er tiltakene i dagens lov hensiktsmessig formulert og er de dekkende?

-

Er det behov for endringer når det gjelder partsrettigheter?

Avgrensning

Utvalget skal ikke vurdere:

-

Fylkesnemndas saksbehandlingsregler

-

Forholdet til barneloven

-

Ansvarsfordeling mellom stat og kommune

Utvalgets «røde tråd»

≡

Lovforslaget styrker barnets rettigheter, sterkere rettsstilling

≡

Bedre rettslig vern til foreldre og andre familiemedlemmer

≡

En rettighetsbasert tilnærming er den mest effektive måte å sikre barn forsvarlig omsorg og beskyttelse

≡

Ny lov skal gi tydelig uttrykk for de grunnleggende rettigheter og verdier som ligger til grunn for loven

≡

Endrede begreper;

-

«Atferd» vs. «Utsette sin egen helse eller utvikling for fare».

-

«Plassering» vs. «Bosted».

-

«Akuttvedtak vs. «Hastevedtak»

≡

Ny lovstruktur. Mer systematisk, klar og oversiktlig

Endringer med særlig betydning for barn

≡

Ny overordnet bestemmelse om rett til omsorg og beskyttelse og etisk retningslinje og verdigrunnlag;

«Barn bør vokse opp i trygghet, kjærlighet og forståelse, og helst i egen familie.

-

Uttrykkelig forbud mot bruk av vold mot barn, også i oppdragelsesøyemed

-

Prinsippet om barnets beste er mer utførlig lovregulert

≡

Styrket rett for barn til å medvirke

≡

Styrkede partsrettigheter og prosessuelle rettigheter

≡

Rettighetslov; «Rett til nødvendige barneverntjenester»

Barnets beste

≡ Ny overordnet bestemmelse – nært opp til barnekomiteens formulering av artikkel 3.

≡ Lovbestemmelsen skal inneholde følgende momenter for vurdering av barnets beste^;

- Barnets egen identitet

- Barnets og foreldrenes etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn

- Barnets synspunkter

- Barnets behov for å bevare familiemiljø og opprettholdelse av viktige relasjoner

- Barnets behov for omsorg og beskyttelse

- Barnets sårbarhet

- Barnets helse, utdanning og utvikling

Barnets rett til medvirkning

≡

Styrkes gjennom ny bestemmelse, gir barnet en rett og barneverntjenesten en plikt for å oppfylle retten

≡

Rett til medvirkning ved handlinger og avgjørelser som berører barnet etter loven

≡

Presiserer hva som menes med medvirkning; få tilpasset og tilstrekkelig informasjon, fritt gi utrykk for sine synspunkter både verbal og ikke verbal kommunikasjon.

≡

Krav til dokumentasjon av barnets medvirkning

≡

Ingen aldersgrense for medvirkning

Endringer forts.

≡

Styrket rett til kontakt (samvær)

-

Lovfestet rett til kontakt med familie, ikke bare foreldre

-

Plikt til å aktivt legge til rette for kontakten - med plan

≡

Bedre ivaretakelse av barnets rettsikkerhet i institusjon

≡

Tydeliggjøring av plikten til oppfølging av barn (og foreldre) etter iverksetting av alle typer tiltak

Endringer med særlig betydning for foreldre

≡

Rett til familieliv og biologiske prinsipp synliggjøres i loven

≡

Plikt til å utøve sin virksomhet med respekt og i samarbeid med foreldre (og barnet)

-

Bidra til tillit, god kommunikasjon, respekt, kultursensitivitet og evt. bruk av kvalifisert tolkebistand.

≡

Lovfestet at familie og nettverk alltid skal vurderes når aktuelt med fosterhjem. I tillegg bruk av familieråd

≡

Styrket krav om å følge opp barn og foreldre

-

Ved alle tiltak, særlig ved institusjonsplassering

-

Straks etter omsorgsovertakelse skal foreldre tilbys samarbeidsmøte og veiledning

Endringer forts.

-

Plikt til å legge til rette for tilbakeføring samt angi tidsperspektiv for omsorgsovertakelsen

-

Foreldre skal få tilbud om støtteperson etter omsorgsovertakelse

-

Foreldre med del i foreldreansvaret er alltid part i sak om tiltak

-

Styrking av foreldrenes rett til kontakt med barnet etter omsorgsovertakelse

Endringer med særlig betydning for barneverntjenesten

≡

Tydeliggjøring og innskrenking av ansvaret til barneverntjenesten.

-

Tydeligere hva som er barnevernets kjerneoppgaver (gi omsorg og beskyttelse). Tydeligere grense mot andre tjenesters ansvar

-

Kommunen (ikke barneverntjenesten) har ansvaret for forebyggende arbeid rettet mot alle barn.

-

Fortsatt plikt til samarbeid med andre

-

Lovfeste krav til å til enhver tid være tilgjengelig for gjennomgang av meldinger.

Endringer forts.

≡

Lovfestet plikt til å følge opp alle henvendelser fra barn og foreldre

≡

Lovfestet plikt til å begrunne alle henleggelser av meldinger eller undersøkelser

≡

Krav om journalføring og journal for alle barn

≡

Adgang til å begrense samvær mellom barnet og andre familiemedlemmer enn foreldrene

Oppsummering

• Mer moderne lov som sikrer barns rett til beskyttelse og omsorg på en bedre måte

• Bedre tydeliggjøring av barns rettigheter samt barneverntjenestens plikter

• Lite om ettervern i lovutkastet

• NOU – Høring – Arbeid i dep. – Lovforslag våren 2018?