NOTAT Oppdrag

(1)

Vedlegg 1, side 1/3 Rambøll Sweco ANS

Org. 914855845

NOTAT

Oppdrag 960168 Sandbukta – Moss – Såstad, Saks. Nr 2018002800

Kunde Bane NOR

Notat nr. Temanotat bløtbunnsfauna/001-2018

Dato 19-03-2018

Til Ingunn Helen Bjørnstad/Bane NOR Fra Rambøll Sweco ANS/Michael R. Helgestad Kopi Rambøll Sweco ANS/Kristoffer Krosby

Temanotat – Kartlegging av bløtbunnsfauna Sammendrag

I forbindelse med Bane NORs prosjekt «Nytt dobbeltspor Sandbukta – Moss – Såstad» er bløtbunnsfaunaen i Mossesundet og Verlebukta kartlagt før anleggsstart. Prøver av sjøbunnen er hentet inn fra åtte stasjoner i Mossesundet og syv stasjoner i Verlebukta. Bunnfaunaen er vasket ut fra sedimentet, konservert og sendt til akkreditert laboratorium for artsbestemmelse.

Bunnfaunasamfunnene er beskrevet kvantitativt (arts- og individantall, med indekser for diversitet (H’ og ES100), ømfintlighet (NSI, ISI2012, og AMBI), artsmangfold (NQI1) og individtetthet (DI) er beregnet) og kvalitativt.

Resultatene viser at tilstanden til bløtbunnsfaunaen ved samtlige stasjoner ved begge lokalitetene er god. Innerst i Mossesundet, ved den sørligste stasjonen, beregnes

ømfintligheten til bløtbunnsfaunasamfunnet til å være moderat, mens det ved stasjon Mos-5 er diversiteten som beregnes til moderat. Øvrige indeksverdier og samlet vurdering av indeksene viser god eller svært god status i Mossesundet. I Verlebukta beregnes indeksverdiene å ha fra dårlig til svært god status. Det er i hovedsak indekser som beskriver diversitet som har moderat eller dårlig status. Resultatene fra Verlebukta viser at bløtbunnsfaunasamfunnene er under mildt stress, dette kan for eksempel skyldes stress fra partikler som virvles opp grunnet vedvarende propellerosjon fra båtanløp i Moss Havn og/eller fra fergesambandet Moss-Horten, og forurensning i sedimentet i Verlebukta som følge av tidligere aktivitet i Moss Havn. Det er sannsynlig at det er en kombinasjon av disse to faktorene som gjør at

bløtbunnsfaunasamfunnene i Verlebukta ser ut til å være under mildt stress.

Konklusjonen til foreliggende undersøkelse er at tilstanden til bløtbunnsfaunasamfunnene både i Verlebukta og Mossesundet er god før anleggsstart til Bane NORs prosjekt «Nytt dobbeltspor Sandbukta – Moss – Såstad».

(2)

2 av 19

1. Innledning

Dette er ett av 6 faglige notater som ligger til grunn for Bane NORs søknad om utslipp fra anlegg ved bygging av nytt dobbeltspor Sandbukta – Moss – Såstad. Følgende registreringer og arbeider er utført:

• Kartlegging av bakgrunnsnivå og variasjoner i turbiditet

• Beregning av innlagring av utslippet fra byggegrop i resipienten

• Kartlegging av bløtbunnsfauna

• Kartlegging av sjøbunnens forurensningstilstand

• Kartlegging av ålegras

• Vurdering av anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder

Foreliggende notat beskriver tilstand til bløtbunnsfaunaen i området. Vurderingene er utført av:

• Senior miljørådgiver, Ingvild Størdal, Rambøll Norge AS

1.1 Målsetting

Utslipp av anleggsvann til resipienten kan ha negativ påvirkning på bløtbunnsfauna og dermed også på økosystemet som den er en del av. Det er derfor nødvendig å dokumentere faunaens tilstand før oppstart av anleggsarbeidet.

Hensikten med prøvetaking og klassifisering av bløtbunnsfaunaen er derfor å dokumentere tilstanden i resipienten før utbyggingen av nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad.

Bløtbunnsfaunaen i et område vil påvirkes av flere faktorer og ved å beregne verdier for etablerte indekser kan man si noe om den økologiske tilstanden i resipienten.

1.2 Relevante regelverk og veiledere

Prøvetakingsstrategi, utstyr, metode og analyse ble utført i henhold til veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver og NS-EN ISO 16665:2013 Vannundersøkelse – Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna.

2. Materiale og metode

For å dokumentere tilstanden til bløtbunnsfaunaen i området ble det gjennomført prøvetaking av sediment til innsamling av fauna ved de to lokalitetene Mossesundet og Verlebukta.

Det ble også samlet inn prøver til analyse av kjemiske støtteparametere.

2.1 Utstyr

Prøvetaking av bløtbunn ble gjennomført med grabb fra båt.

2.1.1 Fartøy

Prøvetaking ble gjennomført fra F/F Trygve Braarud. Fartøyet har spyleslange med justerbart trykk ombord, og prøvene spyles skånsomt for å fjerne sediment fra faunaen. Fartøyet har navigasjonssystem, ekkolodd, og tilstrekkelig dekksplass for prøvebearbeiding om bord på fartøyet. Fartøyets eget HMS-system og rutiner ble fulgt.

(3)

3 av 19

2.1.2 Grabb

Prøvetakingen ble utført med en van Veen grabb med 0,1 m² prøveareal (Figur 1). Dette er i henhold til Veileder 02:2013.

Figur 1. Van Veen grabb til prøvetaking av sediment til bløtbunnsfauna analyse. Grabben prøvetar et

sedimentvolum som er representativt for 0,1 m² sjøbunn, dette er i henhold til Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann.

2.2 Prøvetaking

En plan for innsamling av prøver ble utarbeidet for hver av de to lokalitetene Mossesundet og Verlebukta. Antall prøvestasjoner, deres posisjonering og antall replikate prøver ble bestemt før prøveinnsamling.

Posisjonering av stasjoner

Prøvetakingsplanen ble utarbeidet ut fra kjennskap til strøm og vanndyp i området, samt utslippets plassering. Stasjonene for prøvetaking ved de to lokalitetene ble satt strategisk etter forventet påvirkning, det vil si i en gradient fra oppgitt posisjon til utslippene. Kart i Figur 3 viser plassering av stasjonene. Stasjonene i Mossesundet ble plassert i en renne som ikke er synlig på sjøkart. Lokalitetene ble også vurdert med hensyn til sedimentet beskaffenhet, og stasjonene for prøvetaking ble plassert i områder hvor det var forventet å finne homogent sediment. For å finne områder med homogen bunn ble sjøkart og sonarbilder undersøkt.

For hver lokalitet ble det i tillegg inkludert en referansestasjon som ble plassert i en avstand fra utslippspunktet hvor det forventes at bløtbunnsfaunaen ikke påvirkes av det kommende

utslippet.

Prøvestasjoner ble stedfestet med geografiske koordinater med henvisning til referansesystem for gradnett ved hjelp av et GPS-system med nøyaktighet <5 m. Vanndyp ble dokumentert med dybder fra ekkolodd og dobbeltsjekket ved å måle wirelengde fra vannoverflaten til sjøbunn.

(4)

4 av 19

Figur 2. Sediment i godkjente prøver ble skylt med vann og siktet på et vaskebord, gjennom sikter med 5 mm og 1 mm hull.

Prøveuttak

Ved hver stasjon ble det tatt ut fire replikate grabbprøver. Hver prøve ble kontrollert gjennom grabbens topp-luke, og deretter godkjent eller forkastet i henhold til ISO 16665:2013.

Godkjente prøver ble fotografert og sedimentdyp målt med meterstokk. Sedimentets lukt, farge, konsistens, og eventuelle andre observasjoner ble notert i feltlogg. Sedimentet ble deretter forsiktig skylt med vann og siktet gjennom sikter med 5 mm og 1 mm hull (Figur 2).

Sikteresten >1 mm ble tatt vare på og overført til plastspann, merket innvendig og utvendig med stasjonsnavn, og fiksert med bruk av 96% etanol. Sikterestene ble sent til analyse.

Prøver til analyse av kjemiske støtteparametere ble tatt ut fra en separat grabbprøve.

2.3 Resultatbehandling

2.3.1 Økologisk tilstandsklassifisering

Artsbestemmelsen av faunaprøver ble gjort ved eksternt laboratorium akkreditert for artsbestemmelse av marin bløtbunnsfauna. Rapporten fra artsbestemmelsen er vedlagt i Vedlegg 1.

Etter artsbestemmelse ble det beregnet verdier for indekser som brukes til økologisk

tilstandsklassifisering av marin bløtbunnsfauna. Beregning av verdier for de ulike indeksene er i henhold til Veileder 02:2013 og er beskrevet i Vedlegg 2. Det er også beregnet normaliserte verdier for indeksene, også beskrevet i Vedlegg 2.

Det ble beregnet verdier for følgende indekser:

- Shannon-Wieners diversitetsindeks (H’) og Hurlberts diversitetsindeks (ES100)

- Norwegian Sensitivity Index (NSI), Indicator Species Index (ISI2012) og AMBI (komponent i NQI1)

- Norwegian Quality Index (NQI1) - Individtetthet (DI)

Indeksene H’ og ES100 beskriver artsmangfold, mens NSI, ISI2012 og AMBI beskriver

ømfintlighet, NQI1 kombinerer artsmangfold og ømfintlighet, mens DI beskriver individtetthet.

Normalisering av verdien beregnet for indeksene gjør at resultatene kan sammenlignes både for samme indeks mellom stasjoner og mellom indekser for samme stasjon. Resultatene fra foreliggende prøvetaking er presentert både med indeksverdier og normaliserte indeksverdier.

(5)

5 av 19

Registreringer gjort for bunnfaunasamfunnene er også beskrevet kvalitativt. I den kvalitative beskrivelsen beskrives faunasamfunnet med bruk av de økologiske gruppene i AMBI (AZTI Marine Biotic Index) systemet. De økologiske gruppene er vist i Tabell 1, med en beskrivelse av arter som sorteres til de ulike gruppene. En vurdering av økologisk tilstand til en resipient ut fra status til bløtbunnsfauna i området vurderer i hovedsak eutrofiering, det vil si effekten av organisk belastning på bløtbunnssamfunnene. De økologiske gruppene som brukes i AMBI systemet beskriver derfor hvordan arter responderer til organisk belastning. Klassifiseringen av arter i AMBI systemet er en kvantitativ metode.

Tabell 1. Økologiske grupper som brukes i den kvantitative indeksen AZTI Marine Biotic Index (AMBI).

Navn Økologisk

gruppe

Beskrivelse av artene som sorteres inn i gruppa

Følsomme arter I Dette er arter som regnes å være svært sensitive til en økning i mengden organisk materiale og som kan forventes å forekomme under forhold hvor det er ingen forurensning tilstede. Denne gruppa inkluderer typisk spesialiserte carnivore arter og enkelte detrivore børstemarker.

Nøytrale arter II Dette er arter som regnes som hverken spesielt følsomme eller spesielt tolerante ovenfor en økning i mengden organisk materiale. Disse artene forekommer som regel med et lite individantall, hvor antallet kan variere noe over tid, uten at variasjonen er signifikant. Til denne gruppen hører typisk filtrerende arter, mindre aktive carnivore arter, samt åtseletere.

Tolerante arter III Dette er arter som regnes som tolerante for høye konsentrasjoner av organisk materiale. Disse artene kan også forekomme under normale forhold, men populasjoner av disse artene stimuleres av en økning i organisk konsentrasjon i omgivelsene. Dette er typisk arter som filtrerer organisk materiale som har sedimentert til sjøbunn.

Opportunistiske arter

IV Denne gruppen kalles også andre ordens opportunistiske arter og er i hovedsak små mangebørstemarker som spiser organisk materiale som er sedimentert til sedimentet og blandet inn til like under overflaten.

Forurensnings- indikerende arter

V Denne gruppen kalles også første ordens opportunistiske arter. Dette er arter som spiser sedimentert organisk materiale. Disse artene vil øke i antall i sediment med høyt innhold av organisk materiale.

2.3.2 Fysisk-kjemiske støtteparametere

I tillegg til at bløtbunnsfaunasamfunnene er beskrevet kvantitativt og kvalitativt er det presentert fysisk-kjemiske støtteparametere målt i sedimentet. I foreliggende notat er det presentert data på innhold av tørrstoff og vanninnhold, hvor stor andel av sedimentet som har kornstørrelse > 63 µm og < 2 µm, samt konsentrasjon av organisk materiale (TOC) i

sedimentet.

Konsentrasjonen av TOC i sedimentet er klassifisert slik Veileder 02:2013 spesifiserer, i henhold til Veileder TA-1467/1997, se Tabell 2 for grensene. Total TOC som prosent av tørrvekten i sedimentet regnes om til TOC som andel av finstoff slik (Veileder 02:2013):

TOC63 = TOCbulk + 18 × (1-p<63µm)

(6)

6 av 19

Tabell 2. Grenser for totalt organisk karbon (TOC) for tilstandsklassifisering av sediment i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-1467/1997.

Figur 3. Det ble tatt prøver av sedimentet i Mossesundet ved 8 stasjoner og i Verlebukta ved 7 stasjoner for å dokumentere tilstanden til bløtbunnsfaunaen i sedimentet før planlagt utslipp av anleggsvann i forbindelse med bygging av nytt dobbeltspor for tog. Posisjoner til planlagte utslipp er markert med rød sirkel.

I II III IV V

Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

TOC Organisk karbon (mg/g) 0-20 20-27 27-34 34-41 41-200

Tilstandsklasser

(7)

7 av 19

3. Stasjonsbeskrivelse

Prøvepunktene ble valgt ut på bakgrunn av plassering til planlagt utslipp og antatte gode bunnforhold for prøvetaking av bløtbunnsfauna. Kartene i Figur 3 viser plassering av prøvetakingspunkter.

3.1 Mossesundet

Mossesundet er omtrent 10 km langt og mellom 0,5 og 1,5 km bredt. Sundet er åpent i sør til Verlebukta, gjennom en smal kanal som er omtrent 5 meter dyp. Kanalen bidrar til utskiftning av overflatevann mellom Mossesundet og Verlebukta. Mossesundet er sterkt påvirket av Mosseelva, som kommer ut sør-øst i sundet. Området består for det meste av løse sedimenter og har lite innslag av hardbunn. Kartet vist i Figur 3 viser plassering av stasjonene i

Mossesundet.

Tilstanden til Mossesundet er tidligere undersøkt og inngår for eksempel i overvåkningen av Ytre Oslofjord (DNV, 2003; NIVA, 2016A, og NIVA, 1989). Tilstanden i Mossesundet er også undersøkt i forbindelse med vurdering av påvirkning fra spesifikke utslipp, som for utslippet fra Norsk Spesialolje på Kambo (NIVA, 2016B).

Til Mossesundet har det vært diverse industriutslipp fra mølleindustri, papirindustri, emballasjeindustri, samt verftsindustri, men også kommunale utslipp. Spesielt utslipp fra treforedling har resulterte i at lokaliteten har hatt en dårlig tilstand vurdert med hensyn til sediment, bunndyr, overflatevann og strandsone (NIVA, 1989). I hovedsak er det utslippet fra treforedlingsbedriften Peterson AS (1801-2006) som har vært av betydning for Mossesundet, og som følge av utslippet er det i enkelte områder mye treflis i og på sedimentet. Treflis er organisk materiale og vil, når det brytes ned, bidra til høyt forbruk av oksygen. Peterson AS var tidligere lokalisert der Mosseelva har utløp. Sedimentert organisk materiale fra

treforedlingsbedriften har ført til at det har vært lavt oksygeninnhold vannmassene i Mossesundet, spesielt i dypere vannlag, og i områder rett utenfor fabrikken (NIVA, 1989).

Dette har hatt negativ påvirkning på bunnfaunaen i sundet. I 1989 ble bløtbunnsfaunaen fra Kjellandsviktangen og inn til sørligste punkt i Mossesundet karakterisert som sterkt eller betydelig forurensningspåvirket (NIVA, 1989). Stasjonene til prøvetakingen foretatt i 1989 var plassert i den langsgående fordypningen som stasjonene til foreliggende undersøkelse er plassert i.

I overvåkningsrapportene fra 2003 og 2016 (NIVA, 2003 og NIVA, 2016A) er det ikke vurdert tilstand til bløtbunnsfauna i Mossesundet.

Til overvåkning av utslippet fra Norsk Spesialolje på Kambo ble det hentet prøver av sediment fra to stasjoner plassert nord for Kjelandsvikstangen (NIVA, 2016B). Bløtbunnssamfunnene ved disse stasjonene ble i 2016 vurdert til å ha god tilstand i henhold til Veileder 02:2013.

Vannforekomsters økologiske og kjemiske tilstand er klassifisert i databasen vann-nett.no.

Mossesundet er delt inn i forekomstene 0101020400-2-C Mossesundet-indre og 0101020400-3- C Mossesundet-ytre. Disse to vannforekomstene er klassifisert med henholdsvis udefinert og moderat status for økologisk tilstand (lastet ned 12.09.2017).

(8)

8 av 19

3.2 Verlebukta

Verlebukta ligger direkte eksponert fra sjø i sydlig retning. Strømmen her er sterkere enn i Mossesundet, og området er grunnere enn i Mossesundet. Sjøbunnen består for det meste av bløtbunn med innslag av sandholdig hard, marin leire.

Det er ikke kjent at bløtbunnsfauna i Verlebukta har vært undersøkt tidligere, men området omfattes av overvåkningen av Ytre Oslofjord hvor også Mossesundet er inkludert (NIVA, 2003 og NIVA, 2016A). Det er ikke vurdert tilstand til bløtbunsfauna i Verlebukta i disse rapportene.

I databasen vann-nett tilhører Verlebukta vannforekomsten 0101020200-1-C Midtre Oslofjord- Øst, denne forekomsten er klassifisert med status god for økologisk tilstand.

4. Resultater

I foreliggende kapittel er de fysisk-kjemiske egenskapene til sedimentet beskrevet først, før resultatene fra analyse av bløtbunnsfaunen er presentert og vurdert.

4.1. Beskrivelse av sedimentet i Mossesundet og Verlebukta

I Tabell 3 er alle stasjonene listet, med koordinater og dato for prøvetakingen. Feltnotatene hvor prøvene er visuelt beskrevet er vist i Vedlegg 2.

Stasjonene Mos-1, Mos-2, Mos-3, Mos-4 og Mos-5, V-1, V-2, V-3, V-4, V-5 ble prøvetatt i januar 2017, mens Mos-6, Mos-7, Mos-8, V-6 og V-7 ble prøvetatt 30. november og 1.

desember 2017.

Tabell 3. For å dokumentere tilstanden i bløtbunnsfaunaen i Mossesundet og Verlebukta ble bunnsedimentene prøvetatt i begge resipienter. Tabellen viser kordinater for stasjonene, samt dato for prøvetaking.

Stasjon Koordinater Prøvetatt

Mossesundet

Mos-1 59.444649, 10.663192 26.01.2017

Mos-2 59.449154, 10.665710 26.01.2017

Mos-3 59.453537, 10.667448 27.01.2017

Mos-4 59.458332, 10.668876 26.01.2017

Mos-5 59.450325, 10.661636 27.01.2017

Mos-6 59.438702, 10.654683 30.11.2017

Mos-7 59.441967, 10.659350 30.11.2017

Mos-8 (ref.) 59.461817, 10.669500 30.11.2017 Verlebukta

V-1 59.428696, 10.656717 30.01.2017

V-2 59.426956, 10.655655 27.01.2017

V-3 59.424839, 10.652472 30.01.2017

V-4 59.421577, 10.649326 30.01.2017

V-5 59.415886, 10.646650 30.01.2017

V-6 59.418533, 10.648883 1.12.2017

V-7 (ref.) 59.413631, 10.647567 1.12.2017

Prøvene av sedimentet fra stasjon Mos-1, Mos-6 og Mos-8 i Mossesundet viser tegn på organisk belasting. Det er treflis i prøvene, og sedimentet lukter av hydrogensulfid (H2S). Lukt av H2S

(9)

9 av 19

skyldes forekomst av bakterier som reduserer svovelforbindelser. I sediment hvor mengden oksygen er lav kan denne typen bakterier dominere. Lite oksygen i sedimentet kan skyldes tilstedeværelse av forholdsvis store mengder organisk materiale, og at dette materialet brytes ned. Nedbrytningsprosessen vil forbruke oksygen, og når oksygenet etter hvert brukes opp vil de svovelreduserende bakteriene få et konkurransefortrinn og de vil kunne dominere

bakteriesamfunnet. Lukt av H2S fra sedimentet ved stasjonene Mos-1, -6 og -8 skyldes sannsynligvis pågående nedbrytning av treflis som ble observert i prøven. Mossesundet har tidligere hatt problemer med lavt oksygeninnhold i dypere vannlag (NIVA, 1989). Stasjon Mos- 1 og Mos-6 ligger nærme det tidligere utslippet fra treforedlingsfabrikken Peterson AS, og det er sannsynlig at mengden treflis i sedimentet er størst her.

Konsentrasjonen av TOC i sedimentet i Mossesundet ligger mellom 4 og 9 % av tørrstoff (Tabell 4). Når andelen TOC regnes om til mg TOC per g finstoff i sedimentet, og verdiene

sammenlignes med grensene gitt i Veileder TA-1467/1997 tilsvarer dette svært dårlig tilstand for alle stasjoner. Dette bekrefter antakelsen om at sedimentet i Mossesundet har høye konsentrasjoner av organisk materiale. Analysene av de øvre 0-1 cm i sedimentene har gjennomgående noe lavere TOC konsentrasjon enn de underliggende 0-10 cm. Dette viser at tilførselen av organisk materiale er lavere i dag enn det den har vært tidligere. Dette antas å skyldes at treforedlingsfabrikken Peterson AS er lagt ned, og at det ikke lenger er utslipp fra driften av fabrikken til Mossesundet.

Ved prøveinnsamling i Mossesundet ble sedimentet ved alle stasjonene vurdert til å være finkornet (Vedlegg 3). Analysen av sedimentet fra stasjonene viser at andelen sand, grus og stein i sedimentet, det vil si partikler med diameter >63 µm varierer mellom 20,3 og 2,3%

mellom stasjonene. Høyest andel sand, grus og stein forekommer ved stasjon Mos-1. At andelen er størst ved denne stasjonen kan skyldes at denne ligger ved utløpet fra Mosseelva, og at elva transporterer med seg større partikler som sedimenterer hurtig og dermed ikke spres til øvrige områder i Mossesundet. Andelen siltpartikler varierer mellom 77 og 94%, og er høyest ved stasjon Mos-4 som er den nest ytterste stasjonen. Leire, som er den fineste fraksjonen (partikler <2 µm) varierer lite mellom stasjonene, fra 2,5 til 6,6%.

Det er liten variasjon i kornfordelingen for sedimentet mellom stasjonene i Mossesundet.

I Verlebukta er det tegn på organisk belastning ved en av stasjonene, stasjon V-1, med H2S- lukt av sedimentet som ble tatt opp på dekk. Det ble ikke observert forekomst av flis eller lignende i prøver i dette sedimentet. Konsentrasjonen av TOC i Verlebukta ligger mellom 0,4 og 2,1%. Andelen sand, grus og stein i sedimentet i Verlebuka varierer mellom 27,5 og 93,6%, mens andelen silt varierer mellom 6 og 80,6% (Tabell 5). Andelen leire varierer mellom 0,4 og 5,9%. Sedimentet er grovest ved stasjon V-3. Underveis i prøvetakingen var det nødvendig å sette på ekstra lodd på grabben for å prøveta tilstrekkelig mengde sediment i henhold til veileder 02:13 og NS-EN ISO 16665:2013. Dette var ved stasjonene V-2, V-3 og V-4.

Innholdet av vann i sedimentet er også lavere i Verlebukta sammenlignet med Mossesundet.

Dette viser at sedimentet er mer kompakt i Verlebukta.

(10)

Vedlegg 1, side 1/3 Rambøll Sweco ANS Org. 914855845

Tabell 4. Tørrstoff, vanninnhold, kornfordeling og organisk innhold i prøver av sediment tatt i Mossesundet.

Tabell 5. Tørrstoff, vanninnhold, kornfordeling og organisk innhold i prøver av sediment tatt i Verlebukta.

MOSSESUNDET

Parameter 0-1 0-10 0-1 0-10 0-1 0-10 0-1 0-10 0-1 0-10 0-1 0-10 0-1 0-10 0-1 0-10

Tørrstoff (E) % 25,7 35,8 25,4 30,6 24,6 31,5 19,6 26,5 23,3 28,5 25,1 28,8 21,3 28,3 19,8 25,5

Vanninnhold % 74,3 64,2 74,6 69,4 75,4 68,5 80,4 73,5 76,7 71,5 - - - - -

Kornstørrelse >63 µm % 20,3 18,2 6,4 6,3 10,3 10,2 6,9 2,3 9,0 11,1 15,9 18,0 14,6 15,0 6,1 4,8

Kornstørrelse 2-63 µm % 77,2 79,1 90,1 90,0 86,4 86,4 90,0 94,4 88,2 86,1 78,6 77,0 79,8 78,8 87,7 88,6

Kornstørrelse <2 µm % 2,5 2,7 3,5 3,7 3,3 3,4 3,1 3,3 2,8 2,8 5,5 5,0 5,6 6,2 6,2 6,6

TOC % TS 4,3 4,9 4,4 4,7 4,4 5,1 4,0 4,4 4,4 4,8 7,2 8,3 7,9 8,8 6,4 6,5

TOC₆₃ mg/g 53,5 58,9 54,1 56,9 53,9 60,9 49,8 53,6 53,6 57,7 82,1 93,1 89,1 98,1 74,1 75,1

Mos-5

Enhet Mos-1 Mos-2 Mos-3 Mos-4 Mos-6 Mos-7 Mos-8 (ref.)

VERLEBUKTA

Parameter 0-1 0-10 0-1 0-10 0-1 0-10 0-1 0-10 0-1 0-10 0-1 0-10 0-1 0-10

Tørrstoff (E) % 73,8 75,0 68,1 77,8 65,4 73,8 53,4 63,2 60,9 64,1 54,3 56,4 52,8 56,5

Vanninnhold % 26,2 25,0 31,9 22,1 34,5 26,2 46,6 36,8 39,1 35,9 - - - -

Kornstørrelse >63 µm % 66,6 60,2 63,9 93,6 64,9 48,8 27,5 33,6 29,1 28,4 19,5 22,8 13,5 15,5

Kornstørrelse 2-63 µm % 31,1 37,1 33,7 6,0 32,6 47,7 68,6 62,5 67,0 67,3 75,3 72,0 80,6 78,8

Kornstørrelse <2 µm % 2,3 2,7 2,4 0,4 2,5 3,5 3,9 3,9 3,9 4,3 5,2 5,2 5,9 5,7

TOC % TS 0,4 0,5 0,4 0,5 0,4 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 2,1 1,8 1,9 2,1

TOC₆₃ mg/g 14,3 15,1 14,5 14,8 14,5 16,1 16,7 17,4 17,1 17,4 31,1 28,1 29,1 31,1

Enhet V-1 V-2 V-3 V-4 V-5 V-6 V-7 (ref.)

(11)

Org. 914855845

4.2. Beskrivelse av bløtbunnsfauna i Mossesundet og Verlebukta

Resultatene fra analysen av bløtbunnsfauna i Mossesundet og Verlebukta er presentert i Tabell 3 og 4, henholdsvis. Tabell 1 gir en oversikt over hvordan de ulike gruppene (følsom, nøytral, tolerant, opportunistisk og indikator) defineres.

Indeksverdier til bløtbunssfauna i Mossesundet

De analyserte indeksene for vurdering av bløtbunnsfauna i Mossesundet viser moderat eller bedre tilstand for samtlige indekser ved alle stasjoner (Tabell 3). De indeksene som

klassifiseres til moderat tilstand er: Ved stasjon Mos-1, ømfintlighetsindeksen ISI2012 for 3 av 4 grabbskudd, samt for den gjennomsnittlige vurderingen for stasjonen; ved stasjon Mos-2, ømfintlighetsindeksene ISI2012 og DI for ett av fire stasjoner; ved stasjon Mos-4,

artsmangfoldsindeksen H’ for to grabbskudd og ømfintlighetsindeksen ISI2012 for en av fire grabbskudd. Ved Mos-5 er artsmangfoldsindeksen H’ og ømfintlighetsindeksen ISI2012 moderat, samt gjennomsnittlig verdi for H’ moderat. Ved Mos-6 er verdien for

ømfintlighetsindeksene ISI2012 og DI moderat for ett og to av fire grabbskudd, henholdsvis.

Ved Mos-7 og Mos-8 er verdien moderat for henholdsvis DI og ISI2012 for ett av fire

grabbskudd. Gjennomsnittet av samtlige normaliserte indeksverdier er god eller svært god for alle stasjonene, sett bort fra ISI2012 for Mos-1, H’ for Mos-5 og DI for Mos-6. Normalisering av indeksverdiene gjør at sammenligningen innenfor indekser og mellom indekser blir riktigere.

Resultatene indikerer at bløtbunnsfaunasamfunnet ved stasjon Mos-1 og Mos-6 har moderat tilstand for ømfintlighet, mens bløtbunnsfaunasamfunnet ved stasjon Mos-5 har moderat tilstand for diversitet. Det vil si at på Mos-1 og Mos-6 forekommer det flere individer av arter som regnes som tolerante og/eller opportunistiske, enn det som forventes i bunnfaunasamfunn med normal sammensetning. En lavere verdi for diversitet ved Mos-5 indikerer at

bunnfaunasamfunnet er sammensatt av færre arter enn normalt.

Artssammensetning til bløtbunnsfauna i Mossesundet Mos-1

Ved stasjon Mos-1 ble det registrert totalt 48 arter/grupper/m² og en individtetthet på 1145 individer/m². Artene som ble registrert ved stasjonen var dominert av arter som regnes som tolerante (48%), etterfulgt av arter som regnes som nøytrale (43%). Artene som ble registrert ved stasjonen var først og fremst slangestjernen Amphiura filiformis, og børstemarkene Anobothrus gracilis og Diplocirrus glaucus. Det ble ikke registrert arter som regnes som indikatorer på organisk belastning. Det ble i midlertid registrert opportunistiske arter som Chaetozone setosa og Thysira sarsi, samt at det ble påtruffet enkeltindivider av arter som regnes som følsomme, som for eksempel krepsdyret Westwoodilla caecula.

Mos-2

Ved stasjon Mos-2 var bløtbunnsfaunasamfunnet svært lik det ved stasjon Mos-1. Det ble registrert totalt 61 arter/grupper/m², med en individtetthet på 2680 individer/m². Andelen tolerante arter var 64%, mens andel som regnes som nøytrale var 29%. Også på denne stasjonen ble slangesjøstjernen A. filiformis, og børstemarkene A. gracilis og D. glaucus registrert. Den opportunistiske arten C. setosa ble registrert, samt enkeltindivider som sjøpennen Virgularia sp. og krepsdyret W. caecula.

(12)

12 av 19

Mos-3

For stasjon Mos-3 ble det også registrert et bløtbunnsfaunasamfunn med normal

artssammensetning. Det ble totalt registrert 56 arter/grupper/m², tilsvarende en individtetthet på 1955 individer/m². Av disse regnes 62% som tolerante arter, og 30% som nøytrale.

Artssammensetning var noe ulik sammensetningen på stasjonene Mos-1 og -2. Dominerende arter registrert i prøvene var muslingen Thyassira cf. equalis og børstemarken Spiophanes kroyeri, samt muslingen Ennucula tenuis og børstemarken Brada villosa. Det ble også registrert følsomme arter som børstemarken Lipobranchus jeffreysii og muslingen Thracia convexa. Ingen arter som regnes som indikatorer på organisk belastning ble registrert.

Mos-4

I prøvene av bløtbunnsfaunasamfunnet fra stasjon Mos-4 ble det registrert total 50

arter/grupper/m², og en individtetthet på 1900 individer/m². Arter som regnes som tolerante utgjorde ved denne stasjonen hele 76%, mens de som regnes som nøytrale utgjorde 18% av de registrerte artene. De registrerte artene ved denne stasjonen var blant annet

slangesjøstjernen A. filiformis og børstemarken S. kroyeri, samt følsomme

arter som børstemarken L. jeffreysii. Det ble ikke registrert arter som regnes som indikatorer på organisk belastning. Tabell 1 gir en oversikt over hvordan de ulike gruppene (følsom, nøytral, tolerant, opportunistisk og indikator) defineres.

Mos-5

Ved Mos-5 er bløtbunnsfaunasamfunnet som ble registrert ved analyse vurdert til å ha en normal artssammensetning. Det ble registrert totalt 58 arter/grupper/m², og en individtetthet på 2270 individer/m^2.Også ved denne stasjonen var det de tolerante artene som dominerte bløtbunnsfaunasamfunnet, de utgjorde til sammen 65%, mens de artene som regnes som nøytrale utgjorde 26%. Artene som ble registrert i prøvene var slangesjøstjernen A. filiformis og børstemarken Prionospio fallax. Det ble registrert enkeltindivider av sjøpennen Pennulata phosphorea og børstemarken L. jeffreysii.

Mos-6

Ved Mos-6 viser klassifiseringen av artene totalt 63 ulike arter, med en individtetthet på 3102 individer/m². Hovedvekten av arter som ble registrert, 41%, var arter som regnes som nøytrale til organisk belastning. Dominerende arter var børstemarkene Brada villosaog Anobothrus gracilis. Av artene som ble registrert, regnes 29% som tolerante. I denne gruppen var det muslingen Thyasira equalis som dominerte. Opportunistiske arter utgjorde 8% og var dominert av muslingen Kuritella bidentata og børstemarken Chaetozone setosa. Øvrige individer (21%) var arter som regnes som følsomme, som for eksempel børstemarken Lipobranchius jeffreysii.

Mos-7

Artssamfunnet ved Mos-7 består av 66 ulike arter, med en individtetthet på 2762 individer/m². Av de registrerte artene utgjorde 41% nøytrale arter, hvor børstemarken Anobothris gracilis dominerte i antall. Følsomme og tolerante arter utgjorde 27% og 26%, henholdsvis, hvor det var børstemarken Lipobranchius jeffreysii og muslingen Thyasira equalis som dominerte de to gruppene. Det var få opportunistiske arter i prøven, de vanligste var muslingen Kurtiella bidentata og børstemarken Chaetozone setosa.

(13)

13 av 19

Tabell 6. Bløtbunnsfauna er undersøkt ved 8 stasjoner i Mossesundet (Mos-1 til -8). Tilstanden er angitt som indeksverdier og normaliserte indeksverdier (nEQR) for artssammensetning (NQI1), artsmangfold (H^’ og ES100), samt ømfintlighet (ISI2012, NSI og DI). Indeksene er klassifisert i henhold til Veileder 02:2013. Blå farge angir svært god tilstand, grønn god tilstand, og gul moderat tilstand.

(14)

14 av 19

Mos-8

Ved Mos-8 ble det registrert et bløtbunnssamfunn med normal artsammensetning, totalt ble det registrert 57 ulike arter og 2030 individer/m². Nøytrale arter utgjorde 53% av de registrerte artene, med dominans av arter som sjøpølsen Labidoplax buskii, børstemarken Diplocirrus glaucus og muslingen Ennucula tenuis. Tolerante arter som børstemarken Scalibregma inflatum børstemarken Spiophanes kroyeri, muslingen Thyasira equalis og slangestjernen Amphiura filiformis utgjorde til sammen 28%. Følsomme arter utgjorde 12%, mens opportunistiske arter utgjorde 4%.

Oppsummering tilstand bløtbunnsfauna Mossesundet

Bløtbunnsfaunasamfunnene ved de fem stasjonene i Mossesundet vurderes alle til å være normale, og ha en god artssammensetning med forekomst av følsomme arter og et antall arter som er innenfor det som er forventet. Bløtbunnsfaunasamfunnet som ble registrert i

Mossesundet antyder at det er god vannutskiftning i sundet. Tidligere undersøkelser har karakterisert bløtbunnsfaunaen i Mossesundet som sterkt eller betydelig forurensningspåvirket (NIVA, 1989). Resultatene fra den økologiske tilstandsklassifiseringen presentert i foreliggende notat viser at tilstanden ved alle stasjonene nå er god. Resultatene fra analysen av fysisk- kjemiske støtteparametere viser at tilstanden er noe forringet for konsentrasjon av organisk materiale i sedimentet. En god økologisk tilstand er en forbedring av klassifiseringen

resipienten har i databasen vann-nett som viser en moderat tilstand i indre deler av

(15)

15 av 19

Mossesundet. Avviket mellom vurderingen i vann-nett og resultatene presentert i forliggende notat skyldes trolig en forbedring i status til bunnfaunasamfunene mellom vurderingen gjort i vann-nett og foreliggende vurdering. Avviket kan også skyldes at det er romlig variasjon i tilstanden til samfunnene i sundet.

Indeksverdier til bløtbunnsfauna i Verlebuka

Indeksverdiene beregnet for bløtbunnsfaunasamfunnene i Verlebukta viser at tilstanden til faunaen er god. Bløtbunnsfaunasamfunnet fra ett grabbskudd ved stasjon V-4 klassifiseres til dårlig tilstand for ømfintlighetsindeksen ES100. Ved V-6 og V-7 klassifiseres H’ og ES100 til moderat for fire og tre, og ett av fire grabbskudd, henholdsvis. Ved øvrige stasjoner

klassifiseres verdiene til moderat eller bedre. Ved stasjon V-1 klassifiseres alle indeksene til moderat for et eller flere grabbskudd, mens den gjennomsnittlig normaliserte indeksen klassifiseres til moderat for indeks for artssammensetning NQI1 og indeks for artsmangfold ES100. Ved stasjon V-2 er det indeksene for artsmangfold H’ og ES100 som klassifiseres som moderat, dette er tilfelle for tre grabbskudd, og også for den gjennomsnittlige normaliserte indeksen. Et av grabbskuddene ved stasjonen klassifiseres til moderat for en av indeksene for ømfintlighet DI, mens øvrige tre grabbskudd klassifiseres til svært god tilstand for samme indeks. Ved stasjon V-3 klassifiseres indeksene for artsmangfold H’ og ES100 til moderat for henholdsvis to og tre av fire grabbskudd, samt indeks for ømfintlighet NSI for et grabbskudd.

Dette resulterer i moderat tilstand for gjennomsnittlig normalisert indeks for ES100.

Bløtbunnsfaunasamfunnet ved stasjon V-4 klassifiseres til dårlig tilstand for indeksverdi ES100 for artsmangfold for et av fire grabbskudd, og til moderat for øvrige tre grabbskudd. Også artsmangfoldsindeksen H’ klassifiseres til dårlig for tre av fire grabbskudd. Den

gjennomsnittlige normaliserte indeksverdien for stasjonen blir dermed moderat for begge disse indeksene, ES100 og H’, ved stasjon V-4. Ved V-5 klassifiseres mellom ett og tre grabbskudd til moderat tilstand for samtlige indeksverdier sett bort fra indeksverdien for artssammensetning NQI1. Gjennomsnittlig normalisert indeksverdi er moderat for artsmangfoldsindeksen H’ og ES100. Samlet vurdering tilsier god status for samtlige stasjoner.

Artssammensetning til bløtbunnsfauna i Verlebukta V-1

Ved stasjon V-1 i Verlebukta ble det registrert totalt 35 arter/grupper, med en individtetthet på 570 individer/m². Artene som ble registrert var både arter som regnes som tolerante (56%), som indikatorer på organisk belastning (16%), som følsomme (11%), samt arter som regnes som nøytrale (10%). De artene som ble registrert i prøvene som regnes som tolerante var slimormer innenfor phylum Nemertea, børstemarken Scoloplos armiger og krabben Pisidia longicornis. Arter som regnes som indikatorer på organisk belastning som ble registrert i prøven var leddormer i klassen Clitellata, og børstemarker som Nereis pelagica og Alitta virens.

Følsomme og arter som regnes som nøytrale er muslinger i slekten Abra og krepsdyr i slekten Cheirocratus.

V-2

Bløtbunnsfaunasamfunnet ved V-2 har totalt 36 arter/grupper, og en individtetthet på 680 individer/m². Samfunnet inneholdt lignende fordeling som på stasjon V-1, med noen av de samme artene. Tolerante arter utgjorde 42%, hvorav den gravende krepsen Upogebia deltaura var dominerende. Arter som indikerer organisk belastning utgjorde 3%, dette var først og fremst muslingen Kurtiella bidentata, leddormer i klassen Clitellata, og børstemarken Polydora

(16)

16 av 19

flava. Arter som regnes som følsomme og arter som regnes som nøytrale utgjorde 18% og 24%, henholdsvis. Av følsomme arter ble det registrert flere enkeltindivider, dette var for det meste muslinger i slekten Abra.

V-3

Bløtbunnsfaunasamfunnet ved V-3 viste, som ved V-1 og V-2, en normal artssammensetning, med 39 arter/grupper totalt og en gjennomsnittlig individtetthet på 500 individer/m². Av de registrerte artene var 45% arter som regnes som nøytrale, på individnivå dominerte krepsdyret Ampelisca berviconris. Andelen arter som regnes som indikatorer på organisk belastning

utgjorde kun 1%, dette var et par individer børstemark. Opportunistiske arter utgjorde 17%, blant annet muslingene Kurtiella bidentata og Corbula gibba. Tolerante arter utgjorde 18% av de registrerte artene, og var dominert av krepsen Upogebia deltaura. Øvrige registrerte individ i prøvene var enkeltindivider av arter som regnes som følsomme, denne gruppen var dominert av hesteskomarken Phoronis cf. muelleri.

V-4

Stasjon V-4 har et bløtbunnsfaunasamfunn med en normal artssammensetning, men det totale antallet arter er lavt. Det ble registrert totalt 27 arter/grupper/m², med en individtetthet på 880 individer/m². Også ved stasjon V-4 var bløtbunnsfaunasamfunnet dominert av arter som regnes som nøytrale, 48%, etterfulgt av tolerante arter, 41%. Disse to gruppene var først og fremst hesteskomark og børstemark i slekten Polydora. Andelen arter som regnes som følsomme utgjorde 8% av de registrerte individene og her var den vanligste arten musling i slekten Abra og børstemarken Nephtys incisa. Det ble også registrert enkeltindivid av

opportunistiske arter i prøvene, disse utgjorde 3% av individantallet i prøven. Ingen arter som regnes som indikatorer på organisk belastning ble registrert i prøvene.

V-5

Ved stasjonen V-5 ble det registrert totalt 48 ulike arter/grupper/m², med en individtetthet på 2060 individer/m². Bløtbunnsfaunasamfunnet ved stasjonen var dominert av tolerante arter, etterfulgt av opportunistiske arter. Tolerante arter utgjorde 56%, mens opportunistiske arter utgjorde 30% av de registrerte artene. De hyppigst registrerte artene var slangestjernen Amphiura filiformis etterfulgt av muslingen Kurtiella bidentata. Individer innenfor arter som regnes som følsomme utgjorde 5%, her var Nephtys inscisa vanligst forekommende. Det ble også registrert flere krepsdyr som regnes som følsomme, blant annet Ampelisca sp. og Calianassa subterranea. Det ble ikke registrert arter som regnes som indikatorer på organisk belastning ved stasjonen

V-6

Ved V-6 viser analysen av bløtbunnssamfunnet totalt 57 ulike arter/m² med en individtetthet på 1477 individer/m². Av de registrerte artene var 40% individer av det som regnes som nøytrale arter, dette er for eksempel børstemarken Terebellides stroemi og slangestjernen Amphiura chiajei. Tolerante arter utgjorde 26% og var dominert av muslingen Nucula cf nitidosa og slangestjernen Amphiura filiformis. Det ble registrert 5% opportunistiske arter, dominert av muslingen Kurtiell bidentata, og 28% følsomme arter, dominert av børstemarken Nephtys incisa og krepsdyret Ampelisca tenuicornis.

(17)

17 av 19

Tabell 7. Bløtbunnsfauna er undersøkt ved syv stasjoner i Verlebukta (V-1 til -7). Tilstanden er angitt som indeksverdier og normaliserte indeksverdier (nEQR) for artssammensetning (NQI1), artsmangfold (H^’ og ES100), samt ømfintlighet (ISI2012, NSI og DI). Indeksene er klassifisert i henhold til Veileder 02:2013. Blå farge angir svært god tilstand, grønn god tilstand, gul moderat tilstand, mens oransje indikerer dårlig tilstand.

(18)

18 av 19

V-7

Bløtbunnssamfunnet ved stasjon V-7 registreres med totalt 38 ulike arter/m², og en

individtetthet på 1123 individer/m². Samfunnet var dominert av nøytrale arter (41%), som for eksempel børstemarkene Brada villosa og Anobothrus gracilis. Tolerante arter utgjorde 29%, og var dominert av slangestjernen Amphiura filiformis. Opportunistiske arter, som for eksempel muslingen Kuritella bidentata, utgjorde 8%. De følsomme artene utgjorde 14% og var

enkeltindivider av krepsdyret Callianassa subterranea og børstemarken Nephtys incisa.

Oppsummering tilstand bløtbunnsfauna Verlebukta

Bløtbunnsfaunasamfunnene ved stasjonene i Verlebukta har god artssammensetning, med forventet antall arter ved alle stasjoner bortsett fra V-4, der antallet er lavt. Det ble registrert arter som kan sees på som indikatorer på organisk belastning ved V-1, V-2, V-3 og V-4 og ut fra registreringene gjort kan det se ut som om bløtbunnsfaunasamfunnene i Verlebukta er eksponert for mildt stress. Årsaken til stress i resipienten kan for eksempel skyldes stress fra partikler som virvles opp grunnet vedvarende propellerosjon fra båtanløp i Moss Havn og/eller fra fergesambandet Moss-Horten, og forurensning i sedimentet i Verlebukta som følge av tidligere aktivitet i Moss Havn. Det er sannsynlig at det er en kombinasjon av disse to faktorene som gjør at bløtbunnsfaunasamfunnene i Verlebukta ser ut til å være under mildt stress.

I tillegg ligger stasjonene i Verlebukta på forholdsvis grunt vann, og vanndyp er en av faktorene som vil påvirke artssammensetningen til bløtbunnssamfunn. De indeksene som er benyttet i foreliggende notat er antatt å bli påvirket ved vanndyp grunnere enn 20 meter (Veileder 02:2013). Stasjonene i Verlebukta ligger på 16; 26; 26,5; 20; 15; 12 og 10 for hhv.

V-7, V-6, V-5, V-4, V-3, V-2 og V-1. Avvik i status for Verlebukta sammenlignet med Mossesundet kan derfor også skyldes at stasjonene ligger forholdsvis grunt i Verlebukta.

(19)

19 av 19

5. Konklusjon

Bløtbunnsfaunasamfunnene i sedimentet i Mossesundet og Verlebukta er vurdert med

sedimentprøvetaking, analyser og beregning av indeksverdier og normaliserte indeksverdier for artssammensetning (NQI1), artsmangfold (H^’ og ES100), ømfintlighet (ISI2012 og NSI) og individtetthet (DI). Den totale vurderingen viser at bløtbunnssamfunnene ved alle stasjonene i begge områdene har god tilstand.

For bløtbunnsfaunasamfunnet i Verlebukta klassifiseres flere indeksverdier til moderat, dette gjelder i hovedsak indekser som beskriver artsmangfold. Dette sees også igjen i registreringen av antall arter. Blant annet registres det færre arter enn det som ville vært forventet, spesielt ved stasjon V-4. Det registreres også individer av arter som regnes som indikatorarter på organisk belastning ved stasjonene i Verlebukta.

I Mossesundet klassifiseres de fleste indeksene for vurdering av bløtbunnsfaunasamfunnet til god tilstand.

Når de klassifiserte indeksverdiene for bløtbunnsfaunasamfunnene i de to områdene holdes opp mot hverandre kan det se ut til at bløtbunnsfaunasamfunnene i Verlebukta opplever noe høyere stress enn samfunnene i Mossesundet. I midlertid bemerkes det at stasjonene i Verlebukta ligger grunnere enn stasjonene i Mossesundet, og grunt vann kan føre til kunstig dårlig tilstand for bløtbunnsfauna.

Konklusjonen til foreliggende undersøkelse er at tilstanden til bløtbunnsfaunasamfunnene både i Verlebukta og Mossesundet er god før anleggsstart til Bane NORs prosjekt «Nytt dobbeltspor Sandbukta – Moss – Såstad».

6. Vedlegg

Vedlegg 1. Metode – Økologisk tilstandsklassifisering.

Vedlegg 2. PM. Bottenfauna på tio stationer i Mossesund og Verlebukta 2017, Medins Havs- og Vattenkonsulenter

Vedlegg 3. PM. Bottenfauna på fem stationer i Mossesund og Verlebukta 2017, Medins Havs- og Vattenkonsulenter

Vedlegg 4. Feltnotater fra prøvetaking

(20)

20 av 19

7. Referanseliste

DNV, 2003. Overvåkning av eutrofitilstanden i Ytre Oslofjord. Samlerapport 2003. Rapport nr.

2004-0442.

NIVA, 1989. Eutrofi situasjon i YTRE OSLOFJORD. Delprosjekt 3.15. Mossesundet. Rapport 353/89.

NIVA, 2016A. Overvåkning av Ytre Oslofjord 2014-2018. Årsrapport for 2015. Rapport L.NR.

7011-2016.

NIVA, 2016B. Tiltaksrettet overvåkning av Mossesundet i henhold til Vannforskriften.

Overvåkning for Norsk Spesialolje Kambo. Rapport L.NR. 6981-2016

NS-EN ISO 16665:2013. Vannundersøkelse – Retningslinje for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2013).

Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver.

(21)

Org. 914855845

VEDLEGG 1. METODE – ØKOLOGISK TILSTANDSKLASSIFISERING 1. Innledning

Dette vedlegget presenterer metode for økologisk tilstandsklassifisering, det vil si beregning av indekser eller Ecological Quality Ratios (EQR), samt normalisering av disse (nEQR). Indeksene brukes i kvantitativ vurdering av tilstand til bløtbunnsfaunasamfunn.

Økologisk tilstandsklassifisering ble utført i henhold til veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver.

2. Metode

2.1 Beregning av indekser for bløtbunnsfauna

Indekser for kvantitativ beskrivelse av tilstand til bløtbunnsfaunasamfunn beregnes ut fra artslister og individtall. Verdiene beregnes for hver grabb, og gjennomsnittet av grabbverdiene brukes til å klassifisere den økologiske tilstanden på stasjonen.

Følgende indekser beregnes:

- Shannon-Wieners diversitetsindeks (H’) og Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - Norwegian Sensitivity Index (NSI) og Indicator Species Index (ISI2012) og AMBI

(komponent i NQI1)

- Norwegian Quality Index (NQI1) - Individtetthet (DI)

Indeksene H’ og ES100 beskriver artsmangfold, mens NSI, ISI2012 og AMBI beskriver

ømfintlighet, NQI1 kombinerer artsmangfold og ømfintlighet, mens DI beskriver individtetthet.

Ved unormalt lave eller unormalt høye individtettheter kan DI angi kunstig redusert tilstand for bunnfaunasamfunnene. NSI er en sensitivitetsindeks utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av statistiske metoder. ISI2012 er også en sensitivitetsindeks og tar hensyn til artssammensetningen og artenes ømfintlighet og toleranse for ulike påvirkninger. ISI-indeksen er et gjennomsnitt av artenes sensitivitetsverdier og gir en lavere verdi til tolerante og

opportunistiske arter. Den sammensatte indeksen NQI1 tar hensyn til både artsmangfold og ømfintlighet.

Beregningen for indeksene er vist nedenfor.

Shannon-Wieners diversitetsindeks (H’)

𝐻^′= − ∑(𝑝𝑖) ∗ 𝑙𝑜𝑔2𝑝𝑖

pi er andelen individer i prøven som tilhører arten i.

Hurlberts diversitetsindeks (ES100)

𝐸𝑆100= ∑ 1 − [ (𝑁 − 𝑁𝑖)!

(𝑁 − 𝑁𝑖 − 100)! ∗ 100!] /[(𝑁!/((𝑁 − 100)! ∗ 100!)]

𝑠

𝑖−1

(22)

Vedlegg 1, side 2/3

N er totalt antall individer, S er antall arter, og Ni er antall individer av art i.

Norwegian Sensitivity Index (NSI)

𝑁𝑆𝐼 = ∑ [𝑁𝑖∗ 𝑁𝑆𝐼𝑖

𝑁_𝑁𝑆𝐼 ]

Ni er antall individer og NSIi er verdi for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier.

Indicator Species Index (ISI2012)

𝐼𝑆𝐼 = ∑ [𝐼𝑆𝐼𝑖

𝑆𝐼𝑆𝐼]

𝑠

𝑖

hvor ISIi er verdi for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier.

Norwegian Quality Index (NQI1)

𝑁𝑄𝐼1 = [0,5 ∗ (1 − (𝐴𝑀𝐵𝐼

7 ) + (0,5 ∗ (𝑆𝑁

2,7) ∗ ( 𝑁𝑡𝑜𝑡

𝑁_𝑡𝑜𝑡+ 5))]

hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, SN er diversitetsmål og N er antall individer i prøven.

Individtetthet (DI)

𝐷𝐼 = 𝑎𝑏𝑠[𝑙𝑜𝑔10(𝑁0,1𝑚²) − 2,05]

hvor abs står for tallverdi, altså at negative verdier gjøres positive og N0,1m2 er antall individer per 0,1 m².

Grensene til klassene som brukes til vurdering av bløtbunnsfaunaens tilstand er vist i Tabell 1.

Grensene som er presentert i Tabell 1 samsvarer med de økologiske tilstandsklassene gitt i EUs Vanndirektiv. Skalaen for klassene strekker seg fra Klasse I “svært god” til klasse V “svært dårlig».

2.2 Fysisk-kjemiske støtteparametere

Som støtteparametere til den kvantitative vurderingen av tilstanden til bunnfaunasamfunnene kan sedimentparameterne totalt organisk materiale (målt som totalt organisk karbon: TOC) og kornfordeling (andel finmateriale <63 µm) benyttet. Til klassifisering av TOC ble

omregningsformel i Miljødirektoratets veileder 97:03 Klassifisering av miljøkvaliteter i fjorder og kystvann benyttet. I følge veilederen skal sedimentprøvenes TOC-innhold normaliseres før klassifisering. Normalisering ble gjort etter formelen:

𝑇𝑂𝐶 = 𝑚å𝑙𝑡 𝑇𝑂𝐶 + 18 (1 − 𝐹) hvor F = andelen finstoff (<63 µm). Klassegrensene er gitt i Tabell.

(23)

Org. 914855845 Tabell V2-1. Klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene som benyttes til klassifisering av bløtbunnsfauna. Grenseverdier fra veileder 02:2013.

Tabell V2-2. Klassifisering av tilstand for organisk innhold i sediment. Grenseverdier fra SFTs Veileder 97:03.

Konsentrasjonen av TOC og kornfordelingen til sedimentet inngår ikke i klassifisering av bunnfaunasamfunnets økologisk tilstand.

2.3 Beregning av nEQR

Verdiene beregnet for indeksene kan normaliseres til nEQR. Normalisering av indeksverdene muliggjør en harmonisert sammenligning av indekser, både innenfor samme indeks mellom grabbskudd og/eller stasjoner og mellom indekser.

Normalisering for bløtbunnsfauna gjøres etter formelen:

𝑛𝐸𝑄𝑅 = (𝑖𝑛𝑑𝑒𝑘𝑠𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖 − 𝑘𝑙𝑎𝑠𝑠𝑒𝑛𝑠 𝑛𝑒𝑑𝑟𝑒 𝑖𝑛𝑑𝑒𝑘𝑠𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖)

(𝑘𝑙𝑎𝑠𝑠𝑒𝑛𝑠 ø𝑣𝑟𝑒 𝑖𝑛𝑑𝑒𝑘𝑠𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖 + 𝑘𝑙𝑎𝑠𝑠𝑒𝑛𝑠 𝑛𝑒𝑑𝑟𝑒 𝑖𝑛𝑑𝑒𝑘𝑠𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖)∗ 0,2 + 𝑘𝑙𝑎𝑠𝑠𝑒𝑛𝑠 𝑛𝐸𝑄𝑅 𝑏𝑎𝑠𝑖𝑠𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖 Grensene for de normaliserte indeksverdiene er som følger:

- Basisverdi klasse I = 0,8 - Basisverdi klasse II = 0,6 - Basisverdi klasse III = 0,4 - Basisverdi klasse IV = 0,2 - Basisverdi klasse V = 0,0

Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0

H’ 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 0,9-0

ES

₁₀₀

50-34 34-17 17.okt 10.mai 5-0

ISI 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0

NSI 31-25 25-20 20-15 15.okt 10-0

DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05

Parameter Økologiske tilstandsklasser basert på bunnfauna

Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Organisk

karbon (mg/g) >41 34-41 27-34 20-27 <20

Parameter Tilstandsklasser basert på organisk karbon

(24)

Vedlegg 3, side 1

Rambøll Sweco ANS Org. 914855845

VEDLEGG 2. PM. BOTTENFAUNA PÅ TIO STATIONER I MOSSESUND OG VERLEBUKTA 2017, MEDINS HAVS- OG VATTENKONSULENTER

(25)

2017-05-15

Bottenfauna på tio stationer i Mossesund och Verlebukta 2017

PM

(26)

Recipientkontroll av bottenfauna på tio stationer i Stavangerområdet 2016 Rapportdatum: 2017-05-15

Version: 1,0

Projektnummer: 3337

Uppdragsgivare: Rambøll Norge

Utförare: Medins Havs och Vattenkonsulter AB Företagsvägen 2, 435 33 Mölnlycke

Tel +46 31-338 35 40 | www.medinsab.se | Org nr 556389-2545 Författare: Annika Liungman, Anna Scherer och Jonatan Hammar Kvalitetsgranskare: Ulf Ericsson

(27)

Innehållsförteckning

Inledning ... 4

Provtagning och analys ... 4

Resultat ... 4

Referenser ... 10

Bilaga 1. Fältinformation ... 11

Bilaga 2. Artlistor ... 15

(28)

4

Inledning

Medins Havs- och Vattenkonsulter AB har fått i uppdrag av Rambøll att utföra bottenfaunaanalyser från 10 stationer i området Mossesund och Verlebukta 2017.

Provtagning och analys

Provtagningen genomfördes av Rambøll 26 januari 2016, varpå proverna skickades till Medins Havs- och Vattenkonsulter AB för analys och index- beräkningar. För samtliga prov användes en van Veen-huggare med en area av 0,1 m

²

. Från varje station provtogs och analyserades fyra till fem prov vardera.

Stationernas positioner samt fältdata finns redovisade i Bilaga 1. Analys av bot- tenfauna följde den internationella standarden ISO 16665 och har utförts av Jonatan Hammar, Anna Scherer och Annika Liungman. Artlistor finns i Bilaga 2 och ekologiska tillståndsklasser enligt beräknade index presenteras i Tabell 1.

Resultat

Beräknade norska indexvärden är gjorda enligt ”Klassifisering av miljøtillstand

i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann,

innsjøer og elver, veileder 02:2013 – revidert 2015.

(29)

5

Tabell 1. Stationsbeteckning, indexvärden, nEQR för respektive prov, totalt (kumulerte grabbverdi) samt provmedelvärde och klassning för samtliga stationer undersökta vid Ver- lebukta 2017. Vilken ekologisk tillståndsklass indexvärdenai indikerar beskrivs med färg enligt följande:

Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

V1BF

Indeks Verdi nEQR Gjennom-

1 2 3 4 Totalt 1 2 3 4 Totalt snitt

NQI1 0,65 0,64 0,60 0,60 0,66 0,62 0,61 0,55 0,55 0,63 0,58

H´ 2,95 3,44 3,26 3,34 3,87 0,59 0,65 0,63 0,64 0,70 0,63

ES100 16,00 17,00 16,00 17,00 24,67 0,57 0,60 0,57 0,60 0,69 0,59

ISI2012 7,92 6,88 7,57 8,03 8,01 0,64 0,50 0,61 0,65 0,65 0,60

NSI 20,70 20,68 20,62 18,48 19,99 0,63 0,63 0,62 0,54 0,60 0,60

DI 0,28 0,43 0,29 0,20 0,29 0,99 0,78 1,00 0,94 1,00 0,92

Gjennomsnitt: 0,71 0,65

V2BF

NQI1 0,71 0,68 0,67 0,69 0,73 0,68 0,65 0,64 0,66 0,70 0,66

H´ 2,50 2,58 2,76 3,71 3,55 0,51 0,52 0,56 0,68 0,66 0,57

ES100 15,00 11,00 14,00 23,53 23,09 0,54 0,43 0,51 0,68 0,67 0,54

ISI2012 9,48 7,80 8,07 9,46 8,94 0,79 0,63 0,65 0,79 0,74 0,71

NSI 22,20 22,64 23,06 22,36 22,54 0,69 0,71 0,72 0,69 0,70 0,70

DI 0,26 0,49 0,21 0,03 0,22 0,98 0,47 0,94 0,82 0,95 0,80

V3BF

NQI1 0,65 0,75 0,75 0,76 0,78 0,62 0,72 0,72 0,74 0,76 0,70

H´ 2,40 2,97 3,86 3,35 3,96 0,49 0,59 0,70 0,64 0,71 0,60

ES100 11,00 14,00 20,00 16,00 26,91 0,43 0,51 0,64 0,57 0,72 0,54

ISI2012 8,89 9,35 8,87 9,41 8,76 0,73 0,78 0,73 0,78 0,72 0,76

NSI 19,63 25,22 24,40 25,46 23,17 0,59 0,81 0,78 0,82 0,73 0,75

DI 0,21 0,43 0,40 0,40 0,35 0,94 0,78 0,74 0,74 0,67 0,80

V4BF

NQI1 0,76 0,70 0,74 0,69 0,76 0,73 0,67 0,72 0,66 0,74 0,70

H´ 3,24 2,28 2,81 2,87 3,11 0,63 0,47 0,56 0,58 0,61 0,56

ES100 15,00 8,87 15,00 13,00 15,87 0,54 0,35 0,54 0,49 0,57 0,48

ISI2012 10,51 9,17 8,43 9,03 9,40 0,85 0,76 0,69 0,75 0,78 0,76

NSI 24,80 24,17 23,87 23,18 23,99 0,79 0,77 0,75 0,73 0,76 0,76

DI 0,19 0,02 0,12 0,12 0,11 0,92 0,81 0,88 0,88 0,87 0,87

V5BF

NQI1 0,70 0,71 0,71 0,69 0,74 0,68 0,68 0,69 0,66 0,72 0,68

H´ 2,58 3,05 2,44 2,69 2,91 0,52 0,61 0,50 0,54 0,58 0,54

ES100 15,19 18,32 15,52 15,35 17,54 0,55 0,62 0,56 0,55 0,61 0,57

ISI2012 7,22 8,02 7,83 8,27 8,03 0,56 0,65 0,63 0,67 0,65 0,63

NSI 20,96 19,88 21,52 20,48 20,74 0,64 0,60 0,66 0,62 0,63 0,63

DI 0,14 0,21 0,32 0,34 0,26 0,90 0,94 0,63 0,66 0,98 0,78